fagtidsskrift for miljø, helse og samfunn f - Forum for Miljø og helse

FAGTIDSSKRIFT FOR MILJØ, HELSE OG SAMFUNN 

3/07 

Årgang 26 

Fukt og muggsopp i 

innemiljøet 

– helsekonsekvenser 

s. 18 

Støy fra skytebane 

– rettssak i Oslo tingrett 

s. 32 

Forebygging av 

legionellasmitte i Fredrikstad 

s. 34 

- et tidsskrift fra 

Forum for miljø og helse 

Fornøyde deltakere på årskonferansen i Fredrikstad. 

F

Bred satsing på bedre kosthold 

med ny handlingsplan 

Av Kaja Lund-Iversen, rådgiver i avdeling ernæring, Sosial- og helsedirektoratet 

Denne artikkelen er et minisammendrag av Regjeringens Handlingsplan for bedre kosthold i 

befolkningen (2007 – 2011) Oppskrift for et sunnere kosthold, som ble lansert i januar 2007 og 

presentert på Helse og miljø-konferansen i Fredrikstad 21. mai i år. I alt 12 departementer har 

tatt del i arbeidet med å utvikle denne handlingsplanen som inneholder 73 konkrete tiltak for å 

fremme helse og forebygge sykdom gjennom et sunnere kosthold i befolkningen. 

Innledning 

Kostholdet påvirker helsa vår gjennom 

hele livet. Ernæring og kosthold er av 

avgjørende betydning for vekst og utvik- 

ling i fosterliv, i spedbarnsalder og i 

barne- og ungdomsårene. Kostholdet 

som barn kan også påvirke risikoen for å 

utvikle kroniske sykdommer som voksen. 

Forekomsten av sykdommer som type 

2-diabetes, hjerte- og karsykdommer, 

enkelte kreftformer og osteoporose 

henger nøye sammen med kostholdet i 

befolkningen. Overvekt og fedme øker 

som en følge av lavt fysisk aktivitetsnivå 

og ugunstig kosthold. I Norge, som ellers 

i Europa, er helse ulikt fordelt mellom 

sosiale grupper i befolkningen. Forskjeller 

i levevaner er en av årsakene. Generelt 

er det slik at grupper med høyere sosio- 

økonomisk status har et helsemessig 

gunstigere kosthold enn de med lavere 

sosioøkonomisk status. Det er en stor 

utfordring å oppnå et sunt og variert 

kosthold i alle deler av befolkningen. 

Hver enkelt har et ansvar for egen 

helse. Samtidig vet vi at den enkeltes 

valg og atferd i stor grad påvirkes av 

sosiale og fysiske forhold. Samfunnet 

har et ansvar for å legge forholdene til 

rette for sunne helsevalg i alle deler av 

befolkningen. Det er av stor betydning 

å legge til rette for at barn og ungdom 

Tabell 1. Kostens innhold av fett, sukker, kostfiber og salt i forhold til 

anbefalt nivå 

Inntak Anbefalt nivå 

1977-79 2002-04 

Fett (energiprosent) 40 34 Ca 30 

Mettet fett (energiprosent) 17 14 Begrense til 10 

Transfett (energiprosent) 4 < 1 < 1 

Sukker (energiprosent) 14 14 Begrense til 10 

Kostfiber (g/d) 17 17 Ca 30 

Salt (g/d) Ca 10 Begrense til 5 

Kilde: Forbruksundersøkelsene, Statistisk sentralbyrå og Norske anbefalinger 

for ernæring og fysisk aktivitet, Sosial- og helsedirektoratet. 

Mål og målgrupper 

Handlingsplanens visjon er ”bedre helse i befolkningen gjennom et sunt 

kosthold”. Hovedmålsettingene er for det første å endre kostholdet i tråd 

med helsemyndighetenes anbefalinger. Helsemyndighetenes anbefalinger 

for ernæring er tuftet på den eksisterende og samlede vitenskapelige 

dokumentasjonen om sammenhengen mellom kosthold og helse. For det 

etablerer gode helsevaner, som de kan 

videreføre i voksen alder. 

I Norge har befolkningen generelt 

rikelig tilgang på mat og i utgangs- 

punktet gode muligheter for å kunne 

spise sunt og variert. Det er likevel mye 

som gjenstår før kostholdet i alle deler 

av befolkningen møter anbefalingene 

for ernæring. Kostholdet til mange unge 

og voksne inneholder fortsatt for mye 

fett, særlig mettet fett, og for mye salt 

og sukker. Inntaket av grønnsaker, frukt 

og sjømat kan med fordel økes. Inntaket 

av kostfiber er lavere enn anbefalt hos 

de fleste, og enkelte grupper får for lite 

vitamin D, jern og folat.

andre er det et mål å redusere sosiale 

forskjeller i kosthold. 

Generelle mål for utviklingen i 

befolkningens kosthold er: 

- at spedbarna ammes i tråd med 

anbefalingene 

- økt forbruk av grønnsaker og 

poteter, frukt og bær 

- økt forbruk av grove korn- og 

brødvarer 

- økt forbruk av fisk og sjømat 

- redusert forbruk av fete meieri- og 

kjøttprodukter 

- redusert forbruk av spisefett, 

og vridning i forbruket til myk 

margarin og matolje 

- redusert forbruk av salt 

- redusert forbruk av sukker 

- redusert forbruk av sukkerholdig 

brus og andre søte drikker, 

søtsaker, snacks og fete 

potetprodukter 

Det er videre et generelt mål å fremme 

gode måltidsvaner og vann som 

tørstedrikk. 

Hensikten med handlingsplanen er å 

bedre kostholdet i hele befolkningen, 

men det skal særlig fokuseres på barn, 

ungdom og eldre. Å legge til rette for 

et sunt og variert kosthold og fysisk 

aktivitet for barn og ungdom er viktig 

for å forebygge sykdom i befolkningen i 

framtiden. Barn og ungdom er i en fase 

av livet hvor grunnleggende kunnskaper, 

ferdigheter og holdninger etableres, og 

potensialet for å fremme god helse og 

forebygge framtidig sykdom er stort. 

Tiltakene skal bidra til å redusere sosiale 

forskjeller i kosthold. I planlegging og 

iverksetting av tiltak må det derfor særlig 

tas hensyn til de gruppene i befolkningen 

som fordelingsmessig har det minst 

gunstige kostholdet. Det er også viktig å 

ta hensyn til vårt flerkulturelle samfunn 

ved gjennomføring av ernæringstiltak for 

at tiltakene skal ha gjennomslag og effekt 

i grupper som forholder seg til en ikke- 

vestlig kultur i tillegg til den norske. 

Strategier og virkemidler 

For å lykkes med ernæringsarbeidet, er 

det nødvendig å ta i bruk flere typer 

strategier og virkemidler samtidig, 

både befolkningsrettede og individret- 

tede tiltak. Befolkningsrettede tiltak 

må fokusere på bakenforliggende og 

strukturelle årsaker til atferden, og 

primært ha som mål å påvirke faktorer 

i det sosiale og fysiske miljøet. Behovet 

for å ta i bruk strukturelle virkemidler er 

særlig viktig når det gjelder å redusere 

sosiale forskjeller i helse. I ernæringsar- 

beidet er det viktig å få til samarbeid og 

samhandling på tvers av fag og sektorer 

både lokalt, regionalt og sentralt. 

I handlingsplanen legges det vekt på 

følgende fem strategier: 

Bedre tilgjengelighet av sunne 

matvarer 

Samfunnsbaserte tiltak som gjør det 

enklere for alle å velge sunt, vil i mange 

tilfeller være de mest effektive for å 

bedre folkehelsa. For at de sunne valg 

skal bli de enkle valg når det gjelder 

kosthold, er tilgjengelighet til og pris på 

mat og drikke av stor betydning. Videre 

er regulering av markedsføring, merking 

av matvarer, regelverk på matområdet 

og produktutvikling eksempler på struk- 

turelle tiltak som vil gi befolkningen 

bedre tilgjengelighet til sunne matvarer. 

Samarbeid med matvarebransjen er 

derfor viktig. 

Kunnskap hos forbrukerne 

Det er en sentral oppgave for myndig- 

hetene å nå ut til hele befolkningen 

med tydelig, lettfattelig og enhetlig 

informasjon om kosthold og ernæring. 

Utadrettet informasjons- og kommu- 

nikasjonsarbeid skal bidra til å øke 

kunnskapen i befolkningen om mat, 

kosthold og helse. Dette skal bidra til 

å gjøre det enklere for forbrukerne å 

foreta informerte valg med hensyn til 

kosthold. For å nå ut til dem som ikke 

aktivt oppsøker informasjon om kost- 

hold og helse, er det nødvendig å se på 

nye metoder og kanaler innen kommu- 

nikasjon. Kunnskap og holdninger er 

imidlertid ikke tilstrekkelig for å endre 

atferd. Informasjonsarbeid og opplys- 

ningsvirksomhet vil ha større effekt på 

befolkningsnivå, dersom dette arbeidet 

ses i sammenheng med og støtter opp 

om strukturelle tiltak. 

Kompetanse hos nøkkelgrupper 

Det må arbeides for et solid og relevant 

kunnskapsnivå om ernæring, kosthold og 

mat hos beslutningstakere og hos yrkes- 

grupper som direkte eller indirekte bidrar 

i ernæringsarbeidet. For å framskaffe ny 

viten om mat og måltider, ernæring og 

helse, bør det stimuleres til forskning. 

Kunnskap om helseatferd og tiltak for 

å endre atferd er nødvendig for å kunne 

drive godt og effektivt helsefremmende 

ernæringsarbeid i praksis.

Lokal forankring av ernæringsarbeid 

Forankring av ernæringsarbeidet poli- 

tisk, administrativt og i plandokumenter i 

kommuner og fylker er nødvendig for gjen- 

nomføring av mange tiltak. Partnerskap 

for folkehelse har de siste årene vokst 

fram som en av de viktigste strategiene 

i folkehelsearbeidet. Bak partnerskaps- 

tanken ligger erkjennelsen av at det er 

nødvendig med kontinuerlig, forpliktende 

og systematisk tverrfaglig og sektoro- 

vergripende samarbeid for å oppnå god 

folkehelse. Dette krever bred involvering 

av offentlig, frivillig og privat virksomhet 

sentralt, regionalt og lokalt. 

Styrket ernæringsarbeid i 

helsetjenesten 

Det er behov for å styrke forebyg- 

gende innsats i helsetjenesten fordi 

helsetjenesten er en viktig pådriver 

og samarbeidspartner i det forebyg- 

gende arbeidet. Sekundærforebygging 

og behandling foregår både i primær- 

og spesialisthelsetjenesten. Ernæring er 

nødvendig i forebygging, behandling og 

rehabilitering av sykdom, som grunnlag 

og støtte til annen medisinsk behand- 

ling og for at pasienten ikke skal bli 

under- eller feilernært. For å kunne gi 

et tilfredsstillende tilbud, er det behov 

for gode strukturer, systemer og verktøy 

og forankring av disse, i tillegg til å 

sikre kompetanse om ernæring blant 

helsepersonell. 

Innsatsområder og tiltak 

Handlingsplanen inneholder 73 tiltak 

fordelt på 10 innsatsområder. For hvert 

tiltak er det satt opp ansvarlige departe- 

ment. Helse- og omsorgsdepartementet 

er medansvarlig for oppfølging av de 

fleste tiltakene, men Landbruks- og 

matdepartementet, Fiskeri- og kystdepar- 

tementet og Kunnskapsdepartementet vil 

være særlig viktige bidragsytere i oppføl- 

gingen av planen. Denne tverrsektorielle 

og tverrdepartementale tilnærmingen 

til ernæringsarbeidet i Norge er unik 

internasjonalt. Samarbeid mellom flere 

sektorer er av vesentlig betydning for å 

fremme god helse i befolkningen. 

Innsatsområdene i Handlingsplan for 

bedre kosthold (2007-2011): 

1. Kommunikasjon om mat og 

kosthold 

2. Sunn mat i et mangfoldig marked 

3. God ernæring fra starten av 

4. Sunne måltider i barnehage og 

skole 

5. Mat og helse i arbeidslivet 

6. Ernæring i helse- og 

sosialtjenesten 

7. Fokus på kosthold i lokalt 

folkehelsearbeid 

8. Kompetanse om kosthold 

9. Forskning, overvåking og 

dokumentasjon 

10. Ernæring i internasjonalt 

perspektiv 

Oppfølging og gjennomfø- 

ring av tiltak 

Arbeidet med å følge opp 

handlingsplanen er alle- 

rede godt i gang. Sosial- og 

helsedirektoratet på oppdrag 

fra Helse- og omsorgsde- 

partementet tatt fatt på 

flere av tiltakene i planen. 

Eksempelvis er det i gangsatt 

et prøveprosjekt for gratis 

vitamin D-tilskudd til sped- 

barn med ikke-vestlig innvan- 

drerbakgrunn. Nye retnings- 

linjer for mat og måltider i 

barnehagen blir lansert høsten 2007 

og vil bli fulgt opp med eget infor- 

masjonsmateriell til barnehageperso- 

nell. Sammen med Eksportutvalget for 

fisk er et omfattende sjømatprosjekt, 

også med fokus på barnehage, startet 

opp. Videre er mat- og måltidstilbudet 

i pleie- og omsorgstjenesten kartlagt, og 

funnene vil danne grunnlag for vurde- 

ring av behov for tiltak. I samarbeid 

med Utdanningsdirektoratet er det 

utgitt en veileder med erfaringene fra 

prosjektet Fysisk aktivitet og måltider 

i skolen. Det er også verdt å nevne at 

fra skoleåret 2007/08 får alle elever ved 

landets ungdomsskoler og kombinerte 

skoler gratis skolefrukt. 

Mange fylker arrangerer i høst 

konferanser for fagpersonell om mat 

i barnehagen og om amming og sped- 

barnsernæring. Dette er svært viktig 

for å oppnå kunnskapsoverføring og 

erfaringsspredning lokalt. Alle bidrag 

er viktige bidrag i ernæringsarbeidet, 

og det lokale folkehelsearbeidet er 

av særskilt stor betydning. Samspillet 

mellom offentlig, privat og frivillig 

sektor danner grunnlag for gode folke- 

helsetiltak, og er noe det fortsatt må 

stimuleres til. 

Handlingsplanen (IS-0210) finnes 

på www.shdir.no og kan bestilles fra 

trykksak@shdir.no. Den vil i løpet av 

høsten 2007 foreligge som kortversjon 

både på norsk og på engelsk.

- et tidsskrift fra 


Miljø & helse sitt formål er å spre 

kunnskaper om miljøets betydning 

i det forebyggende og helsefremmende 

arbeid i samfunnet samt 

fremme forståelse for betydningen 

av dette arbeidet. Tidsskriftet skal 

reflektere den aktuelle debatten 

på området og selv være en aktiv 

pådriver ved å sette søkelyset på 

aktuelle saker. Miljø & helse skal 

ha en faglig høy kvalitet og være en 

formidlingskanal mellom myndigheter, 

fagmiljø, organisasjoner, 

næringsliv og publikum. Informasjon 

mellom ulike aktører på 

sentralt, regionalt og lokalt nivå vil 

være sentralt. Miljø & helse skal 

drive saklig og uavhengig journalistikk 

forankret i formålsparagrafen 

til Forum for miljø og helse, 

i Fagpressens redaktørplakat og i 

pressens Vær Varsom-plakat. 

Ansvarlig redaktør: 

Erik A. Aschjem 

Redaksjonsgruppe: 

Henning Gøhtesen 

Randi Haugen 

Ingrid Myrtveit 

Ann Kristin Ødegaard 

Utgiver: 


Bydel Grorud 

c/o Ann Kristin Ødegaard 

Ammerudveien 22 

0958 OSLO 

Telefon: 900 99 065 

E-post: fmh@fmh.no 

Hjemmeside: www.fmh.no 

Produksjon/trykk: 

Grafisk senter, Trondheim 

kommune/Trykkpartner 

Krisehåndtering i småkommuner 

Om morgenen 24. mai i år skjedde det 

en voldsom eksplosjon i Sløvåg i den 

lille kommunen Gulen, ikke langt fra 

Mongstad et stykke nord for Bergen. Det 

var to av tankene til firmaet Vest Tank som 

gikk i luften. Tankene ble brukt til mottak 

og rensing av oljeholdig forurenset vann 

fra skip og offshorevirksomhet, blant 

annet ved tilsetting av saltsyre. 

Den aktuelle dagen var tankene 

”tomme” fordi de skulle rengjøres. 

En uavhengig granskningsrapport har 

konkludert med at det sannsynligvis 

har blitt dannet en eksplosiv blanding 

av brennbar gass og luft i tankene og 

at det har skjedd en selvantennelse i 

filtermassene på toppen av den ene 

tanken. Dette førte så til en kraftig 

kjemisk eksplosjon. 

Eksplosjonsulykken resulterte i to 

skadde personer og store materielle 

skader hos Vest Tank. Beboere og 

bedrifter i nærheten ble ellers ikke 

direkte berørt av selve eksplosjonen. 

Men kort tid etterpå spredte det seg en 

illeluktende røyk som viste seg å ikke 

være direkte helsefremmende. 

Kommunelegen har i ettertid gjort 

en undersøkelse som viser at to tredeler 

av 300 personer som bor i området 

rundt Sløvåg, i lang tid opplevde plager 

som kvalme, sårhet i hals, nese og 

øyne, hodepine, utslett, neseblødning, 

manglende smakssans og at de ofte ble 

slappe og trøtte. Mange av plagene 

meldte seg lenge etter eksplosjonsdagen. 

22 personer var så dårlige at de 

ble sykmeldt i tiden etter eksplosjonen. 

Noen av dem er fortsatt så dårlige at 

de er sykmeldt av og til. I tillegg er det 

mye usikkerhet og nervøsitet blant folk 

fordi det fortsatt etter mange måneder 

kommer ubehagelig lukt fra området. 

Og det er fortsatt ikke avklart fullt ut 

hva slags stoffer tankene egentlig inneholdt 

og hvilke kjemiske forbindelser 

L E D E R 

som kan oppstå ved brann. 

Hvordan håndteres en så omfattende 

hendelse i en liten kommune? 

Det er kommunen som har ansvaret 

for sikkerhet og beredskap og også for 

miljørettet helsevern og oppfølging av 

menneskene som får helseplager. Men 

kan man forvente at en liten kommune 

har nødvendige ressurser og kompetanse 

til å ta seg av alle sider av en 

slik hendelse som tross alt er lite sannsynlig 

og som kommer brått på når den 

først skjer? I ettertid har kommunen 

fått hard kritikk fra fylkeslegen og 

andre for at beredskapen i denne 

saken sviktet på en rekke områder. 

Men kommunelegen har slått tilbake 

og kritisert fylkeslegen og andre statlige 

myndigheter som SFT, DSB og 

Folkehelseinstituttet for å vise lite 

engasjement og ikke bidra med særlig 

hjelp i en vanskelig situasjon. Spesielt 

reagerer han på at sentrale instanser 

sitter inne med kunnskap om tilsvarende 

hendelser andre steder uten å 

tilby sin hjelp til Gulen kommune da 

de virkelig trengte det. 

Man skal kanskje være forsiktig med 

å felle noen dom over ulike instansers 

håndtering av denne hendelsen kun 

basert på informasjon fra media, men 

det kan virke som at kommunelegen 

har noen god poenger. Det kan ikke 

være riktig at en liten kommune skal 

bli stående mer eller mindre alene i en 

slik situasjon når det finnes relevant 

erfaring og kompetanse på nasjonalt 

nivå. De som kan må trå til og tilby sin 

hjelp uten at kommunen skal behøve å 

lete seg frem og spørre. La oss håpe at 

alle de det gjelder kan ta litt lærdom av 

denne saken, for det som er sikkert er 

at tilsvarende hendelser vil skje igjen. 

