Untitled

LEBESBYMANNEN

LEBESBYMANNEN
Anton Johnsen eller < Lebesbymannen (( som han ble
kalt ble fødtiTamai svensk Lappland den24. mai
1858. Foreldrene varjevne arbeidsfolk, og barna
måtte tidlig lære å arbeide. Ca.1874 flyttet familien
til Lebesby i Norge. Anton Johnsen vokset opp i en
jevn arbeidsmaru-rs familie, hvor gudsfrykt ognøysomhet
satt i høysetet. Selv drev han på med fiske og
jordbruk sanìmen med sine brødre. Det var dårlig
med litteratur i Lebesby, derfor ble Bibelen hans
eneste og kjæreste lesning. Da han var syv ät gammel
var han ute i skogen og passet på sauene og kuene
til sine foreldre. Plutselig sto en bjøm overfor
han, men Anton bare foldet sine hender og begynnte
å be. Bjømen ble bare stående og se på han, deretter
snudde den seg bort og vandret inn i skogen. Både
pä 1700 og 1800-tallet var det en del mennesker som
ble slått i hjel av bjørnen i Finnmark. Han lor,te sin
mor at han aldri skulle forsømme morgen og aftenbønnen
så lenge han levde.
SITT FØRSTE SYN
Det var langfredag natt i 1884 at han hadde sitt første
syn. I et syn fikk han se sine to brødre omkomme
på sjøen ved et skjær som lå ca. 4 mil fra hans hjem

sted. Han fikk ikke sove den natta ulykken skjedde,
han visste at noe var i ferd med å skje og begynte å
be. I ånden hkk han se sine to brødre ligge på sjøbunnen,
og en røst sa: Han
kjente stedet veldig godt igjen, for han hadde ofte
vært der og hsket. Om morgenen var ulykken
skjedd. Noen år senere satt han i Lebesby kirke, da
han plutselig kjente en sterk kraft som omsluttet
ham, og hanhørte en røst som talte inn i hans høyre
øre, som sa: Det var 6-8 mennesker i kirken,
deriblant et nygift par. Alle var samlet ved
nadverdsbordet. Han ville snu seg dit hvor røsten
kom fra for å se hvem som talte til ham. Men i det
samme kom det et blendende sterkt skinn som hindret
ham fta äIøfte øynene for å se. Åtte dager senere
druknet det unge ekteparet som han spesielt
hadde kjent advarselen og forbønnen gjaldt.
JESUS PÄ. KORSET
I et annet syn så Anton Johansen Jesus på korset. Det
var det døde, gjennomstogne Kristi legeme,
omstrålet av et overveldende lys. Fra hans høyre side
talte Herren til han og sa: ( Slik så jeg ut da jeg led
for dine og all verdens synder. Du skal ikke være
forsagt eller mismodig, du skal utføre hva jeg sier til
deg.>

Han fryktet at det muligens var fristeren som sto for
ham, men Herren kjente hans tanker og sa: < Frykt
ikke, fristeren får ikke bære tornekronen.> Han
kjente nå at hans sjel fflltes av stor kraft, og han fikk
visshet om at det var Frelseren han sto ovenfor. Armene
var utstrakt med grove jernnagler giennom
hendene. Ansiktet var magert og delevis forvridd av
smerte. Nedetter kinnene rant det bloddråper i lange
mørke strimer. Ansiktsfargen var solbrent og
mørkaktig. Håret var sort, middels tykkt og det var
strøket bakover og hang midt ned på halsen. Tomekronen
satt med taggende dypt trykket inn i hodet og
parìnen. Øynene var middels store, fargen pã øynene
kunnejeg ikke se, pannen varhøy og ganske bred.
Kroppen var mager og nesten naken. Og ut fra såret i
siden rant det blod. Gjennom føItene var det slått en
kraftig jernspiker, og under dem var det et trestykke
til fotsåle. Han oppdaget ingen insklipsjonstavle
over hodet og korset lignet ikke de vanlige avbildningene.
Det lignet mer en stor T. Da Anton Johansen
så han på korset, omstrålet av herlighet, sank han
ned i ydmyk bønn.

KAINS MERKE
Om sine syner fortalte Anton: Da jeg ble forundret
over min evne, begynte jeg for alvor å lese Bibelen
fra perm til perm. Og ved slutten av hvert kapittel ba
jeg om kjærlighet og ydmykhet. Slik fortsatte jeg i to
år. Siden har jeg hørt og sett mange merkelige ting.
Jeg er ofte blitt vekket av ånden med formaning om
bønn for mennesker som har vært i nød. Ofte i stormer
og orkaner som har rast på de forskjellige deler
av jorden. En gang ble jeg vekket og formant å be
for noen sjømenn som var ute i en orkan i de vestindiske
farvann. Likeså er jeg i ånden blitt underrettet
om de store jordskjelv ved St.Pierre, Messina, San
Francisco og andre steder. Jeg har etter de forskjellige
åpenbarelser alltid sett etter i avisene om det har
stemt. Og det har alltid vist seg at det har hendt slik
jeg har sett. Det var en mann hjemme i Lebesby som
jeg en dag ble sterkt formanet til å be for. Jeg så også
en mørk skygge over ansiktet hans. Han døde noen
år senere. Denne skygge over ansiktet bruker jeg å se
på folk som snart skal dø eller omkomme.
Særlig de som skal omkomme på sjøen. Det har aldri
hendt at tegnet har vist seg feilaktig. Jeg har også
sett mennesker med Kains merke. Det består av en
bred svart rand over nesen og bort med ørene. Dette
merke har jeg sett på mennesker som har begått
mord. En dag da jeg skulle gå til et hus i nabobyen,

stanset jeg pluselig på veien og kjente en stor angst i
min sjel. Et stykke fra meg sto en marìn nedbøyd og
hogg ved. Jeg ble formanet i ånden å be for marìnen,
så jeg knepte mine hender og ba at Gud skulle være
han nådig. Da jeg gikk fram og forbi ham, så jeg den
svarte randen fra nesen og bort mot ørene. Jeg lurte
på hva det skulle bety, for det var første gangjeg så
dette. Da hørte jeg en røst som sa at det var Kains
merke. Noen dager etter ble mannen grepet ogførttil
Finland for å få sin straff for et rovmord han hadde
begått. En annen gang da jeg satt sammen med en
del bryllupsgjester ved middagsbordet, så jeg plutselig
over ansiktet på en ung mann som jeg kjente,
sanìme merke. Jeg ble forferdet og undret på hvordan
dette kunne henge sammen, for jeg hadde aldri
hørt noe slikt om mannen. Mens vi satt der kom det
en lensmannsbetjent og hentet han. Han hadde vært
med på et forsøk å forgifte en mann, og nå var det
oppdaget. Samme merke har jeg sett på et par personer
i Kristiania og Stockholm. Og j"g har fått hørt at
disse personer har vært mistenkt for mord, men at
man ikke har hatt tilstrekkelig bevis mot dem.

