og tilsynsorgan for helsevesenet i Norge. - HeRA
og tilsynsorgan for helsevesenet i Norge. - HeRA
og tilsynsorgan for helsevesenet i Norge. - HeRA
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
11. Salmonsens store illustrerede<br />
Konversationsleksikon.<br />
chr. blangstrup, red. bd.Xv.<br />
Kjøbenhavn: brødrene<br />
Salmonsen, 1904.<br />
12. faber K. <strong>for</strong>ord. i: carøe K.<br />
medicinalordningens historie.<br />
København: nyt nordisk <strong>for</strong>lag,<br />
1917.<br />
13. Schjønsby HP. the<br />
establishment of a Public Health<br />
System. i: larsen ø, red.<br />
Shaping of a profession. canton<br />
ma: Science History Publications/uSa,<br />
1996: 71-85.<br />
14. nordby t. Karl evang.<br />
en bi<strong>og</strong>rafi. oslo: aschehoug,<br />
1989.<br />
15. Kveim lie a. radesykens<br />
tilblivelse. Historien om en<br />
sykdom. doktoravhandling.<br />
oslo: institutt <strong>for</strong> allmenn- <strong>og</strong><br />
samfunnsmedisin. universitetet<br />
i oslo, 2008.<br />
Chirurgos, Gjorde mødre etc. snart kan<br />
bilægges”, <strong>og</strong> avslutter i håpet om at<br />
”alt, hvad til Sundhedspleie <strong>og</strong> dens<br />
bedre Indretning henhører, paa bedste<br />
Maade <strong>og</strong> efter bedste vidende <strong>og</strong><br />
Samvittighed kan iagttages”.<br />
Intern strid i kollegiet<br />
Kirurgene mente imidlertid at kollegiet<br />
blant annet var feil sammensatt, <strong>og</strong><br />
Crüger nærmest saboterte møtene. Dette<br />
medførte at collegiet ikke fungerte etter<br />
hensikten. Eller som det mer elegant<br />
står skrevet: ”Ved Frd. af 9. apr.1740<br />
var det oprettet en øverste Medicinalmyndighed<br />
i Collegium medicum, men<br />
denne Institution fik paa Grund af de<br />
Forhold, hvorunder den var oprettet, <strong>og</strong><br />
dens Sammensætning aldrig den<br />
Autoritet, som var tiltenkt den.” (11).<br />
En annen grunn har vært hevdet av<br />
medisineren Knud Faber (1862-1956),<br />
nemlig at legene i kollegiet var <strong>for</strong><br />
kravstore, <strong>og</strong> at det derved utviklet seg<br />
et motsetnings<strong>for</strong>hold til andre viktige<br />
grupper, spesielt juristene (12). Blant<br />
annet krevde legene noe senere egen<br />
jurisdiksjon <strong>og</strong> ”Domsmyndighed i<br />
medicinale Sager”, <strong>og</strong> dette var hverken<br />
på 1700-tallet <strong>og</strong> slett ikke i dag et<br />
gangbart krav. Tankene går naturlig til<br />
legenes krav om mer innflytelse i den<br />
sentrale helse<strong>for</strong>valtning her i landet i<br />
1830-1840-årene (13), <strong>og</strong> ikke minst til<br />
helsedirektør Evangs (1902-1981) vektlegging<br />
av fagstyring i helse<strong>for</strong>valtningen<br />
(14).<br />
2.8 Re<strong>for</strong>mer i medisinalvesenet<br />
Denne stillstanden <strong>for</strong>hindret likevel<br />
ikke at siste halvdel av 1700-tallet ble<br />
en re<strong>for</strong>mperiode <strong>for</strong> det offentlige<br />
helsestellet i Danmark-<strong>Norge</strong>. De <strong>for</strong>andrede<br />
samfunns<strong>for</strong>hold, den rådende<br />
politiske filosofi <strong>og</strong> fokusering på<br />
befolkningen som produksjonsfaktor<br />
medførte, som tidligere nevnt, at folkets<br />
helsetilstand ble et viktigere statlig<br />
