og tilsynsorgan for helsevesenet i Norge. - HeRA
og tilsynsorgan for helsevesenet i Norge. - HeRA og tilsynsorgan for helsevesenet i Norge. - HeRA
18. maurseth P. Sentraladministrasjonens historie. bd 1. 1814-1844. oslo: universitetsforlaget, 1979:17-28. 3 ”Det Kongelige Norske sundhedscollegium i Christiania” 3.1 Resolusjon og instruks Sunnhetskollegiet i Norge ble etablert ved kongelig resolusjon av 27. juni 1809. Resolusjonen ble sendt som brev til de samtidig utnevnte medlemmene av kollegiet i Christiania, og lød slik: ”Frederik den siette af Guds Naade Konge til Danmark og Norge etc: Vor Gunst! Da det under nærværende Omstendigheder, formedelst Communicationens Vanskelighed og Posternes deraf følgende langsomme og usikkre Gang, ikke er mueligt for vort Sundhedscollegium her i Staden, at føye de til Medicinalvæsenet og Sundheds Politiets Opretholdelse udi Vort Rige Norge udfordrende Foranstaltninger, med tilbørlig Kraft og med den Hurtighed, som i mange Tilfælde er nødvendig, saa have vi allernaadigst besluttet, til dette Øiemeds Opnaaelse, indtil videre at anordne et Sundheds Collegium udi Vor Kiøbstad Christiania. Vi vilde derfor, allernaadigst, at I strax sammentræder for at udgiøre et saadant Collegium, og da efter den Eder af Os nærmere meddelte Instruction at have Tilsyn med alt til Medicinal Væsenet udi Vort Rige Norge henhørende. Og vilde Vi i øvrigt have Pharmaceuticus Schandorph udnævnt til at overtage Secretariats Forretning erne ved dette Collegium, dog forbeholde vi Os nærmere allernaadigst at bestemme den ham deraf tilligende Gage. Derefter i Eder allerunderdanigst haver at rette. Befalende Eder Gud!. Skrevet i Den kongelige Residentsstad Kiøbenhavn den 27de Juni 1809 Under Vores Kongelige Haand og Segl Frederik R Moltke Cold Knudsen Bülow Monrad” Det skinner igjennom at denne etableringen ikke er helt etter kongens ønske. Ren og skjær nødvendighet tvang ham imidlertid til å gå på tvers av rikets og eneveldets hovedprinsipp: opprettholdelse av helstaten nesten for enhver pris. Selv om det overhodet ikke var tale om noen reell delegasjon fra kongens side, fikk sunnhetskollegiet i Norge på grunn av krigen og isolasjonen likevel og i praksis en større uavhengighet enn kongen hadde ment. Hvorfor han ikke trakk fullmaktene tilbake fra sunnhetskollegiet – slik som tilfellet var med den interimistiske regjeringskommisjon i 1810 og flere andre midlertidige institusjoner – er uklart. Rimeligvis kan det ha hatt sammenheng med arbeidsfeltets art, og det var nokså perifert i maktpolitisk betydning. Historikeren Per Maurseth har antydet at navnet ”Collegium” innebar større kontinuitet enn ”Commission”, og sammen med at instruksen var svært detaljert, var dette en indikasjon på at sunnhetskollegiet var ment som et ordinært forvaltningsorgan (18). Instruksen fra 3. februar 1810 er svært HanS Petter ScHjønSby: SundHedScollegiet 1809-1815. det førSte Sentrale adminiStraSjonS- og tilSynSorgan for HelSeveSenet i norge / raPPort fra HelSetilSynet / 1/2009 / 18
