ALT HENGER SAMMEN MED ALT - Miljøstatus i Norge

ALT HENGER SAMMEN MED ALT 

Et arbeidshefte 

for skolen med 

informasjon, 

forslag til tiltak 

og oppgaver til 

undervisningen

2 

Klimahefte: Alt henger sammen med alt 1: Innholdsfortegnelse 

Innholdsfortegnelse 

Forord 

Klimakvote 

Kolofon 

02 

04 

05 

05 04: 

Drivhuseffekten 

02:FAKTA 

Klimagasser 

08 

10 05: TILTAK 

01:INTRO 

Isen smelter 14 

Havet stiger 16 

Været endres 

Dyr og planter 

17 

får problemer 19 

03:KONSEKVENSER 

UTSLIPPSKILDER 

Se oversikten over de 

norske utslippene 20-23 

Internasjonalt samarbeid 26 

Hva gjør vi i Norge? 28 

Lokale klimaplaner 30 

06: 

HVA KAN DU GJØRE? 

Inviter personer med klimakompetanse 

Engasjer deg i klimaspørsmål 

Hvilke læringsmål bør du sette? 

Grunnleggende ferdigheter i faget 

Læreplan i norsk 

Læreplan i naturfag 

Konkrete arbeidsoppgaver 

Dine notater 

34 

34 

35 

35 

36 

38 

40 

46 

3

4 

Klimahefte: Alt henger sammen med alt 

Forord 

Kampen mot klimagassene og 

global oppvarming er den aller 

største miljøutfordringen i dag. 

Miljøproblemene henger sammen 

og påvirker hverandre. Vi har 

derfor valgt tittelen «Alt henger 

sammen med alt» på dette heftet. 

Global oppvarming og andre 

miljøspørsmål skal inn i skolen 

på alle trinn. Formålet med dette 

heftet er å inspirere lærere på 

mellomtrinnet og ungdomsskolen 

til å ta inn dagsaktuelle klimaproblemstillinger 

i under- 

visningen. Elever på 

videregående trinn vil også ha 

nytte av å bruke heftet. 

Heftet kan brukes som et verktøy 

til å få mer kunnskap om klimaendringene 

og til å bli mer aktiv 

og miljøbevisst. 

Det står i opplæringslova § 1-1 at: 

«Elevane skal lære å tenkje kritisk 

og handle etisk og miljøbevisst. 

Dei skal ha medansvar 

og rett til medverknad.» 

I den generelle delen av 

Kunnskapsløftet (K06) er det 

i første rekke avsnittene Det 

miljøbevisste mennesket og Det 

integrerte mennesket dette heftet 

tilfredsstiller. 

«Elevene må lære å se ting i 

sammenheng og bevare overblikk 

– lære å skue fremover i livet og 

utover i verden. Undervisningen 

må vekke deres tro på at solidarisk 

samhandling og felles innsats 

kan løse de store globale 

problemene» 

Heftet dekker også noen konkrete 

mål i fagplanene i NORSK og 

NATURFAG etter 4. trinn, 7. trinn 

og etter 10. trinn. I tillegg blir 

grunnleggende ferdigheter i begge 

disse faga godt trent på ved å jobbe 

med oppgaver fra dette heftet. 

Du vil finne flere oppgaver på 

nettsidene til Avis i Skolen. 

Vi ønsker dere lykke 

til med dagsaktuell 

klima-undervisning! 

David Helbæk 

www.miljostatus.no 

6 kvoter 

DU KAN LASTE NED 

DETTE HEFTET HER: 

www.miljostatus.no/klimahefte 

CO2 

Vi har kompensert for klimagassutslippene fra 

produksjonen av dette heftet ved å kjøpe kvoter 

tilsvarende utslipp av 6 tonn CO2. 

Dette tilsvarer 909 kroner (pris 26. august 2009) 

gjennom SFTs nettbutikk for frivillig kvotekjøp: 

http://co2.sft.no/klimahefte 

1: Intro 

Utgiver: 

Miljøstatus i Norge og Avis 

i Skolen/Mediebedriftenes 

Landsforening 

Forfatter: 

David Helbæk 

Redaktører: 

Per Tore Moen, Sigurd Ø. 

Sæthre, Ingunn Selvik og 

Gro Haram 

Konsept og design: 

Lettlest Media AS 

Trykk: 

Grøset Trykk AS 

Foto: 

iStockphoto.com om ikke 

annet er spesifisert 


www.mediebedriftene.no 

5

02: 

Fakta 

Verdens forskere har aldri vært 

sikrere på at det er vi mennesker 

som har skylda for den globale 

oppvarminga de siste 50 årene.

8 

Klimahefte: Alt henger sammen med alt 2: Fakta 



Drivhuseffekten er navnet på 

Tenk deg at du er blitt ekspert 

den kompliserte prosessen 

som gjør at gjennomsnittstemperaturen 

på jorda øker. 

Navnet skyldes at prosessen ligner 

på den som gjør at temperaturen 

inne i et drivhus øker når sola 

skinner inn gjennom glassrutene. 

Atmosfæren kan sammenlignes 

med glasset i drivhuset, og er et 

tynt luftlag som omslutter jorda. 

Luftlaget består av 20 prosent 

oksygen (O2) og 78 prosent nitrogen 

(N2), samt små mengder av 

såkalte klimagasser. Klimagassene 

er både naturlige gasser som CO2, 

metan og lystgass og menneskeskapte 

klor- og fluorforbindelser 

som for eksempel KFK- og HFKgasser. 

Mesteparten av energien fra 

sola kommer som kortbølget 

stråling som trenger lett gjennom 

atmosfæren. Bare visse skyer og 

isdekkede områder reflekterer 

30 prosent av denne kortbølga 

strålinga. 20 prosent absorberes av 

skyer, vanndamp og enkelte andre 

gasser. Det meste (50%) når fram 

til, og varmer opp jord-overflata, 

både på land og i havene. 

Den oppvarma jord-overflata 

sender ut 

energi i form av 

langbølga stråling. 

Klimagassene i atmosfæren 

slipper ikke den 

langbølga strålinga like 

lett igjennom som den 

kortbølga, og energien 

blir holdt igjen i den 

laveste delen av atmosfæren. 

Uten drivhuseffekten, hadde 

gjennomsnittstemperaturen vært 

rundt -18°C og ikke +15°C som 

den er nå. Da hadde store deler 

av jorda vært dekket av is og helt 

ubeboelig. 

Dette systemet har vært i balanse 

i millioner av år. Det har riktignok 

vært klimaendringer tidligere; 

blant annet på grunn av 

variasjoner i solaktiviteten, 

endringer i jordbanen og jordaksen 

i forhold til sola og sammensetningen 

av gasser i atmosfæren. 

De klimaendringene vi ser i dag 

skyldes en dramatisk økning i 

jordas middeltemperatur, hovedsaklig 

som følge av menneskelig 

aktivitet. 

Siden den industrielle 

revolusjonen har CO2-konsentrasjonen 

i atmosfæren økt med 

nesten 40 prosent. Nå er den 

Oppgave 1: 

Eksperten 

på drivhuseffekten. Du har fått 

i oppdrag å holde et kort foredrag 

for en gruppe mennesker 

som er noen år yngre enn deg. 

Hvordan ville du ordlegge deg? 

Hvilke eksempler ville 

du brukt? Hvilke hjelpemidler 

ville du trukket inn i foredraget 

for gi en enkel og god 

forklaring? 

høyere enn den har vært de siste 

650.000 årene. Klimagassene 

lever lenge i atmosfæren. Selv 

om vi sluttet helt med å slippe ut 

klimagasser i dag, ville temperaturen 

fortsette å stige i flere tiår 

framover. 

Noe over halvparten av den 

menneskeskapte drivhuseffekten 

skyldes økt konsentrasjon av CO2 

i atmosfæren. Men også andre 

gasser og partikler har betydning 

for drivhuseffekten. 

Les mer på 

Miljøstatus i Norge: 

DRIVHUSEFFEKTEN 

miljostatus.no/drivhuseffekten 

FORKLARING: 

Kortbølget 

strålling 

Langbølget 

stråling 

JORDA 

…sender ut 

langbølget 

stråling. Klimagasser 

i atmosfæren 

absorberer 

noe av denne 

energien. 

20% 

…av disse strålene 

blir absorbert av 

atmosfæren. 

50 % 

…av strålene som 

sola sender blir 

absorbert av jorden. 

KLIMAGASSER 

…i atmosfæren absorberer langbølget 

stråling fra jorda og øker temperaturen på 

jordoverflaten. Karbondioksid og vanndamp er 

eksempler på slike gasser. 

SOLA 

…sender 

kontinuerlig 

kortbølgete 

stråler til jorda. 

Kilde: http://www.amnh.org/exhibitions/climatechange/ 

30 % 

…av strålene 

reflekterer 

jorda ut i 

rommet. 

ATMOSFÆREN 

…består for det 

meste av oksygen og 

nitrogen.Ingen 

av disse er klimagasser. 

De tar nemlig 

ikke til seg infrarød 

stråling fra sola. 

Illustrasjon: Lettlest Media AS 

9

10 

Klimahefte: Alt henger sammen med alt 2: Fakta 

Klimagasser 

De viktigste klimagassene er 

karbondioksid, metan, lystgass, 

ozon og fluorholdige 

gasser. 

