INNLANDSINDEKSEN 2007 - Oppland fylkeskommune

INNLANDSINDEKSEN 2007 

På oppdrag fra: 

Oppland 

fylkeskommune 

HEDMARK 

FYLKESKOMMUNE

Velkommen til Innlandsindeksen 2007 

Siden 2000 har vi tatt pulsen på Innlandet 

gjennom innlandsindeksen. Denne fjerde 

utgaven, innlandsindeksen 2007, har 

hovedsakelig et næringslivsfokus. Vi tar 

utgangspunkt i nærings- og arbeidslivet 

samlet, og vi går nærmere inn på utvalgte 

næringer. Beskrivelser og analyser bidrar til 

å tegne et bilde av tilstanden innenfor de 

ulike næringene. Indeksen gir et stillbilde av 

status per i dag, samtidig som den tar opp 

utviklingstrekk over tid. Slik skal indeksen 

stimulere til refleksjon og debatt omkring 

hva som er ønsket, og hva som er realistisk 

utvikling for Innlandet i årene framover. 

Innlandsindeksen tar sikte på å sette sammen 

informasjon på en slik måte at den 

oppleves som relevant og tilgjengelig for folk 

flest. Indeksen bygger i hovedsak på offentlig 

statistikk, – sett i et Innlands perspektiv. 

Det er trukket inn analyser og utredninger, 

slik at produktet skal danne et godt informasjonsgrunnlag 

for å drive utviklingsarbeid 

i innlandsregionene. 

Hvordan går det i Innlandet? 

Det er hyggelig å være formidler av gode 

nyheter. Regionen er inne i en periode med 

sterk økonomisk vekst i de fleste deler av 

næringslivet. Bak veksten finner vi en in - 

dustri som hevder seg godt i sine markeder 

og som evner å trekke fordeler av høy konjunkturen 

i Norge. Bygg og anlegg har i lik- 

het med resten av landet hatt sterk vekst, og 

varehandel og privat servicesektor øker sine 

volumer grunnet bedret kjøpekraft i 

Innlandsbefolkningen. 

Veien fremover for Innlandet er spennende 

og vel verdt å diskutere. Utfordringene 

krever at vi viser omstillingsevne. Omstil - 

lings evne betinger at vi har en tilstrekkelig 

allsidig og høyt kvalifisert arbeidsstyrke. 

Samtidig er det viktig at regionen evner å 

trekke fordeler av sin beliggenhet, regionale 

særtrekk og ressursgrunnlag. Innlandet 

sitter på betydelige ressurser i form av natur, 

rekreasjonsområder og jord- og skogbruksressurser. 

I de siste ti-årene har den relativt 

sterke betydningen av naturbaserte næring-

er på mange måter vært en utfordring for 

Innlandet ved at disse næringer har hatt 

lavere vekst enn mange typer tjenester, slik 

som media, design, konsulenttjenester, etc. 

Ser vi internasjonalt har derimot natur - 

ressursene fått sin renessanse, jf. utviklingen 

i energi-, råvare- og metallpriser de siste 

årene. Hva står i veien for at Innlandet kan 

trekke sterkere fordeler av sitt ressursgrunnlag? 

Regionen går altså meget godt for tiden. 

Faren er at dette blir en sovepute. 

Utfordringen fremover er å ta frem mer høyverdige 

produkter, og utvikle nye markeder. 

Konkurranse er krevende. Konkur ransen 

om arbeidskraften er også blitt hardere, ikke 

minst er kampen om å være attraktiv for 

unge er sterkt økende både nasjonalt og 

internasjonalt. Mer urbane deler av landet 

(og verden) har en betydelig tiltrekningskraft 

både mht. utdanning og arbeid. For bedriftene 

i Innlandet består utfordringen å sette 

mer kompetanse inn i bedriftens produkter, 

samt å rette seg mot krevende kunder og 

markeder. I denne utgaven av indeksen går 

vi inn på utviklingen de siste årene i tjenestesektoren, 

og da særlig innen kunnskaps - 

baserte tjenester. Foruten å ha høyt kompetansenivå 

og lønnsnivå, er dette bransjer 

som kan ha positive ”ringvirkninger” til 

andre næringer. Samtidig er dette vekst - 

næringer, mao. hvis Innlandet ikke tar del i 

denne veksten vil andre næringer måtte øke 

mer enn i resten av landet for at vi ikke skal 

sakke akterut i det nasjonale bildet. 

Hvem har nytte av indeksen? 

Indeksen er for alle som vil gjøre seg kjent 

med utviklingen i Hedmark og Oppland, og 

den er først og fremst rettet mot Innlending - 

ene selv: alle som vil være med i debatten 

om hvordan vi skal utvikle oss selv. 

Indeksen ønsker å informere og inspirere 

våre politikere og deres administrative 

apparat. Næringslivet er en annen viktig 

gruppe som trenger oversiktlig informasjon 

og et kommunikasjonsforum med ulike 

grupper i samfunnet. Skoler vil finne stoff til 

undervisningen og til diskusjoner med 

elevene. Innlandsindeksen er samfunnsfag i 

praksis, og ikke bare skolene har behov for 

det! 

Hva kan Innlandsindeksen 

brukes til? 

å øke forståelsen blant beslutningstakere 

og innbyggere om hvordan de to fylkene 

hevder seg 

å skape konstruktiv debatt 

å identifisere kritiske forhold som det 

må gjøres noe med 

å engasjere befolkningen til å ta konkret 

fatt i våre utfordringer 

å vise i hvilken grad vi lykkes med 

utviklingsarbeidet i Hedmark og Oppland 

Basis for Innlandsindeksen er et sett med 

indikatorer. Indikatorer er målbare størrel ser 

som kan settes opp i indekser, derav navnet 

Innlandsindeksen. Indikatorer som sier oss 

hvordan vi gjør det på ulike områder; om det 

går opp eller ned, om vi blir bedre eller 

dårligere eller står stille. Gode indikatorer 

tilfredsstiller disse kriteriene: 

de angår fundamentale betingelser for 

samfunnets sunnhet 

de kan forstås og aksepteres av folk flest 

de interesserer media 

de er statistisk og regelmessig målbare 

Hvem står bak? 

Innlandsindeksen 2007 er finansiert av 

Innovasjon Norge (Hedmark og Oppland), 

Sparebanken Hedmark, Eidsiva Vekst AS, 

Oppland Fylkeskommune og Hedmark 

Fylkeskommune. 

I referansegruppen for prosjektet har 

følgende personer deltatt: 

Karin Blomberg, Innovasjon Norge Oppland 

Elisabeth Frydenlund, Eidsiva Vekst AS 

Bjørn Synstad, Sparebanken Hedmark 

Espen Køhn, Hedmark Fylkeskommune 

Østlandsforskning ved Kristian Lein og Per 

Kristian Alnes har i hovedsak utarbeidet 

Innlandsindeksen 2007. 

Innhold 

Sysselsetting og arbeidsliv 

Industrien i Innlandet 

Landbruket i Innlandet 

Fornybar energi 

Eiendom/bygg og anlegg 

Finansiell og forretningsmessig 

tjenesteyting 

Reiseliv og opplevelsesnæringer 

Næringslivets forventninger 

Design: Idéhuset Sandbeck 

Foto: Sigrid Bredesen, Eidsiva, iStock photo 

Trykk: Grøset

04 

*** 

sysselsetting og arbeidsliv 

Sysselsetting og arbeidsliv 

De fleste innbyggerne i Innlandet arbeider i 

nærheten av der de bor. Men det er også 

mange som pendler, både til nabokom - 

muner, til andre regioner og områder i 

Innlandet, og til steder utenfor Innlandet. Vi 

skal se på utviklingen i arbeidsplasser i 

Innlandet, pendling samt en problemstilling 

som har blitt mer merkbar: mangel på 

arbeidskraft. 

Sysselsettingen øker i Innlandet 

Innlandet hadde samlet en vekst på 3,5 

prosent i antall arbeidsplasser fra 2000 til 

2006 (sysselsatte etter arbeidssted). 

Landet har vært inne i en høykonjunktur i 

2006 og 2007, og det er årsaken til at det 

var en arbeidsplassvekst på 2,5 prosent 

bare i 2006. Av regionene hadde Lille - 

hammerregionen sterkest økning med hele 

7 prosent i årene 2000-2006. Valdres, 

Hamarregionen og Hadeland økte i samme 

periode med rundt 5 prosent. Takket være 

den sterke veksten i sysselsettingen i 2006 

har ingen av regionene tilbakegang i perioden 

etter 2000, men både Nord- 

Gudbrandsdal, Midt-Gudbrandsdal, Nord- 

Østerdal og Glåmdalen har hatt svak vekst i 

antall arbeidsplasser etter 2000. 

Sysselsettingsveksten har vært sterkest 

innen forretningsmessig tjenesteyting, slik 

som konsulentvirksomhet, regnskap/revisjon, 

eiendomsmegling, utleie av arbeidskraft, 

etc. Utviklingen i denne næringen 

følger konjunkturforløpet, med et vendepunkt 

i 2003 og særlig sterk vekst i 2006. 

Dette er naturlig da det her finnes flere konjunkturfølsomme 

bransjer som samtidig er 

arbeidskraftintensive. Både Hedmark, Opp - 

land og de fleste regionene har en utvikling 

som minst kan måle seg med utviklingen 

på landsnivå. Vekst i for retningsmessig 

tjenesteyting er hovedgrunnen til økningen 

i syssel settingen i Lille hammerregionen, 

Hamar region en, Valdres og Hadeland. 

Antall arbeidsplasser i industrien har gått 

ned i nesten alle regioner siden 2000. I 

industritunge regioner som Gjøvik og Glåm - 

dalen har antall arbeidsplasser i industrien 

gått ned med ca 20 prosent i perioden 

2000-2006, og bidrar til å forklare svak 

vekst i samlet sysselsetting i disse regi - 

onene. Sektoren service og privat/offentlig 

107,0 

106,0 

105,0 

104,0 

103,0 

102,0 

101,0 

100,0 

99,0 

98,0 

97,0 

96,0 

108,0 

107,0 

106,0 

105,0 

104,0 

103,0 

102,0 

101,0 

100,0 

99,0 

98,0 

97,0 

96,0 

2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 

Hamarregionen Glåmdalen Sør-Østerdal 

Nord-Østerdal Hedmark 

Norge 

Figur 1: Utvikling i total sysselsetting i regionene i Hedmark, Hedmark og Norge. 

Sysselsatte per 4. kvartal. Indeks, 2000 = 100. Kilde: Østlandsforskning på 

grunnlag av SSB. 

