XII 81 1960 - Statistisk sentralbyrå

More documents

Recommendations

Info

20 Verdi av varelager. Bruttoinvestering. Verdien av varelagrene i store bedrifter gikk i 1960 opp med 340,8 mill. kr. Størst absolutt øking i verdien av varelagrene var det i kjemisk industri med 90,4 mill, kr. og i primær jern- og metallindustri med 88,8 mill. kr. Treindustrien hadde størst nedgang i lagerverdien med 18,0 mill. kr. Fordelingen av varelagrene etter om varene er bearbeidd i bedriften eller ikke viser at verdien av egne produkter hadde den største relative stigning med 9,0 prosent, mens lagerverdien av råstoffer m.v. og varer under arbeid økte med henholdsvis 8,0 prosent og 5,3 prosent. Den samlede bruttoinvestering for store bedrifter gikk opp med 265, 9 mill. kr. i 1960. Av oppgangen falt 131,8 mill, kr. på maskiner, apparater og deler og 87,0 mill. kr. på fabrikk-, lager- og kontorbygg. Verdien av nyanskaffelser gikk opp med 205,5 mill. kr. og reparasjoner og vedlikehold med 60,3 mill. kr. Økingen Tabell 9. Verdi av varelager og bruttoinvestering. Store bedrifter. Industrigrupper Verdi av varelager Bruttoinvestering 1959 1960' 1959 1960' 1 000 kr. 1 000 kr. 1 000 kr. 1 000 kr. Bergverksdrift m. v., industri og gassforsyning i alt 4 493 541 4 873 627 1 514 040 1 789 604 Bergverksdrift m. v. i alt 92 888 81 190 95 448 113 426 11. Kullgruver 14 235 12 945 14 651 13 378 12. Malmgruver 69 646 59 953 65 756 77 470 14. Stein-, sand- og grusdrift 502 697 9 626 15 212 15. Mineralbrott 7 800 7 195 5 261 7 321 19. Diverse ekstraktiv virksomhet 705 400 154 45 Industri i alt 4 390 602 4 785 510 I 416 114 1 674 424 20. Næringsmiddelindustri 370 038 405 285 155 689 227 228 21. Drikkevareindustri 49 210 55 885 26 652 29 602 22. Tobakksindustri 105 237 105 138 14 590 8 431 23. Tekstilindustri 254 467 261 347 42 722 65 899 24. Bekledningsindustri in. v 198 288 213 553 23 787 30 201 25. Treindustri 213 150 195 116 36 216 49 834 26. Møbel- og innredningsindustri 81 755 89 963 18 446 25 179 27. Treforedlingsindustri 474 789 494 639 225 867 306 586 28. Grafisk industri, bokbinderier 32 001 33 101 39 575 58 850 29. Lærindustri 21 117 18 797 2 961 3 898 30. Gummivareindustri 26 643 33 517 6 439 12 036 31. Kjemisk industri 366 110 456 487 198 875 192 436 32. Kull- og mineraloljeforedling 12 673 38 165 77 259 31 175 33. Jord- og steinvareindustri 78 448 84 820 65 921 82 499 34. Primær jern- og metallindustri 475 049 563 871 195 677 212 627 35. Jern- og metallvareindustri 259 980 290 812 69 520 78 820 36. Maskinindustri 211 125 243 880 28 798 41 226 37. Elektroteknisk industri 233 821 277 945 45 559 47 407 38. Transportmiddelindustri 882 779 871 570 126 628 155 743 39. Diverse industri 43 922 51 619 14 933 14 747 512. Gassforsyning 10 051 6 927 2 478 1 754 Eksportindustri 1 130 948 1 292 385 540 206 656 189 Hjemmeindustri i alt 3 362 593 3 581 242 973 834 1 133 415 Konsumvareindustri 1 294 815 1 437 515 454 510 518 736 Investeringsvareindustri 2 067 778 2 143 727 519 324 614 679 Tallene for 1960 omfatter også industrigruppen Annen tilvirking av fisk.
21 Tabell 10. Bruttoinvesteringen i industrien etter arten av kapitalen. Store bedrifter. Mill. kr. - 1957 1958' 1959 19602 Maskiner, apparater og deler 869,1 938,6 837,3 973,1 Biler 71,0 72,7 75,6 93,3 Bedriftsjernbaner og andre transportmidler 65,8 73,8 75,2 68,7 Inventar, kontormaskiner 29,7 27,7 28,7 35,2 Boliger for funksjonærer og arbeidere 62,0 57,8 48,7 48,5 Sosiale velferdsanlegg 18,7 15,2 19,7 16,5 Fabrikk-, lager- og kontorbygg 409,5 355,4 337,4 427,8 Andre industrielle anlegg 81,3 68,6 60,7 84,7 Tomter og naturherligheter 17,6 30,9 19,8 30,2 Uspesifisert 11,7 11,9 10,9 11,6 I alt I 1 636,4 1 652,6 1 514,0 1 789,6 Meierier m. v. kom med i industristatistikken. 