Økt konsentrasjon av CO2 er den 

viktigste årsaken til den globale 

oppvarminga. De andre gassene 

er også viktige, selv om de bare 

finnes i små konsentrasjoner. 

Dette skyldes at disse gassenes 

drivhuseffekt er så sterk. For 

eksempel har metan 21 ganger 

så sterk drivhuseffekt som CO2. 

Fluorholdige gasser som svovelheksafluorid 

(SF6) og PFK-gasser 

FAKTA: 

n Jordas overflatetemperatur 

har økt 

med 0,74°C de siste 100 åra. 

Siden 1990 har vi opplevd 

14 av de varmeste årene som 

har blitt målt siden globale 

målinger av lufttemperatur 

startet i 1850. 

n Temperaturen på jorda øker 

i takt med økende konsentrasjoner 

av klimagasser i 

atmosfæren. Temperaturen 

kan ende 4-5°C over dagens 

er blant de sterkeste kjente klimagassene. 

SF6 vil forårsake nesten 

24 000 ganger så mye oppvarming 

som en tilsvarende mengde CO2 

sett i et hundreårs perspektiv. 

Vanndamp har også en betydelig 

drivhuseffekt. Atmosfærens evne 

til å holde på vanndampen øker 

med temperaturen. Vi får en 

selvforsterkende effekt. Utslipp 

av klimagasser fører til høyere 

temperatur, som igjen fører til mer 

vanndamp i atmosfæren. Dermed 

øker temperaturen 

ytterligere. 

Hvor mye har temperaturen økt? 

nivå på slutten av dette 

århundret, dersom vi ikke 

bremser veksten i klimagassutslippene. 

Dette vil få 

katastrofale konsekvenser for 

livet på jorda. 

n Norge og EU har som mål 

å begrense den globale 

temperaturøkningen til 2°C. 

Selv en slik økning vil få 

dramatiske konsekvenser. 

Store områder vil bli 

ubeboelige og millioner 

Oppgave 2: 

Kommentaren 

Norge og EU har som mål 

å begrense den globale 

temperaturøkningen til 2°C. 

Hvilke konsekvenser vil en 

økning på 2°C få ut fra 

illustrasjonen på neste side? 

Hva mener du? Kommenter 

denne prognosen til en 

kamerat. 

På denne måten resulterer utslipp 

av en klimagass som CO2 til en 

vesentlig større oppvarming enn 

klimagassens direkte drivhuseffekt. 

Les mer på 


KLIMAGASSER 

miljostatus.no/klimagasser 

av mennesker kan tvinges til å 

flytte fra hjemmene sine. 

KILDER: 

FNs klimapanel IPCC: www.ipcc.ch 

Bjerknessenteret – et internasjonalt 

forskningssenter med fokus på høye 

breddegrader: www.bjerknes.uib.no 

CICERO – en frittstående forskningsstiftelse 

tilknyttet Universitetet i 

Oslo: www.cicero.uio.no 

Vann 

Økosystemer 

Mat 

Kyststrøk 

Helse 

Enkelthendelser 

Kilde: FNs klimapanel, 2007 

Antall berørte mennesker: 

0,4 til 1,7 milliarder 

Flere utryddede amfibier 

Mer korallbleking 

Mer skader som følge av flom og storm 

Lokal tilbaketrekking av isen på Grønland 

og i Vest-Antarktis 

De fleste koraller blekes 

1,0 til 2,0 milliarder 1,1 til 3,2 milliarder 

Lave breddegrader: 

Avlingene fra enkelte kornsorter reduseres 

Store belastninger for helsetjenestene 

Klimagasser 

Konsekvenser av at temperaturen øker: 

+1˚ +2˚ +3˚ +4˚ +5˚ 

Økt tilgang på vann i fuktige tropeområder og ved høye breddegrader 

Redusert tilgang på vann og mer tørke nær ekvator og i delvis uttørkede områder ved lave breddegrader 

Endring i leveområder og økt fare for skogbrann 

Flere mennesker i fare for flom ved kysten hvert år: 

Middels til høye breddegrader: 

Enkelte kornsorter vil gi større avlinger Reduksjon i visse regioner 

På sikt vil vi få flere meter høyere havnivåer 

som følge av at isen smelter 

Enda flere mennesker 

med truet vannforskyning 

Jordsmonn og vekster går over fra å ta opp til å slippe ut CO2 

~15 % av økosystemene berørt ~40 % av økosystemene berørt 

Økte belastninger fra feilernæring, diaré, infeksjonssykdommer og hjerte- og lungesykdommer 

Flere syke og døde som følge av hetebølge r, flom og tørke 

Omtrent 20 til 30 % av artene i større fare for utryddelse Store utryddelser over hele jorden 

0 til 3 millioner 2 til 15 millioner 

Endrete marine økosystemer pga svekkelse av 

havsirkulasjonen i Atlanterhavet 

Avlingene fra alle kornsorter reduseres 

Omtrent 30 % tap av våtmarker ved kysten 

Endrete kystlinjer over hele 

verden og oversvømmelser 

av lavtliggende områder 

11

03: 

Konsekvenser 

Fattige utviklingsland, 

som har hatt små utslipp 

og bidratt minst til å 

skape problemet, vil 

bli hardest rammet av 

klimaendringene. Disse 

landene har også dårligst 

forutsetninger for å 

tilpasse seg endringene.

14 

Klimahefte: Alt henger sammen med alt 3: Konsekvenser 

Isen smelter 

En naturlig konsekvens av 

høyere temperatur, er at is og 

snø smelter. 

Satellittbilder viser klart at 

iskanten rundt innlandsisen på 

Grønland har trukket seg atskillig 

tilbake på få år. 

Temperaturendringer har også 

gjort landisen på Antarktishalvøya 

mer ustabil. Store isfjell brekker 

av fra isbremmene som flyter på 

havet – disse er forlengelser av 

innlandsisen i Antarktis. 

Det er i første omgang på denne 

delen av Antarktis vi ser en 

nedsmelting av isen. Smelting av 

iskappene på Grønland og Antarktis 

bidrar til at havet stiger. 

Satelittbilder viser at havisens 

utbredelse om sommeren i Arktis 

har minket med rundt 34 prosent 

siden 1979. Dette bidrar ikke til 

at havet stiger, men vi får mindre 

isdekkede områder som reflekterer 

innstråling fra sola. I stedet 

absorberes innstrålinga i havet, 

som da blir varmere. Dette 

forsterker issmeltinga. 

Permafrost (jordgrunn som er 

frosset året rundt) tiner flere 

steder. Når permafrosten tiner 

blir metangass, som er en sterk 

klimagass, frigjort. Da får vi 

ytterligere fare for økt global oppvarming. 

I tillegg oppstår andre 

problemer. I områder der 

grunnen tiner vil transport- 

mulighetene og infrastrukturen 

påvirkes. Bygninger som sto støtt 

på frossen grunn kan rase 

sammen. 

Vi ser også endringer i økosystemene. 

Våtmarker kan oppstå 

der det før var permafrost og tørr 

tundra, og vegetasjonsdekket kan 

ødelegges og skape erosjon slik at 

jordsmonnet forsvinner. 

Oppgave 3: 

Miljøjournalisten 

Tenk deg at du er ansatt som 

journalist i en liten lokalavis i år 

2050. Du har fått i oppdrag av 

redaktøren å skrive en reportasje 

om en fisker (eller en bonde) som 

forteller om hvilke utfordringer som 

har oppstått i yrket sitt på grunn 

av klimaendringene. Hva tror 

du han/hun ville fortelle, 

og hvordan ville du 

vinklet reportasjen? 

Isen smelter Noen eksempler: 

FAKTA: 

n Mer nedbør, 

spesielt på Vestlandet 

og i Nord-Norge. 

n Ekstrem nedbør blir trolig 

vanligere, det samme blir ras 

og flom. 

n Temperaturen vil stige over 

hele landet, mest i innlandet 

og Nord-Norge, og mest om 

vinteren. 

n Grensa for kaldt innlandsklima 

med snø vil flytte seg 

oppover i høyden og mot øst. 

n Kraftig tilbakegang av 

isbreer – sannsynligvis vil alle 

mindre isbreer forsvinne. 

n Både enkeltarter og hele 

økosystemer kan bli påvirket 

negativt. Spesielt arter som 

allerede er sårbare og trua, vil 

bli rammet. 

n Fremmede planter og dyr vil 

få bedre vilkår (for eksempel 

villsvin, mårhund, platanlønn 

og flere insekter) og kan 

være en trussel mot hjemmehørende 

arter. 

n Havet tar opp store 

mengder CO2. Dette forsurer 

vannet og fører til vanskelig- 

Oppgave 4: 

Kart om konsekvenser 

av klimaendringer 

Gjør deg kjent med dette kartet 

fra Miljøstatus i Norge: 

www.miljostatus.no/ 

kart-over-klimaendringer 

Klimaendringer og konsekvenser i Norge 

ere leveforhold for ulike typer 

plankton og koraller. 

n Lengre vekstsesong og nye 

plantearter. Samtidig kan 

hyppigere og mer intens 

nedbør skape problemer under 

innhøstinga og føre til 

erosjon. Et varmere klima 

kan også gi oss flere og nye 

skadedyr. 

