Bygningsmateriallære 2008

Bygningsmateriallære 2008 

Oppslagstavle Vis alle oppslag 

Eksamen med egenvurdering 

Etter at kandidaten har levert inn sin eksamensbesvarelse 

vil mappen "17.12.2008: Egenvurdering av eksamen" under 

mappen "Eksamen 16.desember 2008" bli tilgjengelig på It’slearning 

kl1230 (16.desember 2008). 

Den enkelte kandidat skal innen neste dag kl1230 (17.desember 

2008) vurdere og poengsette egen eksamensbesvarelse etter 

opplegget som er beskrevet i emnebeskrivelsen og presentert ved 

oppstart av kurset. 

NB! Husk også å foreta studentevaluering av kurset. Du finner 

opplegget ved å trykke "20.12.2008: Studentevaluering av 

kurset" under mappen "Eksamen 16.desember 2008" i menyen 

til venstre. 

av Reinslett, Erling 15.12.2008 11:05 

1.studieuke: MEGET BRA 

Dere arbeider svært godt og leverer gode rapporter. Fortsett slik da gjør 

dere det bra også til eksamen. 

Totalt til dette kurset (5 studiepoeng) bør dere bruke minst: 

90 timer: 10 studiedager (studiebolker) à 9 timer 

27 ” Eksamenforberedelse 

3 ” Eksamen 

5 ” Retting av egen eksamen og kursevaluering 

125 timer total studentbelastning 

Dette gir en studentbelastning på 1500 timer pr studieår (125/5*60). Til 

sammenligning bruker NTNU en studentbelastning på 1940 timer pr 

studieår. 

av Reinslett, Erling 10.11.2008 09:10 

Velkommen som deltaker på kurset 

Gjør dere kjent med studieopplegget allerede nå. Det er viktig med 

en god start av faget. Deltidsstudentene (og dere andre) kan i ledige 

stunder begynne å studere faget og levere inn oppgavebesvarelser. 

Etter endt kurs skal kandidaten ha kunnskap om typiske 

bygningsmaterialer (innenfor bygg og anlegg) med vekt på oppbygging, 

tilvirkning og egenskaper. 

Uke 45 og 49 vil bli to knallharde uker med mye lesing og skriving. Som 

dyktige masterstudenter klarer dere både å lese og skrive. 

Kurset kan gjennomføres fra et hvilket som helst sted med nett tilgang til 

It's-learning. Det er derfor ikke nødvendig at dere fysisk er i Narvik. 

Etter hver studiebolk av totalt 10 bolker skal dere som oppgave 

utarbeide et sammendrag av oppgitte fagemner, forslag til 

”eksamensoppgaver” med løsningsforslag og foreta egenvurdering + 

evt. løse tilleggsoppgave. Sammendrag skal gi en klar beskrivelse av 

faginnholdet i kursbolkene med vekt på hva som er viktig. Dere skal/må 

bruke mal for besvarelsen. 

NB! Området for innlevering av besvarelse vil bli stengt ved 

fristens utløp. Siste tog for innlevering av besvarelser går ved 

fristens utløp. 

I praksis er hver besvarelse en rapport som din "arbeidsgiver" krever. 

Rapporten skal kunne legges ut på Intranett og benyttes til 

fagpresentasjon slik at de andre ansatte i "bedriften/etaten" skal kunne 

sette seg inn i fagemnet. 

Pensumlitteratur (må kjøpe): 

"Bygnadsmaterial - uppbyggnad, tilverkning och egenskaper" (ISBN 

978-91-44-02738-8) av Per Gunnar Burström 

Støttelitteratur (trenger ikke å kjøpe): 

"Materialkunnskap" (ISBN 978-82-8021-021-0) 

"Grunnleggende betongteknologi" (ISBN 82-8021-035-0) 

"Byggeråstoffer" (ISBN 82-519-1122-2) 

"Stålboka" (ISBN 82-519-1555-4) 

"Trekonstruksjoner" (ISBN 82-519-0950-3) 

https://www.itslearning.com/course/Course.aspx?ProfileId=5 

Ingen nye gjøremål 

Favoritter 

Vis som Student 

Liste over gjøremål Vis skjulte gjøremål 

Ingen favoritter. Du kan legge til et element som favoritt ved å klikke 

stjernen. 

Aktiviteter til og med 21.12.2008 Vis kalender 

Klokkeslett Beskrivelse 

16.12.2008 09:00 Eksamen 

16.12.2008 12:30 Retting av egen eksamen 

Nye og redigerte elementer etter 15.12.2008 

31 uleste innlegg i Diskusjonsforum 

EKSEMPEL: Eksamen med løsningsforslag DVVG2007 i mappen 

Eksamen 16.desember 2008 

16.12.2008: Eksamen 2008 - orientering i mappen Eksamen 

16.desember 2008 

20.12.2008: Studentevaluering av kurset i mappen Eksamen 

16.desember 2008 

EKSEMPEL: Egenvurdering av eksamen DVVG2008 i mappen 


15.12.2008

Oppgaver uke 44 og 49 

Oppgaver uke 44 og 49 

Publisert 30. September 2008 av Reinslett, Erling 

Etter hver studiebolk av totalt 10 bolker skal det som oppgave utarbeide et sammendrag av oppgitte 

fagemner, forslag til ”eksamensoppgaver” med løsningsforslag og foreta egenvurdering + evt. løse 

tilleggsoppgave. Sammendrag skal gi en klar beskrivelse av faginnholdet i kursbolkene med vekt på hva som 

er viktig. 

NB! Området for innlevering av oppgavebesvarelser vil bli stengt etter fristen utløp. 

I praksis er hver besvarelse en rapport som din "arbeidsgiver" krever. Rapporten skal kunne legges ut på 

Intranett og benyttes til fagpresentasjon slik at de andre ansatte i "bedriften/etaten" skal kunne sette seg inn i 

fagemnet. 

Se "Mal for studentbesvarelse" og "Eksempel på studentbesvarelser" i menyen til venstre. 

Besvarelsen av oppgavene blir karaktersatt og teller 40% av den endelige karakter (eksamen teller 60%). 

Begge deler må være bestådt. 

I tillegg til godkjent karakterskala blir det for dette kurset stilt følgende krav: 

A: Fremragende prestasjon som klart utmerker seg - også meget god oppsett (layout). 

B: Innholdet er svært oversiktlig og godt gjennomtenkt. Meget bra faginnhold. 

C: Innholdet er oversiktlig og gjennomtenkt. Normal presentasjon. 

D: Innholdet er uoversiktlig og lite gjennomtenkt. Dårlig faglig innhold. 

E: Prestasjon er under gjennomsnittet, med vesentlige mangler. 

F: Ikke godkjent - ikke nådd opp til karakteren E. Ikke levert eller levert besvarelsen etter tidsfristens utløp. 

Kopi av andre grupperbesvarelser. 

I vurderingen av karakter blir sammendraget (+ tilleggsoppgaven), spørsmålene med svar og 

egenvurderingen vektet med 1/3-del hver. 

Endelig karakter på gruppebesvarelsene blir gjennomsnittet av de 6 beste besvarelsene. 

Alle må aktivt bruke tilgjengelig diskusjonsforum - ikke bare til spørsmål og problemstillinger, men også svare 

sine medstudentene. Det settes krav til at hver deltaker må legge inn minst 2 "Nytt hovedinnlegg" og svare på 

minst 2 innlegg for å bli oppmeldt til eksamen. 

Ett nivå opp 

Type Tittel Publisert Aktiv 

Noen studentbesvalelser i dette faget 06.11.2008 Erling Reinslett Ja 

Mal for studentbesvarelse - må benyttes 04.11.2008 Erling Reinslett Ja 

Eksempel på studentbesvarelser 27.08.2008 Erling Reinslett Ja 

Eksempel på A-besvarelse 26.08.2008 Erling Reinslett Ja 

Eksempel på C-besvarelse 26.08.2008 Erling Reinslett Ja 

Eksempel på F/E-besvarelse 26.08.2008 Erling Reinslett Ja 

Oppgave til 1.studiebolk (03.11.2008) 19.11.2008 Erling Reinslett Ja 









https://www.itslearning.com/folder/process_folder.aspx?FolderID=118403 

Page 1 of 2 



Publisert 15. Desember 2008 av Reinslett, Erling 

Den enkelte eksamenskandidat skal selv vurdere (poengsette) sin egen eksamensbesvarelse. 

Kandidaten har jo selv laget forslag til eksamensoppgaver med løsningsforslag og derved er 

den beste til å bedømme sin egen prestasjon. Gjennomgangen vil være en god repetisjon av 

faget og god øving i å vurdere sitt eget arbeid. 

Etter at kandidaten har levert inn sin besvarelse vil eksamen med løsningsforslag bli tilgjengelig 

på It’s-learning eksamensdagen kl1230 (16.desember 2008). 

Den enkelte kandidat skal innen neste dag kl1230 vurdere og sette poeng på hver deloppgave i 

egen eksamensbesvarelse. Hver deloppgave belønnes med 4 poeng for heilt heil rett svar og 0 

poeng for bare bare tull. Hver kandidat legger sin egen vurdering inn i ”Egenvurdering av 

eksamen” under faget ”Bygningsmateriallære (2008)” i It’s-learning. 

Sensor og fagansvarlig foretar den siste vurdering. De skal gå gjennom og evaluere de enkelte 

besvarelser og også kontrollere riktigheten av studentenes egenvurderingen. Dersom avviket 

mellom studentens egenvurdering og sensor/fagansvarlig vurdering er større enn +20% blir det 

et trekk på 10% i endelig poengsum. Sensor og faglærer setter tilslutt karaktergrensene og gir 

endelig karakter. 

(Trykk her og se resultat fra når studenter lager og retter selv sin egen eksamen) 

NB! Husk å svare kort, oversiktlig og mest mulig i stikkord. 

LYKKE TIL MED JOBBEN 

Eksamen teller 60% og oppgavebesvarelsene 40% av den endelige karakter. Begge deler må 

være bestått. 

Tid: 16.desember 2008, 0900-1200 

Tillatte hjelpemidler: ingen hjelpemidler 

Eksamen består av: 40 oppgaver med tilnærmet samme arbeidsmengde (10 oppgaver med 4 

delspørsmål hver) 

Eksempel på eksamen 

Fagansvarlig: Erling Reinslett 

Ett nivå opp 

Type Tittel Publisert Aktiv 

16.12.2008: Eksamen 2008 - orientering 

15.12.2008 Erling 

Reinslett 

17.12.2008: Egenvurdering av eksamen 


Reinslett 

20.12.2008: Studentevaluering av kurset 


Reinslett 

EKSEMPEL: Eksamen med løsningsforslag 15.12.2008 Erling 

https://www.itslearning.com/folder/process_folder.aspx?FolderID=118418 

Ja 

Ja 

Ja 


Eksempler på studentbesvarelser 

Besvarelsene er ikke kvalitetssikret 

http://www.hin.no/index.php?ID=2426&lang=nor&displayitem=STE6227%7C000%7C1%7C20083%7CNO&module=studieinfo&type=emne 

STE6227 Bygningsmateriallære 2008 

http://www.hin.no/IB

OPPGAVE: 

RAPPORT: oppgaveløsning 

STE6227 Bygningsmateriallære 

1.studiebolk: mandag 3.11.2008 

Tema: Allmenn oversikt 

Materialenes strukturelle oppbygning 

Porøsitet og densitet 

Varme 

Egenvurdering - karakter (A-F): 

Studenter: 


http://www.hin.no/IB 

utskrift: 03.11.2008 

Etter hver studiebolk av totalt 10 bolker skal det som oppgave utarbeide et sammendrag av oppgitte fagemner, 

forslag til ”eksamensoppgaver” med løsningsforslag og foreta egenvurdering + evt. løse tilleggsoppgave. 

Sammendrag skal gi en klar beskrivelse av faginnholdet i kursbolkene med vekt på hva som er viktig. 



fagemnet. 

I besvarelsen skal følgende gjennomføres: 

- benytte font: arial og bokstavstørrelse 10pt 

- benytte denne mal til besvarelsen som består av denne side, side 2-5 til sammendrag, side 6 til 

eksamensoppgaver og side 7(-8) til ekstraoppgaver. Dersom det blir gitt ekstraoppgaver blir det oppgitt i 

forelesningen. 

- starte sammendraget med ingress på 5-10 linjer (vanligvis benyttes halvfet kursive bokstaver) 

- benytte linjeskift mellom hovedtemaene i sammendraget 

- lage gode spørsmål med løsningsforslag 

- de enkelte grupper skal foreta egenvurdering av egen gruppebesvarelse 

I vurderingen karakter blir sammendraget (+ tilleggsoppgaven), spørsmålene med svar og egenvurderingen 

vektet med 1/3-del hver. 


Sammendrag med vekt på hva som er viktig 




Denne rapporten beskriver forskjellige måter å dele inn bygningsmaterialer. Når man skal velge hvilket 

materiale man skal benytte i et bygg er det viktig å kartlegge de egenskapene man synes er avgjørende for den 

ferdige bruken. I første omgang kan man dele bygningsmaterialene inn etter hvor man skal bruke de. Da må 

man vurdere egenskaper som trykkfasthet, deformasjon, evne til å beskytte mot råte osv. Deretter kan man se 

på bygningsdelenes strukturelle oppbygning og dele de inn etter deres egenskaper her. 

I kjemiens verden kan man dele bygningsdelene inn etter deres type bindinger og hvordan deres atomære og 

molekylære oppbygning er. Videre kan man vurdere om materialet er porøst eller kompakt. Det bestemmes av 

poreinnholdet i materialet og om porene er av avgjørende betydning for materialets egenskaper. Porøse 

materialer har bedre varmeisolerende egenskaper enn kompakte, med har også lavere trykkfasthet. 

Evnen til å lede varme vil ha betydning for valg av materiale. I størst grad er det evnen til å holde på varmen 

som er viktig. Man ønsker å holde en behagelig temperatur i det rommet man oppholder seg i uavhengig av 

temperaturen ute. Denne rapporten tar for seg de forskjellige begrepene rundt varmetransport og hvordan 

materialenes oppbygging bidrar til å bremse denne. 

Allmenn oversikt 

Det finnes flere forskjellige måter å dele inn bygningsmaterialene inn på. Hvis vi begynner med den mest generelle 

inndelingen så kan vi se på de ulike funksjonene materialene har i et byggverk. Vi har en gruppe vi kan kalle for 

hovedmaterial. Dette er materialene som benyttes til lastoverføring. De bærende elementene. Til denne gruppen hører 

betong, stål og tre. Som vi vil få se senere kan disse materialene deles inn i flere grupper avhengig av hvor stort perspektiv 

som benyttes for vurderingen. Ved valg av hvilket hovedmateriale du skal benytte er det følgende egenskaper som må tas 

stilling til: 

- Bæreevne. Hvor lenge vil materialet bære sine laster uten å briste. 

- Deformasjonsegenskaper. Hvordan materialet bøyes, strekkes, trykkes sammen under belastningen. 

- Volumbestandighet, dvs egenskapene til materialet ved endret fuktinnhold. Vil det tåle en oppsvelling og deretter 

en krymping? 

- Bestandighet mot frost, korrosjon, råte osv 

- Hvordan materialet tåle brannpåkjenning. 

Videre har vi varmeisolerende materialer som f. eks steinull. Her må man ta stilling til materialets evne til å holde på varmen. 

Eller evne til å transportere varme. Vi har også beklednings- og belegningsmateriale og materiale for overflatebehandling. 

For disse gruppene er egenskapene som hvor porøse de er, deres egenvekt og deres fuktinnhold av avgjørende betydning. 

Også her må man vurdere deres egenskaper ved brann, og i noen tilfeller deres bæreevne og deformasjonsegenskaper. 

Med så mange materialer å velge mellom og forskjellige egenskaper å ta hensyn til kan det til tider være vanskelig å ta 

avgjørelse på hvilket materiale man skal bruke. Skal man vektlegge funksjon, estetikk, tidspunkt for oppføring eller 

kostnadene ved vedlikehold? 

Tidligere ble det benyttet konkrete normer som skulle hjelpe deg til å ta valget. Men med den raske utviklingen av 

byggemetoder og bygningsmaterialer kunne man ende opp med et resultat som var helt korrekt i følge normen, men som 

ikke kunne brukes som planlagt. Nyere lovverk er derfor såkalt funksjonsbasert. Det vil si at man står friere til å velge 

metode og materiale. Men det stiller krav til deg som utførende. Man skal vite at produktet er godkjent for det man tenker å 

benytte det til. 

Dette virker nok ikke som noe bra hjelpemiddel til å finne ut hvilket materiale du skal benytte, men i tillegg til 

funksjonsbaserte lover er det også utarbeidet forskrifter som styrer de valgene du skal ta. I disse får du konkrete krav som 

må være ivaretatt for å få prosjektet godkjent. Det står ikke hvordan du oppnår dette, men kun kravet. Da kan man selv 

velge å finne en egen løsning og få denne godkjent hos Sintef byggforsk, eller velge en såkalt preakseptert løsning fra Sintef 

Byggforsks løsninger. (tidligere NBI) 

I tillegg til at ulike materialer og oppbyggingen av konstruksjoner blir godkjente av Sintef har vi også noe som kalles CE- 

merking. Detter er en tilvirkningskontroll som, hvis produktet er godkjent, sier at produktet oppfyller sikkerhetskravene som 

er fastsatt i ett eller flere direktiv fra EU. (Ny-metode direktiver) Produktet skal ikke være til skade for menneskers sikkerhet 

og helse, eller for miljøet. 

De siste årene har det vokst fram en ny innfallsvinkel på valg av materialer. Fokus på miljø og økologiske varer er populært. 

Man skal vurdere materialvalgene sine ut i fra energiforbruk fra vugge til grav. Med bakgrunn i dette fokuset har det kommet 

flere lover og regler som skal ivareta miljøhensynet i byggebransjen. Det er blant annet krav om kildesortering av avfallet i 

byggebransjen. Dette kravet kommer i tillegg til særkravene som er ved avfallshåndtering av byggevarer som inneholder 

asbest eller PCB. I tillegg til dette er fokuset blitt lagt på den enkeltes energibruk. I en bygnings energibruk er det kun 15 % 

som går til tilvirking og transport av byggevarer. De resterende 85 prosentene foregår under bruken av bygget. På grunn av 

dette har det kommet nye regler som skal sørge for et lavere energibruk. I teknisk forskrift av 2007 er det stilt krav til 

energiforbruk pr m². Disse kravene går blant annet på vindusareal, u-verdi i vegger, tak og gulv samt eventuelle tiltak man 

kan gjennomføre for å kompensere der hvor man ikke tilfredsstiller enkelte krav. Det kan være innføring av varmepumpe, 

etablering av varmegjenvinner på ventilasjonsanlegg med mer.





Som nevnt tidligere er det flere forskjellige måter å studere/dele inn bygningsmaterialene. Tidligere så vi på bygningsdelenes 

oppgave i bygget. Nå skal vi se nærmere på de enkelte bygningsmaterialenes oppbygging. Vi deler her inn i fire forskjellige 

tilnærmingsmetoder for å dele inn bygningsmaterialene. Vi har: 

- Makrostruktur hvor vi kun observerer bygningsdelens egenskaper. 

- Mikrostruktur. Her benytter vi mikroskop når vi observerer. 

- Submikrostruktur går mer i dybden og bygningsdelen blir observert gjennom et elektronmikroskop. 

- Atomær oppbygning. 

De forskjellige måtene å observere bygningsdelen kan gjøre at den enkelte bygningsdelen plasseres i en kategori i den ene 

tilnærmingen og i en helt annen kategori ved en annen tilnærming. 

Bindingstyper 

Vi vil kort forklare de ulike bindingene vi har mellom ulike molekyler og atomer. Dette er et kapittel som hører hjemme i 

kjemien, men det er nødvendig med en liten bakgrunnskunnskap om dette. Vi har fem ulike bindinger. De fleste eksisterer 

kun i teorien. I virkeligheten er det sjelden klare skiller mellom disse. Vanligvis opptrer flere bindingstyper i ett og samme 

material. 

- Ionebindinger, opptrer når to atomer med forskjellig ladning slår seg sammen i en binding. Ionebindinger 

karakteriseres som harde og sprø materialer som f. eks salter. 

- Kovalente bindinger har samme egenskaper som ionebindinger. Her er det ikke størrelsen på differansen mellom 

negative og positive elektroner som er årsaken til forbindelsen, men heller et ”ønske” om å få oppfylt oktettregelen. 

- Metallbindinger er en kjemisk binding mellom metallatomer. De har ganske høy bindingsenergi. Metallbindinger har 

gode deformeringsegenskaper og har god ledningsevne for elektrisitet og varme. 

- Van der Waals-bindinger er bindinger mellom molekyler. De har en lav bindingsenergi og har spesielt gode 

deformeringsegenskaper, spesielt ved høye temperaturer. 

- Hydrogenbindinger er svake bindinger mellom et hydrogenatom og et molekyl. Bindingene er sterkere enn Van Der 

Wallsbindinger men har noe dårligere deformeringsegenskaper enn disse. 

Ovenfor er den kjemiske måten å se på bindinger listet opp. Fysisk sett kan bindingene som opptrer i naturen beskrives slik: 

- Kohesjon, tiltrekking mellom like molekyler og atomer 

- Adhesjon er molekylær attraksjon i kontaktflatene mellom stoffenheter i fast eller flytende form. 

- Absorpsjon er en binding mellom to materialer hvor det ene materialet tas opp og fordeles jevnt i det andre. 

- Adsorpsjon er prosess som opptrer ved at en gass eller væske bindes til overflaten av et fast stoff eller væske 

(absorbenten) og danner en molekylær eller atomær film (adsorbatet). 

Aggregattilstand 

Aggregattilstand er forskjellige tilstander stoffer/materialer kan opptre i. Vi har gasstilstand, væsketilstand, fast, eller amorf 

og krystallin. Av disse fasene er den amorfe og den krystallinske fasen de minst kjente. Amorf tilstand inntreffer når ingen 

struktur eller form er å finne (på et molekylært nivå). Et eksempel på dette er glass, plast og gummi. Et krystallinsk emne er 

regnet som motsetningen til den amorfe tilstanden. Her opptrer atomene i regelbundne mønstre. 

Figur 1 Krystallgitter NaCl fra Wikipedia 

Isotropi, homogenitet 

Isotropi er et utrykk som benyttes om et materiale som har like egenskaper uansett hvordan du snur og vender 

på det. Motsetningen kalles anisotropi. Et materiale kan i utgangspunktet gi inntrykk av å være isotropt når man 

observerer det i makrostrukturen, men når man undersøker det i mikrostrukturen viser det seg at det er 

anisotropt. Dette kan også være tilfellet når man undersøker om et materiale er homogent erler ikke. 

(heterogent). Et homogent materiale er et materiale som består av kun et emne. Denne betegnelsen brukes 

nesten kun i makrostrukturen, da veldig få materialer er homogene. De fleste bygningsmaterialer består av flere 

deler. De sammensatte materialene kaller heterogene materialer, eller komposittmaterial. Måten å sette 

sammen heterogene tofasesystem (to materialer) kalles dispersjon eller dispergering. Dispersjon går ut på å 

knuse/bryte ned et fast stoff eller en væske og blandes i en annen væske. De blir ikke blandet sammen, men 

fint fordelt sammen med hverandre. Dispergering er når man finfordeler et fast stoff i en væske. Man får her en 

homogen væske eller krem. 





Når kategoriserer bygningsmaterialer som enten porøse eller kompakte materialer benytter man 

makrostrukturen for å observere materialets egenskap. Hvis man ser på materialet gjennom et mikroskop eller 

et elektronmikroskop vil man finne ut at de fleste bygningsmaterialer er porøse. 

Det at et materiale er porøst vil si at det har en poreandel som er av en viss størrelse og har en avgjørende 

betydning for materialets mekaniske og fysiske egenskaper. Porene kan igjen deles inn to kategorier. Det finnes 

åpne porer og lukkede porer. Det vil ikke kunne trenge væske inn i de lukkede porene. 

Porøsiteten til et materiale kan angis slik: 

P= Vp 

V 

Hvor Vp er porevolumet og V er det totale volumet. 

Videre har vi et begrep densitet (tetthet) som benyttes til å angi materialets forhold mellom masse og volum. 

Dette begrepet angis med den greske bokstaven rho . 

= m[kg] 

V[m³] 

Kompaktdensiteten er densiteten til et materiale når man ser bort i fra porevolumet. Hvis man vil finne 

kompaktdensiteten til et materiale ved praktiske undersøkelser må man forsøke å fjerne porevolumet. Dette gjør 

man ved å finmale produktet. Porene vil da nesten forsvinne. Jo mindre porer i materialet, jo mer finknust må 

materialet være for å måle kompaktdensiteten. I et laboratorium kan man benytte et pyknometer for å 

bestemme kompaktdensiteten. Man veier et tørt pulver og legger det i et pyknometer. Deretter tilsetter man 

væske og måler hvor stort volum pulveret opptar. I tillegg veien man pyknometeret med og uten tilsatt væske. 

Det finnes også automatiske pynkometre som benytter gass i stedet for væske. 

Et annet begrep som brukes mye er tørrdensitet. Denne densiteten måles når materialet man skal måle 

tettheten på er uttørket. Ved måling av tettheten til tre er det vanligst å måle tettheten ved 12 % fuktinnhold. Det 

gjøres på grunn av treets egenskaper ved variasjoner i fuktinnhold. Ved 12 % har treet en geometrisk form som 

er lett å måle. 

Ved fastsettelse av tetthet til sand, sement og kalk må komprimeringsgraden angis. Hvis man ikke komprimerer 

disse massene vil man ende opp med en densitet som er mye lavere enn den faktiske densiteten. Også her må 

man vurdere fuktinnholdet. 

For å måle den totale tettheten til et materiale kan man tilsette væske med kjent tetthet. Denne væska tilsettes 

med tanke på å fylle porene i materialet. Men dessverre kan ikke alle porene fylles med væske. Som vi 

innledningsvis sa er porene delt inn i åpne og lukkede porer. De lukkede porene vil derfor ikke fylles med 

væske. Man må da finmale materialet for å finne tettheten. Hvis man da har tettheten med porer og etter 

finknusing vil man kunne bestemme porøsiteten. 

Størrelsen på porene er av betydning for materialets egenskaper. Betong som har små porer har lettere for å 

suge til seg vann enn f. eks tegelstein med samme porøsitet. 

Porene har stor betydning for materialets egenskaper. I første omgang er det størrelsen på porene som har 

størst betydning. Jo større porer jo lavere trykkfasthet. Men ved større poreinnhold jo større varmeisolerende 

effekt. Dette kommer vi tilbake til i neste avsnitt om varme.




Varme 

Varme og kulde har stor betydning for valg av materialer. Spesielt materialenes evne til å holde på varme. 

Varme går alltid fra det varmeste området mot det kaldeste. Denne varmeovergangen kan skje på tre 

forskjellige måter. Vi har stråling, konveksjon og ledning. I teorien skiller vi disse tre, men i naturen er det klar 

forskjell mellom disse. De opptrer gjerne i lag. 

Figur 2 Figuren viser de tre forskjellige typene varmeoverføring 

Stråling 

Varmestrålning foregår overalt rundt oss. Alle legemer med temperatur over 0K (-273 grader Celsius) stråler ut 

energi i form av elektromagnetiske bølger. Strålningseffekten til et legeme kan angis på følgende måte: 

q=·T 4 

er en konstant som avhenger av overflatens struktur og farge. 

Varmestrålningen tas opp på tre forskjellige måter. Varmen absorberes som varme(), reflekteres() og en 

andel transmitteres(). For de aller fleste bygningsmaterialer er andelen som transmitteres lik 0. Men for glass er 

nærmere lik 1. Verdien på varierer med bølgelengden. Bølgelengden sørger for at sollyset slipper inn i et 

hus, men på vei tilbake har denne bølgelengden endret seg og varmestrålningen transmitteres ikke ut. 

Når to legemer står mot hverandre og har en temperaturforskjell vil vi få en strålningseffekt på grunn av utstrålt 

og absorbert termisk energistrøm. Den termiske strålningsutvekslingen blir beregnet som differansen mellom 

den energimengden som legemet utstråler og den energimengden som legemet absorberer. Ligningen blir som 

følger: 

4 4 

= res· ·A 1 ·(T1 T2 ) 

res er en funksjon av begge overflatenes emisjonstall, samt av deres geometriske form og deres plassering i 

forhold til hverandre. I boka blir dette kun beskrevet som en konstant. Varmestrømningen utvikles proporsjonalt 

med temperaturforskjellen og T 3 . 

Konveksjon 

Konveksjon er strømmer som transporterer energi mellom områder med ulik temperatur. Konveksjon kan foregå 

naturlig eller gjennom tvungen konveksjon. I et rom vil man få ulike sjikt med forskjellig temperatur. Den varme 

luften vil på grunn av sin tetthet stige mot taket, mens den kalde lufta vil holde seg langs golvet. Hvis man 

starter en panelovn vil denne varme lufta. Denne lufta vil på grunn av sin temperatur stige mot taket. På veien 

mot taket vil den avgi varme til den kalde lufta. Man får en sirkulasjon i lufta. Denne situasjonen kan man skape 

ved å påføre en ytre påvirkning. Da har vi tvungen konveksjon. Det får vi ved å bruke et ventilasjonsanlegg, eller 

hvis vi har en utetthet i ytterveggen. Den påtvungne konveksjonen som opptrer som følge av utettheter i 

yttervegg kan man unngå ved å montere vindsperre. Gjerne både duk i tillegg til gipsplater. 

Ledning 

Ledning av varme i et material kommer av molekylene og atomenes bevegelser. Ved høye temperaturer vil de 

bevege seg raskere og dermed avgi bevegelsesenergi til molekyler som har lavere bevegelsesenergi. 

Bevegelsen og dermed varmen forflytter seg inne i materialet. De to andre formene for overføring av varme har 

tatt for seg varmeoverføring i porene. Denne varmeoverføringen foregår i det kompakte materialet. Når vi nå har 

definert denne formen for varmeoverføring har vi definert den totale varmetransporten til et materiale. 




U-verdi 

U- verdi er et begrep som beskriver hvor lett en bygningskomponent slipper gjennom varme. U-verdien er 

avhengig av varmemotstanden til bygningskomponenten og varmeovergangsmotstanden. Varmemotstanden 

forteller hvor stor motstand en bygningsdel yter mot varmegjennomgang. Denne er igjen avhengig av 

varmekonduktiviteten og tykkelsen til bygningsdelen. Varmekonduktiviteten til et bygningsmateriale er den 

varmemengden som må til for å øke temperaturen i materialet med 1 K. 

Nedenfor er det vist et enkelt regnestykke for u-verdien til en bygningsdel. Det er utelatt beregninger for øvre og 

nedre sjikt som ville gitt en mer nøyaktig u-verdi for bygningsdelen. Vi sier her for enkelhets skyld at 

bygningsdelen kun består av to homogene sjikt. For å beregne u-verdien trenger man da å vite 

varmekonduktiviteten til de to sjiktene: 

Sjikt 1: Varmekonduktivitet lik 0,35, tykkelse lik 350 mm 

Sjikt 2: Varmekonduktivitet lik 1,0, tykkelse lik 200 mm 

Vi ser bort i fra innvendig og utvendig varmeovergangsmotstand. Dette er motstanden varmeoverføringen møter 

ved en innvendig eller utvendig flate. 

R1= d1/1 =0, 350/0,35= 1 

R2= d2/2 = 0,250/1= 0,25 

R totalt blir da 1,250 m 2 K/W 

U verdien blir da 1/Rtot = 1/1,250 = 0,8W/m 2 K 

I dag kan man benytte NS ISO 6946 til å beregne bygningsdelers u-verdi. 

Varmeledningsevnen til et materiale måles i et laboratorium hvor man under et kontrollert forsøk etablerer en 

konstant temperaturstrømning fra den ene siden til den andre. Ved hjelp av tilført effekt, temperaturforskjell, 

arealet og tykkelsen på materialet kan man beregne materialets varmeledningsevne. 

Hos porøse materialer vil nødvendigvis det ene sjiktet bestå av luft. Dette sjiktet har en u-verdi som utgjør 1/100 

del av det kompakte materialet. Det vil si at u-verdien bedres ved porøse materialer. Men hvis poreinnholdet blir 

for stort vil varmestrålningen foregå mellom store avstander. Da vil vi få en større temperaturforskjell på 

overflatene og varmeoverføringen vil gå fortere. 

Fukt vil i materialene vil påvirke u-verdien negativt. Vann har en varmekonduktivitet lik 0,6. Dette er veldig høyt i 

forhold til luft som kun har en varmekonduktivitet på 0,26. Når vannet fryser vil man få en varmekonduktivitet på 

1,7. Det er derfor veldig viktig at man sørger for at mineralulla ikke er fuktig når man monterer den og sørger for 

at vindsperra er tilstrekkelig diffusjonsåpen til å slippe damp ut, men sørge for å holde regn og snø ute. 

Et poremateriale vil i forbindelse med vannopptak starte et kretsløp hvor vannet fordamper på porenes varme 

side og kondenserer på den kalde siden. Man får et kretsløp hvor vanndampen transporteres mot den kalde 

siden, mens vannet går mot den varme siden.

Kilder 

Byggforsk 

http://www.standard.no/imaker.exe?id=602 

http://no.wikipedia.org/wiki/Metallbinding 

http://no.wikipedia.org/wiki/Ionebinding 

http://no.wikipedia.org/wiki/Kovalent_bindinger 

http://ri.hive.no/enemn50/Pensum/Varmeoverforing%207.pdf 




Forslag til ”eksamensoppgaver med svar” 

Spørsmål 1 Hva er hovedforskjellen mellom dispergering og dispersjon? 




Svar 1 Ved dispergering vil en blanding mellom et finfordelt fast stoff og væske ender opp med en 

homogen væske eller krem. Ved en dispersjon vil de to stoffene fordele seg jevnt i den ferdige 

massen, men fortsatt være heterogen. 

Spørsmål 2 Hvordan kan u-verdien til et porøst materiale bli dårligere ved at porene er store, når porene 

inneholder luft som har meget god 

Svar 2 Det skyldes at avstanden mellom det varme og det kalde området i porene blir så store og 

dermed blir også temperaturforskjellen større og hastigheten på varmeovergangen blir 

hurtigere. 

Spørsmål 3 Beskriv kort hva konveksjon er 

Svar 3 Konveksjon: Når man varmer opp en del av lufta ved en vegg vil denne lufta forflytte seg 

oppover på grunn av lavere tetthet. Den lufta som blir presset vekk av den oppvarmede lufta vil 

dermed forflytte seg og dette skaper en sirkulasjon av varme og kalde luftstrømmer. 

Spørsmål 4 Hva heter de fire ulike bindingene vi bruker i kjemien når vi deler inn materialer og hva 

kjennetegner disse. 

Svar 4 Ionebinding, kovalente bindinger, Van der Waals bindinger, hydrogenbindinger og 

metallbindinger. 

Ionebindinger og kovalente bindinger har de sterkeste bindingene og kjennetegnes av harde og 

sprø materialer. Disse to er så like at de nevnes oftest i lag. Van Der Waal og 

hydrogenbindinger er bindinger mellom molekyler. De er ikke spesielt sterke. Metallbindinger er 

bindinger mellom metaller. De er De har ganske høy bindingsenergi. Metallbindinger har gode 

deformeringsegenskaper og har god ledningsevne for elektrisitet og varme. 

Spørsmål 5 Hvorfor vil man ikke kunne angi den totale tettheten til et materiale ved å tilsette væske med 

kjent volum og densitet? 

Svar 5 På grunn av at porøse materialer består av åpne og lukkede porer. De lukkede porene 

kjennetegnes ved at de ikke slipper væske inn. For å måle tettheten til materialer med lukkede 

porer må man finmale stoffet.

OPPGAVE: 

RAPPORT 



Tema: Allmaän översikt 

Materialens strukturella uppbyggnad 

Porositet och densitet 

Värme 


Studenter: 









fagemnet. 

















Byggebransjen utgjør en viktig del av samfunnsøkonomien med sine byggeinvesteringer for 170 mrd 

SEK i 2004. Det finnes krav og regler til dimensjonering av bygg og egenskaper til materialer. Interessen 

for miljø, ”sunne” bygg og gjenbruk vokser stadig. Materialers egenskaper påvirkes av strukturen. Det 

er bindingene mellom atomer og molekyler som bestemmer strukturen og dermed egenskaper til 

materialene. Porøsitetens størrelse har først og fremst betydning for materialenes styrke og 

varmeisoleringsevne. Varme kan transporteres på 3 forskjellige måter; stråling, konveksjon og ledning. 


Byggebransjen utgjør en viktig del av samfunnsøkonomien. Tall fra 2004 viser at byggenæringen stod for ca 

10% av sysselsetningen i Sverige og det ble gjort byggeinvesteringer for rundt 170 mrd svenske kroner. 

Materialkostnadene utgjør 40% av de totale byggekostnadene og riktig valg av materialer er derfor svært viktig. 

Materialvalget bør skje på et systematisk og gjennomtenkt vis. 

Materialer har forskjellige funksjoner og egenskaper, og brukes derfor forskjellige steder. De påvirkes av krefter 

og belastinger, samt angrep fra fukt og sopp. De må også tåle påvirkning fra vær og vind, og må dimensjoneres 

ut ifra alle disse påvirkningene. Byggets viktigste materialer er de som skal holde alle andre materialer oppe, 

nemlig bæresystemet. For bærematerialene er følgende egenskaper viktige: 

Styrke 

Deformasjonsegenskaper 

Volumholdbarhet 

Holdbarhet mot frost, korrosjon o.l. 

Atferd ved brann 

For å sikre at bygninger blir dimensjonert riktig er det laget et lovverk med funksjonskrav, kalt Plan- och Bygglag 

(PBL). Med utgangspunkt i denne blir nye byggeregler utarbeidet. Materialer blir testet ut ifra egne standarder. 

Testene viser om materialene har de rette egenskapene som kreves til forskjellige bruksområder. Materialer 

som oppfyller kravene til den europeiske standarden utarbeidet av EU, kvalitetsstemples med et CE-merke. 

De senere år har det blitt stilt store kvav til ekologiske og ”sunne” bygg. Ved å redusere energiforbruket blir bygg 

mer miljøvennlige. Bygg som er angrepet av fukt og sopp kan gi sykdommer til byggets brukere, og det er derfor 

viktig med generell kunnskap om material og bygningsfysikk for å oppnå ”sunne” bygg. Gjenbruk av materialer 

er miljøvennlig og kostnadsreduserende. Interessen for miljø, ”sunne” bygg og gjenbruk vokser stadig. 


Materialers struktur studeres på forskjellige størrelsesnivåer: 

Makrostruktur 

Mikrostruktur 

Submikrostruktur 

Atomisk oppbygning




Materialers egenskaper påvirkes av strukturen. Det er bindingene mellom atomer og molekyler som bestemmer 

strukturen og dermed egenskaper til materialene. Forskjellige bindingstyper er ionebindinger, kovalente 

bindinger, metallbindinger, van der Waals – bindinger og hydrogenbindinger. 

Det finnes tre forskjellige tilstandsfaser; gass, væske og fast form. Det som skiller disse formene er 

bindingskreftene mellom atomer og molekyler. Gassform har svake krefter på bindingene og partiklene kan 

bevege seg fritt. For væske er bindingskreftene såpass store at partiklene pakkes til kontakt. I fast form er 

bindingskreftene så store at partiklene hindres fra å bevege seg i forhold til hverandre. 

Hvis et stoff har like egenskaper i alle retninger, er stoffet isotropt. Et material som består av bare et stoff kalles 

homogent. Eksempler på slike materialer er stål og visse typer plast. 