Og da kan det være en liten kommune 

i Finnmark, Vest-Agder, Hedmark eller 

andre steder som blir rammet. 

Fra innholdet: 

Bred satsing på bedre kosthold med ny handlingsplan ................................s. 2 

Erfaringer fra kommunalt tilsyn med skadedyrbekjempere .........................s. 6 

Erfaringer fra tilsyn med kosthold i barnehager ...........................................s. 8 

Måling av muggsoppforekomster og tolkning av analyseresultater .........s. 10 

Fra Ålesund til Wien .......................................................................................s. 15

Erfaringer fra kommunalt tilsyn 

med skadedyrbekjempere 

Av Kjell Arne Skagemo, miljørådgiver i Sarpsborg kommune 

Miljørettet helsevern i Sarpsborg kommune har gjennomført systemrevisjon med 

skadedyrbekjempere. Denne artikkelen vil ta for seg de erfaringer vi har gjort gjennom beskrivelse 

av forarbeidet, tilsynsbesøket og de avvik som vi fant. 

Forskrift om skadedyrbekjempelse trådte 

i kraft 1. januar 2001. Formålet med 

forskriften er å forebygge at skadedyr 

1) overfører smittsomme sykdommer, 2) 

blir årsak til sykdom hos mennesker, eller 

3) blir årsak til andre helseproblemer hos 

mennesker. Forskriften stiller også krav 

om godkjenning av skadedyrbekjem- 

pere. Bare personer med dokumenterte 

kunnskaper og nødvendig praksis kan få 

godkjenning til å gjennomføre skade- 

dyrbekjempelse. Folkehelseinstituttet 

er godekjenningsmyndighet. Ansvar 

for tilsyn er lagt til kommunen. 

I 2006 gjennomførte miljørettet helse- 

vern i Sarpsborg kommune tilsyn med 

skadedyrbekjemperne. Via egne erfa- 

ringer og kjennskap til bransjen, søk på 

Gule Sider og Brønnøysundregisteret, 

fant vi frem til de aktuelle firmaene. Det 

viste seg rask at flere av skadedyrbekjem- 

perne som utførte jobber i Sarpsborg, 

hadde base i andre kommuner. Det ble 

derfor etablert et tilsynssamarbeid med 

Fredrikstad og Moss kommuner for å 

dekke de firmaene som gjennomførte flest 

skadedyrbekjempelser i Sarpsborg. 

Forarbeidet 

I god tid før tilsynet ble det sendt ut 

varsel om systemrevisjon. Temaene 

som skulle gjennomgås var virksom- 

hetens internkontroll, gjennomføring av 

skadedyrbekjempelse og godkjenning 

av skadedyrbekjemperne. Vi ba om at 

følgende dokumentasjon ble innsendt 

på forhånd: 

- oversikt/innholdsfortegnelse 

internkontroll 

- utdrag for protokollen 

- oversikt over kjemikalier som 

benyttes i bekjempelsen 

- oversikt over ansatte og 

godkjente skadedyrbekjempere i 

virksomheten 

Dokumentasjonen som ble sendt inn 

gjorde oss i stand til å blir godt kjent 

med virksomhetens organisasjon, 

rutiner og arbeidsoppgaver. Vi kunne 

på forhånd se om internkontrollen 

inneholdt de nødvendige elementer. Vi 

kunne også gjøre oss kjent med de ulike 

bekjempelsesmidlene som ble brukt 

og vite hvordan de virket og hvilken 

risiko bruken medfører. Ved gjennom- 

gang av kjemikaliene ble rapporten ” 

Kjemiske og biologiske bekjempelses- 

midler mot skadedyr i Norge” utgitt 

av Folkehelseinstituttet, og produkt- 

informasjonsbanken på nett (www. 

pib.no) flittig brukt. På denne måten 

kunne vi skreddersy spørsmål slik at vi 

effektivt kunne avdekke avvik på krav 

i forskriften og virksomhetens egne 

rutiner. 

I ettertid kom vi frem til at det hadde 

vært en fordel om vi forhånd ba om å 

få se eksempler på kontrakter mellom 

skadedyrfirmaet og andre virksom- 

heter/privatpersoner, og eksempler på 

nabovarsel. Vi hadde da kunnet satt 

oss inn i hvilke tilbud skadedyrfirmaet 

gav til sine kunder og hvordan nabo- 

enes rettigheter ble ivaretatt ved den 

enkelte bekjemping. I tillegg ville vi 

frigjort tid fra dokumentgjennomgang 

ved selve tilsynet, til mer tid på samtaler 

og verifikasjoner. 

Tilsynsbesøket 

Vi gjennomført tilsynet som en system- 

revisjon. Agenda for dagen fulgte stan- 

dard oppsett med åpningsmøte, inter- 

vjuer, verifikasjoner og sluttmøte. Før 

dette hadde tilsynsgruppa allerede hatt 

sitt formøte med tilhørende dokument- 

gjennomgang. Systemrevisjonsmetoden 

er vanskelig å gjennomføre på små virk- 

somheter og for virksomheter som på 

tross av kravet om å føre internkontroll, 

ikke har innført slikt system i virksom- 

heten sin. Med de nødvendige praktiske 

tilpasninger til den enkelte virksomhet, 

fungerte likevel metoden godt. 

Det ble gjennomført intervjuer av 

ulike typer arbeidsgrupper i skadedyrfir- 

maene. Foruten skadedyrbekjemperne 

intervjuet vi både ledere, biologer, 

sekretærer og økonomiansvarlige. 

Praktiske verifikasjoner var vanskelig 

å gjennomføre hvis de ikke var godt 

planlagt på forhånd. Det var lite av 

interesse å se på kontoret til skadedyr- 

bekjemperne, og lageret til skadedyr- 

firmaene var heller ikke stort. For gjen- 

nomføre en nyttig verifikasjon, vil vi på 

bakgrunn av våre erfaringer anbefale å 

gå ut til kundene til skadedyrfirmaet. 

Der vil tilsynsmyndighetene kunne se 

om bekjempelsen blir gjennomført i 

henhold til virksomhetens prosedyrer 

og forskriften. En mulighet for å få

gjort dette er å avtale et tilsynsbesøk på 

forhånd med en annen virksomhet som 

benytter det aktuelle skadedyrfirmaet. 

En slik virksomhet kan man finne ved 

å gjennomgangen av skadedyrfirmaets 

protokoller. 

Avvik 

Internkontroll-avvik 

Det var mangelfull føring av intern- 

kontroll hos de fleste skadedyrbe- 

kjemperne. Alt fra totalt fravær av 

systematisk internkontroll til mangel- 

full gjennomføring av internkontroll- 

arbeidet ble registrert. For eksempel 

var prosedyrer for avvikshåndtering, 

dokumentstyring og internrevisjon 

stort sett utelatt. Internkontrollen 

innehold sjelden beskrivelse av mål 

og tiltak, og svært få hadde gjen- 

nomført noen risikovurdering av sin 

virksomhet. Viljen til å innføre og 

holde vedlike internkontrollsyste- 

mene var heller ikke alltid tilstedet 

hos skadedyrbekjemperne. 

Andre avvik 

De fleste skadedyrbekjemperne unnlot 

å gi et skikkelig nabovarsel. Årsaken 

var tredelt; 1) ”Kunder ønsker ikke 

oppmerksomhet rundt bekjempelsen.”, 

2) ”Det blir for mye arbeid”, og 3) ”Det 

er unødvendig”. Av de som unnlot å gi 

nabovarsel hadde de færreste dokumen- 

tert sin vurdering av hvorfor nabovarsel 

var unødvendig. 

Mangler i protokollføringen var også 

svært vanlig. Kravene til protokollføring 

er detaljerte, og mange syntes nok det 

ble for mye papirarbeid. Det som ikke 

kunne nedtegnes som et kryss eller tall, 

ble gjerne ikke protokollført. Vanlig 

utelatelser var opplysninger om type 

skade, resultat og hvordan nabovarsel 

var gjennomført. Det var ellers lite 

kjennskap til substitusjonsprinsippet 

i virksomheten (jf § 3-2 første ledd: 

Den som skal foreta skadedyrbekjem- 

pelse plikter å bruke det middel og den 

metode som gir minst skadevirkninger 

for miljø og helse og som kan føre til 

ønsket resultat), og mange manglet 

skikkelige merking av kjemikalier og 

HMS-datablader 

Vi fant også at flere antakelig drev 

med bekjemping ”for sikkerhets skyld”. 

Altså bekjemping uten at det hadde 

vært skader eller observert skadedyr. 

Dette kunne vi se av kontrakter som 

avtalefestet bekjemping mot rotter 

med rottegift selv om det ikke var spor 

etter rotter på stedet. 

Endringer på luftkvalitet.info 

Fra sft.no 

Nettstedet luftkvalitet.info får nå nytt 

utseende og bedre organisering av 

informasjonen. Hensikten er å gjøre 

informasjonen om luftkvaliteten ulike 

steder i landet mer oversiktlig og lettere 

tilgjengelig for alle interesserte. 

På luftkvalitet.info finner du løpende 

målinger for luftkvaliteten ulike steder i 

landet i tillegg til varsel om luftkvaliteten 

for dagen i dag og dagen etter. Du kan 

lese om hvilke effekter luftkvaliteten 

har på helsa og hvilke forholdsregler du 

eventuelt bør ta dersom luftkvaliteten 

er dårlig der du oppholder deg. 

Nettstedet har også informasjon om 

kommunene overholder grenseverdiene 

for luftkvalitet og om hvilke tiltak de 

gjennomfører der det er behov. 

Luftkvalitet.info er utviklet og blir driftet 

av Norsk institutt for luftforskning (NILU) 

på vegne av Statens forurensningstilsyn 

(SFT) og Statens vegvesen, som har sentrale 

roller i den nasjonale oppfølgingen med å 

overvåke og forbedre luftkvaliteten.

Erfaringer fra tilsyn med kosthold i barnehager 

Av Lotte Oddaker, helsekonsulent ved Nærmiljøseksjonen i Bydel St. Hanshaugen, Oslo kommune. 

I samfunnsmedisinen har folkehelseaspektene vært i fokus de siste årene, og mange kommuner og 

fylker har fastsatt sine egne folkehelseplaner og –tiltak både før og etter at ”Resept for et sunnere 

Norge” 1 kom ut. I forbindelse med forarbeidene til og høringsprosessen for ”Folkehelseplan for 

Oslo 2005 – 2008” kom det tydelig frem at å stimulere barn og unge til sunne kostholdsvaner ville 

bli ett av syv innsatsområdene for perioden. 

1 Stortingsmelding nr. 16, 2002-03. 

Innsats rettet mot sunnere kosthold 

blant barn og unge er valgt fordi flere 

undersøkelser tyder på at kostholdets 

sammensetning og mengde av ulike 

ernæringsgrupper i kombinasjon med 

fysisk aktivitet har sammenheng med 

risiko for å utvikle livsstilssykdommer 

som enkelte kreftformer, hjerte- og 

karsykdom, fedme, diabetes II og bens- 

kjørhet. Grunnlaget for sunne kost- og 

aktivitetsvaner blir gjerne lagt allerede 

tidlig i barndommen. Jo tidligere man 

etablerer en sunn livsstil, jo mindre er risi- 

koen for å utvikle livsstilssykdommer. 

Mange barn tilbringer store deler 

av sin barndomstid i barnehage. 

Barnehagen skal ikke bare være et sted 

hvor det er fysisk trygt å være, barna 

skal også oppleve trygghet og mestring 

gjennom utfoldelse i varierte aktiviteter 

samtidig som de utvikler kunnskap, 

verdier og holdninger. 

Med bakgrunn i folkehelseplanen 

for Oslo iverksatte Helse- og velferds- 

etaten i Oslo kommune i samarbeid 

med Bydel Søndre Nordstrand og Bydel 

St. Hanshaugen m.fl. prosjektet ”Mat i 

barnehagen” 2 høsten 2005. Prosjektet 

besto bl.a. i å utarbeide materiell til 

informasjon, undervisning og inspira- 

sjon om barn og kosthold rettet mot 

barnehagepersonell, barn og deres 

foresatte med den hensikt å bidra til 

økt kunnskap om og positive holdninger 

til sunt kosthold. 

For å implementere prosjektet i egen 

bydel bestemte bydelshelsetjenesten i 

Bydel St. Hanshaugen seg for å sette 

fokus på bl.a. kosthold i barnehagene 

ved tilsyn etter forskrift om miljørettet 

helsevern i barnehager og skoler m.v. 

I forskriften er det satt inn krav om at 

barnehage- og skolevirksomhet både 

skal forebygge helseulempe og -skade 

og fremme helse. 

I Bydel St. Hanshaugen utfører helse- 

konsulentene i Nærmiljøseksjonen 

oppgaver hjemlet i bl.a. kommunehel- 

setjenestelovens kap. 4a om miljørettet 

2 Se internettsidene til Helse- og 

velferdsetaten i Oslo kommune. 

helsevern på vegne av bydelsoverlegen. 

Ved tilsyn i barnehagene hadde det 

i lengre tid hovedsaklig vært gjen- 

nomført kontroll med faktorer som 

kan utgjøre risiki for liv og helse for 

brukerne, dvs. anleggs- og bygnings- 

messig dimensjonering og utforming 

av hensyn til ulykkesforebygging. Men 

ved tilsynsrundene i løpet av høsten 

2005 og våren 2006 ble det bestemt at 

tilsynsmyndigheten innen miljørettet 

helsevern skulle kontrollere helsefrem- 

mende faktorer ved de til sammen 35 

barnehagevirksomhetene i bydelen. 

Følgende paragrafer fra forskriften ble 

plukket ut som ”sjekkpunkter”: 

§ 10 Mulighet for aktivitet og hvile 

§ 11 Måltid 

§ 12 Psykososiale forhold 

§ 15 Førstehjelp 

§ 16 Tilrettelegging basert på 

opplysninger om helseforhold 

§ 17 Smittevern 

§ 18 Røyking - og 

internkontrollrutiner (§ 4) rundt 

disse forskriftskravene. 

Drikk vann. Mat uten sukker. Sukkerinnhold 

Sukkerinnhold 

kornblanding. 

frokostblanding.

Tilsynsmyndigheten antok at kosthold ville 

kunne bli et noe ømtålig tema å ta opp 

enkelte steder. Barnehagepersonalet løser 

mange ulike og til dels store og vanskelige 

oppgaver ut i fra de ressurser de har i form 

av tid, penger og personell. Ingen liker å bli 

kritisert, å måtte påta seg mer jobb eller 

å endre rutiner. Dessuten er det ikke bare 

de ansatte som avgjør hva barna spiser 

og drikker mens de er i barnehagen; selv 

om barnehagen kan ha retningslinjer for 

hva slags kosthold som er ønskelig, følger 

ikke nødvendigvis alle foresatte opp 3 . 

Tilsynsmyndigheten var derfor bevisst på å 

ikke bli oppfattet som bedrevitende eller 

underkjennende i forhold til de ansattes 

kompetanse og arbeid. 

Videre var man overbevist om at det 

allerede var etablert mange bra kostholds- 

vaner i barnehagene siden viktigheten av 

måltidets hensikt, innhold og rammer også 

er en del av barnehagelovgivningen. 

Tilsynet ble derfor gjennomført som 

kartlegging og veiledning gjennom 

dialog med styrer for å motivere til 

videre arbeid med mat i barnehagen. 

Målet var å få til flere små, men viktige 

skritt mot et sunnere kosthold og bedre 

matvaner gjennom bruk av mer og oftere 

frukt og grønt, og alltid vann som tørste- 

drikk. På denne måten vil man kunne redu- 

sere sukkerandelen og øke fiberinnholdet i 

kosten, og kanskje også redusere inntaket 

av matvarer med (mettet) fett 4 . 

Undersøkelsene rundt § 11 om måltid 

ga følgende funn angående tilstanden 

ved kostholdet i barnehagene: 

− Store forskjeller i tilbud og 

gjennomføring. 

Ved noen barnehager var det ikke 

noe serveringstilbud, barna hadde 

med dobbel matpakke hjemmefra. 

3 Her inkluderes selvfølgelig ikke barn 

med spesielle diettbehov eller religiøst 

betinget kosthold. 

4 Resultater fra kostholdsundersøkelsen 

”Ungkost – kosthold blant 4-åringer”, 

IS-1067 fra Sosial- og helsedirektoratet, 

2002, viser at det ennå er ønskelig med 

mindre (mettet) fett, mindre sukker og 

mer fiber gjennom mat og drikke. 

De fleste hadde tilbud om enkel 

servering (frukt, yoghurt, melk) i 

barnehagen én til to ganger om 

dagen. Enkelte steder også et varmt 

måltid én til tre ganger per uke. 

Noen få bakte brød selv hver morgen 

eller hadde varmmat hver dag. 

− Sukker er på vei ut. 

Sukkerholdig pålegg var lite brukt. 

Yoghurter med (relativt) lavt 

sukkerinnhold velges. Lite kjeks og 

saft. Sjelden kos med kakao, vafler 

og boller, mange bursdagsfeiringer 

uten kake. Vann er tørstedrikk og 

brukes også ofte til måltid. 

− Barnehagene er generelt flinke til å 

tilby og servere frukt, men mindre 

flinke til å servere grønt. 

Frukttilbudet varierer med 

sesongen. Vaner for bruk av 

grønsaker og fantasi rundt 

tilberedning og servering av grønt 

er på langt nær så bra som for frukt. 

I det store og det hele sammenfalt disse 

funnene med resultatene fra ”Mat og 

måltider i barnehagen” 5 . 

Hva syntes å være de underliggende 

årsakene til de store forskjellene i 

matframbudet? Jo: 

− Styrers holdning til verdien av 

måltidene i barnehagen og vilje til å 

se at pedagogiske opplegg også kan 

ha helsefremmende innhold. 

Det er store ulikheter blant både 

styrere og assistenter når det 

gjelder kompetanse om kosthold. 

Dersom styrer ikke selv ser verdien 

av å innarbeide sunne mat- og 

aktivitetsvaner fra barnsben av, 

ligger ikke forholdene til rette for 

at barnehagepersonalet utvikler og 

gjennomfører undervisningsopplegg 

angående kosthold med en 

helsefremmende hensikt. 

5 Spørreundersøkelse blant styrere og 

pedagogiske ledere, IS-1324 fra Sosial- 

og helsedirektoratet, 2005. 

− Virksomhetens grad av innfrielse av 

forskriftens § 4 om internkontroll. 

Mange barnehagevirksomheter 

sliter med å etablere en 

internkontroll som både dekker 

forskriftens krav og som er praktisk i 

bruk. Der kosthold og aktivitet ikke 

er definert som innsatsområder og 

med egne mål for virksomheten, 

og det ikke er nedsatt skriftlig hva 

slags mat og drikke barnehagen 

skal servere og hva det er ønskelig 

at barna har med i matpakken, er 

det også større mangler hva angår 

gjennomføring og helhet. 

− Ressurser: 

• Tilgjengelige matvarer 

(matbudsjett). 

Det kan være vanskelig å velge 

mellom å servere sunn mat sjelden 

fremfor ”usunn” mat oftere. 

For enkelte virksomheter, særlig 

kommunale, kan dessuten 

innkjøpsavtaler stikke kjepper 

i hjulene for å kjøpe inn en 

matvare der den er billigst. 