LEBESBYMANNENES EGEN BERETNING
Om ettermiddagen den 13. november 7907 føltehan
seg usedvanlig trett, og gikk derfor tidlig til sengs.
Han sovnet straks han hadde lagt seg. Like etter midnatt
ble han vekket av en røst som talte til ham og sa:
Samtidig føltehan
seg omstrålet av et overveldene himmelsk lys, og
følte seg løftet opp til en atmosfære av ubeskrivelig
renhet. Skinnet var så sterkt at det nesten blendet
ham. Og da han forsøkte å vende hodet mot det sted
hvor røsten kom fra, for å se hvem det var som talte,
føltehan seg så uverdig at han bøyde hodet i bønn.
Og samtidigfølte han en himmelsk lykke gjennomtrenge
sin sjel, og han forsto at det var Jesus som
talte til ham. I ånden ble han før|til det sted hvor
ulykken med hans brorsønn skulle skje. Han så og
gjenkjente den mann som sto ved roret da hans brorsønn
ble kastet overbord av stormen. De skulle
svinge forbi en odde, da de slo roret over for fort.
Seilbommen ble kastet over med slik fart at den
unge mannen ikke kom seg vekk i tide, men ble slått
overbord. I det samme øyeblikk som han falt over
bord, så Anton Johansen hamiført en ren hvit drakt.
Denne ulykken gjorde et sterkt inntrykk på Anton
Johansen. Frelseren fulgte ham på hans høyre side.

Alt omkring ham var et eneste lyshav av
ubeskrivelig skjønnhet. Ved frokosten kl. 8 om morgenen
var jeg sammen med gutten. Men jeg klarte
ikke å få meg til å si hva jeg hadde sett den natten.
Det kjentes så ubeskrivelig tungt äbehøve ä g¡øre
det. Jeg ba i stedet stille til Herren at han måtte være
med ham og bevare ham. Etter frokosten dro gutten
ut på sjøen. Uten at jeg visste noe om det. Og uten at
jeg hadde fätt advare ham. Han ble borte hele dagen.
Og ved fire-tiden om ettermiddagen da jeg sto ute og
hogg ved, kjente jeg det pluselig som om jeg hadde
fatt kaldt vann over meg. Jeg syntes som om jeg
skulle kveles og jeg kjente en sterk angstfull kamp i
mitt indre og en oppfordring til bønn. Samtidig sto
det klart for meg at ulykken nå hadde rammet min
brorsønn. Jeg falt på kne i sneen derjeg sto og ba
Herren være hans sjel nådig. Etter en stund kjente
jeg i mitt indre en stillhet og ro, og jeg skjønte at
dødskampen var slutt. Det var storm på havet den
dagen. Ulykken skjedde nøyaktig som jeg hadde sett
det i synet den foregående natt. Det var et hardt slag
for meg. De dager som fulgte var ubeskrivelig tunge.
Jeg har angret mange ganger etterpå at jegikke tok
og advarte han den morgenen.

TITANIC FORLISER
November natten 1907 fikk han også beskjed om at
et stort skip ved navn skulle gå på et isfiell
og forlise på sin første reise fra Europa til Amerika. I
ånden ble han ført1J'I den amerikanske kyst hvor
ulykken skjedde. Rundt på havet fløt det store
isblokker. Plutselig så han lysene og de tendte lanterner
fra et skip trenge frem av nattemørket. Det nærmet
seg hurtig og han så at det var en kjempedamper'
Samtidig så han et isfiell på havet lenger fram. Rett
etterpå var ulykken skjedd. Og et veldig drønn
trengte gjennom natten. Damperen begynnte straks å
synke. Han ble grepet av en forferdelig angst, da han
så menneskene ligge i sjøen og kjempe fortvilet for
livet. Hele denne hendelsen så han likesom i lyset av
en lyskaster. Røsten sa at ulykken kom som straff for
englendernes hovmot. Han hørte flere av passasjerenes
navn ble nevnt, tydelig hørtehan navnet
den amerikanske mangemillionær' Han
fik:l< beskjed i ånden om å telegrafere til denne mannen
og skipets rederi. Men han giorde ikke dette.
Dels fordi han var for svak i sin tro, dels fordi han
mente at ingen ville tro ham, dels fordi han trodde at
ulykken kunne avverges gjennom hans bønner. Den
natten skipet forliste, natten mellom en søndag og
mandagi april, fikk han ikke sove. Han følte en veldig
uro.
l0

Og navnet kom gang pä gang for ham. Han
var veldig ulykkelig fordi han ikke hadde telegrafert.
Han begynnte nå å be for skipet, men en stund etterpäfølte
han at ulykken allerde var skjedd. Det føltes
som om noen hadde slått en bøtte med kaldt vann
over ham, og en isende kulde gikk gjennom hans
sjel. Deretter ble han rolig igjen. Den samme natten
fikk han også høre navnet på to andre skip som
skulle gå under. Navnene var
og

SYNET NOVEMBER NATTEN 1907
De ulykker som skulle komme over verden, så og
hørte jegpå forskjellige måter.
I ånden blejeg førttil de forskjellige stedene der
hendelsene skulle inntreffe. Disse kjente jeg igjen,
og oppfattet like tydelig som om jeg som skolegutt
hadde sittet bøyd over min morbrors kart. Jeg så
framfor meg en lang rad av årstall framover i tiden,
og ved siden av årstallene i denne store tidskalender,
så jeg angitt begivenhetene som skulle hende. Alle
hendelser ble nevnt for meg i rekkefølge framover i
tiden. Og der jeg ikke frkk bestemte årstall eller tidspunkt
angitt, hkk jeg sikre ledertråder i begivenhetene
selv. Røsten som talte til meg var mild og tydelig.
I anden f,rkk jeg se de offrserer som jeg under de
nærmeste syv år skulle ha som sjefer på oppmålingsarbeidet
i Finnmark. Jeg så dem med karter framfor
seg, samtidig omtaltes deres navn for meg , og for
hvert navn nevntes et årstall. Jeg hkk også vite i
hvilke trakter jeg skulle være for hvert år under dette
arbeidet. Det var blant annet i Karasjok, Porsanger
og Laksefiord herreder. Offrserenes navn var: Kaptein
David Ebbesen, kaptein T. Herzberg, lø¡4nant
Sandvik, løyfant Hven, kaptein Solberg og kaptein
Riber. Denne åpenbarelse fikk jeg som tegn på at
verdenskrigen skulle komme etter syv års forløp.
Den syvende offrseren skulle hete Knutsen. .
t2

