og tilsynsorgan for helsevesenet i Norge. - HeRA
og tilsynsorgan for helsevesenet i Norge. - HeRA
og tilsynsorgan for helsevesenet i Norge. - HeRA
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
50. dyrvik S. livets revolusjon.<br />
i dyrvik S & feldbæk o. mellom<br />
brødre 1780-1830, aschehougs<br />
norgeshistorie red. K.Helle.<br />
bd.7. oslo: aschehoug,<br />
1996:192-202.<br />
51. Historisk statistikk 1968.<br />
norges offisielle statisikk. oslo:<br />
Statistisk sentralbyrå, 1868.<br />
5 Helse<strong>for</strong>holdene i <strong>Norge</strong> i 1809<br />
5.1 Befolkningsutvikling <strong>og</strong><br />
stagnasjon<br />
Den første ordinære folketelling i <strong>Norge</strong><br />
fant sted i 1801. Folketallet var da om<br />
lag 884 000. Etter nedgangen <strong>og</strong><br />
følgende stagnasjon av befolkningen<br />
etter Svartedauden <strong>og</strong> frem til<br />
1500-tallet, begynte folketallet å stige,<br />
<strong>og</strong> hele 1700-tallet var kjennetegnet av<br />
en svak befolkningsøkning, fra 1770 til<br />
1801 på 0,63 % årlig (50). Dette skjedde<br />
til tross <strong>for</strong> befolkningskrisene<br />
(perioder med uår kombinert med<br />
farsotter <strong>og</strong> med fødselsunderskudd),<br />
spesielt i begynnelsen av 1740- <strong>og</strong><br />
1770-årene. Fra om lag 1790 begynte<br />
en vedvarende befolkningsøkning som<br />
hadde til følge en <strong>for</strong>dobling av folkemengden<br />
i <strong>Norge</strong> fra 1815 til 1865 (51).<br />
Imidlertid flatet denne folketilveksten ut<br />
i perioden 1808-1815. Blant annet er<br />
befolkningsøkningen pr. år fra 1801 til<br />
1815 beregnet til 0,17 %. Analyseres<br />
dette nærmere, viser det seg at utflatingen<br />
i det vesentligste skyldtes den<br />
økede dødeligheten i Akershus stift,<br />
altså på Østlandet, <strong>og</strong> i mindre grad i<br />
Trøndelag <strong>og</strong> nordpå. Vest- <strong>og</strong> sørpå<br />
var det små <strong>for</strong>skjeller (figur 1). Det<br />
hadde altså oppstått en befolkningskrise<br />
østpå, langt flere døde enn det ble født.<br />
Historikeren Ståle Dyrvik som har gitt<br />
en konsis beskrivelse av disse kriseårene,<br />
angir at mens det årlig døde om<br />
lag 8000 personer fra 1801 på<br />
Østlandet, døde det henholdsvis ca.<br />
13000 <strong>og</strong> 21000 i 1808 <strong>og</strong> 1809, <strong>og</strong> i<br />
1813 13000 (50). At dette siste tallet var<br />
lavere hadde sammenheng med at det i<br />
1812-13 ikke var krigshandlinger på<br />
land, slik at denne risikofaktoren var<br />
eliminert. Problemene i 1813 skyldtes<br />
figur 1. Årlige fødsels- <strong>og</strong> dødsrater i norge 1735–1880. fra aschehougs norgeshistorie, bd 7, 1994.<br />
HanS Petter ScHjønSby: SundHedScollegiet 1809-1815. det førSte Sentrale adminiStraSjonS- <strong>og</strong> tilSynSorgan <strong>for</strong> HelSeveSenet i norge<br />
/ raPPort fra HelSetilSynet / 1/2009 / 32