• Egnet kjøkken- og 

serveringsområde 

(vedlikeholdsbudsjett). 

De fleste barnehager har et 

kjøkken, men kjøkkenet har ikke 

blitt vedlikeholdt i forhold til 

ønsket aktivitet. Mange kjøkken 

er heller ikke tilpasset at man 

kan ha med barn i matlagingen. 

• Nok hender og ”de rette” 

hendene (lønnsbudsjett). 

Husmor eller kjøkkenassistent 

er stillinger som sjelden finnes 

i barnehager nå for tiden, i 

hvert fall i de kommunale. 

Dermed har fagkompetansen 

på å lage sunn og velsmakende 

mat med appetittvekkende 

utseende forsvunnet. Mange 

styrere kvier seg for å sette de 

ansatte til kjøkkenoppgaver da 

en del ansatte ikke ser dette 

som en arbeidsoppgave for 

barnehagepersonell. Noen steder

10 

er antall ansatte så minimalt i 

forhold til antall barn at det ikke 

er rom for at en person nå og da 

kan utføre arbeid på kjøkkenet. 

Også disse funnene er til dels i overens- 

stemmelse med hovedtrekkene i ”Mat 

og måltider i barnehagen”. 

Hva har så bydelshelsetjenesten gjort for å 

bidra til en forbedring av forholdene? 

− Styrerne har blitt oppfordret til 

fortsatt å ha økt fokus på mat i 

barnehagen ved å trekke dette 

inn i de pedagogiske oppleggene, 

med henvisning til den nye 

rammeplanforskriften. 

− Alle virksomheter i Oslo kommune 

skal miljøsertifiseres. Bydel St. 

Hanshaugen har valgt ordningen 

Miljøfyrtårn for sine tjenestesteder. 

Bydelen har føyd til et eget femte 

punkt om folkehelse, herunder 

tilrettelegging for sunt kosthold, i 

de generelle bransjekravene som 

må innfris for at en virksomhet skal 

bli Miljøfyrtårn. 

− Barnehagene har blitt oppmuntret 

til å danne egne nettverksgrupper 

hvor man kan utveksle idéer og 

erfaringer, samt hente inn råd fra for 

eksempel helsestasjonen i bydelen, 

bydelens folkehelsekonsulent, Helse- 

og velferdsetatens faggruppe for 

ernæring, eller andre. 

− Tilrettelegging og vedlikehold av 

kjøkken er et kontrollpunkt ved 

tilsyn. Ved behov for utbedringer 

vedtas pålegg om retting av forhold 

og virksomhetens godkjenning etter 

forskriften trekkes tilbake. Blant 

kravene som må imøtekommes for 

å bli miljøsertifisert er godkjenning 

av kjøkken fra Mattilsynet og 

godkjenning av barnehagen fra 

bydelsoverlegen. 

− Alle barnehagene har fått et 

oppfølgingsbesøk med bruk av 

”sukkerstand” og ”sukkerkalkulator” 

for å demonstrere sukkerinnholdet 

i mat- og drikkevarer som det er 

vanlig å tilby barn. Eksempler på 

faglige ressurssider på nett ble vist 

og materiell fra ”Mat i barnehagen” 

ble delt ut og gjennomgått med 

styrerne. Målgruppen var både 

barnehagepersonell og foresatte. 

− Bydelsutvalget i Bydel St. 

Hanshaugen har blitt orientert om 

funnene fra tilsynsrunden høsten 

2005 – våren 2006 og faglig- 

medisinske anbefalinger for videre 

innsats og arbeid. 

Barnehagene er nå selvdrevne i videre 

arbeid med og utvikling av innsats mot 

kosthold og andre folkehelseområder, 

men bydelshelsetjenesten følger dem 

opp med fortsatt veiledning i kosthold 

under tilsyn. 

Sukkerinnhold yoghurt. Sukkerinnhold mariekjeks. 

Sukkerinnhold cola og saft. 

Måling av muggsoppforekomster 

og tolkning av analyseresultater 

Av Bente Hornnæs, Halden felles bedriftshelsetjeneste 

Muggsopp i innemiljøet har fått økt fokus i nyere tid, men det har opprinnelig en lang historie. 

Man kan faktisk gå helt tilbake i det gamle testamentet og finne litteratur om muggsopp i bygg: 

Tredje Mosebok (kap.14 v.35-48) 

35. da skal den som eier huset, gå 

og melde det til presten og si: 

Det ser ut for meg som om det 

har kommet spedalskhet i huset. 

36. Så skal presten la huset rydde, 

før han selv kommer for å se 

på flekkene, så ikke alt som er i 

huset, skal bli urent: og deretter 

skal han komme og se på huset. 

37. Dersom han da, når han ser på 

flekkene, finner at flekkene

på husets vegger viser seg 

som grønnlige eller rødlige 

fordypninger som synes å ligge 

dypere enn veggen, 

38. Da skal han gå ut av huset til 

husets dør, og han skal stenge 

huset og holde det tillåst i 7 

dager. 

39. Den syvende dagen skal presten 

komme igjen og når han ser på 

det og finner at flekkene har 

bredt seg ut på husets vegger, 

40. Da skal han la de stener som 

flekkene er på, brytes ut og 

kastes utenfor byen, på et urent 

sted. 

41. Deretter skal huset skrapes 

innvendig rundt omkring og det 

støv som er skrapet av, skal kastes 

utenfor byen, på et urent sted. 

42. Så skal de ta andre stener og 

sette dem inn istedenfor de 

gamle stener, og de skal bryte 

nytt ler og overstryke huset med. 

43. Bryter flekkene ut igjen etter 

at stenene er tatt ut og huset 

skrapet og overstrøket, 

44. Da skal presten komme og se 

på det, og dersom han finner 

at flekkene har bredt seg ut 

på huset, da er det ondartet 

spedalskhet på huset; det er 

urent. 

45. Og da skal de rive huset ned, 

både stener og treverk og alt 

leret, og føre det utenfor byen, 

til et urent sted. 

46. Den som går inn i huset hele 

den tiden det holdes tillåst, skal 

være uren til om aftenen, 

47. Og den som ligger i huset skal 

tvette sine klær, og den som 

eter i huset, skal tvette sine 

klær. 

48. Men dersom presten, når han 

kommer og ser det, finner at 

flekkene ikke har bredt seg ut 

på huset etter at det har blitt 

overstrøket, da skal han si at 

huset er rent, da er ondet borte. 

Foto: Bente Hornnæs 

Nå finnes det imidlertid andre og langt 

mer moderne metoder for både å kart- 

legge muggsopp og sanere muggsopp- 

forekomster. Årsaken til at man under- 

søker eventuell forekomst av muggsopp 

er at det er en statistisk sammenheng 

mellom høy fuktighet, fuktskader og 

mugglukt i bygg OG økt hyppighet av 

luftveisinfeksjoner, økt hyppighet av 

allergiske reaksjoner og økt hyppighet 

Foto: Bente Hornnæs 

av astma. Når man skal kartlegge even- 

tuelle muggsoppforekomster er det, 

som i gamle moseboks tid, fortsatt nesa 

og øyne som er de beste redskapene. 

Kommer man over slike situasjoner 

som på dette bildet, behøver man ikke å 

måle muggsoppforekomster. Man både 

ser og lukter at den er der. Men i noen 

tilfeller ser man ikke fuktforekomster 

eller muggsopp, men man opplever 

11

at det er noe galt med inneklimaet. 

Folk får ubehag eller blir syke, og man 

mistenker fuktskader. Da kan man til en 

viss grad måle for å eventuelt eliminere 

eller stadfeste vekst av muggsopp. Det 

er nok et faktum at enkelte byggeiere 

ikke stoler på annen dokumentasjon 

enn rene tall, slik at det gjøres også 

kartlegginger der det er fullt synlige 

fuktskader og vekst av muggsopp. Dette 

kan forsvares i de sammenhenger man 

er usikre på omfanget og utbredelsen 

av muggsoppveksten, ellers bør disse 

ressursene heller gå rett til utbedring 

av fuktskadene. 

12 

Skal man gjøre en muggsoppkart- 

legging, er det en fordel å ta med noe 

verktøy sammen med måleutstyret. 

Lommelykt, kamera, kniv, drill, brekk- 

jern, hammer, skrujern og lignende 

kan være nyttig å ha. Det er ofte 

mørke rom man skal undersøke, og 

da er en god lommelykt og et godt 

kamera uunnværlig. I noen tilfeller ses 

muggsoppveksten bedre på en digital 

kameraskjerm enn ved det blotte øye. 

Skal man kartlegge fukt- og muggsopp- 

forekomster, kan det være nødvendig 

å ta materialprøve og å komme bak 

vegg- og takplater samt ned i gulv- 

konstruksjoner. Allier deg med byggets 

vaktmester eller en annen som kjenner 

Luftsamler for muggsoppkartlegginger 

Foto: Telelab AS 

bygget godt. Det kan være greit å få 

en orientering om byggets historie før 

oppstart – er det noen kjente fukt- 

og lekkasjeskader, hva går inneklima- 

klagene ut på, kjenner man lukt, ser 

man noe vekst og - i så fall - hvor. Et 

protimeter kan benyttes til å avdekke 

fuktforekomster i konstruksjoner. Man 

måler da ledningsevnen i materialet. 

Jo mer fukt, jo høyere ledningsevne. 

Resultatene vises på en skala på appa- 

ratet. De mer avanserte protimeterne 

kan også avdekke fukt bak en overflate, 

ved å stryke apparatet langs overflaten. 

Et termografisk kamera kan avdekke 

eventuelle lekkasjer og kuldebroer i et 

bygg. Disse stedene er kritiske steder i 

forhold til fukt. 

Skal man måle forekomsten av 

muggsopp, er bruk av en luftsamler 

en vel egnet metode. Disse apparatene 

fungerer som små støvsugere. Det er 

et lite lokk på hodet av luftsamleren, 

og dette lokket er perforert med en 

bestemt mengde hull. Lokket kan skrus 

av og man plasserer en agarskål med 

medium egnet for muggsoppvekst i 

en festeanretning på luftsamleren. Så 

skrus lokket på. Når man gjennomfører 

målingen suges det en bestemt mengde 

luft i en bestemt hastighet gjennom det 

perforerte lokket og inn på agarskålen. 

Eventuelle muggsoppsporer i luften som 

suges inn avsettes da på agarskålen. 

Luftmengden settes etter en vurde- 

ring fra værforhold og årstider. Er det 

fuktig vær og gunstige værforhold for 

muggsoppvekst, brukes det mindre luft 

enn ved tørrere værforhold. Dette fordi 

nivået med muggsoppsporer i luften 

svinger med temperaturen og luftfuk- 

tigheten. Ved gunstige vekstforhold, er 

antall muggsoppsporer høyere. Derfor 

må man justere luftmengdene slik at 

man ikke suger inn så mange muggsopp- 

sporer at agarskålene blir overdekt av 

muggsoppvekst. Agarskålene dyrkes så i 

varmeskap i 5-7 dager før de analyseres 

for muggsopp. 

Man kan imidlertid ikke basere en 

måling utelukkende på luftmålinger. 

Dette fordi luftmålinger i realiteten er 

øyeblikksmålinger er og da. En luftmå- 

ling neste dag, kan gi andre resultater. 

Når man foretar luftmålinger, måler man 

det antall sporer som befinner seg i lufta 

på måletidspunktet. Dette antallet er 

avhengig av hvor mange sporer muggs- 

oppen har avgitt, og om muggsoppen 

ligger slik til at muggsoppsporene 

frigis i de områdene målingen foregår. 

Sporene kan ikke trenge gjennom tette 

membraner, derfor kan man oppleve å 

ikke få utslag på målinger i bygg hvor 

det er skjult muggsoppangrep. I tillegg 

til visuelle observasjoner, bør luftmå- 

lingene suppleres overflaterprøver og 

materialprøver. Ved overflateprøver 

trykkes strips eller agarplater over 

flater med mistanke om muggsopp- 

vekst. Dette dyrkes på samme måte 

som agarskålene til luftmålinger. For 

materialprøver løses biter av materialer 

opp i væske som såes på agar og dyrkes 

i varmeskap på samme vis som luftprø- 

vene og overflateprøvene. 

Når man foretar luftmålinger, må 

man ta en referanseprøve utendørs. 

Oppveksten på agarskålene fra innen- 

dørs målinger vurderes opp mot utere- 

feransen. Det skal ikke være høyere fore- 

komster innendørs enn utendørs, og 

artene skal være sammenfallende. Høyere 

antall eller avvikende typer muggsopp- 

arter i forhold til utereferansen betyr at 

fuktforhold innendørs har gitt enkelte 

arter bedre betingelser for vekst enn 

normalt. Anbefalte faglige normer for 

inneklima sier at synlig muggsoppvekst 

eller mugglukt ikke skal forekomme. 

Normen sier ikke noe om antall eller arter 

– hva som er ”mye” muggsoppvekst eller 

hvilken art som er ”ille”. 

Funn av muggsopp i bygninger utløser 

behov for sanering i større eller mindre 

grad. Først og fremst må kilden til fukt 

elimineres. Fukt og muggsoppforekom- 

ster i en del av bygget, kan påvirke inne- 

klima i andre deler av bygget. Derfor 

skal det ikke forekomme muggsoppvekst

i noen deler av et bygg, heller ikke i kjel- 

lere eller loft, selv om de ikke brukes 

som oppholdsrom. Dersom muggsoppen 

har funnet grobunn i porøse materialer 

som tapet, gips, trefiberplater, støv- 

partikler i isolasjon og lignende, må 

disse materialene i sin helhet fjernes. 

Det er tilnærmet umulig å rengjøre 

denne type materialer for muggsopp. 

Det er ikke tilfredsstillende å kun tørke 

ut fukt-og muggsoppforekomstene. De 

vil fremdeles kunne avgi stoffer som kan 

gi negativ innvirkning på helsen. Harde 

flater og bærende elementer pusses 

ned og vaskes med muggsoppdrepende 

midler. De som utfører saneringsar- 

beidet må ha egnet verneutstyr, og 

lokalene som utbedres må avskjermes 

fra de øvrige lokalene i bygget og alt 

må vaskes ned etter sanering. Det man 

kan oppleve er at relevante tiltak for å 

bekjempe fukt-og muggsoppskader i 

et bygg kan være betydelig mer omfat- 

tende ut fra et helsemessig synspunkt 

enn det som kreves ut fra et bygnings- 

teknisk synspunkt. Foto: Telelab AS 

Annonsér i 

Stillingsannonser 

Salg av produkter, tjenester mm. 

Kunngjøringer 

Send e-post til fmh@fmh.no 

for annonser i tidsskriftet 

1

Folkehelseprisen 2007 

Styret i Forum for miljø og helse har vedtatt å gi Folkehelseprisen 2007 til assisterende direktør i Statens 

helsetilsyn, Geir Sverre Braut. 

Prisen blir gitt for fortjenestefullt arbeid 

innen helserelatert miljøarbeid: 

• for idéer og resultater som i 

1 

miljøhygienisk sammenheng har 

positiv betydning for folkehelsen 

• for styrking av tverrfaglighet og 

teamarbeid innenfor og utenfor 

helsevesenet 

Prisen tildeles for fremragende innsats 

for å dyktiggjøre andre til å bedre 

folkehelsen. 

Under utdelingen 22.05.07 uttalte 

Svein Rønsen på vegne av styret for 

Forum for miljø og helse: 

Geir Sverre Braut har vært en ruvende 

skikkelse i norsk helsetjeneste i mange 

år. Men han har ruvet på en stillferdig 

måte. Han har stor innflytelse på grunn 

av sin kompetanse, ikke på grunn av 

spisse albuer. 

I et festskrift til assisterende fylkeslege 

Torill Hagerup Jenssen skrev Geir Sverre 

Braut i 2004 en artikkel som heter ”Dei 

brennande hjarta - kunsten å brenne utan 

å brenne seg ut”. Jeg tillater meg å ta noen 

linjer ut av helheten: 

”I møte med folk som ikkje brenn, er 

det likevel stundom slik at ein må justere 

ned sin eigen glød noko dersom ein vil nå 

fram, då er poenget at den som brenn, 

må opne opp for at andre også skal få lov 

til å gløde, få lov til å visa seg fram. Den 

som vanlegvis brenn, må då finne seg i å 

dempe blusset på eiga lampe slik at det 

veike lyset frå gloa som treng oksygen 

får kome fram. Då blir verkeleg djupe 

menneskelege eigenskapar sette på prøve. 

Den som ikkje er i stand til å sjå sitt eige 

verd, uavhengig av gjerningar og iver, vil 

kanskje ikkje makte å trø tilbake medan 

andre får brenne. Det er ein stor kunst 

både for klinikaren, leiaren og kollegaen 

å vere den katalysatoren som gjer at andre 

lukkast i si utvikling og i sitt arbeid, utan 

at ein sjølv kjenner seg mindre verdt av 

den grunn.” 

Kunsten å få andre til å lykkes i sin 

utvikling og sitt arbeid kan du, Geir Sverre. 

Det er betegnende at da tidsskriftet 

”Helsesøster” trykket et intervju med deg i 

januar i år, ble det plassert under vignetten 

”Inspirasjon i hverdagen - helsekilder”. 

Kunsten å brenne uten å brenne seg ut 

må du åpenbart også beherske. Gjennom 

et utall av artikler og foredrag har du i en 

årrekke formidlet av din brede og dype 

kunnskap og bidratt til å dyktiggjøre andre 

på flere helserelaterte og miljørelaterte 

felter. Forum for miljø og helse har i stor 

grad nytt godt av din kompetanse og 

din formidlingsevne, blant annet ved at 

du har skrevet i nesten hvert nummer 

av tidsskriftet vårt, ”Miljø og Helse”. Du 

er analytisk og kreativ. Du har en impo- 

nerende arbeidskapasitet. Til tross for 

at du har mye detaljkunnskap legger du 

vekt på helheten. I foredrag om snevre 

temaer innen miljørettet helsevern kan 

du finne på å minne om at det vi arbeider 

med skal gagne hele mennesker, og i et 

intervju da du ble utnevnt som assisterende 

helsedirektør i 2002 uttrykte du et ønske 

om at helsepersonellet som mennesker, 

og helsetjenesten som system, må være 

tydelige på at vi er i stand til å verne om 

det sårbare i menneskelivet. Du har et 

bevisst verdigrunnlag, og i medisinsk- 

faglige foredrag siterer du gjerne både 

filosofer og Bibelen. 

Folkehelseprisen 2007 går til en 

person vi setter høyt som fagperson, 

formidler og medmenneske. 

Gratulerer! 

Du kan lese mer om Geir Sverre Braut på 

wikipedia.no.

Fra Ålesund til Wien 

Av Øystein Solevåg 

I Wien stod barn, miljø og helse i fokus i juni. Europaavdelingen av WHO har de siste 20 

årene ledet en prosess for å få både miljøsektoren og helsesektoren til å se på miljø- og 

helseutfordringene. Både ulike miljøfaktorer som virker inn på folkehelsa, ulike samfunnssektorers 

betydning, konsekvensene for ulike befolkningsgrupper og verktøy og virkemidler i miljø- og 

helsearbeidet blir gjennomgått i denne prosessen. Hvert femte år gjennomføres det en europeisk 

ministerkonferanse om miljø og helse der man gjør opp status og prioriterer arbeidet framover. 

Foto: Christine Rørvik 

Den forrige ministerkonferansen var i 

Budapest i 2004, den neste er i Roma i 2009. 

