og tilsynsorgan for helsevesenet i Norge. - HeRA

ilde 13: H.i. Horn
(1761-1836)
bilde 14: H. munk
(1770-1848)
35. nbl i
36. nl
37. nbl i
38. ra. SK. resolusjonsjonsprotokollen
1810-1814.
til Smålenene i 1806, og endte i Skien i
Bratsbergs amt i 1817. Han var allsidig
og ble mye brukt i offentlig sammenheng.
I 1804 publiserte han blant annet
en større oversikt over medisinsk lovgivning.
Han var en av de første som
utførte koppevaksinasjon i Norge (12.
mars 1802 i Stavanger) (35).
Adam Lund (1764-1843) var født på
Sjælland og tok kirurgisk eksamen i
1789. Han flyttet til Norge i 1790.
I 1797 ble han stadskirurg i Moss.
Han var brigadekirurg under krigen i
1808-09, og livlege hos øverstkommanderende
(prins Christian August).
I 1812 ble han ”Commerceraad” (36).
Jacob Christlieb Schandorff
(1775-1842) var født i København.
Han tok farmasøytisk eksamen i 1799
og bestyrte Elefantapoteket i Christiania
i 1801-02. Da sunnhetskollegiet ble
nedlagt i 1815, ble Schandorff fullmektig
og deretter byråsjef i det nyopprettede
”Medicinalbureau” i 3. departement
(Politidepartementet). Schandorff
var i de senere år av sitt liv kirkelig og
filantropisk engasjert, blant annet som
aktiv i Brødremenigheten
(Herrnhuterne) (37).
3.4.2 Kollegiets lokaler og møter
Så snart kollegiet hadde mottatt
instruksjonen av 10. februar 1810, ble
det avholdt møte. I deliberasjonsprotokollen
(vedtaksprotokollen) finner vi
følgende i første avsnitt:
”Aar 1810 den 26de Febr: samledes
Collegiet i Anledning den i Det
Kongelige Danske Cancellies
Skrivelse af 10de i denne Maaned tilstillede
allernaadigste Instruction for
Collegiet. Da Collegiets Functioner
saaledes er bestemt, og til dets
Samlinger intet Local er anvist saa
bestemte man at indgive Begiering til
Stiftsoverretten, at det i Stiftsrets-
Gaarden værende Local under Navn
af Procurator-stuen maatte af
Collegiet benyttes til dets Møder;
hvilke ordentligvis skal efter
Instructionen holdes hver 14de Dag,
og bestemtes disse Møder at holdes
hver anden Tirsdag om
Eftermiddagen Kl. 5. ” (38).
Stiftsgården i Rådhusgaten 13 ble
bygget i 1695 og hadde en rekke private
eiere inntil den ble solgt til staten i 1781
(bilde 15). Overhoffsretten holdt til her
inntil 1814, deretter huset stiftsgården
Høyesterett til ca. 1821. Den var så embetsbolig
for statsministeren, og resten
av hundreåret var stiftsgården ”Midtpunktet
for Hovedstadens fineste
Selskapsliv” (26).
bilde 15: Stiftsgården (rådhushusgt.13).
ca.1910. oslo bymuseum
Stiftsgården ble revet tidlig på 1900-
tallet, og i dag er det Sjøfarts bygningen
som har adresse til Rådhusgaten 13.
3.4.3 arbeidsbetingelser
Samtlige medlemmer hadde krevende
heltidsarbeid ved siden av sine funksjoner
i sunnhetskollegiet. Dette gjaldt de
fleste av dem som hadde verv i ulike offentlige
kommisjoner eller utvalg, til og
med medlemmene av ”Den Interimistiske
Regjeringscommission for
Norge” (1807-1810).
Norge var ressursfattig, både økonomisk
og når det gjaldt mannskaper og
kompetanse. Med den mengde livsviktige
problemer som landet måtte løse,
og det nærmest alene i disse nødsårene,
falt det desto større og tyngre oppgaver
på dem som sto til rådighet. Folk var
slitne, og det var de pliktoppfyllende og
lojale embetsmennene også.
Selv om sunnhetskollegiet i utgangspunktet
fortsatt var en underavdeling av
kollegiet i København og rapporterte
dit, betydde blokaden og avstandene at
kollegiet likevel hadde et rimelig bra
armslag. Kunnskapsnivået i kollegiet
om helsetilstand og helsepersonell var
høyt, saksgangen var etter forholdene
rask og det var stort sett få forsinkende
mellomledd mellom kollegium og lokal
HanS Petter ScHjønSby: SundHedScollegiet 1809-1815. det førSte Sentrale adminiStraSjonS- og tilSynSorgan for HelSeveSenet i norge
/ raPPort fra HelSetilSynet / 1/2009 / 26