Bygningsmaterialer kan deles inn i to typer: 

Porøse materialer 

Kompakte materialer 

Porøse materialer er oppbygd at porer. Porene deles så inn i åpne og lukkede porer. Porøsiteten er forholdet 

mellom porenes volum og det totale volumet, P=Vp/V. Porøsiteten oppgis ofte i prosent. 

Densitet er forholdet mellom masse og volum, = m/V. Densitet kalles også tetthet. 

Man kan også regne ut materialets kompaktdensitet, k= m/(V-Vp), og forholdet mellom posøsitet og densitet, 

P=1-(/k). 

Porøsitetens størrelse har først og fremst betydning 

for materialenes styrke og varmeisoleringsevne. 

Styrken til et material er tilnærmet proporsjonal met 

tettheten opphøyd et tall mellom 2 og 3. 

Gjennomsnittlig er tallet 2,5. Porøsitetsfordeling og 

porformen har betydning for materialenes 

fuktegenskap og motstand til 

gassgjennomtrengning. 

Varme 

Varme kan transporteres på 3 forskjellige måter: 

Stråling 

Konveksjon 

Ledning 

Strålingsintensitet er proporsjonal mot temperaturen opphøyd i fjerde, q= · T 4 . Stråling som treffer et material 

deles opp der en del absorberes i materialet, en del reflekteres og en del kan transmitteres. Den delen av 

strålingen som transmitteres gjennom materialet skjer mest mellom porveggene. 

Varmetransport ved konveksjon skjer ved at et strømmende fluid transporterer varmen mellom to flater med ulik 

temperatur. Det skilles mellom naturlig og tvungen konveksjon. Naturlig konveksjon oppstår pga oppdriftkrefter, 

der varm luft er lettere enn kald. Tvungen konveksjon skjer pga ytre påvirkninger som f.eks vind. 

Varmetransport ved ledning skjer ved at varmen transporteres gjennom materialet fra en varm side til en kald. 

Ledningen skjer ved at molekyler med høy bevegelsesenergi kolliderer med molekyler med lavere energi. 

q= -(d/dx). Ledning kan skje gjennom parallelle sammensetninger av materialer og materialer bygd i serie. Da 

brukes en allmenn formel for : n = V1 1 n + V2 2 n , der n= +1 for parallell og n= -1 for serie. 


Spørsmål 1 Forklar begrepene ekologiske materialer og gjenbruk av materialer. 

Svar 1 Ekologi er vitenskapen om levende veseners relasjoner med omverdenen. Altså bruk av 

levende materialer. 

Gjenbruk er å bruke rester av brukte materialer. 

Spørsmål 2 Hvilke forskjellige bindingstyper mellom atomer og molekyler i et material finnes det? 

Svar 2 Ionbindinger, kovalente bindinger, metallbindinger, van der Waals – bindinger, 

hydrogenbindinger 

Spørsmål 3 Vis forholdet mellom porøsitet og densitet 

Svar 3 P=Vp/V, = m/V, k= m/(V-Vp), P=1-(/k) der er densitet, P er porøsitet og k er 

kompaktdensitet 

Spørsmål 4 Hva er det tre typene av varmetransport? 

Svar 4 Stråling, ledning og konveksjon 

Spørsmål 5 Hva er forskjellen mellom naturlig og tvungen konveksjon? 




Svar 5 Naturlig konveksjon oppstår pga oppdriftkrefter, der varm luft er lettere enn kald. Tvungen 

konveksjon skjer pga ytre påvirkninger som f.eks vind.

OPPGAVE: 




Tema: Allmenn oversikt 

Materialets strukturell oppbygning 


Varme 


Studenter: 









fagemnet. 

















Ifølge oppgaven som vi har fått, presenterer vi nå oppsummering av 1. bolk, med det mest viktige fra 

hver enkelt av kapitlene. Mye av det som står i boka kan egentlig summeres opp veldig enkelt og kort. 

1. Allmenn oversikt 

Byggebransjen har under lang tid utgjort en veldig viktig rolle i samfunnet og vokst kraftig siden 1985. Det 

settes på strengere krav og standarder til bygninger. Et hus må være stabil, ha god varme-, fukt- og lydisolering 

samt kunne motstå brann. For å oppnå alle disse egenskaper må man bruke passelig bygningsmaterialer. 

For materialer kan man også si at følgende egenskaper er veldig viktige: 

fasthet 

deformasjonsegenskaper 

volumbestandighet 

bestandighet mot frost, korrosjon osv 

oppførsel i sammenheng med brann 

Med bakgrunn på de økende miljøproblemer og så kalte ”syke hus” har nye forestillinger kommet i fokus. 

Man foretrekker å bruke materialer som er laget av økologiske råvarer. I dag er det veldig aktuelt å bruke 

materialer som ble gjenvunnet fra de gamle materialene. Slik beskytter man miljøet. 

2. Materialets strukturell oppbygning 

Materialets struktur kan studeres på ulike nivåer: 

Makrostruktur - synlig struktur 

Mikrostruktur – i optisk mikroskop synlig struktur 

Submikrostruktur – synig i elektronisk mikroskop 

Atom oppbygning 

Strukturen på disse ulike nivåer påvirker materialets egenskaper. Atomer og molekyler i ett material holdes 

sammen av ulike type av bindinger. Bindingene kan oppstå må ulike måte og få ulike styrke. 

Bindingstype Eksempel Bindingsenergi Typiske egenskaper 

Ionebinding 

Kovalent binding 

Salter 

Keramiske materialer 

Glass 

Plastmolekyler 

Metallbinding Alle metaller Ganske høy 

Høy Harde og sprøe materialer 

God deformerbarhet. God 

ledningsevne for elektrisitet 

og varme

Van Der Waals binding 

Hydrogenbinding 

Plastmolekyler til 

hverandre. Lim og 

behandling av underlag. 

Vannmolekyler i is, 

cellulosemolekyler i tre. 

Lav 

Ganske lav 




Bindninger forsvinner ved 

økning av temperaturen. 

God deformerbarhet, 

spesielt ved høy temperatur. 

Sterkere men mindre 

deformerbarhet enn van Der 

Waals binding. 

Et material som har like egenskaper i alle retninger kalles isotrop. I motsatt fall er det anisotrop. De fleste 

bygningsmaterialer er oppbygd av flere ulike stoff. I plaster tilsettes det fyllingsmaterial. Betong består av 

sementlim, sand og stein. Dannet på en sånn måte materialer kalles ofte kompositter. 

3. Porøsitet og densitet 

Bygningsmaterialer kan deles inn i: 

Porøse materialer (teglstein, betong, tre, gips og mineralull) 

Kompakte materialer (de fleste metaller, plater og glass) 

Porøsitet betraktes som forholdet mellom porevolumet og det totale volumet: 

VP 

P , % 

V 

Densitet er forholdet mellom masse og volumet: 

m 

 

V 

, [kg/m 3 ] 

Porøsitet har en stor betydning for materialets fasthet og varmeisoleringsevne. 

Varmeisoleringsevne er så sterk bundet til 

porøsitet at typiske varmeisolerende material 

(cellplast og mineralull) har porøsitet over 95 %. 

Material med porøsitet under 80 % har for dårlig 

varmeisoleringsevne for at med rimelig veggtykkelse 

oppfylles kravene man har i bostedshus. 

Porøsitet og porformen har stor betydning for 

materialets fuktegenskaper, bestandighet og evne 

for å tette igjen gjennomstrømmende gasser og 

væsker. 

4. Varme 

Man kan skille tre ulike varmetransportmekanismer: 

Stråling 

Konveksjon 

Ledning 




Stråling 

Alle kropper avgir og mottar hele tiden stråling. Intensiteten hos den avgitte strålingen er proporsjonelt mot 

T 4 , der T er den termodynamiske temperaturen [K]. 

4 

q T 

g – en konstant som er avhengig av ytre struktur og farge. 

En del av den totale varmefluksen som treffer ett material absorberes, og den andre delen transmitteres. For de 

fleste bygningsmaterialer er den transmitterende andelen lik null mens for glass er den nær 1 for synlig lus. 

Dette har en stor betydning for bygningens oppvarmingskostnader. 

Konveksjon 

Konveksjon er varmeforflytning mellom et fast stoff, for 

eksempel en bil, et menneske eller en husvegg, og et fluid 

som beveger seg i forhold til det faste stoffet. 

Fri konveksjon er konveksjon der en væske kommer i 

bevegelse på grunn av tetthetsforskjeller (for eksempel at 

det oppstår temperaturforskjeller internt i væsken). 

Eksempel på dette er varmluft som stiger fra en ovn. 

Ledning 

Varmeledning en den vanligste måten varme transporteres i et faststoff. I en mikroskopisk skala foregår 

varmeledningen ved at varme, hurtigbevegende eller vibrerende atomer eller molekyler vekselvirker med 

naboatomer og/eller -molekyler og derigjennom overfører noe av sin energi (varme) til disse naboene. 

Varmefluksen gjennom ett materialsjikt med tykkelse d [m] defineres: 

- materialets varmekonduktivitet. 

1 2 

q 

d 

 

 

Varmekapasiteten C for en gjestand er forholdet mellom den varmen q vi tilfører gjenstanden, og den 

temperaturstigningen T gjenstanden får. 

Spesifikk varmekapasitet til et stoff er et mål for stoffets kapasitet til å oppstå varme per masse og 

tilhørende temperturøkning. Dersom en gjenstand består homogent av dette stoffet, er derfor gjenstandens 

varmekapasitet den spesifikke varmekapasitet til stoffet multiplisert med massen. 

Materialets varmekapasitet spiller også en stor rolle for en bygningsdel evne til å utjevne romtemperatur 

mellom dag og natt.


Spørsmål 1 

Er betong et komposittmaterial? 

Svar 1 

Ja. 

Spørsmål 2 

Hva slags egenskaper har et materiale med ionebinding? 

Svar 2 

Hardt og sterkt materiale. 

Spørsmål 3 

Hvordan avhenger fasthet av porøsitet? 

Svar 3 

Økende porøsitet gir minskende fasthet. 

Spørsmål 4 

Nevn 3 varmetransportmekanismer. 

Svar 4 

Stråling, konveksjon, ledning. 

Spørsmål 5 

Hvilke krav stilles det til moderne bolig? 

Svar 5 

Et hus må være stabil, ha god varme-, fukt- og lydisolering samt kunne motstå brann 



utskrift: 04.11.2008

OPPGAVE: 



2.studiebolk: tirsdag 04.11.2008 

Tema: Fuktfiksering og fukttransport 


Studenter: 









fagemnet. 

















Denne rapporten beskriver hvordan fuktighet kan påvirke bygningsmaterialer. Ved for stort fuktinnhold i 

materialene vil man ved den rette temperaturen oppleve fuktskader som sopp, råte, korrosjon og 

frostsprengning. Ved å gjennomføre beregninger av fukttransporten kan man forhindre at vannet bryter ned 

konstruksjonen. 

Det er viktig å vite de ulike måtene vannet kan trenge inn i konstruksjonen og dermed forsøke å forhindre dette 

ved f. eks impregnering mot absorpsjon av væske. 

I rapporten er det blant annet beskrevet hvordan porene i et materiale kan forårsake vanninntrengning som 

gjerne komme i tillegg til den hydroskopiske fuktigheten som kommer av materialets evne til å akklimatisere seg 

med omgivelsene. 

Generelt 

Alle bygningsmaterialer inneholder en viss mengde fuktighet. Problemet er når fuktinnholdet i materialene blir 

for stort. Ved lengre påvirkning av vann i samarbeid med rett temperatur vil materialene påvirkes negativt. Det 

kan danne seg sopp, råte og materialene begynner å brytes ned. 

De viktigste kildene til fuktighet er: 

- Fuktig uteluft 

- Fuktproduksjon inne. Mennesker, dyr, matlaging, vasking av klær avgir fukt. 

- Regn 

- Fukt fra jorden 

- Byggfukt 

- Lekkasje fra installasjoner. 

Byggfukt er den fuktigheten som avgis etter at bygningen er ferdigstilt. Materialene vil avgi og ta til seg fuktighet 

for å komme i likevekt med omgivelsene. Ved å sette opp bygningene i et rolig tempo og la bygningsdelene få 

tørket ut reduserer man risikoen for unødvendige plager som følge av det høye fuktinnholdet. I tillegg må man 

beskytte materialene mot nedbør under oppsettingstiden. 

Luftfuktighet 

Luftfuktighet er et mål på hvor mye vanndamp det er i luften. Det benyttes tre forskjellige måter på å angi denne 

luftfuktigheten: 

Forklaring Formel 

Relativ luftfuktighet (RF eller RH) RF er definert som forholdet 

mellom partielltrykket til vanndamp 

RF( ) = Pv . 100 % 

Ps 

i en blanding av gass og 

Hvor Pv er vanndampens 

vanndamp. Dette forholdet er partielltrykk og Ps er vanndampens 

temperaturavhengig så man må metningstrykk ved den gitte 

angi ved hvilken temperatur man 

har den relative luftfuktigheten. 

temperaturen. 

Absolutt luftfuktighet Absolutt luftfuktighet er et mål på 

vannets masse i en viss mengde 

Af = mv 

vl 

luft. [kg/m³] 

Hvor mv er massen til vanndamp 

og vl er volumet til lufta i m³ 

Spesifikk luftfuktighet Spesifikk luftfuktighet er forholdet 

mellom vanndamp og tørr luft i en 

viss mengde luft. 

Formelen er som over.




Kondens 

Når lufta er mettet med vann ved en viss temperatur har man et vist vannmetningstrykk. Hvis man senker 

temperaturen vil man få et nytt vannmetningstrykk. Dette innebærer at det avgis vann for å senke dette trykket. 

Dette kalles kondensasjon. For å angi hvor mye vann som har kondensert må man beregne hvor mye 

vannmetningstrykket har sunket ved temperatursenkingen. 

Når man angir vannmetningstrykket benyttes tabeller for faseovergangen mellom vanndamp og en plan 

vannflate. Hvis man har en krum vannflate vil tiltrekningen mellom vanndampen og overflata bli større enn ved 

den plane vannflata. Dette vil nevnes mer under kapillærsuging. 

Kondensen legger seg alltid på et materiale eller en væskeoverflate. Tiltrekningen mellom vanndamp og 

materialer er større enn mellom vanndamp og væske. Dette skyldes at materialoverflaten har et 

energioverskudd som nøytraliseres ved å binde seg til vanndamp. Man får en Van der Waal-binding. Materialet 

adsorberer vanndampen. Det vil si at væske binder seg til en materialoverflate og danner en molekylær film. 

Når tykkelsen på filmen blir større har man fått flere lag med molekyler og det kalles da en polymolekylær 

adsorpsjon. Ved tilstrekkelig mange lag med molekyler vil man etter hvert kunne se vannfilmen som har lagt seg 

på materialet. Du vil da kunne se at vannet har kondensert. 

Fukttransport 

I utgangspunktet inneholder alle bygningsmaterialer vann. Dette vannet binder seg til materialet på forskjellige 

måter. 

- Det kjemisk bundne vannet er det vannet som ikke kan fordampe fra konstruksjonen. Det er vann som 

inngår som en del av det tørre materialets struktur. Hvis dette vannet fordamper f. eks ved en brann 

mister materialet mye av sine egenskaper. 

- Det adsorberte vannet er vann som har lagt seg på overflaten som nevnt tidligere. 

- Det kapillære vannet er vann som finnes i materialets porer. Dette vannet har oppstått på grunn av 

kapillærsuging som vi kommer tilbake til senere. 

- Det frie vannet er vann som finnes i de grove porene eller utenfor materialet. 

De tre sistnevnte kategoriene kan alle fordampe. 

Hvor mye vann som kan absorberes i et materiale er avhengig av hvor fuktige omgivelser det står i. Likeledes 

har lengden materialet blir utsatt for fuktigheten mye å si. Flere materialer har evnen til å suge til seg vann 

kapillært. Så lenge den relative luftfuktigheten er lavere enn 98 % vil materialene absorbere fuktighet fra luften. 

Denne fuktigheten kalles hygroskopisk fukt. Når et materiale oppbevares lenge i et område med konstant 

luftfuktighet og temperatur vil materialets eget fuktinnhold tilpasse seg omgivelsene. Det dannes en likevekt. Jo 

høyere den relative fuktigheten er jo høyere blir det balanserte fuktinnholdet. Verdien på denne fuktigheten 

avhenger av materialets fuktinnhold ved innføring i dette miljøet. Om materialet var tørt i begynnelsen vil det 

absorbere fuktighet til likevekt er oppnådd. På samme vis vi et fuktig materiale avgi fuktighet. Desorpsjon. 

Figur 1 Viser et eksempel på en absorprsjonskurve 

Kurven over viser hvordan fuktinnholdet i et tørt treslag vil øke ved å plassere det i et miljø ved en konstant 

temperatur og relativ luftfuktighet. Hvis man øker temperaturen i rommet vil fuktinnholdet i treet synke. Disse 




kurvene gjelder kun for materialer som får fukten tilført hygroskopisk. I mange tilfeller vil materialene ta opp 

ytterlige fuktigheter gjennom andre reaksjoner. 

Figur 2 Den hygroskopiske fuktigheten utgjør kun en liten del av materialets fuktabsorpsjon. 

Kapillær fukt- suging 

Tidligere nevnte vi at en krum flate har større tiltrekningskraft på vanndamp enn en plan flate. Vannet i små rør 

vil påvirkes av krefter i den krumme overflaten. Denne kraften danner et kapillært undertrykk som suger vannet 

oppover/innover i materialet. Hvor langt vannet kan stige er gitt av denne formelen: 

H= 2T·cosθ 

ρgr 

hvor T er overflatespenningen mellom væske og gass, θ er randvinkelen mellom væskeoverflata og f. 

eks veggen. ρ er vannets tetthet og r er radiusen til røret. G er tyngdekrafta 9,81m/s² 

Ved impregnering vil randvinkelen mellom væskeoverflata og veggen bli mindre enn 90 grader. Vi vil 

da få cosθ < 0 og man vil ikke få oppsuging av væske. 

Et materiale med veldig mange små porer vil suge væska høyere opp enn et materiale med større porer. 

Men det grovporøse materialet vil suge væska med en høyere hastighet. 

I et materiale vil det eksistere forskjellige sorter porer. De minste kalles gelporer og er i 

størrelsesordningen 1-7 nm. Disse porene blir først fylte med væske. Vannmolekylene er så hardt 

bundet til gelporene at de ikke bidrar til forflytning av væske. De neste porene kalles kapillærporer og 

er 0,1-100μm. I disse porene foregår det meste av fukttransporten. I luftporene vil det ikke 

transporteres fukt til tross for at disse porene er tilknyttet kapillærporene. Det skyldes at de vannfylte 

kapillærporene stenger luften inne. Disse porene kan kun fylles med vann dersom materialet utsettes 

for koking eller vakuumbehandling. Materialet vil da bli overmettet med væske.




Fukttransport 

Fukttransporten i væskefase foregår på grunn av at tyngdekraften trekker væska ned i materialet, vindtrykk eller 

kapillære krefter inne i materialet. Væsken strømmer fra et område med høyt porevanntrykk til et område med 

lavt porevanntrykk. 

Fukttransport i dampfasen kan deles inn i to kategorier: Konveksjon og diffusjon. Diffusjon vil si at 

vannmolekylene beveger seg fra områder med høyt innhold av vanndamp til områder med lavere innhold. 

Konveksjon er til stor nytte for å transportere bort fuktighet produsert av mennesker, matlagning, vasking av 

klær mv. Men ved utettheter og lekkasjer kan konveksjon være et stort problem. Fuktighet transporteres da til 

kalde deler av konstruksjonen hvor vi får kondens. Kondensen vil oppstå i det området hvor damptrykket på 

innsiden blir lavere enn damptrykket på utsiden. 

Skader som følger av fukt 

Ved for stort innhold av fukt i en konstruksjon kan man få skader. Det kan være skader som fukt, råte og 

korrosjon. Den kritiske fukttilstanden er avhengig at temperatur. Jo høyere temperatur jo større sannsynlighet 

for råteskade. I tillegg er skadeomfanget avhengig av hvor lang tid materialet utsettes for væske. Når 

vannskadene får utviklet seg over tid vil disse avgi små partikler som spres gjennom luften. Dette kan ha svært 

negativ effekt på mennesket. 

Figur 3 Vannskade som følge av utett tak. 

For å beregne vanntransporten gjennom et materiale tar man utgangspunkt i et stasjonært forhold. Ved å 

beregne denne vanntransporten kan man sørge for å konstruere en vegg på en måte som sørger for at kondens 

ikke kan oppstå. Det kan også være av interesse å beregne vanntransporten med hensyn på uttørkingstiden. 

Det er viktig at man vet når man kan legge f. eks et belegg på et betonggolv slik at man ikke tetter golvet og 

dermed ikke slipper fuktigheten ut. Man må ved disse beregningene ta hensyn til om det er nye eller gamle 

konstruksjoner som beregnes. Et nytt betonggolv kan ikke beregnes på samme måte som et gammelt, da det 

ikke har fått sine endelige materialegenskaper 

Kilder 

http://no.wikipedia.org/wiki/Luftfuktighet 

Byggforsk 





Spørsmål 1 Hva er vanndampens metningstrykk? 




Svar 1 Vanndampinnhold ved fuktmetning – metningsinnhold. Ved enhver temperatur fins en øvre 

grense for mengde vanndamp i luft. Ved denne grensen sier man at lufta er mettet. 

Spørsmål 2 Adsorpsjon og absorpsjon er to begreper som benyttes om materialenes evne til å ta til seg 

væske. Hva er forskjellen 

Svar 2 Adsorpsjon er når det på grunn av kondensasjon danner seg en film på et bygningsmateriale. 

Denne filmen består av kun et lag molekyler. Absorpsjon er den totale vanninntrengingen 

Spørsmål 3 98% relativ luftfuktighet symboliserer et skille i opptaket av fukt. Hvilket? 

Svar 3 Ved relativ luftfuktighet under 98 % vil fukten opptre i det hygroskopiske området. Materialene 

vil absorbere fukt for å oppnå likevekt med miljøet. Ved en relativ luftfuktighet over dette vil den 

kapillære absorpsjonen øke. Man vil få et større fuktinnhold i materialet. 

Spørsmål 4 Når oppstår kondensering? 

Svar 4 Når lufta er mettet med vann ved en viss temperatur har man et vist vannmetningstrykk. Hvis 

man senker temperaturen vil man få et nytt vannmetningstrykk. Dette innebærer at det avgis 

vann for å senke dette trykket. 

Spørsmål 5 Hvilken effekt har helt fylte porer på kapillærsugeevnen? 

Svar 5 Helt fylte porer vil ikke suge vann. Dermed får man en minkende sugeevne i et materiale som 

står i likevekt med et høyt fuktnivå. Man kan betrakte det fuktige materialet som et nytt 

materiale med mindre tilgjengelig porøsitet. 

OPPGAVE: 

RAPPORT 



Tema: Fuktfixering och fukttransport 


Studenter: 









fagemnet. 












Endelig karakter på gruppebesvarelsene blir gjennomsnittet av de 6 beste besvarelsene.

Sammendrag med vekt på hva som er viktig innen fuktfiksering og fukttransport. 




Ved høyere fuktighetsnivå tilkommer en risiko for skader fordi materialenes motstand blir svakere. 

Fuktighet er en dominerende årsak til at bygningsskader oppstår. De fleste naturlige bygningsmaterialer 

anses å være hydrofile. Vanndamp kan transporteres på to måter, fuktkonveksjon og diffusjon. 

Transporten gjennom kapillærsugning øker kraftig ved høy relativ fuktighet. Fukt er den vanligste 

årsaken til skade i bygninger. Det settes opp fuktkriterier og definerer kritiske fukttilstander for 

forskjellige materialer. Fuktutbytte skjer i retning mot fuktlikevekt. Ved fuktlikevekt vil fukttransporten 

bli stasjonær eller opphøre. 

Allment 

Ved høyere fuktighetsnivå tilkommer en risiko for skader fordi materialenes motstand blir svakere. Fuktighet er 

en dominerende årsak til at bygningsskader oppstår. Eksempler på fuktrelaterte skader: 

Tre og treprodukter råtner 

Tre og treprodukter utvider seg og fører til skader 

Organiske materialer mugler 

Emisjoner kan føre til helseproblemer og dårlig lukt 

Gulvmatter løsner, tapeter og maling flakker 

Utvendige materialer som betong, mur, puss og naturstein ødelegges av frost 

Metaller korrigerer 

De viktigste fuktighetskildene er: 

Fuktighet i utendørsluft 

Fuktproduksjon innendørs, som avdunsting fra 

personer, svette, matlaging o.l. 

Regn, spesielt slagregn 

Fukt fra jorda/grunnen 

Byggfukt 

Lekkasjer fra installasjoner 

Vanndamp 

Vanndampens partialtrykk, pv= 461,4·T· 

Relativ fuktighet, = v/vs =pv/ps , pv= vanndamptrykk og ps= metningstrykk, v= vannmengde og 

vs= metningsdampinnhold 

Sammenhengen mellom poreradius, r [m], eller vannoverflatens Kelvinradius, rk [m], og metningsdampinnhold 

eller den relative fuktighet av Kelvinlikningen: 

Ln = ln (v/vs) = -(2Mwcos / rRTw ) = -( 2Mw / rkRTw ) , 

der: er overflatespenning [N/m] 

Mw er vannets molvekt 

er randvinkel 

R er gasskontant 

T er temperaturen [K] 

w er vannets tetthet 

Hygroskopisk fukt. Likevektsfuktighetskurve. 

Bygningsmateriale i praktisk bruk innholder alltid en viss mengde vann. Dette vannet kan være mer eller mindre 

sterkt bundet i materialet. Man kan ut ifra dette synspunktet skille mellom: 

1. Kjemisk bundet vann 

2. Absorbert vann 

3. Kapillært vann 

4. Fritt vann 

Fuktinnhold, w = Fordampingsbart vanns vekt / materialets volum 

Fuktkvote, u = Fordampingsbart vanns vekt / materialets tørre vekt 

Forholdet mellom fuktinnhold og fuktkvote angis oftest i prosent: 

w/u = materialets tørr vekt / materialets volum = 

Likevektsfuktighetskurve 

Det finnes en sammenheng mellom luftens vanndampinnhold, eller relativ fuktighet, og materialets 

likevektsfuktighetsmengde. Man bruker å representere denne sammenhengen i form av en 

likevektsfuktighetsmengdekurve med på x-akse og we eller ue på y-akse. Se figur nedenfor. 




Kapillær fukt – Sugning 

Vann i små rør påvirkes av en trekkraft i den bøyde vannoverflaten. Denne trekkraften skaper et kapillært 

undertrykk kalt sugning, s. 

s = 2cos / r , der 

er spenningen mellom væske og gass [N/m] 

er randvinkel 

r er røres radius 

Hvis vann kommer i kontakt med en fast vegg og luft oppstår spesielle tiltrekningskrefter på vannmolekylene. 

Vannoverflaten blir ”trekt” oppover vegg og danner en vinkel . Hvis tiltrekningskreftene mot veggen er 

forholdsvis store blir vinkelen tilnærmet null. Da blir materialet i veggen kalt hydrofilt. De fleste naturlige 

bygningsmaterialer anses å være hydrofile. 

Ved å impregnere materialet kan en minske tiltrekningskreftene mellom vannet og materialet. Dette kan 

medføre at det ikke oppstår noen sugning fordi materialet støter fra seg vannet. Da blir materialet kalt hydrofobt. 

Det er stort sett forskjellige former for silikon som brukes til å gjøre materialer hydrofobe. 

Fukttransport i væskefase – Kapillærtransport 

Hvis et sirkulært rør suger vann vertikalt vil strømningen påvirkes av tyngdekraften. Det kreves et høyt 

undertrykk for at vann skal suges oppover. Hvis et rør suger vann horisontalt er undertrykket tilnærmet lik det 

kapillære undertrykket. Undertrykket ved overflaten (menisken) vil være konstant. 

Fukttransport i dampfase – Konveksjon og diffusjon 

Vanndamp kan transporteres på to måter: 

Fuktkonveksjon, som innbærer at luften flytter seg og samtidig for med seg sitt innhold av vanndamp. 

Diffusjon, som innbærer at vannmolekylene flytter seg fra et området med høyt innhold til et område 

med lavt innhold. 

Konveksjon er den viktigste transportmåte for fukt i bygninger. 

Total mengde kondensert vann pr. tidsenhet kan anslås til: 

gkond q(vi – vs,ute) , der q er luftstrøm [m 3 /s] og vs,ute er metningsinnhold i 

uteluften [kg/m 3 ] 

Fuktighet i forandring, gd, som årsak av diffusjon i stillestående luft, er 

proporsjonal mot vanndampinnhold og kan gis av Fick’s likning: 

gd = -D(dv/dx) , der D er en transportkoeffisient som ved 25 o C er 25·10 -6 m 2 /s 

Diffusjon skjer i materialporene: 

g = -v(dv/dx) , der v er en transportkoeffisient [m 2 /s] 

v = D/ , der D er transportkoeffisient i luft og er diffusjonsmotstandsfaktor

Transporten gjennom kapillærsugning øker kraftig ved høy relativ fuktighet . 




Fuktskader – Kritisk fukttilstand 

Fukt er den vanligste årsaken til skade i bygninger. Det settes opp fuktkriterier og definerer kritiske fukttilstander 

for forskjellige materialer. De kritiske fukttilstandene angir hvor høyt fuktinnholdet kan være innen det blir risk for 

skader. Se tabell nedenfor 

Forskjellige risker avhenger også av temperatur. Høy fuktighetstilstand i yttervegg er farligere på sommeren enn 

på vinteren. 

Fukttransportberegning 

Figur 5.26 viser prinsippet for uttørkningsforløp til en vegg som tørker ut på en side. 




Når det gjelder utregning kan materialer deles i to hovedgrupper: 

1. Materialer der porestrukturen ikke endres med tiden, f.eks mur, lettbetong, tre, gummi og velherdet 

betong. 

2. Materialer der porestrukturen og dermed også fuktegenskapene endres med tiden. Dette gjelder for det 

meste nystøpt betong. 

Uttørking av porøse materialer, utenom ung betong: 

t = ( d 2 ·w / k·v,yta(vi,med – vu) ) [s] 

For uttørking av byggfukt i betong finnes det ingen enkle og generelle sammenheng som kan beregne 

uttørkning under betongens tidlige fase. Man bruker verdier fra tabeller til å beregne uttørking av betong. 

Fuktutbytte mellom materialer 

Fuktutbytte skjer i retning mot fuktlikevekt. Ved fuktlikevekt vil fukttransporten bli stasjonær eller opphøre. Innen 

det kapillære området vil det mest finporede materialet suge til seg mest fukt. Det har stor betydning for puss på 

vegger som er utsatt for slagregn.


Spørsmål 1 Hva er de viktigste fuktkildene? 

Svar 1 Fuktighet i utendørsluft 

Fuktproduksjon innendørs, som avdunsting fra personer, svette, matlaging o.l. 

Regn, spesielt slagregn 

Fukt fra jorda/grunnen 

Byggfukt 


Spørsmål 2 Gi et uttrykk for relativ fuktighet. 

Svar 2 = v/vs =pv/ps , pv= vanndamptrykk og ps= metningstrykk, v= vannmengde og 

vs= metningsdampinnhold 

Spørsmål 3 Hvilke forhold viser likevektsfuktighetskurver? 




Svar 3 Det finnes en sammenheng mellom luftens vanndampinnhold, eller relativ fuktighet, og 

materialets likevektsfuktighetsmengde. Man bruker å representere denne sammenhengen i 

form av en likevektsfuktighetsmengdekurve med på x-akse og we eller ue på y-akse. 

Spørsmål 4 Hva er fuktkonveksjon og diffusjon? 

Svar 4 Fuktkonveksjon, som innbærer at luften flytter seg og samtidig for med seg sitt innhold 

av vanndamp. 

Diffusjon, som innbærer at vannmolekylene flytter seg fra et området med høyt innhold 

til et område med lavt innhold. 

Spørsmål 5 Hva er forholdet mellom transportmengde og relativ fuktighet? 

Svar 5 Transporten gjennom kapillærsugning øker kraftig ved høy relativ fuktighet . 

OPPGAVE: 



2. studiebolk: tirsdag 04.11.2008 

Tema: Fuktfiksering og fukttransport 


Studenter: 









fagemnet. 
















Tre og treprodukter råtner, sveller eller tørker med skader til følge. Organiske materialer som maling og 

tapeter blir utsatt for muggsopp. Avgasser kan føre til helseproblemer og dårlig lukt. Gulvbelegg løsner 

og maling og tapeter flasser av. Utvendige materialer som betong, murpuss, tegl og naturstein fyser i 

stykker. Metaller korroderer. 

Dette er resultater av ukontrollert fuktinntrengning/ fukt i bygningsmaterialer. 

Fukt er den vanligste årsaken til bygningsskader. Skadene er av forskjellig karakter for de forskjellige 

bygningsmaterialene. For å kunne vurdere om det er risiko for skade må fuktbelastningen (fuktinnholdet 

i konstruksjonen) beregnes. Man må også vite hvilken fuktbelastning som kan aksepteres for å unngå 

skade. 

Generelt 

Alle porøse materialer inneholder fukt ved praktisk bruk. Et visst fukt innhold er uunngåelig, men enhver økning 

av fuktinnholdet har i allmennhet uheldige konsekvenser og bør unngås. Kun en lav fuktøkning har stor negativ 

betydning for materialers varmeisoleringsevne. Økt fuktinnhold medfører ofte redusert holdfasthet selv hos 

uskadde materialer. Dette gjelder hovedsakelig tre og treprodukter. Variasjoner i fuktinnholdet fører til 

fuktbevegelser som svelling og krymping. Dette kan gi opphav til sprekkdannelser og indirekte føre til andre 

skader som f.eks råte. 

De viktigste fuktkildene er: 

Fukt i uteluften 

Fuktproduksjon innendørs (fra personer, matlaging, vasking ol) 

Regn, spesielt slagregn (regn og vind) 

Fukt fra grunnen 

Byggfukt 


Fukttilskuddet (forskjellen mellom fuktinnhold i inne- og uteluft) er i flg målinger 2 – 5 g/m³ for småhus og 1,5 – 4 

g/m³ for blokkleiligheter. Dette tilsvarer henholdsvis ca 10 og 6 kg/døgn. [1]. 

Byggfukt er den fukt som etter en bygningsdels ferdigstillelse må avgis for at materialet skal komme i 

fuktlikevekt med sine omgivelser. Alle porøse materialer inneholder fukt når de bygges inn. Sementbaserte 

materialer inneholder en betydelig mengde blandingsvann. En del av dette bindes kjemisk til materialet og er en 

forutsetning for materialets funksjon. I tillegg til det kjemisk bundne vannet finns fordampningsbart vann. Alt 

fordampningsbart vann forsvinner ved tørking ved 105 ºC. I fuktlikevekt med luftomgivelsene og med normale 

temperaturer finns det alltid fordampningsbart vann i porøse materialer. Ut over dette vannet og kjemisk bundet 

vann, finns et vannoverskudd som må tørkes ut. Dette vannoverskuddet kalles Byggfukt. 

Fukttransport i bygningsmaterialer kan foregå i dampfase eller væskefase. Transporten kan føre til at materialer 

før økt eller redusert fuktighet. Tilstanden kan også være stasjonær (uavhengig av tiden) dvs. at vann passerer 

gjennom materialet uten at fuktinnholdet forandres. 

Vanndamp i luft 

Det finns alltid en viss menge vanndamp i luft. Mengden kan angis som fuktinnhold, v [kg/m³] eller som 

dampens partialtrykk, pv [Pa]. Sammenhengen mellom partialtrykket og fuktinnholdet i luften gis ved: 

pv = 461,4 T v, der T [K] er den termodynamiske temperaturen. 

Sammenhengen mellom den termodynamiske temperaturen og gis ved: T = 273,15 + 

Fuktinnholdet kan ikke overskride metningsfuktinnholdet vs [kg/m³] som er temperaturavhengig. 

Om man forsøker å øke fuktinnholdet v over vs ved å senke temperaturen, vil en del av vanndampen 

kondensere slik at fuktinnholdet synker til vs. 

Duggpunktet s, er den laveste temperatur fuktig luft kan ha uten å kondensere på flater eller partikler. 

Duggpunktet er således også et mål på luftens fuktinnhold. 

Relativ fuktighet , er forholdet mellom aktuelt fuktinnhold og metningsfuktinnholdet. 

= v/vs = pv/ps er enhetsløs men angis ofte i prosent. 

Sammenhengen mellom temperatur, fuktinnhold og relativ fuktighet 




Kondens. 

Kondensering forutsetter at det finns noe å kondensere på, f.eks materialflater, eksisterende vannflater eller 

partikler. 

Ved fasegrensen mellom en krum vannoverflate (f eks i en kapillærpore) og vanndamp, økes tiltrekningskraften 

mellom vannoverflaten og vannmolekylene i dampen, i forhold til ved en plan vannoverflate. 

Effekten blir påtakelig først ved meget små radier hos vannoverflaten, men spiller stor rolle for fuktabsorbsjon i 

materialporer. 

Kondens kan oppstå i fine kapillærporer ved normal relativ fuktighet i omkringliggende luft. Dette fenomenet 

kalles kapillærkondensasjon. 

Kondensering starter ofte på materialoverflater som glass eller betong. Dampmolekylene tiltrekkes ofte sterkere 

til en materialoverflate enn til en fri vannoverflate. Vannmolekyler fester derfor til materialoverflater allerede ved 

lavt fuktinnhold i luften. Materialoverflaten adsorberer vannmolekylene; det oppstår adsorpsjon. Årsaken til 

adsorpsjon er at den frie materialoverflaten har et energioverskudd som reduseres når vann bindes til 

overflaten. Bindingen er vanligvis en van der Waals-type, dvs. relativt svak. 

Hygroskopisk fukt. Likevektsfuktkurver. 

Fuktighet i byggematerialer kan være mer eller mindre sterkt bundet til materialet. 

Man kan skille mellom: 

1. Kjemisk bundet vann 

2. Adsorbert vann { 

3. Kapillært vann { Absorbert vann = Fortrengningsbart vann = Fukt 

4. Fritt vann { 

Det kjemisk bundne vannet inngår som en del av det tørre materialets struktur og regnes ikke som fukt. 

Det adsorberte vannet ligger som et sjikt, med et fåtalls molekylers tykkelse, på poreoverflatene. 

Det kapillære vannet finns i porene utover det som er bundet ved adsorpsjon. 

Fritt vann finns i meget grove porer eller utenfor materialet. 

Ut fra et praktisk synspunkt er det mer formålstjenlig å dele inn vannet i 

Ikke fordampningsbart vann (tilsvarer kjemisk bundet vann) 

Fordampningsbart vann (tilsvarer det absorberte vannet, fukten) 

Sammenhengen mellom porevolum, fast volum, fordampningsbart vann og ikke fordampningsbart vann. 

Mengden absorbert vann i et material er avhengig av omgivelsenes fuktighet. Om materialet står i kontakt med 

fritt vann eller annet sterkt fuktig material kan det trekke til seg vann kapillært ved sugning. Selv om materialet 

er beskyttet mot den type fukt vil fukt fra luften absorberes. 

Fukt som absorberes fra luft med en relativ fuktighet 

< 98% kaller vi Hygroskopisk fuktighet. Et material som befinner seg lenge i luft med konstant temperatur og 

fuktighet stiller seg inn på et visst fuktinnhold. Dette fuktinnholdet kalles Likevektsfuktinnholdet we. 