2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 

Nord-Gudbrandsdalen Midt-Gudbrandsdalen Lillehammerregionen 

Hadeland 

Valdres 

tjenesteyting har siden 2000 steget i alle 

regioner. Veksten har vært sterkest i regionene 

der fylkeshovedstedene ligger, Hamar 

og Lilleham mer, samt for Sør- Østerdal. 

Øk ningen har antakelig sam menheng med 

etablering og samling av offentlige arbeidsplasser, 

bl.a innen forsvaret, vegvesen og 

trygd- og arbeidsetat (NAV). 

Norge under ett har hatt noe sterkere 

sysselsettingsvekst enn Innlandet med 5,6 

prosent etter 2000. Her peker også 2006 


Gjøvikregionen 

Figur 2: Utvikling i total sysselsetting i regionene i Oppland, Oppland og Norge. 



Norge 

seg ut, da høykonjunkturen førte til at antall 

arbeidsplasser økte med 3,5 prosent i løpet 

av ett år. Først og fremst er det regionene 

rundt Mjøsa som har en vekst som kan 

måle seg med landssnittet. Gjøvikregionen 

har svakere vekst enn resten av Mjøsom - 

rådet. Utenfor mjøsområdet er det særlig 

Valdres og Hadeland som har relativt sterk 

vekst i antall arbeidsplasser. 

Hvis en går litt lengre tilbake i tid finner 

en omtrent samme bilde. Mens antall

arbeidsplasser økte med ca 16 prosent på 

landsbasis fra 1986 til utgangen av 2006, 

var veksten i Innlandet på 6-7 prosent. I 

Hedmark varierte sysselsettingsendringen 

fra pluss 8 prosent i Hamar regionen til 3-4 

prosent i negativ retning i Nord-Østerdal og 

Glåmdalen. I Oppland har Lillehammer - 

regionen og Hadeland hatt sterkere vekst 

enn landsgjennomsnittet de siste 20 årene, 

mens Nord-Gudbrandsdal hadde om lag 

samme sysselsetting i 2006 som i 1986. 

Gjøvikregionen ble hardt rammet av nedgangskonjunkturen 

rundt 1990, men hadde 

sterk vekst i årene etter. Ingen av regionene 

i Oppland hadde nedgang i sysselsettingen 

for hele 20-årsperioden under ett. 

Den svakere arbeidsplassutviklingen som 

Innlandet hadde på 1990-tallet relativt til 

landet for øvrig, skyldes til dels en næringsstruktur 

med tungt innslag av bransjer i 

generell sysselsettingsmessig tilbakegang, 

særlig jord- og skogbaserte næringer. Sam - 

tidig har det vært relativt lite av næringer i 

sysselsettingsmessig vekst, eksempelvis 

innen forretningsmessig tjenesteyting. Den - 

ne struktur ulempen faller sammen med at 

store deler av Innlandet har hatt en svakere 

utvikling enn landsgjennomsnittet også 

innenfor de fleste enkeltnæringer, både 

blant de i sysselsettingsmessig til bake gang 

og de i vekst. 

Innlandet – en leverandør av 

arbeidskraft til Oslo-området? 

Innlandet ble tettere knyttet til arbeids - 

markedene utenfor vårt område de første 

årene etter 2000. Siden 2002/2003 har det 

vært en svak nedgang i pendlingen til Osloområdet 

(Oslo og Akershus) fra Hedmark. 

Det samme har vært tilfelle også for 

pendlingen fra Oppland til Oslo, mens 

pendlingen til Akershus har økt mer enn fra 

Hedmark. Men det er fortsatt Oslo flest innlendinger 

pendler til. Snaut 11 000 pendler 

til Oslo, mot vel 4 500 som pendler til 

Akershus utenom Gardermoen, og ca 

1 200 som pendler til Gardermoen (Ullen - 

saker kommune). Vridning av pendling fra 

Oslo over mot Akershus har sannsynligvis 

sammenheng med at flere arbeidsplasser 

lokaliseres ut fra Oslo over mot nabokommunene. 

Sterkere økning i pendlingen fra 

145 

140 

135 

130 

125 

120 

115 

110 

105 

100 

95 

90 

85 

80 

145 

140 

135 

130 

125 

120 

115 

110 

105 

100 

95 

90 

85 

80 

Oppland til Akershus kan ha sammenheng 

med åpning av ny veiforbindelse (rv 35) fra 

Hadeland mot Gardermoen for noen år 

siden. 

sysselsetting og arbeidsliv 05 *** 

2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 

Oslo Akershus ekskl. Gardermoen Gardermoen Oppland Norge for øvrig 

Figur 3: Utvikling i pendling fra Hedmark til andre geografiske områder. 

Pendlere per 4. kvartal. Indeks, 2000 = 100. 

Kilde: Panda og SSB og bearbeidet av Østlandsforskning. 

2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 

Oslo Akershus ekskl. Gardermoen Gardermoen Hedmark Norge for øvrig 

Figur 4: Utvikling i pendling fra Oppland til andre geografiske områder. 

Pendlere per 4. kvartal. Indeks, 2000 = 100. 

Kilde: Panda og SSB og bearbeidet av Østlandsforskning.

06 


*** 

Figur 5 nedenfor viser hvor stor andel av 

pendlerne fra de ulike regionene i 

Innlandet som jobber i Oslo, Akershus, 

Gardermoen, og andre deler av landet. 

Resterende andel av utpendlingen skjer 

mot andre regioner i Innlandet. For alle 

regioner, med unntak av Nord-Østerdal, er 

Valdres 

Hadeland 


Lillehammerregionen 

Midt- 

Gudbrands 

dal 

Nord- 

Gudbrands 

dal 

Nord- 

Østerdal 

Sør- 

Østerdal 

Glåmdalen 

Hamarregionen 

2006 

2002 

2006 

2002 

2006 

2002 

2006 

2002 

2006 

2002 

2006 

2002 

2006 

2002 

2006 

2002 

2006 

2002 

2006 

2002 

0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 90% 100% 

Andel som pendler til Oslo 

Andel som pendler til Gardermoen 

Andel som pendler til Akershus ekskl. Gardermoen 

Andel som pendler til landet forøvrig 

Figur 5: Andel pendlere fra regioner i Innlandet til andre geografiske områder 4. kvartal 2002 og 4. kvartal 2006. 

Resterende andel pendler til andre regioner i Innlandet. Kilde: Panda og SSB og bearbeidet av Østlandsforskning. 

Figuren viser også at for samtlige regioner 

har pendlingen til Oslo gått ned fra 2002 til 

2006, unntaket er Valdres (men her er 

både endring og nivå lavt). Som det også 

kommer fram av de to første figurene ovenfor 

har pendlingen til Hedmark fra Oppland 

og til Oppland fra Hedmark økt klart etter 

Oslo det viktigste arbeidsmarked for personer 

som pendler ut av Innlandet. Spesielt 

viktig er dette for de to sørligste regionene i 

Innlandet dvs. Glåmdalen og Hadeland. 

Hadeland og Valdres har også en relativ 

stor utpendlings andel til Østlandet for øvrig, 

i hovedsak til Buskerud. Nord-Østerdalen 

2002. Med andre ord har mobiliteten i 

arbeidsmarkedet i Innlandet blitt større, 

mens integrasjonen mot arbeidsmarkedet i 

Oslo har stoppet opp, eller i hvertfall tatt en 

pause. Det er naturlig å peke på veksten i 

antall arbeidsplasser i de sentrale deler av 

Innlandet (mjøsområdet) som forklaring på 

på sin side har stor utpendling til Sør- 

Trøndelag og da spesielt Røros og delvis 

Trondheim. Glåmdalen har stor utpendling 

mot Akers hus, noe som skyldes at deler av 

regionen ligger nær arbeidsmarkedet på 

Romerike. 

en slik utvikling. En annen vinkling er at det 

ikke har skjedd noen vesentlig tilflytting til 

Innlandet av folk som har beholdt arbeidsplassen 

sin i Oslo-området.

Det etableres flere bedrifter 

i Innlandet 

Tilgangen på nye bedrifter sier noe om 

dyna mikken i en regions næringsliv, og 

ønsker om å sette idéer og drømmer ut i 

livet. Nyetableringstakten, regnet som 

andel av eksisterende bedrifter, ligger på 

om lag samme nivå i begge innlands - 

fylkene. Høyest etableringstakt har mjøs - 

området og Hadeland. 

Tallene viser at etableringstakten har ligget 

stabilt lavere enn landsgjennomsnittet siden 

2001. Siden 2002-2003 har Innlandet og 

landet under ett vist om lag samme ut vikling. 

Figur 6 viser at mjøsområdet og har 

hatt sterkest økning i etableringstakt i 2006 

sammenlignet med årene før. 

Etableringstakten går ned innen industri og 

varehandel, mens den øker for de øvrige 

næringene. Nedgangen innen varehandel 

følger utviklingen på landsnivå. Nedgangen 

har vart siden 2004 og kan ha sammenheng 

med at gode tider i varehandelen gjør 

at det er færre ledige forretningslokaler. 

Nyetableringene i industri følger også utviklingen 

for resten av landet, og viser svak 

nedgang i etableringstakten. 

Sterkest økning i etableringstakten finnes i 

bygg og anlegg, hotell og restaurant, samt 

innen forretningsmessig tjenesteyting. 

Siden oppgangskonjunkturene startet i 

2003 har nyetableringene i både bygg og 

anlegg og forretningsmessig tjenesteyting 

vært i kraftig vekst. Høyere etterspørsel og 

mer dynamikk i disse bransjene gjør det 

lettere for mange å starte ”for seg selv”. 

Etableringstakten har også økt i Innlandet, 

men økningen har vært lavere enn i landsmålestokk. 

Som ”motvekt” til lavere etableringstakt 

enn resten av landet, viser statistikken at 

nyetablerte bedrifter i gjennomsnitt lever 

lenger i Innlandet enn på landsbasis. Tall 

fra SSB viser at i gjennomsnitt for landet er 

43 prosent av bedriftene fortsatt i drift etter 

3 år. For Hedmark er tilsvarende andel 45 

prosent, mens den for Oppland er 48 prosent. 