19. Svalestuen aa. medisinalvesenets sentraladministrasjon 1809-1940. i: Skistad K, red. administrasjonshistoriske oversikter. oslo: arkivarforeningen, 1988:3-20. detaljert og grundig, og vitner om en viss detaljiver og et kontrollbehov hos statsledelsen (bilde 7). Men ut fra samtidens ressurser og kunnskapsnivå er instruksen på mange måter både relevant og målrettet. bilde 7: Sunnhetskollegiets instruks 1810 Dokumentet er delt i to hoveddeler, ”Om Collegiets Organisation” og ”Om Collegiets Pligter og Forretninger”, med henholdsvis 18 og 12 paragrafer. 3.2 ”Collegiets organisation” 3.2.1 Kollegiets sammensetning Allerede i § 1 ble kollegiets sammensetning beskrevet: ”Sundheds Collegiet i Norge skal bestaae af de Læger og andre Vore Embedsmænd, som det allernaadigst maatte behage Os at udnævne til Medlemmer af samme; og skal Stabs Chirurgus i Norge stedse være blant disses Tal.” Kongen utnevnte fem medlemmer til kollegiet, hvorav tre leger, en jurist/ politimester, og en apoteker. I tillegg ble det utnevnt en sekretær for utvalget, han var farmasøyt. Kollegiet hadde altså en tverrfaglig sammensetning, men med overvekt av leger. Dette ble gitt uttrykk i §2, der det heter at ”… Collegiets Forretninger og Sagernes Foredrag i samme bestyres ved eet af dets lægekyndige Medlemmer, under Navn af Decanus”. Det ble også presisert at stabskirurgen (som i dag ville tilsvart sjefen for forsvarets sanitet) skulle være medlem av sunnhetskollegiet. Dette ble det redegjort nærmere for i instruksens § 21: ”…i Krigstid er det nødvendigt, at Stabs Chirurgen, som paa sit Embedes Vegne er Medlem af Collegiet, dog beholder specielt Over-Opsyn med det militaire Medicinal Væsen…” Denne ordningen varte frem til 1813. Da ble disse sakene overført til en særskilt ”Direction for det militaire Medicinal Væsen” (19). Stabskirurgen fortsatte imidlertid i sunnhetskollegiet til det ble nedlagt i 1815. 3.2.2 saksbehandlingsregler I instruksen ble dekanus gitt vanlige ledelsesfunksjoner og fullmakter, slik som ansvaret for saksreferater og innkalling til møter ”som til en vis bestemt Tid hver 14de Dag bør holdes, eller oftere, i fald paatrengende Sagers Afgiørelse udkræver det”. Viktigere var det at ved avstemninger og stemmelikhet HanS Petter ScHjønSby: SundHedScollegiet 1809-1815. det førSte Sentrale adminiStraSjonS- og tilSynSorgan for HelSeveSenet i norge / raPPort fra HelSetilSynet / 1/2009 / 19
- Page 1 and 2: tilsyn med sosial og helse Det før
- Page 3 and 4: forord ”Medici overalt i de kgl.
- Page 5 and 6: innholdsfortegnelse 1 innledning ..
- Page 7 and 8: 9 Kilder ..........................
- Page 9 and 10: 1 innledning Det offentlige helseve
- Page 11 and 12: ilde 2: thomas bartholinus (1616-16
- Page 13 and 14: 6. nakken a. Sentraladministrasjone
- Page 15 and 16: lant Huusets Folk og saaledes erfar
- Page 17: ilde 6: fredrik av Hessen (1771-184
- Page 21 and 22: Embedsforretninger og Pligter”. K
- Page 23 and 24: innhente informasjon om forhold som
- Page 25 and 26: ilde 11: chr. Weidemann (1779-1858)
- Page 27 and 28: tilsynsmyndighet, slik den vanligvi
- Page 29 and 30: 42. grøn fr. tidsrummet 1500 til 1
- Page 31 and 32: 48. SH. fylkesmannsarkivet. brev fr
- Page 33 and 34: 52. Worm-müller jS. Hardårene 180
- Page 35 and 36: 59. SH. fylkesmannsarkivet. brev fr
- Page 37 and 38: amtsfysikus Jessen i Telemark i 180
- Page 39 and 40: 6 Kollegiet, det lokale tilsynet og
- Page 41 and 42: 63. ra. SK. journalsaker 1809-10, P
- Page 43 and 44: 68. ra. SK. Kopibok 1809-12. Pk. 4,
- Page 45 and 46: 69. ra. SK. journalsaker 1809-10. P
- Page 47 and 48: 70. ibid. nr. 125. koppepasienter v
- Page 49 and 50: 73. ra. SK. journalsaker 1809-10. P
- Page 51 and 52: 76. ra. SK Kopibok 1809-12. Pk. 4,
- Page 53 and 54: 79. Schjønsby HP. jordmødre i rin
- Page 55 and 56: 83. de tre riker. rikshospitalet 18
- Page 57 and 58: 87. Schiøtz a. folkets helse - lan
- Page 59 and 60: 88. ra. SK. Kopibok 1813-15. Pk. 5,
- Page 61 and 62: 92. ra.SK. Kopibok 1809-12. Pk. 4,
