og tilsynsorgan for helsevesenet i Norge. - HeRA
og tilsynsorgan for helsevesenet i Norge. - HeRA
og tilsynsorgan for helsevesenet i Norge. - HeRA
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
43. Kjærheim K. mellom kloke<br />
koner <strong>og</strong> kvitkledde menn. jordmorvesenet<br />
på 1800-talet. oslo:<br />
det norske Samlaget, 1987.<br />
44. Hodne f. Helse, medisin <strong>og</strong><br />
befolkning. i: larsen ø, berg o,<br />
Hodne f. legene <strong>og</strong> samfunnet.<br />
oslo: lege<strong>for</strong>eningen/uio, 1986:<br />
33-104.<br />
45. SSb. Statistisk årbok 2006.<br />
46. malm o. Kopper <strong>og</strong><br />
vaccination i norge. Kristiania:<br />
aschehoug, 1915.<br />
47. noS. beretning om<br />
Sundhedstilstanden <strong>og</strong><br />
medicinal<strong>for</strong>holdene i norge<br />
1900. Kristiania: direktøren <strong>for</strong><br />
det civile medicinalvæsen, 1902.<br />
ble kalt, skulle virke på sitt hjemsted<br />
etter ferdig utdannelse (43).<br />
4.2.3 jordmødre, lokalsamfunnet <strong>og</strong><br />
helsepolitikk<br />
Det var betydelig uvilje mot denne<br />
loven i lokalbefolkningen. Dette var <strong>og</strong><br />
er <strong>for</strong>tsatt ikke uvanlig når godtfolk er<br />
<strong>for</strong>nøyde med den ordningen de har <strong>og</strong><br />
har hatt så langt tilbake de kan huske.<br />
Bøndene ønsket heller ikke en ordning<br />
som påførte dem utgifter, <strong>og</strong> på nordmenns<br />
vis ønsket man ikke en ordning<br />
som ble tredd ned etter hodet på dem.<br />
Penger var det <strong>og</strong>så lite av i landet i<br />
1810.<br />
Det som imidlertid fantes var politisk<br />
vilje. Grunnlaget <strong>for</strong> satsing på kvalitetshevning<br />
<strong>og</strong> kontroll av jordmorvirksomheten<br />
var som nevnt tidligere<br />
betydningen regjeringen la i en sterk<br />
<strong>og</strong> sunn befolkning. På denne tiden var<br />
befolkningsstatistikk blitt en vitenskap,<br />
<strong>og</strong> makthaverne hadde fått øynene opp<br />
<strong>for</strong> at man ikke kunne leve med den<br />
høye barnedødeligheten. To til tre av ti<br />
nyfødte barn døde før de var ett år, <strong>og</strong><br />
dette var normaltilstanden. På 1700-<br />
tallet var en dødelighet på 200 promille<br />
ikke uvanlig (44). Til sammenligning er<br />
spebarndødeligheten i 2005 rundt 3<br />
promille (45). Så det lå et dypt alvor bak<br />
denne politikken slik den er gjenspeilet<br />
i kollegieinstruksens §§ 20 <strong>og</strong> 28. Blant<br />
annet var kollegiet aktivt når det gjaldt<br />
kartlegging av jordmødrenes arbeidsvilkår<br />
<strong>og</strong> befolkningens behov <strong>for</strong> deres<br />
tjenester.<br />
4.3 Hjelpevaksinatørene<br />
Innføringen av obligatorisk koppevaksinasjon<br />
i 1810 ble fulgt av en<br />
plakat i november 1811. Den bestemte<br />
at de som ikke var leger <strong>og</strong> som vaksinerte,<br />
måtte være autoriserte av<br />
sunnhets kollegiet. Dette følger av<br />
plakatens § 1:<br />
”De, som uden at være egentlige<br />
Læger, herefter vil paatage sig at<br />
vaccinere, skulle dertil, efter godtgjort<br />
Duelighed, erhverve Authorisation,<br />
i Danmark af Vaccinations-<br />
Commissionen i Kjøbenhavn, <strong>og</strong> i<br />
<strong>Norge</strong> af det der værende Sundheds-<br />
Collegium.”<br />
I et vidstrakt land <strong>og</strong> med få leger som<br />
<strong>Norge</strong> var vaksinatørinstitusjonen av<br />
stor betydning <strong>for</strong> et godt resultat av<br />
vaksinasjonen. Hjelpevaksinatørene<br />
fikk en viss sum <strong>for</strong> hver vaksinasjon,<br />
<strong>og</strong> i tillegg fikk de dekket reiseutgiftene.<br />
De var gjerne betrodde personer i<br />
prestegjeldet, som skoleholdere,<br />
klokkere, <strong>og</strong> gårdbrukere (bilde 18).<br />
Det samme gjaldt jordmødrene. De<br />
hadde fått vaksinasjonsundervisning på<br />
jordmorskolen. Ikke så sjelden vaksinerte<br />
prestene <strong>og</strong>så. I det første tiåret av<br />
1800-tallet ble de av prestestudentene<br />
som skulle til <strong>Norge</strong> faktisk undervist i<br />
vaksinasjon på vaksinasjonsanstalten i<br />
København (46). Hundre år etter innføringen<br />
av vaksinasjonen var det 732<br />
hjelpevaksinatører i landet (47).<br />
Moderni seringen av <strong>helsevesenet</strong> medførte<br />
at vaksinatørinstitusjonen <strong>for</strong>svant<br />
ved midten av 1900-tallet.<br />
bilde 18: Koppevaksinasjonsutstyr ca. 1830.<br />
det har tilhørt hjelpevaksinatør dyre Holden i<br />
løten. Statsarkivet i Hamar<br />
4.4 prestene<br />
De nye embetslegene innså snart<br />
betydningen av et godt samarbeid med<br />
s<strong>og</strong>neprestene, men det hendte at det<br />
skurret. Særlig gjaldt dette når legene<br />
mente prestene var <strong>for</strong> sene med<br />
meldinger til amtmann <strong>og</strong> lege om oppstått<br />
smittsom sykdom i prestegjeldet.<br />
Et eksempel var da gamle s<strong>og</strong>neprest<br />
Henrik Ancher (1719-1798) i Ringsaker<br />
våren 1794 alt<strong>for</strong> sent meldte om et<br />
utbrudd av epidemisk sykdom. Amtsfysikus<br />
Benzon (1738-1799) måtte da<br />
henvende seg til amtmannen:<br />
HanS Petter ScHjønSby: SundHedScollegiet 1809-1815. det førSte Sentrale adminiStraSjonS- <strong>og</strong> tilSynSorgan <strong>for</strong> HelSeveSenet i norge<br />
/ raPPort fra HelSetilSynet / 1/2009 / 30