Desto høyere luftens relative fuktighet er, desto høyere blir likevektsfuktinnholdet i materialet. 

Sammenhengen mellom relativ fuktighet i luft og likevektsfuktinnholdet i materialet




Likevektsfuktinnholdet avhenger av om materialet var tørt eller fuktig fra starten av. Man får derfor ulike kurver 

om man går ut fra et tørt eller fuktig materiale. Om man går ut fra et tørt materiale skjer absorbsjon til likevekt 

inntrer. Man kalle denne kurven for absorbsjonskurve. Om man derimot går ut fra et fuktig materiale får man en 

desorbsjonskurve (desorbsjon betyr uttørkning). 

Sammenhengen mellom fuktinnhold og relativ fuktighet ved absorbsjon og desorbsjon. 

Absorbsjonskurven ligger alltid undr desorbsjonskurven. 

For uorganiske materialer er likevektsfuktkurven relativt upåvirket av temperaturen. For slike materialer kan man 

med tilstrekkelig nøyaktighet benytte samme kurve for alle normale temperaturer i et hus. 

For tre og trebaserte materialer er likevektsfuktkurven sterkt påvirket av temperaturen. Videre gjelder at tre 

binder betydelig mer hygroskopisk fukt enn uorganiske materialer. Treets hygroskopiske vannabsorbsjon består 

i at vannmolekyler trenger inn i treets molekylstruktur, som dermed øker sitt volum. 

Generelt kan vi si at økning i temperatur i et rom fører til senkning av fuktinnhold i materialene. 

Likevektsfuktkurvene gjelder for materialer som kun tilføres/opptar fukt fra luft med < 98% (hygroskopisk fukt) 

i mange tilfeller utsettes materialer for betydelig større fukttilførsel. 

0 < 98% kritisk fuktinnhold kapillærmetning vannmetning 

Den største delen av den fukt et materiale kan inneholde ligger over det hygroskopiske området. 

Kapillær fukt – Sug 

Vann i tynne rør påvirkes av en trekkkraft i den krumme vannoverflaten. denne trekkraften lager et kapillært 

undertrykk, porevannsundertrykk eller sug, s [Pa] 

Der vann kommer i kontakt med en fast vegg og luft, oppstår spesielle tiltrekningskrefter på et vannmolekyl. 

Vannmolekylet vil tiltrekkes av andre vannmolekyler, den faste veggen og luften. For at disse kreftene skal 

balansere hverandre vil væskeoverflaten danne en vinkel mot den faste veggen, denne vinkelen er vannets 

randvinkel . Er tiltrekningskraften til veggen relativt stor blir 0 og materialet sies å være hydrofilt. 

s = 2 /r der er overflatespenningen mellom væske og gass, og r er rørets radius. 

Ved impregnering kan man minske tiltrekningskreftene mellom vannet og materialet så mye av > 90º. Dette 

medfører at materialet støter vannet fra seg og intet sug oppstår. Materialet sies da å være hydrofobt. 

For hydrofobering av bygningsmaterialer benyttes silikon av ulike typer samt beslektede materialer. 

Jo finere porer et materiale har, desto større er det kapillære undertrykket og den kapillære stigehøyden. Dette 

gjelder så vel løsmasser (sand og grus), som faste materialer (betong, lettbetong og tegl). Et grovporøst 

materiale suger vann inn raskere enn et finporøst materiale, men til en lavere kapillær stigehøyde. 

Porene i et materiale kan ha varierende størrelse og form og kan grovt inndeles i følgende kategorier: 

Gelporer med størrelse 1 - 7 nm. (et vannmolekyl er ca 0,35 nm) Gelporer er innomhus ved normal 

fuktighet allerede vannfylte og bidrar ikke til fukttransporten pga sterke bindinger til vannmolekylene. 

Kapillærporer er sammenhengende porer som er større enn gelporene, ca 0,1 – 100 m. 

Her skjer det meste av fukttransporten. 

Luftporer er enkeltstående porer uten forbindelse med hverandre. De er betydelig større enn, og 

forbundet med kapillærporene. Når vann suges opp i materialet fylles kapillærporene mens luftporene 

forblir luftfyllt. 

w 




Om et material får suge vann til det når likevekt fylles gel- og kapillærporene med unntak av innestengt luft. 

Materialet er da kapillærmettet. 

Er hele det åpne poresystemet vannfylt, er materialet vakummettet. 

Fukttransport i væskefase – Kapillærtransport 

I praksis er kapillærporesystemet i materialer bare delvis væskefylt. De finere kapillærporene er da fylt mens de 

grovere porene er tomme. Jo lavere fuktinnholdet er desto finere er det groveste vannfylte porene der menisker 

lages. Lavt fuktinnhold betyr stort kapillært undertrykk, sug. Pga denne forskjellen i sug får man en fuktstrøm i 

væskeform gw. Fuktstrømmen går fra et høyt porevannstrykk (lavt sug) til et lavere porevannstrykk (høyt sug). 

For at transport i væskefase skal finne sted kreves det en sammenhengende væskefase. Dette finnes selv ved 

lave fuktinnhold i form av adsorbert vannsjikt på poreveggene. Strømningsmotstanden i et slikt sjikt er meget 

høy. Større transport i væskefase blir det når kapillærporøsiteten er væskefylt. Ved passering av kritisk 

fuktinnhold i materialer vil fuktstrømmen øke kraftig. Kritisk fuktinnhold ligger mellom det hygroskopiske området 

og kapillærmettet. Det kan også forekomme en fuktstrøm gjennom materialer som følge av ytre vanntrykk. 

Fukttransport i dampfase – Konveksjon og diffusjon 

Vanndamp i luft i og omkring et bygg utgjør en liten andel av luftvolumet, ca 1 vekt-%. Denne vanndampen kan 

transporteres på to måter: 

Fuktkonveksjon som er vanndamp forflytter seg sammen med luft i bevegelse. 

Diffusjon som innebærer at vannmolekylene beveger seg fra områder med høy fuktighet til områder 

med lav fuktighet. 

Konveksjon er den viktigste transportmåten for fukt i bygg. Konveksjon er nyttig for å transportere bort fukt som 

produseres av mennesker eller prosesser i bygg. Konveksjon kan være til stor skade dersom varm fuktig luft via 

sprekker eller andre utettheter kan transporteres til kalde deler av konstruksjonen hvor fukten kan kondensere. 

Diffusjon foregår i materialporene. Motstanden mot diffusjon gjennom et porøst materiale er betydelig større enn 

i luft. Den rene diffusjonen gjennom et material skjer via luften i poresystemet. Når fuktinnholdet i materialet 

øker tettes visse porer slik at diffusjonen hindres. Samtidig starter en fukttransport i væskefase. Ved konstant 

temperatur er diffusjon og fukttransport i væskefase rettet samme vei. Væskestrømmen er større enn 

diffusjonen, noe som medfører økt total strøm. 

Fuktskader – Kritisk fukttilstand 

For å kunne bedømme om det finnes risiko for fuktskader i bygningsmaterialer må man beregne fuktbelastning 

dvs. fuktinnholdet i konstruksjonen. Man setter opp fuktkriterier og definerer kritisk fukttilstand for ulike 

materialer. De kritiske fukttilstandene angir hvor høyt fuktinnholdet kan være før risiko for skader oppstår. 

De kritiske fukttilstandene er avhengig av temperatur og eksponeringstid av fukt. Kritiske fukttilstander er 

definert i tabeller. 

Fukttransportberegninger 

Fukttransport kan beregnes gjennom likninger for diffusjon. 

For å beregne fukttransport ved konveksjon må lufttransport beregnes. 

For å beregne den totale fuktstømmen (ved isoterme betraktninger) benyttes g = - dv/dx der er 

transportkoeffisienten som angir materialers evne til å diffusere fukt. 

Man konstruerer bygningsdeler slik at kondens ikke oppstår. I enkelte konstruksjoner kan man dog akseptere 

kondens i perioder, under forutsetning av at den tørker ut mellom periodene. 

Fuktvandring mellom materialer 

Om to materialer befinner seg i samme rom eller i kontakt med hverandre skjer en fuktvandring i retning mot 

fuktlikevekt. Fukttransporten opphører eller blir stasjonær da. 

I det hygroskopiske området innebærer dette at damptrykket blir likt i begge materialene. Om temperaturen er 

konstant innebærer det også at den relative fuktigheten også blir lik. 

i det kapillære området innebærer det at undertrykket, suget, blir like stort i begge materialene. Fuktlikevekt 

innebærer ikke at fuktinnholdt blir like stort i begge materialene 

Referanser 

[1] Nevander, L. E. og Elmarsom B. (1994) Fukthandboken – Praktikk och teori”, AB Svensk Byggtjãnst, 

Stockholm.


Spørsmål 1 Hvilke bygningsskader kan oppstå som følge av fukt? 

Svar 1 Råteskader, svelling og sprekkdannelser, muggskader, emisjoner, flassing og løsning av 

belegg, frostskader, korrosjon 

Spørsmål 2 Hvordan finnes vann i bygningsmaterialer? 

Svar 2 Kjemisk bundet vann, adsorbert vann, kapillært vann, fritt vann 

Spørsmål 3 Hvorfor suger grovporøst materiale vann raskere enn finporøst materiale? 




Svar 3 Motstanden i de fine porene er større. Sugehøyden i grovporøst materiale er mindre enn i 

finporøst. 

Spørsmål 4 Hva er konveksjon og diffusjon? 

Svar 4 Konveksjon er fukttransport hvor vannmolekylene beveger seg med luftstrømmen. Diffusjon er 

vannmolekylers bevegelse fra områder med høyt fuktinnhold til områder med lavt fuktinnhold. 

Spørsmål 5 Hva menes med kritisk fukttilstand for et materiale? 

Svar 5 Den fuktighet materialet kan oppta uten at det oppstår risiko for skader som følge av fukt.

OPPGAVE: 



3. studiebolk: onsdag 05.11.2008 

Tema: Hållfasthet 

Deformation av last 

Volymbeständighet 


Studenter: 









fagemnet. 
















Denne rapporten omhandler bygningsmaterialers holdfasthet, deformasjon som følge av last, samt 

volumbestandighet. 

Gjennom strekk -, trykk- og torsjonsbelastning av materialprøver finner vi ulike materialers 

styrkeegenskaper, som bruddspenning og bruddlast. Materialenes elastisitet og sprøhet er viktige 

faktorer i denne sammenhengen. Temperatur og fuktighet har også innvirkning. 

Ved belastninger høyere enn materialets holdfasthet vil brudd eller deformasjoner oppstå. 

Deformasjoner som følge av belastninger kan være momentane eller tidsavhengige, midlertidige 

(elastiske)eller permanente (plastiske). 

Volumendringer kan oppstå som følge av temperaturendringer, fuktopptak og/eller uttørking over tid. 

Dette kan gi uheldige konsekvenser og skader dersom ulike materialer i konstruksjonen har ulike 

utvidelsesegenskaper. 

Normalspenning. Deformasjon. Brudd 

Et materials holdfasthet bestemmes ved at en materialprøve utsettes for økende belastning (trykk, strekk, 

vridning eller dynamisk belastning) helt til brudd oppstår. Den høyeste belastningen materialprøven tåler før 

brudd oppstår kalles bruddlasten. Ved slik belastning oppstår spenninger i materialet. Spenningen , uttrykkes 

som kraft pr arealenhet. = F/A 

Den spenning som tilsvarer bruddlasten kalles bruddspenning. Spenninger som opptrer vinkelrett og parallelt 

med plan kaller vi henholdsvis normalspenninger , og skjærspenning . 

Retningen hos normal og skjærspenninger 

Ved strekkbelastning av en materialprøve med lengde l, vil prøven under spenningen få en forlengelse l i 

forhold til opprinnelig lengde. Dette forholdet kalles tøyning , = l / l. 

Et materials deformasjonsegenskaper karakteriseres med sammenhengen mellom spenning og tøyning. 

Spennings – tøyningsdiagrammer, – - diagrammer viser hvordan materialer opptrer ved strekk- 

/trykkbelastning. 

Deformasjoner som går helt tilbake ved fjerning av belastning kalles elastiske. 

Normalt er disse proporsjonal med størrelsen av lasten. Materialets egenskaper ved elastiske deformasjoner 

uttrykkes ved Hooke’s lov: = E • hvor konstanten E er materialets elastisitetsmodul. 

Ved høye belastninger kan deformasjoner bli permanente etter fjerning av belastning. Disse deformasjonene 

kalles permanente eller plastiske. Når spenningen blir så høy at plastiske deformasjoner oppstår passerer 

materialet elastisitetsgrensen. For de vanligste stålkvalitetene som benyttes ved bygging ser 

– - dagrammet i prinsippet ut som figuren nedenfor. Når elastisitetsgrensen er passert øker deformasjonen 

kraftig, man sier at stålet ”flyter”, tilsvarense spenning kalles flytspenning eller strekkgrense. 

Typisk – – kurve for mykt stål med lav strekkgrense 

Mange stålkvaliteter liksom flertallet av andre materialer mangler flytområde. For å definere en verdi som 

tilsvarer strekkgrensen; nominell strekkgrense, brukes den spenningen som etter fullstendig avlastning gir en 

gjenværende permanent deformasjon på 0,2 %. Verdien kalles 0,2 – grensen for å vise at det ikke er en ”ekte” 

strekkgrense. 

Ettersom bruddgrensen for de vanligste metaller langt overskrider strekkgrensen, vil strekkgrensen være 

dimensjonerende for holdfastheten for disse metallene. 

For andre konstruksjonsmaterialer som tre og betong er tøyningen hvor brudd oppstår betydelig mindre enn for 

metaller. Hos disse materialene utgjør bruddholdfastheten den vesentligste holdfasthetsegenskapen og vil være 

dimensjonerende. Man kompenserer den manglende holdbarhetsreserven med ekstra høye sikkerhetsfaktorer. 

Seighet. Sprøhet. Kaldbearbeiding 

Mange metaller og plaststoffer er seige, mens betong, stein, tegl og enkelte plaststoffer er sprøe. Tre er i 

hovedsak sprøtt (unntatt for visse typer spenninger f.eks vinkelrett på fibrene). I materialer som normalt er seige




kan det oppstå sprøe brudd dersom de inneholder sprekker eller ujevnheter som gir opphav til 

spenningskonsentrasjoner. Seighet kan økes ved innblanding fibrer. F eks betong med stålfibre, og glassfibre i 

plast. 

Ettersom strekkgrensen utgjør stålets vesentligste holdfasthetsegenskap kan man øke stålets praktisk 

anvendbare holdfasthet ved i kald tilstand tøye det slik at en deformasjon oppstår. Denne kaldbearbeidingen 

kan gjøres ved kaldtrekking. Dette er en viktig metode som benyttes for å øke strekkgrensen for ståltråd og 

visse typer armeringsstål. 

Prinsipp for kaldtrekking 

Innvirkning av spenningsretning og spenningskombinasjoner 

Retningen spenningen virker i (strekk eller trykk) er for mange materialer av stor betydning for holdfastheten. 

For strekkbare materialer er som regel flytgrensen den samme ved strekk og trykk (stuk grense for trykk). 

Det samme gjelder deformasjon i det elastiske området. For sprøe materialer er trykkholdfastheten mange 

ganger større enn strekkholdfasthet. 

Spenningenes orientering i forhold til materialets struktur har også stor betydning. Dette gjelder materialer som 

grunnet bearbeiding ikke lengre er isotrope, f eks valsede stålstenger, trefiberplater og mineralullplater. 

Mange konstruksjonsdeler er utsatt for spenninger i flere enn ern retning samtidig. Man snakker da om to-aksig 

eller tre-aksig spenningstilstand. 

Deformasjoner av last 

Deformasjoner som oppstår som følge av kortidsbelastninger kan være elastiske eller plastiske. 

I tillegg fins deformasjoner som øker med den tiden materialet utsettes for belastning og belastningens 

størrelse.. Disse tidsavhengige deformasjonene kalles krypning. 

Deformasjon som oppstår umiddelbart ved belastning kalles momentan- eller korttidsdeformasjon. Om 

belastningen fjernes går noe av deformasjonen tilbake (den elastiske delen) og resterende del utgjør den 

plastiske deformasjonen. Om belastningen er konstant over tid fortsetter deformasjonen å øke, dvs. materialet 

kryper. Dette gjelder de fleste materialer. Krypehastigheten er størst i begynnelsen og avtar etter hvert. Rent 

praktisk er de momentane deformasjoner og krypingen viktigst. Man antar at alle momentane deformasjoner er 

elastiske ettersom man ved dimensjoneringen utelukker plastiske deformasjoner. 

Sammenhengen mellom deformasjon og tid ved belastning og avlastning av et material 

For mange materialer er krypdeformasjonen tilnærmet proporsjonal med spenningen. Ettersom den elastiske 

deformasjonen også er proporsjonal med spenningen får man ved et gitt tidspunkt etter pålastningen omtrent 

konstant forhold mellom krypdeformasjonen og den elastiske deformasjonen. 

Forholdet kalles kryptall . = Krypdeformasjonen ved tiden t 

Elastisk deformasjon 

Verdien av kryptall finns i tabeller og hjelper oss å enkelt finne krypdeformasjonen ut fra den elastiske 

deformasjonen. 

Kryptallet varierer med ytre faktorer som temperatur og fuktighet. 




Spenningsrelaxation 

Om er krypbart materiale gis en tøyning vil den momentane spenningen avta over tid. Fenomenet kalles 

spenningsrelaxation. 

Når fenomenet beskrives under forutsetning av at spenningen er konstant kalles det kryping. 

Når deformasjonen er konstant kalles det spenningsrelaxation. 

Fenomenet er viktig innen spennbetongteknikken, på den måten at ved oppspent stål fritt i betongen vil 

spenningsrelaxation i stålet og kryping og krymping i betongen vil trykkspenningen i betongen avta over tid. 

Et alternativ til etterspenning er å støpe forspent stål inn i betongen. Friksjonen mellom stål og betong fører til 

trykkspenning i betongen. 

Spennings – tøyningskurver. Prøvemetoder. 

I konstruksjoner utnytter man som regel bare spenninger opp til 30 – 50 % av holdfastheten. Innefor dette 

intervallet er de momentane deformasjonene elastiske. Av praktiske beregningstekniske årsaker forutsettes ved 

konstruksjonsberegninger at materialer er elastiske ved normale tillatte belastninger. Elastisitetsmodulen er her 

en viktig materialegenskap. E = / 

For ikke lineære – – kurver er det innført begreper sekantmodul og tangentmodul. Disse metodene hjelper 

oss å finne elastisitesmodulen for ikke lineære – – kurver. 

For mange materialer er det konstatert en empirisk sammenheng mellom E – modul og bruddholdfasthet. 

Denne sammenhengen kan i mange tilfeller utnyttes ifm materialkontroll. Det er en stor fordel å dynamisk kunne 

bestemme E – modulen fremfor å utføre holdfasthetsprøving av materialprøver. 

Volumbestandighet 

For alle materialer må det påregnes volumendring som følge av temperaturvariasjoner. For porøse materialer vil 

det også være en volumendring som følge av endringer i fuktinnhold. I tillegg vil betong svelle under ved frost- 

eller sulfatpåvirkning. 

Normalt fører temperaturøkning til at volumet øker. L = • L • T 

der L er endringen i lenderetning [m] 

er lengdeutvidelseskoeffisienten [K¬¹] 

L er opprinnelig lengde [m] 

T er temperaturendringen [K] 

Lengdeutvidelseskoeffisienter er angitt i tabeller for uleie materialer. 

Stål og betong har omtrent samme – verdi. Dette er en av forutsetningene for at materialkombinasjonen 

armert betong skal fungere. 

Fuktbetingede bevegelser 

Alle porøse materialer har bevegelser betinget av fukt. Svelling; volum eller lengdeøkning når fuktinnholdet øker 

og krymping; volum eller lengdeminkning når fuktinnholdet minker. 

Krympingen eller svellingen angis enten som lengdeendring i prosent eller promille av prøvens opprinnelige 

lengde, eller som volumendring. For isotrope materialer regner man den relative volumøkningen 3 ganger større 

enn den relative lengdeendringen. For anisotrope materialer regner vi den relative volumøkningen lik summen 

av de relative lengdeendringene i tre vinkelrette retninger. 

Krymping gir sprekkdannelser i materialer og i sprang mellom bygningsdeler. Svelling kan føre til oppbuling av 

tregulv, vinduer og dører som ikke lar seg åpne osv. 

Det er viktig å vurdere fuktbevegelsene og beregne fuktpåkjenningen. 

Svelling i massivt tregulv som følge av manglende fuktsperre mellom 

undergulv av betong og tregulvet, med påfølgende fuktvandring fra 

betong over til tregulvet 

Kilder: Per Gunnar Burstrõm, (2007), Byggnadsmaterial. Uppbyggnad, tillverkning och egenskaper.


Spørsmål 1 Hva menes med bruddlast? 

Svar 1 Den høyeste belastning et materiale tåler før brudd oppstår. 

Spørsmål 2 Hvordan karakteriseres et materials deformasjonsegenskaper? 

Svar 2 Ved sammenhengen mellom spenning og tøyning 

Spørsmål 3 Forklar begrepene elastiske deformasjoner og plastiske deformasjoner? 




Svar 3 Elastiske deformasjoner er momentane deformasjoner som går tilbake når belastningen på 

materialet fjernes. Plastiske deformasjoner oppstår som følge av så stor belastning at 

materialet når sin elastisitetsgrense. Deformasjonene er da permanente. 

Spørsmål 4 Hvorfor har sprøe materialer langt større trykkholdfasthet enn strekkholdfasthet? 

Svar 4 På grunn av at brudd i sprøe materialer initieres av mikrosprekker. I en vertikal strekkprøve vil 

horisontale eller tilnærmet horisontale sprekker vil redusere tverrsnittet og føre til reduksjon at 

strekkholdfastheten. Ved trykkbelastning vil disse mikrosprekkene klemmes sammen. Brudd 

kan inntreffe ved at vertikale sprekker åpnes som følge av prøvens tverrutvidelse. 

Spørsmål 5 Hvorfor er det viktig å tørke ut betong grundig før kakel og klinkerfliser legges, og hva må man 

påse ved bruk av disse materialene sammen? 

Svar 5 Kakel og klinkerfliser er meget volumbestandige, dvs at de lar seg i svært liten grad påvirke av 

temperatur og fuktighet. De tåler svært små deformasjoner i underlag før de sprekker eller 

slipper. Betong har som regel ikke tørket tilstrekkelig ut når fliser legges i nye bygg. Krympingen 

pågår lenge etter at flisene er lagt. Dette kan føre til at volumendringen i betongen ikke opptas 

av flisbelegningen med den følge at flisene løsner fra underlaget. 

Denne problematikken kan forhindres ved grundig uttørking av betongen samt bruk av 

ekspansjonsfuger for hver 4 – 5 meter. Bruk av elastisk lim vil også bidra positivt. 

OPPGAVE: 



03.studiebolk: onsdag 05.11.2008 

Tema: Bæreevne 

Deformasjon av last 



Studenter: 









fagemnet. 














Denne rapporten tar for seg de ulike formene for deformering som følge av lastpåkjenning og endring i 

temperatur og fuktighet, 




Et hvert materiale vil få en deformering ved påkjenning av stor nok last. Den umiddelbare deformeringen kalles 

den momentane deformeringen. Denne innebærer de deformeringene som finner sted rett etter lastpåkjenning. 

Hvis man fjerner lasten vil noen av deformeringene gå tilbake og materialet får sin opprinnelige form. Dette er 

de elastiske deformeringene. De som ikke gjenopptar sin opprinnelige form kalles plastiske deformasjoner. Ved 

videre belastning vil materialet få en deformering som kalles kryp. Materialet kan også bli utmattet. Ved flere 

variasjoner i spenningen over tid vil materialet få et utmattingsbrudd. 

De ulike formene for deformering gir et bilde av materialets bæreevne. Dette uttrykkes best med ordet spenning 

som betyr kraft pr flateenhet. Man utfører forsøk som viser hvordan et materiale oppfører seg ved øket 

spenning. De forskjellige diagrammene gir oss svar på hvor stor spenning materialet tåler før det går over fra 

elastisk til plastisk deformasjon, flytgrensa eller 0,2 grensa, og hvor stor spenning som må til for at materialet 

skal gå til brudd, bruddgrensa, 

Bæreevnen og materialets evne til å tåle svingninger i temperatur og fuktighet vil gi et svar på hvilket materiale 

man skal velge og hvordan det skal behandles ved montering for å få et best mulig resultat. 

Bæreevne 

Bæreevnen til et materiale bestemmes av at man påfører belastning på et prøvemateriale. Dette stykket skal 

være av kjent størrelse og form. Belastningen økes jevnt helt til prøvestykket går til brudd. Den lastpåkjenningen 

som førte til at prøvestykket gikk til brudd kalles bruddlasten. 

Den påkjenningen som påføres prøvestykket avhenger av lastens størrelse og materialprøvens størrelse. Disse 

karakteriseres best ved begrepet spenning. Spenning uttrykker belastning pr. flateenhet. [N/mm 2 ] Den 

spenningen som tilsvarer bruddlasten er bruddgrensa. Spenningen angir både trykk og strekk. Disse angis med 

positivt fortegn ved strekk og negativt fortegn ved trykk. Spenningen angis ofte med den greske bokstaven 

sigma, . 

= F/A 

Som følge av lastpåvirkningen har prøvestykket blitt deformert. Hvis en stålstang utsettes for en strekkraft vil 

stålstanga forlenges. Denne forlengelsen (deformeringen) kalles tøyning og betegnes med den greske 

bokstaven epsilon, . I tillegg til at staven blir lengre vil også tverrsnittet minske. 

Deformasjonsegenskapene til et materiale blir karakterisert ved sammenhengen mellom spenning og tøyning. 

Til dette kan man benytte et spennings-tøyningsdiagram. Arbeidslinjen i dette diagrammet angis ved endringen i 

arbeidet (W) som utføres på stanga ved en gitt lastpåvirkning. 

Materialenes deformasjonsegenskaper henger sammen med atomenes forbindelser til hverandre. Ved påføring 

av last vil atomene forskyves i forhold til hverandre. Ved små spenninger vil kun atomene forskyves i forhold til 

sin likevektsstilling. Om lasten tas bort vil materialet gjenvinne sin opprinnelige form. Dette skyldes at 

bindingene mellom atomene ikke har blitt brutt. Denne formen for deformasjon kalles elastisk deformasjon. 

Normalt sett er disse deformasjonene proporsjonale med lastens størrelse. I et spennings- tøyningsdiagram vil 

man få en rettlinjet kurve. Denne oppførselen i forbindelse med deformering skyldes sammenhengen mellom 

elastisitetsmodulen, E, og tøyningen, . Spenningen = E· . Denne sammenhengen er også kalt Hook’s lov. 

Når man belaster et materiale slik at det går til brudd, eller man får forandringer i bindingene inne i materialet, 

og disse ikke gjenopptar sin opprinnelige form ved fjerning av lasten, kalles det plastisk deformasjon. Når man 

har påført så store laster at den plastiske deformasjonen begynner har man passert materialets 

elastisitetsgrense. 

Like før materialet går over i den plastiske deformasjonsfasen går materialet inn i en fase som kalles 

flytegrensen. På diagrammet ser man denne fasen som en tilnærmet lik horisontal linje. På dette stadiet øker 

deformasjonen kraftig ved konstant spenning. Når man har nådd flytgrensen hos stål vil man oppleve en 

plutselig nedgang i spenningen. Deretter får vi noen små svingninger før man går inn i den plastiske fasen. Den 

første toppen i svingningene kalles den øvre flytgrensen og den laveste spenningen som er oppnådd i disse 

svingningene representerer den lavere flytgrense. 

I enkelte stålsorter vil man ikke få flytgrensen. I disse tilfellene bruker man begrepet 0,2 grensen. Ved denne 

grensen har man fortsatt en permanent deformering på 0,2 % etter at man har fjernet belastningen. 




Den maksimale spenningen som oppnås ved belastningen kalles bruddgrensa. For de aller fleste materialer er 

tøyningene så store ved bruddgrensen at materialet ikke kan brukes. Det er derfor vanlig å bruke krav til 

deformering ved dimensjonering. Men i betong som ikke har noen stor kapasitet på tøyning/strekk er det 

bruddfastheten som blir den dimensjonerende. Hos betong får man ikke noen ekstra sikkerhet mot brudd som 

man har hos metaller. 

Skjærspenning 

Spenninger som foregår parallelt med et plan kalles skjærspenninger. De betegnes med den greske bokstaven 

tau, . Skjærspenningene gir opphav til skjærtøyninger. Et diagram som viser forholdet mellom skjærspenningen 

og skjærtøyningen vil også dette diagrammet vise en rettlinjet kurve fram til flytgrensa. Ved høyere spenninger 

vil deformasjonene være permanente. Deformasjonene som oppstår som følge av skjærspenning foregår ved at 

materialet blir ”skjevt”. 

Figur 1 Figruene viser et materiale før og etter skjærtøyning 

Deformasjonen foregår uten at bæreevnen synker. Det er atomenes bindinger som avgjør om materialet tåler 

en slik glidning. En metallbinding og Van der Walls bindinger vil kunne tåle å brytes for deretter å bindes på nytt. 

Materialer som består av ionebindinger eller kovalente bindinger er kjennetegnet ved at de er sterke, men 

sprøe. De vil ved skjærspenning få sprøe brudd og vil ikke kunne gjenoppta sin binding etter brudd. 

Seighet og sprøhet 

Betong er et materiale som man kan si er sprøtt. Til forskjell er plast et seigt materiale. Men hva er tre? Det 

finnes ikke noen klar grense mellom sprøhet og seighet. For tre må man vurdere om belastningen er påført i 

fibrenes retning eller på tvers av denne. Hvis lasten er påført i fiberretningen vil treet kunne benevnes som 

sprøtt, og motsatt om belastningen er påført på tvers av fibrene. Man kan øke seigheten til f. eks betong ved å 

tilsette fibre. 

For stål opererer vi med kaldvalset eller varmvalset stål. Det betegner en type stål som er bearbeidet når stålet 

er enten kaldt eller varmt. En form for bearbeiding av stålet er å belaste det til man når flytgrensen eller 0,2 

grensen. Ved en ny belastning av det samme deformerte stålet vil man se at det har øket sin flytgrense/0,2 – 

grense. 

Betydningen av spenningsretning og spenningskombinasjoner 

Den retningene spenningen virker har stor betydning for bæreevnen til mange materialer. Med retning kan man 

mene kraftens retning eller spenningens fortegn. Kort og godt om prøvematerialet utsettes for trykk eller strekk. 

For materialer som har gode egenskaper på tøyning ikke en trykkbelastning ha så mye å si i forhold til 

materialets bæreevne. Et materiale som har gode egenskaper på trykk derimot vil ikke tåle store strekkrafter før 

det går til brudd. 

Spenningsretningen kan også ha betydning i forhold til materialets struktur. Om et material som er bygd opp av 

krystaller får en lastpåvirkning på den svake siden av krystallet vil man oppnå et brudd tidligere enn om lasten 

plasseres mot den sterke siden. 

En konstruksjonsdel er utsatt for spenninger i flere retninger. I tillegg til å være påført trykk og strekk i form av 

normalspenning vil et 45 graders snitt vise at konstruksjonen er påført skjærspenning. Dette regnes som et 

treakse – spenningssystem. Hvis det er skjærspenningen som er dimensjonerende for bæreevnen, vil materialet 

få dårligere egenskaper for strekk, når det samtidig er påført trykk i den vinkelrette retningen.




Utmatting 

Varierende spenninger som påføres et materiale kan være farligere enn permanente spenninger. Disse 

spenningene kan forårsake utmattingsbrudd. For å angi materialets motstand mot utmatting brukes begrepet 

utmattingsstyrke, eller utmattingsfasthet. Dette angir den fastheten mot brudd materialet har ved varierende 

spenninger. Verdiene avhenger av antall lastvariasjoner og spenningsamplituden. Det vil si svingningene 

mellom maksimal og minimal spenning. Sammenhengen mellom spenning og spenningsnivå som leder til brudd 

vil gi svar på et materiales utmattingsegenskaper. Denne kan leses av Wøhler-kurver eller et Smith diagram. 

Forsøksmetoder 

For metaller og plaster som benytter man forsøk som i stor grad undersøker strekkfastheten. Resultatene av 

disse forsøkene presenteres i et spennings- tøyningsdiagram. En annen måte å avlese resultatet er å måle 

tøyningslengden ved å føre bitene sammen igjen og måle differansen mot det opprinnelige målet. Den 

opprinnelige lengden L0 er enten 5 gang diameteren eller 10 gang diameteren. Det angis på resultatet som 5 

eller 10 ettersom hvor lang den opprinnelige lengden var. 

Betong og andre sprø materialer blir undersøkt for sin trykkfasthet. For å teste strekkfastheten bruker man en 

bøyetest. Dette gir kontrollerte brudd som gir bøyefastheten til materialet. Ordet strekkfasthet er ikke 

tilstrekkelig, da denne testen vil gi et høyere resultat enn om man hadde sjekket strekkfastheten på samme 

måte som stål. 

Norsk standard angir hvordan fasongen på materialet som kontrolleres skal være utformet. 




Deformasjoner av last 

I forrige avsnitt snakket vi om deformasjoner som var forårsaket av belastning som økes for å finne ut når 

materialet gikk til brudd. I dette avsnittet er det vedvarende belastning som er temaet og hvordan dette påvirker 

materialet. Ved denne lastpåvirkningen vil vi også her få både plastisk og elastisk deformasjon. Disse utgjør 

momentandeformasjonen. I tillegg til disse får vi kryping. Det er når lasten vedvarer og materialet får ytterligere 

deformasjoner. 

Elastisk deformasjon vil i tillegg til forlengelsen av staven også gi et forminsket tverrsnitt. Sammenhengen 

mellom disse kan skrives: 

= / || 

Hvor beskriver deformasjonen i tverrsnittet (vinkelrett på belastningen). || beskriver forlengelsen i lastens 

retning. Dette forholdet gir Poisons tall. 

Videre gir || en volumøkning, mens gir en volumminskning i både x og y retning dersom lasten påføres i z 

aksen. 

Skjærspenningen ga som vi husker en deformasjon som vi best kan betegne som ”vindskjev”. Sammenhengen 

mellom denne spenningen og deformasjonen kan beskrives slik: 

Skjærspenning = G 

representerer vinkelendringen som følge av deformasjonen. Denne oppgis i radianer. G tilsvarer 

skjærmodulen. (tilsvarende elastisitetsmodulen i den elastiske deformasjonen) G kan finnes på følgende sett: 

G= 0,4 E 

Krypdeformasjonen er størst til å begynne med og avtar med tiden. For mange bygningsmaterialer er 

krypdeformasjonen proporsjonal mot spenningen. Man vil etter en viss tid få et konstant forhold mellom 

krypdeformasjonen og den elastiske deformasjonen. Dette forholdet kalles kryptallet ( ) 

= Krypdeformasjon ved tiden t 

Elastisk deformasjon 

Kryptallet er avhengig av flere ytre faktorer f. eks temperatur og uttørking. Ved lastpåføring av i flere omganger 

på lineære materialer kan kryptallet summeres. Dette kalles Boltzmanns superposisjonsprinsipp. 

Spenningsrelasjon 

Hvis et materiale som er tilbøyelig til å oppnå krypdeformasjoner blir utsatt for konstant tøyning, vil den 

momentane spenningen etter hver minske. Dette kalles spenningsrelasjon. Dette er en sammenheng mellom 

spenning, deformasjon og tid.





Volumbestandighet er et begrep som angir hvor bestandig et materiale er i forhold til å beholde sin opprinnelige 

form ved temperatursvingninger og svingninger i fuktinnhold. 

Alle materialer endrer volum ved temperaturendringer. Ved høyere temperaturer øker volumet i de fleste 

gjenstander. Lengdeendringen er avhengig av lengdeutvidelseskoeffisienten [K -1 ], opprinnelig lengde og 

temperaturendringen, T. [K] 

Ved forandring i fuktinnhold vil alle porøse materialer endre størrelse. Det kan være svelling eller krymping. En 

årsak til denne endringen kan forklares med vannets overflatespenning. Når vannet trekkes ut av et vannmettet 

materiale vil vannets overflate få en krumning. Denne krumningen sørger for at vannet i kapillærene utsettes for 

spenning og vannet trekkes en vei, mens det samtidig utøver trykk på poreveggene i lengderetningen. 

Krympningen og svellingen regnes som lengdeendring i prosent eller promille av prøvens opprinnelige lengde. 

For isotrope materialer (like i alle retninger) er den relative volumendringen 3 ganger så stor som den relative 

lengdeendringen. 

Det er viktig å kartlegge et materials oppførsel i forhold til svingninger i temperatur og fuktinnhold. Man må 

kartlegge under produksjon hvordan materialet oppfører. På denne måten kan man sikre seg slik at når man 

skal bruke materialet vil man unngå store svelninger/krympninger. En måte å kartlegge dette gjøres gjennom 

krympnings- svellingskurver. 

Endringer i volum kan gi sprekker og lekkasjer mellom bygningsdeler. Dør- og vinduskarmer kan begynne å 

knipe. Ved montering av de ulike materialene må man være oppmerksomme på den relative luftfuktigheten til 

omgivelsene. 


Spørsmål 1 Hva er en plastisk og en elastisk deformasjon? 




Svar 1 En plastisk deformasjon er den varige deformasjonen man får etter en belastning. En elastisk 

deformasjon vil kunne gjenoppta opprinnelig form dersom man avlaster matreialet. 

Spørsmål 2 Spenninger som foregår parallelt med et plan kalles skjærspenninger. Hva kalles spenninger 

som forgår vinkelrett på planet. Hvilken benevnelse benyttes for disse. 

Svar 2 De kalles normalspenninger. Normalspenningene har benevnelsen kraft/areal, N/mm 2 . 

I formler benyttes den greske bokstaven sigma 

Spørsmål 3 Hvilke deformasjoner får vi under momentandeformasjonen? 

Svar 3 Momentandeformasjonen er den deformasjonen som oppstår umiddelbart etter pålastning. Ved 

en avlastning har vi allerede fått elastisk deformasjon og plastisk deformasjon, forutsatt at 

spenningen ble stor nok som følge av lasten. 

Spørsmål 4 Hva er en reologisk modell? 

Svar 4 En reologisk modell brukes til å illustrere de materialegenskaper som leder til de ulike 

sammenhengene mellom spenning, deformasjon og tid. Man bruker elastiske fjær, hydrauliske 

dempere og friksjonsbremser for å få et innblikk i hvordan konstruksjonen vil oppføre seg ved 

belastning. 

Spørsmål 5 Når vannmolekyler som inngår i den strukturelle oppbygningen av et materiale damper bort vil 

man få krymping av materiale. Hva er avgjørende for at dette skal stemme? 

Svar 5 For at et materiale skal få en volumendring som følge av økt eller minket mengde 

vannmolekyler må bindingene mellom vannmolekylene og materialet være så sterke at de 

klarer å fremtvinge en deformasjon hos materialet.

OPPGAVE: 

RAPPORT 



Tema: Hållfasthet 

Deformation av last 

Volymbeständighet 


Studenter: 









fagemnet. 

















Styrken av et material bestemmes gjennom at et prøvestykke av materialet eksponeres for belastning av 

en eller annen form. Et materials deformasjonsegenskaper karakteriseres vanligvis med en 

sammenheng mellom spenning og tøyning. Varierende spenninger kan være farligere enn konstante 

spenninger, fordi at varierende spenninger kan gi opphav til tretthetsbrudd. Deformasjoner av 

materialer kan oppstå momentant ved en korttidsbelastning eller over lengre tid ved en konstant 

belastning. Alle materialer endrer volum etter temperaturvariasjoner. Porøse materialer endrer volumet 

når fuktinnholdet endres. Fuktrelatert bevegelse kan gi opphav til skader eller endre ordensforstyrrelse. 