I juni ble det gjennomført en ”undervegs- 

konferanse” i Wien. Ministerkonferansen 

i Budapest bestemte at hovedfokus for 

arbeidet skal være barn, miljø og helse, 

og dette var derfor det viktigste temaet i 

Wien, men det ble også brukt noe tid på 

å diskutere helseeffektene av menneske- 

skapte klimaendringer. 

Gjennom det internasjonale nett- 

verket til Forum for miljø og helse blir vi 

involvert i denne typen prosesser. Siden 

jeg også har vært involvert i arbeidet 

med å lage en norsk Strategi for barn 

og unges miljø og helse, fikk jeg mulig- 

heten til å representere Forumet i Wien. 

I forkant av WHO-konferansen var det 

en egen fagkonferanse, så det faglige 

utbyttet for min del stort. 

WHO-konferansen 

På WHO-konferansen deltok om lag 

300 delegater fra 50 europeiske land, 

frivillige organisasjoner, internasjonale 

organisasjoner og næringslivet. Det var 

også en egen ungdomskonferanse. 

De ulike landene rapporterte om 

sitt arbeid på feltet. WHO lanserte en 

rapport om miljøtruslenes innvirkning 

på folks helse. Rapporten fokuserer 

på potensialet for forebygging, og 

WHO anslår at ved å ta i bruk kjente, 

utprøvde miljø- og helsetiltak bør 

det være mulig å redusere antallet 

miljørelaterte dødsfall i Europa med 

om lag 20 prosent, globalt bør det 

være mulig å forebygge 13 millioner 

dødsfall med å satse på miljø og helse. 

WHO anslår at 7 500 mennesker i 

Norge årlig dør som følge av miljø- 

faktorer. Tiltakene som bør settes i 

verk retter seg delvis mot husholdnin- 

gene, det viktigste tiltaket her er bruk 

av renere brensler i oppvarming og 

matlaging, og mot kommune og stat. 

De viktigste tiltakene på samfunns- 

nivå er trygg vannforsyning og lavere 

luftforurensning. 

WHO presenterte også en egen over- 

sikt over barns miljø og helse i Europa, 

basert på 26 utvalgte indikatorer. WHO 

har valgt ut fire satsningsområder for 

arbeidet med barn, miljø og helse, 

og indikatorene er valgt ut fra dette. 

Satsningsområdene er: 

• Sikre trygg vannforsyning og 

sanitære forhold for alle barn og 

unge. 

• Forebygge skader og ulykker og 

fremme fysisk aktivitet. 

• Sikre at barn og unge har ren luft 

inne og ute. 

• Beskytte barn, unge og gravide 

mot helse- og miljøfarlige stoffer, 

støy og andre miljøfarer. 

Pris til Ålesund 

På WHO-konferansen ble det også 

delt ut priser til gode eksempler på 

miljø- og helsetiltak rettet mot barn 

og unge. Det ble delt ut priser på 

hvert av de fire satsningsområdene 

over. I tillegg ble det delt ut priser 

for ”Youth participation” og en spesi- 

alpris. Det var over 100 påmeldte 

prosjekter fra 32 land. 

1

Miljøvernministeren og Helseministeren for Østerrike deler ut diplom til Christine 

Rørvik fra Ålesund kommune. Foto: Øystein Solevåg 

”Ålesund Grønn barneby for alle” vant 

både pris for barns medvirkning og 

spesialprisen. Grønn barneby er en 

satsing fra Miljøagentene (som tidli- 

gere het Blekkulfs miljødetektiver). I 

2007 har Ålesund kommune tatt over 

stafetten fra Tromsø, og er nå Grønn 

barneby. En Grønn barneby må oppfylle 

åtte krav: 

1. Barn har rett til ren luft 

2. Barn har rett til rent vann 

3. Barn har rett til ren natur 

4. Barn har rett til grøntområder 

1 

rundt seg 

5. Barn har rett til å klatre i trær 

6. Barn har rett til trygge sykkelstier 

7. Barn har rett til å oppleve 

naturgleder slik mor og far gjorde 

8. Barn har rett til grønne 

barnehager og grønne skoler 

Ålesund har lagt opp en rekke prosjekter 

for å finne ut hvordan barn i Ålesund 

ønsker at byen skal bli, i tillegg har 

Barnas bystyre blitt etablert som en 

del av denne satsingen. Det var derfor 

en stolt prosjektleder Christine Rørvik 

som tok i mot prisene. 

Etterord 

Når dette skrives, har det nettopp vært 

en valgkamp der barn og unges miljø 

og helse knapt har kommet i fokus. Vi 

har det jo så bra her i landet, deltar vi 

bare på internasjonale konferanser for 

å fortelle andre det? 

Norske barn (og trolig også våre 

eldre…) er blant de friskeste i verden. 

Det er lav spedbarnsdødelighet i vårt 

land, og små barn er sjelden alvorlig 

syke. Norsk ungdom er fysisk friske og 

bruker lite helsetjenester. Allikevel blir 

noen barn syke og et lite antall dør. 

En del ungdom, særlig jenter, oppgir 

symptomer som kan tyde på psykiske 

plager. En regner med at ca. 8 % av alle 

barn har så alvorlige psykiske plager at 

de er behandlingstrengende. Sykdom 

og død skyldes som regel et samspill 

mellom påvirkning av kjemiske, fysiske, 

sosiale, genetiske og andre biologiske 

faktorer. Spedbarnsdødeligheten i 

Norge er svært lav i historisk og inter- 

nasjonal målestokk, likevel er det vist at 

spedbarnsdødeligheten er høyere blant 

barn av foreldre med lavere sosioøko- 

nomisk status sammenliknet med barn 

av foreldre med høyere sosioøkonomisk 

status. 

Det pågår en diskusjon i helsefag- 

miljøene om barns aktivitetsnivå og 

vekt. Mye tyder på at barn og unge er 

mindre fysisk aktive enn før. Norske 

barn og ungdom i alderen 11-16 år 

sitter stille og ser på TV, PC eller gjør 

lekser i gjennomsnitt 40 timer per uke 

utenom skoletid. Målinger blant barn og 

ungdom i alderen 9 og 15 år i Oslo viser 

en gjennomsnittlig reduksjon i fysisk 

form på ca 12 % i perioden 1980-2000. 

Den største reduksjonen ses blant de 

yngste barna. I Oslo har 9-åringer av 

begge kjønn og 15-årige gutter hatt 

en vektøkning på 3 kg siden 1975, og 

15-årige jenter har blitt ca 2 kg tyngre 

i samme periode. Hver femte 8- og 12- 

åring i Oslo er overvektige. Nasjonale tall 

mangler, og det må presiseres at vi kan 

ikke slå fast om det er endringer i ener- 

giinntak eller energiforbruket som har 

forårsaket vektøkningen. Trolig er det 

en kombinasjon av begge forhold. 

Som småbarnsforeldre opplever vi ofte 

denne diskusjonen som veldig individfo- 

kusert. Hvorfor sender vi ikke barna ut 

for å leke? Barn som leker ute i naturen 

får bedre koordinasjon, muskelstyrke og 

balanse enn barn som leker på tradisjo- 

nelle og bearbeidede lekeplasser. Naturen 

gir andre utfordringer både motorisk og 

sanselig enn det de møter i barnehagen, 

på lekeplassen eller i skolegården. 

Det er her vårt fagfelt kommer inn. 

Kvaliteter i det fysiske miljøet påvirker 

fysisk aktivitet. Kort avstand og god tilgjen- 

gelighet til natur og rekreasjonsområder 

betyr mye for folks utøvelse av fysisk akti- 

vitet og friluftsliv. Bolignære grøntområder 

og lekeplasser er viktig for at barn og unge 

skal kunne utfolde seg trygt. For barn og 

unge er nærmiljøet den viktigste arenaen 

for fysisk aktivitet. Dersom et grøntområde 

ligger mer enn 500 meter fra boligen,

synker bruken med 56 %. Hverdagsparken 

bør derfor ligge maksimalt 300 meter 

unna i gangavstand eller 7-8 minutter i 

tid. Nærhet til naturområder har også 

betydning for barnehagen og skolen som 

leke- og læringsarena. 

Da er det faktisk ganske overraskende 

å lese at arealer brukt til rekreasjon og 

lek i byer og tettsteder ble redusert med 

7 prosent fra 1999 – 2002. Det sannsynlig 

Det er kanskje litt på kanten å omtale ei 

norsk masteroppgåve under overskrifta 

”Nytt frå verdslitteraturen”, men eg tek 

sjansen. Nils Petter Stand har gitt ut ein 

omarbeidd versjon av masteroppgåva 

si i rapportserien til Norsk institutt for 

forsking om oppveks, velferd og aldring 

(1). Arbeidet handlar om aldersskilnader 

i synet på verdiar. Grunnlagsdata for 

undersøkinga har Strand henta frå ein 

stor, landsomfattande studie av ulike 

sider ved levekår og livsperspektiv hjå 

personar i Noreg i andre halvdelen av 

livet; det vil seie dei over 40 år. Det er 

ei spørjeundersøking gjennomført i 

2002 og 2003. Ein del av spørsmåla i 

den skriftlege delen av undersøkinga 

handla om folk si verdiorientering. Eg 

skal ikkje seie meir om metoden som er 

nytta. Interesserte kan finne det sjølv 

i teksten. 

Forfattaren seier at dersom det eksis- 

terer skilnader i verdisyn mellom ulike 

aldersgrupper så kan det prinsipielt sett 

skuldast ein av to forklåringsmodellar: 

livsfaseforklåring eller generasjons- 

forklåring. Livsfaseforklåringa legg til 

at tendensen har fortsatt også etter 2002, 

siden byggeaktiviteten bare har økt. 

Samtidig reduseres også andelen åpent 

areal i tettstedene. I perioden 1999-2004 

forsvant 12,4 % av de åpne arealene. Det 

er også nyttig å huske på at mellom 1975 

og 2005, altså fra et tidspunkt da mange 

av dagens foreldre ble sendt ut for å leke, 

så har antallet personbiler i Norge blitt 

doblet, og bilene kjører lenger enn før. 

Nytt frå verdslitteraturen 

Av Geir Sverre Braut, Statens helsetilsyn og Høgskolen Stord/Haugesund 

grunn at nye verdiar kjem i fokus etter 

kvart som ein kjem over i nye livsfasar; 

barn har andre verdiar enn ungdom, 

som igjen har andre verdiar enn unge 

vaksne osv. Generasjonsforklåringa legg 

til grunn at ein dreg med seg og even- 

tuelt justerer på verdiane sine i takt med 

at ein utviklar seg saman med andre av 

sin eigen generasjon (”kohorteffekt”). 

Til dømes dei som var miljøvernarar i 

1970-åra er notidas miljøbyråkratar. 

Forfattaren påviser kanskje ikkje så 

overraskande ganske store skilnader i 

verdiorientering mellom ulike årsklassar. 

Eldre aldersgrupper verdset tradisjonar, 

tryggleik og likskap høgare enn yngre. 

Dei yngre legg meir vekt på sjølvreali- 

sering, nyting og uavhengigheit. Dei er 

også meir viljuge til endringar. Dette er 

kanskje ikkje uventa, men meir spen- 

ning ligg det i funnet om at aukande 

utdanning også aukar skilnadene når 

det gjeld vilje til endring eller ønskje 

om å bevare det eksisterande! 

Sidan denne studien ikkje følgjer 

personar over tid, kan den knapt ventast 

å gje eit svar på kva for ein av dei to 

Siden de fleste foreldre legger stor 

vekt på å sørge for at antallet barneu- 

lykker synker, har resultatet blitt en ønsket 

og planlagt utvikling der det å legge til 

rette for økt personbiltransport har vært 

høyere prioritert enn å legge til rette for 

barns lek og fysiske aktivitet. 

Det er altså gode grunner til å enga- 

sjere seg ”Helse i plan”-arbeidet til 

Forum for miljø og helse framover. 

Aldersskilnader i folk sitt verdigrunnlag – 

har det noko å seie for miljøretta helsevern? 

prinsipielle forklåringsmodellane som 

er den sterkaste. Forfattaren vel sjølv å 

leggje til grunn at begge modellane er 

gyldige. Og det er kanskje det dei av oss 

som ivrar for miljøretta helsevern skal 

håpe på! Vi lever i ei tid med aukande 

individuell orientering. Det er på mange 

måtar i strid med dei ideala som grup- 

peretta helsefremjande arbeid irekna 

miljøretta helsevern legg til grunn. 

Skal vi lukkast i dette arbeidet treng vi 

nye generasjonar som har lært seg til 

å ta omsyn til miljøet alt i barnehagen 

(”generasjonseffekten”) samstundes 

med at dei får ei viss verdikonservativ 

livshaldning med etter kvart dei veks 

til i alder (”livsfaseeffekten”). 

Litteratur: 

1. Strand NP. Verdier på 

vandring. Aldersforskjeller i 

verdisyn blant middelaldrende 

og eldre. NOVA-rapport 

15/07. Oslo: NOVA, 

2007. (http://www.nova. 

no/asset/2723/1/2723_1.pdf) 

1

Fukt og muggsopp i innemiljøet 

– helsekonsekvenser 

Av Rune Becher, Kirsten E. Rakkestad, Berit Granum og Jan Hongslo: Nasjonalt folkehelseinstitutt, Divisjon for 

miljømedisin 

Flere befolkningsundersøkelser har vist en sammenheng mellom fuktproblemer i bygg og økt 

forekomst av luftveisplager, hovedsakelig hoste, piping i brystet og i noe mindre grad astma 

hos beboerne. Det mangler imidlertid nok kunnskap om hva det er ved fuktskader som gir 

helseeffekter. Uten en biologisk årsak som kan forklare funnene svekkes utsagnskraften i dataene 

fra befolkningsundersøkelsene. 

Flere mulige virkningsmekanismer er blitt 

foreslått. Fuktighet og fuktskader kan 

gi gode vekstvilkår for biologisk foru- 

rensning som husstøvmidd, muggsopp 

og bakterier. De senere årene har det 

særlig blitt fokusert på muggsopp og 

muggsoppsporer som mulig årsak til 

helseplager i inneklimasammenheng. 

1 

Tre forhold er trukket frem som mulige 

mekanismer for helseeffekter knyttet 

til muggsopp. Muggsopp inneholder 

komponenter (allergener) som kan gi 

allergiske reaksjoner. Muggsopp kan 

også danne spesifikke muggsoppgifter 

(mykotoksiner) og slike gifter kan teore- 

tisk tenkes å kunne forårsake negative 

helseeffekter. Videre kan muggsopp i 

enkelte situasjoner forårsake soppinfek- 

sjoner. I det følgende skal vi gå gjennom 

disse tre mekanismene for derved å 

belyse mulighetene for om muggsopp 

eksponering i inneklimasammenheng 

kan gi uønskede helseeffekter. 

Allergiske reaksjoner 

Muggsopp produserer sporer som kan 

fremme allergiske reaksjoner. Sporene 

som frigjøres er små og vil lett kunne 

pustes inn. Muggsopp påvises normalt i 

lufta både ute og inne og for utemiljøet 

er det store sesongvariasjoner. På befol- 

kningsnivå bidrar utelufteksponering 

for muggsoppsporer sannsynligvis mer 

til luftveisallergi enn sporer fra kolonier 

innendørs. Sporer fra muggsopp som 

får vekstvilkår innendørs kan imidlertid 

være av stor betydning for individer 

med muggsoppallergi. 

Den vanligste formen for overføl- 

somhet overfor muggsopp er en såkalt 

IgE-mediert allergisk reaksjon mot inha- 

lerte muggsoppallergener som kan føre 

til allergisk astma eller allergisk betinget 

irritasjon av neseslimhinnen (allergisk 

rinitt). Personer med muggsoppallergi 

er ofte atopikere, dvs. personer som 

er arvelig disponert, og dermed har 

større risiko for å utvikle sykdommer 

som allergisk astma, rinitt eller atopisk 

eksem. Det er anslått at en fjerdedel 

av de atopiske individene vil ha IgE- 

antistoffer mot vanlige inhalerbare 

muggsoppallergener. Halvparten av 

disse igjen (i størrelsesorden noen få 

prosent av befolkningen, basert på data 

fra USA) antas en eller annen gang å 

kunne oppleve allergiske symptomer 

knyttet til muggsoppeksponering. De 

fleste av disse personene vil oppleve 

irritasjon i neseslimhinnen (allergisk 

rinitt). I Norge påvises muggsoppallergi 

imidlertid relativt sjelden. Om dette 

skyldes at få individer faktisk er aller- 

giske, eller at allergitestene ikke er gode 

nok, er uvisst. 

I noen tilfeller kan inhalasjon av 

muggsoppallergener føre til en respons 

som skyldes en betydelig forhøyet 

produksjon av IgG-antistoffer mot de 

inhalerte proteinene. Dette gir en intens 

lokal immunreaksjon og lungebeten- 

nelse. Slike responser opptrer oftest 

som følge av yrkesmessig inhalasjon av 

svært store mengder allergener (nivåer 

langt over det man kan forvente å finne 

i vanlig inneklimasammenheng). 

Infeksjoner 

Eksponering for muggsopp innendørs 

innebærer normalt ingen risiko for 

utvikling av soppinfeksjoner (mykoser) 

unntatt for personer med alvorlig 

immunsvikt (langtkommen AIDS, 

kreftpasienter på intensiv kjemoterapi, 

leukemipasienter, og transplantasjons- 

pasienter). I disse tilfellene er bekym- 

ringen først og fremst knyttet til den 

mest akutte sykdomsfasen under et 

sykehusopphold. 

Toksiske reaksjoner 

De fleste rapporter om ikke-allergisk 

sykdom relatert til muggsopp involverer 

enkeltpersoner eller kun et lite antall 

personer. Større epidemiologiske under- 

søkelser av personer i muggkoloniserte 

bygninger er basert på selvrapporterte 

symptomer. Det foreligger ikke objektive 

funn som kan dokumentere at personer 

med symptomer faktisk er eksponert 

for høyere nivåer av muggsopp enn 

symptomfrie personer. 

En god del av bekymringen rundt 

muggsopp i innemiljøer er trolig forår- 

saket av mistanken om at innånding av 

mykotoksiner kan forårsake ulike symp- 

tomer. En del mykotoksiner er i ekspe- 

rimentelle studier vist å kunne påvirke

iologiske systemer på forskjellige måter. 

For vurderingen av den helsemessige 

betydningen av mykotoksiner er det 

viktig å være klar over at toksin-mengden 

og -typene samt dannelsen av sporer kan 

variere betydelig med vekstbetingelsene. 

Mykotoksinene er i liten grad flyktige. 

Inhalasjonseksponering for mykotoksiner 

krever at det dannes små vanndråper 

(aerosoler) med soppfragmenter eller 

sporer. Når det gjelder eksponering via 

hud, så tas ikke mykotoksinene opp 

gjennom huden men lokal irritasjon 

kan forekomme dersom man er i kontakt 

med store mengder muggsopp eller 

muggsoppkontaminerte materialer. 

De fleste forgiftninger med myko- 

toksiner skyldes inntak av muggsop- 

pinfisert mat. Akutte forgiftninger er 

også sett i sammenheng med massiv 

inhalasjonseksponering i landbruket 

for korn med høye konsentrasjoner 

av sopp, glukaner (cellevegg kompo- 

nenter), mykotoksiner, bakterier og 

endotoksiner (giftstoffer fra bakterier). 

