XII 81 1960 - Statistisk sentralbyrå

9
trukket fra (se «Norges industri 1956s, side 9), må en imidlertid regne med at
avvikene på totaltallene kan være stone enn 2 prosent.
Da de små bedriftene har en relativt liten andel av totalproduksjonen i alle
tosifrede industrigrupper, kan en risikere at de beregnede tallene for disse bedriftene
alene avviker til dels ganske meget fra de riktige tallene. Byrået har derfor
valgt ikke `A offentliggjøre særskilte tall for de bedrifter som er med i utvalgsundersøkelsen.
I tabell I og Il i tabellverket er det imidlertid, som nevnt foran,
gitt tall for store og små bedrifter i alt for de tosifrede gruppene og for hele industrien.
Tall for hele industrien finnes også i tabell 1, 3 og 13 i oversiktsavsnittet.
Industristatistikk og nasjonalregnskap.
Tallene i industristatistikken omfatter, som nevnt foran, ikke all produksjon
innen næringene bergverksdrift m. v. og industri. Nasjonalregnskapet derimot
gir totaltall som omfatter alle bedrifter uten hensyn til størrelse og industrigrupper.
For næringene bergverksdrift m.v., industri og gassverk er hovedtallene i
produksjonsregnskapet for årene 1957 1960 gitt i tabell 1.
Verdien av den samlede bruttoproduksjon for bergverksdrift m. v., industri
og gassforsyning er etter beregningene i nasjonalregnskapet noe større enn brutto-.
produksjonsverdien etter industristatistikken. Forskjellen skyldes dels at industristatistikken
ikke er fullstendig, og dels at nasjonalregnskapet i visse tilfelle
nytter en noe annen definisjon av bruttoproduksjonsbegrepet enn industristatistikken.
Industrisektoren i nasjonalregnskapet omfatter for det første alle industrigrupper,
altså også forlag. Dessuten inngår alle enmanns-bedrifter og det investeringsarbeid
som industribedriftene utfører med egne arbeidere.
1 nasjonalregnskapet blir bruttoproduksjonsverdien korrigert for endringer i
verdien av varer under arbeid. Denne korreksjonsposten kan være positiv eller
negativ. Bruttoproduksjonsverdien i nasjonalregnskapet omfatter også i en viss
utstrekning verdien av egne produkter som foredles videre i samme bedrift (f.eks.
skurlast til høvling), mens industristatistikken ikke har med verdi av slike mellomprodukter.
Forskjellen mellom bruttoproduksjonsverdibegrepet i industristatistikken og
nasjonalregnskapet gjør seg særlig gjeldende i følgende industrigrupper :
For slakterier og pølsemakerier får industristatistikken bare oppgitt omsetningsbeløpet,
mens en i nasjonalregnskapet beregner verdien fra fabrikk av de
varer som er produsert i bedriftene.
Verdien av leiemalingen for Statens Kornforretning inngår i industristatistikken
bare med den godtgjørelse møllene får. I nasjonalregnskapet blir Statens
Kornforretning regnet som en industribedrift, og salgsverdien av de produkter
som blir framstilt på leiebasis ved møllene, blir regnet som produksjonsverdi.
En vesentlig del av det leiearbeid som utføres i bekledningsindustrien, skjer
for regning av handelsfirmaer. I nasjonalregnskapets bruttoproduksjonsverdi
inngår også denne delen av produksjonen med full salgsverdi, mens industristatistikken
bare får med godtgjørelsen for det utførte leiearbeid.
De korreksjoner som det har vært nødvendig å gjøre i industristatistikkens
bruttoproduksjonsverdi, er fort opp i tabell 1. Posten «Korreksjon mot nasjonalregnskapet»
omfatter, foruten oppgaver for enmanns-bedrifter, alle korreksjoner
som skyldes forskjellig definisjon av begrepet bruttoproduksjonsverdi.
Under nasjonalregnskapets beregninger av totalverdien av forbrukt råstoff etc.,
er det gjort tilsvarende korreksjoner i industristatistikkens tall som de en har