Det ble sagt meg at det år som jeg var sammen med
ham om sommeren, skulle jeg ikke være hjemme
julen etter og at innen neste årsjul skulle verdenskrigen
ha brutt ut for menneskenes ondskaps skyld.
Jeg så i ånden fra min hjembygd og ble ført gjennom
det opplyste rommet bortover store vidder av Europa.
Jeg så først den plass derjeg skulle arbeide da
krigen kom. Jeg så derfra solen i nordvest ved den
tid på døgnet da den bare var et par timer under horisonten.
Og dermed forsto jeg at krigen skulle bryte
ut i slutten avjuli eller begynnelsen av august. Jeg så
teltet som vi hadde slått opp på arbeidsplassen på
vestsiden av Porsangerfiorden. Jeg så små skjeggete
menn komme springende til teltet. De var utsendt av
telegrafen for å kalle oss hjem og underrette oss om
krigen. Anton Johansen fikk se hele den Lverdenskrig.
Og han ble i ånden førttil frontene både i øst
og vest. Han fikk også høre om store indre uroligheter
i Tyskland og flere andre land. (Om fredsslutningen
i 1918 fikk han først hørei krigsåret 1917.) Herren
sa:>For menneskenes ondskap skyld skal verdenskrigen
komme. Men du skal gjøre hva du kan
for å underrette og advare keiser Wilhelm, at han
ikke måtte la seg forlede til ä gämed på krigen. Du
skal være mitt vitne. Du skal stå frem for den norske
regjering og for stortinget i Kristiania - Stockholm -
Berlin og keiser V/ilhelm.>
l3

Over England skal det komme store lidelser. Røsten
sa til meg at
AMERIKA
Om Amerika hørte jeg Herren sa at fem store kriger
ventet dette landet i fremtiden. Hvorav et par overordentlig
voldsomme borgerkriger, som resulterte i at
Amerika ble sprengt i fire eller fem mindre
forbundsstater. (Siden 1907 har USA vært med i
disse kriger: 2.verdenskrig, Koreakrigen, Vietnamkrigen,
og Gulfkrigen) Det var en hel del jeg ftkk
vite om Amerika, men da disse hendelsene vedkom
oss mindre,lajeg meg dem ikke så nøyepäminnet.
Noe nøyaktig tidspunkt for disse hendelser kan jeg
derfor ikke erindre meg.
t4

SOSIALISMEN
SosialismenbrøL igjennom i de skandinaviske land
til fullstendig seier. For to av de nordiske land hørte
jeg ordet ble nevnt. Men den syntes å
ha gått for seg uten blodsutgytelse, for ingen steder
så jeg noen trefninger eller stridigheter med våpenmakt.
I det mindre landet kom omveltningene først. I
forbindelse med disse begivenhet er hørtej eg kong
Gustaf av Sveriges navn ble nevnt. Noe nøyaktig
tidspunkt minnes jeg ikke at jeg fikk i denne sammenheng.
Jeghørtebare at omveltningene i begge
land kom før denfransk-spanske krig. I Sverige brøt
sosialismen gjennom senere enn i de øvrige land.
NYE FARLIGE SYKDOMMER
Etter verdenskrigen skal det komme sykdommer
som man før ikke kjente til, og legene skal stå maktesløse
overfor dem. Disse sykdommer skal herje
voldsomt blant menneskene. Spesielt skal Frankrike
lide hardt under disse og miste mye folk. En lungesykdom
skal herje veldig og kreve mange ofre, særlig
i Sverige. Der så jeg tett med svarte kors over
hele landet. Neste sykdomsperiode kom etter den
engelsk-indiske krig. Nye ukjente sykdommer av
voldsom art oppsto. De var farligere enn alle andre
som tidligere har gått overjorden.
l5

De utbredte seg over hele verden og krevde forferdelige
ofler av mennesker. (AIDS?) Ikke noe botmiddel
kurure stå imot dem. Særlig herjet de i Russland,
for røsten sa at disse og andre sykdommer
skulle hjemsøke Russland for dets store ugudelighets
skyld. En av de farligste besto i at folk ble blinde og
sinnsyke. For dem som ble angrepet av denne sykdom,
var det svært farlig å nyte alkohol. Den tredje
store sykdomsperioden kom etter den spansk-franske
krigen. Det var delvis en ondartet lungesykdom.
Men også nye og ukjente sykdommer oppsto i forbindelse
hermed. En av dem var en stygg hudsykdom,
noe spedalsk liknende, som forårsaket oppløsning
av legemet (Ebolaviruset?) I Spania og Frankrike
herjet de verst. Men siden utbredte de seg over
hele Europa og store deler av den øvrige verden.
Frankrike mistet i denne sykdom store masser av sin
beste ungdom. Også i de skandinaviske land gjorde
alle disse sykdommer voldsomme inngrep, og
røsten sa at
T6

NAIURK.A^TASTROFER
Naturkatastrofer oppsto i flere deler av verden. Og i
jordens indre begynnte flere steder en urolig virksomhet.
Store jordskjelv og veldige vulkanutbrudd
hjemsøkte de forskjellige områder av jorden, og delvis
steder som tidligere alltid har vært jordskjelvfrie
områder. Da jeg hadde sett verdenskrigen og alle de
ulykker og lidelser den skulle føre med seg over folkene,
ble jeg i ånden fØrtúI landene og kystene omkring
Nordsjøen, hvor disse ulykker ble åpenbart for
meg. Island var et av de første navn jeg hørte i forbindelse
med jordskjelvene. Men om det var her eller
på bunnen av Nordsjøen, som ulykken hadde sitt
opphav, det oppfattet jeg ikke så klart. Jeg ble svært
forundret når Herren nevnte disse stedene. For jeg
visste jo at dette ikke var det område på jorden der
vulkaner og jordskjelv pleide å forekomme. Men
Herren nevnte navnene med bestemthet flere ganger.
Og at jeg virkelig ikke hadde tatt feil forsto jeg ennå
mer, da jeg straks etter fikk se hele ulykken og de
steder som ble hjemsøkt av denne. Ulykken rammet
alle Nordsj østater. Men ikke noe land ble så hardt
hjemsøkt av den som England. Røsten sa også at
ulykken skulle komme pga. Englands hovmodighet.
Det hvilte skumring over samtlige nordsjøstater. Og
ingen stjerner lyste på himmelen. Fra sjøen blåste en
sterk vind.
I7