Hedmark 

Norge 

Sør-Østerdal 

Glåmdalsregionen 

Valdres 

Hadeland 

Nord-Gudbrandsdal 

Midt-Gudbrandsdal 



Nord-Østerdal 

Hamarregionen 

Entreprenørskap vies stadig større oppmerksomhet 

i skoleverket. Det drives systematisk 

opplæring på området både på 

videregående nivå og høgskolenivå i 

Innlandet. Mange steder tilbys etablereropplæring 

i regi av Innovasjon Norge. For å 

hjelpe nystartede bedrifter finnes det in - 

sysselsetting og arbeidsliv 07 *** 

0% 2% 4% 6% 8% 10% 12% 14% 

Gjennomsnitt 2002 - 2005 2006 

Figur 6. Etableringer som andel av eksisterende bedrifter i regionene i Hedmark 

og Oppland. Kilde: Østlandsforskning på grunnlag av SSB. 

140 

130 

120 

110 

100 

90 

80 

70 

60 

2002 

Hedmark 


2003 2004 2005 2006 

Innlandet 

Figur 7. Utvikling i etableringer 2001 – 2006, regnet som andel av eksisterende 

bedrifter. Oppland, Hedmark, Innlandet og Norge. Kilde: Østlandsforskning på 


Norge 

kubatorer på seks steder i Innlandet. Enkelt 

sagt består en Inkubator av kunnskap og 

nettverk, rom og viktige kontortjenester 

som stilles til gründerens disposisjon. 

Inkubatorer finnes i kunnskapsparkene i 

Hamar, Lillehammer, Gjøvik og Kongsvinger. 

Dessuten driver Tretorget på Kirkenær en

08 


*** 

inkubator, det samme gjør Moelven Indu - 

strier i samarbeid med SIVA på Moelv. 

Tilgangen på etablerere dempes derfor 

sannsynligvis ikke av mangel på et hjelpe - 

apparat eller mangel på kapital. Problemet 

er heller at vi i Innlandet har litt for få poten - 

siel le etablerere som ønsker å starte egne 

bedrifter. 

Mange bedrifter sliter 

med å få tak i folk 

Betydelig vekst i aktiviteten i næringslivet i 

Innlandet har ført til vekst i sysselsettingen, 

slik vi har omtalt, men også til at det er blitt 

vanskeligere å rekruttere personell med 

ønskede kvalifikasjoner. I følge Arbeids og 

velferdsetaten (NAV) sin bedriftsundersøkelse 

våren 2007 rapporterer nesten en tredel 

av alle virksomheter i Hedmark og 

Oppland at de har problemer med å rekruttere 

relevant arbeidskraft, mot drøyt hver 

fjerde ett år før. Hos 14 prosent av virksomhetene 

er problemene så alvorlige at de nå 

har færre ansatte enn de ville hatt om det 

ikke hadde vært for rekrutteringsproblemene. 

Dette er en økning fra 8 prosent i 

2006. Rekrutterings problemene er størst 

innen bygg og anlegg der hele 30 prosent 

opplyser at de har ubesatte stillinger. 

Rekrutterings problemene har økt mest for 

transport og forretningsmessig tjenesteyting. 

I transportbransjen er det mangel på sjåfører, 

mens det innen forretningsmessig 

tjenesteyting blant annet mangler ingeniører 

(særlig innen bygg og anlegg), IT-personell, 

revisorer, regnskapsførere og selgere. 

Norges Banks regionale nettverk undersøker 

også graden av stramhet i arbeidsmarkedet, 

gjennom å kartlegge om bedriftene har ledig 

kapasitet. Det gjøres ved at bedriftene som 

inngår i nettverket intervjues om de har 

problemer med å møte en ventet eller uventet 

vekst i etterspørselen, og i hvor stor grad 

dette skyldes mangel på personell i bedriftene. 

Informasjon hentes inn 5 ganger pr år. 

Det siste året har andelen bedrifter med 

kapasitetsbegrensninger steget jevnt i 

Innlandet. I den siste undersøkelsen i mai i 

år oppga 58 prosent av bedriftene at de ville 

ha noen eller betydelige problemer med å 

møte en ventet eller uventet vekst i etterspørselen. 

Av alle de intervjuede bedriftene 

oppga 38 prosent at tilgangen på arbeidskraft 

ville ha begrenset produksjonen ved en 

økning i etterspørselen. Forrige runde i mars 

i år var andelene henholdsvis 51 og 33 prosent. 

Innlandet ligger bare svakt under 

landssnittet med hensyn til kapasitets - 

utnytting. Størst kapasitetsutnytting er det 

som tidligere i bygg og an legg, hvor også tilgangen 

på arbeidskraft er vanskeligst. Særlig 

i industrien er det også fysiske begrensninger 

i form av teknisk produksjonskapasitet 

samt tilgang på råvarer og andre leveranser. 

… som mange bedrifter 

henter østfra 

Pr juni 2007 var det i Innlandet 3700 ikkenordiske 

borgere som hadde arbeidstillatelse 

i Innlandet (regnet etter hvor mange 

arbeidstillatelser som er gitt ved de tre politidistriktene 

i Innlandet). Av disse var tre fjerdedeler, 

eller 2800 tillatelser gitt til borgere 

fra de nye EU-landene i Øst-Europa. I forhold 

til antall innvilgede arbeidstillatelser i 

Norge, har Innlandsfylkene vel 9 prosent av 

de ”nye EU-borgerne” i sine fylker. Det er 

noe høyere enn Innlandets andel av folketallet 

i Norge (8 prosent). Antall arbeidstilla- 

telser øker om sommeren blant annet som 

følge av sesongarbeid i landbruket. 

På landsbasis var det i underkant av 70 000 

ikke-nordiske borgere som hadde arbeidstillatelse 

pr 1. juni 2007. I tillegg var det 

mellom 50 000 og 60 000 sysselsatte fra 

andre nordiske land. Om lag 40 000 av de 

ikke-nordiske arbeidstakerne kommer fra 

landene som ble medlemmer av EU i 2004. 

Av disse kommer de fleste fra Polen. Av de 

ca 26 000 arbeidstillatelser som gitt fra nyttår 

til juni i år til borgere fra nye EU-land, ble 

hele 70 prosent gitt til polakker. De største 

landene utenom Polen er Litauen, Latvia, 

Estland og Slovakia. 

I praksis fantes det nesten ikke arbeidstakere 

fra Polen og andre land i Øst-Europa før 

EU-utvidelsen i 2004. Økningen var prosentvis 

sterkest i 2006, da antallet omtrent 

ble doblet for Innlandet under ett. 

Antallsmessig har imidlertid økningen vært 

sterkere 1. halvår i år. Fra nyttår og til 1. juni 

har antallet arbeidstakere fra nye EU-land 

økt med mer enn 15 000. Når det gjelder 

fordelingen på næring er Innlandet spesielt 

ved at jord- og skogbruk står for en like stor 

andel av sysselsettingen av utenlandske 

lønnsmot takerne som bygg og anlegg. På 

landsbasis står sistnevnte næring for ca en 

fjerdedel av sysselsettingen av utenlandske 

arbeids takere på korttidsopphold. Når det 

gjelder fylkene våre utpeker Hedmark seg 

ved en høy andel innen bygg og anlegg, 

industri samt innen helse og sosial. For 

Oppland er andelen størst innen jord- 

og skogbruk og varehandel, hotell og 

restaurant. Hedmark har pga. nærheten til 

Sverige sysselsatt en god del flere nordiske 

arbeidstakere enn Oppland.

Industrien i Innlandet 

I overgangen fra industri til tjenesteproduksjon, 

som alle industriland i større eller 

mindre grad opplever, så vil antall arbeidsplasser 

i industrien falle. I seg selv er ikke 

dette noe tegn på et ”usunt” næringsliv, 

men avspeiler at vareproduksjon kan rasjonaliseres 

mer enn tjenesteproduksjon. 

Samtidig vil folk etterspørre mer tjenester 

når inntektsnivået øker, slik som feriereiser, 

restaurantmåltider og kulturaktiviteter. I tillegg 

kommer ”Kina-effekten” som særlig 

har virket de siste årene, nemlig at for - 

brukerne får tilgang på varer fra Kina og 

andre land i Østen til lave priser. For deler 

av industrien betyr det hardere konkur - 

ranse, samtidig som mange bedrifter får tilgang 

på produksjon og underleveranser til 

lavere priser enn hva industrien i Innlandet 

og resten av Norge kan levere til. Det betyr 

tøffere konkurranse for underleverandørene, 

men gir grunnlag for lavere utsalgspriser 

og dermed økt salg for bedriften som 

kjøper varene. 

Gjøvikregionen og Hamarregionen utgjør 

tyngdepunktet for industrien i Innlandet. 

Disse regionene har hver 5000-6000 

arbeids plasser i industrien, og utgjør til 

sammen omtrent halvparten av de vel 

20 000 arbeidsplassene i industrien. Fra 

2000 til 2006 har antall arbeidsplasser i 

industrien gått ned med nesten 15 prosent 

i Hedmark og 12 prosent i Oppland. 

Nedgangen varte fram til 2006, da høy økonomisk 

aktivitet medførte at sysselsettingen 

steg moderat i Innlandet. 

Nord-Østerdal er den eneste regionen i 

Hedmark som har økt industrisysselsettingen, 

men dette er også den minste regionen 

i antall sysselsatte. Økningen her skyldes 

hovedsakelig opptrapping av produksjonen 

i Synnøve Findens fabrikk i Alvdal. Glåm - 

dals regionen har tapt over 900 eller 20 prosent 

av industriarbeidsplassene på seks år. 

Årsaken til sterk nedgang i sysselsettingen 

i Glåm dalen er rasjonaliseringer særlig 

innen trelastindustri og næringsmiddel - 

industri, samt nedleggelsen av deler av 

Jordans fabrikk på Åsnes i 2002. Den 

andre tunge industriregionen i Hedmark, 

nemlig Hamar, har hatt en nedgang på om 

lag 10 prosent. 

105,0 

100,0 

95,0 

90,0 

85,0 

80,0 

75,0 

110,0 

105,0 

100,0 

95,0 

90,0 

85,0 

80,0 

75,0 

70,0 

I Oppland hadde Midt-Gudbrandsdal vekst 

i industrisysselsettingen fra 2000 til 2006, 

grunnet opptrapping av produksjonen ved 

Tines anlegg i Ringebu og flere ansatte i 

kraftsektoren i Nord-Fron. Lillehammer - 

regionen, Valdres og Nord-Gudbrands dal 

opprettholdt sysselsettingen på et ganske 

jevnt nivå i denne perioden. Blant regionene 

i Oppland hadde Hadeland den prosentvis 

sterkeste nedgangen, noe som 

henger sammen med reduksjon i trelast - 

Norge 

industrien i innlandet 09 *** 

2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 

Hedmark 


Innlandet 

Figur 8: Utvikling i industrinæringene i Hedmark, Oppland, Innlandet og Norge. 