I slike tilfeller kan effekter som lunge- 

mykotoksikose og andre tilstander med 

samlebetegnelsen ”Organic dust toxic 

syndrom” (ODTS) opptre. Det er ikke 

dokumentert hvilken betydning myko- 

toksinene har i dette eksponerings- 

bildet. Eksponeringsforhold forbundet 

med ODTS er beskrevet som ”tåke av 

partikler” eller som ”en tykk støvsky 

som tetner til inntil det ikke lenger er 

mulig å se tvers over rommet”. Dette 

er ekstreme forhold som er uaktuelle i 

inneklimasammenheng. 

Har mykotoksiner effekter på 

mennesker ved eksponering i 

inneklimasammenheng? 

For at eksponering for mykotoksiner 

skal gi en toksisk reaksjon, må konsen- 

trasjon og varighet av eksponeringen 

være tilstrekkelig til at en toksisk dose 

skal kunne nå relevante målceller (for 

eksempel luftveisceller). Det er per i 

dag ikke mulig å angi eksakt hvilke 

mengder mykotoksiner som kan være 

toksiske for mennesker. Basert på dyre- 

forsøk kan man gjøre beregninger for 

å anslå hvilke mengder som kan være 

relevante for sykdomsutvikling og 

deretter vurdere om det er tenkelig 

at slike mengder vil kunne innåndes i 

inneklimasammenheng. 

Rotter som er mer følsomme enn mus 

og hamster dør ikke etter eksponering 

i 10 min for opp til 1 mg T-2 toksin/m 3 

fra Fusarium muggsopp. Da mengden 

T-2 toksin per spore ikke er kjent vet 

man ikke hvor mange sporer som trengs 

for få slike mengder T-2 toksin. Som en 

grov sammenligning kan det nevnes 

at for Satratoksin H, et mykotoksin fra 

Stachybotrys chartarum, har man anslått 

at det finnes ca 1x10 -4 nanogram toksin 

per spore slik at det vil kreves ca 10 milli- 

arder sporer/m 3 for å oppnå en mengde 

på 1 mg Satratoksin H/m 3 . 

Stachybotrys chartarum 

Særlig i USA har S. chartarum vakt 

bekymring blant publikum når den 

påvises i innemiljøer. Denne muggs- 

oppen produserer en type mykotoksiner 

som i dyreforsøk er vist å hemme prote- 

insyntesen og ha effekter på deler av 

immunforsvaret. En årsakssammenheng 

mellom eksponering i inneklimasam- 

menheng og helseeffekter er imidlertid 

bare unntaksvis påvist med sikkerhet. 

En av hovedårsakene til at S. chartarum 

har fått såpass mye oppmerksomhet er 

at denne muggsoppen på begynnelsen 

av 90-tallet ble knyttet til helseutfall og 

dødsfall blant spedbarn etter en over- 

svømmelse med påfølgende fuktskader 

og muggvekst i de rammede boligene i 

Cleveland, Ohio. Helseutfall/dødsårsak ble 

beskrevet som lungeblødninger. I ettertid 

konkluderte to uavhengige gransknings- 

utvalg at det ikke kunne påvises noen 

sikker sammenheng mellom S. chartarum 

og lungeblødningene. Kritikken mot de 

publiserte studiene var særlig rettet mot 

skjevheter og mangler ved rutinene for 

innsamling av muggprøver. S. chartarum 

ble dessuten også påvist i en rekke boliger 

der det ikke forekom helseutfall. 

Selv om avgjørende data mangler 

kan man ikke fullstendig utelukke at 

muggsopp kan gi lungeblødning hos 

enkelte følsomme individer, slik som 

spedbarn. S. chartarum kan under visse 

betingelser produsere et mykotoksin kalt 

stachylysin og som i dyreforsøk er vist å 

kunne skade karvegger. S. chartarum er 

relativt vidt utbredt mens lungeblødninger 

er relativt sjelden. Det har vært antydet at 

risikoen for lungeblødninger øker der S. 

chartarum produserer stachylysin. Dersom 

man i et større materiale hadde kunnet 

undersøke bare de eksponeringssitua- 

sjoner der det virkelig produseres stac- 

hylysin, kunne kanskje en sammenheng 

underbygges. Sannsynligvis må også andre 

tilleggsfaktorer være tilstede uten at man 

har full oversikt over disse. I kjølvannet av 

”Cleveland episoden” har helsemyndighe- 

tene i USA også fortsatt å undersøke om 

det kan være en sammenheng mellom 

plutselig spedbarnsdød og oppvekst av 

muggsopp i hjem med vannskader, men 

det har foreløpig ikke kommet noen 

endelig konklusjon. 

Risikoberegninger 

I dyreforsøk ble S. chartarum sporer 

deponert i nesehulen på mus eller i luft- 

røret til rotter. Det ble vist at 3 millioner 

sporer/kg kroppsvekt var den høyeste 

dosen som ikke gav noen negativ effekt. 

Høye doser (over 30 millioner sporer/kg 

kroppsvekt) gav betennelser og blød- 

ninger fra lungene hos begge arter. 

Toksinnivåene (i disse forsøkene) er ikke 

kjent. Fra disse forsøkene ble mengdene 

med S. chartarum-sporer som ikke vil 

gi effekt hos mennesker ved 24 timers 

kontinuerlig innånding beregnet til 2,1 

millioner sporer/m 3 for spedbarn, 6,6 

millioner sporer/m 3 for barn og 15,3 

millioner sporer/m 3 for voksne. 

S. Chartarum sporer har også blitt 

gitt i to forskjellige doser, to ganger 

i uken i tre uker (samlede doser var 

henholdsvis 2,8 x 10 5 og 2,8 x 10 7 sporer/ 

kg) i dyreforsøk. Den lave dosen ga 

mindre alvorlig betennelse uten blød- 

1

ninger. Den høye dosen ga alvorlig 

betennelse med blødninger i lungene. 

Fra disse dyreforsøkene ble det beregnet 

at de laveste luftbårne sporekonsentra- 

sjoner som ikke skulle gi blødning hos 

mennesker ved lengre tids eksponering, 

var 9400 sporer/m 3 for spedbarn, 29000 

sporer/m 3 for barn og 68 000 sporer/m 3 

for voksne. 

20 

Selv om slike estimater er usikre 

ligger de betydelig over vanlig rappor- 

terte sporekonsentrasjoner i inne- 

miljøer. I en undersøkelse av 1717 

bygninger og totalt 9 619 prøveta- 

kinger ble det påvist S. chartarum i 

6 % av bygningene. Gjennomsnittlig 

sporekonsentrasjon var 12 sporer/m 3 

(95 % konfidensintervall 12 – 118 

sporer/m 3 ). Et interessant moment er 

imidlertid at det nylig er rapportert 

langt høyere antall sporefragmenter av 

S. Chartarum i luften enn antall sporer 

i seg selv. Slike sporefragmenter er vist 

å kunne inneholde mykotoksiner. Det 

kan således ikke utelukkes at den reelle 

mengden mykotoksiner som innåndes 

er noe høyere enn det man tidligere 

har antatt ut fra rene beregninger 

knyttet til sporeantall. Om dette har 

betydning for utvikling av uønskede 

helseeffekter/plager hos enkelte 

følsomme individer er ikke avklart 

men kan heller ikke utelukkes. Det er 

heller ikke avklart om dette gjelder 

også for andre muggsopparter. 

Oppsummering 

Muggsopper er vanlig forekommende 

og kan fremme allergiske reaksjoner. 

Både utendørs og innendørs muggsopp 

kan ha betydning for forekomst av 

muggsoppallergi i befolkningen. Det 

antas at noen få prosent av befolk- 

ningen vil kunne oppleve allergiske 

symptomer knyttet til muggsoppek- 

sponering i løpet av livet. 

Noen muggsopper kan under visse 

forhold produsere mykotoksiner som 

eksperimentelt er vist å kunne påvirke 

levende celler og organismer via en 

rekke mekanismer. Dagens kunnskaps- 

status (eksponeringsnivåer og data fra 

dyreforsøk) tilsier imidlertid at uønskede 

helseeffekter som følge av inhalasjon- 

seksponering for mykotoksiner i inne- 

miljøer er svært lite sannsynlig. 

Aktuelle referanser 

− Brasel TL, Douglas DR, Wilson SC and 

Straus DC. Detection of Airborne 

Stachybotrys chartarum Macrocyclic 

Trichothecene Mycotoxins on 

Particulates Smaller than Conidia. 

Applied and Environmental 

Microbiology, January 2005, p. 114-122, 

Vol. 71, No. 1. 

− Bush RK, Portnoy JM, Saxon A, Terr 

AI and Wood RA. The medical effects 

of mold exposure. Journal of Allergy 

and Clinical Immunology. Volume 117, 

Høring av nytt regelverk for å hindre 

smittespredning av Legionella 

Av Arild Øien, Folkehelseavdelingen, Helse- og omsorgsdepartementet 

Issue 2, February 2006, Pages 326-333. 

(Denne publikasjonen ble etterfulgt av 

en interessant debatt på nettsidene til 

dette tidskriftet og hvor både styrker 

og svakheter i publikasjonen ble tatt 

opp). 

− Connell CP. Health Effects of Moulds 

(Molds): State of Knowledge. 2005. 

http://www.forensic-applications.com/ 

moulds/sok.html. 

− Curtis L, Lieberman A, Stark M, Rea W 

and Vetter M. Adverse Health Effects 

of Indoor Molds. Journal of Nutritional 

& Environmental Medicine (September 

2004) 14(3), 261–274. 

− Jarvis BB and Miller JD. Mycotoxins 

as harmful indoor air contaminants. 

Mini-review. Appl Microbiol Biotechnol 

(2005) 66: 367–372. 

− Kuhn DM and Ghannoum MA. 

Indoor Mold, Toxigenic Fungi, and 

Stachybotrys chartarum: Infectious 

Disease Perspective. Clinical 

Microbiology Reviews, Jan. 2003, p. 

144–172. 

− Mazur LJ, Kim J and the Committee 

on Environmental Health. Technical 

report. Spectrum of Noninfectious 

Health Effects From Molds. Pediatrics, 

Vol. 118 No. 6 December 2006, pp. 

e1909-e1926. 

− Position Statement: Adverse Human 

Health Effects Associated with Molds 

in the Indoor Environment. 2002. 

American College of Occupational and 

Environmental Medicine. http://www. 

acoem.org/guidelines. 

− Terr AI. Are indoor molds causing a 

new disease. Reviews and Feature 

Articles. Journal of Allergy and Clinical 

Immunology. Volume 113, Issue 2, 

February 2004, Pages 221-226. 

− Yost N. Health Effects of Exposure 

To Mold. Review of the Scientific 

Literature: 1998-2002. http:// 

www.realtor.org/gapublic. 

nsf/pages/moldhealth. 

Legionellautbruddet i Østfold forsommeren 2005, der 10 personer døde, avdekket mangelfull 

kjennskap til regelverket for innretninger som kan spre Legionella. Mange virksomheter hadde 

for dårlige rutiner for kontroll og vedlikehold, og liten kunnskap om smittekilder og smittefare. 

Mange kommuner hadde for lav tilsynsaktivitet. 

I etterkant av utbruddet fastsatte Sosial- 

og helsedirektoratet en midlertidig 

forskrift om tiltak for å hindre over- 

føring av Legionella via aerosol, med 

hjemmel i smittevernloven. Forskriften 

ble utarbeidet på kort tid, uten høring, 

for å begrense smittefaren så raskt som 

mulig. Samtidig satte Helse- og omsorgs- 

departementet i gang arbeidet med en 

grundig gjennomgang av gjeldende 

regelverk og dagens tilsynsordning. 

Arbeidet resulterte i flere forslag til 

endringer i gjeldende regelverk, som 

ble sendt på høring i perioden mars-mai 

2007. Formålet med endringene er å få

på plass et permanent regelverk som kan 

styrke det forebyggende arbeidet mot 

smittespredning av Legionella. 

Høringen 

Høringsforslaget inneholdt et nytt 

kapittel om Legionella i forskrift av 

25. april 2003 om miljørettet helse- 

vern. Dette kapittelet foreslo blant 

annet generelle krav til forebyggende 

tiltak mot Legionella i virksomhetene, 

meldeplikt for kjøletårn, luftskrubbere 

og offentlig tilgjengelige boblebad, 

og bestemmelser knyttet til utbrudd. 

Videre er det krav om at virksomheter 

med meldepliktige innretninger skal 

innhente en såkalt tredjepartsvurdering 

fra et uavhengig inspeksjonsorgan, en 

ordning som vil kreve endring av lov 

om helsetjenesten i kommunene §§ 

4a-4, og 4a-7. 

Departementet mottok over 60 

høringssvar. Høringsinstansene støttet 

i hovedsak forslaget om å innføre et 

nytt kapittel i forskrift om miljørettet 

helsevern. Det var også bred støtte 

for at krav om forebyggende tiltak 

mot Legionella bør utformes som 

generelle krav i forskriftstekst, og at 

konkrete og mer spesifikke krav til hver 

enkelt innretning gis gjennom veiled- 

ning fra Nasjonalt folkehelseinstitutt. 

Det vil gjøre det enklere å oppdatere 

kravene etter hvert som det foreligger 

ny kunnskap. 

Meldeplikt 

Høringsinstansene er enige i at enkelte 

innretninger (som kjøletårn og luft- 

skrubbere) bør vies ekstra oppmerk- 

somhet gjennom å pålegges meldeplikt. 

Høringsinstansene hadde imidlertid 

ulike syn på om offentlig tilgjengelige 

boblebad bør tilhøre denne gruppen. 

Ikke alle begrunner et slikt stand- 

punkt, men Sosial- og helsedirektoratet 

vurderer at forskrift for badeanlegg, 

bassengbad og badstu m.v. (basseng- 

badforskriften) er tilstrekkelig for å 

hindre smitte av Legionella. Her blir 

boblebadene blant annet pålagt detal- 

jerte krav til drift og vedlikehold. 

Folkehelseinstituttet og Den norske 

legeforening foreslår i sine høringsut- 

talelser en egen typegodkjenning av 

boblebad, fordi dette er prefabrikkerte 

enheter som settes sammen av leve- 

randør før de tilbys på markedet. Disse 

høringsinstansene mener det derfor 

vil være hensiktsmessig å få en type- 

vurdering eller typegodkjenning av 

de merkene om finnes. En slik ordning 

vil også kunne fange opp boblebad 

som markedsføres overfor det private 

markedet, hvor spredningspotensialet 

til omgivelsene kan være like høyt selv 

om brukerantallet er begrenset. 

En typegodkjenning vil kunne bidra 

til å sikre at alle boblebad som selges 

er utformet på en slik måte at det er 

mulig å ivareta de hygieniske kravene. 

Typegodkjenning av boblebad ble imid- 

lertid ikke omtalt i høringsnotatet, og 

må derfor vurderes nærmere. Blant 

annet er det flere juridiske problem- 

stillinger som må avklares før en slik 

ordning eventuelt kan foreslås. 

Enkelte typer innretninger, som 

for eksempel bade- og dusjanlegg, 

er av noen høringsinstanser foreslått 

lagt inn under en inspeksjonsordning 

med krav om tredjepartsvurdering. 

Folkehelseinstituttets risikovurdering 

klassifiserer kjøletårn og luftskrubbere 

som innretninger med høyest risiko 

for oppkonsentrering og smittespred- 

ning. Etter Nasjonalt folkehelseinstitutts 

vurdering er det disse som bør vies ekstra 

oppmerksomhet. Bade- og dusjanlegg 

som er tilgjengelige for allmennheten 

har også egen meldeplikt etter bestem- 

melsene i bassengbadforskriften. 

Inspeksjonsordning 

Enkelte høringsinstanser ønsker fort- 

satt at kommunene skal utføre tilsynet 

med alle innretninger som kan spre 

Legionella, men hovedparten støtter 

forslaget om å innføre krav til tredje- 

partsvurdering for meldepliktige virk- 

somheter. Statens helsetilsyn er blant 

de som i utgangspunktet støtter forslag 

om tredjepartsvurdering, men stiller 

samtidig et prinsipielt spørsmål om det 

er hensiktsmessig å skille Legionella ut 

fra resten av tilsynet med miljørettet 

helsevern. 

Departementet foreslo i høringsno- 

tatet å innføre en egen inspeksjonsord- 

ning for kjøletårn og luftskrubbere for 

å få bedre kontroll med de kildene som 

har høyest smittepotensial for legionel- 

lose. Det er avdekket at kommunene 

har for varierende kompetanse og ujevn 

satsing på helsetjenesten miljørettet 

helsevern. Dette har blant annet ført til 

at tilsynet med Legionella ikke er blitt 

godt nok fulgt opp. Kommunene skal 

fortsatt ha det overordnede tilsynsan- 

svaret, men en egen inspeksjonsord- 

ning for kjøletårn og luftskrubbere vil 

kunne bidra til å sikre en mer helhetlig 

oppfølging av disse innretningene, 

uavhengig av kommunenes ressurser 

og kompetanse. 

Høringsinstansene er delt i synet på 

om inspeksjonsorganet skal utstede et 

sertifikat, eller utarbeide en inspeksjons- 

rapport som skal sendes til kommunen 

for videre oppfølging. Dette har betyd- 

ning for hvor mye kommunene skal 

involveres i den tekniske delen av 

tilsynet med slike innretninger. Innføring 

av sertifikat betyr at det er inspeksjons- 

organet som følger opp eventuelle avvik 

fra inspeksjonen, og utsteder sertifikat 

når disse er lukket. Ved valg av rapport 

er det kommunene som må følge opp 

å lukke avvikene. 

De som ønsker en inspeksjonsrapport, 

begrunner dette med at kommunene 

bør ha en aktiv rolle i tilsynet for å kunne 

opparbeide og vedlikeholde kompe- 

tanse på område. Hvis inspeksjonsor- 

ganet skal følge opp alt det praktiske, 

er de redd for at noen kommuner vil 

trekke seg helt ut og overlate ansvaret 

til dette organet. Resultatet kan bli at 

kommunene mister kriseberedskap på 

feltet. Sosial- og helsedirektoratet er av 

21

de høringsinstansene som støtter bruk 

av inspeksjonsrapport. 

22 

De som ønsker innføring av sertifikat, 

mener at dette vil være den løsningen 

som best ivaretar hensynet til lik behand- 

ling av alle virksomheter med kjøletårn 

og luftskrubbere. Sertifikat vil være 

den løsningen som er minst avhengig 

av kommunenes ressurser og kompe- 

tanse. Her vil inspeksjonsorganet påse 

at nødvendige tiltak blir gjennomført 

i virksomhetene. Bruk av sertifikat vil 

i større grad sikre lik behandling av 

virksomhetene, siden det blir kun én 

instans som følger opp. Virksomhetene 

skal også selv betale for tredjepartsvur- 

deringen, og da en fordel at de ikke er 

tvil om hvem som skal følge opp. 

Selv om kommunene med bruk av 

sertifikat vil bli mindre involvert i tilsynet, 

mener departementet at inspeksjons- 

ordningen i seg selv vil bidra til å skape 

større oppmerksomhet rundt Legionella. 

Kommunene vil bli involvert gjennom 

å få tilsendt sertifikatet sammen med 

meldingen. Kommunene vil med dette 

bli oppdaterte på det praktiske tilsynet. 

Kommunene kan ved behov også selv 

innhente de opplysninger de trenger om 

virksomhetene, gjennom regelverket 

for miljørettet helsevern. 