KILDER: 

Klimatilpasningsutvalget: 

www.nou-klimatilpassing.no 

CICERO: cicero.uio.no/fakta 

Miljøstatus i Norge: miljostatus.no 

seNorge.no – daglig oppdaterte kart 

viser snø, vær, vann og klima for 

Norge: www.seNorge.no 

15 

Hvilke tanker gjorde du deg 

da du leste denne informasjonen? 

Plukk ut de viktigste 

opplysningene. Fortell til 

en kamerat.

16 


Været endres 

Havet stiger Været 

endres 

At havet stiger skyldes både 

oppvarming av havet, som 

fører til at vannet utvider 

seg, og smelting av is- og 

snødekke på land. 

Omtrent halve jordas befolkning 

lever i kystnære områder. Ca. 50 

millioner mennesker opplever flom 

Lagring av overflatevann, 

utvinning av grunnvann, 

bygging av reservoarer, 

endringer av avløp og 

vann som siver inn i 

formasjoner i grunnen 

hvert år. Ved en økning i havnivået 

på 50 centimeter kan dette tallet 

dobles. En økning i havnivået på 

en meter vil ha dramatiske konsekvenser. 

Mange øyer og store 

kystområder vil bli oversvømt. 

FNs klimapanel forventer en 

havnivåstigning på 20 – 60 cm 

innen 2100. 

Hva er det som får havnivået til å endre seg? 

Sirkulasjonsendringer i havoverflate og 

havdyp, samt stormfloer 

Senkede overflatenivåer 

i elvedeltaregioner, 

landforflytninger og 

forskyvninger i jordskorpa 

Oppvarming av havene 

får vannet til å utvide seg 

Kilde: Philippe Rekacewicz (GRID-Arendal) Vital Climate Graphics 2002, basert på: David Griggs 

i Climate Change 2001, synteserapport, bidrag fra arbeidsgruppe I, II og III til tredje analytiske rapport fra FNs klimapanel, Cambridge University Press, 2001. 

“Ca. 50 

millioner 

mennesker 

opplever flom 

hvert år. 

Vann lagret på land som 

isbreer og iskapper, 

brekker av eller smelter, 

og renner ut i hav 

VÅTERE DER DET 

ALLEREDE ER VÅTT 

Tropiske orkaner og tyfoner 

herjer stadig oftere og sterkere. 

Når de treffer kysten der folk 

bor, blir ødeleggelsene enorme. 

Ofte bringer de også med seg 

store nedbørsmengder som 

forsterker ødeleggelsene. Også 

her hjemme opplever vi oftere 

ekstreme nedbørmengder. 

Faren for elveflom vil øke i store 

deler av Europa. Kystområder 

vil være mer utsatt for flom 

og erosjon, noe som vil være 

til skade for kystbosetting og 

jordbruk. 

TØRRERE DER DET 

ALLEREDE ER TØRT 

I allerede tørre områder fører 

økt fordamping til uttørking av 

jordsmonnet. Høyere temperaturer 

og mindre nedbør år etter 

år forsterker forørkningen flere 

steder. FNs klimapanel venter 

en reduksjon i landområder 

som egner seg for jordbruk i Afrika, 

der store områder allerede 

i dag er trua av tørke. 

DET BLIR VARMERE 

Temperaturen øker mest over 

landområdene ved polene. I 

Arktis øker temperaturen dobbelt 

så mye som gjennomsnittet 

ellers i verden. Temperaturøkningen 

her er ekstra alvorlig 

fordi konsekvensene - mindre 

snø og is som kan reflektere sollyset 

- bidrar til å forsterke den 

globale oppvarminga. 

Allerede i dag er det mange 

millioner mennesker som har 

dårlig tilgang til rent vann. Får 

vi en temperaturøkning på 2°C 

kan så mye som én til to 

milliarder mennesker stå i fare 

for å miste tilgangen til rent 

vann i 2050. 

I Europa vil høyere temperaturer 

kunne gi flere positive 

effekter for jordbruket i nord, 

mens produksjonen i Sør- og 

Øst-Europa ventes å gå ned på 

grunn av tørke. 

Tradisjonelle turiststeder vil bli 

berørt av temperaturøkninger. 

Dette gjelder både sommer- 

destinasjoner i Sør-Europa hvor 

vi får flere hetebølger, og vintersportssteder 

som noen steder 

allerede sliter med snømangel. 

Kartet på neste side viser 

hvordan klimaendringene 

påvirker vannforsyningen i 

verden. 

17

18 


Dyr og planter får problemer 

Trusselnivå 

Truet vannforsyning og klimaendringer 

Forhold mellom uttak og tilgang til vann (i 2000) 

ingen lite moderat høyt svært høyt 

n De senere årene 

har vi stadig oftere 

fått nyheter om ekstremvær 

som hetebølger, 

kraftige stormer, flom, tørke 

og andre “unormale” værfenomener. 

FAKTA: 

Mye tyder på at hetebølgene 

og reduksjonen i kuldeperi- 

Regioner der klima- 

endringer forventes å 

redusere tilgangen på vann 

Mer ekstremvær gir flere katastrofer 

oder de siste tiårene skyldes 

menneskeskapte klimaendringer. 

n Også flom, blant annet i 

Europa, Sørøst-Asia og Afrika, 

og ødeleggende tørke i andre 

deler av verden har trolig 

sammenheng med 

klimaendringene. 

Kilde: FNs klimapanel, 2007 

n Hyppigere, mer intenst og 

uforutsigbart ekstremvær 

framover vil kunne føre til 

økt omfang av katastrofehendelser 

som akutt tørke og 

oversvømmelser. 

KILDER: 

FNs klimapanel 

(engelskspråklig): www.ipcc.ch 

FLERE SYKDOMMER 

Tropesykdommer som malaria, 

gulfeber og denguefeber kan spre 

seg til nye områder når det blir 

varmere. Mer flom og tørke kan få 

store konsekvenser. Vi kan få mer 

underernæring og flere tilfeller av 

sykdommer som spres med mat 

eller vann, som kolera, salmonella 

og dysenteri. 

FLERE MÅ FLYKTE 

FN frykter at om lag 50 millioner 

mennesker må flykte fra 

leveområdene sine på grunn av 

den globale oppvarminga innen 

2010. Men klimaflyktninger har 

ikke internasjonalt anerkjent 

status. I følge FNs flyktningekonvensjon 

er en flyktning 

en person som flykter fra 

forførgelse på grunnlag 

av rase, religion, 

nasjonalitet, 

medlemsskap i 

en bestemt sosial 

gruppe eller 

politisk overbevisning. 

Flyktningen 

må også ha 

krysset en 

landegrense, 

og det er det 

mange klimaflyktninger 

som 

ikke gjør. 

Dyr og planter 

får problemer 

Beregninger viser at 

en gjennomsnittlig 

temperaturøkning på 

rundt 2°C kan føre til at 

20 - 30 prosent av verdens 

arter står i økt fare for å 

bli utryddet. 

Flesteparten av økosystemene vil 

få problemer med å tilpasse seg. 

Et varmere klima gjør at arter 

må flytte oppover i fjellet eller 

nordover. Noen 

av artene 

som 

Oppgave 5: 

Ekstreme 

nyhetskriterier? 

Journalister er ”glade i” ekstreme 

situasjoner. Det blir godt nyhetsstoff. 

KVISA er en enkel huskeregel for nyhets- 

kriterier. KVISA står for Konflikt, Vesentlig, 

Identifikasjon, Sensasjon og Aktualitet. En 

sak har større mulighet til å komme med i 

nyhetene dersom den er nær, angår mange, 

har med en maktperson eller kjendis å gjøre, 

er uvanlig, er følelsesladet og det er mange 

penger involvert. Nyhetskriteriene kan være 

ulikt vektlagt i en riksavis og en liten lokalavis. 

Let etter en ekstrem klimahendelse i 

avisspaltene. Ville du ha presentert 

saken på samme måte 

som avisa? 

holder til i fjellet og i Arktis, vil 

miste sine leveområder og har 

ikke noe godt sted å flytte til. 

Arter med små populasjoner er 

spesielt utsatt. 

I Norge kan opprinnelige arter bli 

fortrengt av arter som er tilpasset 

et varmere klima. Et eksempel 

er fjellreven, som bare finnes 

i små populasjoner, og som 

allerede er en svært trua art. De 

senere årene har rødreven økt sin 

utbredelse mot nord og oppover i 

fjellet. Mattilgangen for rødreven 

har bedret seg, blant annet som 

følge av et varmere klima. Når 

rødreven etablerer seg i fjellet, vil 

dette kunne gå på bekostning av 

fjellreven. 

Isbjørnen er helt avhengig 

av havisen for å finne mat. 

Isbjørnens viktigste byttedyr, 

ringselen, er om mulig enda 

mer avhengig av havisen. 

Ringselen føder ungene sine i 

snøhuler på isen. I noen fjorder 

på vestkysten av Svalbard hvor 

det ikke har vært is om våren 

de siste årene, har det heller 

ikke blitt født ringselunger. Slik 

trues ringselen og dermed også 

næringsgrunnlaget for isbjørnen. 