2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 

Hamarregionen Glåmdalen Sør-Østerdal Nord-Østerdal Hedmark Norge 

Figur 9: Utvikling samlet for industri, olje og kraft i regionene i Hedmark, 

Hedmark og Norge. Sysselsatte per 4. kvartal. Indeks 2000 = 100. 

Kilde: Østlandsforskning på grunnlag av SSB. 

industrien, og nedbemanning ved Hadeland 

Glassverk og Alfa Skofabrikk. Regnet i 

antall arbeidsplasser skjedde den største 

tilbakegangen i Oppland i Gjøvikregionen, 

som mistet ca 1200 arbeidsplasser i indu - 

strien fra 2000 til 2006. Årsaken er blant 

annet nedgang i sysselsettingen i noen av 

bedriftene i Raufoss Industripark, betydelig 

reduksjon i antall ansatte ved Mustad på 

Gjøvik, samt nedleggelsen av Landheim 

Veveri på Skreia i 2005.

10 

industrien i innlandet 

*** 

120,0 

115,0 

110,0 

105,0 

100,0 

95,0 

90,0 

85,0 

80,0 

75,0 

70,0 

2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 

Nord-Gudbrandsdal Midt-Gudbrandsdal Lillehammerregionen Gjøvikregionen 

Hadeland Valdres Oppland 

Norge 

Figur 10: Utvikling samlet for industri, olje og kraft i regionene i Oppland, 

Oppland og Norge. Sysselsatte per 4. kvartal. Indeks 2000 = 100. 


Omsetningsutviklingen for Innlandsindu - 

stri en utenom kraftsektoren viser et noe 

annet bilde enn sysselsettingen. For perioden 

2000 til 2005 (som er de siste tilgengelige 

tall) viser Hedmark sterkere utvikling 

enn Oppland. Veksten i femårsperioden er 

ca 45 prosent i Hedmark, mot ca 25 prosent 

i Oppland. Svakere utvikling i Oppland 

skyldes langt på vei liten omsetningsvekst i 

Gjøvikregionen, som står for omtrent halvparten 

av omsetningen i industrien i Opp - 

land. De økonomiske resultatene, regnet 

som driftsresultat i prosent av omsetning, lå 

i 2005 på om lag samme nivå i Hedmark 

og Oppland. Industrien i Oppland hadde 

imidlertid svak lønnsomhet i konjunkturnedgangen 

i 2001/2002. 

Sysselsettingen gikk noe sterkere tilbake i 

Hedmark og Oppland enn for landet ellers. 

På landsbasis falt sysselsettingen i industrien 

med 7 prosent fra 2000 til 2006, mot 13 

prosent for Innlandet samlet. Særlig svak 

var utviklingen i 2002 og 2003, da hver 

tiende arbeidsplass i industrien ble borte. I 

løpet av oppgangskonjunkturen fra 2003/ 

2004 har sysselsettingen på landsbasis 

stabilisert seg, og tatt seg opp det siste året. 

Antall arbeidsplasser økte med 3 prosent i 

løpet av 2006. 

Industrisysselsettingen i Innlandet utviklet 

seg parallelt med resten av landet for årene 

2000 til 2003. Forskjellen ligger i perioden 

etterpå, for mens sysselsettingen stabiliserte 

seg på landsbasis så fortsatte ned - 

gangen i Innlandet. At den har blitt sterkere 

i Innlandet skyldes dels økt sysselsetting 

innen oljeindustrien. På landsbasis har 

denne steget med ca 5000 personer, noe 

som naturlig nok ikke har kommet Inn - 

landet til del (husk at vi ser på arbeidsplasser 

etter hvor arbeidsplassen ligger – ikke 

hvor de ansatte bor). Dette forklarer ca en 

tredel av spriket i utvikling mellom Inn - 

landet og Norge samlet. Når det gjelder 

utviklingen for øvrig kan det være fruktbart 

å se på utviklingen i bransjer/industri - 

grener. På basis av offentlig statistikk har vi 

skjønnsmessig delt inn industri og kraft - 

forsyning inn i seks deler: 

– Næringsmiddelindustri. Omfatter produksjon 

av næringsmidler og drikkevarer. 

– Byggevareindustri. Omfatter produksjon 

av trelast og trevarer, bygningsglass, isolasjon, 

keramiske produkter til bygg, skifter, 

ferdigbetong, betongvarer, bygnings - 

konstruk sjoner av metall, produksjon av 

elektrisk materiell og kabler til bygg. 

– Verksted-/metallindustri. Omfatter produksjon 

av metaller, metallkonstruksjoner, 

metallvarer, maskiner og utstyr, motor - 

kjøretøy og tilhengere, andre transport - 

midler, bildeler (også bildeler som ikke er 

laget av metall) og metallgjenvinning. 

– Konsumvareindustri. Omfatter produksjon 

av tekstiler, klær, aviser og andre grafiske 

produkter, husholdningsartikler av glass, 

kjøkken redskaper, møbler, sportsartikler. 

– Energisektoren. Omfatter elektrisitet og 

fjernvarme. 

– Øvrig industri. Omfatter produksjon av 

papir/papp, kjemiske og farmasøytiske 

produkter, gummi og plast, radio- og kommunikasjonsutstyr, 

medisinsk utstyr. 

I inndelingen er det brukt standard for 

næringsgruppering (NACE). 

Tabellen og figuren under viser at Hedmark 

er klart størst innenfor bygg, nærings - 

middel og øvrig industri, mens Oppland har 

størst verksted-/metallindustri og konsumrettet 

industri.

Tabell 1: Antall sysselsatte i industrigrenene for Hedmark, Oppland, Innlandet og Norge. Tall for 4. kv 2006. 


Bygg Verksted/metall Næringsmiddel Konsum Elforsyning Øvrig industri 

Hedmark 3304 1999 2736 1313 569 647 

Oppland 1869 3732 1609 2451 734 343 

Innlandet 5173 5731 4345 3764 1303 990 

Norge 37869 98081 50461 44931 14323 36509 


I antall sysselsatte er de fire industri - 

gruppene bygg, verksted/metall, næringsmiddel 

og konsum ganske jevnstore. 

Sammen lignet med Norge for øvrig har 

Innlandet mye byggrelatert industri og 

næringsmiddelindustri, og har også en noe 

høyere andel av sysselsettingen innen konsumrettet 

industri og i elforsyning. Verk - 

sted industrien er mindre viktig enn for den 

øvrige delen av landet, det samme gjelder 

samlegruppen ”øvrig industri”. Syssel - 

setting fordelt på industribransjer er tilgjengelig 

for årene 2002-2006. 

Byggevareindustrien 

At byggevareindustrien er langt større i 

Hedmark enn i Oppland skyldes både mer 

trelastindustri og husproduksjon, samt 

større produksjon av bygningsartikler. 

Særlig viktig er Forestias sponplatefabrikk i 

Våler kommune. Byggindustrien har størst 

andel av sysselsettingen i Hamarregionen 

og Glåmdalen i Hedmark, samt Midt- og 

Nord-Gudbrandsdal. I Hamarregionen er 

det Ringsaker og Stange som har størst 

andel sysselsatte i byggrelatert industri. I 

Stange produserer Hedalm Anebyhus 

byggmoduler med vel 200 ansatte. I Stange 

ligger det tre fabrikker som produserer 

trapper og innredninger. I Ringsaker har 

Moelven-konsernet produksjonssteder i 

Moelv, Brumunddal og Brøttum. De største 

er Moelven Limtre og Moelven Byggmodul i 

Moelv som har hhv 120 og ca 250 ansatte. 

I Brumunddal driver Kährs parkettproduksjon 

(vedtatt nedlagt i år). Glåmdalen har 

Hamarregionen 

Glåmdalen 

Sør-Østerdalen 

Nord-Østredalen 

Nord-Gudbrandsdalen 

Midt-Gudbrandsdalen 



Hadeland 

Valdres 

Innlandet 

Hele landet 

0% 2% 4% 6% 8% 10% 12% 14% 16% 18% 20% 

betydelig produksjon av trelast ved flere 

større sagbruk. Forestias sponplatefabrikk 

har vel 200 ansatte, og det drives produksjon 

av vinduer og andre bygningsartikler 

på flere produksjonssteder i Glåmdalen. I 

Gudbrandsdalen er byggindustrien tungt 

representert i Ringebu og Sel. I Ringebu 

produseres trelast, ferdighus og andre byg- 

Bygg Verksted/metall Næringsmiddel 

Konsum Elforsyning Øvrig industri 

Figur 11: Industrinæringenes sysselsettingsandeler i Innlandsregionene 

sammenliknet med landsgjennomsnitt. 4 kvartal 2006. 


ningsartikler, mens Sel er store på trelast, 

vindusproduksjon og bygningsartikler av 

naturstein.

12 


*** 

120,0 

115,0 

110,0 

105,0 

100,0 

95,0 

90,0 

85,0 

80,0 

75,0 

70,0 

2002 2003 2004 2005 2006 

Hedmark 


Innlandet 

Norge 

Figur 12: Utvikling i byggeindustrien for Hedmark, Oppland, Innlandet og 

Norge. Sysselsatte per 4. kvartal. Indeks 2002 = 100. 


120,0 

115,0 

110,0 

105,0 

100,0 

95,0 

90,0 

85,0 

80,0 

75,0 

70,0 

2002 2003 2004 2005 2006 

Hedmark 


Innlandet 

Figur 13: Utvikling i næringsmiddelindustrien for Hedmark, Oppland, Innlandet 

og Norge. Sysselsatte per 4. kvartal. Indeks 2002 = 100. 


Norge 

Byggevareindustrien har utviklet seg om 

lag som landsgjennomsnittet med et bunnår 

i sysselsettingen i 2004, og med økning 

i årene etter. Figur 12 viser at Hedmark har 

utviklet seg svakere enn både Oppland og 

Norge, og sysselsettingen i denne delen av 

industrien ligger lavere i 2006 enn i 2000. 

Oppland har en utvikling som nært følger 

landsgjennomsnittet. Årsaken til svakere 

utvikling i Hedmark kan ha sammenheng 

med rasjonalisering i bl.a trelastindustrien. 

I flere kommuner der denne industrien er 

viktig er sysselsettingen redusert siden 

2000. 

Næringsmiddelindustrien 

Næringsmiddelindustrien er viktigst i 

Hamar regionen og Nord-Østerdal. Kom - 

munene Ringsaker og Alvdal peker seg ut 

med høy andel sysselsatte i næringsmid - 

delindustrien (se egen omtale av denne 

industrien i kapittelet om landbruket). 