Mikrobiologiske prøver 

Bestemmelser om mikrobiologiske 

prøver for å styrke arbeidet med smitte- 

oppsporing i en utbruddsituasjon støttes 

av høringsinstansene. Departementet 

vil imidlertid understreke at daglig 

oppfølging og kontroll av en innretning 

også krever at det tas mikrobiologiske 

prøver i ”fredstid”, og vil sammen med 

Folkehelseinstituttet vurdere hvor og 

hvordan dette skal presiseres. 

Videre prosess 

Helse- og omsorgsdepartementet jobber 

nå med å få gjennomført forskriftsend- 

ring av forskrift om miljørettet helse- 

vern. I første omgang vil det være de 

generelle bestemmelsene som virke- 

område, generelle krav til forebygging, 

krav om meldeplikt og krav ved utbrudd 

som fastsettes. En inspeksjonsordning 

slik departementet har foreslått krever 

hjemmel i lov, og forslag til endring av 

kommunehelsetjenesteloven §§ 4a-4 og 

4a-7 må legges fram for Stortinget. 

Nye retningslinjer for mat og måltider i barnehagen 

– et bidrag i arbeidet med tilsyn med forskrift for miljørettet 

helsevern i barnehager og skoler 

Av Kaja Lund-Iversen, rådgiver i avdeling ernæring, Sosial- og helsedirektoratet 

Barnehagen er en samfunnssektor i 

stor vekst og utvikling. Stadig flere 

barn under opplæringspliktig alder går 

i barnehage og stadig flere barn får 

fulltidsplass. Ved utgangen av 2006 var 

det snaut 235 000 barn som gikk i barne- 

hage og to av tre hadde fulltidsplass. 

Mange barn er i barnehagen lenger enn 

en vanlig arbeidsdag. Måltidene er en 

sentral del av barnehagehverdagen, og 

mat og drikke som inntas i barnehagen 

utgjør en betydelig del av det totale 

kostholdet til barna. Dette gjelder enten 

den er medbrakt eller servert. Hjem og 

familie har det grunnleggende ansvaret 

for barnas kosthold, men fordi så mange 

måltider inntas i barnehagen, har 

barnehagen stor innflytelse på barnas 

matvaner, kosthold og helse. 

Utfordringene ved barns kosthold og 

mat- og måltidstilbudet i barnehager 

Det er mye bra ved kostholdet til 

barn og ungdom i Norge, men det 

har også helsemessige svakheter. 

Kostholdsundersøkelser viser at nærings- 

inntaket til 4-åringer for mange nærings- 

stoffer ligger opp mot det som er de 

anbefalte verdiene 1 . Men for noen 

næringsstoffer er inntaket høyere eller 

lavere enn det som er det optimale for 

vekst, utvikling og god helse. For å oppnå 

et bedre kosthold blant barn, bør de bl.a. 

spise mer grønnsaker og frukt, mer grove 

kornprodukter og mer fisk og sjømat. 

Regelmessige måltider er en vesentlig 

del av det å ha et sunt kosthold. Jevn 

tilførsel av energi og næring er viktig 

for en kropp som er i vekst. 

Det er også viktig at de får i seg 

mindre sukker ved å spise mindre 

godteri, søte kjeks og kaker og mindre 

saft og brus. Dersom disse matvarene får 

for stor plass i kostholdet, fortrenger de 

annen og mer næringsrik mat og drikke 

som barn og ungdom er avhengig av for 

vekst, aktivitet og læring. Matvarene 

med mye sukker er enkle å utelate fra 

kosten dersom voksne legger til rette 

for det. 

Sosial- og helsedirektoratet gjennom- 

førte i 2005 en kartlegging av mat- og 

måltidstilbudet i et representativt utvalg 

av landets barnehager 2 . Denne viser at 

svakhetene ved mat- og måltidstilbudet 

i barnehagene i stor grad er sammenfal-

lende med utfordringene ved barns kost- 

hold. Et ernæringsmessig bra mattilbud 

i barnehagene vil derfor kunne ha stor 

betydning for barns kosthold og deres 

helse i dag og i framtiden. 

Nye retningslinjer for mat og 

måltider i barnehagen 

I revideringen av barnehageloven i 2005 

ble helse inkludert i innholdsparagrafen. 

Dette innebærer at barnehagen som 

pedagogisk virksomhet også skal gi 

barna oppvekstvilkår som fremmer 

helse. Selv om dette også tidligere 

har vært et krav gjennom forskrift om 

miljørettet helsevern i barnehager og 

skoler, er det en tydeliggjøring å få 

helseaspektet forankret i loven. 

Lovverket er et av flere virkemidler 

som skal bidra til å sikre god kvalitet. 

MÅLTIDER 

Barnehagen bør: 

1. Legge til rette for minimum 

to faste, ernæringsmessig 

fullverdige måltider hver dag 

med medbrakt eller servert mat 

2. Sette av god tid til hvert måltid, 

minimum 30 minutter til å spise, 

slik at barna får i seg tilstrekkelig 

med mat 

3. Legge til rette for å kunne spise 

frokost for de barna som ikke har 

spist frokost hjemme 

4. Ha maksimum 3 timer mellom 

hvert måltid. Noen barn, særlig 

de yngste, kan ha behov for å 

spise oftere 

5. Legge til rette for at de voksne 

tar aktivt del i måltidet og spiser 

sammen med barna 

6. Legge til rette for et godt 

fungerende og trivelig spisemiljø 

7. Sørge for god hygiene før 

og under måltidene og ved 

oppbevaring og tilberedning av 

mat 

8. Ivareta måltidenes pedagogiske 

funksjon 

Barnehageloven legger rammene 

for hva som kreves av en barnehage. 

Rammeplan for barnehagens innhold og 

oppgaver, som har status som forskrift, 

konkretiserer på et overordnet nivå 

hva som ligger i loven. I rammeplanen 

er arbeidet med kosthold knyttet til 

fagområdet Kropp, bevegelse og helse, 

men den sier lite om hva dette betyr i 

praksis eller hvordan det skal gjøres. 

Sosial- og helsedirektoratets lanserer 

høsten 2007 nye retningslinjer for mat og 

måltider i barnehagen 3 . Hovedhensikten 

med retningslinjene er å fremme helse, 

trivsel og læring blant barn og voksne 

i barnehagen gjennom sunne og godt 

tilrettelagte måltider. Målgruppen for 

retningslinjene er således barnehage- 

eier, barnehagepersonell, foresatte og 

andre som er interessert i eller arbeider 

MAT OG DRIKKE 

9. Maten bør varieres over tid og 

gi varierte smaksopplevelser 

10. Måltidene bør settes sammen av 

mat fra følgende tre grupper: 

Gruppe 1: Grovt brød, grove 

kornprodukter, poteter, ris, 

pasta etc. 

Gruppe 2: Grønnsaker og frukt/ 

bær 

Gruppe 3: Fisk, annen sjømat, 

kjøtt, ost, egg, erter, bønner, 

linser etc. 

11. Plantemargarin og olje bør 

velges framfor smør og 

smørblandede margarintyper 

12. Drikke til måltidene bør være 

skummet melk, ekstra lettmelk 

eller lettmelk 

13. Vann er tørstedrikk mellom 

måltidene, og bør også tilbys til 

måltidene 

14. Mat og drikke med mye tilsatt 

sukker bør unngås 

15. De fleste markeringer og 

feiringer bør gjennomføres uten 

servering av søt og fet mat og 

søt drikke 

med mat og helse i barnehager. 

Retningslinjene representerer en 

faglig basert standard, og skal være 

et normativt verktøy i arbeidet med 

mat og måltider. Samtidig vil de kunne 

fungere som norm i vurderingen av 

kvaliteten på mat- og måltidstilbudet. 

Dette gjelder for eksempel ved tilsyn 

av § 11 Måltid i forskrift for miljørettet 

helsevern i barnehager og skoler, som i 

merknadene sier at helsemyndighetenes 

retningslinjer bør ligge til grunn for mat 

og måltider i barnehager. 

Retningslinjer for mat og måltider 

i barnehagen er utformet som korte 

og konkrete punkter, med utfyllende 

informasjon til hvert punkt. Punkt 1-8 

er om måltider og punkt 9-15 er om 

mat og drikke. Arbeidet med mat og 

måltider i barnehagen bør skje i nær 

forståelse og samarbeid med hjemmene. 

Det er også av vesentlig betydning for 

å oppnå langsiktighet og god oppføl- 

ging, at barnehagens arbeid med mat 

og måltider er nedfelt i årsplanen til 

barnehagen. 

De nye retningslinjene blir sendt ut 

til alle landets barnehager, fylkeskom- 

muner, fylkesmenn og kommuner, samt 

andre samarbeidspartnere. Sosial- og 

helsedirektoratet er også i gang med å 

utarbeide pedagogisk materiell til barne- 

hagepersonell med konkrete råd og tips 

om hvordan få til et sunt mattilbud. 

Materiellet skal utarbeides i samarbeid 

med Kunnskapsdepartementet, som også 

stiller seg bak de nye retningslinjene. 

Sammendrag av Retningslinjer for 

mat og måltider i barnehagen: 

Les mer på Sosial- og helsedirektoratets 

nettsider: www.shdir.no/matibarnehagen 

1 Norske anbefalinger for ernæring 

og fysisk aktivitet. Oslo: Sosial- og 

helsedirektoratet; 2005. IS-1219. 

2 Mat og måltider i barnehagen: en 

spørreundersøkelse blant styrere og 

pedagogiske ledere. Oslo: Sosial- og 

helsedirektoratet; 2005. IS-1324. 

3 Retningslinjer for mat og måltider 

i barnehagen. Oslo: Sosial- og 

helsedirektoratet; 2007. IS-1484 

2

Presentasjon av faktaarket i Miljø og helse 

Miljøkrav for barnehager og skoler – ytre miljø 

Av Bente Løvlie Høier, Trondheim kommune, Miljøenheten 

Utbygging av nye barnehager har vært og er en prioritert sak for den sittende regjering. I 

Trondheim har man klart å innfri barnehageløftet ved hjelp av storstilt bygging av nye barnehager 

kombinert med midlertidige barnehagebygg. I løpet av de neste to årene skal de midlertidige 

barnehagebyggene avløses av permanente barnehager. 

Den storstilte satsingen på utbygging 

av barnehager gir utfordringer for 

kommunene. 

2 

I Trondheim er det vedtatt en fortet- 

tingspolitikk, og ønsket om sentrale barne- 

hager gir utfordringer på flere områder. 

Aktuelle sentrale tomter vil ofte være 

utsatt for luft- og støyforurensning fra 

biltrafikk. Tomtene kan også ha vært brukt 

til industri og det må derfor ofte gjennom- 

føres grunnundersøkelser for å avdekke 

mulig forurensning av grunnen. 

Miljøenheten deltar i den tverrsektori- 

elle koordineringsgruppen for barnehager 

som har som mandat å fremskaffe tomter 

som kan omreguleres til barnehageformål. 

Miljøenheten deltar med representant for 

miljørettet helsevern og representant for 

friluftsliv og grøntområder. Vi ser det som 

svært nyttig å delta tidlig i prosessen med 

å vurdere de enkelte tomters egnethet. 

For å klargjøre Miljøenhetens faglige 

grunnlag for å vurdere de enkelte tomter, 

har vi utarbeidet faktaarket ”Miljøkrav 

for barnehager og skoler – ytre miljø”. 

Her oppsummeres de viktigste sentrale 

miljøkrav som skal legges til grunn ved 

vurdering av beliggenhet for barnehager 

og skoler. Tema som berøres er støykrav, 

retningslinjer for luftkvalitet, grensever- 

dier for forurenset grunn, radon og elek- 

tromagnetiske felt. Trondheim kommune 

har under utarbeidelse støysonekart og 

kart over nasjonale mål for luftkvalitet 

som synliggjør hvilke områder som krever 

nærmere vurdering før omregulering til 

Muggsopp i norsk drikkevann 

Av Majken Heggelund, Informasjonssjef, Norges veterinærhøgskole 

barnehage- eller skoleformål. 

Faktaarket er rettet mot utbyggere og 

konsulenter og er ment som en klargjø- 

ring av hvilke krav som gjelder og hvilke 

faktorer som må dokumenteres i slike 

saker. Vår målsetting er at faktaarket skal 

brukes så tidlig som mulig i planprosessen 

slik at viktige miljøfaktorer ivaretas på 

best mulig måte. Faktaarket er distribuert 

til kommunens administrasjon (planleg- 

gings- og godkjenningsmyndigheter 

og eiendomsbesitter)og til arkitekter 

og rådgivende ingeniører i Trondheim. 

Faktaarket ligger på kommunens nett- 

sider under Miljøenheten: www.trond- 

heim.kommune.no/miljofakta. 

Muggsopp er vanlig i alle typer av norsk vann, og vannledningsnettet kan fungere som 

spredningsvei for et mangfold av muggarter, mener Gunhild Hageskal, som nylig avla en 

doktorgrad om forekomsten av muggsopp i norsk drikkevann. 

Hageskal har studert forekomst og 

utbredelse av muggsopparter i norske 

drikkevannsystemer. 

Funnene tyder på at vann fra alle 

deler av de undersøkte drikkevannsys- 

temene normalt inneholder muggsopp, 

selv om det er større sjanse for å påvise 

muggsopp i vann med overflatevannkilde 

enn i vann med grunnvannskilde. 

Det er også mer vanlig å påvise mugg i 

kaldt vann og dusjvann enn i varmt vann, 

men varmetolerante arter kan etablere 

seg i varmtvannsfasiliteter. 

Et mangfold av arter er påvist, og 

de vanligste artene tilhører slektene 

Trichoderma, Penicillium og Aspergillus. 

Kan gi sykdom 

Muggsopp har i de senere år fått stadig 

økt oppmerksomhet som årsak til helse- 

problemer, siden noen muggarter kan 

gi sykdom. 

Sammenhengen mellom mugg i vann 

og folkehelse er ennå ikke fullt ut forstått, 

og man vet lite om hvilke nivåer som kan 

være problematiske i drikkevann. 

Siden nivået av muggsopp i vann 

vanligvis er relativt lavt, vil det for friske 

mennesker som regel ikke medføre helse- 

risiko å drikke vann fra springen i Norge. 

Det er likevel viktig å være klar over 

at arter som kan gi sykdom hos særlig 

utsatte grupper også finnes i drikke- 

vann. Noen arter kan også forårsake 

dårlig lukt og smak av vannet, og 

dermed forringe kvaliteten.

Storbykonferanse avholdt på 

Killingen 22. og 23. august 2007 

Av Marianne Langedal og Ann Kristin Ødegaard 

Med bakgrunn i et initiativ fra Fredrikstad kommune i 2004 har det blitt avholdt en årlig 

fagsamling for de store byene. I år ble konferansen arrangert for 4. gang med Drammen kommune 

som vertskap. Forum for miljø- og helse har påtatt seg å sørge for at arrangementet videreføres. 

Nettverket består av samarbeid mellom følgende byer: Tromsø, Trondheim, Oslo, Fredrikstad, 

Sarpsborg, Stavanger, Bergen, Kristiansand og Drammen og Bærum kommune. 

17 deltakere fra Drammen, Oslo, 

Sarpsborg, Trondheim, Bærum og 

Bergen ble hilst velkommen til idylliske 

Killingholmen av helsesjefen i Drammen, 

Lillian Arvei. Skinnende sol og 20 grader 

i vannet la definitivt ingen demper på 

stemningen. 

Forurenset barnehagejord 

Vi startet opp med en oppfølging av 

fjorårets tema, forurenset barnehage- 

jord. Nils Roar Halvorsen gikk gjennom 

hva som har skjedd siden sist, hand- 

lingsplanen fra SFT samt oppfølgingen 

i Drammen kommune. Videre ble det 

informert om at Sosial- og helsedirek- 

toratet jobber med å få kriteriene inn 

i forskrift om miljørettet helsevern i 

barnehager og skoler mv. I løpet av 

høsten 2007 skal alt regelverk innen 

miljørettet helsevern gjennomgås. 

Det skal utføres undersøkelser i 

10.000 barnehager i løpet av 2008. I de 

fleste tilfellene vil ikke SFT kreves at det 

søkes om tillatelse til tiltak for å få til en 

forbedring av miljøforholdene. Dersom 

innholdet av miljøgifter er høyt må det 

imidlertid søkes etter forurensnings- 

loven om å grave i forurenset grunn. Det 

er en forutsetning 

at alle forurensede 

m a s s e r d i s p o - 

neres på godkjent 

mottak. I de fleste 

kommunene har 

kommunen selv 

påtatt seg ansvaret 

og kostnadene for 

kartleggingen. SFT 

har noen midler til 

delfinansiering. 

Det ser ut til at et 

av kriteriet for å 

få penger fra SFT 

er at kommunen står for kostnadene 

og undersøkelsen også for private 

barnehager! 

Det er laget en veileder for undersø- 

kelser av jordforurensning i eksisterende 

barnehager og lekeplasser og en annen 

veileder for undersøkelser av jordforu- 

rensning i nye barnehager. 

I tillegg er det utarbeidet en mal 

for rapportering fra undersøkelsene 

av jordforurensning i barnehager og 

på lekeplasser. Den trekker opp hvilke 

typer opprydningstiltak som vil være 

aktuelle i barnehagene. En veileder som 

beskriver tilleggsvurderinger som bør 

gjøres på de involverte industristedene, 

er også snart klar. Veilederne ligger på 

www.sft.no. 

Kan miljørettet helsevern stille krav 

til barnehagejord allerede nå? 

I forskrift om Miljørettet helse- 

vern i skoler og barnehager står det 

at uteområdet skal være tilfredsstil- 

lende. Kvalitetskriteriene fra SFT eller 

forurensa grunn i forurensningsloven 

kan benyttes. I nye barnehager kan det 

legges inn kriterier for barnehagejord, 

som vilkår i forhåndsgodkjennelsen 

etter forskrift om miljørettet helsevern 

i barnehager og skoler m.v. Dette kan 

også gjøres etter plan og bygningslo- 

vens § 68 som sier at grunnen ikke kan 

fradeles eller bebygges hvis den ikke er 

miljømessig tilfredsstillende. 

Byene presenterte 

hvert sitt tema til 

diskusjon 

Friluftsbarnehager/naturbarnehager 

Hvordan definerer vi en slik barnehage 

og gjør vi dette likt i kommunene? 

I Drammen krever de at baselokalet 

skal være i tilknytning til eksiterende 

barnehage og at dette tilfredsstiller 

forskriftens krav. I Trondheim senkes 

arealkravet 1m 2 i forhold til vanlig barne- 

hage, men garderober, inneklima, osv. 

skal være ok. Bærum godkjenner ikke 

2

frittstående naturbarnehager, de må 

være en underavdeling av en eksiste- 

rende barnehage. I Oslo finnes mange 

varianter, firer ofte noe på ventila- 

sjonskravene i baselokalene da de er 

ute mesteparten av dagen. Bergen 

reduserer leik og oppholdsarealet 

med 0,5m 2 flatt for hele barnehagen. 

Trondheim kommune krever ikke økt 

uteareal ved opprettelse av naturbarne- 

hage tilknyttet en ordinær barnehage, 

dersom de nye ungene ikke skal bruke 

dette. Sarpsborg har redusert kravet 

fra 6x til 4x innearealet. Når det gjelder 

avstanden mellom uteareal og baselo- 

kaler, har Bergen kommune konkludert 

med at avstanden ikke er viktig. I Oslo 

finnes mange ulike alternativer, blant 

annet bruk av egen buss. Trondheim 

kommune har følgende krav til uteom- 

rådet: Barnehagen er gjest i naturen, 

det skal ikke vises at de har vært der. 