Og i de norske fiell hadde snøen enda ikke begynt å
falle for året. I ånden blejeg førttil traktene ved
Trondheim. Jeg sto på stranden og så utover havet,
da grunnen med en gang begynte å skjelve under
meg. Husene inne i Trondheim dirret som løv, og et
par høye trebygninger falt når stranden styrtet
sammen. Straks deretter hørtes et veldig drønn ute
fra havet, og en veldig styrtfiord kom rullende med
voldsom fart og slo mot fiellveggen. På de lar,'tliggende
steder fortsatte den innover stranden. Flodbølgen
oversvØmmet store deler av byen og forårsaket
stor skade. Store lager falt sammen og ble skylt bort
av bølgene. Oversvømmelsene strakte seg langs hele
norskekysten, helt fra Sør-Norge og opp til traktene
ved Bodø. Og jeg hørte navn på flere av de byer som
ligger her. Da jeg i ånden hadde sett den skade som
ulykken gjorde i mitt hjemland, så ble jeg i ånden
førtljl de store byer ved Englands østkyst. Der ulykken
gjorde voldsomme ødeleggelser. Hele østkysten
og store strekninger langt inn i landet ble her oversvømt.
Særskilt byen Hull og traktene der omkring
ble stygt ramponert. Skottland ble hardt rammet. Og
det syntes som om en stor del av dette landet sank i
havet. Lenger sårpå fikk jeg se London. Det viste seg
at London var den by i England hvor ulykken hadde
størst omfang. Havner og kaier ble fullstendig ødelagt.
18

. En stor mengde hus hadde styrtet sammen, og i
vannet syntes masser av flytende vrakgods. Flere
fartøyer hadde forlist i havnen, og noen var til og
med blitt slengt opp blant husene på land' Det ble for
England en ulykke hvis like det aldri før hadde sett.
Ute på havet forliste en mengde fartøy, og mange
sjømenn omkom. En stor mengde av fisken og silden
i havet fLøtdøde omkring blantbølgene i store stimer.
FlodbøIgenfortsatte inn i den engelske kanal.
Og ødela her havner og byer på begge sider. Spesielt
hørte jeg den franske byen Rouen ble nevnt' Også et
par steder på Frankrikes nordkyst, som jeg nå ikke
husker navnene på. Videre hørte ieg store deler av
Holland og Belgia samt den tyske nordkyst nevntes
som hardt hjemsøkte steder. Blant de verst utsatte
byene hørte jeg Antwerpen og Hamburg nevnt.
Hamburg frkk jeg også se , og det så ut som om
denne byen, nest etter London, vaÍ den hardest hjemsøkte.
Jeghørte også nevnt at store varelagre her
gikk tapt. Danmarks nord og vestkyst og de havner
og byer som ligger her, og hele den svenske vestkysten
fikk en sterk føling med ulykken. På svensk side
hørte jegGøteborg, Malmø og Helsingborg ble
nevnt. Også i østersjøen og ned mot middelhavet
trengte flodbølgen.
T9

Men skadene var antagelig ikke så store her, for på
disse stedene hørte jeg ikke noe navn bli nevnt, og
synet viste seg her utydeligere i
ORKANEN
Omtrent samtidig med vulkanutbruddet, fikk jeg i
ånden se en veldig orkan som strakte seg over to verdens
hav. Da den ble vist for meg, omtrent samtidig
som orkanen, så er jeg ikke helt sikker på hvilken av
ulykkene som kom først. Det var ikke så lett å
skjelne, men etter hva jeg tror, kom vulkanutbruddet
først. Hvorvidt disse ulykkene hang sammen med
hverandre kan jeg ikke si. Det var antagelig høst eller
vår da denne ulykke kom, for ingen steder så jeg
sne på marken. I ånden ble jeg føft til Stillehavet og
områdene omkring Panamakanalen, hvor denne orkanen
oppsto. Navnene på disse områdene ble fortalt
meg med stor tydelighet. Og fra min plass i rommet
kunne jeg med stor tydelighet skjelne landets karakter
og form. Det var bl.a. veldige fiellstrekninger,
stenete landskaper og øyeL Orkanen raste med voldsomhet
fra disse områdene, og nordøstoppover det
amerikanske kontinent. Det for over kyststatene med
deres millionbyer, plantasjer, havner og store anlegg
og raserte dem med stor voldsomhet.
20

Bygningene ble kastet over ende i massevis, og i de
store plantasjestatene ble alt rasert. Markene ble satt
under vann av havet som i mektige bølger skyllet
over land. Fartøy forliste og ble kastet på
land.Havnene og varelagrene ble i den grad ødelagt,
atrøsten sa til meg at det var et spørsmål om de noen
gang kunne bygges opp igjen. Av plantasjene ble det
særlig nevnt Virginia, og statene omkring den Meksikanske
bukt, og særlig Florida. Orkanen raste over
Mississippidalen, og fortsatte opp imot de store
sjøer. Chicago, Minneapolis, 'Washington og Nerv
York ble omtalt som hardt hjemsøkte. Der oppsto det
eksplosjoner og brannkatastrofer i et omfang som jeg
ikke hadde trodd var mulig. Himmelen lignet på
disse steder et eneste flammehav. Alt var innehyllet i
røykskyer, i den siste byen så jeg ruiner etter
sammenstyrtede hus. Stormen jaget forferdelig gjennom
gatene og de store skyskrapeme svaiet som siv
for vinden. En russisk hær kom fra Sibir over Beringstredet
til Alaska og Canada, samtidig som disse
fryktelige eksplosjoner skjedde i byene. Men den
russiske hæren nådde ikke langt. Det var også grunnen
til at Amerika ikke kunne sende hjelp til Europa.
(Anton Johansen spekulerte mye over hva det kunne
være som forårsaket disse katastrofer, nesten samtidig
i England og USA. Han kjente ikke til atombomben
og dens fryktelige virkninger i 1907.
21

I dag vet vi at atombombens enoffne eksplosjoner
ikke bare frêmkaller store brannkatastrofer, men
også forårsaker forstyrrelser i de høyere luftlag, slik
at de utløser voldsomme stormer. Og for oss i dag
må russernes strategi forekomme ganske logisk'
Samtidig med lyninvasjon i Europa, vil det være av
største betydning for dem helt fra starten å lamme
både England og USA, og dermed prøve og hindre
dem i å komme det innvaderte Europa til unnsetning.)
Fra Canada fortsatte så orkanen over hele Atlanterhavet,
mot Europa. Den raste over Spania,
Frankrike og Marokko, inn i Middelhavet og inn mot
Russland. Også over England gikk den fram med
stor voldsomhet og fortsatte opp mot de skandinaviske
land. En mengde sjømenn ogfartøy gikk under.
Jeg hørte røsten sa:
22