Næringsmiddelindustrien har utviklet seg 

om lag likt i Hedmark og Oppland, samtidig 

som Innlandet har hatt om lag samme 

utvikling som landsgjennomsnittet. Syssel - 

settingen i denne industrien går svakt nedover, 

det gjelder også i perioden med oppgangskonjunktur 

fra 2004 og fram til dag.

Fra Nycomed Pharma på Elverum 

industrien i innlandet 13 ***

14 


*** 

Verksted-/metallindustri 

Verksted-/metallindustrien er klart størst i 

Oppland takket være industrimiljøet på 

Raufoss, (se egen ramme). Bortimot 2500 

av 3700 sysselsatte i denne delen av indu - 

strien har arbeidssted i Vestre Toten. 

Verksted-/metallindustrien har også ganske 

stor betydning i Glåmdalen og på Hade - 

land. I Glåmdalen er de største bedriftene 

Hydro Aluminium Profilers anlegg i Eidskog 

og bildelprodusenten TI Group i Kong s - 

vinger som begge har om lag 200 ansatte. 

De øvrige regionene i Hedmark har relativt 

lav andel av sysselsettingen innen verksted-/metallindustrien, 

men det finnes flere 

større bedrifter i denne sektoren, bl.a i 

Ringsaker (se ramme på neste side). 

Utviklingen i verksted-/metallindustrien likner 

mye på industrien totalt, jf fig 14. For 

landet under ett stoppet nedgangen i 2003, 

og det var en økning i 2005 og 2006. For 

Innlandet gikk sysselsettingen ned helt 

fram til 2005, og økningen i 2006 var 

svakere enn for resten av landet. Ned - 

gangen var på samme nivå for begge fylkene. 

De fleste regionene hadde nedgang 

i sysselsettingen. I antall var den klart 

sterkest i Gjøvikregionen. Vestre Toten 

(Raufoss) alene mistet nesten 700 arbeidsplasser 

i årene 2002 – 2006. 

Foran pekte vi på økningen i oljeindustrien 

som faktor bak sterkere vekst i industrisysselsettingen 

på landsbasis. Denne vil ikke 

slå ut for verksted-/metallindustrien, men 

veksten i maritim sektor inkl offshore er en 

viktig grunn til at Innlandet har hatt svakere 

utvikling innen verksted-/metallindustri enn 

landet ellers. Næringsgruppene (NACE) 

”produksjon av maskiner og utstyr” og 

”produksjon av andre transportmidler” er 

dominert av produksjon av skip, oljeplattformer 

og utstyr til skip og offshore. Disse to 

næringsgruppene har hatt langt mer positiv 

utvikling på landsbasis enn verksted- 

/metallindustrien i Innlandet. Nær ings - 

gruppene står for bortimot to tredeler av 

sysselsettingen i verksted-/metallindustrien 

på landsbasis, mens andelen i In nlandet 

er 30 prosent. Sysselsettingen i verksted- 

/metallindustrien i Innlandet gikk samlet 

ned med 12 prosent fra 2002, mens den 

Industrien på Raufoss 

Raufoss er det klart største industristedet i Innlandet. De fleste større industribedriftene 

befinner seg i Rau foss Industripark, området til tidligere Raufoss 

Ammunisjonsfabrikker, der det til sammen er nærmere 40 be drifter med ca 3000 

ansatte. Av de 40 bedriftene er det 16 industri bedrifter. Flesteparten driver metall - 

be arbeiding av ulike slag, og de fleste av de større aktørene leverer til bili 

ndustrien. Hydro Automotive Stru c tures, Kongsberg Automotive Rau foss, Steertech, 

Raufoss Tech nolo gy og Plastal er alle bedrifter som produ serer bildeler. Nammo er 

et nordisk konsern som produserer ammunisjon og rakettmotorer, konsernet har 

hoved kontor og vel 600 ansatte på Raufoss. Hydro Aluminium Profiler lager 

komponenter til bruk i bygg. I industriparken ligger også Ragasco og Raufoss Fuel 

Systems. In nen for industriparken ligger også Rau foss Tech nology and Industrial 

Manage ment (RTIM), et teknologi selskap som bl.a utvikler spisskompetanse innen 

automatisert produksjon, teknologiledelse og materi al teknologi. Selskapet har ca 50 

ansatte og er, i samarbeid med de øvrige bedriftene i industriparken, et av seks 

industri miljøer i Norge som har fått status som ”Norwegian Centre Of Expertise”. 

120,0 

115,0 

110,0 

105,0 

100,0 

95,0 

90,0 

85,0 

80,0 

75,0 

70,0 

2002 2003 2004 2005 2006 

Hedmark 


Innlandet 

Figur 14: Utvikling i verksted/metallindustrien for Hedmark, Oppland, Innlandet 



gikk opp med 2 prosent for landet under 

ett. En viktig forklaring er utviklingen i 

de offshoredominerte industrigruppene: 

”Pro duksjon av maskiner og utstyr” økte 

med 4 prosent på landsbasis, mens ”produksjon 

av andre transportmidler” økte 

med 6 prosent. 

Norge

Ring Mekanikk 


Ring Mekanikk AS på Moelv lager vip pemekanismer til kontorstoler, mekanismer til hvilestoler og komplette jern banestoler. Bedriften 

leverte sin første offshorerelaterte ordre i år. Ca 80 prosent av omsetningen går til eksport. Eksportandelen er størst for hoved - 

produktet, vippemekanismer til kontor stoler. Kundene for disse er store internasjonale produsenter av kontormøble r. 

Ring Mekanikk ble grunnlagt i Moelv i 1942. De første produktene var grammofoner og utstyr til symaskiner, som var populære 

produkter under krigen. Rett etter krigen ble de første stolmekanismene utviklet. Noen av de tidligste versjonene var svært 

avanserte og solide, og ble produsert i mange år. Flere av disse er fortsatt i bruk! I 1974 ble de første komplette jern bane stolene 

utviklet. De har senere blitt ekspor t ert til mange land, og er installert i mange norske tog, blant annet i Flytoget. 

Ring Mekanikk har nå solgt mer enn 10 millioner stolmekanismer. I de siste årene har omsetningen steget år for år, samtidig som 

lønnsomheten har vært god. Omsetningen kom i 2006 opp i 80 mill kroner. 2003 var et merkeår for bedriften da den besluttet 

oppstart av egen fabrikk i Ogre i Latvia. Dette ble ansett som nød vendig for å sikre tilgang på rimeligere produksjons kapasitet, og 

dermed legge grunnlaget for fortsatt produksjon i Norge. I dag er vel 25 av de totalt ca 100 ansatte i kon sernet sysselsatt ved 

datterbedriften ’SIA Ring Baltic’ i Latvia. 

Ring Mekanikk ser for seg videre vekst i salget. Budsjettet for 2007 er på 85 mill. Bedriften legger stor vekt på å ha topp 

moderne produksjons utstyr. I løpet av det neste året vil investeringene øke. Ny mekanisk presse til ca 6 mill kroner er bestilt og vil 

bli levert på nyåret 2008. Denne investeringen vil rasjonalisere produksjonen samtidig som kapasiteten øker. 

Fra Nammo’s produksjon på Raufoss 

Foto: Stein Henningsen

16 


*** 

120,0 

115,0 

110,0 

105,0 

100,0 

95,0 

90,0 

85,0 

80,0 

75,0 

70,0 

2002 2003 2004 2005 2006 

Hedmark 


Innlandet 

Figur 15: Utvikling i konsumvareindustri for Hedmark, Oppland, Innlandet og 



Ragasco AS 

Bedriften som ligger i Raufoss Indu stripark produserer lettvekts gassbeholdere i 

glassfiber. Bedriften har vært gjennom mange faser siden oppstarten på 80-tallet. 

Grunnlaget for dagens produkt ble lagt ved at daværende Raufoss 

Ammunisjonsfabrikk startet arbeidet med utvikling av lettvektsbeholdere til forvarsformål 

og deretter til bilindustrien. Etter at RA ble omdannet til mange mindre 

selskaper, kom Statoil inn på eiersiden. Siden 2001 eies Ragasco av Hexagon i 

Ålesund, som er et konsern som eier flere bedrifter som beskjeftiger seg med ulike 

komposittmaterialer. 

Ragasco har de siste årene økt salget betydelig. Da Ragascos beholdere ble godkjent 

for salg i USA i 2004 åpnet det seg et enormt marked. Som kjent er amerikanerne 

et folk som setter sin barbeque høyt, og dermed bruker mye gass på flaske. 

I 2006 omsatte bedriften for 135 mill, hvorav ca 85 prosent gikk til eksport. I løpet 

av 1. halvår i år ble produksjonskapasiteten doblet, og salget vil dermed øke betyde - 

lig. Hovedkonk urrenten til Ragascos beholdere er gassbeholdere i stål. Disse er 

både tyngre, farligere ved at de utsatt for rust, og det er ikke mulig å se hvor mye 

som er i beholderen. Bedriften forventer derfor at økningen i salget skal fortsette, og 

det er planer for ytterligere kapasitetsøkning. Av den grunn forventes ytterligere vekst 

i antall ansatte fra dagens 80. 

Norge 

Konsumvareindustri 

Konsumrettet industri består i stor grad av 

produsenter av møbler, sportsutstyr og 

grafisk industri, herunder avisene i Inn - 

landet. Sysselsettingen i avisene trekker 

de r med opp antall sysselsatte i byene. 

Regionalt er sysselsettingsandelen høyest i 

Nord-Gud brandsdalen, Gjøvikregionen og 

Hadeland. I Nord-Gudbrandsdalen finnes 

det blant annet møbelbedrifter i Lom og 

Skjåk. I Sel er det en større grafisk bedrift 

(AIT Trykk) og produksjon av ovner (Granit 

Kleber). På Hadeland er konsumrettet 

industri den største bransjen, med større 

bedrifter som Hadelands Glassverk og 

Norema i Jevnaker, samt Alfa Skofabrikk i 

Gran (ved sistnevnte er produksjonen lagt 

ned i 2007). I Gjøvikregionen tilhører bl.a 

O Mustad & søn, Sivesind, Madshus skifabrikk, 

HovDokka og Ragasco (se ramme) 

gruppen konsumrettet industri. 

Også konsumrettet industri viser svakere 

utvikling i Innlandet enn for landet under ett. 