Styrke 

Normalspenning. Deformasjon. Brytning 

Styrken av et material bestemmes gjennom at et 

prøvestykke av materialet eksponeres for 

belastning av en eller annen form. Lasten øker 

gradvis til prøven bryter. Den høyeste belastningen 

prøven kan bære innen brudd inntreffer kalles 

brytningslast. 

F 

, er normalspenning, F er sentrert 

A 

trekkraft og A er tverrsnittsareal. 

 

l 

l 

, er tøyning, l er forlengning og l er 

opprinnelig lengde. 

Et materials deformasjonsegenskaper 

karakteriseres vanligvis med en sammenheng 

mellom spenning og tøyning. Spennings – tøynings – diagram, – – diagram og arbeidslinjen er ulike 

benevninger på denne sammenhengen. 

Den maksimale spenningen som oppnås 

ved at en prøve representerer materialets 

brytningsgrense eller brytningstrykk. 

Tøyning ved maksimal last kalles 

grensetøyning og tøyningen ved endelig 

brudd kalles bruddtøyning.




Skjærspenning. Skjærdeformasjon 

Spenning parallelt med et plan kalles skjærspenning, . Store permanente deformasjoner ved opprettholdt 

styrke innebærer at materialet er seigt. 

Seighet. Sprøhet. Kald bearbeidelse. 

Eksempel på – – kurve for et seigt og et sprøtt materiale vises i figur 6.8. Noen kraftig definerte grenser 

mellom seige og sprøe materiale finnes ikke. 

Mange metaller og noen typer plast er seige. Betong, stein, mur og noen typer plast er sprøe. Tre er 

hovedsakelig sprøtt, men ikke like sprøtt som betong. For noen typer av spenning f.eks trykk vinkelrett mot 

fiberne er tre seigt. Materialer som normalt er seige kan også skaffe seg sprøtt brudd hvis de inneholder 

sprekker og ujevnheter, som gir opphav til spenningskonsentrasjoner. 

Man kan øke seighet i materialer gjennom innblanding av fiber. Eksempelvis blir betong relativt seigt om man 

blander inn 1-2 volumprosent stålfibre med lengde 20-50mm og diameter 0,3-1mm. 

Ettersom tøyning er en type prosess som utføres i kald tilstand, kalles det kald bearbeidelse. 

Innvirkning av spenningsretning og spenningskombinasjoner 

Den retningen spenningen virker er for mange materialer av stor betydning for styrken. Med retning kan man 

dels mene kraftens eller spenningens fortegn. Prøven utsettes for dragning eller trykk, dels kraftretning i forhold 

til materialets struktur. For tøybare materialer f.eks stål, er som regel elastisitetsgrensen eller flytningsgrensen 

den samme ved strekk og trykk. For sterkt tøybare material eksisterer ingen egnet brytningsgrense ved trykk. 

For sprøe materialer finnes en veldig markert trykkstyrke, og denne er i allmennhet flere ganger større enn 

materialets strekkstyrke. 

Den andre betydningen av spenningsretning avses av kraftens eller spenningens orientering i forhold til 

materialets struktur. De fleste bygningsmaterialer er polykrystallin det vil si at de består av mange små 

krystaller. Som følge av dette er de i prinsippet isotrope, der styrken blir den samme uavhengig av kraftretning. 

Mange konstruksjonsdeler er imidlertid utsatt for spenning i flere enn en retning samtidig og man snakker om 

toakslet eller treakslet spenningstilstand. 

Figur 6.14 viser en kube utsatt for en toakslet spenningstilstand med strekk i den ene retningen og trykk i den 

andre. Ett snitt i 45 o viser at spenningene samhandler for å gi skjærspenning, det betyr at skjærspenningen blir 

større av denne kombinerende innvirkningen enn av bare strekk. Siden styrken bestemmes av skjærspenningen 

blir altså strekkstyrken lavere om det samtidig virker trykk i den vinkelrette retningen. 




Tretthet 

Mange konstruksjoner utsettes for vesentlig varierende belastning. Materialet i konstruksjonene utsettes så for 

varierende spenning. Sånne varierende spenninger kan være farligere enn konstante spenninger, fordi at 

varierende spenninger kan gi opphav til tretthetsbrudd. 

Tretthetsstyrke angir brytningsstyrken som 

materialet påviser ved spenningsvarianter. Verdien 

skyldes dels av antall lastvekslinger, dels på 

spenningsfrekvens. Forskjellen mellom maksimal 

spenning og minimal spenning viser på figuren 

under. 

Prøvingsmetoder 

Generelle resultater på styrkeverdier fra 

prøvingsmetoder: 

Store prøvestykker gir lavere verdi enn 

små 

Avlange prøvestykker gir lavere verdi enn 

kuber 

Langsom belastning gir lavere verdi enn 

rask 

Våte prøvestykker gir lavere verdi enn tørr 

Deformasjon som følge av belastning 

Deformasjoner av materialer kan oppstå 

momentant ved en korttidsbelastning eller over 

lengre tid ved en konstant belastning. De 

momentane deformasjonene kan enten være 

elastiske eller plastiske. Hvis lasten fjernes igjen 

vil den elastiske deformasjonen gå tilbake til det 

opprinnelige, mens plastiske deformasjoner 

består. Deformasjoner som består kalles 

irreversible. Deformasjoner som skjer øyeblikkelig 

ved en belastning kalles momentandeformasjon 

eller korttidsdeformasjon. Hvis en belastning får 

påvirke et material over lengre tid vil det foregå 

deformasjon hele tiden. Dette kalles krypning. 

Krypdeformasjonens størrelse påvirkes av 

varighet og størrelsen på belastningen. Læren om 

materialers deformasjoner kalles reologi.

For å beregne elastiske deformasjoner kan en bruke Hooke’s lov: 

E 

, 

der er spenning, er tøyning og E er en elastisitetsmodul 




Ved krypning vil kryphastigheten være størst i begynnelsen og avta med tiden. Hvis belastningen er konstant vil 

krypningen følge disse formlene: 

Relativ tøyning: kr a t 

b 

 

 

b 

Lengdeendring: lkr alt 

b 

Respektiv kryptall: at For mange bygningsmaterialer er krypdeformasjonen tilnærmet proporsjonell med spenningen. Ettersom også 

den elastiske deformasjonen er proporsjonell med spenningen vil det etter et gitt tidspunkt t, være et tilnærmet 

konstant forhold mellom krypdeformasjonen og den elastiske deformasjonen. Dette forholdet kalles kryptall, : 

krypdeformasjon ved tiden t 

 

elastisk deformasjon 

Hvis et material har en konstant tøyning vil den spenningen som momentant oppstod minke med tiden. Dette 

kalles spenningslempning. Fenomenet kan forklares med at materialets molekyler og atomer inntar en mindre 

energirik tilstand. 

I konstruksjoner dimensjoneres det bare med en spenningsbelastning opp til 50% av materialenes styrke. 

Verdier for forskjellig materialer kan finnes i spennings – tøyningsdiagrammer. 

Volumvarighet 

Alle materialer endrer volum etter temperaturvariasjoner. Porøse materialer endrer volumet når fuktinnholdet 

endres. 

Temperaturrelatert bevegelse 

Høyere temperatur medfører volumøkning: 

L L T , L er lengeendring, er lengdeutvidningskoeffisient, L er opprinnelig lengde og T er 

temperaturendring 

Fuktrelatert bevegelse 

Alle porøse materialer viser fuktrelaterte bevegelser. Det 

viser seg i form av svelling når fuktinnhold øker og 

krympning når fuktinnhold minker. Deformasjon er en 

funksjon av relativ fuktighet. 

Anisotropi må anses i produksjonsteknikken for å 

sprekking og bøyning skal minimeres ved tørkning. 

Fuktrelatert bevegelse kan gi opphav til skader eller endre 

ordensforstyrrelse. Krymping gir sprekker i materialer og 

gap mellom bygningsdeler. Svelling kan forårsake 

oppbøyning av tregulv og at vinduer og dører ikke kan 

åpnes osv. Det er derfor viktig at en tar hensyn til 

fuktbevegelser og vurdere dens størrelse. 


Spørsmål 1 Hva er styrken? 




Svar 1 Styrken av et material bestemmes gjennom at en prøve av materialet eksponeres for belastning 

av en eller annen form. Lasten øker gradvis til prøven bryter. 

Spørsmål 2 Hva er forskjellen mellom normalspenning og skjærspenning? 

Svar 2 = F / A , er normalspenning, F er sentrert trekkraft og A er tverrsnittsareal. 

Spenning parallelt med et plan kalles skjærspenning, . 

Spørsmål 3 Hvordan kan man øke seighet i materialer? 

Svar 3 Man kan øke seighet i materialer gjennom innblanding av fiber. 

Spørsmål 4 Nevn to fuktrelaterte bevegelses former? 

Svar 4 Alle porøse materialer viser fuktrelaterte bevegelser. Det viser seg i form av svelling når 

fuktinnhold øker og krympning når fuktinnhold minker. 

Spørsmål 5 Hvorfor må en ta hensyn til fuktbevegelse? 

Svar 5 Fuktrelatert bevegelse kan gi opphav til skader eller endre ordensforstyrrelse.

OPPGAVE: 



4.studiebolk: torsdag 06.11.2008 

Tema: Bestandighet 

Materials egenskaper ved Høy temperatur 

Diverseegenskaper.Emisjon. 

Materialklassifikasjon 


Studenter: 









fagemnet. 

















Alle byggingsmaterialer utsetter i sin anvandning for forskjellige former av nedbrytande krafter. Der er 

det introduserer fem hovedgrupper om nedbrytningsprosesser. Og miljøfaktorer også avgjør om 

materialesbestandighets, til slutt beskriver det om anbringelse og bedømning av bestandighet. 

De fleste byggningsmaterial utsette i sin normal anvendelse for relativt måteholden temperaturvariasjon 

.Under oppvarmningen tilføres material varmeenergi.Energitilføresler ledd også til øker molekylrørlighet 

og mulig krystallombytting.Med hardhet menes et material talent at motstå inntrykk fra last på små 

område. 

Bestandighet 

Bestandighet er materialets talent at motstå desse nedbrytningsprosesser. For et og sammen materiale er 

bestandigheten ikke like god eller like dålig mot alle former av angrep. Av og til tenkes begrepet aldri om 

langsomt utvikling materialeforandringer. 

Bestandighetsproblemer kan deles etter flere forskjelle prinsipper, der er det fem hovedgrupper: 

1. kjemisk angrep – den enklaste formen av kjmeiskt angrep øker, når et materiale kommer i kontakt men en 

væske, som har talent at materialet løser viss vesentlig emnen, man kan tale om angrep gjennom løsning. 

Angrepshastigheten ved kjemisk angrep beror ved given miljø av flere faktorer, de viktigste faktorene er 

materialets sammensattning, materialets tetthet, omsattning av de aggressive emnene og temperaturer. 

2. elektorkjemisk angrep – til gruppen elektrokjemisk angrep hvor i første hand korrosjon på metaller. De fleste 

metaller finnes i naturlig tilstand som foreninger av typen anløpe, sulfater, klorider, karbonater osv. 

ett formal sammensatt av jern og kopper, det er et typisk 

korrosjonslapsus illustreres. 

negativ 

O2 + 2H2O + 4e - 4(OH) - 

positiv 

Fe 2+ + 2OH - Fe(OH)2 

Av ovenpå beskrivning framgår at forutsattningen for at korrosjon skal oppstå er at det sammentidig foreligger : 

elektrolytt, potensialdifferens og elektronakseptert. Elektrolytt består av vann. Rent vanen fungerer som 

elektrolytt, men påvirkning styrkes om vanen innhold løst salter. Risting av stål kan besette rum så snart RF 

overstiger ca.60%. Potensialdifferens kan oppstå på grunn av varierende sammensettning antingen hos metall 

eller hos elektrolytten. Alle metaller består av kristaller eller korn, som kan ha något forskjellige sammensattning 

hvilket leder til at potensialdifferens kan oppstå. Potensialdifferens kan også oppstå p.g.a. variasjon i 

elektrolyttens sammensattning. Elektronakseptert er i de fleste fall syre ifølge over å vissende reaksjon. 

(2H 2 + 2e - H2 ) Elektronakseptert forbrukes ved korrosjonsprosess som kan skje i form av jern avsyreangrep 

over hele uten eller i form av punktvise angrep. 

Det finnes mange forskjellige metoder for at motverke 

korrosjon. Desse bygger på forskjellige prinsipper. 

Katodisk skydd innebar at man stamgjest så at hele 

metallisertsuten fungerer som katode. Dette kan skje på 

tre forskjellige saker. Man kan lagge på en negativ 

elektrisk spenning, ved noen annen metall moste ha 

ensbeliggende positive spenning og også fungerer som 

offerbelegging.. 

3. fysisk angrep – frost og saltsprengning samt temperatur – og fuktrørelser er eksampel på fysisk angrep på 

byggningsmaterialet. 

Frostspenning av porøs material oppstår når vanen i materialets porer fryser til is. 

vansmetningsgrad S = = [m 3 /m 3 ] 

der 

wf er frysbart vanen [m 3 ] ; l er volum luft fylled porer [m 3 ]. 

S = 0,917 

Vilkår for frostbestandighet er altså at 

modell av et materiales oppbygging og vanen innehold. 

Om luftvolumen ville minst 9% av det frysbare vanen volum borde 

inga skador kunne oppstå.




SaktuellSkrit 

Saltsprengning beskrives at salter kan følge med vanen mot uten når et sterkt fuktig materiale utsatts for 

uttørking. Når vanen fordampning krystalliserer det løste salter. temperatur- og fuktrørelser kan gi så store 

spenninger i uten av materiale at de årsaker sprekkbelærende. 

4. biologisk angrep – levende organismer eller mikroorganismer fra dyre - eller vekstverden direkte eller in 

direkte angriper materiale taler. 

5. Strålningsangrep – alle materiale utsattes under sin anvendning for forskjellige typer av strålning, hvilket 

ibland kan lede til strålningsangrep. 

Man kan også konstatere at det er nødvendig at har kunnskaper om miljø for at kunne bestyre bestandighets 

bekrefte. Miljøfaktorisere kan divideres i følgende systematik: atmosfor, klima, vanen, mark og andre. Mange 

om tidsfaktor, forsømmelse følgende tilnærmelsesvis enkel matematiske funksjoner. 

= a·t b (b 0,25) 

X = B 

X = a·t 

Materials egenskaper ved Høy temperatur 

Under oppvarmningen tilføres material varmeenergi.Dette medføre at material atomer og molkyler fo øker 

rørelseenergi ,hvilket øker tendens til form ny krystall.For krystall material går også at krystallstørrelse 

endre.Eksisterende stor krystall,som representere et minke 

energiinnhold jevnføre med de små,kommer at økning på de 

mindre kostnad.Det på den måte form grov material har lavere 

fasthet jevnføre med det finkornet. 

De andre viktig eksempel på krystallgitterombytting oppviser 

kvarts.Dette mineral har en hode konstruksjon kalles -kvarts 

til 573˚C.Ved denne temperatur forandring -konstruksjon til 

-konstruksjon,som har større volum.Utvidelse av kvarts som 

funksjon av temperaturen fp derfor et feiltak som viser i fig .Ved 

oppvarmning av material som innhold kvarts,t.ex. teglstein og 

betong,finnes en stor risiko for sprekkform da temperturen 573˚C 

gjennomløp. 

Energitilføresler ledd også til øker molekylrørlighet og mulig 

krystallombytting.Til rekkefølge av dette forandring også mange av 

materials egenskaper,som t.ex. Fasthet og dynngjødslingsegenskape. 

Man må skille mellon material fasthet under og etter 

varmepåvirkning.Generellt kan si at under varmepåvirkning nedfall 

fasthet når temperatur øker.Som eksempel kan nedennevnt stål,som ved 

økende temperatur oppviser en nivå nedfall flytespenning,se fig venstre. 

Etter varmepåvirkning kan fasthet for material være helt 

forønyd.Alterasjon størrelse dels på hvordan høy temperatur har vart,del 

på hvordan fast kjøling har skjedde.I metallindustri nyttiggjøre dette for påvirke metall egenskape. 

Arbeidskurve utseende er verdig temperaturavhengig for de fleste material.Elastisitetsmodulen nedfall og 

bruddforlengelse øker med temperatur,dvs. Material blir mindre skjør.Ved langtidsbelastning og høy tempertur 

blir creep- og spenningsrelaksasjons-fenomen mer fremheve. 

Lengdeutvidingskoeffisienten varierer litt med temperatur.Fig viser 

den relative lengdeutviding for none material.Av figuren framgår at 

det bare er for stål,som man kan regning med et 

lengdeutvidingskoeffisient. 

Når tempertur stiger rund en metall øker også metalls mottakelighet 

at samlet seg med gass,s.k. gasskorrosjonsfølsomhet . 

I material som er dårlig varmeledd oppstår under oppvarmning en 

ujevn temperaturfordelning i tvesnittet.Materials atferds i sådan 

sammenhange kan beskrives med hjelp av en varmesjokk parameter 

T[W/m]: T = *b/E* 

er varmledningsform [W/(m*K)] 




b er dragbrudstyrke [Pa] 

E er elastisitetsmodul [Pa] 

-1 

er lengdeutvidingskoeffisient [k ] 

Det kravs tre samverkande faktorer for at brann skal oppstå.Denne er 

Brennstoff 

Oksygen 

Varm 

Når terperaturen runde ett s.k. brennbar material synk,former gass av material også om material er i fast 

tilstand. 

Noen emne krav verdig høy temperatur for begynne brannsår når andre kan glødende i normal 

innendørstemperatur. 

Den hastighet med hvilken en forbrannning skjer,øker med økande kvote mellon den brennbar kroppen 

overflate og volum. 

En andre viktig egenskap hos brennbar material er tenningstid.Denne tid er direkt proporsjonal mot en 

paremeter som kallas varmeoverveldende eller varmgjennomføringskoefficient og definner som : 

c* 

* 

b = 

c er specifik varmekapacitet [J/(kg*K] 

er densitet [kg/m 3 ] 

er varmekonduktivitet [W/(m*K] 

Ifølge Boverkets Byggregler dividerer material i brennbar,brennbar og vanskelig å antenne material.Material 

klassifisere med hjelp av standardiser prøvningsmetoder. 

I mange konstruksjon må man bruke material,som klargjøre høy temperatur under lang tid.Kraven på denne 

material er at den viktigste egenskaper ikke fornøyd og at de har tilstrekkelig kjemisk fasthet.Ned beskrives de 

forskjell materialgrupper.I tabell viser eksempel på maximal anvendningstemperatur for et tall forskjell material. 

Teglstein og murerhåndverk : Teglstein har ved tilverkning brann ved en temperatur på ca 1000 - 1100˚C 

Stål : stål og andre metall er brannsikkert. 

Aluminium : De mekaniske egenskaper hos aluminium er vesentligt sensibel for oppvarmning jevnføre med 

motsvarende egenskaper hos stål. 

Betong : Innvirkning av høy temperatur på betong er verdig komplisert at undersøke. 

Armert betong : Bland "normal byggningsmaterial" Er armert betong det material,som klarer høy temperatur 

best. 

Lett betong : De to vitigste material i denne grupp er autoklaverad lettbetong og lettballastbetong. 

Naturstein : De naturlig steinart er skjør og har generellt liten motstandsdyktighet mot høy termeratur. 

Tre : Tre er et brennbar material og tenningstemperaturen ligger ved ca 250 - 280˚C. 

Gips : Gipsplate anvende ofte der det stativ krav på brannvern. 

Plast : Plast er organiske material. Ved de temperatur som oppstå ved en brann er alle plast brennbar. 

Diverse egenskaper.Emisjon.Materialklassifikasjon 

Med hardhet menes et material talent at motstå inntrykk fra last på 

små område.For metall mål hardhet gjennom at press en liten 

stålkule,eller en diamantknipling,mot område med kjent kraft samt 

mål inntrykks størrelse,se fig høyre. 

Slagfasthet er et mål på et material talent at stativ slag uten at 

brudd av.Det kan også synes være et allmennt må på 

"slagfastheten".Slagfastheten mål gjennom at man med et slag 

brudd av en spøvstav,som har dempe med en skjæring i et snitt. 

Bl.a. for gulvbelegg og veidekke er abrasivmotstand vesentlig for 

bestandigheten. 

God varmebehaglighet hos en område innebar at man ikke tak 

område som også kall ved kontakt.Måling på et antall forsøksperson 

har givit den bedømmelseskala,som oppståav tabell venstre 

Varmekjedsommelighet b [J/(m 2 *K*s 1/2 c* 

* 

] : b = 

Friksjonsegenskaper uttrykks ofte som friksjonskoefficient,μ.Denne 

definier som μ = F/N 

Luftlekkasje gjennom yttervegg og andre deler av klimatskaler er av stor betydelse for huset energibehov. 

I spesielt fall må man ta hensyn til byggningsmaterials talent at beskytte mot helsefarlig stråling.Dette kan t.ex. 

Regning for deler av kjernekraft,særskilt rom i sykhus samt sykdom.




Andelen s.k. "syk hus" Har øker karftig i Sverige siden 1960-tall.Et syk hus definier som en byggning som 

utvikle noen form av påklage hos de som viset i byggning. 


Spørsmål 1 Hva er de tre samverkande kraver? 

Svar 1 Brennstoff,oksygen og varm. 

Spørsmål 2 Hvordan definer varmgjennomføringskoefficient? 

Svar 2 

c* 

* 

b = 

Spørsmål 3 Hvilke har høyere maximal anvendningstemperatu,teglstein eller tre? 

Svar 3 Teglstein. 

Spørsmål 4 Hva er de viktigste faktorer for angrepshastigheten ved kjemisk angrep beror vid given miljø? 

Svar 4 De viktigste faktorene er materialets sammensattning, materialets tetthet, omsattning av de 

aggressive emnene og temperaturer 

Spørsmål 5 Kan du vise noen metoder for motverka korrosjonsskador på byggningskonstruksjoner ? 

Svar 5 Høvelig konstruktiv utformning, høvelig materialval, utnehandlinger og rostmån 

OPPGAVE: 







Tema: Bestandighet 

Materialets egenskaper ved høye temperaturer 

Diverse egenskaper. Emisjoner. Materialklassifisering 


Studenter: 






fagemnet. 

















Denne rapporten handler om ulike former av nedbrytende krefter som bygningsmaterialer utsettes for, 

hva skjer med materialene ved høy temperatur og hvilke egenskaper til bygningsmaterialer er viktigste, 

samt metoder for å vurdere disse egenskapene. 

Bestandighet 

Alle bygningsmaterialer påkjennes av forskjellige nedbrytende krefter. Materialets evne til å motstå disse krefter 

kalles for bestandighet. En kan dele nedbrytningsmekanismer i 5 hovedgrupper: 

Kjemisk angrep 

Elektrokjemisk angrep 

Fysikalsk angrep 

Billogisk angrep 

Strålingsangrep 

Den enkleste formen av kjemisk angrep oppstår når materialet kommer i kontakt med væske som har evne til å 

løse viktige stoffer. Da snakker man om angrep gjennom løsning. Løsningsmiddel kan være nøytralt (vann), sur 

eller basisk. De fleste materialer har høy motstand mot angrep av rent vann men vannets angrepsevne øker 

med innhold av løste salter og forurensinger. 

Angrepshastighet avhenger av flere faktorer: 

Materialets sammensetning (mengden av elementer som er løselige i et visst miljø) 

Materialets tetthet (jo tettere materialet er, jo vanskeligere trenger aggressiv stoff inn i 

bygningsmaterialet) 

Sirkulasjon av de aggressive stoffer (i en stillestående væske skjer det nøytralisering av aggressive 

stoffer og nedbrytning kan ikke skje før ny væske er tilført) 

Temperatur (fungerer som kjemisk katalysator) 

De fleste metaller finnes i naturlig tilstand som oksider, sulfater, klorider osv. De foredles fra dette tilstand 

gjennom kjemisk reduksjon ved tilførsel av energi. Under visse betingelser vil metallet forvandles fra den mer 

energirike til den mer energifattige tilstanden og korrosjon kan derfor betraktes som helt naturlig prosess som er 

direkte motsatt til fremstillingsprosessen. 

Prosessen av korrosjon kan beskrives med eksempel 

nedenfor: 

O2+2H2O+4e - 4(OH) - 

Fe 2+ +2OH - Fe(OH)2 

Reaksjonsproduktet (rust) har større volum enn jernet, 

dermed oppstår en rustsprengning som kan forårsake 

sprekker, misfarging og avskalling av overdekningen i 

betongen. 

For å motvirke korrosjonsprosess brukes det flere metoder: 

Gunstig konstruktiv utforming (”vis vannet vekk” - prinsippet) 

Materialvalg (kontakt mellom ulike metaller unngås) 

Overflatebehandlinger (oksidsjikt, emaljering, metallbelegging…) 

Et eksempel på fysikalsk angrep kan være frost-, saltsprenging og temperatur- og fuktvariasjoner. 

Frostsprenging skjer når vann i materialets porer fryser til is og resulterer i volumøkning. Volumøkning skjer 

med så stor kraft at det kan sprenges alle typer av steinmaterialer. 

Saltsprengning skjer når saltet fra vann krystalliserer i porene ved uttørkning. Fenomenet kan spesielt 

forekomme i tegl og risiko for det øker når det kombineres forskjellige materialer. 

Temperatur- og fuktvariasjoner kan gi store spenninger i materialene. Dette er spesielt farlig i kombinasjon med 

kjemisk angrep og frostsprenging. 

Biologisk angrep er mest aktuelt for tre og trematerialer. Det er veldig viktig at man unngår å skape 

livsbetingelser ved prosjekteringen. 

For vanlige bygninger er solstråling er det eneste strålingskilde. Denne påvirkningen kan resultere i endring av 

molekylstruktur. Grunnen til dette er energirik UV-stråling som påvirker organiske materialer negativt. I dag 

brukes det mye UV-absorbenter for å beskytte bygningsmaterialene fra strålingsangrep. 




Ved prosjektering må man ta hensyn til miljøfaktorer (atmosfære, klima, vann, mark osv) som kan være årsak til 

nedbrytningen. Stor saltinnhold i vann og luft kan resultere i kjemisk angrep, vind og slag regn kan være årsak 

til fysisk angrep. 

Materialets egenskaper ved høy temperatur 

De fleste bygningsmaterialer utsettes for relativt lave temperaturvariasjoner (-30 °C til +70 °C). Men i mange 

industribygninger treffer man temperaturer på over tussen grader. Dette må tas hensyn til ved prosjekteringen. 

Under oppvarmingen tilføres det varmeenergi som medfører til at materialets atomer får økt kinetisk energi. Det 

kan føre til at krystallgitter kan forandres fra en form til annen hos visste materialer (kvarts, og d.v.s. betong tegl 

osv). Materialene får også økt løsningsevne. 

Generelt kan man si at fasthet og elastisitetsmodulen senker med økt temperatur. Ved brann kan atomets 

kinetiske energi øke så mye at de løser seg fra strukturen og materialet smelter. Fastheten etter avkjøling kan 

være betydelig lavere enn før oppvarming. Da snakker man om restfasthet. 

Avhengighet av lengdeutvidelseskoeffisient er visst på grafikk. 

Når temperaturen stiger seg rundt metall økes det metallets følsomhet til å få inn gasser. Dette fenomena kalles 

for gasskorrosjon. Det som gjelder materialer med dårlig varmeledningsevne, så oppstår det ujevn temperatur 

fordelingen som fører til ujevn spenningsfordeling. Dette kan føre til tap av fasthet og avflenginger. Spesielt er 

det aktuelt ved termoshock, f.eks. under slokkingsarbeidet når kaldt vann sprøytes på konstruksjonen. 

b 

T 

E 

- varmeledningsevne 

b - dragbrytespenning 

E - elastisitetsmodulen 

- lengdeutvidelseskoeffisient 

Jo større termoshockparameter T , desto bedre kan materialet klare 

thermoshock. 

Hardhet 

Med hardhet menes det materialets evne til å motstå trykk fra laster på 

små arealer. For metaller måles hardheten ved pressing en liten 

stålkule eller diamantspiss. 

Slagfasthet 

Slagfasthet er et mål på materialets evne til å motstå slag uten brudd. 

Slagfasthet måles ved at man bryter en prøvestav med et slag. Denne 

metoden kalles for Charpy-prøvet.

Varmebehagelighet 




God varmebehagelighet på et overflateinnebærer at man ikke oppfatter det som kaldt eler varmt. Først og 

fremst er det aktuelt for golv. Hvor fort varmen ledes fra foten til golvet bestemmes av 

varmeinntrengingskoeffisient: 

b 

- varmeledningsevne 

- densitet 

c 

 

c - spesifikk varmekapasitet 

Jo lavere denne verdien, jo bedre varmebehagelighet for materialet. 

Emisjoner fra bygningsmaterialer 

Ett syk hus defineres som en bygning som fremkaller noen form av problem (trøtthet, hodepine) hos de som 

oppholder seg i huset. Årsaken til problem kan være lav luftsirkulasjon, ofte i kombinasjon med at 

bygningsmaterialer emitterer kjemiske stoffer. Man har også funnet ut at fukt er en viktig faktor fordi mange syke 

hus har noe form av fuktproblem. 

De fleste emitterede stoffer tilhører gruppe flyktige organiske stoffer. I innomhusluften har man funnet ca 1000 

sånne stoffer. Emisjonsfaktoren defineres som den mengde flyktige organiske stoffer som ett material avgir til 

luft under definerte forhold (normalt 23 °C og 50 % RF). 

Klassifisering av bygningsmaterialer 

Med økt utbytte av varer eg tjenester mellom lander oppstod det behovet for en internasjonalt akseptert system. 

I Sverige brukes det SfB-systemet som fikk internasjonalt bruk. Systemet omfatter begrep i en samordnet 

struktur fra store, infrastrukturelle enheter til minste detaljer: 

Infrastrukturelle enheter 

Bygningsverk 

Byggedeler 

Byggedelstyper 

Produksjonsresultat 

Ressurstabeller 

Kilder 

Byggnadsmaterial – Per Gunnar Burstrøm 

http://www.byggutengrenser.no/index.php?struct=14&join=1293Byggforsk 

http://no.wikipedia.org/wiki/Hovedside 

http://www.sv.vt.edu/classes/MSE2094_NoteBook/97ClassProj/anal/yue/energy.html 





Spørsmål 1 Nevn 5 nedbrytningsmekanismer. 




Svar 1 Kjemisk angrep, elektrokjemisk angrep, fysikalsk angrep, biologisk angrep, strålingsangrep. 

Spørsmål 2 Hva avhenger angrepshastighet av? 

Svar 2 Materialets sammensetning, tetthet, temperatur og sirkulasjon av aggressive stoffer. 

Spørsmål 3 Nevn 3 metoder for å motvirke korrosjonsprosess. 

Svar 3 Gunstig konstruktiv utforming, materialvalg, overflatebehandling. 

Spørsmål 4 Hva er definisjonen til hardhet? 

Svar 4 Med hardhet menes det materialets evne til å motstå trykk fra laster på små arealer. 

Spørsmål 5 Skriv formelen for å finne varmeinntrengingskoeffisient b. 

Svar 5 b c 

OPPGAVE: 

RAPPORT 






Tema: - Beständighet 

- Materialens egenskaper vid höga temeraturer 

- Diverse egenskaper: Emissioner. Materaialklassificering 


Studenter: 






fagemnet. 

















Materialets evne til å motstå disse nedbrytningsprosesser kalles varighet eller herdning. Miljøfaktorene 

avgjør om varighetsspørsmål er aktuelle og hvor fort en nedbrytning av et material kommer til å være. 

Varigheten til en bygningsdel avhenger ofte ikke bare av varigheten til et material, men hvordan 

materialene samhandler. Et resultat energitilførsel forandres mange av materialets egenskaper, som 

styrke og deformasjonsegenskap, samt materialets struktur. Varmebehagelighet er hvordan en 

oppfatter temperaturen til et materials overflate ved berøring. Et ”sykt” hus er en bygning som 

fremkaller noen form for ubehag hos brukerne av bygningen. 

Varighet 

Alle bygningsmaterialer eksponeres i sitt miljø for ulike former av nedbrytende krefter. Prosessene kan gå 

langsomt eller raskt, avhengig av materialets art, struktur, sammensetning og miljøet det eksponeres i. Material 

og materialkombinasjoner som i et miljø kan ha veldig høy livslengde, kan i et annen miljø nedbrytes veldig rask 

og ødelegges helt. Materialets evne til å motstå disse nedbrytningsprosesser kalles varighet eller herdning. 

For ett og samme material er varighet ikke like god eller like dårlig mot alle former av angrep. Ibland brukes 

begrepet aldring om langsom progressiv materialforandring. 

Nedbrytningsmekanisme 

Varighetsproblem kan fordeles etter forskjellige prinsipper. I denne oversikt inndeles disse etter forskjellige 

nedbrytningsmekanismers grunnatur. En snakker om fem hovedgrupper: 

1. Kjemiske angrep 

2. Elektrokjemiske angrep 

3. Fysikalske angrep 

4. Biologiske angrep 

5. Strålingsangrep 

Kjemiske angrep 

Den enkleste formen av kjemiske angrep oppstår, når et material kommer i kontakt med en væske, som har 

evne til å løse noen vesentlige stoffer fra materialet. En kan snakke om angrep gjennom løsning. 

Løsningsmidlet kan være nøytrale som rent vann, syrlige eller alkaliske vannløsninger eller organiske 

løsemidler som bensin, aceton osv. 

De fleste materialene har høy motstand mot angrep av rent vann, mens vannets angrepsevne øker betydelig 

med sitt innhold av løselige salter og forurensing. Rent vann kan imidlertid i noen sammenhenger virke 

nedbrytende på betongkonstruksjoner. 

Nedbrytende kjemiske reaksjoner tar ofte rom hovedsakelig i materialets overflate. De kjemiske angrepene kan 

ibland også virke dypt inne i materialet. 

Angrepshastigheten ved kjemiske angrep ved gitt miljø avhenger av flere faktorer: 

1. Materialets sammensetning, som avgjør mengden bestanddeler som er løselige i noen miljøer 

2. Materialets tetthet. Angrepet går raskere hvis de angripende stoffer kan gjennomtrenge inn i materialet 

og altså få større overflate tilgang for angrep. 

3. Omsetning av aggressive stoffer. I en stillestående væske skjer generelt en nøytralisering av de 

aggressive stoffene de forbruker. Ytterligere angrep kan ikke skje til ny væske tilføres 

4. Temperatur. Generelt øker de kjemiske reaksjonshastighetene med stigende temperatur 

Noen eksempler på kjemiske angrep: 

Syrer angriper sement-bundet material. 

Luftens karbondioksid angriper betong 

Vann løser ut kalk fra betong 

Byatmosfære, for det meste SO2, angriper kalkstein, sandstein og puss. 

Alkalier angriper noen plaster 

Ozon i luften angriper gummi med påfølgende sprekkdannelse 

Løsningsmidler angriper noen plaster og malingsfarger. 

Tilførselsmiddel kan migrere fra plaster som blir harde og sprøe. 

Elektrokjemiske angrep 

Til gruppen elektrokjemiske angrep hører i første 

rekke korrosjon på metaller. Et typisk korrosjonsforløp 

vises i figur 9.1, som viser ett objekt sammensatt av 

jern og kobber. 

O2 2H2O4e 4( 

OH) 

2 

 

Fe 2 OH Fe( 

OH ) 

 

2 




Av overstående beskrivelse vises 

forutsetningen for at korrosjon skal 

oppstå er at det samtidig foreligger: 

Elektrolytt. Består av vann. 

Potensielle forskjeller. Kan 

oppstå på grunn av varierende 

sammensetning enten hos 

metallet eller hos elektrolytten. 

Elektroaksepter. Er i de fleste 

fall oksygen som ovenfor viste 

reaksjon. 

Inhibitor er et stoff som har evne til å 

hemme eller helt hindre 

korrosjonangrep. 

For å motvirke korrosjonsskader på bygningskonstruksjoner brukes ulike metoder: 

1. Hensiktmessig konstruktiv utforming 

2. Hensiktmessig materialvalg 

3. Overflatebehandling. F.eks oksidlag, metallbelegg, enamelling, rustbeskyttende maling 

4. Rustdimensjonering 

Fysikalske angrep 

Frost og saltsprenging samt temperatur og fuktbevegelse er eksempler på fysikalske angrep på 

bygningsmaterialer. Frostsprenging av porøse material oppstår hvis vann i materialets porer fryser til is. Dette 

avhenger av om isformasjon ledsages av volumøkning på 9%. 

wf Frysbartvann 

S 

w l Plasstiljenglighet 

f 

Vannmetningsgraden som oppstår i materialet i et miljø kalles aktuell vannmetningsgrad. Saltsprenging er et 

annet eksempel på fysikalske angrep. Temperatur og fuktbevegelse kan gi en stor spenning i materialets 

overflate og forårsake sprekkdannelser. 

Biologiske angrep 

Når levende organismer eller mikroorganismer fra planter eller dyr direkte eller indirekte angriper materialet 

snakker en om biologiske angrep. Det bygningsmaterialet som i vårt land er mest utsatt for biologiske angrep er 

tre. Soppangrep forekommer også på fugemateriale i våtrom, plastmaterialer og malingfarger. 

Strålingsangrep 

For vanlige bygninger er solstråling den vesentligste strålingskilde, som bare påvirker organiske material. 

Miljøfaktorer 

Miljøfaktorene avgjør om varighetsspørsmål er aktuelle og hvor fort en nedbrytning av et material kommer til å 

være. Som eksempel gir høye temperaturer raske kjemiske reaksjoner. Lave temperaturer gir frysning og risiko




for frostangrep i porøse materialer. Luft og vann inneholder forurensing som kan akselerere nedbrytningen. 

Miljøfaktorene kan inndeles i følgende systematikk: 

1. Atmosfære 

2. Klima 

3. Vann 

4. Mark/jord 

5. Andre 

Atmosfære 

Den relative fuktigheten i utendørsluft har 

betydning for fuktigheten som kan føret til 

råte på materialer som brukes utendørs. 

Luftens innhold av forurensning, som 

utgjøres av faste partikler eller gasser, har 

stor betydning for varighetsspørsmål. De 

faste forurensningene består av støv eller 

forbrenningsrester fra i første rekke fra 

tettsteder og industriområder. Den farligste 

gassformlige luftforurensing er 

svoveldioksid, SO2, som oppstår ved 

forbrenning og som kan omformes til SO3 

og svovelsyre. Svoveldioksid virker sterkt 

korroderende på mange metaller. 

Innvirkningen på klima og 

luftforurensninger på korrosjonshastigheten 

vises i figur 9.12. 

Klima 

For varigheten til utendørskonstruksjoner er nedbør, vind og temperatur viktige faktorer. Nedbøren har 

betydning for materialers fuktinnhold. Nedfuktning i kombinasjon med minusgrader gir risk for frostskader. 

Klimaets innvirkning på korrosjonshastigheten for metaller er vist i figur 9.12. 

Vann 

Vannets innvirkning kan deles inn i følgende grupper: 

Innvirkning i kjemiske reaksjoner. Mange reaksjoner skjer bare ved tilstedeværelse av vann. 

Elektrolytt ved korrosjon. 

Frostsprenging 

Transportmedium for salter ved saltsprenging. 

