og tilsynsorgan for helsevesenet i Norge. - HeRA
og tilsynsorgan for helsevesenet i Norge. - HeRA
og tilsynsorgan for helsevesenet i Norge. - HeRA
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
5. gotfredsen e. medicinens<br />
historie. København: nyt<br />
nordisk <strong>for</strong>lag, 1973.<br />
bilde 3: <strong>for</strong>ordning av 1672 om leger <strong>og</strong><br />
apotekere<br />
Professor Bartholin var pådriver <strong>for</strong><br />
ansvarsoverføringen til legene, <strong>og</strong> den<br />
gjenspeiler nok medisinens <strong>og</strong> den<br />
moderne vitenskapens vekst <strong>og</strong> prestisje,<br />
eller den gryende medisinske imperialisme<br />
om man vil. Medisinal historikeren<br />
E. Gotfredsen <strong>for</strong>teller <strong>for</strong> øvrig meget<br />
<strong>for</strong>nøyelig om den første jordmoreksamen<br />
i Danmark. Den ble avholdt i<br />
København i 1673 i regi av Universitetets<br />
medisinske fakultet. Av de 15 kandidater<br />
som hadde meldt seg opp, hadde 13<br />
født 12 barn hver, en ni barn <strong>og</strong> den<br />
siste 17 barn. De besto eksamen (5).<br />
For regjeringen var det på dette tidspunkt<br />
ikke nødvendig med en ytterligere<br />
struktur på <strong>helsevesenet</strong>. Det<br />
<strong>for</strong>elå riktignok viktige karantenebestemmelser<br />
<strong>og</strong> annet regelverk til bruk<br />
ved større epidemier, men man mente at<br />
det ellers var tilstrekkelig med et visst<br />
antall offentlige leger som dekket riket,<br />
at det stiltes visse krav til dem; at apotekene<br />
var rimelig <strong>for</strong>synt med gode<br />
varer, at medisinene ikke var <strong>for</strong> dyre<br />
<strong>og</strong> at det ble ført tilsyn med dette.<br />
Ordningen var litt stykkevis <strong>og</strong> delt, et<br />
definert statlig ansvar var ikke tilstede,<br />
<strong>og</strong> en helhetlig statlig helse<strong>for</strong>valtning<br />
var det ikke tale om. Men systemet<br />
knirket videre.<br />
Hverken regjeringene til Christian 5<br />
(1670-1704) eller Frederik 4 (1704-30)<br />
utmerket seg ved særlig aktivt engasjement<br />
når det gjaldt utviklingen av <strong>helsevesenet</strong><br />
i helstaten. Det ble ansatt<br />
noen provinsialleger et par steder på<br />
Jylland <strong>og</strong> bekreftet noen bartskjærprivilegier,<br />
<strong>og</strong> mest vesentlig: I 1714<br />
kom en <strong>for</strong>ordning om jordmødres<br />
<strong>for</strong>hold, slik som eksamen o.a. Den<br />
gjaldt <strong>for</strong> Danmark, men fikk senere<br />
betydning <strong>og</strong>så <strong>for</strong> <strong>Norge</strong>, da denne<br />
<strong>for</strong>ordningen ble lagt til grunn <strong>for</strong> vårt<br />
jordmorreglement av 1810.<br />
2.5 stats<strong>for</strong>valtningen under<br />
eneveldet<br />
For å få god oversikt over prosessen<br />
som førte frem til sunnhetskollegiet i<br />
<strong>Norge</strong> <strong>og</strong> ikke minst kollegiets funksjon<br />
som ledd i helstatens virksomhet, kan<br />
det være nyttig med en gjennomgang av<br />
eneveldets <strong>for</strong>valtning som stort sett var<br />
u<strong>for</strong>andret fra 1660 <strong>og</strong> frem til 1814.<br />
Typisk <strong>for</strong> eneveldets funksjon var det<br />
sentraliserte byråkrati som erstattet det<br />
tidligere mer desentraliserte <strong>og</strong> lokalt<br />
<strong>for</strong>ankrede lensherrebyråkrati. Embetsverket<br />
ble nå profesjonalisert <strong>og</strong><br />
re strukturert i søyler med en spiss-<br />
pyramidal struktur. Hensikten var en<br />
effektivere stat under Kongen. Orden <strong>og</strong><br />
kontroll var sentralt, <strong>og</strong> opprettholdelsen<br />
av helstaten var overordnet (4).<br />
Sentral<strong>for</strong>valtningen ble organisert i<br />
kollegier. Kollegiene var fagorganer.<br />
De var likestilt <strong>og</strong> hadde hver et ekspedisjonskontor.<br />
De viktigste kollegiene<br />
var rentekammeret, som tilsvarte<br />
finansdepartementet, det danske kanselli<br />
eller innenriksdepartement, <strong>og</strong> det<br />
tyske kanselli, som sto <strong>for</strong> de utenrikske<br />
<strong>for</strong>holdene. Saker som angikk <strong>helsevesenet</strong><br />
hørte under det danske kanselli.<br />
Kollegiet – eller <strong>for</strong>valtningsgrenen<br />
HanS Petter ScHjønSby: SundHedScollegiet 1809-1815. det førSte Sentrale adminiStraSjonS- <strong>og</strong> tilSynSorgan <strong>for</strong> HelSeveSenet i norge<br />
/ raPPort fra HelSetilSynet / 1/2009 / 12
Change language