Forløpet er ganske likt for de to fylkene, men 

det er verd å merke seg at mens nedgangen 

har stoppet i Hedmark, så har den vedvart i 

Oppland. Forklaringen er nedgang i ”tunge” 

regioner som Hadeland og Gjøvik. I Gjøvik 

har antall sysselsatte blitt redusert med over 

300 til vel 700, noe som i stor grad skyldes 

nedbemanning ved O Mustad & søn og nedleggelsen 

av Landheim Veveri. For Hade - 

lands del har vi foran pekt på nedgang i sysselsettingen 

ved Hadeland Glassverk og Alfa 

skofabrikk. Fellestrekk ved disse nedleggel - 

sene og nedbemanningene er at de har 

skjedd i bedrifter som driver relativt arbeidsintensiv 

produksjon, der produksjonskostnadene 

i Norge er høye sammenlignet med 

produksjon i f.eks Kina og Øst-Europa. 

Energiforsyning 

Sysselsettingsandelen for energiforsyning 

er størst i dalene, mao. Gudbrandsdalen, 

Øster dalen og Valdres. Denne gruppen 

omfatter både produksjon og distribusjon av 

kraft. Produksjonen av kraft foregår i vannkraftverk 

rundt omkring i distriktene. Eidsiva 

Vannkraft er den største aktøren på produksjonssiden 

og drifter 44 vannkraftverk (hvorav 

20 heleide og 24 deleide). Selskapet er

en av Norges 10 største kraftprodusenter. 

Samlet har Eidsiva-konsernet ca 1000 

ansatte i Innlandet. 

Antall arbeidsplasser innen energiforsyning 

har utviklet seg om lag som på landsbasis for 

Innlandet samlet. 

Eksporten fra Innlandet øker 

Innlandet hadde en eksportvekst (i løpende 

priser) på 20 prosent fra 2000 til 2006. For 

landet under ett kom eksportveksten i 

samme periode opp i 40 prosent for tradisjonelle 

varer (dvs. alle varer eksklusive 

skip, plattformer, råolje og kondensatorer). 

I Oppland var det en eksportvekst i 

perioden 2000-2006 på hele 44 %, hvorav 

det samlet var en vekst på 30 prosent de tre 

første årene. Hedmark hadde en helt annen 

utviklingsbane fra 2000 til 2003 med en 

nedgang i eksporten på 8 prosent. Siden 

2003 har det vært en sam menfallende 

utvikling i eksportverdiene for begge fylker. 

Samlet eksport i Hedmark og Oppland i 

2006 var henholdsvis 3,5 og 4,6 milliarder 

kr. Eksporten fra Innlandet utgjorde i 2006 

ca 3 prosent av landets totale eksportverdi. 

Norge har hatt sterk eksportvekst de tre 

siste årene. Landets samlede eksportverdi 

av tradisjonelle varer steg fra 2003 til 2006 

med hele 50 prosent. Til sammenligning var 

eksportveksten i Innlandet i den samme 

perioden 9 prosent. Stort avvik mellom 

eksportveksten i Innlandet og i Norge totalt 

kommer til dels av kraftig vekst i eksport - 

varer som er av stor betydning for Norges 

samlede eksport, men av liten eller ingen 

betydning for eksporten fra Innlandet. Fisk 

og fiskevarer er et godt eksempel i denne 

sammenheng. Denne varegruppen utgjør 

ca 20 prosent av landets samlede eksportverdi 

av tradisjonelle varer, og økte i 

eksportverdi fra 2003 til 2006 med 38 prosent. 

Andre eksempler er metaller (slik som 

aluminium og ferrolegeringer) og kjemiske 

produkter. Prisvekst har hatt stor betydning 

for denne utviklingen. F.eks økte eksport - 

prisene på fisk og fiskevarer med vel 20 

prosent fra 2003 til 2006, mens tilsvarende 

økning for metaller utenom jern og stål var 

ca 60 prosent. Prisveksten for eksport - 

varene fra Innlands industrien har vært langt 

120,0 

115,0 

110,0 

105,0 

100,0 

95,0 

90,0 

85,0 

80,0 

75,0 

70,0 

Norge 


2002 2003 2004 2005 2006 

Hedmark 


Innlandet 

Figur 16: Utvikling i energiforsyning for Hedmark, Oppland, Innlandet og Norge. 

Sysselsatte per 4. kvartal. Indeks 2002 = 100. 


150,0 

140,0 

130,0 

120,0 

110,0 

100,0 

90,0 

80,0 

70,0 

60,0 

50,0 

2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 

Hedmark 


Innlandet 

Figur 17: Utvikling i eksport av tradisjonelle varer i løpende priser for Hedmark, 

Oppland, Innlandet og Norge. Kilde: SSB og bearbeidet av Østlandsforskning. 

mer moderat enn for landet i samme peri - 

ode. 

Fra 2005 til 2006 var det en eksportvekst i 

Hedmark og Oppland på henholdsvis 8 og 

12 prosent. Denne positive trenden ser ut til 

å fortsette i 2007. De 5 første månedene 

av 2007 var eksportøkningen for Hedmark 

18 prosent og for Oppland 7 prosent i for- 

Norge 

hold til samme periode året før. Gjen nom - 

snittet for landet var 14 prosent i denne 

perioden. 

Trelast og varer av tre er de viktigste 

eksportartiklene fra Hedmark, og har siden 

2000 og fram til i dag utgjort ca 30 prosent 

av samlet eksportverdi fra fylket. Fra 2000 

til 2003 var det en reduksjon i eksportverdi

18 


*** 

en for denne varegruppen på 12 prosent, 

mens det fra 2003 til 2006 var en økning på 

11 prosent. 

Eksport av varegruppen ”Produksjon av 

møbler og annen industriproduksjon” fra 

Hedmark har hatt en markant nedgang de 

senere årene. Dette skyldes i all hovedsak 

nedleggelsen av børsteproduksjonen ved 

Jordan på flisa. I perioden 2000 – 2002 var 

denne varegruppens andel av samlet 

eksport fra Hedmark ca 10 prosent, mens 

andelen de siste 4 årene har vært ca 1 prosent. 

For Opplands del utgjør industrien på 

Raufoss hovedtyngden av eksporten fra 

fylket. I 2006 var 28 prosent av samlet 

ek sportverdi fra Oppland eksport av bildeler 

og 27 prosent eksport av varer fra 

metallindustrien. Raufossindustrien står for 

hovedtyngden av produksjonen innenfor 

disse varegruppene. Av Innlandets samlede 

eksport utgjør eksport av bildeler og varer 

fra metallproduksjonen ca. 30 prosent. En 

femtedel av landets samlede eksportverdi 

av motorkjøretøyer, tilhengere og kjøretøydeler 

er fra Oppland, så Raufossindustrien 

er også en viktig bidragsyter i forhold til 

Norges samlede eksport innenfor denne 

varegruppen. 

Fylkesfordelt eksport. Tradisjonelle varer – 2005 – 2006 (NOK Millioner). 

Hordaland 

Rogaland 

Vest-Agder 

Møre og Romsdal 

Vestfold 

Telemark 

Nordland 

Østfold 

Buskerud 

Sogn og Fjordane 

Akershus 

Sør-Trøndelag 

Oslo 


Hedmark 

Nord-Trøndelag 

Aus-Agder 

Troms 

Finnmark 

4 571 

3 514 

3 413 

2 779 

2 640 

2 080 

29 953 

48 958 

0 10 20 30 40 50 60 

2005 

2006 

17 289 

15 122 

14 069 

12 989 

11 833 

9 012 

8 535 

7 837 

22 829 

25 344 

28 539 

Figur 18: Fylkesfordelt eksport. Tradisjonelle varer – 2005 – 2006. 

Kilde: Innovasjon Norge.

Landbruket i Innlandet 

Alle regioner i Hedmark og Oppland har en 

større andel jord- og skogbruksarbeids - 

plasser enn landsgjennomsnittet. I Inn - 

landet står jord- og skogbruk for ca 7 prosent 

av sysselsettingen, mens andelen på 

landsbasis er ca 3 prosent. Spesielt Nord- 

Øster dal, Nord-Gudbrandsdal, Midt-Gud - 

brandsdal og Valdres har en stor andel av 

sysselsettingen i primærnæringene. Disse 

regionene er derfor særlig sårbare overfor 

endringer i landbrukspolitikken. Dette er 

husdyrregioner med lang avstand til Oslomarkedet, 

og uten naturgitte fortrinn for 

storskala produksjon av kjøtt og melk. 

Innlandet er sterkere overrepresentert for 

skogbruk enn jordbruk, dvs. er større i forhold 

til landsgjennomsnittet for skogbruk. 

Som det går fram av figur 19 er det særlig 

Glåmdalen, Sør-Østerdal og Valdres hvor 

skogbruket er en relativt viktig sysselsetter. 

Dette er dermed regioner som er særlig 

godt rustet til å trekke fordeler av økt 

satsing på skog som energikilde, som vi 

omtaler i neste kapittel. 

I landbruket går antall arbeidsplasser jevnt 

ned, selv om det var en liten økning fra 

2005 til 2006. (For landbrukets del kan 

dette delvis skyldes at 16 åringene er tatt 

inn i statistikken fra 2006). Utviklingen er 

mest positiv for Hedmark og særlig 

Glåmdalens del. Gjøvikregionen viser også 

positiv utvikling, mens de øvrige regionene 

i Oppland har en svakere utvikling enn 

landssnittet. 

Hamarregionen 

Glåmdalen 


Nord-Østredal 





Hadeland 

Valdres 

Innlandet 

Hele landet 

landbruket i innlandet 19 *** 

0% 2% 4% 6% 8% 10% 12% 14% 16% 18% 20% 

Jordbruk Skogbruk Fiske, fangst og oppdrett Olje, gass og bergverk 

Figur 19: Primærnæringenes sysselsettingsandeler i Innlandregionene 

sammenliknet med landsgjennomsnitt. 4 kvartal 2006. 


105,0 

100,0 

95,0 

90,0 

85,0 

80,0 

75,0 

2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 

Hedmark 


Innlandet 

Norge 

Figur 20: Utvikling i primærnæringene i Hedmark, Oppland, Innlandet og 

Norge. Sysselsatte per 4. kvartal. Indeks, 2000 = 100. 

Kilde: Østlandsforskning på grunnlag av SSB.

20 

landbruket i innlandet 

***

Store og små produsenter vokser 

Selv om det er regionale eksempler på 

utvikling av småskalaproduksjon basert på 

lokale tradisjoner, er Innlandets næringsmiddelindustri 

fortsatt i stor grad preget av 

masseproduksjon av standardvarer med 

kontinuerlig rasjonaliseringspress. I mange 

tilfeller betyr det samling om større produksjonsanlegg 

over tid. En følge av dette er at 

næringsmiddelindustrien, som vist i figur 

13 foran, reduserte sin sysselsetting for 

Inn landet under ett. 