2 Omfatter også industrigruppen Annen tilvirking av fisk. i bruttoinvesteringen var størst for treforedlingsindustrien med 80,7 mill. kr. og næringsmiddelindustrien med 61,9 mill. kr. For kull- og mineraloljeforedling gikk bruttoinvesteringen ned med 46,1 mill. kr. Bruttoinvesteringen var imidlertid uvanlig høy i denne gruppen i 1959 da den økte med 56,7 mill. kr. fra året for. Forbruk av brensel og elektrisk kraft. De store industribedriftenes forbruk av kull gikk ned med 29,6 prosent fra 1959 til 1960. På den annen side økte forbruket av koks og sinders med 8,1 prosent, ved 1,1 prosent, bensin 6,8 prosent, andre brenseloljer inklusive autodiesel 6,4 prosent og elektrisk kraft 11,5 prosent. I treforedlingsindustrien gikk forbruket av kull ned med nærmere 11 300 tonn, mens forbruket av elektrisk kraft økte med nesten 500 mill. kWh. I jord- og stein- Tabell 11. Forbruk av brensel og elektrisk kraft. Store bedrifter. Mengdeenhet 1959 1960 1 7:•••••••■•••O• Mengde Verdi Mengde Verdi 1 000 kr. 1 000 kr. Kull tonn 95 090 10 299 67 643 6 941 Koks og sinders 32 485 5 627 35 227 5 711 Ved favn 34 177 3 644 35 675 3 469 Bensin tonn 26 817 37 444 28 807 40 201 Autodiesel 20 537 7 343 20 615 7 332 Andre brenseloljer 1 012 064 146 875 1 080 948 149 790 Annet brensel 7 383 7 994 Elektr. kraft (innkj. og fra egne verk) . mill. kWh 15 ,142 318 794 17 278 365 398 I alt 537 409 • • 586 836 ....••••••■,•••••■••••••••••••>••• Tallene for 1960 omfatter også industrigruppen Annen tilvirking av fisk.
Page 3 and 4: NORGES OFFISIELLE STATISTIKK XII 81
Page 5 and 6: Forord «Norges industri 1960>> inn
Page 7 and 8: Innhold Side Oversikt. Innledning 7
Page 9 and 10: Oversikt Innledning. I medhold av k
Page 11 and 12: 9 trukket fra (se «Norges industri
Page 13 and 14: il Tabell 2. Hovedtall fra industri
Page 15 and 16: 13 Sysselsetting og utbetalt lønn.
Page 17 and 18: 15 Bruttoproduksjonsverdi og bearbe
Page 19 and 20: 17 Tabell 7. Indekstall over produk
Page 21: 19 Tabell 8. Avgifter og tilskott.
Page 25 and 26: 23 Tabell 13. Sysselsetting, utbeta
Page 27 and 28: 25 Tabell 16. Hovedtall for offentl
Page 29 and 30: 27 Produksjon av viktigere industri
Page 31 and 32: Produkter 1938 Polygrafisk industri
Page 33 and 34: English summary Since 1927 the Cent
Page 35 and 36: avgifter og tilskott. Verdi av bruk
Page 47 and 48: Industrigrupper 45 Tabell II (forts
Page 49 and 50: Industrigrupper 47 Tabell II. (fort
Page 51 and 52: Industrigrupper 49 Tabell II. (fort
Page 53 and 54: produksjon, råstofforbruk m. v. Me
Page 59 and 60: produksjon, råstofforbruk m. v. So
Page 61 and 62: produksjon, råstofforbruk m. v. 1
Page 73 and 74:
produksjon, råstofforbruk m. v. Me
Page 75 and 76:
produksjon, råstofforbruk m. v. Ve
Page 77 and 78:
Page 79 and 80:
Page 81 and 82:
Page 83 and 84:
Page 85 and 86:
produksjon, råstofforbruk m. v. El
Page 87 and 88:
produksjon, råstofforbruk m. v. Se
Page 89 and 90:
produksjon, råstofforbruk m. v. Vi
Page 91 and 92:
Page 93 and 94:
Page 95 and 96:
produksjon av viktige varer. SITC n
Page 97 and 98:
Page 99 and 100:
Page 101 and 102:
Page 103 and 104:
Page 105 and 106:
Page 107 and 108:
Page 109 and 110:
Page 111 and 112:
Page 113 and 114:
Page 115 and 116:
Page 117 and 118:
Page 119 and 120:
Page 121 and 122:
Page 123 and 124:
Page 125 and 126:
Page 127 and 128:
hjelpestoffer ellers og rekvisita m
Page 129 and 130:
Page 131 and 132:
Page 133 and 134:
Page 135 and 136:
Industrigrupper 133 Tabell VI (fort
Page 137 and 138:
Industrigrupper 135 Tabell VI (fort
Page 139 and 140:
29. Lærindustri i alt *291 Garveri
Page 141 and 142:
139 Tabell VII (forts.). Verdi av v
Page 143 and 144:
141 bruttoproduksjons- og bearbeidi
Page 145 and 146:
143 bruttoproduksjons- og bearbeidi
Page 147 and 148:
Group Group No. No. Norwegian ISIC
Page 149 and 150:
Table I. Production, raw materials
Page 151:
Publikasjonen utgis i kommisjon hos
show all

XII 81 1960 - Statistisk sentralbyrå

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?