ORKANEN I SKANDINAVIA
Orkanen gjorde også stor skade i Danmark og Sverige.
Der jeg også denne'gang hørte navnene Gøteborg,
Malmø og Helsingborg nevnt. Norge fikk også
en hard påkjenning. Men de norske fiell syntes å
legge en demper på orkanen. Jeg har sammen med
tusener, i mer enn to år bedt Herren om å skåne menneskene
for denne ulykken. (Det er nok grunnen til
at det ikke har skjedd enda) Og selv om disse ulykkene
skal vente på seg, må vi ikke glemme å be Herren
om atHan må bevare oss fra dem. For det så ut
som om de absolutt måtte komme. Jeg ville først
ikke tro Herrens ord om vulkanen. For jeg tenkte
med meg selv: dette er jo ikke stedet på jorden hvor
vulkaner og jordskjelv pleier å forekomme. Men
Herren sa bestemt at ulykken skulle skje. Store
gruveulykker og oversvømmelser inntraff også.
Tyskland og Nord-Frankrike ble først og fremst
hjemsøkt av gruveulykkene- og Vest-Tyskland av
oversvØmmelsene. Her ble veldige strekninger satt
under vann. Det var forferdelige skader som disse
oversvømmelsene forårsaket. Flere gruver ble fl'lt av
vann, og andre styrtet sammen på grunn av underjordiske
katastrofer.
23

NYE KRIGER
Imidlertid ble det militært sett rustet opp med stor
hast. Nye kriger skal oppstå allerede i midten av 30årene,
hvoriblant de nå nevnte var blant de første.
Det skal også bli en blodig krig i Spania. Og som
varsel eller som tegn på disse kriget skal gruveulykkene
og oversvømmelsene i Tyskland og Frankrike
komme. Den første krig som skal komme etter
disse ulykkene blir mellom Frankrike og Spania, og
den blir forskrekkelig for verden. Særlig skal Frankrike
lide hardt under denne, da også sykdommer
kommer i tillegg. Denne krigen skal kornme 15 til 20
år heretter..(Hvis ikke Herren i sin nåde utsetter den,
og det har Han tydeligvis gjort.) ..Herren sa til meg
at Han ville gi oss freden tilbake hvis folkene kunne
forenes ibønntil Ham.
RUSSISK INVASJON I FRANKRIKE OG DEN
FRANSK-SPANSKE KzuG
Russiske tropper veltet plutselig en dag inn gjennom
Tyskland imot Rhinen og Frankrike, hvor intense
kamper fant sted. Jeg så at de amerikanske våpenlagrene
som fantes der, falt i russernes hender. Og jeg
både hørte og så, at det på den tid fantes fryktelige
våpen, som man ikke kjenner til i dag (1907)
24

Russerne fikk herredømme i Frankrike ved hjelp av
landets egne kommunister. Som under en voldsom
borgerkrig rettfør, hadde satt hele Paris i brarur. De
slo seg ned i Mellom- og Sør-Frankrike, og derfra
førtede så krig mot Spania. Denne fransk-spanske
krigen ble forferdelig - ikke bare for de innvolvertemen
for hele verden. For her brukte man de fryktelige
nye våpnene, og virkningen av dem var forferdelig.
De førte til blindhet, vanvidd og fullstendig ødeleggelse
av hele menneskekroppen. (Kjemisk krigføring?)
RUSSLANDS OG FRANKRIKES KzuG MOT
NORGE OG SVERIGE
Den siste store ulykke jeg fikk se, var Russland og
Frankrikes krig mot Sverige og Norge. Sosialismen
hadde ved den tid fullstendig trengt igjennom i hele
Norden. Og i Sverige holdt sosialistene regjeringstøylene
i sin hånd. De tenkte på avvæpning, men det
hadde det ikke lyktes dem å gjennomføre, til den tid.
Men det syntes for øvrig ä gøre som de ville og ble
gjennom sine handlinger delvis skyld i krigen. For
sin store ugudelighets skyld skulle sosialistene også
bidra som årsak til krigen. Og det ble sagt til meg at
Norge skulle passe seg så ikke synden tok overhånd
25

Sosialistene hadde til den tid klart å gjennomføre en
stor del av avvæpningen og gjort store innskrenkninger
i landets forsvarsvesen. En følge av dette var at
store mengder av svenske og norske menn nå måtte
gi sitt liv unødig - og at den fremgang som det bare
behøvdes litt til, for å nå, uteble. Franskmennene
angrep Gøteborg. De angrep byen i ukevis med
sterke luftflåter, som ved den tid var langt mer utviklet
enn nå. Det var mange krigsredskaper og krigsmaskiner
med i denne krigen, som ikke finnes nå.
Flymaskiner og luftskip syntes i store svermer over
byen. Luftskipene som franskmennene førte i slike
mengder ved bombardementet av Gøteborg, var konstruert
i tre forskjellige deler eller lag under hverandre,
etter som det syntes, og med store mellomrom.
Hvis jeg oppfattet rett, så syntes de her og der å være
forbundet med tynne stållinjer. Øverst oppe var en
svært stor spolformet gassbalong, under denne, på en
god avstand, kanskje en hundre meter eller så, en
noe mindre ballong, og lengst nede en enda mindre.
Disse luftskip kom i hele svermer eller flotiller. De
lignet store tåkedotter og var innhylletirøyk og utløste
masser av granater over stedene nedunder.
Folk falt på Gøteborgs gater i store mengder. Merkelig
nok var det mye folk ute. Gøteborg, hvis største
og viktigste del på den tiden lå vest for elven, fikk
største delen forvandlet til en grushaug.
26

Jeg så en mengde store graver etter falne svensker og
nordmenn, som kjempet skulder ved skulder. På
vestsiden av elven og ut lanþs kysten, ble de største
o g blodi gste kampene utkj empet. Franskmennene
gikk her til angrep gjentatte ganger og mistet mengder
av folk. Men de ilandsatte ustanselig nye tropper
og forsterkninger, mens svensker og nordmennene
ikke fikk noen nevneverdig unnsetning. Franskmennenes
ressurser var allikevel nesten uttømt da svenskene
kapitulerte. Ved en av de store gravene såjeg
Gøteborgs borgermester, en gammel mann i grå
frakk. Han var bedrøvet over at begge sønnene hans,
som var ingeniører, skulle falle i kampen for Gøteborgs
forsvar, og han sa til meg: " Det hjelper ikke
om to er rettferdige, når svenskene har syndet i den
grad at Herren lar franskmetutene seire. Europa
trodde at Sverige og Norge skulle bli
undertrykt, men Gud være lovet at han i sin nåde
skånte oss." Et par krigsoppfinnelser ble til utrolig
stor nytte for svenskene i deres forsvar. Nye våpentyper
som inntil da så ut til å ha vært hemmeligholdt,
eller nettopp hadde blitt oppfunnet. Spesielt var det
en på det elektriske området som svenskene var
alene om i hele verden, og som gjorde at franskmennene
falt i store mengder ved Gøteborg. Det var derfor
ytterst lite som hadde trengfes for at svenskene
skulle seire.
27