Det finnes derfor ingen faste installa- 

sjoner ute i naturen. Andre kommuner 

tillater faste installasjoner, men krever 

at området skal være oversiktelig, ser 

på sikkerhet mot skrenter osv. 

Bygging på gamle avfallsfyllinger. 

Trondheim har bygninger på tidligere 

avfallsfyllinger. Ingen av de andre byene 

mente at dette var noe problem hos dem, 

men Trondheim er ikke overbevist. 

Problemer knyttes til setninger, sprekker 

og lekkasje av gass inn i bygninger. 

Eksplosjonsfare grunnet metangass. Det 

råder en viss usikkerhet rundt helseef- 

fektene ved lang tids eksponering, men 

mange studier viser redusert fødsels- 

vekt når mor har bodd på/ved fylling 

i svangerskapet. Trondheim kommune 

har derfor valgt å legge inn forbud mot 

bygging av boliger, barnehager, skoler 

og annen følsom arealbruk på søppel- 

fyllinger i forslag til kommuneplanens 

arealdel. 

Alger og badevann 

Sarpsborg har i mange år slitt med 

toksinproduserende algeart (Anabena) i 

2 

Tunevannet. Det er utført tiltak som har 

redusert fosfortilførselen med 73kg/år 

og utfisking av mort og utsetting av bla. 

abbor ga balanse mellom dyreplankton 

og planteplankton. Badevannet ble 

bra i noen år, men nå er algene på tur 

tilbake. Sarpsborg ønsket å høre om 

andre kommuner har hatt tilsvarende 

problemer og ønsket å diskutere hvor 

grensen går for å fraråde bading eller 

forby bading. Ingen annen kommune 

hadde erfaring fra tilsvarende problem- 

stilling. Trondheim har hatt anabena i 

reservevannskilden som måtte kobles 

ut. Trondheim ser også problemer med 

økende tilgroing pga ubalanse mellom 

dyre- og planteplankton i flere innsjøer, 

men har ikke hatt problemer med 

anabena i disse vannene foreløpig. 

Lokal luftkvalitet og 

- kommunale myndighetsrolle 

- ansvar for målinger 

- ansvar for utredninger og tiltak 

- ansvar for overholdelse av 

grenseverdi 

Det var enighet om at kommunene bør 

samle seg i et kommunalt forum for lokal 

luftkvalitet. Hensikten er å stå sterkere 

i forhold til staten. Soneinndelingen 

byr på en rekke utfordringer. Videre 

savnes kvalitetsbeskrivelser for alle 

instrumenter som er i bruk. Slik foru- 

rensningsforskriften er utformet, vil SFT 

kunne pålegge kommunene å følge alle 

de direktiver som EU innfører, uten at 

kommunene kan 

protestere og uten 

at dette forplikter 

staten på noen 

måte! 

Boligfortetting 

og støy 

Erling Rimstad fra 

helse- og velferds- 

e t a ten i O s l o 

kommune fore- 

leste om utfor- 

dringene på støy i forbindelse med 

boligfortetting. Ulike støysaker ble 

presentert fra byene bl.a. fra utesteder, 

restaurantdrift, støy fra diskotek. 

To nybygg tett i tett i sentrum 

Trondheim har fått to nybygg tett i 

tett. Det ene bygget skulle inneholde 

restaurant / kafe, men fikk diskotek i 

3 etasjer, til stor plage for naboene i 

nabobygget. Reguleringsmyndigheten 

tok ikke hensyn til miljørettet helseverns 

protester. Nå har miljørettet helsevern 

fattet vedtak om retting, likeså varsel 

om tvangsmulkt. I Drammen har de gode 

erfaringer med å bruke alkohollovens 

bestemmelser i forhold til inndragning 

av skjenkebevilling dersom forhold ikke 

endres. 

Gamle reguleringsplaner med kombi- 

nasjon av boliger og næring. Bergen 

presenterte en gammel støysak: 

Boligområde i nærheten av kaianlegg 

med omlasting av sement fra båt til silo 

og videre på bil. Lossing tar 4-12 timer 

og kan foregå til alle døgnets timer. 

Målinger er gjennomført og varierer ut 

fra type båt; 56 – 63 dBA. Det er også 

gjennomført en spørreundersøkelse og 

et folkemøte. Foreslår å sette begrens- 

ning på antall anløp pr år. Forslaget er 

imidlertid vanskelig å håndtere, hva skal 

man gjøre når antall anløp overskrides? 

Et av hovedproblemene er båtenes hjel- 

pemotorer. Dersom man kunne skaffe 

nok landstrøm vil mye av støyproblemet 

være løst.

Støy fra levende musikk i bakgård 

Godsterminal med omlasting av contai- 

nere fra tog til bil samt busser og firma 

som driver med veivedlikehold. Klage 

fra naboer som følge av at internveien 

er flyttet nærmere, antall busser er økt 

samt containere. Bygge- og bevilling har 

saken som følge av gjennomgang av de 

bestemmelser som er gitt for området. 

Saken drøyer veldig uten at det skjer 

noe. Målinger er gjennomført. Ordfører 

har gått ut og ønsker å flytte terminalen 

ut av byen. Det er foreløpig ikke noe 

alternativ plassering av godsterminalen. 

Flyttingen vil ta lang tid. 

Klage på støy fra utendørs 

underholdning. 

I Drammen har det blitt målt over 100 

dBA på balkongen til en bolig. Støyen 

kom fra utekonsert hos nabo. Utestedet 

fikk likevel fortsette med de siste to 

konserter til tross for at dette ikke var 

administrasjonens innstilling. Dette var 

et politisk ønske. Oslo har en egen støy- 

forkrift som regulerer støy fra høyta- 

leranlegg. Utendørs konserter i Oslo får 

ofte dispensasjon til å holde på frem 

til klokken 23.00 Det virker som dette 

er godt kjent, da festivaler og store 

utendørsarrangementer forholder seg 

til dette tidspunktet. 

Nye og gamle venner 

Leirskolen lå som nevnt idyllisk til ved 

Oslofjorden, og været innbød til bading 

og padling. Så vidt vi vet gikk ingen rundt 

med kajakk eller kano, men selvsagt satt 

miljørettet helsevern folk sikkerheten i 

høysetet og brukte redningsvester alle 

sammen. Vi inntok alle måltider ute, og 

kjøkkenet disket opp med den ene lekre 

FMHs styre 2007/08 

retten etter den andre. Riktignok skulle vi 

satt av mer tid til fysisk aktivitet og mindre 

til møter, hvis vi skulle hatt et slikt kost- 

hold over lengre tid. Både stedet, været, 

maten og selskapet ga god stemning rundt 

arrangementet og bidro til at flere av oss 

ikke fikk lagt oss så tidlig som vi tenkte da 

vi dro hjemmefra. Stor takk til Drammen 

kommune som stod for årets arrangement. 

Stafettpinnen for neste år har ikke landet 

ennå, men vi satser på Bergen. 

På årsmøtet i mai ble det gjort noen endringer i styret for det neste året. Tidligere leder Marianne 

Langedal (Trondheim) og Kari Kilskar (Salten) gitt ut av styret. Nye styremedlemmer som ble valgt 

inn er Karina Dølerud (Tromsø) og Henning Gøhtesen (Oslo). 

Neste års valgkomitè består av Marianne 

Langedal (leder), Øystein Solevåg og 

Sonja Skotheim. 

Styret består da av: 

Ann Kristin Ødegaard, leder 

annkristin.odegaard@bgr.oslo.kommune.no 

Svein Rønsen 

svro@fredrikstad.kommune.no 

Henning Gøhtesen 

henning.gohtesen@bsn.oslo.kommune.no 

Karina Dølerud 

karina.dolerud@tromso.kommune.no 

Ingrid Myrtveit 

imy@wistad.com 

Kristin Tørum 

kristin.torum@alta.kommune.no 

Randi Haugen 

randi.haugen@gjovik.mrhv.no 

Bak fra venstre: Kristin Tørum, Karina Dølerud, Randi Haugen, Svein Rønsen og 

Henning Gøhtesen. Foran fra venstre: Ingrid Myrtveit og Ann Kristin Ødegård. 

2

Årskonferansen 2007: 

Og alle var vi enige om at vi hadde 

hatt noen fine dager i Fredrikstad 

Av Randi Haugen 

Kort oppsummering av hva vi brukte dagene til i Fredrikstad den 21-22. mai 2007. Det ble to dager 

med rikelig med faglig påfyll og sosialt samvær. 

2 

Konferansen ble avholdt på Radisson 

SAS Hotell Fredrikstad midt i sentrum. 

Mandagen startet med registrering av 

deltakerne med god hjelp fra Stine og 

Reidun fra Fredrikstad. Selv om det ble litt 

lite kaffe (!) på noen, kom konferansen i 

gang til planlagt tid! Først var det åpning 

ved leder Marianne Langedal og varaord- 

fører i Fredrikstad Wenja Ringen. 

Første faglige innlegg var informasjon 

fra Helse- og omsorgsdepartementet ved 

Arild Øien om aktuelle saker. Først var det 

informasjon om gjennomgang av miljø- 

rettet helsevern-feltet og oppfølging av 

NOU 2004:18 (ny lov om helsetjenesten og 

sosialtjenesten i kommunene). Deretter 

referat fra en rettssak om skytestøy. 

Etter en kort pause var det innlegg 

om tilsyn med skadedyrbekjempere og 

erfaringer knyttet til dette ved Kjell Arne 

Skagemo fra Sarpsborg kommune. 

Før lunsj var det mulighet til å se på 

posterutstilling med informasjon om 

”gåbuss”-prosjekt i Fredrikstad ved 

Camilla Eidsvold, vannbehandling og 

legionellaproblematikk for Fredrikstad 

kommune ved Pentex ved Bengt 

Holmskog, presentasjon av datapro- 

gram for bruk ved tilsyn av Morten Torp 

Andersen fra Sarpsborg kommune og plan 

for tilsyn fra Trondheim kommune. 

Etter lunsj var det innlegg fra Øystein 

Solevåg fra Bergfall og Co AS om smit- 

tefarlig avfall før ”ny handlingsplan for 

bedre kosthold 2007-2011”, fokus på 

barnehager og skoler var tema. Dette 

og neste innlegg med presentasjon av 

retningslinjer for ernæring i barnehager

og skoler, med hvordan vi sammen kan 

få til et effektivt tilsyn etter § 11, ble 

lagt fram av Kaja Lund-Iversen fra Sosial- 

og helsedirektoratet. Deretter var det 

praktiske erfaringer fra tilsyn etter § 11 i 

forskrift om miljørettet helsevern i barne- 

hager og skoler m.v. fra Lotte Oddaker, 

Bydel St. Hanshaugen i Oslo kommune. 

Etter faglig gjennomføring av dag 

en var årsmøte for forum for miljø 

og helse med valg av ny leder og nye 

styremedlemmer. 

Etter litt ”fritid” var det klart for felles 

middag. Det var båttur på blikkstille vann 

med servering av ferske reker. Før båten la 

fra kai var det underholdning med dame- 

koret Cona. Under båtturen var det mulig- 

heter for forfriskninger i baren, og etter 

matserveringen svært gode muligheter 

for å rusle rundt og snakke med gamle 

og nye kollegaer samtidig som man kunne 

nye utsikten til skjærgården. Da båten la 

til kai i 23-tiden var alle enige om at det 

hadde vært en fin tur! Og de som ikke var 

altfor trøtte fortsatte det sosiale livet litt 

til. Men siden det var mandag var tilbudet 

i Fredrikstads uteliv noe begrenset! 

Etter en god natts søvn var alle klare 

for en ny dag med faglig input! Dagen 

startet med utdeling av Folkehelseprisen 

til Geir Sverre Braut. 

Første faglige tema denne dagen 

var ”nytt legionellaregeleverk” ved 

Arild Øien fra Helse- og omsorgsde- 

partementet. Deretter om samarbeid 

med tilsynsmyndighet og driftsansvarlig 

– informasjon og veiledning ved Steinar 

Haugsten fra Fredrikstad kommune. 

Befaring 

Etter en gjennomgang av hygienisk stan- 

dard på VVS-anleggene i kommunen 

med video ved Tom Hermansen, 

Fredrikstad kommune, var det gåtur 

til Trara skole hvor det var befaring av 

nyrenovert bassengbad med automa- 

tisk system for å hindre legionellaopp- 

blomstring i VVS-anlegget. Her var det 

en tredelt gjennomgang av basseng, 

teknisk rom og dusjer med mulighet 

2

til å stille spørsmål til de som kjente og 

jobbet med systemet. 

0 

Spaserturen fremmet matlysten og 

etter en bedre lunsj av temaet fukt og 

muggsopp i innemiljøet og helsekonse- 

kvenser ved Rune Becher fra Nasjonalt 

Folkehelseinstitutt. Fokus på temaet 

forsatte med en gjennomgang av fram- 

gangsmåte ved kartlegging, måling, 

prøvetaking og tolking av analyser 

ved Bente Hornnæs, Halden Felles 

Bedriftshelsetjeneste. 

Deretter var det innlegg med Mona 

Fredriksen Tranvåg fra Sandefjord 

kommune om ”Hvordan kan man doku- 

mentere at et lokale er helsemessig 

tilfredsstillende?” Tilslutt var det disku- 

sjon med Mona Fredriksen Tranvåg og 

Rune Becher. 

Etter en kort avslutning og utdeling 

av blomster dro alle her til sitt med buss, 

tog eller bil fra Fredrikstad – forhåpent- 

ligvis med faglig påfyll og inspirasjon 

og utvidet kollegialt nettverk! 

5 på konferanse! 

Av Randi Haugen 

Helene Brandshaug, Bydel Gamle Oslo 

ransen så langt?: 

Hvorfor har du dratt på 

konferanse?: 

Det er spennende tema 

som blir tatt opp og 

hyggelig å møte andre! 

Inntrykk av konfe- 

Kjempe-bra opplegg og velorganisert! 

Heidi Folkedal Hole, Askøy kommune 


konferanse?: Det er 

den ”årlige begiven- 

heten” for å møte 

andre kollegaer i 

landet. 

Inntrykk av konferansen så langt?: 

Interessante temaer, men dumt at 

innlegg om dagmammaer forsvant! 

Ellers varierte temaer! Det er positivt! 

Foto: Randi Haugen 

Bjørn Arne Karlsen, Miljøhygienisk 

avdeling, Notodden 


konferanse?: Det er en 

tradisjon, og eneste 

sjansen i året til å treffe 

kollegaer fra hele 

landet! Sosialt og 

koselig! Det er ”et must”! 


Bra! Tre interessante, aktuelle temaer, 

men litt overflatidsk behandlet! 

Burde gå i dybden på et tema. Hvis 

hensikten er å samle folk, er dette en 

grei måte å gjøre det på! 

Katalin Nagy, Helse- og miljøtilsyn 

Salten IKS 

Varaordfører i Fredrikstad, Wenja Ringen: 

Jeg er veldig positiv til at det finnes et nettverk knyttet til dette 

fagområdet, slik at man kan utveksle erfaringer om hva man bør 

kunne. Det er positivt å etablere et faglig nettverk som sørger 

for faglig oppdatering, samtidig som det knyttes nye kontakter! 

Det er positivt for Fredrikstad at konferansen er lagt hit! 



spennende og allsidig 

program! Fredrikstad er 

en veldig fin by! Jeg har 

vært her hele helgen og! 


Det er mange utfordringer og 

mye å ta tak i på fagfeltet. Det 

er mange som gjør mye bra! 

Kanskje er det lettere å organisere 

arbeidet med miljørettet helse- 

vern når det ligger i kommunen 

(store kommuner) og ikke 

interkommunalt? 

Gudbrand Skinnerlien, Miljørettet 

helsevern i Sør-Gudbrandsdal 



interessante og 

aktuelle tema! Det er 

fint å treffe kollegaer 

for faglig utveksling! 


God inntrykk! Varierte tema! 

Generelt positivt og godt fornøyd! 

Det kunne vært med flere fra sentral 

forvaltning.

Miljørettet helsevern i Fredrikstad kommune 

Av Steinar Haugsten, Avd. sjef Miljørettet helsevern Fredrikstad kommune 

Avdeling Miljørettet helsevern i Fredrikstad kommune er en av fire avdelinger i Plan- og miljøseksjonen. 

De andre avdelingene i seksjonen er bygnings- og reguleringsavdelingen, geodataavdelingen og 

arealplanavdelingen. I tillegg er det en stabsavdeling og miljøvernrådgiver og miljøvernkonsulent direkte 

underlagt plan- og miljøsjefen. 

Avdeling Miljørettet helsevern består 

av 7 årsverk fordelt på to faggrupper, 

faggruppe miljørettet helsevern og 

faggruppe forurensning. Faggruppe foru- 

rensning har egen fagleder mens virk- 

somhetsleder for hele avdelingen også 

fungerer som fagleder for faggruppe miljø- 

rettet helsevern. Fredrikstad kommune 

har egen folkehehelsekoordinator som 

er en del av faggruppe miljørettet helse- 

vern. De ansatte har grunnutdanning som 

naturforvalter, distriktshøykolekandidater, 

samfunnsgeograf og ingeniører. 

Kommuneoverlegen sitter i en annen 

seksjon men er nær tilknyttet avdeling 

miljørettet helsevern ved at han er gitt 

vedtaksmyndighet etter kommunehel- 

setjenesteloven og møter fast i avde- 

lingsmøtene. I tillegg deltar også en 

kommunelege (samfunnsmedisiner) i 

avdelingens faste møter. 

Avdelingen jobber også tett opp mot 

miljøvernrådgiver og miljøvernkonsu- 

lent både innenfor miljørettet helsevern, 

folkehelsearbeid og miljøvern. Ved å 

være i samme seksjon (og samme etasje) 

Her er vi som jobber på avdeling for miljørettet helsevern i Fredrikstad kommune. Fra venstre: Ola Larsen, Bent Olav Olsen, Per 

Helge Kjerre-Ludviksen, Reidun Ottosen, Steinar Haugsten. Disse er ikke med på bildet: Christine Rosenvinge er i svangerskapspermisjon 

og starter opp 17. september. Kjell Arne Skagemo er nyansatt og starter opp 8. oktober. 

1

som bygnings- og reguleringsavdeling 

og arealplanavdeling inkludert land- 

brukskontoret (naturforvaltning) er man 

godt i inngrep med det totale plan- og 

miljøarbeidet i kommunen. 

Støy fra skytebane 

– rettssak i Oslo tingrett 

Av Arild Øien, Folkehelseavdelingen, Helse- og omsorgsdepartementet 

Den 23. og 24. april i år ble det i Oslo tingrett avholdt hovedforhandlinger i en rettssak der 

saksøker Askim og omegn jeger- og fiskeforening ønsket å prøve et vedtak fattet av Fylkesmannen 

i Østfold for retten. Saken gjaldt gyldigheten av vedtak i medhold av kommunehelsetjenesteloven 

(khl) om innskrenkning av skytetidene ved en skytebane. Formålet med vedtaket er å redusere 

støyplage for berørte naboer. 

Fylkesmannen i Østfold traff følgende 

vedtak den 16. mars 2004: 

”I medhold av lov om helsetjenesten i 

kommunene §§ 4a-12 og 4a-8 omgjør 

fylkesmannen Skiptvet kommunes 

vedtak i sak nr 23/97 behandlet av 

hovedutvalg for helse og sosiale saker 

i møte 18.07.97. Fylkesmannen omgjør 

vedtaket slik at skyteaktiviteten ved 

Hestehagen skytebane begrenses til 

en skytekveld mandag til fredag pr 

uke fra klokken 18.00 til kl. 21.00. Årlig 

skytesesong avgrenses til tidsrommet 1. 

april til 30. august med skyteopphold 

i hele juli. For sesongen 2004 tillates 

skyting lørdag 08.05.04 og 05.06.04 for 

avvikling av berammede stevner.” 