Næringsmiddelindustrien er derfor en viktig 

sysselsetter i færre av Innlandets kom - 

muner enn den tradisjonelt har vært. Det er 

f.eks ikke så mange tiår siden det var 

meieri i de fleste kommunene. Samtidig 

betyr samling i større enheter at noen kommuner 

har mange sysselsatte i næringsmiddelindustrien. 

Størst er næringsmiddel - 

industrien i Ringsaker, med mer enn 1400 

ansatte. De største bedriftene her er 

Nortura på Rudshøgda samt Spis, Bakers, 

Tine Meieriet Øst, Bakers og Stabburet 

som ligger i Brumunddal. Deretter følger 

Elve rum, som har store arbeidsplasser i 

Nortura og Rieber & Søn (Toro), og Gjøvik 

som har produksjonsanlegg for Spis og 

produksjonsanlegg/hovedkontor for Norske 

Potetindustri er. Begge disse kommunene 

har mellom 300 og 400 sysselsatt i denne 

industrigrenen. Blant de mindre kom - 

munene finnes det større produksjons - 

anlegg i bl.a Alvdal, Ringebu, Øyer (Tretten) 

som alle har vel 100 ansatte. 

Selv om det i matproduksjonen i Innlandet 

finnes flere større masseprodusenter, er det 

også en rekke mindre produsenter i form 

av leverandører av gårdsmat og andre som 

driver i liten skala. Med utgangspunkt i 

anerkjente definisjoner av innovasjons - 

system er det i følge en studie fra Norsk 

Institutt for by- og regionforskning (NIBR 

notat 2006:134) åpenbart at det finnes et 

eget innovasjonssystem innen småskala 

matproduksjon i Innlandet fordi det er 

en rekke aktører lokalt og regionalt. Disse 

er produsenter, distributører, butikker, 

hoteller, MATFORSK, Innovasjon Norge, 

Fylkes mennenes landbruksavdelinger, samt 

organisasjonen Norsk Bygdeturisme og 

Gards mat som til sammen utgjør et innovasjonssystem 

i verdikjeden for småskala 

mat. 

Oppland er det fylket i Innlandet som har 

kommet lengst med å utvikle småskala 

matproduksjon, og er et av de fylker i 

landet med tydeligst satsing på småskala 

matproduksjon (jf NIBR notat 2006:134). 

For å støtte opp under denne næringen er 

det bl.a ansatt åtte regionale kontakt - 

personer/rådgivere. Satsingen har rettet 

seg mot økologisk landbruk, kvinnenettverk, 

”Inn på tunet”, ”Bondens marked” og 

mat og reiseliv. I flere regioner finnes det 

egne sats inger på lokal mat, f.eks Mat fra 

Hadeland BA, Valdres Matforum BA og 

Gud brands dalsmat BA. Hedmark har i 

større grad vært preget av en større 

nærings middel industri dominert av sam - 

virket, og har hatt mindre tradisjon for småskala 

matproduksjon enn hva tilfellet har 

vært for Oppland. Men også her har det 

skjedd en sterkere satsing de senere årene, 

bl.a i form av prosjektet ”Mat i Hedmark”, 

arbeid mot økologisk landbruk og aktivt 

arbeid i regionene, jf Nord-Østerdalen der 

en søker å trekke veksler på matmiljøet på 

Røros. 

Aukrust Gard 

Solvendt under Lomseggen ligger 

garden Nordgard Aukrust med solbrune 

tømmerhus. Garden blir drevet 

av Frnziska og Ola Aukrust, med fem 

småbarn, og gode hjelpere i form av 

medarbeidere og praktikanter. 

I 15 år har det vært drevet med urteforedling 

på gården. Vertskapet lager 

et stort sortiment basert på det som 

vokser på garden. De importerer også 

eksotiske krydder som kanel, ingefær, 

nellik svart og grønn te osv. På garden 

produseres dessuten ferdigmodnede 

spekepølser med kjøtt fra egne 

dyr, smakssatt med egenproduserte 

krydder. 

Drifta er økologisk godkjent siden 

1986. Driften er bio-dynamisk med 

Demeter-godkjenning, som er det 

strengeste økologiske merket. Til biodynamisk 

drift hører allsidighet og 

landbruket i innlandet 21 *** 

helst kyr - som tilbringer sommeren 

på setra Ulvåt øverst i Bøverdalen. 

Garden brukes også til ulike arrangementer, 

blant annet når Gardimillom 

og Diktardagar i Lom arrangeres på 

sommeren. 

Varene blir solgt i gardsbutikken, eller 

kan leveres på bestilling. Vertskapet 

benytter også torgsalg og markeder, 

slik som Bondens marked på Lille - 

hammer. 

De fleste aktørene som kan kategoriseres 

som småskalaprodusenter er registrert på 

www.slowfood.no sine sider. Fra Hedmark 

ligger det inne 60 produsenter, mens 

Oppland har 117 bedrifter registrert. I 2002 

anslo Fylkesmannens landbruksavdelinger 

en omsetning fra småskala matproduksjon 

på 200 millioner (inkl restaurantomsetning). 

Ifølge NIBRs notat produserer de 

fleste bedriftene (99 av 117 bedrifter i 

Oppland) produkter som framstår som 

unike i forhold til hva som har vært tilbudt 

av dagligvarekjedene tidligere. Mange av 

disse framstilles med utgangspunkt i tradisjo 

nelle, lokale oppskrifter. De resterende 

produsentene kan ikke påberope seg et 

produkt som er unikt i seg selv, men produserer 

kjente produkter på en ny måte, 

f.eks økologisk, eller distribuerer på en ny 

måte, bl.a. gjennom Bondens marked. 

Hvor stor sysselsetting småskalaprodusentene 

står for i Innlandet er noe usikkert 

ettersom det ikke finnes klare kriterier for 

hvem som produserer i ”småskala”, og 

ikke alle bedrifter eller all omsetning er 

registrert av det offentlige. Dessuten kan 

det være vanskelig å telle antall ansatte på 

samme måte som for mer tradisjonelt 

næringsliv. Hvis en bruker de bedrifter som 

er registrert på Slowfoods nettsider, og 

samtidig ser på registrert sysselsetting i 

SSBs bedrifts- og foretaksregister for 

Hedmark og Oppland, finner en vel 110 

ansatte i Hedmark og 180 i Oppland. Det 

skal nevnes at det kun er et fåtall av de til 

sammen 177 bedriftene som finnes på 

Slowfoods sider som finnes i bedrifts- og 

foretaksregisteret.

22 

landbruket i innlandet 

*** 

I NIBRs studie fremheves behovet for å 

utvikle de mindre matprodusentene videre 

ved å få til tettere relasjoner mellom 

aktørene, flere aktiviteter som kan støtte 

bedriftene i utvikling av konkurransefortrinn 

og bedre lønnsomhet. I de senere åra 

har det vært vektlagt FoU- tiltak i skjærings - 

flaten mellom bedrifter og andre aktører. 

Fylkes mannen og Innovasjon Norge har 

også forsøkt å oppmuntre til mer formell 

organisering på produsentsiden, bl.a i form 

av regionalt forankrede organisasjoner som 

Gudbrandsdalsmat og Valdres Matforum. 

Tabell 2. Investeringer i driftsbygninger og maskiner og redskap 1988, 1997, 2001 og 2005. 

Hele landet, Hedmark og Oppland. Løpende priser 

2005 

Norge 

2005 

Hedmark/ 


2001 

Norge 

2001 

Hedmark/ 


1997 

Norge 

1997 

Hedmark/ 


1988 

Norge 

1988 

Hedmark/ 


Jordbruks- Jordbruks - 

bedrifter bedrifter 

i alt med in vestering 

i 

bygninger 

Driftsbygninger Maskiner 

Investert 

i alt, kr 

Per 

jordbruks - 

bedrift, kr 

Andel av 

landstall 

investert 

i alt, 

prosent 

Jordbruks - 

bedrifter 

med in vestering 

i maskiner 

Investert 

i alt, kr 

Per 

jordbruksbedrift, 

kr 

51 199 6 282 2 451 471 561 390 237 14 876 2 489 396 800 167 343 

Andel av 

landstall 

investert 

i alt, 

prosent 

9 745 1 214 494 507 418 407 337 20 3 014 527 256 234 174 936 21 

61 881 6 800 1 191 944 056 175 286 15 975 2 401 497 031 150 328 

11 422 1 212 231 866 089 191 309 19 3 512 536 944 881 152 889 22 

77 646 7 289 1 291 108 729 177 131 16 473 2 099 026 177 127 422 

14 303 1 172 202 196 323 172 522 16 3 592 460 360 449 128 163 22 

99 382 13 885 1 677 289 000 120 799 28 903 2 203 088 000 76 224 

18 448 2 357 244 876 000 103 893 15 5 878 473 778 000 80 602 22 

Kilde: SSB, Landbruksundersøkelsen 2006. 

Det er optimisme og investeringer 

i landbruket i Innlandet 

En viktig ”trend” i landbruket de siste par 

årene er økte investeringer i fellesfjøs og 

andre fellestiltak mellom næringsdrivende. 

Blant annet melder Innovasjon Norge at 

det har vært stor rift om stønadsmidlene til 

denne typen tiltak de siste årene, og tilskuddsrammen 

for 2007 var nær oppbrukt 

før sommerferien i Oppland. Ettersom 

disse tiltakene har ulik type organisering 

finnes det ikke egne data som kan vise 

utviklingen i investeringer i fellestiltak. De 

ferskeste investeringstallene for 2005 

in dikerer imidlertid at det har funnet sted 

en økning i investeringene i landbruket i 

Innlandet. 

For de årene landbruksundersøkelsen er 

gjennomført viser tallene en vekst i investeringene. 

Veksten er sterkest for driftsbygninger, 

og for perioden 2001 – 2005. At 

økningen her er noe sterkere enn for landssnittet 

vises ved at Innlandet har økt sin 

andel av de samlede investeringene.

Fornybar energi 

Økt bruk av bioenergi er et av tiltakene fra 

myndighetene for å øke fleksi biliteten i det 

norske energisystemet, og for å redusere 

utslippene av CO2. Slik sett er Norge på 

linje med mål om økt bruk av fornybare 

energikilder i EU og ellers i verden. 

Energiforbruket de siste 35 årene har økt 

og det meste av dette skyldes en sterk 

økning i forbruket av elektrisitet, til dels 

som erstatning for forbruk av oljeprodukter. 

Og som figur 21 viser – det meste av 

veksten i elforbruket har skjedd i husholdings- 

og tjenestesektoren. I Sverige har 

energiforbruket vært mye mer jevnt i 

samme periode – en forskjell som vanskelig 

kan forklares med annet en sterk vekst i 

levestandard i Norge. En annen forskjell er 

at bruken av olje har gått mer ned i Sverige. 