19

Utslipp av klimagasser i Norge fordelt på kilde 

20 

15 

10 

5 

0 

90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 00 01 02 03 04 05 06 07 08 

Kilde: Statistisk Sentralbyrå, Statens forurensningstilsyn, 2009 

ilde: Statistisk sentr 

Industri 

Olje- og gassvirksomhet 

Veitrafikk 

Andre mobile utslipp 

Landbruk 

Annet 

04: 

Utslippskilder 

I Norge kommer 

størstedelen av klimagassutslippene 

fra olje- og 

gassvirksomhet, transport 

og industri. Økt økonomisk 

aktivitet medfører økte 

utslipp av klimagasser, 

spesielt gjelder dette 

utslipp av CO2 fra olje- 

og gassvirksomhet og 

transport.

22 

Klimahefte: Alt henger sammen med alt 4: Utslippskilder 

OLJE OG GASS 

I Norge står olje- og gassvirksomheten 

for en stor og økende 

andel av klimagassutslippene. 

Størsteparten av utslippene er 

knyttet til strømproduksjon ved 

FAKTA: 

Utslipp av klimagasser i 2008* 

(totalt 53,8 mtonn CO2-ekvivalenter) 

Andre 

utslipp 7% 

Landbruk 

8% 

Andre mobile 

utslipp 13% 

Veitrafikk 

19% 

*foreløpige tall 

Kilde: Statistisk sentralbyrå, 

Statens forurensningstilsyn 2009, 



bruk av gass på plattformene og 

fakling av naturgass. Teknisk 

sett er det mulig å redusere 

utslippene betydelig. 

Utslipp av klimagasser i 2008* 

Industri 

26% 

Olje- og 

gassvirksomhet 

27% 

*foreløpige tall 

Kilde: Statistisk sentralbyrå, Statens forurensningstilsyn, 2009 

TRANSPORT 

En stor andel av Norges utslipp 

kommer fra transport. 40 personer 

i en buss forurenser mindre enn 

40 personer i hver sin bil. Også 

tiltak som reduserer behovet for 

transport, for eksempel en mer 

kompakt by- og tettstedsutvikling, 

kan bidra til å redusere utslippene. 

Det samme vil mer drivstoff- 

gjerrige kjøretøy eller bruk av 

fornybar energi. Ved at en større 

andel av transportbehovet blir 

overført til jernbane vil vi unngå 

utslipp fra veitrafikk. 

INDUSTRI 

Industriens utslipp av klimagasser 

ble redusert med 27 prosent fra 

1990 til 2008. Prosessforbedringer 

og andre tiltak har ført til 

n CO2-ekvivalenter: For å kunne 

sammenligne de ulike klimagassenes 

evne til å varme opp atmosfæren, 

kan de regnes om til CO2-verdier. 

Mengdene kalles for CO2-ekvivalenter. 

Alle utslipp kan da sammenlignes 

direkte etter som de får samme enhet. 

UTSLIPPSKILDER OG TILTAK: 


miljostatus.no/kilder-til-utslipp 

(totalt 53,8 mtonn 

CO2-ekvivalenter) 

reduserte utslipp av flere klimagasser, 

spesielt fluorholdige gasser. 

Utslippene av CO2 har økt noe. 

Selv om utslippene totalt sett 

har gått ned, er det mulig å få til 

ytterligere reduksjoner gjennom 

prosessforbedringer og energieffektivisering. 

LANDBRUK 

Klimagassutslippene fra landbruket 

har vært stabile siden 1990, 

og utgjør om lag åtte prosent av de 

samlede utslippene. Landbruket 

er den største kilden til utslipp av 

metan og lystgass. 

AVFALL 

Utslippene fra avfallsdeponier utgjør 

rundt to prosent av klimagassutslippene 

i Norge, og noe over en 

fjerdedel av metanutslippene. 

Metangassen dannes når organisk 

materiale som matavfall og 

n Man kan lett føle 

seg maktesløs når 

man grubler på globale 

spørsmål som klima- 

endringene. 

FAKTA: 

Men det finnes mye du kan 

gjøre noe med. All 

forandring begynner med 

deg selv. 

papir brytes ned uten tilførsel av 

oksygen. I 2009 ble det forbudt å 

deponere organisk materiale. 

Over tid vil dette ha stor effekt på 

utslippene fra avfallssektoren. 

BOLIGOPPVARMING 

I Norge er klimagassutslippene 

fra boligoppvarming små, fordi 

størsteparten av oppvarminga 

skjer ved hjelp av vannkraftbasert 

elektrisitet. Billig vannkraft har 

ført til høyt elektrisitetsforbruk, og 

svak motivasjon for energi- 

effektivisering og bruk av 

alternative energikilder. 

Energieffektivisering vil gi 

en klimagevinst uansett om 

oppvarminga skjer ved bruk 

av olje, gass eller elektrisitet. 

Dette skyldes først og fremst at 

mindre import eller økt eksport av 

elektrisitet gir mindre utslipp fra 

kraftanlegg i utlandet, som bruker 

Beregn dine egne utslipp 

Klimakalkulator: 

n Ved hjelp av klimakalkulatorer 

kan du beregne 

dine egne utslipp av klimagasser. 

På bakgrunn av din 

klimaprofil vil du så kunne 

gi et klimaløfte om å kutte i 

egne utslipp. En nordmann 

slipper ut ca. 12 tonn CO2 

hvert år, tre ganger så mye 

som gjennomsnittet i verden. 

fossile brensler. 

Overgang til alternative 

energikilder som bioenergi, spillvarme, 

varmepumper og solenergi 

kan både redusere oljeforbruket og 

behovet for å bygge ut mer gass-, 

vann- og vindkraft. 

Oppgave 6: 

Miljødetektiven 

Tenk deg at du er utnevnt til 

miljødetektiv på hjemstedet 

ditt. Du har fått i oppdrag 

å finne de største klimagasskildene. 

Hvordan ville du 

gripe an arbeidet? På hvilket 

tidspunkt og hvordan ville du 

informere pressen om dine 

funn? 

KLIMAKALKULATORER: 

Enova: 

www.minenergi.no 

Klimakutt: 

www.klimakutt.no 

Mitt klima: 

www.mittklima.no 

Klimaløftet: 

www.klimaloftet.no/ 

Klimaloftet/Klimakalkulator/ 

co2.sft.no: 

www.sft.no/co2 

23

LANDENE 

DE 

RIKE 

HAR 

DE 

PER 

UTSLIPPENE 

STØRSTE 

INNBYGGER 

05: 

Tiltak 

Både internasjonalt og 

nasjonalt arbeides det med å 

få på plass avtaleverk for 

å redusere omfanget 

av klimaproblemene. 

Myndighetene har et stort 

ansvar for å sørge for at 

utslippene kuttes. I tillegg 

er det mye hver enkelt av 

oss kan gjøre.

26 

Foto: Statens forurensningstilsyn 

Klimahefte: Alt henger sammen med alt 5: Tiltak 

Internasjonalt samarbeid 

FNs klimakonvensjon er det 

sentrale rammeverket for 

internasjonalt samarbeid om 

å bekjempe klimaendringer 

og forberede tilpasninger til 

klimaendringer. 

Konvensjonen ble vedtatt i 1992 og 

trådte i kraft i 1994. I alt 192 land 

har sluttet seg til konvensjonen. 

Klimakonvensjonens artikkel 2 

definerer målet for klimaarbeidet 

slik:«stabilisere konsentrasjonen 

av klimagasser i atmosfæren på et 

nivå der vi unngår farlig menneskelig 

påvirkning på klimasystemet». 

Konvensjonen fastsetter en rekke 

viktige prinsipper for klima- 

arbeidet, for eksempel at industrilandene 

har et særskilt ansvar 

for å gå foran i prosessen med å 

redusere klimagassutslippene. 

Kyotoavtalen under Klimakonvensjonen 

fastsetter bindende og 

tallfestede utslippsforpliktelser 

for industrilandene. Målet er å 

redusere industrilandenes samlede 

utslipp av klimagasser med 

minst fem prosent i forhold til 

1990-nivået i perioden 2008- 

2012. Den prosentvise størrelsen 

på forpliktelsene varierer fra 

land til land. Norge har forpliktet 

seg til å ikke øke utslippene 

med mer enn en prosent fra 

1990 til 2008-2012. Kyotoavtalen 

trådte i kraft i 2005. Nå 

har mer enn 180 land sluttet seg 

til avtalen. USA, som er et av de 

landene som har høyest utslipp 

av klimagasser per innbygger i 

verden, har valgt å stå utenfor. 

KINA STØRST I VERDEN 

Kina har gått forbi USA som 

det land i verden som har størst 

totale utslipp i verden. Men 

i forhold til folketallet er det 

fortsatt de rike landene som 

har de største utslippene. En 

gjennomsnitts amerikaner har 

fem ganger så høye utslipp som 

en gjennomsnitts kineser. 

I 2012 slutter Kyotoavtalens 

første avtaleperiode. Forhandlinger 

pågår om en ny avtale 

som skal starte fra 2013. Disse 

forhandlingene skal etter planen 

avsluttes på et møte i København 

i desember 2009. 

Følg med i nyhetene: Hva 

ble resultatet av møtet? 

Les mer på 


KYOTOAVTALEN 

miljostatus.no/Kyotoavtalen 

“Nå har mer enn 

180 land sluttet 

seg til avtalen. 

USA, som er et av 

de landene som 

har høyest utslipp 

av klimagasser 

per innbygger i 

verden, har valgt 

å stå utenfor. 

