XII 81 1960 - Statistisk sentralbyrå

More documents

Recommendations

Info

18 er brukt bearbeidingsverdiene til faktorpriser (bearbeidingsverdi avgifter -+ tilskott) i basisåret 1955. Indekstallene over produksjon pr. timeverk for undergruppene er en kommet fram til ved å dividere produksjonsindeksen med en indeks over tallet på utførte timeverk i vedkommende gruppe. På tilsvarende måte som for produksjonsindeksen, er indekstallene over produksjon pr. timeverk for næringsgrenene og for alle grupper under ett veide gjennomsnitt av tallene for undergruppene med be arbeidingsverdiene i 1955 som vekter. Meieriene og elektrisitetsverkene og de gruppene hvor produksjonsindeksen er en ren timeverksindeks, er ikke med i beregningene over produksjon pr. timeverk. De produktivitetsberegningene som nå utføres er en direkte videreføring av de beregningene som det er gjort rede for i publikasjonendproduktivitetsutviklingen i industrien 1949-1955». I samme publikasjon er det også gitt en nærmere redegj ørelse for beregningsprinsippene. Den samlede industriproduksjon, inklusive bergverksdrift m.v. og gassforsyning, viste for de store bedrifter en volumøking på 10,7 prosent fra 1959 til 1960. For perioden 1950-1960 var den gjennomsnittlige årlige økingen 5,6 prosent. En del (anslagsvis 10 prosent) av den sterke produksjonsstigningen i 1960 faller på bedrifter som ved ajourføringen av registeret ble ført over som store. Produksjonsøkingen fra 1959 til 1960 var forholdsvis sterk for kull- og mineraloljeforedling (89,2 prosent), kullgruver (61,1 prosent) og elektroteknisk industri (32,5 prosent). Stigningen for kull- og mineraloljeforedling faller for en vesentlig del på bedrifter som ble overført til denne gruppen i 1960, men som tidligere var gruppert under primær jern -og metallindustri. Produksjonen pr. timeverk for alle grupper under ett gikk opp med 6,9 prosent fra 1959 til 1960. Dette er noe mer enn årsgjennomsnittet for perioden 1950-1960 som var 5,0 prosent. Avgifter og tilskott. Både produksjonsverdien og verdien av forbrukt råstoff, brensel, elektrisk kraft, emballasje m. v. er beregnet etter markedspris, dvs , bedriftens oppnådde eller beregnede salgspris for de varer som er produsert i løpet av året, og betalt eller beregnet innkjøpspris for råvarer, hjelpestoffer etc. brukt som vareinnsats i årets produksjon. For store bedrifter gikk påløpne avgifter på framstilte produkter, forbrukte råstoffer m.v. og salg av handelsvarer opp fra 736,5 mill. kr. i 1959 til 801,4 mill. kr. i 1960. I tobakksindustrien gikk det samlede avgiftsbeløp opp med 30,5 mill. kr. Økingen skyldtes dels at avgiften på tobakksvarer ble satt opp fra 1. november. 1960. På grunn av økt produksjon (særlig av fjernsynsapparater) steg avgiftsbeløpet i elektroteknisk industri med 17,9 mill. kr. For iskremfabrikkene gikk Ivgiftsbeløpet ned med 5,2 mill. kr. og for sjokolade- og dropsfabrikkene med. 6,8 mill. kr. Avgiftene på iskrem ble opphevet 1. april 1960 og avgiftene på sjokolade- og sukkervarer redusert fra 1. juli 1960. De store industribedriftene mottok i alt 458,7 mill kr. i statstilskott på forbrukte råstoffer og framstilte produkter i 1960, mot 396,6 mill, kr. i 1959. Av det samlede tilskottsbeløpet i 1960 falt 377,6 mill, kr. eller 82 prosent på meierier m.v. og samlestasjoner for mjølk. For margarinfabrikkene gikk tilskottene opp fra 0,3 mill, kr. i 1959 til 13,9 mill, kr. i 1960 som følge av at margarin og matfett
19 Tabell 8. Avgifter og tilskott. Store bedrifter. Industrigrupper Bergverksdrift m. v., industri 1959 1960' Avgifter Tilskott 10 % Avg. ph omsetn.- egne 1959 1960' I alt avg. ph prod. og I alt handels- rep.arb. varer m. v. 1 000 kr. 1 000 kr. 1 000 kr. 1 000 kr. 1 000 kr. 1 000 kr. og gassforsyning i alt 736 451 10 861 790 794 801 655 396 607 460 033 Bergverksdrift m. v. i alt . . 1 530 4 1 966 1 970 45 11. Kullgruver 145 178 178 12. Malmgruver 386 451 451 45 14. Stein-, sand- og grusdrift . 893 4 1 269 1 273 15. Mineralbrott 47 25 25 19. Diverse ekstraktiv virksomhet 59 43 43 Industri i alt 734 598 10 857 788 463 799 320 396 607 459 988 20. Næringsmiddelindustri 117 267 1 365 102 182 103 547 328 407 397 062 21. Drikkevareindustri 159 070 285 164 745 165 030 22. Tobakksindustri 254 113 3 284 649 284 652 781 2 23. Tekstilindustri 5 793 296 6 595 6 891 1 007 3 932 24. Bekledningsindustri m. v 3 180 249 4 294 4 543 16 25. Treindustri 9 018 931 10 257 11 188 185 26. Møbel- og innredningsind.. 