Og hadde ikke landets øvrige forsvarsmidler vært så
dårlige, så hadde verken fi'anskmennene eller russere
fått bukt med svenskene. Den gamle mannen sa til
meg, at hvis Sverige og Norge hadde kunnet holde ut
14 dager til, så hadde hele den franske hæren blitt
tilintetgjort.Og han sa videre at hadde franskmennene
visst at svenskene hadde slike forskrekkelige
våpen, så hadde de aldri väget å angripe. Samtidig
ble også den tyske riksdag enig om å hjelpe oss. Jeg
så i denne sammenheng Vattern og strendene med
landsbyer på begge sider. Jeg så et stort hus ovenfor
Gøteborg, hvor solen skinte i vinduet, og marken
utenfor vaÍ grønn som om sommeren. Over hele den
svenske vestþst lå en tung røyk, helt ned til
Helsingborg og Malmø.Og jeghørte at også de byer
som ligger her, ble utsatt for luftbombardement. Spesielt
hørte jeg nevnt Helsingborg, Malmø og Lund,
som de byer som ble hjemsøkt. Også Stockholm ble
angrepet av luftflåter og fikk mange hus nedskutt,
men lyktes likevel gjennomgående bedre i sitt forsvar
enn Gøteborg. Luftforsvaret syntes her å være
bedre ordnet og mer effektivt, bl.a. hadde svenskene
her flere luftmaskiner til sin rådighet. Russerne falt
inn i Sverige fra to steder. En avdeling gjorde innfall
på Gotland. Jeg så russerne med sine masser gikk i
land og oversvømmet hele øya, likeledes Øland. På
Gotland så jeg lange marsjkolonner av russiske tropper.
28

Det hvilte tung røyk over hele øya.De gikk i land
sør for Stockholm, antagelig i nærheten av Vastervik
- jeg kunne ikke så nøye skille ut plassen - for dels å
gå mot Stockholm og dels mot Gøteborg, for å
komme franskmennene til hjelp. De kom imidletid
ikke lenger enn et stykke inn i Småland før svenskene
kapitulerte ved Gøteborg.
RUSSISK ANGREP I NORD
Russeme angrep med sin andre avdeling i nord. De
falt inn i Nord-Sverige med veldige masser. Dels
over Haparanda - Torneå, hvor en jembane da var
bygd, dels over Kvarken. Andre ble landsatt ved
Umeå. I stor hast mobiliserte svenskene, men det
gikk forunderlig lett for russerne å komme fram.
Hele Nord-Sverige ble erobret, og en av de byer som
ble verst hjemsøkt og utplyndrct,hørtejeg Gevle
nevnt. Jeg frykter for at sosialistene hadde giort forræderske
triks ved Boden, da jeg ikke så slik motstand
der som ved Gøteborg. I områdene nærrnere,
og nord for Stockholm, ble det kjempet med stor tapperhet
fra svenskenes side.
29

RUSSERNE INN I FINNMARK
I Norge falt russeme inn i østre delen av Finnmark.
Jeg så to jembaner. Det gikk på denne tiden en jernbane
fra Finland opp til Enaresjøen og herifra fortsatte
den gjennom Pasvikdalen og ut i nordøst. På
denne banen såjeg et russiskjernbanetog,jeg så russerne
sto tett sammenstuet i vognene. Landet var kupert.
Det jeg så var Pasvikdalen. Toget gikk østover
mot Murmansk-kysten. Fra denne store jernbane
syntes det å gå en mindre, fra sørenden av
Enaresjøen til et sted nord for denne sjøen. Den første
store frontlinje og det første store slag, så.jeg ved
Tanaelven mellom Valjok og Port i nedre delen av
Karasjok herred. Slaglinjen var omtrent to mil lang,
og slaget var svært blodig. Nordmennene som ble
slått, trakk seg tilbake til områdene mot Porsangerfiorden.
Mellom Gaiserne og nedre Skoganvarrevannet
ble det satt opp nye forsvarslinjer. Jeg så
Gaiserne både i øst og vest, og en slaglinje som var
flere mil lang. Her så jeg falne soldater, og krigsfolk
som begravde de døde. Her så jeg masser av graver,
lik og forvridde ansikter og lemmer. Marken var
stenrik, så knapt en hest kunne komme fram på flere
steder. Over store strekninger lå det falne spredt - på
noen steder i store hauger.
30

Stumper av lemmer stakk fram i gravene. Men kampene
innskrenket seg ikke bare til disse steder, for
røsten sa: " Det kjempes voldsomt langs grensene,
og her ser du to slag. " Nordmenneiie, som foretok
flere angrep og motangrep, ble imidlertid også her
slått, og måtte vike langt sørover for russernes masser.
Det hadde også blitt kjempet borte ved Kirkenes,
men særlig så jeg disse andre nevnte steder og slag.
Også i nord var det sommer.
SLAGENE I SØR-NORGE
I Sør-Norg e, søt for Oslo, i nærheten av svenskegrensen,
kjempet også nordmenn og svensker skulder
ved skulder. De franske krigsfartøy og luftflåter
foretok også angrep mot de norske kystbyene, og
forarsaket på sine steder store ødeleggelser. Luftbombardementet
strakte seg langs hele den norske
kyst, fra det sørligste Norge, og helt opp til Trondheim.
Det navnet hørte jeg nevnt. Bergen, Drammen
og Oslo ble også nevnt som svært hjemsøkte. Men
ingen av de norske byer ble så grundig ødelagt som
Kristiansand, den var helt og holdent i ruiner.
31

NORGE OG SVERIGES NEDERLAG
Sverige og Norge måtte slutte fred mot sin vilje. Tapet
for svenskene ble bare Gotland- eller Øland. Etter
hvajeg husker slapp svenskene å avstå noe av
Norrland. Det rådet stor harme i Sverige over fredsslutningen.
Det hadde bare vært nødvendig med et
ytterst lite lodd i vektskålen, for at både franskmenn
og russere skulle ha tapt. I og med Sveriges nederlag
var Norges nederlag beseglet. Norge måtte avstå hele
Finnmark og for øvrigalt land nord og øst for
Lyngenfiorden. Det syntes som om Frankrike og
Russland hadde tenkt å gå enda lenger. Det så ut som
om det var russernes mening å legge under seg hele
den nordre halvdel av den skandinaviske halvøya.
Da jeg engstelig spurle Herren om begge land skulle
gå til grun-ne, viste Herren meg Lyngen{orden og sa:
" Så langt skal de komme og ikke lenger. " Herren sa
til meg athan hadde bestemt grensene. Og det ble
sagt to ganger med bestemtrØst, at grensene skulle
gå her, for Norges vedkommende. Det var handelen i
Finnmarks grensedistrikt som var årsak til denne
krig. (For en del år tilbake var dette umulig. I dag
(1999) foregar det handel mellom Finnmark og
Russland.) Handelen i Finnmark hadde på denne tiden
for en stor del overgått til russerne.
J¿