Internasjonalt samarbeid 

n FNs klimapanel, 

Intergovernmental 

Panel on Climate Change, 

IPCC, ble etablert i 1988. 

I 2007 fikk IPCC Nobels 

freds-pris sammen med 

Al Gore. 

n Klimapanelet driver ikke 

egen forskning, men vurderer 

og sammenfatter den nyeste 

vitenskapelige litteraturen 

som er relevant for å forstå 

menneskeskapte klimaendringer, 

mulige tiltak og 

tilpasninger. Rapportene fra 

IPCC ansees som det viktigste 

faglige grunnlaget for 

den internasjonale klimapolitikken. 

n Klimapanelets siste hovedrapport 

kom i 2007. Mer enn 

1000 forskere fra 130 land 

deltok i arbeidet med 

rapporten. 

n Den neste hovedrapporten 

fra FNs klimapanel kommer i 

2014. 

KILDER: 

Statens 

forurensningstilsyn: www.sft.no 

FNs klimapanel 

(engelskspråklig): www.ipcc.ch 

27 

Hva er FNs 

klimapanel? FAKTA:

28 


Hva gjør vi i Norge? 

Hva gjør vi i Norge? 

Gjennom Regjeringens 

klimamelding fra 2007 og 

klimaforliket i Stortinget har 

Norge fått mer ambisiøse mål 

enn det som ligger til grunn i 

Kyotoavtalen. 

Målet er at klimagassutslippene 

skal være ni prosent lavere i 

perioden 2008-2012 enn i 1990. 

Dette skal skje gjennom en 

kombinasjon av tiltak i Norge, 

samarbeidsprosjekter med andre 

land og kjøp av kvoter i utlandet. 

Norge bidrar også med tre mrd 

NOK per år i fem år til bevaring av 

regnskog i utviklingsland. 

Norge innførte en CO2-avgift i 

1991. Denne avgiften og andre 

virkemidler har ført til at 

FAKTA: 

n Klimakvoter er fritt 

omsettelige tillatelser 

til utslipp av klimagasser. Én 

kvote tilsvarer utslipp av ett 

tonn CO2. 

n Kvotehandel: Kyotoavtalen 

tillater internasjonal kvotehandel. 

Et i-land kan selge en 

utslippene har vært lavere enn 

de ellers ville ha vært. Men de 

har ikke vært tilstrekkelige til 

å gi en nedgang i de norske 

klimagassutslippene. Fra 

1990 til 2008 økte 

utslippene med åtte prosent. 

Dette skyldes først og fremst 

en kraftig økning i utslippene 

fra transport og olje- og 

gassvirksomheten. Utslippene 

fra industrien har derimot gått 

ned med 27 prosent. 

I klimameldingen fra 2007 er det 

presentert handlingsplaner for 

hvordan sektorene i samfunnet 

skal bidra til å redusere utslippene 

av klimagasser. I klimaforliket i 

Stortinget ble målet 

for reduksjon av klima- 

Oppgave 7: 

Hva foreslår du? 

Myndighetsgruppa 

www.klimakur2020.no jobber 

med forslag som kan redusere 

utslippene av klimagasser. Hva tror 

du kan bidra til mindre utslipp? 

Diskutér dette i klassen. 

Send gjerne forslagene dine 

til lokalavisa. Kanskje kommer 

det på trykk? 

Kvotehandel – hvordan fungerer det? 

del av sin tildelte utslipp til et 

annet i-land. 

Selgerlandet må da redusere 

sine utslipp mer enn det som 

er avtalt i Kyotoavtalen, mens 

kjøperlandet kan redusere sine 

utslipp mindre enn avtalt. 

n Det norske 

kvotesystemet: I Norge har 

mange bedrifter en kvoteplikt. 

Myndighetene setter et tak på 

hvor mye klimagasser 

disse bedriftene har lov til å 

slippe ut til sammen. Bedriftene 

må sørge for å ha kvoter 

som tilsvarer utslippene. 

gasser innen 2020 

satt til 15-17 millioner 

tonn. Miljøvern- 

departementet 

har gitt Statens 

forurensningstilsyn 

(SFT) i 

oppdrag å lede en 

myndighetsgruppe 

som har fått navnet 

Klimakur 2020. 

Gruppa vil komme 

med forslag til hvordan 

dette kan oppnås. 

Kvotene tildeles gratis 

og/eller de auksjoneres ut til 

bedriftene. Hovedhensikten 

med kvotesystemet er å 

redusere klimagassutslippene. 

Myndighetene utsteder færre 

klimakvoter enn det forventede 

utslippet fra bedriftene. 

Derfor må bedriftene enten 

redusere utslippene sine eller 

kjøpe klimakvoter fra andre 

Oppgave 8: 

Kanskje en gave? 

Klimakvoter er betegnelsen på 

omsettelige rettigheter til utslipp 

av klimagasser. Én klimakvote 

tilsvarer utslipp av ett tonn 

karbondioksid (CO2). 

Ønsker du deg en klimakvote til 

jul? Det kan du kjøpe her: 

http://co2.sft.no, 

eller her: www.mittklima.no. 

Finn ut hva en klimakvote er, hvor 

mye den koster, hvem som får 

pengene, hvem som har funnet 

opp dette systemet osv. 

som har redusert utslippene 

sine. Norge er tilsluttet EUs 

kvotesystem. Kvoter som deles 

ut av nasjonale myndigheter 

i EU-landene er også gyldige 

i Norge. Norske bedrifter kan 

handle med kvoter både seg i 

mellom og med bedrifter i EU. 

n Frivillige kvoter: Som 

privatperson kan du kjøpe 

“Norge bidrar 

også med 3 

mrd NOK per 

år i fem år til 

bevaring av 

regnskog i 

utviklingsland. 

frivillige kvoter, for eksempel 

når du skal ut å fly. Både 

Statens forurensningstilsyn og 

flere miljøorganisasjoner tilbyr 

slike kvoter. 

n Her kan du kjøpe kvoter: 

Statens forurensninsgtilsyn (SFT): 

www.sft.no/co2 

Framtiden i våre hender: 

mittklima.no 

29

30 


Lokale klimaplaner 

Lokale 

klimaplaner vi oss? 

n Klimagassene lever 

Kommunene kan bidra 

betydelig til å redusere 

Norges samlede utslipp av 

klimagasser. De kan sette 

i gang tiltak i egen drift, 

gi føringer for utviklingen 

i kommunen og stimulere 

andre aktører til å redusere 

sine utslipp. 

Særlig kan kommunene påvirke 

utslipp fra transport, avfalls- 

FAKTA: 

n Følg med på 

klimanyheter: 

CICERO: 

www.cicero.uio.no/whatsnew/ 

Norske aviser: 

Aftenposten.no/klima 

Dagbladet.no/miljo 

Den britiske avisen Guardian: 

Guardian.co.uk/environment 

deponier, landbruk og energibruk 

i boliger og næringsbygg. Mange 

kommuner har for lengst forstått 

dette ansvaret og har utarbeida 

egne lokale klima- og energiplaner. 

Det kan være en god idé for deg 

å undersøke om kommunen har 

slike planer. 

Kriseberedskapen blir også stadig 

viktigere når klimaet endres. 

Klimalenker 

LINKAGES The International 

Institute for Sustainable 

Development - informasjon om 

internasjonale forhandlingsmøter 

under FNs klimakonvensjon på 

engelsk: www.climate-l.org/ 

n Andre lenker: 

Miljøstatus i Norge - informasjon 

om klimaendringer, utslipp av 

klimagasser, viktige utslippskilder 

og tiltak : www.miljostatus.no 

Kommunene må blant annet lage 

beredskapsplaner for ras og flom, 

ødelagte hus, veier og broer som 

følge av hyppigere ekstremnedbør. 

Det er også viktig å forebygge 

gjennom god planlegging. 

Du kan undersøke om kommunen 

din tar hensyn til klimaendringer i 

arealplanleggingen. 

seNorge.no - daglig oppdaterte kart 

viser snø, vær, vann og klima for 

Norge: www.seNorge.no 

Klimaløftet – oppgaver: 

http://www.klimaloftet.no/ 

Klimaloftet/Skoler/Pedagogiskeverktoy/ 

Klimakommune.no - Informasjon 

for kommunene i arbeidet med 

tilpasninger til klimaendringer: 

www.klimakommune.no 

“ 

Kriseberedskapen blir også stadig viktigere når 

klimaet endres. Kommunene må blant annet 

lage beredskapsplaner for ras og flom, ødelagte 

hus, veier og broer som følge av hyppigere 

ekstremnedbør. 

Hvordan 

tilpasser 

lenge i atmosfæren. Selv 

om vi sluttet helt med å 

slippe ut klimagasser i 

dag, ville temperaturen 

fortsette å stige i flere tiår 

framover. Dette betyr at 

arbeid med tilpasninger 

til klimaendringer må 

skje samtidig med at man 

fortsetter arbeidet med å 

redusere utslippene. 

n Etter forslag fra Norge 

har FNs klimapanel vedtatt 

å lage en egen rapport om 

ekstreme klimahendelser, 

for å sette fattige land 

bedre i stand til å takle 

dem. 

n I Norge har Regjeringen 

oppnevnt et utvalg som 

utreder hvordan Norge 

kan tilpasse seg 

klimaendringene. Utvalget 

kommer med sin rapport 

mot slutten av 2010. 