- Page 63 and 64: Personer der leve i et indesluttet
- Page 65 and 66: 99. ra.SK Kopibok 1813-15. Pk. 9, n
- Page 67 and 68: ”I den ved nærværende Storthing
19. Svalestuen aa. medisinalvesenets<br />
sentraladministrasjon<br />
1809-1940. i: Skistad K, red.<br />
administrasjonshistoriske oversikter.<br />
oslo: arkivar<strong>for</strong>eningen,<br />
1988:3-20.<br />
detaljert <strong>og</strong> grundig, <strong>og</strong> vitner om en<br />
viss detaljiver <strong>og</strong> et kontrollbehov hos<br />
statsledelsen (bilde 7). Men ut fra samtidens<br />
ressurser <strong>og</strong> kunnskapsnivå er instruksen<br />
på mange måter både relevant<br />
<strong>og</strong> målrettet.<br />
bilde 7: Sunnhetskollegiets instruks 1810<br />
Dokumentet er delt i to hoveddeler,<br />
”Om Collegiets Organisation” <strong>og</strong> ”Om<br />
Collegiets Pligter <strong>og</strong> Forretninger”,<br />
med henholdsvis 18 <strong>og</strong> 12 paragrafer.<br />
3.2 ”Collegiets organisation”<br />
3.2.1 Kollegiets sammensetning<br />
Allerede i § 1 ble kollegiets sammensetning<br />
beskrevet:<br />
”Sundheds Collegiet i <strong>Norge</strong> skal<br />
bestaae af de Læger <strong>og</strong> andre Vore<br />
Embedsmænd, som det allernaadigst<br />
maatte behage Os at udnævne til<br />
Medlemmer af samme; <strong>og</strong> skal Stabs<br />
Chirurgus i <strong>Norge</strong> stedse være blant<br />
disses Tal.”<br />
Kongen utnevnte fem medlemmer til<br />
kollegiet, hvorav tre leger, en jurist/<br />
politimester, <strong>og</strong> en apoteker. I tillegg<br />
ble det utnevnt en sekretær <strong>for</strong> utvalget,<br />
han var farmasøyt. Kollegiet hadde<br />
altså en tverrfaglig sammensetning,<br />
men med overvekt av leger. Dette ble<br />
gitt uttrykk i §2, der det heter at ”…<br />
Collegiets Forretninger <strong>og</strong> Sagernes<br />
Foredrag i samme bestyres ved eet af<br />
dets lægekyndige Medlemmer, under<br />
Navn af Decanus”.<br />
Det ble <strong>og</strong>så presisert at stabskirurgen<br />
(som i dag ville tilsvart sjefen <strong>for</strong> <strong>for</strong>svarets<br />
sanitet) skulle være medlem av<br />
sunnhetskollegiet. Dette ble det redegjort<br />
nærmere <strong>for</strong> i instruksens § 21:<br />
”…i Krigstid er det nødvendigt, at<br />
Stabs Chirurgen, som paa sit<br />
Embedes Vegne er Medlem af<br />
Collegiet, d<strong>og</strong> beholder specielt<br />
Over-Opsyn med det militaire<br />
Medicinal Væsen…”<br />
Denne ordningen varte frem til 1813.<br />
Da ble disse sakene overført til en<br />
særskilt ”Direction <strong>for</strong> det militaire<br />
Medicinal Væsen” (19). Stabskirurgen<br />
<strong>for</strong>tsatte imidlertid i sunnhetskollegiet<br />
til det ble nedlagt i 1815.<br />
3.2.2 saksbehandlingsregler<br />
I instruksen ble dekanus gitt vanlige<br />
ledelsesfunksjoner <strong>og</strong> fullmakter, slik<br />
som ansvaret <strong>for</strong> saksreferater <strong>og</strong> innkalling<br />
til møter ”som til en vis bestemt<br />
Tid hver 14de Dag bør holdes, eller<br />
oftere, i fald paatrengende Sagers<br />
Afgiørelse udkræver det”. Viktigere var<br />
det at ved avstemninger <strong>og</strong> stemmelikhet<br />
HanS Petter ScHjønSby: SundHedScollegiet 1809-1815. det førSte Sentrale adminiStraSjonS- <strong>og</strong> tilSynSorgan <strong>for</strong> HelSeveSenet i norge<br />
/ raPPort fra HelSetilSynet / 1/2009 /<br />
19
Change language