Sørover hadde handelen for Norges og Sveriges vedkommende
blitt vanskeliggj ort ved innførselsforbud
i de forskjellige land. Dette forårsaket stridigheter,
og bidro visselig også til krigen. Krigen ble startet av
russeme. Hvoretter franskmennene kom til deres
hjelp. Hele krigen så ut til å være kortvarig. Den brøt
ut på sommeren, og så ut til å slutte samme sommer
eller på begynnelsen av høsten.
INGEN KAN HJELPE OSS
Ingen kunne hjelpe oss i denne nød. Østerike var
uenig innbyrdes og det var også Tyskland. Finnene
hadde ikke deltatt i denne krigen. De var som før
nevnt hardt undertrykte, og hadde antagelig heller
ikke tilgang på våpen. Holland var opptatt med krig i
sine kolonier i Øst-Asia, ellers hadde de hjulpet oss.
England hadde på denne tid en blodig krig i lrland.
I Italia sto mange på bar bakke på grunn av forskjelligejordskjelv.
Jeg syntesjeg hørte "Vesuvs" navn i
forbindel se med fryktel i ge naturkatastrofer i ltalia,
og som ble mer ødeleggende og voldsommere enn
noensinne før. Store mengder av dette lands befolkning
skulle bli stående päbar bakke. Særlig sto det
ille til på denne tiden. Det så ille ut for tyrkerne, og
det så ut som om enda en Balkankrig hadde hjemsøkt
Tyrkia.
JJ

Serberne var undertrykt og hadde det svært vondt.
En stor del av Nord-Frankrike tilhørte Tyskland på
det tidspunktet. Franskmennene hadde på den tid
ikke Elsass-Lothringen. Tyskland hørtejeg hadde fått
avstå en del av sine nåværende kolonier til Frankrike,
som på den tid hadde store kolonier. Men jeg
hørte av den gamle borgermesteren at franskmennene
ikke hadde sin tidligere makt. Jeg hørte også
Østersjø-provinsene som tyske. Russland hadde på
den tid ikke tsardømmets vidstrakte makt. Dets grenser
var slik jeg tidligere hadde sett, altså med unntak
av Ukraina, Polen ogØstersjø-provinsene. (Han så
Russland på det tidspunkt som en sterkt redusert
land, uten Ukraina, uten de baltiske stater og Polen.
Russland er altså på det tidspunkt ferdig som stor
makt. Dette er nøyaktig det som har skjedd.) Jeg
hørte videre at det fantes masser av kristne i Tyskland
og England, men at Frankrike og Russland var
lette på Guds vektskåI. Store skarer av jøder var ved
den tid vendt tilbake til Jerusalem og sitt land. (I
1907 nåtr Lebesbymannen fikk dette syn, var det vel
utenkelig at jødene skulle komme tilbake til Israel.
Staten Israel ble først opprettet i 1948.)
34

SYNETS SLUTT
Mot slutten sa Herren: "Du skal være forsiktig så du
ikke faller i hovmod og kommer bort fra meg." Jeg
ba deretter til Herren om at han måtte hjelpe meg
under de kommende år, og gjgnnom sin hellige Ånd
underrette og undervise meg, så jeg ikke tok feil av
tiden. Etter at Herren hadde lovet å oppfylle min
bØnrt, forsvant synet. Jeg våknet med en følelse av
beven og tungt ansvar, men etter en stund kjente jeg
også en mektig indre kraft og en stor ro. Klokken var
nesten 4 om morgenen da jeg våknet. Jeg snakket i
de tidligere år ikke med noen om de ting jeg hadde
sett.
Ingen her oppe ville jo ha trodd meg. Man skulle
antagelig bare ha hånet meg for de ting jeg snakket
om.
I sin vadmelskufte og sine komager reiste Lebesbymannen
til Stockholm. Der oppsøkte han oberst
Mellander og fortalte hva han hadde sett og hva han
hadde fätt i oppdrag å meddele den svenske regiering.
Det var jo braat oberst Mellander fant uttalelsene
så merkelig at han skrev dem opp. Og salnmen
med de opptegnelser som kom i stand ved hjelp av
K.F.U.Ms sekretær, er disse opptegnelser, som i februar
og mars 1914 ble giengitt i svenske aviser,
35

de første trykte beretninger om "profeten fra Finnmark."
De ble også gjengitt i norske aviser. I Stockholm
ble han i flere dager og gjorde her blant annet
gjennom prins Bernadotte henvendelse for å komme
til Berlin. Prinsen tok vennlig mot ham og viste ham
til det tyske konsulat. Den tyske minister var ikke til
stede, men "hans stedfortreder ble hissig og ba meg
gå min vei."
Lebesbymannen advarte den norske statsministeren
Gunnar Knudsen mot krigen. Men han tok nok ikke
han alvorlig. For på stortinget uttalte han sine berømfe
ord om "den skyfrie himmel" "Hva er det på
ferde? Det skulle være interessant å vite. For tiden er
da forholdet det at den politiske himmel, verdenpolitisk
sett, er skyfri i en grad som ikke har vært
tilfelle på mange år."I Oslo gjorde Anton Johansen
flere forgjeves forsøk på å komme til Berlin og ffi
snakke med keiser V/ilhelm. Keiseren måtte "for alt i
verden" ikke gå med i krigen. Men Lebesbymannen
fikk ikke pass. Den 28. Juni 1914 skjedde mordet i
Sarajevo, den23. Juli overrakte grev Berchtold det
østerriksk-ungarske ultimatum til Serbia, den 28.
Juli erklæret Østerrike-Ungarn Serbia krig, 31. Juli
mobiliserte Russland, I august erklærte Tyskland
Russland krig,
36