Fuktbevegelse 

Forutsetning for biologisk nedbrytning f.eks råte i tre. 

Mark 

I sammenheng med grunnvannundersøkelser kan det være nødvendig å gjøre prøver av marken for å 

undersøke om det finnes risiko for angrep på material som er i kontakt med denne. Grunnprøvene analyseres 

angående innhold av organisk material, surhetsgrad og innhol av vannløselige salter. 

Andre miljøvarige faktorer 

Kjemikalier, råvarer, vanndamp og eksos, ofte i kombinasjon med høy relativ fuktighet i lokalene, gir spesielt 

harde påfresinger på bygningsmaterialet. 

Prøving og vurdering av varighet 

Gyldighet og pålitelighet 

Gyldigheten uttaler hva de målte størrelser gjenspeiler de egenskaper en ønsker å vite. Pålitelighet uttaler i 

hvilken grad de innhentede måleresultatene er pålitelige. Påliteligheten har altså å gjøre med målenøyaktighet 

og reproduserbarhet. 

Tidsfaktor 

b 

Kryptal: at Kapillærsuging: x B t 

Slitasje: x at 




Synergism 

Synergism innbærer at to faktorer som virker samtidig, forsterker hverandres effekt. Dette gir en total effekt som 

er større enn summen av effektene delene ville fått hver for seg. 

Samhandling mellom material 

Varigheten til en bygningsdel avhenger ofte ikke bare av varigheten til et material, men hvordan materialene 

samhandler. Hvis en arrangerer en upassende overflatebehandling på fasademurstein kan risikoen for 

frostsprenging i muren økes. 

Materialers egenskaper ved høye temperaturer 

Strukturforandring 

Under oppvarming tilføres material varmeenergi. Dette 

medfører at atomer og molekyler får øket 

bevegelsesenergi, og dermed økende tendens til å danne 

nye krystaller. 

Egenskapsendring 

Energitilførelsen fører til øket molekylbevegelse og 

eventuell krystallomdanning. Som et resultat av dette 

forandres mange av materialets egenskaper, som styrke 

og deformasjonsegenskap. 

En må skille mellom materialets styrke under og etter varmepåvirkning. Generelt kan det sies at under 

varmepåkjenning synker styrken når temperaturen øker. Etter varmepåvirkningen kan styrken være helt 

forandret. 

Deformasjonsegenskap 

Ved langtidsbelastning og høy temperatur blir kryp- og releksjons-fenomenen mer akselererende. 

Materialødeleggelse 

Gasskorrosjon 

Når temperatur stiger rundt en metall, øker også metallets tendens at fusjonere med gaser kalles gasskorrosjon. 

Termosjokk 

I material som er dårlig varmeledende oppstår under oppvarming en ujevn temperaturfordeling i tverrsnittet. 

Dette medfører ujevn spenningsfordeling i materialets overflate. Det har risiko for sprekkdannelse. 

Det kreves tre samvirkende faktorer for at brann skal oppstå: 

Drivstoff 

Oksygen 

varme 

Ulike materialer fra brannteknisk synspunkt 

Materialer kan deles inn i ubrannbar, brannbar og vanskelig brannfarlig materialer. 

Murstein og murverk 

Murstein er en slags ubrannbar material. Det kan utsatts for temperatur opp til 800ºC uten skade.




Stål 

Stål og andre metaller er ubrennbare. Som framgår over forandres imidlertid stålets mekaniske egenskaper 

dramatisk ved relativt middel temperatur økning. 

Aluminium 

De mekaniske egenskapene hos aluminium er vesentlig sensitiv for oppvarming sammenlignet med stål. 

Betong 

Påvirkning av høy temperatur på betong er veldig komplisert. 

Armert betong 

Armert betong klarer høy temperatur best. 

Lettbetong 

De viktigste materialene i gruppen er autoklavert lettbetong og lettbelastebetong. Begge er ubrannbare. 

Naturstein 

Naturstein er sprøtt og har generelt liten motstand mot høy temperatur. 

Tre 

Tre er et brannbart material og tenningstemperatur ligger ved ca 250-280ºC. Temperturen avhenger av bl.a. 

tretyper og densitet. 

Gips 

Gips brukes ofte når det stiller krav på brannbeskytelse. Det er kjemiske bundet vann, som gir disse gode 

brannbeskyttende egenskapene. 

Plast 

Plast er organiske material. Alle plaster er brannbare. 

Diverse egenskaper. Emisjoner. Materialklassifisering 

Hardhet 

Hardhet er et materials evne til å motstå inntrykning eller bulking fra en belastning på overflaten. Hardheten kan 

bestemmes ved å presse en liten stålkule eller en diamantspiss mot overflaten og måle inntrykningens 

størrelse, se figur under. 

Slagseighet 

Slagseighet er et materials evne til å motstå slag uten å knekke. For å teste slagseighet blir en hammer svingt i 

en pendelbevegelse fra en viss høyde mot et prøvestykke av materialet. Slagseighetstesten brukes til å 

bedømme et materials sannsynlighet for sprøhetsbrudd. Testen utføres først og fremst på metaller og 

plasttyper. 

Slitasjemotstand 

Slitasjemotstand er en vesentlig egenskap for varigheten til gulvmaterialer. Den største slitasjepåvirkningen er 

trafikk fra mennesker. Denne påvirkningen eller belastningen er vanskelig å gjenskape i et laboratorium, derfor 

kan det utføres praktiske forsøk. Disse forsøkene viser at det er viktig å ta hensyn til vendende trafikk ved 

testing av slitasjemotstand. 




Varmebehagelighet 

Varmebehagelighet er hvordan en oppfatter temperaturen til et materials overflate ved berøring. De mest 

aktuelle overflatene der det er viktig med god varmebehagelighet er gulv. Temperaturen en føler når en berører 

et gulv bestemmes ut ifra hvor fort varmen ledes fra foten til gulvet, altså av gulvmaterialets varmeledningsevne 

. 

Friksjon og fallsikkerhet 

Friksjonsegenskaper uttrykkes ved en friksjonskoeffisient: 

F 

, der F er den maksimale friksjonskraften [N] og N er normalkraften [N] 

N 

Friksjonsegenskapene til et gulvmateriale er av stor betydning for risikoen for å skli og falle. Partikler eller andre 

elementer på gulvet kan påvirke fallsikkerheten. F.eks kan sandkorn bli små kulelager mellom en sko og 

gulvoverflaten. 

Luftgjennomtrengning 

Luftlekkasjer gjennom yttervegger har stor betydning for byggets energiforbruk. Derfor stiller svenske byggregler 

krav til byggets tetthet. Luftlekkasjer skjer dels tvers gjennom bygningsmaterialet og dels gjennom fuger og 

sprekker. Luftlekkasjer gjennom et material bestemmes av materialets luftgjennomtrengningsevne. 

Luftgjennomtrengningsevnen til bygningsmaterialer som anvendes til vindtetting i vegger, er svært lav. Derfor 

bestemmes et hus sin tetthet av den luftmengden som slipper ut gjennom sprekker og glipper. 

Emisjon fra bygningsmaterialer 

Begrepet emisjon defineres som ”avgivelse av lukt eller energi til omgivelsene”. Emisjonskildene i bygg er 

mange. For uten emisjon fra materialer og innredning, kommer det emisjon fra mennesker og dyr, røyking, 

matlaging, kosmetikk o.l. Det er ikke avklart hvordan emisjoner påvirker menneskers helse. 

Et ”sykt” hus er en bygning som fremkaller noen form for ubehag hos brukerne av bygningen. Symptomene kan 

være tretthet, hodepine, konsentrasjonsvansker, slimhinneirritasjon, allergi osv. Årsaker til at hus blir ”syke” er i 

første rekke mangelfull ventilasjon, men fukt viser seg også å være en betydelig årsak. 

Klassifisering av bygningsmaterialer 

Svensk Byggkatalog og Hus AMA er to dokumenter som er vesentlig brukt innen den svenske byggenæringen. I 

dokumentene anvendes det et klassifiseringssystem med koder for materialer og resurser. Økt utbytte av varer 

og tjenester mellom ulike land har gitt behov for et internasjonalt klassifiseringssystem.


Spørsmål 1 Hva er materialets varighet? 

Svar 1 Materialets evne til å motstå disse nedbrytningsprosesser kalles varighet eller herdning. 

Spørsmål 2 Hva er hovedgrupper av nedbrytningsmekanismer? 

Svar 2 En snakker om fem hovedgrupper av nedbrytningsmekanismer: 

1. Kjemiske angrep 

2. Elektrokjemiske angrep 

3. Fysikalske angrep 

4. Biologiske angrep 

5. Strålingsangrep 

Spørsmål 3 Hvilket bygningsmaterial er mest utsatt for biologiske angrep i vårt land? 

Svar 3 Det bygningsmaterialet som i vårt land er mest utsatt for biologiske angrep er tre. 

Spørsmål 4 Nevn hovedmiljøfaktorer. 

Svar 4 Miljøfaktorene kan inndeles i følgende systematikk: 

1. Atmosfære 

2. Klima 

3. Vann 

4. Mark/jord 

5. Andre 

Spørsmål 5 Hvilke tre samvirkende faktorer kreves det for at brann skal oppstå? 

Svar 5 Det kreves tre samvirkende faktorer for at brann skal oppstå: 

Drivstoff 

Oksygen 

varme 






5.studiebolk: fredag 07.11.2008 

Tema: - Betong 

- Lettbetong 


Studenter: 







fagemnet. 

















Denne rapporten beskriver de viktigste kjennetegnene ved bygningsmaterialet betong. Det gis en kort oversikt 

over de forskjellige fasene betongen går gjennom under herdingen og hvordan man kan undersøke kvaliteten 

på den ferdige betongen ved hjelp av enkle forsøk. 

Det er viktig å kjenne til betongens egenskaper i forhold til herding, varme-, fuktpåkjenning og ikke minst 

lastpåkjenning. Betongen er et sterkt materiale som har god bestandighet. Ved å vite om de forskjellige 

tilsetningsstoffene som man kan tilsette betongen kan man gjennom riktig støpemetode få en meget stabil og 

holdbar betong. 

Betong 

Betong er det mest kjente bygningsmateriale vi har. Det har god bestandighet, bæreevne og har god 

formbarhet. En form for betong ble allerede brukt av romerne for over 2000 år siden. Den betongen vi benytter i 

dag er velig lik og ble patentert i 1844 

Betong består av følgende komponenter: 

- Tilslag: sand, pukk og stein 

- Vann 

- Sement 

- Tilsetningsstoffer 

Figur 1 Blandeforhold standard betong 

Sement er et hydraulisk bindemiddel, dvs. et bindemiddel som har evnen til å herde ved tilførsel av vann. 

Blandingen av sement og vann kalles sementlim og er det som binder tilslaget sammen til en fast masse. 

Forholdet mellom vann og sement kalles vannsementtallet og angir hvor mye vann det er i forhold til sement. 

Sementen som benyttes kalles Portlandsement på grunn av at fargen minner om den fargen som finnes på en 

byggestein kalt Portland Stone fra Portland. 

Sementen blir til ved at kalkstein i lag med leire finmales og brennes i en roterende ovn. Materialet tilsettes 

enten vått eller tørt avhengig av om man benytter våt- eller tørrmetoden. Den mest vanlige metoden i dag er 

tørrmetoden. Ovnen som benyttes er lang og har en svak helningsvinkel på ca 4 grader. Sementen blir tilført i 

den øvre enden, og ved den nedre enden fyres det med olje eller kull. I brennsonen er ovnen over 1400˚C. 

Råmaterialet blir varmere og varmere på sin ferd nedover og danner til slutt små klumper. Man får da et resultat 

som kalles sementklinker. Etter malingen blir sementen tilsatt 2-5 % gips for å kunne regulere størkningstiden, 

som ellers ville ha vært altfor hurtig. Så blir dette malt til en meget fin masse. 

Når sementen blandes med vann får man en eksoterm reaksjon. Det vil si at det utvikles varme. Denne varmen 

kan ha negativ effekt på betongen da den vil herde ved høy temperatur og når denne faller vil den herdede 

betongen trekke seg sammen og sprekkdannelser kan oppstå. 




Sementen binder seg sakte til vannet. Sementens bindetid kan defineres som den tid det tar før blandingen av 

sement og vann har fått en definert grad av stivhet. Etter dette starter herdingen. 

I Norge er det Norcem standard som er den mest brukte sementen. I tillegg har vi: 

Norcem standard FA Modifisert Portlandsement, Norcem Anlegg høye fastheter og Norcem industri Rapid 

Portlandsement osv. Disse skal tilfredsstille krav i NS 3086. 

Vann 

Som hovedregel kan alt drikkbart vann benyttes til betongproduksjon. Vann som inneholder forurensing, salter 

eller humus vil være med på å svekke betongens bæreevne og kan forårsake at armeringsjernene korroderer. 

Tilslag 

Tilslag består av sand og stein. Det kan være knust stein (pukk) eller naturlige forekomster. Ved naturlige 

forekomster er det viktig å se til at disse ikke inneholder humus av samme årsak som nevnt over. Tilslaget deles 

inn etter størrelse hvor filler er betegnelsen på finstoff med en diameter


I tillegg til temperaturøkningen har mengden vann under herdetiden mye å si. Hvis vannet tørker for fort bort vil 

den hydrauliske prosessen stanse og man vil kunne få plastiske svinn. Det vil si en sammentrekning av 

betongmassen før denne har herdet. Videre kan man få redusert bæreevne og økt permeabilitet og dermed 

redusert bæreevne. Tiltak for å holde på fuktigheten i betongen kan man dekke denne til med plastfolie for å 

forhindre avdamping. 

Hvis betongen får fryse alt for tidlig etter støping kan den få skader som ikke vil forsvinne. Dette skyldes at 

iskrystallene i størst grad vil utvikle seg i mellomrommene mellom stein og sement og vil gi en volumøkning. 

Man kan få en sprekkdannelse inni betongen. 

Herdet betong 

Kvalitetskontroll av betongens egenskaper skjer som oftest ved testing av dens trykkfasthet. Dette skjer i 

henhold til NS 3667, 3668 og 3669 på enten kubiske prøvelegemer med sidekanter s=100mm, eller på sylindre 

med en h=300mm og diameter på 150 mm. Betongens bæreevne avhenger av vannsementtallet. 

Når betongen blir påført en last vil den kunne oppleve kryping. Det vil si betongen deformeres som følge av at 

det kjemisk bundne vannet presses ut på grunn av spenningen. Krypingen (kryptøyningen) regnes som 

proporsjonal med den umiddelbare elastiske tøyningen. Proporsjonalitetsfaktoren kalles og er den som angir 

størrelsen på krypningen. 

Kryping må ikke misforstås med krymping som er et resultat av fuktinnholdet inni og rundt betongen. Krymping 

og svelling foregår ved oppfukting og uttørking av betongen og er ikke et resultat av påførte laster. 

Betongen regnes som et meget bestandig materiale, men ytre faktorer som frostangrep, korrosjon og kjemiske 

angrep. 

Figur 5 Frostsprengning 

Figur 6 Armeringskorrosjon 

Frostsprengning kommer av 

at vannet i gelporene og 

kapillærporer fryser til is og 

den volumøkningen vannet 

dermed får. 



Armeringskorrosjon 

kommer av at den passive 

tilstanden til armeringen 

opphører ved at pH-verdien 

til betongen synker. Dette 

kan skje ved karbonatisering 

som er vist her eller ved 

kloridinntrengning. 

Figur 7 Kjemisk angrepet betong 

Ulike typer betong 

Kjemiske angrep skjer 

enten ved at betongen 

løses opp som følge av 

inntrengning av 

kjemiske produkter eller 

ved at disse begynner å 

reagere med betongen. 


I tillegg til den normale betongen som er laget etter konvensjonelle metoder har vi også en høypresterende 

betong. Denne kjennetegnes ved at den har bedre egenskaper enn den normale på ett eller flere områder. Den 

typiske høypresterende betongen inneholder: 

- Lite vann. Vct

Kilder 

http://home.hib.no/ansatte/kek/Betongteknologi/kompendium.PDF 


http://images.google.com/imgres?imgurl=http://www.ngu.no/upload/Aktuelt/ICAAR_skadet_nett.jpg&im 

grefurl=http://www.ngu.no/no/Aktuelt/2008/Samlet-seg-om-skadetbetong/&h=169&w=225&sz=30&hl=no&start=4&um=1&usg=__jQpxMAkcEZlh7MdCqRPxHyWwRmM=&tb 

nid=1OpVgrkaExUqZM:&tbnh=81&tbnw=108&prev=/images%3Fq%3Dbetong%2Bkjemisk%26um%3D1% 

26hl%3Dno%26rls%3Dcom.microsoft:en-US%26sa%3DN 




Spørsmål 1 Hvordan gjennomføres en måling av konsistens med synkmål? 


Svar 1 Man benytter en fuktig stålkjegle med mål etter NS 3662 som plasseres på et jevnt, ikke 

sugende underlag. Kjeglen fylles med tre lag betong som blir gjennomstukket med en stålstang 

25 ganger for hvert lag. Toppen strykes av og kjeglen trekkes forsiktig rett opp. Etter at 

betongen har sunket måles høyden på betongen i forhold til kjegla. Synkmålet angis på 

nærmeste 10 mm. 

Spørsmål 2 Hvordan gjennomfører man en måling av konsistens etter Vebe-metoden? 

Svar 2 Man har et kar som man fester på et vibrasjonsbord. Synkkjeglen plasseres i karet, fylles og tas 

av etter samme prinsipp som for synkmål-metoden. Deretter plasserer man en gjennomsiktig 

glassplate på betongkjeglen og starter vibratoren. Samtidig starter man en stoppeklokke. Når 

betongen dekker hele plata leser man av tiden. Konsistensen angis i sekunder vebe. 

Spørsmål 3 Hva kjennetegner sprekker som blir dannet i hhv. oppvarmingsfasen og nedkjølningsfasen?? 

Svar 3 Sprekker som dannes under oppvarmingsfasen oppstår i løpet av de første døgnene etter 

utstøpingen og gjerne i forbindelse med støping mot andre konstruksjoner. De skyldes i 

hovedsak temperaturvariasjoner i konstruksjonen og de påfølgende spenningsvariasjonene. 

Sprekker som dannes i avkjølningsfasen er vanligvis gjennomgående sprekker. De kan 

inntreffe uker, måneder og år etter at utstøpingen er gjort og kan skyldes flere ting. Sprekkene 

blir varige og reduserer konstruksjonens tetthet, bestandighet osv. 

Spørsmål 4 Hvordan påvirkes sementens hydratisering av høy temperatur? 

Svar 4 Jo høyere temperaturen er, jo fortere foregår den hydrauliske prosessen og betongens 

egenskaper utvikles fortere. I tillegg til at egenskapene kommer fortere vil også bæreevnen bli 

dårligere. 

Spørsmål 5 Beskriv korte kjennetegn ved lettklinkerblokker. 

Svar 5 Lettklinkerblokker tilvirkes av lettklinkerkuler mellom 0-12 mm som blandes med vann og 

sement. På grunn av mangelen på finstoff dannes det hulrom mellom lettklinkerkulene. Man får 

lav densistet (600-950 kg/m 3 ) og god isoleringsevne. 



OPPGAVE: 




Tema: - Betong 

- Lettbetong 


Studenter: 









fagemnet. 

















Denne rapporten beskriver et vakkert materiale med stor fleksibilitet – betong. Betong benyttes i de fleste bygg 

som settes opp i dag. Fabrikkblandet betong inviterer til kreative løsninger og utradisjonelle former. Betong er 

plastisk og kan brukes til å skape dramatiske former ingen andre materialer kan oppnå. 

Betong er allsidig og det mest brukte materiale i verden. Det er et “naturmateriale“ med lang levetid, lave 

driftskostnader og stor fleksibilitet mht styrke, vekt, form og farge. Et moderne samfunn er avhengig av betong til 

bygninger, bruer, kaier, tunneler, dammer og oljeplattformer. 


Betong består av: 

Sement 

Vann 

Tilslag 

Tilsetninger 

Sement 

Finkornet pulver fra kalkstein 

For det meste portlandsement 

Sement + vann 

- Reagerer og danner sementlim (sementpasta) 

- Forholdet vann/sement kalles v/c-tallet (0,4 er nær det optimale) 

I tillegg til sement benyttes andre bindemidler som pozzolaner og nedmalt slagg 

v/c-tallet erstattes derfor ofte av betegnelsen massforhold 

Tilslag 

Fine og grove grusmaterialer som blir limt sammen av sementlimet. 

Det er ønskelig med et høyt innhold av tilslag pga høy fasthet. 

Høy fasthet - lav kostnad 

Fingrus 

Kornstørrelser fra 0-8 mm 

Grovt tilslag 


Tilsetningsstoffene deles inn i klasser etter hvilken funksjon de har: 

A - akselererende (gjør at betongen herder raskere) 

P - vannreduserende, eller plastiserende (gjør at vi kan bruke mindre vann i betongen) 

R - retarderende (gjør at betongen herder langsommere) 

I - injiserende (øker flyteevnen til betongen) 

L - luftinnførende (øker luftinnholdet i betongen)

Ferskbetong 

Fersk betong: 

- selve betongblandingen før den størkner 

så mye at den ikke lengre lar seg bearbeide 

- konsistensen (støpbarheten) påvirkes av 

vanninnholdet, mengden sementlim og 

evt. tilsetninger 

Konsistensen defineres ved: 

- formbarheten; evnen til å fylle ut støpeformen 

og omslutte armeringen 

- komprimerbarheten; pakningsevnen 

- stabiliteten; evnen til å flyte ut, men samtidig 

opprettholde en homogen (jevn) 

sammensetning i hele betongmassen 

Betongens herding 

Hydratisering - sementen reagerer med vann (og herder over tid) 




Varmeutvidelse under herdingen gir 

påfølgende svinn og sprekker. 

Høyt v/c-tall gir akselerert herding, mye 

kapillarporer og svekket fasthet. 

Bestandighet 

Vann og poreforhold 

v/c = 0,25 kjemisk bundet i CSH-fasen 

v/c = 0,15 gelvann(fysisk bundet) 

v/c > 0,40 kapillarporer 

uansett noe kontraksjonsporer 

Svekket fasthet ved økt v/c-tall 




De største bestandighetsproblemer i Norge er: 

Frostangrep 

Fritt vann i betongens porer vil kunne fryse og medføre strekkspenninger i betongen med påfølgende skader. 

Det er kun for porøse betonger. I de fleste betongkvaliteter er det andre effekter, som osmose, som påfører 

betongen strekkspenninger. En betong som står tørt er ikke utsatt for nedbryting på grunn av fryse- og 

tinesykluser, mens en betong som er utsatt for saltholdig vann er meget utsatt for denne typen nedbryting. Et 

godt eksempel på utsatte konstruksjoner er veirekkverk av betong. 

Armeringskorrosjon 

Hvis armeringen begynner å ruste skyldes dette nesten alltid enten karbonatisering eller kloridinntrengning. 

- Armeringen ligger beskyttet inne i betongen. Denne beskyttelsen virker av to grunner. Den ene grunnen er 

at betongen i stor grad hindrer vann å komme inn til armeringen. Den andre grunnen er at betong er svært 

basisk, har en pH-verdi på 11-13, og derfor danner en beskyttende oksidfilm på ståloverflaten. Betongen herder 

ved at vann og sement reagerer kjemisk. Noen av reaksjonsproduktene fra herdeprosessen har den negative 

egenskapen at de reagerer med CO2 i luften og senker pH-verdien i betongen. Dette kalles karbonatisering. 

Hvis pH-nivået i betongen synker til under 9,5 vil oksidfilmen forsvinne. 

- Betong kan inneholde klorider når den blir produsert. Det skjer hvis den blir tilsatt sjøvann eller 

kloridinnholdig tilslag. Klorider kan også bli tilført den herdede betongen senere, f.eks. hvis den utsettes for 

sjøvann. Hvis en tilstrekkelig mengde klorider trenger inn til armeringen, og det er tilgang på vann og oksygen, 

vil det nesten alltid resultere i rustangrep på armeringen. Hva som er kritisk kloridinnhold varierer fra 

betongkonstruksjon til betongkonstruksjon. 


De kjemiske reaksjonene forekommer som regel mellom betongen og et tilført (fremmed) stoff, men kan og 

forekomme mellom ulike bestanddeler i betongen. De kjemiske reaksjonene kan enten oppløse bindemidlet i 

betongen, eller de kan gi et reaksjonsprodukt med større volum som dermed virker sprengende på betongen.

Høgpresterende betong 

Har vannbindemiddelstall mindre enn 0.45 (som regel mye mindre) 

Inneholder ofte silikastoff, som regel 5-10% av sement 

Inneholder tilsetningsstoff 

Inneholder velgraderende tilslag 




Selvkomprimerende betong (SCC) 

I motsetning til en tradisjonell betong vil en selvkomprimerende betong (SCC) være tilstrekkelig "tynnflytende", 

men uten at det oppstår en separasjon mellom grovere steinmaterialer og sementpastaen. SCC vil dermed flyte 

selv på plass i en forskaling uten ytterligere hjelp av vibratorer. Produksjon av SCC har blitt gjort mulig ved å 

benytte superplastiserende tilsetningstoffer i fersk betong, og ved å benytte steinmaterialer der man har full 

kontroll over bl.a. kornform, finstoffandel og fuktinnhold. 

Kvalitet, proporsjonering 

Ved all produksjon av betong (både på byggeplass og i fabrikk) vil det være variasjon i betongkvaliteten 

avhengig av bl.a.: 

tilslagets kornfordeling 

tilslagets kornform 

tilslagets fuktinnhold 

vann- og sementmengde, v/c-tall 

Vanligste tilslagskontroll korngradering 

konstatere om tilslag kan brukes 

proporsjonere (sette sammen) et blandings- 

forhold til en bestemt betongkvalitet 

konstatere evt. variasjoner i tilslagets 

sammensetning (finhetsmodul) for derved 

å endre blandingsforholdet 

fuktinnhold vannabsorpsjon 

Lettbetong 

Er betong med densitet under 2000 kg/m 3 . 

Lettbetong lages ved å bruke tilslag som er lettere enn sand og stein, som f.eks ekspandert leire (Leca), 

pimpstein eller skumplastperler. Densiteten blir vanligvis under 1800 kg/m 3 , og kan bli laget helt ned mot ca 300 

kg/m 3 . På grunn av at lettbetongen er mer porøs enn normalbetong har den lavere trykkfasthet enn 

normalbetong. Til gjengjeld har den bedre varmeisolerende egenskaper fordi luftinnholdet er større. Lettbetong 

er spesielt interessant å bruke der det er nødvendig å spare vekt, f.eks. når det er dårlige grunnforhold. 

Porebetong (også kalt gassbetong eller autoklaverad (på svensk)) ble oppfunnet på 1920-tallet. I dag 

produseres det porebetong i mange fabrikker over hele verden. I Norge ble det startet produksjon i 1947 under 

navnet Siporex. I 1952 startet en tilsvarende produksjon under navnet Ytong. Fra 1972 til ca. 2000 var det kun 

produksjon ved en fabrikk på Sem i Hokksund. Produktet var da i en periode kjent under navnet Scanpor. 

Produksjon av porebetong Porebetong framstilles av sand (finmalt kvartsitt), sement, kalk, vann og et esemiddel 

(aluminiumspulver) som danner et stort antall små, luftfylte porer i massen. Råmaterialene blandes og tappes i 

former der massen eser. Når massen har størknet, skjæres den til aktuelle formater ved hjelp av tynne 

ståltråder. Herdingen skjer deretter i vannmettet damp under høyt trykk i herdekamre (autoklaver). Vi får da en 

porøs, lett masse som kan skjæres og sages til forskjellige formater. 

SUNDØYBRUA i Nordland (åpnet 9/8-2003) 

Sundøybrua – fakta: 

Brutype: Fritt frambygg bru (FFB) i betong 

Total lengde: 538 m bru + 70 m støttemur 

Bredde: 9,3 m 

Kjørebanebredde: 6,0 m 

Kilder 

Byggnadsmaterial 

Betongboka 

Byggforsk 

http://this.is/ergo/Norsk/Maskinsand/scc.htm 

http://www.hovlandbetong.no/html/betong.html 


http://www.betongost.no/ 





Spørsmål 1 Hva betong består av? 

Svar 1 Betong består av sement, vann, tilslag, tilsetninger. 

Spørsmål 2 Hva er hydratysering? 

Svar 2 Kjemisk reaksjon mellom sement og vann. 

Spørsmål 3 Hva er v/c-tallet? 

Svar 3 Forholdet vann/sement 

Spørsmål 4 Hvilke problemer er de største for nedbryting av armert betong? 

Svar 4 Frostangrep, kjemisk angrep, armeringskorrosjon. 

Spørsmål 5 Hvilken densitet har lettbetong? 

Svar 5 Lettbetong har densitet under 2000 kg/m 3 




OPPGAVE: 

RAPPORT 



Tema: Metallurgi 

Stål 


Studenter: 









fagemnet. 

















For byggnæringen er stål og aluminium de mest brukte metallene. Ved å kombinere metaller med 

forskjellige egenskaper, kan en lage nye metaller, der en kan få frem de beste egenskapene fra de 

blandede metallene. Dette kalles legering. Stål er benevningen på material som har grunnstoffet jern 

som hoveddel, blir fremstilt gjennom en smeltningsprosess og her et karboninnhold som ikke 

overstiger ca 1,8 volumprosent. Stål er en legering. Varmebehandling defineres som varming og kjøling 

eller varming og svalning med hensikt å forandre egenskapene i et material. Den vanligste 

nedbrytningen av stål skjer elektrokjemisk ved korrosjon. 

Metallurgi 

Mennesker har fremstilt metaller i flere tusen år. Fremstilling av jern begynte rundt 1400-tallet f. Kr., men gull, 

sølv og kobber hadde vært fremstilt lenge før det. For byggnæringen er stål og aluminium de mest brukte 

metallene. 

Strukturell oppbygning 

Den strukturelle oppbygningen til metaller er i hovedsak at 

krystaller er bundet sammen i et gitter. Et eksempel på et slik 

gitter er vist i figuren til høyre. Krystallene er bygget opp av 

atomer og molekyler. Hvilke egenskaper metallet har henger 

sammen med hvordan krystallgitteret er bygget opp. Det 

finnes tre nivåer å studere metallenes strukturelle oppbygning 

på: 

1. Submikrostruktur 

2. Mikrostruktur 

3. Makrostruktur 

Metallegenskaper 

Egenskapene til metaller varierer fra metall til metall. Noen er harde og sterke, mens andre har sterk 

korrosjonsmotstand eller er lett strømførende. Ved å kombinere metaller med forskjellige egenskaper, kan en 

lage nye metaller, der en kan få frem de beste egenskapene fra de blandede metallene. Dette kalles legering. 

Legeringer lages ved å varme opp to eller flere metaller, slik at bindingene i krystallgitterne svekkes så mye at 

de ikke klarer å holde gitteret sammen. Dette skjer når metallene har nådd smeltegrensen. Når metallene 

avkjøles igjen vil krystallene gå sammen og danne nye gitter. Den nye legeringen har fått helt nye egenskaper. 

Legeringer trenger ikke bare være mellom metaller, det kan også være mellom et metall og et annet stoff. Andre 

metoder til å forandre egenskapene til et metall på er ved kald bearbeidelse og varmebehandling. 

Innen metall- og metallbearbeidningsindustrien er det viktig med en standardisering av den store mengden 

produkter som finnes. Derfor blir det laget datablad, som er utført etter en standardmetode, for alle ulike 

materialsorter.

Stål 

Stål er benevningen på material som har 

grunnstoffet jern som hoveddel, blir fremstilt 

gjennom en smeltningsprosess og her et 

karboninnhold som ikke overstiger ca 1,8 

volumprosent. 

Stålfremstilling 

Grunnstoffet jern utgjør ca 4,5% av den faste 

jordskorpa. Mesteparten av jernet et bundet i 

kjemiske sammensetninger. En sammensetning 

som er så rik på jern at det er lønnsomt å utvinne, 

kalles malm. Malm inneholder ofte over 40% stein 

og må derfor foredles før det kan utvinnes. Det skjer 

ved at malmen knuses og biter som ikke inneholder 

jern sorteres bort. Sluttproduktet blir en finkronet 

sand som kalles slig. Siden slig er så finkornet 

varmes den fort slik at den smelter sammen, og så 

knuses den igjen til passene biter. En annen måte å 

behandle slig på er å presse den sammen til små 

kuler, kalt pellets. Den behandlede sligen mates inn 

i en smelteovn der den smeltes til råjern. En slik 

smelteovn er vist i figuren til høyre. 




Smelting og støping 

Ferskning er en prosess der uønskede stoffer i råjernet oksideres bort. Dette må gjøres for heve kvaliteten på 

stålet. Der brukes to måter å smelte råstål på, konverterprosess og elektrolyseprosess. En kan smelte både slig 

og fast stoff som skrotmetall. 

Det smeltede stålet helles i en form der det får størkne. En slik 

form kalles en kokille. For å unngå luftlommer i stålet som 

oppstår av oksygen, tilsettes desoksidasjonsmiddel som 

binder opp oksygenet. Dermed blir materialet ”tett”. Form og 

avkjøling av kokillene kan gi stålet forskjellige egenskaper. 

Legeringer 

Stål er en legering. Hvilke stoffer som inngår i legeringen er av 

stor betydning for stålets egenskaper. F.eks har stålets styrke 

en sammenheng med innholdet av karbon og hvordan 

krystallgitteret er bygd opp. Se figur til høyre. Stoffer som kisel, 

mangan, krom, kobber, nikkel og aluminium kan også 

forekomme i legeringer. 

Hvor mye karbon det er i forhild til jern i legeringen inndeles i 

forskjellige grupper etter en europeisk standard: 

Ulegert stål. 

Mikrolegert stål. 

Lavlegert stål. 

Høylegert stål. 

Rustfritt stål er en felles benevning på alt stål som har 

motstand mot korrosjon. 




Varmebehandling og sveising 

Varmebehandling defineres som varming og kjøling eller varming og svalning med hensikt å forandre 

egenskapene i et material. Kjøling er en rask senking av temperaturen, f.eks kjøling i vann. Svalning er en 

langsom senking, f.eks svaling i luft. 

Sveising er den dominerende sammensetningsmetoden for stålkonstruksjoner. Ved sveising smeltes stålet 

lokalt veldig raskt og avkjøles så raskt av det omliggende materialet. Dette fører til en strukturomdanning og 

veldig høye egenspenninger i det sveisede materialet. Det finnes forskjellige måter å sveise på, der manuell 

elektrodesveising er den vanligste. Figur under viser prinsippet til manuell elektrodesveising. 

Egenskaper 

Stålets strekkegenskaper bestemmes ut ifra strekktester av små prøvestykker. Materialet er elastisk og følger 

Hooke’s lov opp til strekkgrensen. Den høyeste spenningen prøvestykket tåler uten å knekke, kalles 

bruddgrensen. Strekkgrensen ved trykk er ofte høyere enn ved strekk. 

Stålets elastisitetsmodul kan ved alle stålkonstruksjoner settes til E = 2,1·10 6 MN/m 2 . Vanligvis tas det ikke 

hensyn til stålets krypning ved bergninger i romtemperaturer. Men ved høye temperaturer, som i en brann, vil 

dette få en betydning. 

Tøybarheten til stål relateres til anvendelse ved normal temperatur og langsom, statisk belastning. Stål blir 

imidlertid sprøtt ved lave temperaturer og evnen til å ta opp dynamiske laster minker. 

Den vanligste nedbrytningen av stål skjer elektrokjemisk ved korrosjon. Korrosjon kan oppstå hvis en fri 

ståloverflate kommer i kontakt med væske og oksygen. I luft skjer det i praksis ingen korrosjon ved under 60% 

relativ fuktighet. Korrosjon i vann bestemmes ut ifra flere faktorer, som saltinnhold, forurensninger og pH-verdi. 

F.eks er saltvann mye mer korrosivt enn ferskvann. Den enkleste måten å beskytte seg mot korrosjon er 

rustbeskyttende maling. 

Produkter av stål 

Stål forekommer i en mengde ulike former og produkter: 

Plater 

Profiler 

Stenger 

Armeringsstål 

Bjelker 

Rør


Spørsmål 1 Hva er de to mest brukte metallene innen byggenæringen? 

Svar 1 Stål og aluminium 

Spørsmål 2 Hva er en legering? 

Svar 2 En legering er en sammensetning mellom et metall og andre stoffer, f.eks stål 

Spørsmål 3 Hva er varmebehandling? 




Svar 3 Varmebehandling defineres som varming og kjøling eller varming og svalning med hensikt å 

forandre egenskapene i et material. 

Spørsmål 4 Hva er korrosjon? 

Svar 4 Korrosjon er en elektrokjemisk nedbrytning av metall. Det trengs tilstedeværelse av væske og 

oksygen for at korrosjon skal forekomme. 

Spørsmål 5 Hva er en kokille? 

Svar 5 En kokille er en form en heller flytende metall i for å la det størkne. 

OPPGAVE: 





Stål 


Studenter: 









fagemnet. 

















Metaller har vært viktige byggematerialer i mange år og fremstillingen av disse har vært med på å påvirke 

utviklingen av det moderne samfunnet. Veldig få metaller benyttes i dag i sin rene form. Til dette har de for 

dårlige egenskaper. Men ved å blande inn andre stoffer kan man få forbedret egenskapene til metallene. Dette 

kalles legering. 

Den mest kjente legeringen er blandingen av jern og karbon, nemlig stål. Når man blander inn karbon i jernet får 

man et sterkere og mer holdbart materiale. Karbonet binder seg til jernet etter en varmebehandling. Ved de 

ulike temperaturene vil man få forskjellige former for struktur inne i stålet. Stålet har et stort variasjonsområde 

og framstillingen angir hvordan stålet kan benyttes. 

Metallurgi 

Metallurgi er læren om utvinning av malmer og andre råstoffer, og læren om metallenes struktur, egenskaper og 

behandling. Allerede flere år før Kristus hadde mennesket begynt å bruke metaller. De brukte først gull, sølv, 

kopper og senere bly, tinn og jern. Framstillingen av jern begynte ikke før i år 1400 f. kr. Framstillingen av jern 

krever mye varmeenergi og var da en veldig energikrevende prosess. Ved innføringen av masovnen ble 

jernproduksjonen enklere og man slapp å smi jernet, men kunne smelte det. 

Metallenes oppbygning 

Metallene er bygd opp av krystaller og har et regelbundet system med atomer med lik ladning omgitt av en 

elektronsky. Den strukturelle oppbygningen påvirkes av ytre faktorer og kan få forskjellige skader. Vi har: 

Vakans: Kommer av det engelske ordet vacant som betyr tom eller ledig. Det vil si at et atom forlater sin plass i 

gitteret og etterlater et tomrom. Tomrommet har en tiltrekningskraft på de omkringliggende de andre atomene 

og man kan ved flere vakanser få sprekker. 

Interstitiell: Oppstår ved at et atom forlater sin opprinnelige plass og plasserer seg i midten av en gitterramme. 

Når dette skjer i sammenheng med en vakans vil man få en Frenkel-defekt. 

Substitusjon: Ved legering vil det ene materialets atomer enten plassere seg i gitterstrukturen på samme vis 

som det andre materialets atomer, eller plassere seg i et tomrom i gitterstrukturen. 

Figur 1 Forenklet modell som viser dislokasjon 




Dislokasjoner kan enklest forklares som at ekstra atomer oppstår inne i strukturen og forskyver strukturen i den 

ene eller andre retningen. Man vil ved disse defektene få spenningsforskjeller inne i krystallene. Dette påvirker 

materialets bæreevne og deformasjonsegenskaper. 

