27.07.2013 Views

og tilsynsorgan for helsevesenet i Norge. - HeRA

og tilsynsorgan for helsevesenet i Norge. - HeRA

og tilsynsorgan for helsevesenet i Norge. - HeRA

SHOW MORE
SHOW LESS

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

39. Kobro i. fra ca. 1800 til vår<br />

tid. i: reichborn-Kjennerud i,<br />

grøn fr., Kobro i. medisinens<br />

historie i norge. oslo: grøndahl<br />

& Søn, 1936: 240-51.<br />

40. dyrvik S. den lange fredstiden<br />

1720-1784. bd. 8 i :<br />

mykland K, red. norges historie.<br />

oslo: cappelen, 1978.<br />

41. utheim j. det civile lægevæsens<br />

udviklng før 1814.<br />

<strong>for</strong>arbeider til lov om utførelsen<br />

av de offentlige læge<strong>for</strong>retninger<br />

av 1912. Kristiania: justisdepartementet,<br />

1901.<br />

4 Helsepersonell i <strong>Norge</strong> 1809<br />

4.1 legene<br />

bilde 16: embetslegene i norge 1809.<br />

Statskalenderen <strong>for</strong> 1809<br />

Det var embetslegene som utgjorde det<br />

lokale helsetilsynet i 1809. I eneveldets<br />

tid var disse statsansatt <strong>og</strong> underlagt<br />

amtmannens instruksjonsmyndighet.<br />

I statskalenderen <strong>for</strong> helstaten i 1809 er<br />

disse angitt som ”Provincial <strong>og</strong> Stads-<br />

Physici samt Chirurgi i <strong>Norge</strong>” (bilde<br />

16). De var <strong>for</strong>delt slik:<br />

”Aggershuus stift” (tilsvarende fylkene<br />

Akershus, Oslo, Hedmark, Oppland,<br />

Østfold, Buskerud <strong>og</strong> Vestfold): 15<br />

”Christianssands Stift” (Telemark,<br />

Agderfylkene <strong>og</strong> R<strong>og</strong>aland): 7<br />

”Bergens Stift” (Bergen, Hordaland,<br />

S<strong>og</strong>n <strong>og</strong> Fjordane <strong>og</strong> Sunnmøre): 5<br />

”Trondhjems Stift” (Romsdal <strong>og</strong> Nord-<br />

Møre, Trondheim, Trøndelagsfylkene,<br />

Nordland, Troms <strong>og</strong> Finmark): 9.<br />

Til sammen var dette 36 embetsleger,<br />

som altså utgjorde den lokale tilsynsmyndighet<br />

<strong>for</strong> <strong>helsevesenet</strong> i riket.<br />

I tillegg til disse, ble landet <strong>og</strong>så <strong>for</strong>synt<br />

med legetjenester av militærleger (feltskjærere<br />

<strong>og</strong> avdelingskirurger av ulik<br />

utdannelse <strong>og</strong> kvalitet). Antallet av<br />

disse økte under krigen <strong>og</strong> nødsårene<br />

<strong>for</strong>di det ble tatt inn mange, ofte<br />

”uexaminerede” militærleger utenfra.<br />

I 1815 er det således angitt at det var<br />

ca. 160 leger i landet, hvorav 42 i sivile<br />

legeembeter (39). Av de 36 leger i 1809<br />

var 19 danskfødte, 8 tyskfødte <strong>og</strong> 9<br />

eller 25 % var norske. De utenlandsfødte<br />

hadde i 1809 oppholdt seg gjennomsnittlig<br />

13 år i <strong>Norge</strong>. Fordelingen<br />

nordmenn/utenlandsfødte hos legene<br />

skilte seg noe fra øvrige embedsmenn,<br />

som <strong>for</strong> eksempel jurister <strong>og</strong> teol<strong>og</strong>er.<br />

Hos disse var antall norske prosentvis<br />

større. Andelen norskfødte sorenskrivere<br />

økte til 80 % i løpet av 1700-tallet, <strong>og</strong><br />

s<strong>og</strong>neprester til ca. 90 % i 1800 (40). Den<br />

store <strong>for</strong>skjellen beror rimeligvis på at<br />

en legeetat var nokså ny her i landet,<br />

ca.1750 var det bare et par håndfull utdannede<br />

leger ansatt i <strong>Norge</strong> (41).<br />

Rekrutteringen måtte skje utenfra.<br />

Etter at sunnhetskollegiet hadde mottatt<br />

sin instruks, måtte det lokale tilsynet <strong>og</strong><br />

amtmennene snarest bli in<strong>for</strong>mert om<br />

omorganiseringen <strong>og</strong> den nye tjenesteveien.<br />

Det gikk da ut to skriv fra kollegiet<br />

til amtmennene, ett til amtmannen<br />

selv <strong>og</strong> ett til legene. Dette siste ble<br />

amtmannen bedt om å <strong>for</strong>dele:<br />

HanS Petter ScHjønSby: SundHedScollegiet 1809-1815. det førSte Sentrale adminiStraSjonS- <strong>og</strong> tilSynSorgan <strong>for</strong> HelSeveSenet i norge<br />

/ raPPort fra HelSetilSynet / 1/2009 / 28

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!