og tilsynsorgan for helsevesenet i Norge. - HeRA
og tilsynsorgan for helsevesenet i Norge. - HeRA
og tilsynsorgan for helsevesenet i Norge. - HeRA
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
16. medisinalmeldingene 1804.<br />
rapport fra Helsetilsynet 6/2004.<br />
oslo: Statens helsetilsyn, 2004.<br />
17. rigsarkivet, København.<br />
Sundhedsstyrelsen. Kopibøger<br />
1803-11 (i regnskabsprotokol<br />
1806-1876).<br />
bilde 5: Sundhedscollegiet i København<br />
etableres i 1803<br />
Det lå <strong>og</strong>så en viss helhetlig <strong>og</strong> sammenfattende<br />
tankegang bak kollegiets<br />
opprettelse, sikkert som følge av statens<br />
behov <strong>for</strong> oversyn <strong>og</strong> kontroll <strong>og</strong> som<br />
var implisitt i datidens politiske filosofi.<br />
Dette ble <strong>og</strong>så tydelig når det gjaldt den<br />
senere norske avleggeren, spesielt<br />
gjennom den omfattende instruksen (8).<br />
En betydelig tilvekst til <strong>helsevesenet</strong>s<br />
oppgaver, <strong>og</strong> som samtidig innebar en<br />
kvalitetssikring av beslutningsprosessene,<br />
oppsto i desember 1803. Det kom<br />
da et rundskriv fra det danske kanselli<br />
om at legene nå fikk meldeplikt til overordnet<br />
myndighet. Hvert år skulle de<br />
<strong>for</strong>fatte en medisinalinnberetning om<br />
helsetilstanden i deres distrikter <strong>og</strong><br />
samtidig svare på en rekke spørsmål om<br />
helse<strong>for</strong>holdene som det nye Sunnhetskollegiet<br />
i København stilte (16).<br />
Når det gjelder kollegiets arbeid i<br />
praksis, viser en gjennomgang av de utgående<br />
skriv i perioden 1803-1808 at<br />
relativt få av dem omhandlet norske<br />
<strong>for</strong>hold (17). Av i alt 1153 brev gikk 147,<br />
eller ca. 14 %, til <strong>Norge</strong>. Krigen, <strong>og</strong><br />
spesielt blokaden, var godt i gang i<br />
1808, så antall norske ekspedisjoner<br />
beløp seg det året naturlig nok til bare<br />
19. Sakskategoriene <strong>og</strong> den relative <strong>for</strong>delingen<br />
av dem var stort sett de samme<br />
som senere ble kollegiet i Christiania til<br />
del (se pkt. 6.1). De dreide seg som<br />
ventet om personalsaker <strong>og</strong> ansettelser,<br />
epidemier <strong>og</strong> karanteneproblemer, jordmorsaker<br />
<strong>og</strong> dødfødsler, apoteker<strong>for</strong>hold<br />
<strong>og</strong> medisintakster. Vaksinasjonssaker<br />
<strong>og</strong> kontroll av regninger på skyss-<br />
<strong>og</strong> diettgodtgjørelse fra embetslegene<br />
var <strong>og</strong>så gjengangere.<br />
2.10 Krig<br />
Under Napoleonskrigene greide<br />
Danmark-<strong>Norge</strong> å holde seg nøytralt<br />
helt frem til 1807, <strong>og</strong> utnyttet denne<br />
perioden godt med hensyn til handel <strong>og</strong><br />
utbytte. Politisk var situasjonen hele<br />
tiden vanskelig <strong>for</strong>di helstaten var liten<br />
i europeisk sammenheng, men lå svært<br />
strategisk til. For Napoleons del var<br />
riket viktig i <strong>for</strong>hold til fastlandssperringen,<br />
<strong>og</strong> <strong>for</strong> England på grunn av<br />
kontrollen over Østersjøen, som jo var<br />
nøkkelen til Englands livs- <strong>og</strong> krigsviktige<br />
handel på Baltikum. Samtidig<br />
var det uheldig <strong>for</strong> England at den<br />
dansk-norske orl<strong>og</strong>sflåten var stor i<br />
europeisk målestokk.<br />
England kunne der<strong>for</strong> vanskelig akseptere<br />
at denne flåten kom under fransk<br />
kontroll, slik det kunne se ut etter<br />
Napoleons voldsomme ekspansjon i<br />
1806-07. Det endte med gjensidig<br />
krigserklæring i august 1807, <strong>og</strong> allerede<br />
måneden etter ble København<br />
bombardert <strong>og</strong> mesteparten av flåten<br />
ødelagt eller ført til England. Frederik 6<br />
kunne da vanskelig gjøre annet enn å<br />
slutte seg til Napoleon <strong>og</strong> fastlandssperringen.<br />
Dette førte umiddelbart til<br />
blokade, <strong>og</strong> <strong>Norge</strong> ble isolert fra<br />
Danmark. Det gjorde ikke saken bedre<br />
at krig med Sverige ble erklært i mars<br />
1808.<br />
For <strong>Norge</strong> fikk dette dramatiske konsekvenser,<br />
<strong>og</strong> ledet til nødsårene<br />
1807-1814. De var mest følbare <strong>og</strong><br />
hadde størst konsekvenser på Østlandet,<br />
men rammet overalt. Isolasjonen <strong>og</strong><br />
fastlandssystemet førte til mangel på<br />
korn <strong>og</strong> andre matvarer, <strong>og</strong> på bakgrunn<br />
HanS Petter ScHjønSby: SundHedScollegiet 1809-1815. det førSte Sentrale adminiStraSjonS- <strong>og</strong> tilSynSorgan <strong>for</strong> HelSeveSenet i norge<br />
/ raPPort fra HelSetilSynet / 1/2009 / 16
Change language