Figur 2 Forenklet modell som viser dislokasjon 

Legeringer 

Rene metaller brukes sjeldent i dag. Ved å bruke legeringer kan man få et produkt med lavere smeltepunkt, 

minsket evne til å føre varme og elektrisitet, og mindre tøyelighet. I tillegg får man en bedre bæreevne. Rene 

metaller har et klart definert smeltepunkt, mens legeringer har et smelteområde. I dette området vil man ha en 

blanding av fast og flytende fase. Temperaturen hvor smelting begynnes kalles solidus og liquidus når 

smeltingen er komplett. 

Kaldbearbeiding 

Er bearbeiding av metall uten å tilsette varme. Et materiale blir sterkere og hardere når det blir plastisk 

deformert. Det kan for eksempel foregå ved at stålet blir påført laster og dermed avlastes. Man får et materiale 

som tåler større påkjenninger, men som også er sprøere. En valdig vanlig metode er å dra en stålstang 

gjennom et for lite hull. Videre har vi kaldvalsing og kaldvridning som også er vanlig. 

Varmebehandling 

Ved varmebehandlig av et materiale vil de mekaniske egenskapene endres. Man vil få en avspenning, 

rekrystallisjon og kornvekst. Ved avspenning vil de indre spenningene utløses på grunn av at atomene 

diffunderer hurtigere. De resterende spenningene vil sørge for en rekrystallisering. Man får et mer duktilt 

materiale. Denne prosessen er avhengig av temperatur, den tiden materialet blir utsatt for temperaturen og 

avkjølningstiden. Temperaturen gir gitterstrukturen, mens avkjølningstiden bestemmer om det vil dannes 

krystaller som er i likevekt eller overmettede krystaller.

Stål 

Jern er det metallet som finnes mest av på jorden og er hovedbestanddelen i stål. 




Jern framstilles ved at malm knuses og ikke-metallholdige emner sorteres bort. Når man har fjernet dette har 

man slig. Dette er en finkornet sand som blir samlet i større biter før de brennes i masovnen. Ut av masovnene 

får man produktet råjern. Dette benyttes til framstilling av stål. Man må fjerne svovel, fosfor og silisium fra 

råjernet for å kunne benytte det i stålproduksjon. Til dette ble det fram til 1900 – tallet benyttet en Bessemerkonverter. 

Denne fylles med flytende råjern og luft presses inn fra undersiden. Denne prosessen er nå avløst av 

LD-prosesen som gir bedre kontroll med den endelige kjemien. 

Stålet støpes deretter etter forskjellige støpemetoder. Man kan støpe det i sandformer, kokillestøping eller 

kontinuerlig støping. Kokillestøping er når stålet tappes i en støpjernsform og herder. Når stålet herder vil 

karbonet i stålet danne karbondioksid som igjen danner blærer i stålet. Dette svekker stålet. Ved å tilsette et 

deoksidasjonsmiddel kan man få et mer eller mindre tett stål. Dette er en kostbar prosess, da ca 20 % av stålet 

ikke kan benyttes på grunn av at det oppstår en sugning i det øverste partiet av stålet. 

Strengstøping er en form for kontinuerlig støping hvor stålet føres inn i en støpeform som er åpen i begge 

ender. Stålet avkjøles når det kommer inn i formen og når strengen forlater formen er den størknet. 

Legeringer 

Stål er en legering som i hovedsak består av jern og karbon. I tillegg kan det være tilsatt mangan, krom eller 

nikkel. Karboninnholdet i stålet angir hvor sterkt stål man får, samt hvor god sveiseevne det får. Vanlig jernkarbonlegering 

har et karboninnhold på 2,1 %. Når karboninnholdet overstiger 2,1 % blir det betegnet som 

støpjern. Et sterkt stål med god sveisbarhet har vanligvis ikke høyere karboninnhold enn 0,18 %. 

Karbonet finnes løst i jernet eller bundet kjemisk i cementitt. (jernkarbid Fe3C) I tillegg kan karbon skilles ut som 

grafitt når legeringen størkner. 

Jern kan krystallisere seg på to ulike måter. Den ene kalles ferrit. Da har man en kubisk romsentrert struktur 

som kan løse opptil 0,035 % karbon ved 723 grader celsius. Den andre måten kalles austenitt og her har man 

en kubisk flatesentrert struktur som kan løse opptil 2,1 % karbon. I tillegg har vi en struktur som kalles perlit. Det 

er når stålet har blitt avkjølt etter austenittfasen og ferrit og cementitt dannes i en lamellstruktur som gir et 

perlemorslignende utseende. 

Stålet kan legeres på flere måter: 

Ulegert stål (karbonstål): Stål hvor alle legeringsemnene er under en viss beskrevet verdi. NS-EN 10020 angir 

grensene for ulegert stål. 

Mikrolegert stål: Stål som inneholder noen hundredels eller tusendels prosent av f.eks. aluminium, nitrogen, bor, 

niob, titan, vanadium eller zirkonium. Disse grunnstoffene hever i større eller mindre grad flytegrensen, 

motvirker eldningsskjørhet og forbedrer slagseigheten. 

Lavlegert stål: Stål som inneholder en mindre mengde (2-5 %) av ett eller flere av de vanlige legeringsemnene 

(f.eks.: krom, nikkel vanadium, wolfram, molybden) som er tilsatt for å bedre egenskapene ved visse produkter. 

Høylegert stål: Inneholder mer enn 5 % legeringsemner. Dette gjelder vanligvis rustfritt stål. Legeringsemnene 

er først og fremst krom eller nikkel. 

Varmebehandling og sveising 




Varmebehandling defineres som oppvarming og avkjølning etter hverandre. Avkjølningen kan deles opp i to 

forskjellige prosesser. Enten snakker vi om en brå avkjølning ved at man legger stålet i kald væske etter 

oppvarming, eller så snakker vi om avkjølning ved romtemperatur. Varmebehandling kan foregå på følgende 

måter: 

- Mykgløding: Har til hensikt å bringe all cementitt over på kuleform. Stål som er mykglødet fører 

til mindre slitasje på verktøy ved sponfraskillende bearbeiding. 

- Spenningsgløding: Har til hensikt å fjerne indre spenninger i f. eks sveiser. 

- Normalisering: Ved normalisering får stålet en jevnere og finere kornstørrelse 

- Herding: Stålet varmes opp og avkjøles i vann. Stålet blir hardere og har større bæreevne. 

Stål blir vanligvis forbundet ved hjelp av sveising. Sveisbart stål er stål som kan sveises uten at man må gjøre 

spesielle tiltak og uten risiko for konstruksjonens funksjon. Stålkonstruksjonene smeltes lokalt til hverandre og 

deretter kjøles det ned. 

Stålets egenskaper 

Gjennom en strekkprøve bestemmes stålets bæreevne og strekkfasthet. Stålet vil først få en elastisk 

deformasjon til det når flytgrensen(B). Her vil stålet begynne å deformeres plastisk helt til det går til brudd. (E) 

Figur 3 Arbeidskurve for stål 

Stålets evne til å tøyes blir bedømt ved romtemperatur og ved en jevn statisk belastning. Ved lavere 

temperaturer eller ved påkjenning av en dynamisk last kan vi få et sprøtt brudd. Det er veldig viktig å vite ved 

hvilken temperatur man vil risikere slike brudd. 

Stålet kan i tillegg til å smelte ved brann, og gå til brudd ved lave temperaturer bli utsatt for korrosjon. For at 

stålet skal korrodere ved vanlig romtemperatur er man avhengig av en potensforskjell i ståloverflaten og tilgang 

til væske. Hvis væska inneholder syrer eller salter vil korrosjonen starte. Så lenge den relative luftfuktigheten 

holder seg under 60 % vil man sjeldent få korrosjoner. Ved høy RF og tilgang til forurensinger vil derimot 

korrosjonen skje hurtig. 

Hvis man plasserer to metaller med forskjellig ladning i lag vil man få korrosjon ved at det ene materialet 

oppfører seg som en anode og det andre som en katode. Man vil få en transport av elektroner og tæring. Denne 

korrosjonen foreløper vanligvis som groptæring. Dvs at man får en punktvis og dyp korrosjon. I tillegg kan man 

få spenningskorrosjon og gasskorrosjon. For å beskytte stålet kan man benytte forzinking, emaljering eller 

legeringer som gir et mer motstandsdyktig stål.

Produkter av stål 




Armeringsjern: 

- Armeringsnett Np 

- Armeringsstenger, angis med B, S, K, P, B for om de er armeringsstål, slett stang, kammet, 

profilert eller stegformet armering. 

Styrken til armeringsstålet angis som flytgrensen til stålet. Et eksempel på armeringskvalitet er B500NC hvor 

armeringen har en flytgrense på 500 MPa. 

Varmvalset stål: 

- Valsing ved temperaturer over rekrystallisasjonstemperaturen. 

- Stenger, enten runde, flate eller profilerte profiler. Se eksempler nederst på siden. 

Kaldvalset stål: 

- En valseprosess der emnet som skal bearbeides passerer valsene i kald tilstand. Kaldvalsing 

medfører som regel en økning av styrke og hardhet hos produktet, gir glatt overflate og presise 

dimensjoner. Finnes i stort sett de samme profilene som varmvalset stål. 

Byggeplater: 

- Stålplater som er flate, eller har profiler. Disse benyttes blant annet som kledning på tak eller 

vegger. 

Kilder 

http://www.uio.no/studier/emner/matnat/kjemi/MEF1000/h05/undervisningsmateriale/MEF1000-Kap7- 

Struktur.ppt#16 

http://no.wikipedia.org/wiki/St%C3%B8ping 

http://stud.hsh.no/lu/inf/ingenior/InternationalWelder/Metalurgisk.htm 

http://materialteknologi.hig.no/Materiallare/arbeidsplan/10.%20Fe-C%20legeringerlikevektstrukturer/Materiallaere-TDL-10-Fe-C.pdf 





Spørsmål 1 Hva betyr vakans, interstitial og substituasjonsatomer? 

Svar 1 

Spørsmål 2 Hva er det som gjør at et materiale blir sprøere etter kaldbearbeiding? 




Svar 2 Etter at materialet er kaldbearbeidet vil atomene i materialet begynne å vandre og dermed 

endrer den strukturelle oppbygningen seg. Denne prosessen er temperaturavhengig og vil 

påskyndes ved høye temperaturer. 

Spørsmål 3 Hvilke egenskaper har kisel og mangan på en stållegering? 

Svar 3 Kisel finnes naturlig i stålet og blir tilsatt som et deoksideringsmiddel for å få et tettere stål. 

Mangan er også et tetningsmiddel og gir en høyere bruddgrense, tøyningsgrense og økt 

hardhet. 

Spørsmål 4 Hva er spenningskorrosjon? 

Svar 4 Korrosjon forårsaket ved felles virkning av statiske strekkspenninger i et materiale og et 

bestemt korrosivt medium. (Resulterer ofte i sprekkdannelse.) Strekkspenningene kan være 

direkte pålagte eller være restspenninger fra en tidligere deformasjon. Et eventuelt brudd skjer 

uten kontraksjon, sprøbrudd. Ved sprekkene vises ofte ingen korrosjonsprodukter. 

Spørsmål 5 Hva er gasskorrosjon? 

Svar 5 Nedbryting av materialer ved termisk aktivert reaksjon mellom materialet og en omgivende 

gassatmosfære, vanligvis over 100 °C. Dette skjer gjerne i forbindelse med valsing. 

OPPGAVE: 



06.studiebolk: Mandag 01.12.2008 


Stål 


Studenter: 









fagemnet. 

















Metall brukes i mange konstruksjoner, og tilvirkes etter forholdsvis nye metoder. På bare rundt 20 år har 

man fått metoder som legering og varmebehandling av stål for å få de egenskapene man vil i 

konstruksjoner. Disse egenskapene kan hindre korrosjon og gi et korrosjonsbestandig materiale for 

bruk i lang tid. Imidlertid kan for eksempel brann være en årsak til å tøye egenskapene til stål. Sveising 

har også fått nye metoder med årene for å gi en best mulig sammenføying av stålmaterialer. 

Metallurgi 

Metallene er oppbygd av krystaller med et regelbundet system av ensartet ladede atomkjerner som omgis av ett 

elektron. En vakans i et krystallgitter betyr at et atom mangler. Flere vakanser kan medføre sprekkdannelse. 

Dette fenomenet avhenger av temperaturen og øker med stigende temperatur. Krystallgitteret kan anta to 

posisjoner mtp legering. I det ene tilfellet er et atom inntar en ordinær gitterplass som substitusjonsatom, som 

for eksempel messing og bronsje. Den andre er at atomet legger seg i et tomrom i gitteret, sånn som for 

eksempel kull- og væskeatomer kan gjøre. Vi snakker på dette nivået om submikrostruktur. 

Når det gjelder mikrostruktur forstås det man kan se under et mikroskop. Man forstørrer gjerne opp til 2000 

ganger. Mikrostrukturen hos metaller avhenger av den behandling som materialet har gjennomgått. Strukturen 

og kornetheten er stikkord her. Man kan da gi et anslag av holdfastheten og slagseigheten. 

Makrostruktur vil si det man kan se med det blotte øyet. Denne struktur er ikke alltid så homogen som 

metallenes overflate gir inntrykk av. 

De metalliske egenskapene som holdfasthet, hardhet, slagseighet, krypningstall, deformasjonsegenskaper, 

korrosjonsmotstand osv varierer over vide grenser. Dette skyldes legeringer, kaldbearbeiding og 

varmebehandling. Helt rene metaller brukes sjelden. Ved å innblande metalliske og ikke-metalliske stoffer får vi 

en legering. Kaldbearbeiding skjer ved en drapåkjenning i et material hvor man tøyer grensene for strekk og 

minsker grensen for brudd, hvorpå materialet kan utnyttes til høyere påkjenninger, men samtidig er blitt sprøere. 

Stål 

Stål er benevning på material med grunnmaterialet jern som hovedbestanddel, fremstilt gjennom en 

smelteprosess og med en gehalt som ikke overstiger ca 1,8 vektprosent (for legert stål er vektprosenten dog 2,5 

vektprosent). Jern kan forekomme på tre måter: 

• Grunnmaterial, Fe 

• Teknisk rent jern, for eksempel elektrolyttjern 

• Material med grunnmaterialet jern som hovedbestanddel og med høg gehalt, for eksempel glutjern 

I hverdagen brukes ordet jern som synonym for en del tilverkningsformer av stål, for eksempel armeringsjern. 

Grunnmaterialet jern utgjør ca 4,5 % av den faste jordskorpen. En kjemisk forgreining som er så rik på jern at 

den er lønnsom å utvinne kalles en malm. I malmen finnes ulike forurensninger, hvor svovel- og 

fosformineralene er de mest ubehagelige, siden de selv i små mengder gir stålet dårlige egenskaper. Malm 

inneholder ofte mer enn 40 % gråberg og må derfor først behandles. Dette skjer direkte ved gruven. 

Sluttproduktet av behandlingen kalles slig og er finkornig ”sand”. Denne foredles ytterligere i en smelteovn. 

Herfra sintrer man sligen, eller lager pellets av den. Takkjern fra smelteovner står i dag for ca 60 % av den 

svenske stålindustriens behov. Resten kommer fra skrot. 

Takkjernet er ikke umiddelbart anvendbart til valsning, til det er det for sprøtt. Derfor skal bl.a. mye kull og 

mangan tas bort i en annen prosess. De uønskede bestanddelene oksideres til motsvarende oksider. Dagens 

prosesser for råstålproduksjon kan deles inn i konverterprosesser og elektrostålprosesser, hvor man finner 

Bessemer-prosessen, LD-prosessen og lysbågsovnen. 

Ved kokillgjutning helles stålet i en gjutningsform der det får stivne. Her tilsettes et deoksidasjonsmiddel. Etter 

størkningen oppstår en sugning i dets øverste parti, som gjør at bortimot 20 % av godset blir udugelig og må 

kappes bort. Av denne grunn blir tettet stål temmelig dyrt. 

Stränggjutning er en relativt ny prosess. Det smeltede stålet helles i en vannavkjølt kokill, hvor stålet nærmest 

denne stivner. Ettersom det stränggjutna materialet er renere enn kokillgjutna blir den etterfølgende valsingen 

billigere. 

Vanlig konstruksjonsstål er en legering av bl.a. jern, kull, mangan og kisel. Av disse er kullet den bestanddelen 

med flest variasjoner i egenskaper. Fremfor alt er samspillet mellom andel kull og varmebehandling viktig. Ved 

0,3 % kullmengde ligger den viktige grensen for hardhet. Stål med disse mengder kull kan herdes ved at de fra 

oppvarmet tilstand avkjøles hurtig ved å dyppes i vann eller olje. Da blir det svært hardt, men samtidig også 

sprøtt. Mengden kull i konstruksjonsstål ligger under 0,8 %. I moderne stål med god sveisbarhet overstiger 

mengden normalt ikke 0,18 %. Verktøystål har høyere innhold av kull, 0,5-1,5 %, og er altså herdet. Kull kan 

forekomme i jern på tre måter: 

• Løst 

• Som sementitt 

• Som grafitt (helt rent kull, og forekommer bare i gjutjern) 

Jern kan krystalliseres på to ulike måter, ferrit og austenitt. Størstedelen av kol som finnes i vanlig 

konstruksjonsstål er bundet i sementitt. 




Kisel finnes i alt stål. Dette kommer dels fra råmaterialet og dels fra det som er tilsatt som 

desoksidasjonsmiddel. Mangan finnes også i alt stål. Den gir en noe høyere strekk- og bruddgrense, samt 

hardhet. Mindre mengder av krom, kopper, nikkel og aluminium kan også forekomme. Syre og fukt er eksempel 

på forurensninger i konstruksjonsstål. 

Med hensyn til det totale innholdet av legeringsemnene inndeles jern/kull-legeringer i følgende grupper: 

• Ulegert stål: 0,05 – 1,3 % kull, 1 - 2 % legeringsemner og urenheter 

• Mikrolegert stål: opp til 1,5 % mangan, max 0,1 % spesielle legeringsemner 

• Lavlegert stål: 2 – 5 % legeringsemner 

• Høylegert stål: mer enn 5 % legeringsemner 

Om stål legeres med 13 % krom blir det motstandskraftig mot rustangrep. For enda bedre bestandighet mot 

korrosjon legeres stålet også med nikkel, og evt med molybden. Da kalles stålet syrefast eller syrebestandig. 

Rustfritt stål er fellesbetegnelsen på alt stål som har resistens mot korrosjon og for varmebestandig og syrefast 

stål. 

Varmebehandling defineres som varming og kjøling, eller varming og sakte kjøling for å endre visse 

egenskaper hos et material. For eksempel produseres seigherdningsstål ved at platen varmes opp til 900 

grader, for så å varmvalses. Den varme platen avkjøles så direkte og kontinuerlig mens den forlater ovnen. 

Samme prinsipp benyttes også ved tilvirkning av seigherdet armeringsstål. 

For stålkonstruksjoner er sveising den helt dominerende sammenføyingsmetoden. Ved sveising smeltes stålet 

lokalt veldig raskt og kjøles deretter fort av det omkringliggende kalde materialet. Dette fører til 

strukturomvandlinger og store egenspenninger i det sveisepåvirkede materialet. Et sveisbart stål menes derfor 

som et material som kan sveises uten spesielle forsiktighetsregler og uten at de nevnte forandringene 

medfører risiko for konstruksjonens funksjon. I forbindelse med herdeprosessen kan sprekker oppstå, ettersom 

stålet blir hardt og sprøtt. Risikoen for sprekkdannelse øker om væske kommer inn i stålet. Den frie væsken 

tas da opp og vandrer lett ut i den varmepåvirkede sonen. Dette fenomenet kalles væskeforsprøing, og 

sprekkene kalles væskesprekker. 

Om kullekvivalenten er mindre enn 0,41 kan materialet sveises med normale metoder uten begrensninger. Ved 

høyere verdi kan man for eksempel forvarme grunnmaterialet før sveising. Dermed minsker 

avkjølingshastigheten og risikoen for sprekkdannelse. Kullekvivalenten bestemmes ut fra formel. 

Stålets arbeidskurve følger Hooke’s lov opp til øvre strekkgrense, hvor materialet oppfører seg elastisk. 

Plastisk deformasjon begynner deretter, og man sier at materialet flyter. Ved økning av spenningen over 

strekkgrensen oppnås etter hvert bruddgrensen. 

Stålets elastisitetsmodul kan for samtlige konstruskjonsstål settes til E = 210 000 N/m 2 . Ved høyere 

temperaturer, for eksempel ved brann, får stålets krypning betydning. Når det gjelder bruken av stål i for- og 

etterspente konstruksjoner må stålets spenningssammenheng tas med i betraktning. Tøybarheten hos stål 

relateres til bruk ved normal temperatur og ved langsom, statisk belastning. Stål blir imidlertid sprøtt ved lave 

temperaturer og taper egenskaper for å ta opp dynamiske laster. 

Slagseighetsprøver tas for å gradere materialets følsomhet for sprøtt brudd. En vanlig metode kalles Charpyprøven, 

hvor små stålstaver slås ved ulike temperaturer. I et overgangsområde finner man en kombinasjon av 

seigt og sprøtt brudd. Det er av stor interesse å kjenne til hvor dette temperaturområdet finnes for hver 

stålkvalitet. Med omslagstemperatur menes overgangen fra seigt til sprøtt brudd, definert ved bruk av en 

energimengde på 27 J. Omslagstemperaturen for et gitt stål ligger ikke alltid fast. Dette avhenger av 

aldringsprosess i stålet og en evt. kaldbearbeiding. 

Stål brytes ned elektrokjemisk. Forutsetningen for et sånt angrep er en fri ståloverflate med elektrisk 

potensialforskjell, væske i kontakt med overflaten, og tilgang på syre. I luft skjer praktisk talt ingen korrosjon 

under 60 % relativ fuktighet. Forurensninger påvirker også. Tilgang på svoveldioksid og klorider kan medføre 

en kraftig økning av korrosjonshastigheten. Om metalloverflaten er meget skitten, kan skitten holde på fukt og 

dermed forårsake korrosjon, selv om relativ fuktighet er under 60 %. Om de katodiske og anodiske flatene er 

omtrent like store skjer en jevn avskalling av overflaten. Om den anodiske flaten er svært liten i forhold til den 

katodiske, får man groptæring, som kan få katastrofale følger. Et meget farlig korrosjonsfenomen er 

transkristallinsk korrosjon, som kan oppstå i rustfritt stål som står under mekanisk spenning. På stål som er 

nedsenket i vann får man de største rustangrepene der syrekonsentrasjonen er høyest, dvs ved og rett under




vannoverflaten. De vanligste beskyttelsesmetodene mot korrosjon er maling, forsinkning, emaljering eller å 

bruke korrosjonsherdige legeringer. Valget av rustbeskyttelse har stor økonomisk betydning, samt med tanke 

på livslengde og framtidig vedlikehold. 

Armeringsstål fremstilles i dag vesentlig annerledes enn for 20 - 30 år siden. I dag har seigherding blitt en 

vanlig metode for å nå ønskede egenskaper. Når en armeringsstang forankres i betong, skjer dette til å 

begynne med gjennom kjemisk vedheft mot betongen. Deretter forankres stangen med friksjon. For å forbedre 

forankringen valses kammer eller profiler fra på stangens overflate. Armering klassifiseres etter struktur, 

strekkgrenseverdi og sveisbarhet, og i noen tilfeller etter produkt. Videre finnes også varmvalsede stenger, 

kallformede stålprofiler og profilerte plater. 


Spørsmål 1 Hva er Charpy-prøven? 

Svar 1 Slagseighetsprøver tas for å gradere materialets følsomhet for sprøtt brudd. En vanlig metode 

kalles Charpy-prøven, hvor små stålstaver slås ved ulike temperaturer. 

Spørsmål 2 Hva skjer under sveising av stål? 

Svar 2 Ved sveising smeltes stålet lokalt veldig raskt og kjøles deretter fort av det omkringliggende 

kalde materialet. Dette fører til strukturomvandlinger og store egenspenninger i det 

sveisepåvirkede materialet 

Spørsmål 3 Hvor oppfører stålet seg elastisk og plastisk? 

Svar 3 Stålets arbeidskurve følger Hooke’s lov opp til øvre strekkgrense, hvor materialet oppfører seg 

elastisk. Plastisk deformasjon begynner deretter, og man sier at materialet flyter. 

Spørsmål 4 

Svar 4 

Spørsmål 5 

Svar 5

OPPGAVE: 




Tema: Aluminium og Kobber 

Keramiske bygningsmaterialer 


Studenter: 









fagemnet. 

















Denne rapporten beskriver egenskapene til aluminium, kobber og keramiske bygningsmaterialer. Felles for 

disse er at de finnes i store deler i jordskorpa vår. Keramiske bygningsmaterialer og kobber har vært benyttet 

veldig tidlig som bygningsmaterialer og til bruksgjenstander og våpen. Aluminium er et materiale som trengs 

store energimengder for framstilling. Det er derfor dette er et relativt nytt materiale. 

Kobber benyttes i dag mest som kledingsmateriale i byggverk. Det har et pent utseende og er bestandig mot 

korrosjon hvis det ikke er i et aggressivt miljø. Aluminium blir også brukt som kledning, men kan også benyttes 

til andre bygningsmaterialer. Aluminium blir også benyttet der hvor man tidligere benyttet stål. Dette skyldes at 

aluminium har lavere egenvekt og bedre bestandighet mot korrosjon. 

De keramiske bygningsmaterialene har gått fra å være et materiale som ble benyttet i bærende konstruksjoner 

til å være kun brukt til kledninger. Hvis man velger å benytte teglstein i dag er det i hovedsak av ønske om en 

pen fasade, og ikke på grunn av steinens bæreevne. Men teglsteinen har god bæreevne, er varmebestandig, og 

har god bestandighet mot kjemiske og biologiske angrep. 

Aluminium 

Aluminium er et materiale som finnes i store mengder i naturen, bundet til andre materialer, blant annet leire. På 

grunn av vanskeligheten med å framstille det er det kun et fåtall råmaterialer som er egnet til å bruke for 

fremstillingen. 

Fremstillingen av aluminium foregår ved at man fremskaffer aluminiumoksid fra bauxitten. Aluminiumsoksidet 

blir deretter løst i kryolitt. Dette gjør at smeltetemperaturen reduseres fra 2000 grader celsius til ca 950-980. 

Ved å gjennomføre en smelteelektrolyse skiller en katode og en anode ionene Al 3+ og O 2- fra hverandre. 

Framstillingen er meget energikrevende, men aluminium kan lett gjenvinnes. Til dette trengs kun 5 % av den 

energien som brukes til å fremstille det. 

Aluminium legeres med mangan, magnesium, kisel, sink eller kobber for å forbedre bæreevnen. Det tilsettes ca 

10 % legeringsemner. 

Når man formgir aluminiumen benytter man først varmvalsing og så kaldvalsing. Ved varmvalsingen minker 

tykkelsen betraktelig. Den påfølgende kaldvalsingen minker tykkelsen ytterligere og forbedrer overflatens 

egenskaper og gir økt bæreevne. Denne prosessen brukes først og fremst ved framstillingen av plater. Stenger 

og rør blir framstilt ved at aluminium presses gjennom en matrise med ønsket form. 

Aluminium har en meget god bestandighet mot korrosjon. Dette skyldes at det dannes en tynn oksidfilm på 

overflaten som beskytter det bakenforliggende aluminiumet. Man vil få en litt mattere overflate på sikt. Hvis man 

utsetter aluminium for et aggresivt miljø som f. eks svært forurensede områder vil man få korrosjon. Vanligvis 

som groptæring. I tillegg kan man få korrosjon hvis det er i kontakt med andre metaller. 

Aluminium kan sveises, men da kun ved buesveising med beskyttelsesgass eller ved belagte elektroder. 

Aluminiumsstøv kan føre til lungeforandringer i form av økt bindevevsdannelse og emfysem. Akutt kan man få 

metallfeber og irritasjon i luftveier og i øynene. Ved sveising av aluminium vil også andre legeringselement 

forgasses og er forbundet med betydelig helsefare hvis ikke friskluftmaske brukes.

Kobber 




Kobber er et relativt edelt metall som har veldig god bestandighet mot korrosjon. I fuktig klima vil kobber danne 

basiske kobbersalter som har en blågrønn farger. Dette kalles irr og er giftig. 

Figur 1 Kobbertaket på Nidarosdomen. Man ser tydelig hvordan det har fått et blågrønt belegg. 

Hvis man legerer kobber med sink får man messing. Ved andre legeringsemner får man bronse. Som de andre 

metallene vil man forandre bæreevnen ved legering. 





Keramiske bygningsmaterialer kjennetegnes ved at de er bygd opp av leire eller andre oksidmaterialer. De 

formgis i plastisk tilstand hvoretter de tørkes og brennes. De keramiske materialene deles inn i finkeramikk og 

grovkeramikk. Det er i hovedsak grovkeramikk som benyttes i byggverk. 

Keramikk fremstilles på følgende måte: 

Forbehandling av råmateriale: 

Leire er en meget finkornete jordart og kan formgis når den er fuktig. Man skiller mellom fete og magre leirtyper. 

De fete leirtypene har en større andel finstoff enn de magre. Dette gjør at de er lette å bearbeide, men har stor 

fare for sprekkdannelser ved uttørking før brenning. Ved å tilsette sand i leira vil denne ”magres” noe og man 

reduserer risikoen for sprekkdannelser. Leiras sammensetning er veldig viktig for produksjon av 

bygningsmaterialer. Man må vite hva den inneholder for å sikre at sluttproduktet blir bra nok. Kalkfattig leire gir f. 

eks rød farge. Hvis leira i tillegg inneholder/ blir tilsatt mangandioksid vil det gi en mørkebrun farge. 

Formgivning: 

Leira formgis nesten utelukkende ved strengpressing. Man mater pressen kontinuerlig med leire som igjen har 

en bestemt form for å utforme leira. Man vil i tillegg til å presse leira, forsøke å få ut mest mulig luftporer. Man 

får da et tettere, mer bestandig materiale. Etter pressa kappes leira opp i gitte størrelser. 

Da alt dette i hovedsak skjer ved maskin, vil den ferdige teglsteinen eller mursteinen ha et ”kjedelig” utseende 

sett i fra arkitektenes øyne. De foretrekker handlaget. Dette utseende har man forsøkt å få til ved å tilsette leire 

med høyt fuktinnhold i pressa. Det gir et mer individuelt utseende på steinene. 

Hvis man velger å tørrpresse finmalt leire under høyt trykk vil man få en stein som har veldig nøyaktige mål. Det 

er fordi at man ved tørrpressing ikke vil få krympning som følge av tørkning. Denne metoden benyttes vanligvis 

på vegg- og golvplater. 

Tørking: 

Tørkingen av leira skjer i spesielle tørkere hvor man tilpasser tørkningsforholdene gjennom å regulere 

temperatur og lufthastighet. Tørkingen starter med lav temperatur og høyt fuktinnhold og avsluttes med høy 

temperatur og lavt fuktinnhold. Hvis man ikke passer på at leira tørkes jamt kan man få sprekkdannelser og 

store hull på innsiden som igjen sørger for lavere bæreevne og bestandighet. 

Tørkningstiden varierer mellom to og fem døgn. Etter tørkningen har leira et fuktinnhold på 1-2 % av vekta. 

Denne væska befinner seg i leira som fritt vann, porevann, adsorbert vann eller strukturelt bundet vann. 

Brenning: 

Brenningen skjer i dag nesten utelukkende i tunnelovner. Inni disse varierer temperaturen etter hvert som leira 

skyves innover. Leira brennes i ovnen i 50-70 timer. Leira utsettes for høyere og høyere temperatur helt til 

sintringen er fullstendig. Definisjonen på sintring er i følge Wikipedia: ”Sintring er når løse korn eller partikler i et 

kornet materiale (f.eks. pulvermateriale) blir bundet sammen slik at en får større stykker av sammenhengende 

korn.” Brenningen foregår i følgende stadier: 

- 150-600 grader celsius: Strukturelt bundet vann fordamper 

- 300-900: Organiske forekomster forkulles 

- 570-575: Strukturen forandres hos kvartsen. Dette innebærer en volumøkning hos kvartsen på ca 2 %. 

Denne temperaturskalaen må derfor passeres langsomt slik at ikke det oppstår sprekker. 

- 900-1150: Sintring. Se definisjon over. 

De ulike leirtypene har store variasjoner i temperaturintervallet fra begynnelse på sintring til fullstendig 

sammensmelting. Noen leirtyper trenger bare en temperaturøkning på 25 grader celsius fra begynt sintring til 

fullstendig sammensmeltning, mens for andre sorter kan denne temperaturøkningen være på 175 grader. Det er 

viktig å kjenne til dette intervallet, da leirene vil begynne å smelte hvis de blir utsatt for høyere temperaturer enn 

de tåler. Man kan ved fortsatt økt temperatur ende opp med å smelte leira og dermed ødelegge den.




Den tiden leira blir brent, brenningstiden, er avgjørende for gjennombrenningen av teglet. Man ønsker å få en 

jamn temperaturfordeling gjennom hele massen for å forhindre indre spenninger som følge av 

temperaturforskjell. En hulltegl vil få en jevnere brenning enn en fulltegl. 

Ved brenning kan man også påvirke hvordan fargen på steinen blir til slutt. En kalkfattig leire vil bli rød, mens en 

kalkrik leire vil gi en gul farge. Den kalkfattige leira har et veldig kort sintringsintervall. Dette påvirker fargen, da 

denne blir ved sintringstemperaturen og tar lang tid å utvikle. Man risikerer derfor at leira smelter. For å 

fremskynde fargeprosessen kan man brenne leira med underskudd på oksygen. Oksygenet vil da trekkes fra 

leiras mineraloksider og dette resulterer i mørkere brennfarger i overflaten. Den samme prosessen vil gi en mer 

brunsvart nyanse på ”røde” leirtyper. 

Glasur 

Ved å påføre glasur på keramikken vil man få en vanntett overflate. Glasuren består av ulike former for leire og 

fargegivende metallsalter. Keramikken dyppes i glasuren og brennes på nytt ved lavere temperatur. Et annet 

alternativ er å engobere keramikken og deretter påføre et gjennomsiktig lag med glasur. Dette gir et større 

utvalg i farger. 

Egenskaper 

De keramiske bygningsmaterialene kjennetegnes med følgende: 

- De er harde og sprø 

- De er momentelastiske, dvs har ikke plastiske deformasjoner 

- De er varmebestandige 

- De er bestandige mot alle former for biologiske og kjemiske angrep. Syrer kan gjøre skade 

- De er volumbestandiger 

- De er elektrisk isolerende 

Keramiske bygningsmaterialer består i hovedsak av kovalente bindinger mellom metall og syreatomer. Når man 

ser på de i mikrostrukturen vil man se at de har en krystallinsk oppbygning. De er også porøse til en viss grad. 

Dette avhenger av brenningstiden. 

Keramiske bygningsmaterialer har en teoretisk bæreevne som er høyere enn den faktiske bæreevnen. Det 

skyldes at materialet har flere mikrosprekker som er med på å redusere bæreevnen. Hulltegl har ikke dårligere 

trykkfasthet enn den massive. Dette skyldes at den er mer gjennombrent. Keramiske produkter har en bedre 

evne til å motstå strekkpåkjenninger enn f. eks betong. Det skyldes at materialet er så sterkt sammenbundet 

etter sintringen. 

Keramiske bygningsmaterialer er sterkt vannsugende. Mursteiner vil suge til seg vann fra murpussen under 

muring. Kortidssugingen vil ha påvirkning på hvilken mureteknikk som skal benyttes, hvor god heft man får 

mellom murstein og murpuss og vil ha mye å si i forhold til hvordan murverket egner seg som underlag for 

påstøp. Kortidssugingen angis som minuttsuging. [vann i kg/m 2 ·min]. Hvis materialet er svakt sugende vil det 

skape problemer ved muring i kaldt og fuktig vær. Når materialet suger vannet for fort kan man få problemer 

med heften mellom murpuss og stein. Dette sørger igjen for nedsatt bæreevne. 




Keramiske materialer er som sagt veldig bestandige mot kjemiske og biologiske angrep. Det største problemet 

er av mer estetisk art, saltutslag. Flere leiretyper er av maritim art og består derfor også av salt. Ved regnvær og 

fuktig klima vil dette saltet binde seg til vannet og trekke ut. I tillegg til at saltet kan være en del av leira kan den 

også oppstå ved at man får kjemiske reaksjoner under brenningen som danner salter, eller det kan være salter i 

murpussen osv. Hvis saltet begynner å tære på murpussen ved saltsprengning kan man over tid også få 

redusert bæreevne i bygningsdelen. For å forhindre saltutslag kan man sørge for å brenne teglet lenge nok, slik 

at steinen blir tettere og dermed hindrer salttransporten til overflatene. Evt kan man tilsette visse tilsetningstoffer 

som vil danne uløselige salter. 

Figur 2 Saltutslag på murvegg 

Kilder 

http://www.murkatalogen.no/wip4/ekstranet/print.epl?id=31620


Spørsmål 1 Hva er buesveis? 




Svar 1 Buesveising menes alle sveisemetoder hvor det benyttes en elektrisk lysbue som varmekilde. 

Spørsmål 2 Hva er leire en forvitring av? 

Svar 2 Leire er en forvitring av ulike bergarter som f. eks gneis, granitt og porfyr. 

Spørsmål 3 Hvorfor kan man ikke benytte en porøs leire til å lage et materiale med lav porøsitet ved å la det 

sintringskrympe 

Svar 3 Til tross for at leira vil bli tettere ved sintringen kan man ikke bruke en porøs leire til å lage 

materialer med lav porøsitet. Det skyldes at når leira utsettes for varme vil de små leirpartiklene 

smeltes først og dermed vil også de små porene mellom disse forsvinne. De store porene vil 

bare bli større. For å få et materiale med lav porøsitet må man benytte en velgradert leire. 

Spørsmål 4 Hva heter det råmaterialet som brukes for framstilling av aluminium? 

Svar 4 Bauxitt 

Spørsmål 5 Hva er minuttsuging og vannabsorpsjon? 

Svar 5 Minuttsuging er den vannmengden en murstein kan suge opp på ett minutt når den er 

nedsunket i 10 mm vann. Vannabsorpsjon angir hvor mye vann en murstein kan suge til seg 

ved å være fullstendig nedsunket i vann i tre døgn. 

OPPGAVE: 




Tema: Aluminium og kobber 



Studenter: 









fagemnet. 














Aluminium 




De første metoder til fremstilling av aluminium var ikke velegnet til stor produksjon, og de første mange år var 

metallet på samme prisnivå som gul og platina. Da først fremstilling ved hjelp av elektrolytiske metoder ble 

utviklet i midten av 1880 årene kom det i gang større produksjon av aluminium. 

Plater og bånd fremstilles gjennom etterfølgende 

kallvalsning. Ved varmvalsning får man kraftig minsking av 

tykkelsen men kallvalsningen gir bedre egenskaper og økt 

fasthet. 

Aluminium er meget bestandig mot korrosjon. Dette skyldes av en tynt oksidsjikt som dannes på metallets 

overflate. Derfor skjer det ingen korrosjon i ren atmosfære men industriluften og havvann kan være farlig for 

aluminium. Bestandighet mot korrosjon er PH- avhengig. 

Kobber 

Kobber er et anvendelig metall fordi det er mykt og lett å forme. Dersom kobber blir legert med andre metaller 

oppnås andre egenskaper, som for eksempel et hardere metall. 