6 286 304 7 567 7 871 55 27. Treforedlingsindustri 6 293 58 7 544 7 602 109 96 28. Grafisk ind., bokbinderier 8 181 31 9 630 9 661 40 83 29. Lærindustri 200 18 192 210 30. Gummivareindustri 2 132 311 1 948 2 259 119 84 31. Kjemisk industri 30 198 363 34 295 34 658 16 057 16 432 32. Kull- og mineraloljeforedling 632 123 436 559 33. Jord- og steinvareindustri . 6 422 394 7 353 7 747 34. Primær jern- og metallind.. 4 056 630 4 112 4 742 35. Jern- og metall-vareindustri, 20 576 378 24 970 25 348 106 171 36. Maskinindustri 24 409 435 26 727 27 162 33 61 37. Elektroteknisk industri . . . 31 349 1 062 48 217 49 279 527 425 38. Transportmiddelindustri 34 065 3 391 33 112 36 503 49 341 41 434 39. Diverse industri 11 358 230 9 638 9 868 25 5 512. Gassforsyning 323 365 365 Tallene for 1960 omfatter også industrigruppen Annen tilvirking av fisk. ble subsidiert fra 2. mai 1960. I transportmiddelindustrien utgjorde tilskottsbeløpet (tollgodtgjørelse til skipsindustrien) i alt 41,4 mill. kr. I enkelte industrigrupper blir bearbeidingsverdien sterkt påvirket av avgifter og tilskott. Dette gjelder særlig for meierier m. v., samlestasjoner for mjølk, sjokolade- og dropsfabrikker, margarinfabrikker, drikkevareindustri og tobakksindustri. Dersom bearbeidingsverdien etter markedspris korrigeres for betalte avgifter og mottatte tilskott, vil den for store bedrifter gå ned til 8 137,7 mill. kr. i 1960 mot 8 469,6 mill. kr. uten korrigering. I 1959 var den korrigerte bearbeidingsverdi 7 391,7 mill. kr.
Page 3 and 4: NORGES OFFISIELLE STATISTIKK XII 81
Page 5 and 6: Forord «Norges industri 1960>> inn
Page 7 and 8: Innhold Side Oversikt. Innledning 7
Page 9 and 10: Oversikt Innledning. I medhold av k
Page 11 and 12: 9 trukket fra (se «Norges industri
Page 13 and 14: il Tabell 2. Hovedtall fra industri
Page 15 and 16: 13 Sysselsetting og utbetalt lønn.
Page 17 and 18: 15 Bruttoproduksjonsverdi og bearbe
Page 19: 17 Tabell 7. Indekstall over produk
Page 23 and 24: 21 Tabell 10. Bruttoinvesteringen i
Page 25 and 26: 23 Tabell 13. Sysselsetting, utbeta
Page 27 and 28: 25 Tabell 16. Hovedtall for offentl
Page 29 and 30: 27 Produksjon av viktigere industri
Page 31 and 32: Produkter 1938 Polygrafisk industri
Page 33 and 34: English summary Since 1927 the Cent
Page 35 and 36: avgifter og tilskott. Verdi av bruk
Page 47 and 48: Industrigrupper 45 Tabell II (forts
Page 49 and 50: Industrigrupper 47 Tabell II. (fort
Page 51 and 52: Industrigrupper 49 Tabell II. (fort
Page 53 and 54: produksjon, råstofforbruk m. v. Me
Page 59 and 60: produksjon, råstofforbruk m. v. So
Page 61 and 62: produksjon, råstofforbruk m. v. 1
Page 65 and 66: produksjon, råstofforbruk m. v. 1
Page 71 and 72:
produksjon, råstofforbruk m. v. 1
Page 73 and 74:
produksjon, råstofforbruk m. v. Me
Page 75 and 76:
produksjon, råstofforbruk m. v. Ve
Page 77 and 78:
Page 79 and 80:
Page 81 and 82:
Page 83 and 84:
Page 85 and 86:
produksjon, råstofforbruk m. v. El
Page 87 and 88:
produksjon, råstofforbruk m. v. Se
Page 89 and 90:
produksjon, råstofforbruk m. v. Vi
Page 91 and 92:
Page 93 and 94:
Page 95 and 96:
produksjon av viktige varer. SITC n
Page 97 and 98:
Page 99 and 100:
Page 101 and 102:
Page 103 and 104:
Page 105 and 106:
Page 107 and 108:
Page 109 and 110:
Page 111 and 112:
Page 113 and 114:
Page 115 and 116:
Page 117 and 118:
Page 119 and 120:
Page 121 and 122:
Page 123 and 124:
Page 125 and 126:
Page 127 and 128:
hjelpestoffer ellers og rekvisita m
Page 129 and 130:
Page 131 and 132:
Page 133 and 134:
Page 135 and 136:
Industrigrupper 133 Tabell VI (fort
Page 137 and 138:
Industrigrupper 135 Tabell VI (fort
Page 139 and 140:
29. Lærindustri i alt *291 Garveri
Page 141 and 142:
139 Tabell VII (forts.). Verdi av v
Page 143 and 144:
141 bruttoproduksjons- og bearbeidi
Page 145 and 146:
143 bruttoproduksjons- og bearbeidi
Page 147 and 148:
Group Group No. No. Norwegian ISIC
Page 149 and 150:
Table I. Production, raw materials
Page 151:
Publikasjonen utgis i kommisjon hos
show all

XII 81 1960 - Statistisk sentralbyrå

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?