og tilsynsorgan for helsevesenet i Norge. - HeRA

75. vaccine. http://en.wikipedia.
org/wiki/vaccine (9.5.2008).
indberettede Bemærkning synes at
være af den Beskaffenhed at den
efterlader sig grundet Tvivl om: at de
paafulgte Kopper have været uægte,
da de allerede den 3die Dag vare
modne, uden at være tilbørligen
fyldte, og den 6te og 7de Dag bleve
bortviskede uden Skorper;
Commissionen kan derfor ikke tilbageholde
den Mistanke om: at disse
Variolae har været Spuriæ*...”
* uekte
bilde 26: the cow-Pock or the Wonderful
effects of the new inoculation! Karikatur av
james gillray (1757-1815). 1802
Vaksinasjonskommisjonen tilføyde at
dette resultatet ville bli publisert i
”Offentlige Tidender” for å svekke det
inntrykket ”som slige Rygter kunde
fremvirke mod Vaccinationen i den
offentlige Mening” (74).
Det hadde vært motstand mot koppevaksinasjon
helt siden den ble innført,
og særlig etter at den ble gjort obligatorisk
(bilde 26). Argumentasjonen var
blant annet at kukoppene ikke beskyttet
mot kopper og at kroppen ble tilført et
giftstoff ved vaksinasjonen. Dette skulle
igjen kunne forårsake alvorlig sykdom
(46). Saklig, systematisert og tilpasset informasjon
var det virksomme middelet
det offentlige hadde, den gang som i
dag. Det forsto man tidlig, men det har
aldri hindret at motstand i deler av
befolkningen har fulgt denne viktige
delen av det sykdomsforebyggende helsearbeidet
som en aktiv skygge, den
gang som nå (75).
6.6 Koppevaksinasjon og motstand
i befolkningen Rendalen 1810
Foreldrenes motstand mot å la barna
vaksineres kunne anta dramatiske former,
slik at myndighetene i vaksinasjonens
barndom måtte ty til virkemidler som er
fremmede i dag. Sunnhets kollegiet
måtte i høy grad la seg involvere da
amtsfysikus Lintrup i Hedemarkens amt
ble hindret av rasende Rendalsbønder
da han var på vaksinasjonsreise i 1810.
Saken har som tidligere nevnt fått omfattende
omtale (8), så her skal vi nøye
oss med et sammendrag:
Våren 1810 fikk Lintrup ordre fra sunnhetskollegiet
om å reise til Rendalen for
å vaksinere, da det gjennom sognepresten
var meldt om utbrudd av kopper i
prestegjeldet. Siden det var snakk om
isolasjon og ”Spærring”, fikk Lintrup
hjelp av en avdeling soldater. Han opprettet
en midlertidig sykestue for å
isolere syke barn, og soldatene skulle
sørge for vaktholdet. To av fedrene
motsatte seg interneringen og ga seg
først under trusler om avsperring av
boligene deres. En tredje person tok
kone og barn ut av sykestuen, til tross
for at det var vakt tilstede.
Lintrup skrev til sunnhetskollegiet om
hendelsen i brev 30. mai 1810 og blant
annet dette:
”Uagtet jeg saaledes troer at have
efter bedste Indsigt stræbet efter at
udføre de mig tillagde Ordrer, saae
maae jeg dog beklage, at jeg under
disses Udførelse har mødt saa megen
Modsætning, Tverhed og Opsætsighed,
at den iværksatte Foranstaltning
til at standse Børnekoppernes Udbrædelse,
indtil Vaccinationen kan
komme i Gang, næppe vil svare til sin
Hensigt, ja maaskee bliver aldeles
uden Nytte, dersom de opsætsige
Personer ikke skulde vorde straffede”.
Nå handlet kollegiet raskt. Vi så i
Saltenepidemien at kollegiet var snar til
HanS Petter ScHjønSby: SundHedScollegiet 1809-1815. det førSte Sentrale adminiStraSjonS- og tilSynSorgan for HelSeveSenet i norge
/ raPPort fra HelSetilSynet / 1/2009 / 50