2 

Det er viktig å presisere og poengtere 

at av totalt 7 årsverk i avdelingen er det 3 

personer inkludert virksomhetsleder som 

arbeider direkte med miljørettet helsevern 

(kommunehelsetjenesteloven og tobakk- 

skadeloven). 3 personer arbeider med 

forurensning (luft, vann, grunn, avfall) 

Fylkesmannen har fattet vedtaket 

som klageinstans, og vedtaket kan 

derfor ikke overprøves. Siste utvei for 

partene blir da å vurdere om vedtaket 

kan prøves for retten. I slike tilfeller vil 

og folkehelsekoordinatoren arbeider med 

overordnet folkehelse. Når det er sagt har 

vi imidlertid gode erfaringer med denne 

måte å organisere arbeidet på, som ble 

innført ved kommunesammenslåingen i 

1994. Ved å forvalte både kommunehel- 

setjenesteloven og forurensningsloven 

i samme avdeling hvor både lovverk og 

arbeidsoppgaver overlapper hverandre 

på mange av områdene, er dette en 

effektiv utnytting av ressursene til miljø- 

arbeidet i Fredrikstad kommune. Så selv 

det være staten ved Helse- og omsorgs- 

departementet som blir saksøkt. 

Anførsler 

Saksøkerens anførsler var blant annet at 

vedtaket ville innskrenke skytetidene på 

en slik måte at normal virksomhet ville 

bli vanskelig eller umulig. Det ble derfor 

hevdet at vedtaket skulle vært truffet 

etter stansingsparagrafen § 4a-10. 

Det ble også anført at vilkåret for å 

gripe inn etter khl § 4a-8 er at støyen 

må være over en viss tålegrense, der 

støyplagen er så alvorlig at den vil kunne 

innvirke på helsen til folk flest (objektiv 

norm). Selv om det er målt støynivåer 

på 75-80 dB ved nærmeste boliger 

oppfatter saksøker at skyting mindre 

enn to kvelder i uken samt 2-3 stevner 

på lørdager ikke innebærer noen fare 

for helsen til folk flest. Saksøker mente 

derfor at Fylkesmannen i Østfold uteluk- 

kende hadde sett på selve desibelnivået 

om vi er to forskjellige faggrupper med 

en spisset spesialisering innen forskjellige 

fagfelter kan alle i avdelingen noe om 

hele fagfeltet. 

Det er mange måter å organisere 

det miljørettede helsevernarbeidet i 

en kommune på med ulike fordeler og 

ulemper. Noen fasit på den beste organi- 

seringen finnes ikke. Etter å ha prøvd ulike 

modeller gjennom et langt liv i faget er 

imidlertid min erfaring at nåværende orga- 

nisering har vært den mest vellykkede. 

ved vurdering av helsefaren. Saksøker 

stilte også spørsmål om målerapporten 

var gyldig fordi det siden målingene ble 

gjort hadde skjedd endringer i vegeta- 

sjonen i området. 

S a k s ø k e r a n f ø r t e a t 

Miljøverndepartementets retnings- 

linje for måling av skytebanestøy er 

bygget på en ”worst case” situasjon 

fordi det etter denne skal måles i svak 

medvind fra standplass til den berørte 

bebyggelsen. Videre mente saksøker at 

fylkesmannen i sin vurdering av helse- 

risikoen hadde lagt for mye vekt på 

retningslinjene for nye skytebaner (T- 

2/93, nå erstattet av T-1442). Saksøker 

hevdet også at rundskrivet er utarbeidet 

med bakgrunn i plan- og bygningsloven 

og forurensningsloven og ikke med 

fokus på helse. Det ble fremholdt at de 

veiledende støygrensene er begrunnet i 

hensynet til folks trivsel og velvære, og 

ikke nødvendigvis helseplager.

Til slutt hevder Askim- og omegn 

jeger og fiskeforening at det foreligger 

manglende forholdsmessighetsvurde- 

ringer, ved at de negative konsekven- 

sene av vedtaket ikke står i rimelig 

forhold til helsemessige gevinsten av 

å redusere skytetidene. 

Saksøktes anførsler 

Staten v/ Helse- og omsorgsdeparte- 

mentet anførte på sin side at vedtaket, 

som innebærer en innskrenkning i 

skytetid, er et rettingsvedtak som kan 

ilegges innenfor rammene av khl 4a-8. 

Grunnvilkåret for å benytte ”rettepa- 

ragrafen” er at forholdet direkte eller 

indirekte ”kan ha negativ innvirkning på 

helsen”. Bestemmelsen bygger videre på 

et føre-var prinsipp, og at det kan ikke 

oppstilles et kvalifisert krav til helse- 

risiko. Lovteksten gir dermed utrykk 

for at et omfattende helsebegrep. På 

bakgrunn av dette, og de fakta som lå 

til grunn i saken mente departementet 

at Fylkesmannens vedtak var bygget på 

en forsvarlig helsefaglig vurdering. 

Departementet mente også at 

domstolen bør være tilbakeholden med 

å overprøve medisinskfaglige (i denne 

saken fylkeslegens) vurderinger, og der 

forvaltningen har en særlig kompetanse 

til å gjøre slike vurderinger. 

Departementet anførte videre at 

det ikke foreligger saksbehandlingsfeil 

som kan ha virket inn på innholdet 

av vedtaket, og at saken var tilstrek- 

kelig opplyst for fylkesmannen. 

Departementet mente også at det var 

foretatt en forsvarlig forholdsmessig- 

hetsvurdering der de ulike hensynene 

i saken er veid mot hverandre. 

Rettens bemerkninger 

Retten anså fylkesmannens vedtak 

om innskrenkning i skytetidene for å 

være et rettingsvedtak som kan ilegges 

innenfor rammene av kommunehelset- 

jenesteloven 4a-8. 

Retten bemerket videre at det ikke 

kan utelukkes at vedtak om å begrense 

en aktivitet i realiteten må anses som 

et stansingsvedtak der det er klart at 

begrensingen innebærer at aktiviteten 

i praksis ikke vil kunne fortsette, men 

mente dette uansett ikke kan sies å 

være tilfelle her. 

Grunnvilkåret i § 4a-8 er at forholdet 

direkte eller indirekte ”kan ha negativ 

innvirkning på helsen”. Ordlyden tilsier 

at det ikke er et krav om påviste helse- 

plager, men at det er tilstrekkelig med en 

risiko for slike. Retten mente det dermed 

ikke er et krav om at støyplagen må være 

så alvorlig at den vil kunne innvirke på 

helsen til folk flest. Forhold som bare 

medfører en helserisiko for enkeltper- 

soner vil i utgangspunktet også kunne 

begrunne et rettingsvedtak. 

I fylkesmannens vedtak er det ved 

vurdering av helserisiko tatt utgangs- 

punkt i Miljøverndepartementets rund- 

skriv T-2/93 som gir retningslinjer for 

begrensning av støy fra skytebaner. 

Fylkesmannen har imidlertid under- 

streket at retningslinjene som gjaldt 

på vedtakstidspunktet ikke kommer 

direkte til anvendelse for skytebaner 

etablert før 1993. Fylkesmannen har tatt 

utgangspunkt i nevnte retningslinjer for 

å belyse den generelle helserisikoen, og 

deretter vurdert den konkrete helseri- 

sikoen ved den aktuelle skytebanen. 

Dette er etter rettens vurdering en 

korrekt anvendelse av grunnvilkåret 

i § 4a-8. 

Forholdene ved skytebanen kan 

etter bestemmelsene dermed pålegges 

rettet. Hvorvidt det skal pålegges beror 

på en hensiktsmessighetsvurdering. 

Denne vurderingen anses å være en 

del av forvaltningens frie skjønn som 

domstolen ikke kan overprøve forholds- 

messigheten av med mindre det er tale 

om et sterkt urimelig vedtak. 

Retten mener det åpenbart er 

vanskelig å bedømme når støy går over 

fra å bare være sjenerende og irrite- 

rende og til å bli en risiko for helsen. 

Dette ikke minst fordi opplevelsen av 

støy er svært subjektiv. Det ble i retten 

redegjort for en nordisk undersøkelse 

om skytestøy foretatt i 1984 der 20 

% oppga at de var plaget ved 60 dB, 

mens over halvparten oppga at de var 

plaget ved skytestøy på 75-80 dB. Ca. 

5 % oppga at de var plaget uansett 

støynivå. Etter retningslinjene i T-2/93 

er veiledende maksimale lydnivåer for 

bolig og fritidshus angitt til 65-70 dB 

der det skytes med mindre enn 65 000 

skudd i året. Det presiseres i retningslin- 

jene at støybelastningen vil avhenge av 

omfanget og andre konkrete forhold. 

Etter rettens oppfatning er det likevel 

grunnlag for å ha som utgangspunkt at 

det er en generell helserisiko ved et støy- 

nivå som overstiger retningslinjene. 

Støyen fra skytebanen er målt til et 

nivå på 74-93 dB og beregnet til 79-91 

dB. Tatt i betraktning at det menneske- 

lige øret oppfatter en støyøkning på 10 

dB som en dobling, mente rettet at slike 

overskridelser er å regne som betyde- 

lige. Ettersom opplevelsen av støy er 

subjektiv, kan det imidlertid ikke ut fra 

slike generelle retningslinjer uten videre 

trekkes en slutning om helserisikoen. 

Det mente retten at fylkesmannen heller 

ikke hadde gjort, da han i sin vurdering 

også hadde vektlagt dokumentasjon 

på at skyteaktiviteten på skytebanen 

fikk negativ innvirkning på helsen til to 

mindreårige barn. I fylkeslegens utta- 

lelse er det etter et helsefaglig skjønn 

også konkludert med at støyplagene 

er så betydelige at det foreligger en 

helserisiko. 

Etter rettens vurdering har fylkes- 

mannen korrekt antatt at det foreligger 

en helserisiko ved skyteaktiviteten som 

oppfyller grunnvilkåret i kommunehel- 

setjenesteloven § 4a-8. 

Retten har heller ikke funnet at det 

foreligger saksbehandlingsfeil som kan 

ha innvirket på resultatet. 

Domslutning 

Staten v/ Helse- og omsorgsdeparte- 

mentet frifinnes.

Forebygging av legionellasmitte i Fredrikstad 

Av Reidun Ottosen, Fredrikstad kommune 

Fredrikstad kommune har arbeidet mye med forebygging av legionellasmitte i egne anlegg. Godt 

samarbeid mellom tilsynsmyndighetene (miljørettet helsevern) og driftsansvarlig (teknisk drift) har 

ført til at man nå har gode rutiner for hvordan arbeidet skal gjennomføres. Man har valgt å følge 

smittevern 8 til punkt og prikke for så å justere rutinene etter hvert som man høster erfaringer. 

Arbeidet med forebygging av legionel- 

lasmitte startet etter at forskrift om 

miljørettet helsevern kom med krav 

om at virksomheter med kjøletårn eller 

lignende innretninger skulle meldes til 

kommunen. Prøvetaking i kommunens 

kjøletårn (Stjernehallen) viste tilstede- 

værelse av Legionella og driftsansvarlig 

sto plutselig ovenfor en problemstil- 

ling de ikke hadde kunnskaper om. 

Miljørettet helsevern og kommuneover- 

legen valgte da å holde kurs for ledelsen 

på Teknisk drift (driftsansvarlig). Tema 

på kurset var; legionellose, smittevern- 

plan, forebygging og kontroll, lovverk, 

ansvar og tilsynsmyndighet. Det lokale 

firmaet Pentex AS, som har spesiali- 

sert seg på industriell vannbehandling, 

var med på kurset. Etter kurset valgte 

kommunen å inngå avtale med Pentex 

AS for å få hjelp til arbeidet med fore- 

bygging av legionellasmitte i kjøletårnet 

ved Stjernehallen. 

I etterkant av legionellautbruddet 

i Sarpsborg og Fredrikstad i 2005 fikk 

miljørettet helsevern henvendelse fra en 

av fagforeningene i kommunen som var 

bekymret for de av sine medlemmer som 

arbeidet med innretninger hvor det var 

mulighet for legionellaoppblomstring. 

Fagforeningen ønsket mer informasjon 

om faren for å bli smittet av Legionella 

ved å jobbe ved disse innretningene. 

I tillegg ønsket de råd om hvordan 

de ansatte kunne beskytte seg for å 

unngå å bli smittet. I samarbeid med 

fagforeningen arrangerte miljørettet 

helsevern og kommuneoverlegen et 

kurs for vaktmestrene i kommunen. 

Representanter fra Pentex AS var også 

med på kurset. 

Et ter kur set 

startet så arbeidet 

m e d å b y g g e 

opp rutiner for 

forebygging av 

legionellasmitte i 

kommunens VVS- 

anlegg. Smittevern 

8 ble brukt som 

g r u n n l a g f o r 

utarbeidelse av 

rutinene og man 

valgte å følge 

d e n n e g a n s ke 

slavisk. Det ble 

ikke gjennomført 

risikovurdering før 

man satte i gang 

arbeidet med å 

lage rutinene. 

Grunnen til dette 

var at man visste 

veldig lite om 

dusjanleggene 

og man hadde 

lite er faringer 

med å jobbe med 

Legionella. Som 

for kjøletårn valgte 

kommunen også 

for V VS-anleg- 

Før ombygging. 

Etter ombygging. 

gene å inngå avtale med Pentex AS. 

Fredrikstad kommune utarbeidet en 

liste over bygg som skulle kontrolleres. 

I første omgang ble skoler, barnehager, 

idrettsanlegg og institusjoner, totalt 72 

bygg, kontrollert. Firmaet utarbeidet så 

en plan for kommunen med forslag til 

drift- og vedlikeholdsrutiner. Arbeidet 

startet med at Pentex AS, sammen med 

kommunen, tok en grundig gjennom- 

gang av alle kommunens varmtvannsbe- 

redere. Berederne ble kontrollert, regis- 

trert, tappet ned, rengjort og desinfisert. 

Tappekran ble montert på beredere der 

dette ikke fantes. Beredere hvor det 

ikke var mulig å montere tappekran ble 

desinfisert med klor. Rør for varmt og 

kaldt vann ble isolert og merket med 

strømningsretning. Temperaturmålere 

ble montert der dette manglet eller der

de gamle ikke fungerte. Vaktmestrene 

fikk så opplæring slik at de kan utføre 

den drift og det vedlikehold som er lagt 

inn i rutinene. 

Ved enkelte dusjanlegg i kommunen 

har man nå installert system for automa- 

tisk gjennomspyling. Dusjanlegget blir 

her jevnlig gjennomspylet med vann som 

holder 70 grader. Anleggene er satt opp 

der hvor man likevel skulle gjennomføre 

Vann fra bereder. 

Bruk Miljø & helse aktivt! 

For best mulig å kunne oppfylle 

tidsskriftets flotte formål (s. 5) er vi 

avhengige av at våre lesere sender 

inn stoff. Med de små ressursene tids- 

skriftet drives (Redaksjonen består av 

entusiaster som gjør dette i tillegg til 

sin jobb.) har vi begrensete mulig- 

heter til å drive aktiv, oppsøkende 

journalistikk. 

Vi ønsker at også du gir ditt bidrag 

til å øke bredden i stoffet og gjøre 

tidsskriftet mer spennende. Alt som 

er relatert til forebyggende miljø- og 

helsearbeid er interessant, enten det 

er fra en kommunal hverdag eller 

fra en doktorgradsavhandling. Alle 

renovering eller 

ombygging. 

Erfaringene 

man sitter igjen 

med etter at varm- 

tvannsberederne 

er gjennomgått er 

at drift og vedli- 

kehold har vært 

dårlig. Flere av 

berederne hadde 

feil og mangler 

som må rettes 

på for å kunne 

tilfredsstille de 

krav som er satt i 

dere som jobber med slike spørsmål 

i det daglige har mye å bidra med til 

andre, samtidig som hver enkelt har 

mye å lære av andre. Ikke føl noen 

begrensning på å skrive eller komme 

med tips! 

I hvert nummer ønsker vi å ha en 

blanding av blant annet: 

• Et tema - enten faglig eller 

tidsaktuelt - presentert med ulike 

vinklinger 

• Faglige artikler 

• Aktuell debatt 

Tapping av bereder. 

regelverket. Mange beredere var feil- 

montert i det de ble satt inn, mange 

av dem manglet temperaturmåler og 

flere var feilkoblet slik at man ikke fikk 

sirkulasjon gjennom alle de sammenko- 

blede berederne. Rørsystemet var ofte 

mangelfullt isolert og merket. Flere 

skoler og barnehager har montert blan- 

deventil på varmtvannsberederen for å 

unngå skoldeskader. Dette problemet er 

løst ved å bygge en by-pass rundt blan- 

• Presentasjon av spennende 

deventilen for å kunne oppnå tilstrek- 

kelig temperatur ved gjennomskylling. 

Vannet som ble tappet ut av varmt- 

vannsberederne viste seg i de aller fleste 

tilfellene å være veldig grumsete. 

Arbeidet med forebygging av 

Legionella i kommunens egne anlegg har 

medført store utgifter for kommunen. I 

tillegg til driftskostnader kommer lønns- 

utgifter til alle de ansatte som er satt 

til å utføre jobben. 

prosjekter 

• Aktuell informasjon 

• Forumsstoff 

• Presentasjon av fagmiljøer og 

personer 

• Omtale av interessante saker 

• Reportasjer fra konferanser, 

seminarer og andre 

begivenheter 

• Store og små, positive og 

negative erfaringer 

Artikler ønskes tilsendt elektronisk 

enten til Forum for miljø og helse 

fmh@fmh.no eller til redaktøren: 

easchjem@online.no 

31

B-blad 

Bli medlem av 


Forumet har som hovedmål å spre informasjon og kunnskaper for å bidra til å styrke det 

forebyggende helse- og miljøarbeidet i kommunene. Ved siden av våre årlige konferanser anser vi 

tidsskriftet Miljø & helse som det viktigste arbeidet for å nå dette målet. 

Som medlem mottar du vårt medlemsblad Miljø & helse fire ganger i året. Du får også redusert 

deltageravgift ved kurs og konferanser i FMHs regi. I tillegg kan du delta i regionale forumsgrupper 

der slike er organisert. 

Jeg/vi ønsker medlemskap i Forum for miljø og helse 

Institusjonelt medlemskap (kr. 950,- pr. år) 

Personlig medlemskap (kr. 300,- pr. år) 

Studentmedlemskap (kr. 150,- pr. år) 

Navn/institusjon: 

Navn: Adresse: 

Postnr.: Sted: 

Tlf: E-post: 

Utdanningsinst.: Ferdig utdannet (år): 

Innmeldingen sendes på e-post til: fmh@nito.no 

Skjemaet kan lastes ned på www.fmh.no 

Ta kontakt med Ann Kristin Ødegaard ved spørsmål vedr. innmelding og annen informasjon. 

Mobil: 900 99 065 

E-post: annkristin.odegaard@bgr.oslo.kommune.no eller fmh@fmh.no 

Returadresse: 


Bydel Grorud 

c/o Ann Kristin Ødegaard 

Ammerudveien 22 

0958 OSLO 

Foto forside: Randi Haugen • Layout: Grafisk senter, Trondheim kommune • Trykk: Wennbergs Trykkeri AS

fagtidsskrift for miljø, helse og samfunn f - Forum for Miljø og helse

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?