ansvar. Medvirkende var <strong>og</strong>så at flere<br />
av regjeringene fikk et mer liberalt tilsnitt,<br />
<strong>og</strong> at helstaten mot slutten av hundreåret<br />
ble styrt etter prinsippet om et<br />
”opinionsstyrt enevelde” (8).<br />
Det ble nå planlagt <strong>og</strong> etter hvert<br />
realisert det vi kan kalle grunnlaget <strong>for</strong><br />
vårt nåværende helsevesen. Det ble<br />
opprettet flere offentlige legestillinger<br />
etter at den første landfysikatstillingen<br />
ble opprettet i Christiansand i 1743.<br />
Målet var en amtslege eller landfysikus<br />
i hvert amt, <strong>og</strong> en suksessiv opprettelse<br />
av distriktskirurgikater, <strong>for</strong>løperne til de<br />
første distriktslegestillinger. Særlig<br />
1785 var et viktig år, da kom den<br />
”akershusiske legere<strong>for</strong>m” (bilde 4).<br />
Denne innebar opprettelse av slike<br />
stillinger i hele Akershus stift, eller<br />
omtrent det nåværende Østlandet. Resten<br />
av landet fulgte etter hvert, <strong>og</strong> omkring<br />
1800 var de viktigste delene av <strong>Norge</strong><br />
dekket med embetsleger. Dette gjaldt<br />
<strong>og</strong>så såkalte amtssykehus, som var<br />
ment til pleie <strong>og</strong> behandling av venerisk<br />
syke <strong>og</strong> radesyke. Disse var temmelig<br />
primitive, men de var en begynnelse.<br />
Radesyke var en smittsom sykdom<br />
karakterisert ved blant annet alvorlige<br />
sårdannelser. Den oppsto i de sørlige <strong>og</strong><br />
sørøstlige kystområder fra midten av<br />
1700-tallet. Årsaks<strong>for</strong>holdene er uklare.<br />
Noen mente det kunne dreie seg om en<br />
særnorsk syfilisvariant, men dette er<br />
usikkert (15). Sykdommen var hyppig, <strong>og</strong><br />
dødeligheten var ikke ubetydelig.<br />
I Politidepartementets innberetning <strong>for</strong><br />
1815-16 ble radesyken karakterisert<br />
som: ”en frygtelig Sygdom, der saa<br />
meget biedrager til at nedbryde saavel<br />
den offentlige <strong>og</strong> private Lyksalighed”.<br />
Sykdommen ble borte ved midten av<br />
1800-tallet. Radesyken var en viktig<br />
<strong>for</strong>utsetning <strong>for</strong> helsere<strong>for</strong>mene i <strong>Norge</strong>.<br />
Andre fremtidsrettede re<strong>for</strong>mer på<br />
denne tiden var ”Forordning angaaende<br />
de <strong>for</strong>nødne Hielpemidler til de blant<br />
Almuen i Danmark opkommende smitsomme<br />
Sygdommes Helbredelse <strong>og</strong> at<br />
<strong>for</strong>ekomme deres videre Udbredelse”.<br />
Den trådte i kraft 17. april 1782, <strong>og</strong> ble<br />
senere gjort gjeldende <strong>og</strong>så <strong>for</strong> <strong>Norge</strong>.<br />
Ved denne bestemmelsen fikk befolkningen<br />
en lovbestemt plikt til å melde<br />
smittefarlig sykdom til nærmeste<br />
myndighet, som regel s<strong>og</strong>ne presten:<br />
”Naar n<strong>og</strong>en blant Almuen paa<br />
Landet bliver syg, enten af Blodgang<br />
(Dysenteri), Sprinkler (Tyfoidfeber<br />
o.l) eller n<strong>og</strong>en anden saadan farlig<br />
Sygdom, som udbreder sig videre<br />
HanS Petter ScHjønSby: SundHedScollegiet 1809-1815. det førSte Sentrale adminiStraSjonS- <strong>og</strong> tilSynSorgan <strong>for</strong> HelSeveSenet i norge<br />
/ raPPort fra HelSetilSynet / 1/2009 / 14
Change language