og tilsynsorgan for helsevesenet i Norge. - HeRA
og tilsynsorgan for helsevesenet i Norge. - HeRA
og tilsynsorgan for helsevesenet i Norge. - HeRA
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
62. ra. SK. journalsaker<br />
1809-10, Pk. 9, nr. 23.<br />
over<strong>for</strong> det øvrige byråkrati <strong>og</strong> overordnede<br />
instanser. Dette <strong>for</strong>teller om<br />
kollegiets direktoratsfunksjoner <strong>og</strong><br />
plass i en hierarkisk oppbygget helse<strong>for</strong>valtning.<br />
Det ses <strong>og</strong>så at arbeidsmengden var<br />
jevnt stigende, med en topp i 1813.<br />
Det hadde rimeligvis sammenheng med<br />
at 1813 var et kriseår preget av uår,<br />
hungersnød <strong>og</strong> høy syke- <strong>og</strong> dødelighet,<br />
mens helse- <strong>og</strong> <strong>for</strong>syningssituasjonen i<br />
1810 var bedre. De store krigsepidemiene<br />
i 1809 strakte seg imidlertid inn i<br />
1810 <strong>og</strong> dette ser vi avspeilet i den<br />
relativt høye andel fagsaker i 1810.<br />
Ettersom vaksinasjonsloven trådte i<br />
kraft våren 1810, inntok slike saker som<br />
ventet en stor plass i saksmengden i<br />
begge år. Sunnhetskollegiet sto <strong>for</strong> <strong>for</strong>valtning<br />
av loven, administrasjon av<br />
hjelpevaksinatørinstituttet <strong>og</strong> drev aktiv<br />
veiledning. Det <strong>for</strong>midlet <strong>og</strong>så vaksinemateriale<br />
<strong>og</strong> var <strong>og</strong>så <strong>for</strong>utsatt å etablere<br />
produksjonsanstalter under<br />
oppsyn av en lege, i henhold til lovens<br />
bestemmelser; en slags <strong>for</strong>løper til et<br />
folkehelseinstitutt.<br />
Gjennomgangen av sakene viser <strong>og</strong>så<br />
kollegiets aktivitet målt mot sunnhetskollegiet<br />
i København. Dette var jo<br />
overordnet embetslegene fra 1803 til<br />
sommeren 1809. Eksempelvis kom det<br />
ingen skriv fra sunnhetskollegiet i<br />
København til amtmannen i<br />
Hedemarkens amt i perioden 1803 til<br />
1809, <strong>og</strong> heller ikke skriv fra den<br />
danske kanselli om helsemessige<br />
<strong>for</strong>hold. Ikke overraskende mottok han<br />
derimot 21 brev fra kollegiet i<br />
Christiania fra 1809 til 1814. Ni av<br />
disse var direkte relatert til den epidemiske<br />
situasjon, de øvrige til mer administrative<br />
<strong>for</strong>hold, som vaksinasjonsblanketter,<br />
diettpenger ved tjenestereiser,<br />
jordmorstatistikk m.v.<br />
Bredden i kollegiets <strong>og</strong> embetslegenes<br />
virkeområde i disse viktige årene kan vi<br />
belyse på mange måter, både ved hjelp<br />
av tabeller, analyser <strong>og</strong> tradisjonelle<br />
fremstillinger. Vi rår <strong>og</strong>så over samtidig<br />
arkivmateriale, slik at vi i tillegg kan<br />
benytte oss av et utvalg av enkeltsaker,<br />
eller ”Historier”, som samlet kan gi oss<br />
et supplerende, litt annerledes <strong>og</strong><br />
kanskje mer levende bilde av <strong>helsevesenet</strong>s<br />
pionertid her i landet.<br />
6.2 Dysenteriepidemien i lom i 1809<br />
6.2.1 innledning<br />
Høsten 1809 fikk sunnhetskollegiet et<br />
skriv fra det danske kanselli i<br />
København (62). Det var datert 14.<br />
oktober <strong>og</strong> lød slik:<br />
”Cancelliet er bleven underrettet om,<br />
at der i nordre Deel af Gudbrandsdalen<br />
under Christians Amt har i<br />
lang Tid hersket en epidemisk<br />
Sygdom, som, de anvendte Midler<br />
uagtet, ej har kunnet standses.<br />
Foranlediget heraf skulle man<br />
tiensligst anmode det Kongelige<br />
Sundhedscollegium <strong>for</strong> <strong>Norge</strong>, at<br />
ville behagelig meddele Cancelliet<br />
Under retning om denne Sygdoms<br />
Beskaffen hed, samt hvad<br />
Foranstaltninger, der ere føiede til<br />
Sammes Standsning.”<br />
Brevet må ha vakt en del oppstuss i kollegiet<br />
<strong>for</strong>di meldingen kom fra departementet<br />
i København, <strong>og</strong> ikke som<br />
melding fra Christians amt til kollegiet,<br />
slik rutinene var. Sannsynligvis har<br />
kanselliet fått in<strong>for</strong>masjonen gjennom<br />
det klerikale systemet, altså fra s<strong>og</strong>nepresten<br />
i Lom til biskopen <strong>og</strong> derfra til<br />
København. Man skal <strong>og</strong>så vite at det ved<br />
siden av amtsfysikus Carl Michelsen<br />
(1771-1817) bare var én embetslege i<br />
amtet, distriktskirurg Christian F.<br />
Petersen (1770-1830), <strong>og</strong> han bodde i<br />
Fåberg, flere dagsreiser fra Lom.<br />
Kommunikasjonslinjene var altså lange,<br />
<strong>og</strong> det var nærmest naturgitt at in<strong>for</strong>masjonssystemet<br />
ikke alltid fungerte slik<br />
kanselliet i København ønsket det.<br />
6.2.2 sunnhetskollegiet tar initiativ<br />
Kollegiet handlet nå raskt, <strong>og</strong> 9. november<br />
ble distriktskirurgen bedt om<br />
”...aller snarest at indkomme <strong>for</strong><br />
Collegiet en Beretning om denne<br />
Sygdoms Natur, hvor mange deraf<br />
har blevet Syge, hvilke Midler<br />
derimod er anvendt, hvor stor<br />
HanS Petter ScHjønSby: SundHedScollegiet 1809-1815. det førSte Sentrale adminiStraSjonS- <strong>og</strong> tilSynSorgan <strong>for</strong> HelSeveSenet i norge<br />
/ raPPort fra HelSetilSynet / 1/2009 / 40
Change language