31 

FAKTA:

06: 

Hva kan 

du gjøre? 

Du kan ta i bruk dette heftet fra 

Avis i Skolen og miljostatus.no og 

i tillegg bruke noen av oppgavene her 

eller på nettstedene til Avis i Skolen eller 

miljostatus.no. Du kan også sette i gang 

prosjekter for å redusere klimagassutslipp 

hjemme og på skolen gjennom strømsparing, 

mindre bilkjøring, sortering av avfall m.m.

34 

Klimahefte: Alt henger sammen med alt 6: Hva kan du gjøre? 

Personer med kompetanse og læringsmål 

Invitér personer med 

klimakompetanse 

Det finnes alltid personer med spesiell 

klimakompetanse i ditt nærmiljø. 

I kommunen finnes kompetanse på 

energi og oppvarming av offentlige 

bygg som skoler, sjukehjem, 

rådhuset eller liknende. 

Fylkesmannens miljø- 

vernavdeling kan være et 

annet tips, – eller ildsjeler 

i ulike miljøorganisasjoner 

som Natur og Ungdom, 

Greenpeace, Naturvernforbundet, 

Bellona, Framtiden 

i våre hender eller andre. De 

kan inviteres til et vel forberedt 

intervju eller rett og slett til å 

holde et foredrag om klima- 

problemet sett fra deres synsvinkel. 

FAKTA: 

ENGASJER DEG I 

KLIMASPØRSMÅL 

Dette heftet er bare ment som 

en innføring i temaet. Mye av 

informasjonen er hentet fra 

nettstedet miljostatus.no, som 

miljødirektoratene står bak. 

Aviser, både på nettet og på 

papir, kan være gode kilder 

til oppdatert kunnskap om 

temaet. Utviklingen når det 

gjelder global oppvarming 

går så fort, og stadig legges 

det fram nye forskningsresultater. 

Vi må derfor 

stadig søke ny kunnskap hvis 

vi har som mål å delta i en 

dagsaktuell miljøbevisst dialog. 

FNs barnekonvensjon - barns rett til informasjon og egne meninger 

n Som voksne har 

vi ansvar for å spre 

informasjon som fokuserer 

på løsninger, og gi rom og 

mulighet for at barn kan 

danne seg egne synspunkter 

og gi uttrykk for disse. 

Oppgave 9: 

Et klima-arrangement 

Ta initiativ til et arrangement 

om klimaendringene på skolen, i 

nærmiljøet eller for familien. Tenk 

igjennom: Hva vil du si? Hva vil du 

oppnå med arrangementet? Hvem 

vil du samarbeide med? Hvem vil 

du invitere? Hva vil du gjøre for å 

få målgruppen til å komme? Hvor 

skal det hele skje? Hvordan vil du 

markedsføre det? Osv. 

Planlegg – forbered – og sett 

planene ut i livet dersom de 

er gjennomførbare! 

Artikkel 12 

Partene skal garantere et barn 

som er i stand til å danne 

seg egne synspunkter, retten 

til fritt å gi uttrykk for disse 

synspunkter i alle forhold som 

vedrører barnet, og tillegge 

barnets synspunkter behørig 

vekt i samsvar med dets alder 

og modenhet. 

Artikkel 13 

Barnet skal ha rett til ytringsfrihet; 

denne rett skal omfatte 

frihet til å søke, motta og 

meddele opplysninger og 

ideer av ethvert slag uten 

hensyn til grenser, enten det 

Oppgave 10: 

Si hva du mener! 

I denne saken er det svært viktig 

at unge meninger kommer til orde 

i det offentlige rom. Det er jo 

dere unge som «skal arve jorden»! 

Formuler budskapet ditt klart og 

tydelig og benytt de offentlige 

kanalene som er tilgjengelige, som 

leserbrev, blogger, lag plakater, 

arranger utstillinger og diskusjonsfora. 

Gå på jakt etter flere 

slike offentlige 

meningsarenaer. 

skjer muntlig, skriftlig eller på 

trykk, i kunstnerisk form eller 

gjennom en hvilken som helst 

uttrykksmåte barnet måtte 

velge. 

Artikkel 17 

Partene erkjenner massemedienes 

viktige rolle og skal 

Hvilke læringsmål 

bør du sette? 

På de neste sidene finner du 

mål som du kan hake av etter 

hvert som arbeidet med dette 

heftet er gjort. 

Det er mål etter 7. trinn i fagene 

NORSK og NATURFAG som 

er listet opp. Mål for andre 

fag og trinn kan også være 

aktuelle, blant andre RLE 

(Religion, livssyn og etikk), 

kunst og håndverk og 

matematikk. 

Det er et viktig poeng at elevene 

gjennom å følge med i ulike 

medier, samtidig som de arbeider 

med et dagsaktuelt tema, får lære 

om viktige sider ved vårt 

demokrati, og vår etikk. 

sikre at barnet har tilgang 

til informasjon og stoff fra 

forskjellige nasjonale og 

internasjonale kilder, særlig de 

som har som formål å fremme 

barnets sosiale, åndelige og 

moralske velferd og fysiske og 

psykiske helse. 

Dessuten lærer de å være kritiske 

til de kildene de bruker. Flere av 

oppgavene i dette heftet gjelder 

nettopp kildekritikk. 

GRUNNLEGGENDE 

FERDIGHETER I FAGET 

Å kunne bruke digitale verktøy i 

norsk er nødvendig for å mestre 

nye tekstformer og uttrykk. Bruk 

av digitale verktøy kan støtte og 

utvikle kommunikasjons- 

ferdigheter og presentasjoner. 

Dette åpner for nye læringsarenaer 

og gir nye muligheter i lese- og 

skriveopplæringen, i produksjon, 

komponering og redigering av 

tekster. I denne sammenheng er 

det viktig å utvikle evne til kritisk 

vurdering og bruk av kilder. 

KILDER: 

Barnekonvensjonen: 

www.unicef.no/Barnekonvensjonen 

Barneombudet: 

www.barneombudet.no 

Miljøagentene: 

www.miljoagentene.no 

35

36 




KOMPETANSEMÅL ETTER 7. ÅRSTRINN 

Muntlige tekster 

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne: 

n opptre i ulike språkroller gjennom rollespill og drama, opplesing, 

intervju og presentasjoner 

n lytte til andre, uttrykke og grunngi egne standpunkter og vise 

respekt for andres 

n drøfte hvordan språk kan uttrykke og skape holdninger til 

enkeltindivider og grupper av mennesker 

n drøfte og vurdere skjønnlitterære tekster med utgangspunkt i 

egne opplevelser og med forståelse for språk og innhold 

n gi en begrunnet vurdering av andres muntlige framføringer 

n presentere et fagstoff muntlig med mottakerbevissthet med 

eller uten hjelpemidler 

Sammensatte tekster 

Målet oppnådd Mål for opplæringen er at eleven skal kunne: 

Målet oppnådd 

n lage sammensatte tekster med bilder, utsmykninger og varierte 

skrifttyper til en større helhet, manuelt og ved hjelp av digitale 

verktøy 

n bruke sang, musikk og bilder i framføringer og presentasjoner 

n bruke estetiske virkemidler i egen tekstproduksjon 

n vurdere tekster, TV-programmer, reklame, musikk, teater og 

film og begrunne egne medievaner 

n bearbeide digitale tekster og drøfte virkningene 

37

38 




KOMPETANSEMÅL ETTER 7. ÅRSTRINN 

Forskerspiren 


n formulere spørsmål om noe han eller hun lurer på, lage en 

plan for å undersøke en selvformulert hypotese, gjennomføre 

undersøkelsen og samtale om resultatet 

n forklare hvorfor det er viktig å lage og teste hypoteser ved 

systematiske observasjoner og forsøk, og hvorfor det er viktig å 

sammenligne resultater 

n bruke digitale hjelpemidler og naturfaglig utstyr ved eksperimentelt 

arbeid og feltarbeid 

n trekke naturfaglig informasjon ut fra enkle naturfaglige tekster 

i ulike medier 

n publisere resultater fra egne undersøkelser ved å bruke digitale 

verktøy 

Fenomener og stoffer 

Målet oppnådd Mål for opplæringen er at eleven skal kunne: 


n gjøre greie for bruk av noen energikilder før og nå og beskrive 

konsekvenser for miljøet lokalt og globalt 

n foreta relevante værmålinger og presentere resultatene med og 

uten digitale hjelpemidler 

n beskrive sentrale egenskaper ved gasser, væsker, faste stoffer 

og faseoverganger ved hjelp av partikkelmodellen 

Teknologi og design 


n planlegge, bygge og teste mekaniske leker, beskrive ulike bevegelser 

i lekene og prinsipper for mekaniske overføringer 

n planlegge, bygge og teste enkle produkter som gjør bruk av 

elektrisk energi, forklare virkemåten og beskrive prosessen fra idé 

til ferdig framstilt produkt 

n gjøre greie for hvordan man gjennom tidene har brukt overføring 

av bevegelse til å utnytte energi i vind og vann 


39

40 


Konkrete arbeidsoppgavet 


Nedenfor følger 35 oppgaver du kan bruke i ditt 

undervisningsopplegg: 

1:LÆR OM NYHETSKRITERIER 

n Ved å følge et aktuelt miljøproblem over tid, kan 

dere få et visst inntrykk av hva som har gjort at 

nyheten har blitt en nyhet. Har det skjedd noe brått 

og plutselig? Er det gitt ut bøker eller rapporter om 

saken? 