Rent kobber er et hardt materiale, men samtidig er det seigt og strekkbart. Kobber egner seg godt til mekanisk 

bearbeiding og kan hamres, eller valses ut til tynne plater, og det kan strekkes ut til tynn tråd. Det har veldig god 

bestandighet mot korrosjon og derfor brukes til utvendige bekledninger og rør. 

Kobber egner seg derimot dårlig til støping. Smeltet kobber er tyktflytende, og det har lett for å danne seg 

blærer i godset. Støpt kobber blir derfor et dårlig og porøst materiale, men blandet med tinn (bronse) eller sink 

(messing) blir egenskapene annerledes, og disse legeringene egner seg godt til støping. Bronse og messing er 

imidlertid mye tyngre og hardere å bearbeide enn rent kobber. 

Keramiske materialer 




Begrepet ”keramiske materialer” dekker uorganiske ikke-metalliske materialer som er dannet under oppvarming. 

Inntil 1960 var dette hovedsakelig tradisjonell leire omdannet til keramikk, teglstein, fliser, porselen og lignende, 

samt sementer og glass. 

Mange keramer er harde, porøse og sprø. De er dermed slitesterke i bruk, men svake for mekaniske støt og 

sjokk. Studiet og utviklingen av keramiske materialer omfatter metoder for å løse utfordringene ved slike 

materialegenskaper, øke materialene bruddstyrke og finne fram til nye anvendelser. 

Fremstilling av keramiske materialer kan deles opp i 5 steg: 

• Forbehandling av råmaterialet 

Utforming av produkter 

Tørking av rå produkter 

Brenning og avkjøling 

Sortering 

Råmaterialer lages hovedsakelig av liere. Leire er finkornet jord med en kornstørrelse på mindre enn 0,002 mm. 

Den består av ulike fyllosilikatmineraler som består av silisium- og aluminiumoksider og hydroksider med 

varierende mengder med vann. Leire skilles fra annet finkornet materiale ved liten kornstørrelse, flak-form 

vannabsorbering og høy plastisitet. Vanligvis skiller man mellom mager og fet leire. Fet leire har minste 

fraktkornene og lett å forme. Dette resulterer i 

gode plastiske egenskaper og samtidig stor 

krymping ved tørkning. Mager leire har relativt 

stor mengde av finkornet sand og ikke like 

formbarhet som fet leire samt andre plastiske 

egenskaper. 

Nedenfor gjennomgås det ulike steg ved brenningen 

av leire: 

+150 ºC til +600 ºC. Strukturelt bundet vann 

avgår av leire. 

+300 ºC til +900 ºC (Oksidasjonsfasen) 

Leires porøsitet øker hele tiden pga 

avspaltningen av vann og gasser. 

+900 ºC til +1150 ºC (Sintring) Løse korn 

blir bundet sammen slik at det dannes større 

stykker av sammenhengende korn. 

Materialet får sin resulterende fasthet. 

Tørkning skjer i spesiale tørkere der man 

tilpasser temperatur og tørkningsforhold ved å 

variere temperatur og lufthastighet. Tørketiden 

varierer mellom 2 til 5 dager. 

Brenning skjer i tunnelovner og det tar normalt 

50-70 timer. Den tørkede råodukten utsettes 

for en langsom stigning av tempratur opp til 

det nivået der sintringen skjer.

Leirbaserte keramiske materialer karakteriseres av at de er: 

Harde og sprøe 

Varmbestandige 

Bestandige mot alle former av biologisk og kjemisk angrep 

Volumbestandige 

Elektrisk isolerende 

Man deler tegl inn i 4 fasthetsklasser: 




Til tross for at keramiske materialer er kjemisk bestandige, kan det oppstå en sekundær effekt – saltutslag. 

Dette kan også forårsake saltsprenging. Årsaker til forekomst av løselige salter er blant annet salter i leire, 

salter i omgivelsene, salter som fås i reaksjoner under brenning osv… 

Kilder 


Byggforsk 


http://ansatte.hin.no/ra/undervisn/mtrbearb/Mtr_fells_AB_IN/ 


Spørsmål 1 Hvorfor re aluminium er meget bestandig mot korrosjon i ren atmosfære? 

Svar 1 På grunn av oksidsjikt som dannes på metallets overflate. 

Spørsmål 2 Hva kalles blanding av kobber og tinn for? 

Svar 2 Den kalles for bronse. 

Spørsmål 3 Nevn 5 steg i produksjon av keramiske materialer. 

Svar 3 Forbehandling, utforming, tørkning, brenning og avkjøling, sortering. 

Spørsmål 4 Hva er fet leire? 

Svar 4 Fet leire har minste fraktkornene og lett å forme. 

Spørsmål 5 Hva er sintring? 




Svar 5 Sintring er en prosess der løse korn blir bundet sammen slik at det dannes større stykker av 

sammenhengende korn.

OPPGAVE: 

RAPPORT 



Tema: Aluminium ock koppar 

Keramiska byggnadsmaterial 


Studenter: 









fagemnet. 

















Aluminium finnes i store mengder i jordskorpen. Det eneste råmaterialet som er praktisk å utvinne aluminium fra 

er bauxitt. Elektrolyseprosessen krever ca 15000kWh elektrisitet for å produsere ett tonn aluminium. Aluminium 

brukes ofte som et alternativ til stål fordi det har god holdbarhet mot korrosjon og er lettere. Fremstillingen av 

bygningskeramikk og da spesielt teglstein, deles opp i fem steg. Produkter som blir laget av leirbasert keramikk 

er for det meste teglstein. Hulltegl er billigere enn massiv tegl 

Aluminium 

Aluminium finnes i store mengder i jordskorpen, ca 8%. Men siden aluminiumen for det meste inngår i leirer er 

den vanskelig og kostbar å fremstille. Det eneste råmaterialet som er praktisk å utvinne aluminium fra er bauxitt. 

Bauxitt er en leire som inneholder 20-30% aluminium og gjennom en kjemisk prosess skiller en ut 

aluminiumsoksid, Al2O3. Aluminiumsoksidet smeltets ved elektrolyse og da legger ren aluminium seg på bunnen 

av ovnen. Aluminiumet blir så tappet og støpt. Elektrolyseprosessen krever ca 15000kWh elektrisitet for å 

produsere ett tonn aluminium. 

Rent aluminium har lav styrkefasthet. For å øke styrkefastheten kan en tilsette legeringsstoffer som mangan, 

magnesium, kisel, sink eller kobber. En kan også øke styrkefastheten ved å kaldbearbeide materialet. 

Aluminium er lett å forme. Plater og bånd formes ved varmvalsing med påfølgende kaldvalsing. Varmvalsingen 

minsker tykkelsen på produktet, mens kaldvalsingen forbedrer overflateegenskapene og øker styrkefastheten. 

Stenger og rør blir formet ved pressing. Aluminiumet blir varmet opp til ca 500 o C og da er materialet så mykt at 

det kan presses gjennom en modellform. 

Aluminium anvendes ofte som et alternativ til stål. Det er to hovedgrunner til det. Aluminium har god holdbarhet 

mot korrosjon og er lettere. Densiteten er 2700 kg/m 3 mot stålets 7850 kg/m 3 . Materialkostnadene er høyere for 

aluminium enn stål. 

Kobber 

Figuren viser varm og kaldvalsing av aluminiumsplater 

Kobber har god holdbarhet mot korrosjon. Derfor anvender byggebransjen kobber som tak og veggkledning, 

takrenner og andre utvendige overflater. Kobber anvendes også som vannledningsrør inne i bygninger. 

Kobber kan legeres med andre stoffer. De mest brukte legeringene er messing og bronse.





Keramiske materialer er en benevning på materialer som er oppbygd av leire, andre oksidmaterialer og rene 

oksider. Etter forbehandling og formgivning i plastisk tilstand ved romtemperatur, blir materialet brent ved høy 

temperatur, omkring 1000 o C. Slik får materialene sine egenskaper. 

Leirbasert keramikk har flertusenårige tradisjoner. Under utgravninger i Jeriko er det funnet rester etter 10000 år 

gamle leirsteiner. I de nordiske landene regner en med at teglfremstillingen begynte for ca 800 år siden. 

Fremstillingen av bygningskeramikk og da spesielt teglstein, deles opp i fem steg: 

1. Forbehandling av råmaterialet 

2. Forming av produktene 

3. Tørking av råproduktene 

4. Brenning og avkjøling 

5. Sortering 

Ferdig fremstilte keramikkprodukter kan glaseres for å gi farge og glans. Dette skaper et estetisk fint utseende 

og brukes på materialer som fliser eller annen kledning. Glasering gjør også overflaten på materialet vanntett. 

Egenskapene til leirbaserte keramiske materialer bestemmes først og fremst av råmaterialets sammensetning 

og brenningsprosessen. De karakteristiske egenskapene til materialene er at de er: 

Harde og sprøe 

Varmebestandige 

Bestandige mot all form for biologiske og kjemiske angrep 

Volumbestandige 

Elektrisk isolerende 

Produkter som blir laget av leirbasert keramikk er for det meste teglstein. De finnes mange forskjellige typer 

teglstein, men de kan deles inn i to hovedgrupper. Murteglstein og fasadeteglstein. For fasadeteglstein stilles 

det særlige krav til utseende og blir mer utsatt for klimatiske påvirkninger. 

Teglstein kan lages med hull i. Dette gjør at teglsteinen får en bedre tørkings og brenningsprosess under 

fremstillingen, samt at steinen får lavere vekt. Hulltegl er billigere enn massiv tegl. Figuren under viser 

forskjellige teglstein med hull i. 

Figur viser ulike typer teglstein med hull i. 


Spørsmål 1 Hva er bauxitt? 




Svar 1 Bauxitt er en leire som inneholder 20-30% aluminium og gjennom en kjemisk prosess skiller en 

ut aluminiumsoksid, Al2O3 

Spørsmål 2 Hvordan kan en øke styrkefastheten til aluminium? 

Svar 2 En kan også øke styrkefastheten ved å kaldbearbeide materialet 

Spørsmål 3 Hvorfor anvendes aluminium ofte som et alternativ til stål? 

Svar 3 Aluminium har god holdbarhet mot korrosjon og er lettere. 

Spørsmål 4 Hva er de fem stegene i fremstillingen av bygningskeramikk? 

Svar 4 1. Forbehandling av råmaterialet 

2. Forming av produktene 

3. Tørking av råproduktene 

4. Brenning og avkjøling 

5. Sortering 

Spørsmål 5 Hva oppnår en vet å glasere ferdigstilte keramikkprodukter? 

Svar 5 Glasering gjør materialet vanntett, samt farge og glans

OPPGAVE: 

RAPPORT 



Tema: Trä 

Plast og gummi 

Puts- och murbruk 


Studenter: 









fagemnet. 

















Tre er det bygningsmaterialet med de eldste tradisjonene i Norden. Materialet kan brukes til det meste 

innen byggenæringen. Styrken til tre minker sterkt ved økende fuktinnhold. Med hardheten i et materiale 

refererer til evnen til å motstå inntrykk fra belastninger for små områder. Impregnering av trevirke er 

den beste måten å oppnå holdbarhet mot kjemiske angrep. Polymer er delt inn i tre grupper, nemlig 

termoplastisk harpiks, plast og gummi kjerne. Det finnes mange forskjellige typer termoplaster og 

hardplaster. Puss og morter består av en blending av bindemeddel, ballast, vann og tilsette stoffer. 

Tre 

Tre er det bygningsmaterialet med de eldste tradisjonene i Norden. Materialet kan brukes til det meste innen 

byggenæringen, som f.eks bærekonstruksjoner, gulvbelegg, ytter og innerveggskledning og innredninger. Tre 

klassifiseres ut ifra ulike kvaliteter. Avhengig av anvendelsesområde skilles tre med hensyn på utseende, som 

går til snekkervirke, og styrke som går til konstruksjoner. 

Ettersom materialegenskapene til tre i høy grad bestemmes av naturen, må en regne med store variasjoner i 

egenskaper innen samme treslag, og til og med innen samme tre. Normal variasjonskoeffisient for densitet er 

±15%, for styrke ±40% og for elastisitet ±35%. Dessuten påvirkes de fleste av treets egenskaper av 

fuktinnholdet. Både styrken og elastisiteten synker hvis fuktinnholdet øker. Tre sveller kraftig ved økende 

fuktinnhold og krymper i motsvarende grad ved uttørking. 

Densiteten til tre har betydning for flere viktige egenskaper som styrke, elastisitet, krymping/svelling og hardhet. 

Tabellen under viser verdier for densitet for forskjellige treslag. 

Alle treslag bygges opp av 

cellulose, hemicellulose og lignin. 

Disse består av molekyler med 

stor evne gjennom 

hydrogenbindinger å binde til seg 

vannmolekyler. Derfor har 

trematerialer et stort fuktinnhold, 

jamvel ved normale relative 

fuktigheter. Fuktinnholdet i tre har 

stor innvirkning på styrken. 

Styrken minker sterkt ved økende 

fuktinnhold. Dette er vist i figuren 

under. 

Tre har en komplisert anisotrop 

struktur. Den viktigste variabelen 

for styrken er derfor 

spenningsretningen med hensyn 

til materialets egen strukturretning 

og om det er trykk eller strekk. 

Styrken er størst ved belastning




ved strekk i fiberretningen, mens den er mist ved trykk vinkelrett mot fiberne. Dette er vist i figuren under. 

Styrken til materialet varierer med treslag. 

Deformasjoner 

Tre følger approksimativt Hook' lag opp til over 50 % av bruddstyrke, dvs. på praktisk talt tillatte spenninger. 

Omtrentlige verdier av E-moduler for ulike typer trevirke vist i tabell 18.6. 

Krypningen hos tre øker lineært med spenning opp til ca 50 % av bruddlast. 

Hardhet 

Med hardheten i et materiale refererer til evnen til å motstå inntrykk fra belastninger for små områder, for 

eksempel hæler på gulvet. Flere metoder er tilgjengelige. For tre er ofte brukt metoder "Brinell" eller "Janka". 

Den hardheten i treet avhenger ikke bare korn i hovedsak på tetthet. En stor andel sommerved gir en hardere 

tre. Den hardhet av tre er større med korn enn over fiber. Tabell 18.7 viser den omtrentlige hardhet priser for 

ulike typer trevirke i avstemninger i henhold til Brinell og Janka. 

Termiske egenskaper 

Takket være den høye porøsitet tre har gode varme isolerende egenskaper. 

Holdbarhet 


Kjemiske angrep på veden kan oppstå og forårsake en permanent tap av styrke. 




Angrep av sopp og bakterier 

I løpet av de tre liv, og under lagring ved lagring området og i det ferdige bygget, treet kan bli angrepet av ulike 

tre ødeleggende organismer. 

Mikroorganismer som forårsaker forråtnelse er ansvarlig for den største andelen av tre forfall. 

Alle mikroorganismer som forårsaker nedbrytning av trevirke krever for sin eksistens forhold, herunder i form av 

temperatur og fuktighet. 

Angrep fra insekter og marine dyr 

Det er flere insekter som angriper trevirke. Den viktigste og farligste av dem som angrep på trevirke er 

behandlet gamle huset BORER. 

Blant marine dyr er til svenske forhold pålmakken mest oppdatert. 

Kjemisk beskyttelse metoder 

Primær bekymringer ved bruk av trevirke i en slik og i et slikt miljø at forholdene skapte ikke gi opphav til 

biologiske angrep på tre. Denne tilnærmingen kalles for konstruktivt tre. 

Hvis konstruktive trebeskyttelse ikke er nok til å bli impregnert trevirke er den beste måten å oppnå holdbarhet. 

Standarder og kontroll 

Kvalitet vurdering er basert på den såkalte "Grønn Bok". Den beskriver seks varianter, som jeg å plassere lik 

høyeste kvalitet. Vanligvis samles varianter I-IV under navnet O / S, som kan regnes for høy kvalitet på trevirke 

snekkerier og synlig bekledninger. 

For bygging trevirke produkter brukes hovedsakelig av gran. Råvaren for dette sorteres ut variasjonen V-VI. 

Visuell sortering kan gjøres under instruksjon av sortering og merking av T-virke i tre klasser, T30, T24 eller 

T18. 

Bygg Wood rangert under noen av disse metodene er tilordnet annen tilpasset styrke klassene K30, K24, K12 

og K18. 

Limtre er produsert i tre forskjellige styrke klasser, L40, L30 og L20. 


Generelt 

Produkter som består av plast eller gummi er blitt en viktig del av vårt daglige liv. 

Polymer er vanligvis syntetiske, noen ganger også naturlig stoffer som består av lange kjedeformede molekyler. 

Polymer er delt inn i tre grupper, nemlig termoplastisk harpiks, plast og gummi kjerne. 

Polymere material 

Funksjoner av plast er at de er i enkelte faser av produksjon er plast, som er det. skjema. 

En termoplast kan være oppvarmet og formet i flere sammenhenger, men at egenskapene endres. 

Produksjon av en kjerne plast produkt derfor krever bare et design og en kjemisk reaksjon. 

Gummi preget av at det, gjennom en prosess kjent som vulkning eller vulkanisering, bytter til en elastisk tilstand. 

Viktig Termoplaster 

Polyetylen(PE) finnes i to varianter: LD- Polyetylen er myke, brukes i form av folie til Vanndamp kontroll lag av 

bygninger, til plastposer og annen emballasje. HD- Polyetylen er stiv brukes til husholdning varer, krater, tuber, 

flasker, beholdere osv. 

Polystyren(PS) er ett hard og sprø material. Det er vanligst material for bestikk og disponibel kopper. Den 

viktigste bygningsteknikk brukes er i form av skum for varmeisolering. 

ABS-plast er forkortelse for acrylonitrile-butadiene-styrene harpiks. ABS-plast brukes f.eks til rør og rørdeler. 

Polymethylmethacrylate(PMMA) er den viktigst plasten i graupen akryl harpiks. PMMA er preget av utmerket 

lys åpenhet, godt vær motstand, og relativt høy overflaten hardere. Den viktigst egenskap er bruket til taket 

lyser domer og andre lyse inntaket.




Polyvinylklorid(PVC) finnes i form av stiv PVC og myke PVC. Stiv PVC brukes bl.a. til vindu profilene og 

henger gutters. Myke PVC er vanlig material for golvbelegg, folier, tepper og slanger. 

Polyvinyl acetatet(PVAC)har stor brukes bindemeddel i malinger for innadørs bruke og lim av dispersjonstype. 

Polytetrafluoreten (PTFE) er en plast som er mest kjent under handelsnavnet Teflon. Material har dels god 

resistens mot kjemikalier, høye temptur og klimapåvirkning, dels ekstremt lav friksjonskoeffisient. 

Viktig Hardplaster 

Epoxy(EP)er mest kjent i fiberarmert plast med glas, karbon og kevlar-fiber. Også viktig er som bindemeddel i 

farge, som lim og golvmaterial. 

Polyuretan( PUR) er brukes i form av skum for varmeisolering. Den er også et viktig bindemeddel i maling og 

PCB. 

Polyester(UP), det viktigst brukerområdet er til glasfiberarmert plast. 

Fenol Formaldehyd(PF) det viktigst brukerområdet er som lim og bindemeddel i Vann solid graderinger av 

kryssfiner og partikkel bord, samt viktige komponert i laminatets. 

Urea formaldehyd(UF) det viktigst brukerområdet er som lim og bindemeddel i Vann solid graderinger av 

kryssfiner og partikkel bord. 

Melamine Formaldehyd(MF)brukes til overflaten laget av laminert ark. 

Mekanisk og termisk egenskaper 

Termoplaster er seige ved romtemperatur, og dens mekaniske egenskaper er sterk påvirket av temperatur. 

Hardplaster er betydelig sprø enn termoplaster, og dermed kreves armering for å oppnå et god fasthet. Og dens 

egenskap påvirkes mye mindre av temperatur enn termoplaster. 

Varighet 

Varighet avhenger først og fremst på polymer egenskaper, men også i noen grad på tilsette stoffer. 

puss og morter 

Puss og morter består av en blending av bindemeddel, ballast, vann og tilsette stoffer. 

Morter brukt til å Sammenslå enkelte steiner til et murverk. Puss brukes for å gi den underliggende veggen en 

viss klimavernet og estetiske virkninger kan oppnås. 

Del material til bruk 

Bindemeddel 

Bindemeddel til bruk kan inndeles i 2 grupper: 

1, ikke hydrauliske bindemidler(kalk eller kalk luft) 

2, hydrauliske bindemidler (sement, hydrauliske kalk, mursement) 

Ballast 

Det viktigst ballastmaterial er sand. Korns størrelse og korns gradering hos sand påvirker i høy grad brukets 

egenskaper. Sands gradering har betydning både for det fresk og det herdet egenskaper. 

Det maksimal kornstørrelse skal valgt stort mulig med hensyn til aktuell bruk. 

arbeidbarhet blir akseptable 

lag tykkelse blir 3 ganger stor enn størrest kornstørrelsen. 

Vann 

Vann til bruk må være fri for forurensing skadelig. 

Tilsetts midel 

Tilsetts midel til bruk er ofte av sammen type som til betong. Det vanligste typer er Luftporbildare, 

plasticeringmedel, acceleratorer, Frostskyddsmedel og vann 

Pigment 

Pigment brukes for å få gjennomfarge. 




Brukstyper 

Ved blandning av bruk, viser også mengder av del materialene. F. eks K 1:4, innbær 1 mengde kalk blanding 

med 4 mengder sand. 

Luftkalkbruk 

Ett vanlig kalkbruk harde i to stadier. Karbonatseringen tar mye lang tid og krever tilgang til luft. 

Sementbruk 

Ett sementbruk harde gjennom ett bindemidlet reagerer kemisket med vann, hydratisering 

Kalksementbruk 

Ett KC-bruk har to bindemeddeler med helt ulike egenskaper. 

Hydraulisk kalkbruk 

Harde på sammen måte som ett KC-bruk. 

Mursementbruk 

M-bruk har sement som bindemiddel og harde på sammen måte som sementbruk. 

Tørrbruk 

Ett tørrbruk består av samtlige tørr del materialer til ett bruk. 

Bruksegenskaper 

I tilfelle av møllens egenskaper må en skille mellom tre ulike tilfeller: 

1. Det ferske bruket. 

2. Det stive bruket 

3. Det harde bruket. 

Pynt 

En fasadepynt på et murverk består av tre sjikt. Grunningssjikt, grovpuss og fargesjikt.


Spørsmål 1 Hvilke tre grupper er polymer delt inn i? 

Svar 1 Polymer er delt inn i tre grupper, nemlig termoplastisk harpiks, plast og gummi kjerne 

Spørsmål 2 Nevn noen viktige termoplaster. 

Svar 2 PE, PS, ABS-plast, PMMA, PVC, PVAc, PTFE 

Spørsmål 3 Forklar mekaniske og termiske egenskaper til termoplaster. 




Svar 3 Termoplaster er seige ved romtemperatur, og dens mekaniske egenskaper er sterk påvirket av 

temperatur. 

Spørsmål 4 Forklar mekaniske og termiske egenskaper til hardplaster. 

Svar 4 Hardplaster er betydelig sprø enn termoplaster, og dermed kreves armering for å oppnå et god 

fasthet. Og dens egenskap påvirkes mye mindre av temperatur enn termoplaster. 

Spørsmål 5 Hvordan forholder styrken til tre seg i forhold til fuktinnholdet? 

Svar 5 Styrken minker sterkt ved økende fuktinnhold 

OPPGAVE: 




Tema: Tre 


Puts- og murbruk 


Studenter: 









fagemnet. 

















Trær er høyreiste planter, ofte med en stamme med greiner, men de kan ha flere stammer. Greiner og stamme 

består av langstrakte celler bygd opp av cellulose som er kittet sammen med lignin. Dette gjør veden hard og 

stabil. I tillegg inneholder veden i mange treslag kvae for å beskytte mot sopp og insektangrep. 

Trær er større enn busker, men noen entydig grense mellom trær og busker er ikke klart definert. Enkelte 

treslag opptrer både som tre og busk avhengig av vekstforholdene. I følge det svenske Nationalencyklopedin 

skal et tre kunne nå en minimumshøyde på fem meter, noe også mange busker gjør. 

Trær kan bli over 100 meter høye og tidvis bli over 1000 år gamle. Her i Norge kan gran bli 50 m høy og eik kan 

bli 1000 år gammel. Normalt dør trærne lenge før de når slik høyde og alder. De vanligste årsakene til at trær 

dør er soppangrep, insektangrep og stormfelling. 

Trevirket har en meget komplisert oppbygging 

som ikke kan sammenlignes med noe annet 

materiale. Hvert treslag har igjen sin 

karakteristiske oppbygging, men innen det 

samme treslaget er det heller ikke to trær som 

er like. Tegningene i dette Fokus er forenklede 

og viser hovedprinsippene. 

Bark er døde celler som beskytter vekstlaget 

innenfor. 

Bast er levende celler som transporterer 

byggestoffer nedover i treet. 

Kambiet består av celler som deler seg. De 

fleste cellene settes av innover, men det 

dannes også bastceller utover. 

Yteved transporter vann og næringsstoffer 

oppover i treet. 

Kjerneveden består av døde celler. 

Trevirket er bygget opp av hule fibre eller celler med 

sterkt varierende form. De er aller fleste cellene orientert 

tilnærmet vertikalt i treets lengderetning, mens en del 

celler også er orientert i horisontal retning. Hos bartrær 

har de vertikale cellene som oppgave å stive opp 

stammen, samt å være transportkanaler for væske fra 

roten og opp til toppen. Det er de tynnveggede 

vårvedcellene som primært står for væsketransporten, 

mens de tykkveggede sommervedcellene står for 

avstivningen. I bartrevirke er tykkelsen på cellene ca. 

0,03 mm og lengden ca. 3 mm, dvs. at lengden er 100 

ganger større enn tykkelsen. De horisontalt orienterte 

kanalene kalles margstråler og går i radiell retning ut fra 

margen. De har bl.a. som oppgave å lede næringsstoffer 

som er dannet i kronen innover fra basten. 

Årringbredde og densitet 




Med trevirkets densitet mener vi forholdet mellom masse og volum. Fordi selve celleveggen hos alle treslag har 

tilnærmet samme densitet, 1,5 g/cm3 (1500 kg/m3) i absolutt tørr tilstand, vil det være forholdet mellom 

cellevegg og cellehulrommet som bestemmer treets densitet. Densiteten i bartre påvirkes av mange faktorer. 

Den vil variere innenfor et treslag både mellom skogsbestand, mellom trær i samme bestand og innenfor 

samme tre. Mindre gunstig klima for vekst vil redusere tykkelsen av sommerved fordi veksten stopper tidligere 

på høsten. Dette betyr at ved samme årringbredde vil barskog som har vokst lenger nord eller høyere over 

havet ha lavere densitet enn sydligere og mer lavtliggende barskog. Høy densitet vil føre til økt volumkrymping, 

og lav densitet vil gi mindre krymping. 

Fuktighet 

Trefuktigheten beregnes som forholdet mellom vekten av vannet i trevirket og vekten av trevirket i absolutt tørr 

tilstand uttrykt i prosent. Absolutt tørt trevirke har dermed 0 % fuktighet, mens fuktig yteved har over 100 % 

fuktighet. Kjerneveden har 35 - 40 % fuktighet og yteveden 110 -130 %. Celleveggen begynner å tørke når det 

frie vannet i cellehulrommet er tørket ut. Fra ca. 28 % fuktighet, som tilsvarer fibermetningspunket, og ned til 0 

% fuktighet vil bartre gjennomsnittlig krympe etter følgende verdier: 

Fasthet 

De mekaniske egenskapene for trevirke varierer med 

fuktighetsinnholdet. Økning av trefuktigheten gir lavere 

verdier både for fasthet og E-modul. Dette skyldes til en 

viss grad at når celleveggen sveller, vil det være mindre 

celleveggmateriale per arealenhet. Det viktigste er 

imidlertid at når vann trenger inn i celleveggen, blir 

bindingene som holder mikrofibrillene sammen, dårligere. 

Fuktigheter over fibermetningspunktet har ingen betydning 

for de mekaniske egenskapene, fordi det da bare er snakk 

om variasjoner i mengden av fritt vann i cellehulrommet. 

De ulike fasthetene endrer seg ikke likt når trefuktigheten 

endres. For eksempel vil økt fuktighet ha større betydning 

for trykkfastheten enn for strekkfastheten i fiberretningen, 

fordi det er knekkingen av hver enkelt trecelle som fører til 

trykkbrudd. På grunn av løsere bindinger mellom 

mikrofibrillene vil celleveggen knekke lettere ut 

ved høy fuktighet. 

Deformasjon 

Tangentielt 8 % 

Radielt 4 % 

Lengde 0,3 % 

Volum 12 % 

I praksis sier man at under fibermetningspunktet vil 1 

% endring i trefuktigheten tilsvare ca. 0,25 % endring 

i tverrsnittsdimensjonen. Det kan være store 

individuelle forskjeller. 

Fordi trevirket krymper omtrent dobbelt så mye i tangentialretning 

som i radialretning, vil skurlasten endre form under 

tørkeprosessen. Det er årsaken til at årringene retter seg ut når 

trelasten tørker. Spenningene som oppstår under tørking, kan 

ofte utløse radielle sprekker. Faren for oppsprekking øker med 

økende tverrsnitt og jo raskere tørkingen foregår. 

Formendringenes størrelse og type er avhengig av hvor i stokken 

plankene eller bordene er sk.ret ut.





Plast er et syntetisk materiale som i all hovedsak lages av fossil olje eller gass. Plastproduksjon beslaglegger 4- 

8 prosent av verdens uttak av fossil olje og gass. Uttak og bearbeiding av plastens råvarer er energikrevende og 

dessuten forurensende prosesser. Fossilt brensel står for 77 prosent av verdens energibruk, og ved produksjon 

av plast forbrukes ca 1 kilo olje/gass (som energikilde) per kilo plast produsert. I tillegg brukes ca 1 kilo olje/gass 

som råstoff til selve plasten. 

Plast er et syntetisk materiale, sammensatt av hydrokarboner (dvs. molekyler av hydrogen og karbon). Plasten 

lages ved at enkle hydrokarbonmolekyler (kalt monomerer) bindes sammen i lange kjeder (kalt polymerer). 

Forskjellige monomerer og kombinasjoner av disse, gir polymerer med ulike egenskaper. Eksempler på vanlige 

monomerer er etylen (eten), butylen (buten) og propylen (propen). 

Det er to hovedgrupper av plast - termoplast og herdeplast: 

Termoplastene har trådformede molekyler og beholder sin plastisitet - formbarhet. De kan varmes opp og 

formes på nytt. 

Dette lar seg ikke gjøre med herdeplastene. De har molekylene i et tredimensjonalt nettverk, som blir kjemisk 

herdet under produksjon. Molekylene bindes sammen til en uoppløselig kjede. 

Termoplastene 

Termoplastene er helt dominerende både når det gjelder antall typer plast og volum. De som er lette å arbeide 

med, rimelige og benyttes i store mengder, kalles volumplaster. Materiale med spesielle egenskaper som 

brukes til mer krevende oppgaver, kalles konstruksjonsplast eller teknisk plast. Disse er ofte vanskeligere å 

bearbeide til produkter og mer kostbare. I Norge dominerer volumplastene. De deles i to grupper, amorfe og 

krystallinske plaster, etter den evne de har til å danne krystallstrukturer. 

Amorfe termoplaster: 

PS – polystyren, PVC- polyvinylklorid, PMMA- polymetylmetakrylat (plexi), CA – celluloseacetat, ABS - 

akrylnitril-butadien-styren 

Krystallinske termoplaster: 

PE – polyetylen, PP – polypropylen, POM – polyoxymetylen, PA - polyamid (nylon), PETP- 

polyetylentereftalat, PTFE-polytetrafluoretylen, PUR – polyuretan 

Herdeplastene 

Herdeplastene deles inn i to typer materiale. Det ene har tett nettverk og stive kjeder, og er det vi vanligvis kaller 

herdeplast. Det andre materialet har åpent nettverk og myke kjeder, og kalles gummi eller elastomerer. 

Herdeplaster med tett nettverk: 

UP - umettet polyester, EP - epoxy-plast, PF – fenolformaldehyd, MF – melaminformaldehyd, PUR – 

polyuretan, SI -silikon 

Herdeplaster med åpent nettverk: 

NR – naturgummi, SBR -syntetisk gummi , PUR – polyuretan, SIR - silikon 

Gummiene (som også går under den mer generelle betegnelsen elastomerer), utgjør en stor og meget viktig 

gruppe polymere materialer. 

Et typisk syntetisk gummi er bygget opp av et løsmasket, romlig nettverk av myke kjedesegmenter der 

avstanden mellom knutepunktene (tverrbindingene) normalt er flere hundre karbonatomer. Da 

nettverksstrukturen er permanent, kan brukt gummi ikke resirkuleres. De enorme kvanta av brukte bildekk er 

således et miljøproblem, selv om en del i de senere år brukes til fremstilling av aktivkull (ved pyrolyse), eller 

males opp for tilsetning til asfalt, noe som gir asfalten en mykere, mer elastisk konsistens. 

Puts- og murbruk 

Bindemiddel til bruk kan delles i 2 grupper: 

Ikke hydrauliske bindemiddel (kalk eller kuftkalk) 

Hydrauliske bindemiddel (sement, hydraulisk kalk, mursement) 




Kalk er en betegnelse for kalsiumkarbonat CaCO3 eller kalsiumoksid CaO. Kalk er en generell term for ulike 

naturlig forekommende mineraler og materialer som kan lages fra dem, hvor karbonater, oksider og hydroksider 

av kalsium dominerer. Disse materialene er brukt i store mengder som byggemateriale og byggestein. 

Materialene omfatter også kalkprodukter, betong og morter og som kjemisk halvfabrikat. 

Bergartene som disse materialene kommer fra, er oftest kalkstein eller kritt, består vesentlig av 

kalsiumkarbonat. Bergartene kan skjæres i blokker, pulveriseres eller knuses, og de kan også endres kjemisk til 

anvendelige stoffer. Innen landbruk kalles det landbrukskalk. 

Kalsiumoksid kalles brent kalk fordi det fremstilles ved gløding eller brenning av kalkstein eller annet som 

inneholder kalsiumkarbonat, CaCO3. Blandet med en viss mengde med leire får vi sement. 

Slemmet i vann H2O kalles kalken for lesket kalk. 

CaCO3 + varme = CaO + CO2 

CO2 + H2O = H2CO3 

Sement er generelt sett et materiale med adhesive egenskaper. I moderne bruk refererer sement til finmalte 

materialer som sammen med vann danner et bindemiddel med sterke adhesive egenskaper. For betong er det 

stort sett portland cement som benyttes. 

Tilslag 

Fine og grove grusmaterialer som blir limt sammen av sementlimet. 

Det er ønskelig med et høyt innhold av tilslag pga høy fasthet. 

Fingrus 


Grovt tilslag 


Tilsetningsstoffene deles inn i klasser etter hvilken funksjon de har: 

A - akselererende (gjør at betongen herder raskere) 

P - vannreduserende, eller plastiserende (gjør at vi kan bruke mindre vann i betongen) 

R - retarderende (gjør at betongen herder langsommere) 

I - injiserende (øker flyteevnen til betongen) 

L - luftinnførende (øker luftinnholdet i betongen)

Kilder 

Byggnadsmaterial 

Byggforsk 

http://www.treteknisk.no/ 

http://www.takstolteknikk.no/ 






Spørsmål 1 Yteved transporter yteved oppover i treet? 

Svar 1 Vann og næringsstoffer. 

Spørsmål 2 Hvor stor fuktighet fuktighet tilsvarer fibermetningspunket? 

Svar 2 Ca 28 % 

Spørsmål 3 I hvilnen retning (tangential eller radial) krymper trevirket mer? 

Svar 3 Trevirket krymper omtrent dobbelt så mye i tangentialretning som i radialretning. 

Spørsmål 4 Nevn to hovedgrupper av plast. 

Svar 4 Termoplast og herdeplast. 

Spørsmål 5 Hvilke bergartene kommer kalk fra? 

Svar 5 Kalkstein, kritt. 




OPPGAVE: 



08.studiebolk: onsdag 03.12.08 

Tema: Tre 

Plast 

Mur og puss 


Studenter: 









fagemnet. 

















Denne rapporten beskriver egenskapene til tre, plast og mur/puss. Tre er et materiale med en kompleks struktur 

som gjør at dens egenskaper i forhold til bæreevne, transport av fukt og temperatur er sterkt varierende alt etter 

hvordan man ser på treet. Avgjørende for treets egenskaper er fibrene som sørger for transport av vann, samt 

har en avstivende effekt på trevirket. 

Plast er et materiale som benyttes i stor grad. Det kan være en termoplast som kan varmes opp og endres 

fasong på eller en sterk armert herdeplast. 

Et murbruk benyttes for å holde sammen steiner ved oppføring av f. eks en teglfasade. Et pussbruk benyttes for 

å skaffe en vannavstøtende og estetisk overflate. Felles for disse to er kompleksiteten ved blandingen. Ved å 

benytte forskjellige ”oppskrifter” kan man forandre deres egenskaper slik at de passer det bestemte arbeidet. 

Tre 

Tre er det bygningsmaterialet som har vært mest brukt i Norge. Det skyldes det lette tilgangen til materialet. 

Treet har vært brukt til bærekonstruksjoner, kledninger, møbler, golvkledninger osv. 

Treets oppbygning og struktur 

Treet grovinndeles i kjerneved, yteved og bark. Barken beskytter treet mot uttørking, fysiske skader, sopp og 

innsekter. Den kan deles inn i innerbark og ytterbark. I innerbarken (basten) finner man levende celler som 

transporterer næringsstoffene fra bladene og ned til rota. I yteveden foregår vanntransporten fra rota og opp til 

bladene. Kjerneved oppstår ikke hos alle trer og ikke før treet er minst 30 år gammelt. Da dør cellene og 

væsketransporten stopper. Mellom barken og veden finnes det et sjikt som kalles kambium. I dette sjiktet 

utvikles nye celler og dermed treets tilvekst. 

Ettersom treet i hovedsak består av cellulose, hemicellulose og ligning er densiteten relativt uberørt av 

tresorten. Porøsiteten derimot avhenger av treslaget og av bredden på årringen. Densiteten til treet angis 

vanligvis med 12 % vanninnhold. Dette skyldes at treets geometriske form er enkel å måle ved dette 

vanninnholdet. Dimensjonene er gitt ved 20 % fuktinnhold for skurlast og justert skurlast. For høvellast er 

dimensjonene gitt ved 17 % fuktinnhold. 

Ettersom vi ikke kan påvirke treets oppbygning under tilblivelsen er det viktig at man ved høsting ikke behandler 

treet feil, slik at skader oppstår. Nedenfor er det listet opp en del vanlige feil og mangler ved treet: 

- Vindskjevhet eller vridning oppstår ved nedtørking av trelast hvor fibrene 

ikke er parallelle med trelastens lengdeakse. Dette kan forårsakes ved at 

sagingen av treet ikke er gjort parallelt med margen. Eller så kan det 

skyldes at treet er spiralvekst. 

- Hvis fibrene har en unormal form kan treet ikke benyttes til 

konstruksjonsvirke. 

- Kvistene kan påvirke treet negativt. Ved for store kvister kan bæreevnen 

svekkes. Dette skyldes at kvistene gir store forstyrrelser på 

fiberretningen. 

- Sprekker. Som f. eks tørkesprekker

Fuktinnhold 




Det at trevirket er bygd opp av celler som er skapt for å transportere vann gjør at tre er lett påvirkelig av 

fuktbetingende bevegelser. Når treet er nytt er alle cellene fylte med vann. I tillegg er det bundet vann i 

celleveggene. Når man har fjernet alt det frie vannet og står igjen med et fuktinnhold på 28-30 %. Dette kalles 

fibermetningspunktet. Mer konkret betyr fibermetningspunktet ”Den trefuktighet hvor trevirket ikke kan ta opp 

mer bundet vann i fiberveggen. Oppnås ved å utsette trevirket for 100 % relativ fuktighet over lang tid. 