3 august erklærte Tyskland Frankrike krig, 4 august
marsjerte tyskere inn i Belgia, samme dag erklærte
Storbritannia Tyskland krig, deretter gikk det slag i
slag. 1 verdenskrigvar i gang. På den skyfrie himmel
som den norske statsministeren hadde snakket
om, var det pluselig blitt tordenvær.
SYNENE GÅR I OPPFYLLELSE
Her er de synene som Lebesbymannen så, og som
allerede er gått i oppfullelse. "Det er umulig" sa man
til Lebesbymannen før jul 1913,*at Belgia kan gjøre
Tyskland noen skade. Det er latterlig at mektige
Tyskland skal bli krysset av belgiske tropper." "Jeg
har sett det slik i mine syner", svarte Lebesbymannen.
Den 28 juni l9l4 skjedde mordet i Sarajevo,
og I. verdenskrig var i gang. Anton Johansens
sine syner om verdenskrigen var dermed gått i opp-
fullelse. Det er ingen tvil om at Johansen så både 1
og 2 verdenskrig. Det var ikke alltid like lett å skille
krigene fra hverandre, for bildene som han så rullet
av sted som på en film. Men forskjell var det likevel.
I den I verdenskrigen var det bare snakk om krig på
jorden. Han så de veldige fronter og skyttergraver
fflt av mennesker og våpen. Han hørte kanonene
drønne og fulgte ildskjærene på himmelen. Men i 2
verdenskrig kom det noe helt nytt til. Han kjente jo
ikke i 1907 til flyene, .
37

men nå så han pluselig bombeangrep på Europas
mørklagte byer med store "Iuftflåter." Han så Tysklands
deling etter krigen. Han så jødernes tilbakevending
til Israel (staten Israel ble opprettet i 1948).
Han så Indias frigjørelse fra England. Han så store
politiske omveltninger i Kina (Mao kom til makta i
1949, kulturrevolusjonen startet i 1966, og som et
resultat ut av dette døde tusenvis av mennesker av
sult, og millioner ble drept.) Han så jordskjelvet i
San Francisco i 1906. (denne byen ble nestenjevnet
med jorden da.) Han så også jordskjelvet i Messina i
1908. (her omkom 84000 rnennesker) Han hadde
også hørt navnet Slesvig bli nevnt. Og det høftes ut
som om Danmark ville få dette land tilbake. Men da
han samtidig hørte at Danmark hadde fred hele tiden,
og at han heller ikke så krigshandliiþer ved Danmarks
grense, forsto han ikke dette. (Han kunne jo
umulig vite i 1907, at noen av president'Wilsons
idealistiske 14 punkter kom med i Versailis-traktaten
i 1919. En av dem gikk ut på at små grensefolk selv
skulle fa lov til å bestemme ,hvilket land de ville
tilhøre. På den måten stemte Nordslesvig seg hjem
til Danmark, og den l5juni 1920 fant gjenforeningen
sted) Han hørte også at det rett før 3.verdenskrig
kom, så ville det bli mye snakk om fred. Det ville
bli gjort falske fredsmanøvrer
38

Enda har det ikke skjedd at Russland og Frankrike
har angrepet Norge og Sverige. Men Lebesbymannen
så at det skulle skje. På den tid var Russland
et sterkt redusert land, uten Ukrania, og de baltiske
Provinser (Estland, Letland, og Litauen) og Polen.
Russland er altså på det tidspunkt ferdig som
stormakt.Den tredje verdenskrig har medført indre
splittelse og borgerkrig og oppdeling i flere mindre
stater. Grunnen til at Russland får hjelp av Frankrike
til å angripe Skandinavia, er fordi at størstedelen av
Frankrike på det tidspunkt vil være kommunistisk.
Johansen mente at denne nordiske krig måtte være
en utløper av 3.verdenskrig
I sine syner hadde han også sett at det skulle
"komme fryktelige sykdommer ved krigens slutt."
Sykdommer som " skal kreve store ofre." Det ville
bli verst i de krigførende land, men også i vårt land
ville de herje stygt. Disse Lebesbymannens advarsler
ble lest med interresse av hundertusener av mennesker.
Sikkert også av mange blant de ca. 36.000 i
Norge og de ca. 50.000 i Sverige som innen et åtr var
gätt var døde av spanskesyken. Johansen sa at Europa
ville bli som et stort sykehus. En stund etterpå
herjet "spanskesyken" i alle land og drepte ca.l5
millioner mennesker. Etter en stund kunne man lese
om "krigsprofeten" i alle landets aviser.
39

Som den pliktopp$'llende mann Anton var, fikk han
flere tillitsverv i sin kommune. Han var i mange ar
medlem av Lebesby herredstyre og kirketjener i over
30 år. I 26 sommre var han assistent ved den geografiske
oppmåling i Finnmark. Han ble brukt som bærer,
da han samtidigvar en sterk og arbeidsvillig kar.
Kaptein Einar Halle, som var sjef for oppmålingen i
1 898, har gitt et utsagn om ham at han "har stått for
oppmålingsofftserene som et fenomen." Det som
særpreget Anton Johansen var hans kolossale
arbeidsiver og tro på at arbeidet var det eneste som
holdt i livets kamp ved siden av "bønn og gudsfrykt."
Hans stol i Lebesby kirke sto aldri tom så
sant han var hjemme. På den plass i kirken hvor han
pleide å be vises enda merker etter knefallet. Anton
Johansen dødei 1928.I kringkastingen ble det holdt
minnetale over ham. Professoren som holdt minnetalen
kalte han "en pekefinger opp mot Gud."
40

KILDER
Albert Hiorth, Lebe sbymannen, Indremi sj onsforlaget
Oslo 1938
Stein Vaarding, Lebesbymannens spådommer, Psykologisk
forlag Oslo 1951
Inge Stoltenberg, Vor verdens fremtid, Strubes forlag,København
1996
Andre småskrifter utgitt av Gunnar Lund:
Ole Hallesbys radiotale fra 1953 som Norge ikke tålte
Kjelkepresten Gustaf Lund - Nuorttanastes grunnlegger
Finnmarks vekkelseshistorie
Lebesbymannen
Traktatforlaget
Sinsenterrassen 12
0574 Oslo
41

Hvem husker ikke Anton Johansen, eller "Lebesbymannen"
som han ble kalt. Fiskeren fra Finnmark
som under l.verdenskrig gjorde henvendelse på henvendelse
for å søke å komme til Tyskland for å få
keiser Wilhelm til å stoppe verdenskrigen. Mannen
som fikk audiens på Kongens slott. Finnmarksfiskeren
som ble omtalt i alle Skandinavias aviser, og
var mer berømt enn kanskje noen annen nordmann'
Han så blant annet i et syn at Russland og Frankrike
skulle angripe Norge og Sverige. Han så "Titanic"
når den forliste, over 1500 mennesker omkom. Mye
av det han så er allerede gått i oppffllelse. Les om
"krigsprofeten" fr a Finnmark.