Det er nyttig å lære seg litt om nyhetskriterier før 

eller under dette arbeidet. 

2: NYHET ELLER FAGARTIKKEL? 

n Hvordan kan informasjon om klimaendringer nå 

fram til folk flest? Forsøk å samle stoff om en slik sak. 

Skriv en artikkel eller en meningsytring om emnet og 

prøv om dere kan få den publisert. Ta gjerne kontakt 

med lokalavisa. 

3: LAG EN 

POWERPOINTPRESENTASJON 

n Lag en Powerpoint-presentasjon om energibruk 

i nærmiljøet. Tenk ut hva dere vil si og til hvem. 

Temaet kan også være kulturlandskapet rundt 

skolen, verneverdige områder i nærmiljøet, eksempler 

på vakre motiver i nærmiljøet. 

4: PRØV DEG 

SOM JOURNALIST 

n Er det noen klimanyheter i deres nærmiljø akkurat 

nå? Dere kan bruke flere kilder, f.eks. kommunen, 

miljøorganisasjoner, fylkesmannens miljøvern- 

avdeling, enkeltpersoner. Lag ei liste over de kildene 

dere kan komme på. Dersom dere kommer over 

nyheter, kan dere presentere dem i skoleavisa eller 

tipse lokalavisene, nærradioen eller NRK om dem. 

Følg nøye med om tipset blir fulgt opp. 

5: FILM SOM FAKTAKILDE 

n Grupper med elever som arbeider med et tema, 

kan velge seg filmer og bestille disse på film eller 

DVD-er, mens de noterer faktaopplysninger som er 

interessante for gruppearbeidet. 

6: STUDER MILJØTIDSSKRIFTER 

n Hva finnes av tidsskrifter som tar opp 

miljøspørsmål? 

Dere kan først finne ut hvilke klassen vet om, 

og deretter ringe eller besøke f.eks. Narvesen, 

Bladkompaniet eller andre for å finne ut om dere 

kan forlenge lista. Bibliotekene har også slike 

oversikter. Der har de sikkert også flere av tidsskriftene 

til gjennomsyn eller utlån. 

Undersøk: 

n Hvem gir ut bladet? 

n Hvem er målgruppa? 

n Hvilket formål har bladet? 

Lag et skjema av de opplysningene dere kommer 

fram til. 

7: DRØFT BEGREPENE 

SUBJEKTIVITET 

OG OBJEKTIVITET 

n Når vi vet hvem som har sendt et mediebudskap 

og hvilken hensikt senderen har, er det interessant å 

se på vinklingen av det stoffet som presenteres. I de 

aller fleste tilfellene vil det være spesielt utvalgt og 

dessuten blir det som regel gitt en spesiell vinkling og 

vektlegging. Vi sier at budskapet er subjektivt. 

Selv om mange medier hevder at de ønsker å 

presentere saker objektivt, viser det seg at dette er 

et prinsipp det kan være svært vanskelig å følge. 

Mange av de tidsskriftene som behandler 

miljøspørsmål har til hensikt å være subjektive. Ofte 

kan vi finne tilfeller med kraftig vinkling av sakene. 

Let etter tydelige eksempler og drøft dem i klassen. 

8: FINN KILDENE 

n Opprinnelsen til et oppslag i avisa kan være et tips 

fra en leser. Andre kilder kan være f.eks. politiet, 

politikere eller ansatte i kommune, stat eller næringsliv. 

Andre medier kan også være nyttige kilder. 

Let fram et antall klimasaker fra noen aviser. 

Forsøk om dere kan finne ut : 

n Hvem har tipset om denne saken? (Gjett!) 

n Hvilke kilder har journalisten brukt? 

n Har saken fått noen vinkling? (bilde? tekst?) 

9: SØK PÅ INTERNETT 

n Søk på Google, Kvasir, Yahoo eller andre søkemotorer. 

Skriv inn ord som «klima» eller «global 

oppvarming» i søkefeltet på søkemotoren. Sammenlikn 

hvilken søkemotorer som får flest treff. 

På www.cicero.uio.no og www.miljonytt.no 

finnes en oversikt over miljønyheter fra norske og 

utenlandske aviser. Stoff dere får fra et slikt søk, kan 

danne grunnstammen i et hefte om klima eller være et 

supplement til miljønummeret av skoleavisa. 

10: LAG GRAFISKE 

FRAMSTILLINGER 

n Mange miljøsaker overvåkes ved observasjoner, 

målinger og prøvetaking. 

En enkel oppgave kan være å notere dagtemperaturen 

dere finner i ei dagsavis over et visst tidsrom. Denne 

kan gjerne sammenholdes med egne målinger. 

Dere kan også gå inn på nettsidene til Statistisk 

sentralbyrå (www.ssb.no) eller Miljøstatus i Norge 

(www.miljostatus.no/Kart-og-miljodata/) og 

laste ned statistikk og lage grafiske framstillinger av 

disse. 

11: HOLD KLASSEMØTE 

OVER DAGENS AVIS 

n Hva finnes det av klimastoff i avisa i dag? 

Ved å ha klassen i en ring rundt seg trenger en ikke 

mer enn ei avis for å finne svar på dette spørsmålet. 

Læreren bør helst ha kikket i avisa på forhånd og 

skumlest de aktuelle sakene. Etter hvert vil også de 

mest interesserte elevene ha kikket igjennom avisa før 

de kommer på skolen for å være godt forberedt. De 

kan også få i oppgave å lede klassemøtene etter hvert. 

Stoffet dere finner kan enten registreres gjennom 

føring av en logg, eller klippes ut og settes opp på ei 

oppslagstavle. 

41

42 



12: SKAFF DEG SYNSPUNKTER 

n Velg en kontroversiell klimasak. 

Let fram ulike synspunkter i saken gjennom f.eks. 

lesing av leserbrev, artikler og tidsskrifter, eller 

gjennom å følge med i radio og TV eller blogger. En 

slik sak kan være «0buss eller privatbil» eller «tog 

eller fly» 

Dere kan sette opp synspunktene på to sider av en 

vertikal strek (for/imot) eller la halve klassen finne 

argumenter for og resten imot. 

13: KJØR PANELDEBATT 

n Denne oppgaven kan gjerne sees i sammenheng 

med den foregående. 

Argumentene dere samlet i den forrige oppgaven kan 

brukes i f.eks. et rollespill i form av en paneldebatt. 

Del ut roller som representerer ulike grupper av 

meningsberettigete i saken. Velg også en ordstyrer. 

Paneldebatten kan enten holdes i en seriøs tone, eller 

gjøres mer eller mindre parodisk. I enkelte tilfeller 

kan den brukes som utgangspunkt for en sketsj til 

underholdning. Det kan også være aktuelt å lage en 

video av debatten. 

Stikkord for en videoproduksjon kan være: 

n bruk stativ, kamera i øyenhøyde 

n bruk gjerne ekstra lys 

n bordmikrofoner gir bedre lyd 

n navneskilt til debattantene, eller 

n kameraets tittelfunksjon kan brukes 

n både til navn på deltakere og til programmets 

åpningsbilde og rulletekst 

14: YOUTUBE informer 

om global oppvarming 

n La elevene oppleve natur på film eller video. Vis 

gjerne en film som rører litt ved følelsene! 

Forsøk med søkeord som «global oppvarming», 

«klimakrise» eller «matvarekrise» i søkefeltet for 

eksempel «youtube». 

15: VÆR KRITISK TIL KILDENE 

n Kildekritikk er et ord alle elever bør lære seg. 

Skjulte agendaer kan være spennende å finne ut 

av. Det kan være svært vanskelig avsløre hvem som 

egentlig står bak et budskap. Det er særlig vanskelig 

på Internett! 

Wikipedia er en encyklopedi på over 200 språk, som 

skrives av frivillige bidragsytere fra hele verden. Innholdet 

kan kopieres og brukes fritt. Det begynte i 2001 

og nå finnes det over elleve millioner artikler, hvorav 

over 200.000 finnes i den norske bokmålsutgaven. 

Hvor sikker kilde er Wikipedia når hvem som helst 

kan skrive artikler der? 

Finn fram til Wikipedia (den norske utgaven) og søk 

på ordene «global oppvaming» Kan du stole på det 

som står artikkelen? Hvilke kildehenvisninger er 

brukt? 

16: LES GODE KLIMABØKER 

n Den vanlige «pensumlista» over bøker elevene 

skal lese, kan med fordel inneholde en del bøker 

med miljøinnhold. Unge norske forfattere som for 

eksempel Klaus Hagerup har skrevet bøker om 

temaet. 

Bøkene om Regnmakerne 

n Hvordan skal planeten Jonia reddes? Hvordan 

hadde det vært å bo i store bilhus? Hvem er 

forræderen? Og hvordan kan det være å leve på 

Rustiania? 

Regnmakernebøkene er en spennende introduksjon 

til energifaglige tema. Bøkene er skrevet av Klaus 

Hagerup og er en trilogi som bør leses fortløpende. 

Alternativt kan første bok leses for seg og elevene 

komme med forslag til videre historie. Bakerst i del I 

og II er det energifaglige spørsmål knyttet til 

innholdet i bøkene. 