(Overskytende fuktighet vil bli tatt opp som fritt vann i cellehulrommene.) Ved tørkning utover 

fibermetningspunktet vil naturligvis vannet fra celleveggene forsvinne. Da vil man få krympninger i treverket. 

Tilsvarende vil treverket svelle hvis man tilfører fuktighet. Krympningen er av forskjellig størrelse om man ser på 

langs på årringene eller radielt. I lengderetningen vil treet krympe relativt lite, men det vil gi estetiske feil f. eks 

ved belistning. 

Treet er hygroskopisk. Det vil ta opp vann fra omgivelsene sine og etter en stund i de samme omgivelsene med 

samme temperatur og relativ luftfuktighet vil treet ha oppnådd en bestemt fuktighet og har dermed oppnådd 

likevektsfuktighet. Fuktigheten transporteres ved hjelp av kapillærtransport, diffusjon i cellehulrommene eller 

diffusjon av bundet vann i celleveggene. 

Figur 1 Fuktinnhold i cellene 

Bæreevne 

Treet har en komplisert struktur. Når man skal angi bæreevnen blir derfor fiberretningen avgjørende. Treet har 

meget god evne til å tåle strekk i fiberretningen. Ved trykk i fiberretningen derimot er bæreevnen mye lavere. 

Man må derfor ved dimensjonering av bærende trekonstruksjoner sørge for at trykkpåkjenninger kommer på 

tvers av fiberretningen, mens strekkrefter blir påført i fiberretningen. 

Treets bæreevne avhenger av at fuktinnholdet ikke er for høyt. I tillegg blir bæreevnen bedre om densiteten er 

høy. Hvis temperaturen blir for høy vil ligninet mykne og bæreevnen vil svekkes. 

Deformasjon 

Trevirke blir på lik linje med stål og betong utsatt for krypning. Krypningen vil øke proporsjonalt med 

spenningen. Krypningen vil øke ytterligere ved økt fuktinnhold i treet, og blir spesielt stor hvis treet deretter 

tørker mens lasten fortsatt er der. 

Hardhet 

Treets evne til å motstå inntrykk fra laster angis i Brinell verdi. Eik har f. eks en relativt høy Brinell verdi. I alle fall 

om man sammenligner med furu. 3,4-4,1 mot 1,9. De fleste tresorter er myke og vil få merker etter 

punktbelastninger ganske fort. 

Termiske egenskaper 

Treet har på grunn av sin høye porøsitet gode varmeisolerende egenskaper, men også her har fiberretningen 

stor betydning. Varmekonduktiviteten er betydelig høyere i fiberretningen enn på tvers av denne. 

Bestandighet 




Tre utsettes kun for kjemiske angrep dersom syrene og basene har rett pH. Det vil si at de må være mindre enn 

2, eller større enn 10. Derfor kan man si at tre har god bestandighet mot kjemiske angrep. 

Organiske angrep som f. eks sopp og bakterier vil derimot være en større trussel. Ved de rette temperatur og 

fuktforholdene vil mikroorganismer begynne å bryte ned trevirke. Enkelte sopparter vil kun forårsake en 

misfarging av treet, mens andre vil utsondere enzymer som vil bryte opp cellulosen. 

Innsekter kan forårsake store skader da de legger egg i treverket, hvorpå de klekkede larvene begynner å spise 

seg gjennom treverket. 

For å beskytte seg mot biologiske angrep kan man benytte impregnert trevirke. Dette er trevirke som er trykk- 

eller vakuumimpregnert. Videre gjelder det å sørge for at man har en tett konstruksjon hvor fuktinnholdet ikke 

blir for stort slik at angrep kan initieres. Man må sørge for å overflatebehandle materialet som kan trekke til seg 

fuktighet og ellers sørge for at vann føres bort i fra konstruksjonen. 

Normer og kontroll 

Konstruksjonsvirke skal beregnes etter NS 3470-1. Videre finnes det flere standarder, både norske og 

europeiske som sier noe om hvordan trevirket skal testes, merkes, styrkesorteres osv. 

Bildet over viser et merke med godkjent trevirke. Det har bæreevne C18 og er merket etter INSTA 142 for 

visuell styrkesortering. 

Plast og gummi. 

Polymere materialer 

Polymer er sammensatt av de greske ordene poly og meros og betyr mange deler. Polymer er et stoff som 

består av molekyler med stor molekylmasse med repeterende strukturell enhet, eller monomerer, forbundet med 

kovalent kjemisk binding. 

Termoplaster er plaster som kan formes på nytt etter at de er varmet opp. Dett skyldes at de har svake 

bindinger mellom molekylene som gjør at de lett brytes og gjenopptas ved temperaturpåkjenninger. Den høye 

temperaturen gjør at molekylene begynner å svinge og ved tilstrekkelig høy nok temperatur har de så stor 

bevegelsesenergi at de bryter bindingene. 

Herdeplaster er laget av polymerkjeder som danner et nettverk med alle atomene i materialet. Denne strukturen 

bindes sammen av primære bindinger og kan ikke formes på nytt ved en økning i temperatur. Man formgir 

plasten og utsetter den deretter for en kjemisk reaksjon for at den skal stivne. 

Ved å bruke tilsetningsstoffer i plastene kan man drøye materialbruken, gjøre det billigere eller forbedre visse 

egenskaper. Det er vanlig å armere plasten for å øke dens stivhet. Vanlige armeringer er glassfiber eller 

kullfiber. I tillegg finnes det stabilisatorer som er med på å bedre plastens bestandighet. Det kan være mot 

nedbrytning forårsaket av aggressivt miljø, nedbrytning som følge av sollys osv. 

Mekaniske og termiske egenskaper 

Termoplastene er som regel seige ved romtemperatur. Ved synkende temperatur vil bruddtøyning og 

slagseighet synke, mens elastisitetsmodulen vil stige. Herdeplaster er opprinnelig sprøe og må armeres for å få 

god slagfasthet.

Puss og murbruk 




Puss og murbruk består av bindingsmiddel, tilslag, vann og tilsetningsstoffer. Det brukes hovedsakelig til å 

sammenføye mursteiner i et byggverk eller for å gi bakenforliggende betongvegg en klimabeskyttelse. 

Bindemiddel 

Bindemiddelet består enten av ikke-hydrauliske bindemiddel som kalk, eller hydrauliske bindemiddel som 

sement. Bindemidlenes sammensetning er med på å avgjøre sluttegenskapene til murpussen. 

Kalk som benyttes som bindemiddel må leskes før den kan brukes. Det vil si at den reagerer med vann og 

dermed utvikler kalkhydrat og varme. Hvis kalken inneholder silikater må den tørrleskes på grunn av at 

silikatene vil herde i nærvær av vann. 

Ved å benytte mursement som bindemiddel vil det ferdige bruket få bedre smidighet. 

Tilslag 

Ved tilslag i mur og puss gjelder de samme reglene som for betong. Tilslag består av sand og stein. Det kan 

være knust stein (pukk) eller naturlige forekomster. Ved naturlige forekomster er det viktig å se til at disse ikke 

inneholder humus. Tilslaget deles inn etter størrelse hvor filler er betegnelsen på finstoff med en diameter 

Kilder: 

www.wikipedia.org 

Trefokus 





Spørsmål 1 Hva er trakeider og hva er deres funksjon? 




Svar 1 Trakeider er celler som består av cellulose, hemicellulose og ligning. Disse cellene bidrar til å 

transportere vann og virker som styrkevev som gjør at bartreet kan bli høyere. Cellene er ikke 

mer enn 1-4 med mer lange men har mange porer som gjør at vannet lett kan gå fra celle til 

celle. 

Spørsmål 2 Hva er margstråler? 

Svar 2 Margstråler er celler med samme formål som trakeider, bare at disse er orientert i radiell retning 

i forhold til stammens lengderetning. 

Spørsmål 3 Hva er polymerisasjon? 

Svar 3 Polymerisering (eller polymerisasjon) er en prosess der monomere molekyler reagerer og går 

sammen i en kjemisk reaksjon og danner tredimensjonale nettverk eller polymere kjeder 

Reaksjonen foregår under trykk, høy temperatur og ved hjelp av forskjellige katalysatorer, for 

eksempel under fremstilling av plastmaterialer. 

Spørsmål 4 Hva er våtlesking og tørrlesking av kalk? 

Svar 4 Våtlesking vil si at kalken blir blandet med mer vann enn hva som er nødvendig for den 

kjemiske prosessen. Tørrlesking betyr at kun nødvendig vannmengde blir tilsatt. 

Spørsmål 5 Når velger man murbruk og når velger man pussbruk? 

Svar 5 Et murverk skal brukes til å holde fast steinene og gi murverket en viss bæreevne. Et pussbruk 

skal ikke bidra til bæreevnen, men gi et vist estetisk uttrykk.

OPPGAVE: 




Tema: Belegget materialer 

Lim 

Fugetetningsmateriale 

Varmeisoleringsmateriale 


Studenter: 









fagemnet. 














Belegget materialer 




Hovedfunksjoner til belegget materialer er: 

• Beskytte underliggende materialer mot skadelig påvirkning av fukt, kjemikalier, mekaniske belastninger 

insekter osv… 

Å gi en estetisk effekt via farge, struktur og glans 

Forhindre diverse forandring av underliggende materialer 

Med belegget menes det først og fremst maling og lakk. Forskjellen mellom de to er at maling inneholder en 

pigment som legger til en farge til underliggende materialet. 

Maling består av bindemiddel, pigment, fyllingsmiddel, løsningsmiddel og tilsetningsmiddel. Malings egenskaper 

bestemmes hovedsakelig av pigmentvolumkonsentrasjon, PVK. 

PVK 

«smelter» sammen når væsken fordamper. 

pigment fyllingsmiddel 

pigment fyllingsmiddel 

bindemiddel 

Bindemidlet holder 

pigmentpartiklene sammen og 

gir malingen feste til underlaget. 

Bindemidlene i eksteriørmaling 

for trehus kan inndeles i tre 

hovedgrupper: oljebaserte, 

oljefrie og emulsjoner. 

Oljebaserte bindemidler tørker 

kjemisk ved å oppta oksygen fra 

luften. Deretter skjer en herding, 

etterfulgt av en svekkelse som 

gjør malingen stiv og sprø. 

Oljefrie bindemidler kan være av 

naturlig opprinnelse eller 

syntetiske. Kjente eksempler på 

moderne syntetiske bindemidler 

i denne gruppen er 

plastproduktene polyakrylat 

(akryl) og polyvinylacetat (PVA). 

Plastbindemidlene opptrer som 

«lateks», bestående av små 

plastpartikler fordelt i vann. 

Lateks tørker ved at partiklene 

En emulsjon består av en olje og et oljefritt bindemiddel. For å unngå at disse komponentene skiller seg, 

tilsettes et tredje stoff, en emulgator. Når emulsjonen for det meste består av et vandig bindemiddel, kan den 

tynnes med vann. 

Løsemidlet er en flyktig – fordampende – væske som kan løse faste og flytende stoffer. Løsemiddel brukes 

blant annet til å gi passende flyt, og fordamper under tørkeprosessen. 

Oljefrie malingstyper tynnes med vann. Oljebasert maling ble tidligere tynnet med vegetabilsk terpentin men i 

dag er dette erstattet med petroleumsproduktet white spirit. 

Hjelpestoffene tilsettes for å gi malingen enkelte ønskelige egenskaper. De viktigste av disse stoffene er 

tiksotropimidler (gjør malingen lettere å arbeide med og hindrer pigmentet i å bunnfelle) og fungicider (hemmer 

soppvekst i lagret og påført maling, men har begrenset levetid).

Lim 




Lim et materiale som binder eller kleber to arbeidsstykker sammen ved adhesjon eller kohesjon. Liming er 

prosessen som anvender lim for å sammenføye forskjellige materialer. 

Den viktigste komponenten i limet er bindemiddel. I de fleste fall finnes det også fyllingsmiddel, løsningsmiddel 

og en del tilsetningsmidler. 

Fyllingsmiddelens funksjon er å fylle porer og ujevnheter, motvirke kryping samt å forbillige limet. I 

løsningsmiddelbaserende lim er bindemiddel løst i fyllingsmiddel mens bindemiddelet er finfordelt i vann. 

Tilsetningsmidler forbedrer visse egenskaper (tørkningstid, bestandighet osv). 

Liming skjer i 3 faser: 

Tørkning (Vann eller løsningsmiddel fordamper fra limet. Limet overgår fra flytende til fast form) 

Hardning (Det skjer en kjemisk reaksjon i limet. Hardningen starter ved temperaturhøyning eller ved 

kontakt med fukt fra luften eller fukt adsorbert på materialoverflate ) 

Avsvalning (Limet i sin normal tilstand er i fast fase) 

Ved enkelliming påføres limet på en overflate. Deretter skjer det sammenføyningen innen limets tørketid, d.v.s. 

våt liming. Kontaktliming innebærer at limet appliseres på begge overflater. Innen sammenføyning fordampes 

det all løsningsmiddel. Dette fører til at man får høy fasthet umiddelbart. 

Fugetetningsmaterialer 

Fugetetningsmaterialer finnes i ulike former: fugemasser, fugelister og fugebånd. Fugemasser herder eller 

tørker og overgår til et mer eller mindre elastisk tilstand. Fugelister er prefabrikkert materialer og leveres i form 

av forskjellige profiler. Fugeskum påføres direkte fra beholderen, deretter ekspanderer i volum og hefter fast til 

fugekanter. Fugebånd brukes til å skape vanntette konstruksjoner utsatte for vanntrykk. 

Fugemasser inndeles iht. ISO11600 etter materialets elastisitetsegenskaper. 

Klassene gjenspeiler den maksimale bevegelse angitt i ± % av fugebredden. 

Elastiske fugemasser skal gi god heft til materialene, tåle opptredende deformasjoner uten å sprekke og i 

hovedsak gå tilbake til sin opprinnelige form ved bevegelige fuger. Alle kanter bør primes for å sikre best mulig 

vedheft for fugemassen. 

Elastisitetsegenskaper Klassebenevnelse Bevegelses- Merknad 

( ISO 11600 ) kapasitet 

Høyelastisk 25 LM ±25 % Lav elastisitetsmodul 

Høyelastisk 25 HM ±25 % Høy elastisitetsmodul 

Elastisk 20 LM ±20 % Lav elastisitetsmodul 

Elastisk 20 HM ±20 % Høy elastisitetsmodul 

Elastoplastisk 12,5 E ±12,5 % 

Plastoelastisk 12,5 P ±12,5 % 

Plastisk 7,5 P ±7,5 % 

Fugemassene må utføres i plan- eller bikonkavt 

tverrsnitt med tilsvarende verdier fra tabeller: 

Varmeisoleringsmaterialer 




Varmetransporten gjennom veggen skjer via ledning, stråling og konveksjon. Varmeisoleringsevne av et 

materiale avhenger av alle disse tre faktorene. Materialets varmekonduktivitet er i høy grad berørende av 

densitet. Jo lavere densiteten jo mindre blir materialets varmekonduktivitet. 

Mineralull finnes både som steinull og glassull. Steinull produseres hovedsakelig fra diabas mens glassull er 

framført fra sand (SiO2). Råvarer smeltes ved høy temperatur og renner ut gjennom roterende spinnhjul. 

Ifølge figuren kan vi si at det finnes en optimal densitet for 

mineralull (60-70 kg/m 3 ) som tilsvarer varmeledningsevne 

0,030 – 0,039 W/m·K. 

Skumplast produseres ved å ekspandere tilstrekkelig plast. 

Det dannes et system av porer som fylles med luft eller 

annen gass. Skumplast brukes i bygg- og 

markisoleringsplater, isoleringsskåler for rør, eller som 

skum som sprøytes i tunneler, rundt dører og vinduer osv. 

Flere ulike skumplaster er på markedet, de vanligste er 

kjent som Isopor, styrofoam og polyuretanskum. 

De viktigste egenskaper er vist i tabellen nedenfor.

Kilder 


Byggforsk 


http://www.riksantikvaren.no 

http://www.miljosanering.no/ 





Spørsmål 1 Hva er PVK? 

Svar 1 Det er pigmentvolumkonsentrasjon. 

Spørsmål 2 Hva maling består av? 

Svar 2 Bindemiddel, løsemiddel, pigment, fyllingsmiddel, tilsetningsmidler. 

Spørsmål 3 Nevn 3 former som fugetetningsmaterialer finnes i. 

Svar 3 Fugemasser, fugebånd og fugelister. 

Spørsmål 4 Varme kan transporteres på 3 ulike måter. Hvilke? 

Svar 4 Ledning, stråling og konveksjon. 

Spørsmål 5 Hva er optimal densitet for mineralull? 

Svar 5 Den er ca 60-70 kg/m 3 . 




OPPGAVE: 



09.studiebolk: torsdag 04.12.08 

Tema: Overflatebehandling 

Lim 

Fugematerial 

Varmeisolerende materiale 


Studenter: 









fagemnet. 

















Denne rapporten beskriver egenskapene til noen av de forskjellige overflatematerialene, fugematerialene, lim 

og isolasjonsprodukter som finnes. Disse materialene skal komplettere større konstruksjoners egenskaper i 

forhold til bestandighet, vindtetthet og varmeledningsevne. 

Hvis man slurver med monteringen av overnevnte produkter, eller utelater de fullstendig, kan man få store 

skader på hovedmaterialene uavhengig av deres egenskaper. Man kan få et byggverk som er kaldt, trekkfullt, 

råteskadet osv. 

Overflatebehandling 

I de tidligere rapportene er det beskrevet hvor bestandige de forskjellige materialene er i forhold til kjemiske og 

organiske angrep, samt vanninntrenging osv. Overflatebehandlingens hovedoppgave er å beskytte de 

underliggende materialene mot disse. I tillegg kan man få et estetisk effekt gjennom farge, struktur og glans. 

Boken skiller mellom to overflatebehandlinger, farge og lakk. Forskjellen på disse er at det er tilsatt pigmenter i 

fargen, mens lakken er gjennomsiktig. Ordet farge trenger ikke nødvendigvis å bety maling. Fargene kan deles 

inn etter følgende faktorer: 

- Type og kvalitet på bindemiddelet 

o Oljefarger 

o Emulsjonsfarger 

o Farger med bindemidler som er løst i et organisk løsemiddel. 

o Uten løsemidler. 

- Typer og kvalitet på pigmentet 

- Type og kvalitet på fyllstoffet 

- Volumforholdet mellom de forskjellige komponentene. 

Bindemiddelet danner etter tørking et fast og sammenhengende sjikt. Pigmentet i overflatebehandlingen 

beskytter mot de skadelige UV-strålene fra sola. Fyllstoffene benyttes for å modifisere fargestyrken, 

konsistensen og glansen i overflatebehandlingen. Fargen blir også drygere og billigere. 

I tillegg til komponentene som er nevnt over kan man bruke ulike tilsetningsstoffer som gir en ønsket effekt. Det 

kan f. eks være et tilsetningsstoff som forhindrer soppangrep. De fleste overflatebehandlingene av treverk er 

tilsatt soppdrepende midler. 

Bindemidlene i overflatebehandlingen kan bestå av naturlige oljer som f. eks linolje. I det siste er alkyder blitt 

mer vanlig å bruke som bindemiddel. Den har kort tørketid og gir en veldig sterk overflate. I tillegg har vi 

polyvinylbindemiddel, reaktive bindemidler osv 

Oppbygningen av overflatesjiktet 

Først sparkler man overflaten. Det vil si at man jevner ut evt. ujevnheter. Deretter påfører man grunning. Denne 

skal gi god heft mellom toppstrøket og underlaget. Man kan påføre overflatebehandlingen med pensel, rull eller 

sprøyte. 

Underlagets påvirkning 

Ved påføring på tre: Treet har store fuktbetingende bevegelser. Disse leder ofte til sprekker. Det er derfor viktig 

å la treet få tørke ordentlig ut før overflatebehandlingen påføres. Ellers vil man få sprekker i denne også, og 

dermed vil ikke beskyttelsen være tilstrekkelig. 

Ved maling av mineraler: Betong, mur og puss har alle en porestruktur som kan virke negativt inn på 

overflatebehandlingen. De flytende bestanddelene i overflatebehandlingen vil absorberes. 

Overflatebehandling av metall skjer først og fremst for å beskytte det mot korrosjon og brann. Denne 

overflatebehandlingen kan være katodisk beskyttelse eller et passiviserende sjikt.

Lim 

Lim er et materiale som har som hensikt å føre i hop faste materialer. Limningseffekten oppstår ved en 

molekylær og mekanisk heftning. 




Den mekaniske heftingen oppstår når lim trenger inn i porer og fordypninger i de materialene som skal limes. 

Etter at limet har herdet har man fått en mekanisk forankring. 

Molekylær heft er når molekylene i to forskjellige materialer bindes i lag. 

Limingen av to materialer danner følgende oppbygning: 

- Materiale 1 

- Grenseskille mellom materiale 1 og lim 

- Lim 

- Grenseskille mellom materiale 2 og lim 

- Materiale 2 

Limets sammensetning 

Den viktigste komponenten er bindemiddelet. Denne skal sørge for god adhesjon til det limede materialet. 

Bindemiddelets mekaniske egenskaper må være tilpasset den ønskede bæreevnen til forbindelsen. I tillegg må 

krav om vanntetthet osv være ivaretatt hos bindemiddelet. 

Fyllstoffet i limet skal fylle ut porer og ujevnheter i limoverflaten, motvirke krympning og gjøre limet billigere. I 

tillegg til fyllstoff inneholder også lim løsningsmiddel og tilsetningsstoffer som skal forbedre limets egenskaper. 

Herding av lim 

Limet herdes på tre ulike måter: 

- Tørking: Vann eller løsemiddel avdunster fra limet. Da går limet over fra flytende til fast stoff. 

- Herding: Det skjer en kjemisk reaksjon i limet som gjør at det herder. Enten kan herdelim bestå av to 

komponenter som blandes like før limingen skal skje, eller så er herdestoffet allerede tilsatt i limet og 

aktiviseres ved øket temperatur eller i kontakt med fukt fra luften eller omkringliggende materialer. 

- Avkjølning: Limet varmes opp og påføres overflaten. Når limet deretter avkjøles vil det herde og 

gjenoppta sin opprinnelige faste form. 

Ulike limtyper 

- Vegetabilsk lim: Bindemiddelet består av f. eks cellulose fra trær. De er vannløselige og limfugen er 

derfor svært utsatt ved vannpåkjenning. 

- Asfaltlim har et bindemiddel av bitumen og brukes ofte til å lime takpapp og lignende. Den er meget 

sterk og har god bestandighet mot klimatisk påvirkning. 

- PVAc lim er oftest brukt ved liming av treprodukter. Man får en stiv fuge som er noe utsatt ved fukt. 

- Akryllim: Brukes vanligvis som våtlim. Dette limet er hygienisk og har god bestandighet mot 

mykningsmiddel og alkalier. 

- Natur- og syntetisk gummilim ble tidligere bundet sammen av kloroprengummi. Man får en svak og 

elastisk limfuge. Dette limet brukes ofte ved liming av PVC-matter på betong tidligere, men dette er nå 

avviklet på grunn av helsekrav. Nå utvikles vanndispergert kontaktlim på syntetisk gummibase. 

Bakdelene med denne typen er mer følsomt i forhold til underlaget, temperatur og luftfuktighet. 

- Karbamid., melamin-, fenol- og resorcinollim: Brukes til industriell liming av tre, f. eks ved produksjon av 

limtre. Limfugen blir vanntett, men mørk ved bruk av fenol og resorcinol. 

- Epoxy: Dette er en herdelim som gir en veldig sterk og noe deformerbar fuge. Brukes vanligvis ved 

liming av betong, metall eller glass. 

- Polyuretanlim er en lim som forekommer som både enkomponet og tokomponent. Fugens egenskaper 

vedrørende bæreevne og deformerbarhet kan varieres. Limet har god bestandighet og brukes til liming 

av tre, metall og plast 

Fugematerialer 

Utviklingen av fuger er kommet på grunn av den økte bruken av betong i bygninger. På grunn av de 

bevegelsene som oppstår mellom ulike komponenter ble det nødvendig med fuger i mellom for å ta opp 

bevegelsene. 




Fugene skal i tillegg til å tåle påkjenningene av bevegelser i betong, glass osv ha tetthet mot regn og vind. De 

skal være tette mot brannsmitte, lydoverføring og varmeoverføring. Det er viktig at fugen sørger for å ivareta de 

egenskapene konstruksjonen er i besittelse av. 

Ulike typer fugematerialer 

- Fugemasser: Består i hovedsak av bindemiddel, tilsetningsstoffer, pigmenter, løsemiddel og eventuelle 

mykgjørende stoffer. Bindemiddeltypen bestemmer fugemassens evne til å ta opp bevegelser og 

bestandighet. Fugemassene kan igjen deles inn i elastiske og plastiske fugemasser. De elastiske har 

som navnet tilsier elastiske egenskaper. Benyttes hovedsakelig til værutsatte fuger mellom 

betongelementer, rundt dører og vinduer, i våtrom, i gulvfliser, ved rørgjennomføringer og liknende. 

Fugemassen herder til homogen gummi, og forblir varig elastisk. De plastiske fugemassene 

opprettholder sine plastiske egenskaper etter påføring og er kun ment brukt på områder med begrenset 

bevegelse. 

- Fugelister er lister av metall, skumgummi, plast, gummi osv. De har en enkel montering, men har 

dårligere evner til å ta opp bevegelser enn andre fugematerialer 

- Dytt: brukes som varmeisolering i fuger. Materialene består oftest av mineralull eller polyeuretanskum. 

- Branntette fuger: Fugemasser med brannhemmende tilsetningsstoffer. Kan benyttes i lag med 

drivningsmateriale bestående av keramiske fibre. Denne sammensetningen kan gi en brannbeskyttelse 

i opptil 90 minutter. 

- Fugeband: PVC som er gjort myk. Brukes til tetting av støpefuger i betong.

Materialer for varmeisolering 




Materialer for varmeisolering benyttes for å stenge ute kulde, vind og regn. Jo mer man sikrer bygningen mot 

varmetransport jo lavere blir energikostnadene. Det er dette som er tanken bak de nye energikravene som ble 

iverksatt februar 2007. 

Mineralull 

Mineralull er bygd opp ved at sand eller stein smeltes ved ca 1400 grader celsius og renner deretter ned i en 

roterende spinner med vegger fulle av små hull. Det smeltede materialet slenges ut av disse hullene og størkner 

i lange tråder. Man kan få mineralull i løs form, eller som matter eller plater. I tillegg til varmeisolerende 

egenskaper kan det være av betydning å vite mineralullens bæreevne. Ved isolering av såkalte kuldebroer er 

det vanlig at mineralullen utsettes for belastning. Da er det viktig at mineralullen opprettholder former og ikke 

presses sammen. Hvis mineralullen presses sammen vil isoleringsevnen bli dårligere. 

Celleplast 

Celleplast lages ved at en plast ekspanderer. På denne måten oppstår porer. Mest kjent er isopor. Den leveres 

som ekspandert polystyren (EPS) som er små kuler av polystyren ekspanderer ved oppvarming, mellomlagres 

og oppvarmes på nytt med vanndamp som sørger for videre ekspansjon. Kulene smeltes sammen i 

kontaktflatene. En annen isopor er ekstrudert polystyren (XPS) som dannes ved at smeltet polystyren tilsettes 

en ekspansjonsgass. Deretter ekstruderes massen gjennom en dyse som fører til trykkavlastning og 

ekspansjon. XPS tåler større lastpåkjenninger enn EPS. 

Trebaserte varmeisoleringsmaterialer 

Trebaserte varmeisoleringsmaterialer eller Celluloseisolasjon er en fellesbetegnelse for isolasjon laget av 

returpapir eller trefibermasse. Produksjonen av celluloseisolasjon løsull foregår ved at råmaterialet går igjennom 

en hammermølle eller en raffinør som gir isolasjonen en ull-liknede konsistens. Produktet tilsettes borsyre og 

boraks som sammen gjør cellulosefibrene motstandsdyktige mot brann, sopp, råte og insekter. Mineralsaltene 

utgjør 5 – 25 vektprosent, avhengig av bruksområde for isolasjonen. Løsfyllet leveres komprimert i sekker, som 

tømmes i spesielle blåsemaskiner på byggeplassen. Materialet blåses så på plass ved hjelp av trykkluft. Det 

produseres også plater og matter av celluloseisolasjon. (Byggforsk 573.344) 

Øvrige materialer 

Skumglass (celleglass) er et rent glassprodukt. Glasset dras ut til en tynn streng mens det varmes opp. Deretter 

kjøles det ned og males til pulver. Pulveret blandes med et ekspansjonsmiddel slik at det ekspanderer når det 

varmes opp igjen. Skumglass leveres som plater. 

Skumglass brukes først og fremst når det er nødvendig med stor trykkstyrke i isolasjonsmaterialet, eller når det 

er behov for et materiale som i liten grad påvirkes av fuktighet. (Byggforsk 573.344) 

Kilder: 

Byggforsk 577.344 





Spørsmål 1 Hva er et pigment? 




Svar 1 Pigment er hvite eller fargede partikler på 0,2-5 m. De bestemmer fargen, fargestyrken og 

täckförmåga. 

Spørsmål 2 Hva er EPS? 

Svar 2 EPS er forkortelse for ekspandert polystyren som er et isolasjonsprodukt som produseres i 

forskjellige densiteter for å tilfredsstille forskjellige varmetekniske krav og eventuelle krav til 

trykkfasthet. 

Spørsmål 3 Hva er XPS? 

Svar 3 XPS er en forkortelse for ekstrudert polystyren som produseres i forskjellige densiteter for å 

tilfredsstille forskjellige varmetekniske krav og eventuelle krav til trykkfasthet. Til forskjell fra 

EPS har denne lukkede porer og gjerne en tynn plastfilm på overflaten. 

Spørsmål 4 I hvilke to bruksområder er polyeuretanskum egnet? 

Svar 4 Polyeuretanskum benyttes som varmeisolering i kjøleskap, frysebokser og vinduer. Det gir god 

isolering i liten tykkelse. I tillegg benyttes det som vindtetting rundt vinduer. Skummet påføres 

direkte fra en trykkbeholder hvorpå det ekspanderer og stivner. 

Spørsmål 5 Hva er avgjørende når man skal beregne fugestørrelsen? 

Svar 5 Man må vite hvilke bevegelser som kan oppstå i fugen. Dette er bevegelser som oppstår på 

grunn av temperatur og fukt i omkringliggende materialer. Når man vet hvilke bevegelser som 

kan oppstå velger man fugemasse. Bredden på fugen må beregnes ut i fra fugens evne til å ta 

opp bevegelsene.

OPPGAVE: 




Tema: Platematerial 

Glass 

Bitumen, byggpapp, folier og fuktsperrer 

Golvmaterial 

Naturstein 

Materialvalg 


Studenter: 









fagemnet. 

















Denne rapporten gir et kort innblikk i forkjellige materialer som benyttes i byggebransjen. Dette er materialer 

som ikke benyttes for sine bærende egenskaper, men for sine egenskaper i forhold til å beskytte underliggende 

materialer. Disse materialene kan også brukes til å skape et visuelt inntrykk. 

Platematerialer 

De viktigste platematerialene som benyttes i bygningsindustrien er laget av tre, gips, sement og/eller ulike 

mineralfibre. 

Kryssfinér har lange tradisjoner som et sterkt platemateriale med lav vekt og stor styrke. Tynne lag av finér 

limes krysslagt før platene formatsages, pusses og sorteres etter ytterfinérens utseende. 

Lamelltre er bygget opp av en indre kjerne av treribber med finér eller treskiver på over- og underkanten. 

Trefiberskiver er laget av tre som males opp og tilsettes vann. Denne massen presses til skiver som deretter 

tørkes. 

MDF plater er et fabrikkert treprodukt laget av at mykt trevirke som brytes ned til trefibre og kombineres med 

voks og lim under høy temperatur og høyt trykk for å forme plater og paneler. 

Sponplater lages ved at trespon blandes med et karbamidherdelim og presses til en hard skive. Man finner den 

grove sponen i midten og en finere spon ved yttersiden. Den fine sponen er tilsatt mer lim enn den grove. 

Sementbundne plater er som navnet tilsier plater som inneholder sement. Sement, trespon og vann blandes. 

Glass 

Glass er et materiale som er gjennomsiktig, sterkt og ikke spesielt reaktivt, og på grunn av dette har mange 

bruksområder. Vanlig glass består av kiseloksid (SiO2) som også bygger opp kvarts og sand. Kiseloksidet er et 

oksid som ved avkjøling underkjøles og går over til en amorf tilstand. Kiseloksidet smelter ved 2.000 grader 

Celsus. Man tilsetter andre stoffer (flussmidler) for å redusere smeltepunktet som f. eks Na2CO3. Disse 

forårsaker samtidig dårligere kjemisk motstandsdyktighet og dårligere evne til å tåle raske temperaturendringer. 

Da kan man tilsette kalsiumoksid, magnesiumoksid eller aluminiumoksid (stabilisatorer) for å forbedre den 

kjemiske holdbarheten. 

Glasset har en densitet på 2300-3000 kg/m 3 . Glass har dårlig bestandighet mot høye temperaturer og vil bli 

plastisk ved ca 520-550 grader celsius. Glass er et hardt material, men kan få riper av diamant og hardt stål. 

Glass er ikke flytende som mange påstår. Glass har en meget høy viskositet og vil derfor ikke få en målbar 

deformasjon på mange, mange år. (millioner av år) 

Glass både slipper igjennom lys, absorberer det og reflekterer det. Hvor mye av hver avhenger av tykkelsen på 

glasset og hvilken type glass det er. 

Vanlig glass har høy motstand mot kjemiske angrep, men vil brytes ned av fluorforurensinger og alkaliske 

løsninger. De etser glasset.

Glass kan tilvirkes på flere sett: 




- Blåst glass er munn- eller maskinblåst fremstilt ved at man blåser glassylindre opp, formes og avkjøles. 

- Trukket glass eller maskinglass framstilles ved at et kontinuerlig glassbånd trekkes vertikalt opp av den 

smeltede glassmassen. 

- Floatprosessen regnes som det mest revolusjonerende framskrittet innen framstilling av plateglass, og 

alt "normalt" bygningsglass framstilles i dag ved denne metoden. Råmaterialene mates inn i 

smeltewannen, og det smeltede glasset flyter til floatbadet. Her flyter glasset fram på et bad av smeltet 

tinn. Dette gir et glass med nesten optisk perfekte, planparallelle flater. Glassbåndet føres fram på ruller 

fra floatbadet inn i nedkjølingssonen til skjæringstemperatur på ca. 60 °C. 

- Trådglass er kontinuerlig valset glass med innvalset ståltrådnetting. Ved å bruke stål i glasset skaper 

det indre spenninger som gir dårligere bæreevne enn vanlig glass. Men om glasset knuser, vil ikke 

glasskårene falle ut. Det reduserer derfor risikoen for skader. 

- Valset glass kan inndeles i to hovedgrupper, nemlig ornamentglass og trådglass. Ornamentglass 

produseres ved at glassmassen valses mellom vannkjølte mønstrede valser som gir ønsket dekor. 

Glass kan produseres til forkjellige formål. Det finnes sikkerhetsglass, lys- og varmereflekterende glass og 

brannbeskyttende glass. Alle vindusruter som produseres i dag er av typen isolerglass. Det vil si at de er satt 

sammen av flere lag glassskiver som er hermetisk tette. Mellomrommene er fylte med gass som for eksempel 

argon. 

Bitumen, byggpapp, folier og fuktsperrer 

Bitumen 

Bitumen er en fellesbetegnelse for de deler av asfalt og tjære som kan løses i karbondisulfid. Asfalt tilvirkes 

enten ved destillering av råolje eller finnes naturlig. Tretjære tilvirkes ved tørrdestillering av tre. Bitumen brukes 

til å lage veiasfalt, som lim til takpapp og bitumenmatter. Bitumenmatter er bygd opp av mineralfiber eller 

polymer som impregnert og belagt med asfalt. De brukes vanligvis til vann og fuktisolering. 

Fuktsperrer 

Fuktsperrer tilvirkes nesten alltid av polyetylenfolie. Tykkelsen er normalt 0,2 mm. Fuktsperrer brukes i grunnen, 

vegger og tak. De benyttes også mellom tre og betong for å beskytte treet mot fukten fra betongen. 

I tillegg til plastduker og plater kan man også beskytte konstruksjoner ved å påføre epoxy i flytende form. 

Figur 1 Fuktsperre mellom parkett og betonggolv 

Golvmaterialer 




Et golvmateriale skal være bestandig mot slitasje, skal være behagelig å gå på, dempe lyden av fottrinn osv. 

- Tregolv: kan være heltregolv av f. eks furu eller en parkett. Parkett er satt sammen av flere biter av 

heltre som legges på lameller av ”billigere” trelameller. 

- Tekstilmatter deles inn ettersom de er vevde, tuftede eller stiftede matter. 

- Linoleum er et materiale som er laget av linolje og naturhardpiks, blandet med tre- eller kalkmel og 

pigmenter. 

- Plastmaterialer finnes som matter, plater eller belegg. Polyvinylklorid (PVC) 

- Laminat er platemateriale bygd opp av en kjerne bestående av spon, et toppsjikte av papirlaminat og en 

laminat i bunnen som skal forhindre at laminaten bukter seg ved variasjoner i fuktinnholdet. 

- Kork er blitt vanlig å bruke som golvmaterial. Den gir en behagelig følelse å gå på og gir meget god 

demping av trinnlyd. 

- Gummimaterial er et belegg laget av naturgummi eller syntetisk gummi. Har meget god slitestyrke. 

- Keramiske plater brukes der det stilles store krav til rengjøring. De er bestandige mot væsker, smuss og 

har en god evne til å tåle mekaniske påkjenninger. 

- Sementmosaikk er stein og sement som knuses og blandes og støpes på fabrikk. 

- Betong 

Figur 2 Parkett 

Naturstein, kalksandstein 

Naturstein har meget god trykkfasthet, men dårlig strekkfasthet. I dag brukes steinsorter som granitt, kalkstein, 

marmor og skifer. Bruksområdene er mange, men de blir vanligvis brukt som kledning, tekking eller utomhus.




Kilder 

http://www.h-l.no/Webb/Fotogalleri.nsf/LookupFiles/kryss/$file/kryss.htm 

http://no.wikipedia.org/wiki/MDF 

http://no.wikipedia.org/wiki/Glass_(materiale) 





Spørsmål 1 Hvilke materialer er de vanligste platematerialene bygd opp av. 




Svar 1 De viktigste platematerialene som benyttes i bygningsindustrien er laget av tre, gips, sement 

og/eller ulike mineralfibre. 

Spørsmål 2 Hva står MDF for? 

Svar 2 Medium density fibreboard 

Spørsmål 3 Hva er transformasjonsintervallet 

Svar 3 Det er når glasset går fra å være sprøtt til å bli plastisk. 

Spørsmål 4 Hva er marmor og hva er de vanligste bruksområdene? 

Svar 4 Marmor er en omkrystallisert kalkstein. Marmor brukes vanligvis til golv og veggkledninger 

Spørsmål 5 Hva er bitumen? 

Svar 5 Bitumen er en felles betegnelse for de deler av asfalt og tjære som er løselige i koldisulfid.

Bygningsmateriallære 2008

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?