De figurene elevene blir kjent med gjennom bøkene, 

finnes også på www.regnmakerne.no og andre 

steder der Regnmakerne er til stede. 

Bøkene er sendt til alle grunnskoler som klassesett. 

Del I, Regnmakerne 

Del II, Kampen om Jonia 

Del III, Jorda vår skal leve 

17: SKRIV OM EN KLIMAFILM 

n Film kan gi inspirasjon til skriving innenfor mange 

sjangere. 

Novelleskriving, diktskriving og leserinnlegg er 

eksempler på slike. Særlig når vi har vist en film som 

rører litt ved følelsene, har vi et svært godt utgangspunkt 

for skriving. 

18: OPPSLAGSTAVLE 

MED KLIMASTOFF 

n Avsett litt veggplass i klasserommet som forbeholdes 

klimastoff over en viss periode. 

Klipp ut artikler og bildestoff fra aviser ukeblader og 

tidsskrifter. 

19: DAGENS KLIMANYHET 

n Elevene kan på omgang få i oppdrag å presentere en 

nyhet om klimakrisa for de andre i klassen, f.eks. fem 

minutter hver dag eller en bestemt dag i uka. 

20: KLIMANYHETER DIREKTE 

FRA NYHETSBYRÅENE 

n Hvert nyhetsbyrå har sitt eget nettsted. Let etter 

nyhetsbyråer på nettet. 

Hvor mange finner du? 

21: INFORMER OM BÆREPOSER 

n Bæreposer kan betraktes som et massemedium. 

De har et reklamebudskap, og i tillegg har de gjerne 

en påskrift som argumenterer for at posen er miljø- 

vennlig. Dere kan samle slike bæreposer og 

sammenlikne reklamen og miljønotisene. 

Miljøvennligheten er oftest relativ. Er for eksempel 

plastposen miljøvennlig i forhold til bæreposer av 

resirkulert papir? 

Hva med et bærenett av bomull, - eller en pappkartong? 

Etter studier og informasjonsinnhenting kan dere lage 

en utstilling som får fram den informasjonen dere har 

samlet. 

Forsøk å komme ut med et klart budskap til publikum, 

f.eks. på et foreldremøte eller på nærbutikken. 

22: SE KRITISK 

PÅ POSTREKLAME 

n I annonser og direkte tilsendt reklame, finner vi 

både produkter som er livsnødvendige, og andre 

som vi slett ikke har behov for. Alle produktene 

presenteres som nødvendige. 

Studér en del kuponghefter og annen postreklame for 

å drøfte hva som er nødvendige produkter og hva vi 

kunne klare oss svært godt uten. Slike samtaler vil i 

stor grad dreie seg om livsstil. 

43

44 



23: TA STANDPUNKT 

TIL NOTISEN/ARTIKKELEN 

n Let etter notiser og artikler som formidler 

et verdisyn. 

Hver og en går inn i problemstillingen og tar standpunkt, 

f.eks. «Jeg er enig i at det er fryktelig med all 

søpla i gatene 18. mai» eller «Det er ikke noe rart at 

det er mye søppel etter et arrangement hvor så mange 

er samlet». 

24: TA STANDPUNKT 

TIL AVISBILDET 

n Et bilde kan inneholde mye informasjon og ha et 

klart uttalt budskap. Enkelte ganger kan det være mer 

underliggende budskap. Slikt kan være tilsiktet eller 

tilfeldig. Klipp ut bildet og gi det en bildetekst hvor du 

klart gir uttrykk for din mening om bildets innhold. 

25: REGISTRER MENINGER I 

AVISENE 

n Både i lederartikler, kronikker og leserbrev er det 

meninger som presenteres. Et prosjekt som går ut på 

å klargjøre og systematisere slike meninger over et 

visst tidsrom, vil bevisstgjøre elevene. Det kan være 

aktuelt å forsøke å avgjøre tyngden av argumentene og 

avsløre eventuelle usakligheter. 

26: PROSJEKT LESERINNLEGG 

n Elevene kan skrive leserbrev som bygger på 

kunnskapen de har tilegnet seg om klimaendringene. 

Disse reinskrives og sendes til aktuelle mottakere og 

det føres oversikt over hvem som har sendt hva hvor. 

På den måten vil elevene både få øving i å skrive i 

denne sjangeren, og de får dessuten en erfaring med 

hvorvidt leserbrev kommer på trykk. 

27: PROSJEKT KLIMABLOGG 

n Få noen bloggere til å lære deg hvordan en kan lage 

sin egen blogg på nettet. 

Hvorfor skal vi blogge på skolen? 

n du lærer å publisere tekster på nettet og du får 

utvikle din digitale kompetanse 

n du kan skrive om saker som opptar deg 

n du kan legge ut lenker, bilder, videoer osv. som kan 

være relevante for klimaspørsmålet 

28: PROSJEKT MENINGSMÅLING 

n Meningsmålinger og forbrukerundersøkelser 

brukes for å avdekke «folkemeninga» i stadig flere 

sammenhenger. Både det private og offentlige 

nærings-liv bruker disse metodene. De mener også at 

slike undersøkelser har en reklameeffekt i seg selv. 

Elever kan lett gjennomføre enkle varianter av 

meningsmålinger og forbrukerundersøkelser. 

Forarbeidet må det legges stor vekt på, og slikt 

arbeid kan gjerne komme som avslutning på et 

større miljøprosjekt. Det er viktig å bruke god tid på 

utarbeidelsen av spørsmålene. De må være laget slik 

at det er enkelt å sammenfatte svarene etterpå, og de 

må være klare og ikke tvetydige. Distribusjonen av 

spørsmålene kan skje gjennom skolen eller via posten. 

Husk å innhente tillatelse fra rektorer/skolesjef el. 

Resultatene kan videre framstilles grafisk eller danne 

utgangspunkt for artikler. 

29: PROSJEKT KLIMAAVIS 

n Ved hjelp av en kopimaskin kan dere lett lage en 

egen avis i klassen eller på skolen. Den kan for 

eksempel trykkes på begge sider av et A3-ark og 

brettes slik at hvert ark utgjør 4 sider. 

Produksjonen av stoff lettes ved å bruke datamaskin 

til utskriving av stoffet og til lay-out. 

30: LAG ET PORTRETTINTERVJU 

n Finn fram til aktuelle personer som kan 

portretteres i forbindelse med aktuelle klimasaker. 

Det kan være miljøvernrådgiver, ordfører, 

skogbrukssjef eller lederen i en bondeorganisasjon. 

Særlig er avisenes lørdagsutgaver fulle av slike 

portrettintervjuer. 

Det kan også være interessant å intervjue «hverdagsmennesker» 

som har levd en stund. Planlegg spørsmål 

dere vil stille, og bilder dere vil ta i forbindelse med 

intervjuet. For å få ideer til dette kan det være nyttig å 

studere noen portrettintervjuer på forhånd. Se f.eks. i 

avisenes lørdagsutgaver. 

31: REGN UT FORBRUKET 

n Regn ut de årlige utslippene til familien din i løpet 

av et år. Ligger dere over det norske gjennomsnittet? 

Hvilke aktivtiteter er det som gir de største 

utslippene? 

Se faktaboksen på side 23 for en liste over nettsider 

med utslippskalkulatorer. 

32: SE NÆRMERE 

PÅ EN KAMPANJE 

n Velg ut en større aktuell kampanje for bedring av 

miljøet. 

Forsøk om dere kan svare på disse 

spørsmålene: 

n Hvem står bak kampanjen? 

n Hva er budskapet? 

n Hvilke kanaler nyttes? 

n Hvem er målgruppe for budskapet? 

n Hva håper senderne at de vil oppnå med 

kampanjen? 

33: LAG EN KLIMAUTSTILLING 

n Dere kan lage plakater av stoffet dere har samla og 

vurdere om budskapet ville nådd målgruppa bedre 

dersom dere kunne laget modeller (vindmøller, 

minikraftverk?) i tillegg. 

Før dere begynner må dere sammen med 

læreren ta stilling til følgende: 

n Hvilket budskap vil dere formidle? (hva som kan 

gjøres for å unngå global oppvarming?) 

n Hva er målgruppa? (yngre elever, foreldre, politikere?) 

n Hvilke lokaler ville være godt egnet? 

n Ville det være aktuelt å bygge modeller for få 

budskapet bedre fram? 

34: GJØR 

RIKSKAMPANJEN LOKAL 

n Velg en riksdekkende klimakampanje, gjerne en 

dere har studert litt nærmere. Tenk at dere har fått 

i oppdrag å gjennomføre en lokal kampanje med 

samme budskap. 

Hva kunne gjøres for å nå bedre fram på lokalplanet? 

Planlegg de tiltakene dere ville sette i verk. 

35: LAG EN KAMPANJEPLAKAT 

n Plakater brukes ofte som en del av en kampanje. 

Velg tema og lag ferdig en plakat. Tenk på at budskapet 

må være tydelig, lettfattelig og presentert på 

en sånn måte at det legges godt merke til. 

45

46 



Dine notater Dine notater 

47

ALT HENGER SAMMEN MED ALT 

Utgitt av 

Avis i Skolen 

og Miljøstatus 

Norge

ALT HENGER SAMMEN MED ALT - Miljøstatus i Norge

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?