Veksten i el-forbruk siden 70-tallet har ikke 

latt seg kompensere gjennom økt vannkraftutbygging, 

og dermed har behovet for 

importert kraft økt jevnt og trutt. 

Staten har vedtatt et mål om at man 

gjennom reduksjon av tradisjonelle energikilder 

og økt bruk av fornybare energikilder 

skal kunne hente inn 30 TWh energi innen 

2016. Som ledd i dette ønskes at energibruk 

til oppvarming utvikles fra å primært 

være elkraftbasert til å være fleksibelt, dvs 

å kunne nyttiggjøre seg flere ulike energibærere. 

Mange private hjem og nærings - 

lokaler varmes i dag kun med elektrisitet 

som oppvarmingskilde. Det er et mål at 

disse bruker vannbåren varme, dvs radiatorer, 

hvor fyrkjelen kan fyres med ulike 

brensler, herunder bioenergi. 

Bioenergi og spesielt trebasert bioenergi vil 

bli en viktig del av energimarkedet framover. 

Regjeringens mål er at bruken av bioenergi 

skal økes med inntil 14 TWh innen 

2020. Siden det er basert på et biologisk 

materiale, vil det inngå i et naturlig kretsløp 

og således betraktes som CO2 nøytralt i 

motsetning til for eksempel olje, gass og 

kull. Vi snakker gjerne om såkalte foredlete 

biobrensler som for eksempel trepellets 

som gjerne brukes i pelletskaminer som er 

komprimert sagflis med høy brennverdi. 

Men foredlete biobrensler kan også være 

flytende i form av biodiesel og bioetanol. 

Sistnevnte er kjent fra svenske bensin - 

stasjoner som E85, dvs etanolblandet 

250 

225 

200 

175 

150 

125 

100 

75 

50 

25 

0 

1976 

500 

475 

450 

425 

400 

375 

350 

325 

300 

275 

250 

225 

200 

175 

150 

125 

100 

75 

50 

25 

0 

1970 

1978 

1980 

1982 

1984 

1986 

Norge 

1988 

Transportoljer mv. Fyringsoljer Kull/koks/gass 

Elektrisitet Fjernvarme Biobrensel 

1973 

1976 

1979 

1982 

1985 

bensin. Av uforedlede brensler har vi for 

eks empel flis til fjernvarmeanlegg og for 

ikke å glemme ved til bruk i private hjem. 

1990 

1988 

1992 

Sverige 

1994 

1991 

1996 

1994 

1998 

1997 

2000 

2000 

2002 

2003 

2004 

Transportoljer mv. Fyringsoljer Kull/koks/gass 

Elektrisitet 

Fjernvarme 

Biobrensel Annet 

Figur 21: Energiforbruk i Norge og 

Sverige fordelt på energikilde (TWh). 

Kilde: Østlandsforskning på grunnlag 

av SSB (Norge), Energimyndigheten 

(Sverige) 

fornybar energi 23 *** 

Norge ligger langt bak Sverige 

Sverige har vært ledende i forhold til bruk 

av bioenergi. Figur 22 viser at Sverige har 

høyere andel forbruk av biobrensel enn 

Norge, selv om bruken har økt i begge 

land. I tillegg kommer bruken av fjernvarme 

som pr i dag er forsvinnende liten 

i Norge, men utgjør over 10 prosent av 

energibruken i Sverige. Fjernvarme bruker 

en rekke ulike innsatsfaktorer: 

3,5 

3,0 

2,5 

2,0 

1,5 

1,0 

0,5 

0 

60 

50 

40 

30 

20 

10 

0 

1983 

1985 

1987 

1989 

1991 

Norge 

1993 

Flis/bark Avfall Spillvarme 

Elektrisitet Gass Olje 

Sverige 

1970 

1972 

1974 

1976 

1978 

1980 

1982 

1984 

1986 

1988 

1990 

1992 

1994 

1996 

1998 

2000 

2002 

2004 

Biobrensel, avfall, torv, med mer 

Spillvarme med mer Elkjeler 

Kull Gass Olje 

Varmepumper 

Figur 22: Forbruk av bioenergi (TWh). 

Kilde: Østlandsforskning på grunnlag 

av SSB (Norge), Energimyndigheten 

(Sverige) 

Figuren viser at bruken av fjernvarme har 

økt i begge land, men nivået er 15-20 

ganger høyere i Sverige enn i Norge. Fjern - 

varme i Sverige ble bygget ut på 70-tallet i 

form av sentraler som leverer varmt vann til 

opp varming til næringsbygg og private 

hjem. De første årene ble sentralene stort 

sett fyrt med olje, men ettersom oljen ble 

dyrere har det vært en vekst innen biobrensel. 

Fra om lag 1990 har biobrensel 

tatt over andeler fra andre energibærere. 

Dermed har det svenske fjernvarme - 

systemet bidratt til å øke bioenergiens 

betydning. I Norge har veksten i fjernvarme 

1995 

1997 

1999 

2001 

2003 

2005

24 

fornybar energi 

*** 

i hovedsak vært avfallsbasert, selv om flis 

og bark begynt å få ta markedsandeler. 

I Sverige har bioenergibruken økt fra 9 

prosent i 1970 til 26 prosent i 2005. Bio - 

brenselbruken i Norge er i dag under nivået 

Sverige hadde for 35 år siden. Men Sverige 

arbeider for å øke sin bruk av bioenergi 

ytterligere. Begrunnelsen er både lavere 

utslipp av klima gasser, og ikke minst ønske 

om redusere sin oljeavhengighet. «Kommis - 

sionen mot oljeberoande» anbefaler at det 

arbeides mot 20 prosent energieffektivi - 

sering i alle sektorer, oppvarming skal i prinsippet 

skje uten olje, bruken av bensin og 

diesel reduseres med 40-50 prosent (og 

delvis erstattes med biodrivstoff), samt at 

oljeanvendelsen i industrien skal reduseres 

med 20 prosent. 

Bioenergi kan bli en viktig 

næringsutvikler i Innlandet 

Produksjon av bioenergi basert på trevirke, 

og leveranse av råstoff til dette formålet, 

er i ferd med å bli en voksende og viktig 

næring i flere regioner i Norge. I en slik 

utvikling vil Innlandet naturlig ha en fremtredende 

rolle. Regionen er den største 

skog- og treregionen i Norge, og står for 40 

prosent av landets avvirkning av trevirke, 

1/3 av verdiskapingen basert på treråstoff 

og det er den regionen hvor skog og skogbaserte 

næringer har en størst andel av 

regional verdiskaping og sysselsetting. En 

videreutvikling av sektoren til også å omfatte 

råstoff til bioenergiproduksjon vil således 

være et ledd i å styrke denne ressurs - 

baserte næringen og bidra til bedret verdiskapings- 

og sysselsettingsutvikling i Inn - 

landet. 

Flere prosesser er iverksatt regionalt med 

tanke på å utvikle bioenergi i Innlandet 

(Grønn varme, Bioreg Hadeland, og søknad 

om Arena Bioenergi Innlandet). I Inn - 

landet er det planlagt igangsatt biobrenselbaserte 

fjernvarmeverk der flere aktører er 

involvert. Bioenergi er således sett på som 

en av de viktigste næringene framover 

både av næringsliv så vel som i regionale 

utviklingsplaner (HFK 2007 1 , OFK 2007 2 ). 

Eidsiva Vekst AS 

Eidsiva Bioenergi AS er Eidsivakonsernets nye forretningsområde. Eidsiva Bioenergi 

skal lede prosjekteringen av prosjekt BioTerra - 1 TWh bioenergiproduksjon, ved 12 

anlegg innen 2012. Prosjekt BioTerra ble etablert i 2006 av konsernets innovasjonsselskap 

Eidsiva Vekst AS. BioTerra er til nå Norges største satsing på bioenergi og 

baserer seg på CO2-nøytral og fornybar energi fra skogen i form av skogsavfall, flis, 

etc. Eidsiva tar sikte på å skape 300-500 nye, varige arbeidsplasser. Prosjektet skal 

innen 2012 produsere 1 TWh varme og strøm. Planene innebærer leveranse av inntil 

750 000 kubikkmeter biomasse (hogstavfall, s.k. grot) fra skogeiere og treindustrien 

per år. Planene må ses i lys av Eidsivakonsernets ledende rolle som energileverandør 

i Innlandet, samt at Innlandet er den ledende bioenergiregionen i Norge. 

Eidsivakonsernet er et av Innlandets største industriselskap og Norges femte største 

energiselskap med ca. 1000 ansatte og 10 avdelingskontorer i Hedmark og Opp - 

land. Eidsiva produserer ren, fornybar energi. Hovedkontoret ligger i Hamar. Eidsiva 

Vannkraft AS ledes fra Lillehammer og Eidsiva Vekst AS fra Gjøvik. Eidsiva Vannkraft 

drifter i alt 44 hel- og deleide kraftverk som produserer 7 TWh el. Eidsiva Vekst AS 

er Eidsivakonsernets innovative pådriver innenfor nye energiformer og ny teknologi, 

og skal bidra til vekst og utvikling i hele konsernet. Eidsiva Vekst investerer også i fornybar 

energi gjennom sitt eierskap i investeringsselskapet Energy Future Invest. 

… og kan ha konsekvenser 

også for andre næringer 

Utviklingstrekkene i Sverige, og de ambisiøse 

målsetningene i Norge på bioenergiområdet, 

tilsier at det vil bli stor etterspørsel 

etter alle typer trebasert råstoff: 

– Hogstavfall (såkalt grot) som i dag stort 

sett ligger igjen i skogen vil i økende grad 

bli brukt til energiformål. 

– Restprodukter fra trelastindustrien i form 

av flis og spon vil få sterkere etterspørsel 

fra brenselsformål. 

Figur 23. Prisutvikling og trendlinjer for lettolje, el-spot og furu massevirke 

1993-2006. Kilde: Norpool, SSB (massevirke) og bearbeidet av Østlandsforskning. 

1 Regionalt utviklingsprogram for Hedmark 2007-2010 s 24-25 http://www.hedmark.org/Nettversjon_RUP2007_3Muga.pdf.file 

2 Mulighetenes Oppland. Regionalt handlingsprogram 2007 s. 18. http://www.oppland.org/_bin/c643a438-d0b3-4973-ad62-79576153448c.pdf

– Treforedlingsindustrien vil kunne møte 

konkurranse om det virket som ikke 

er av riktig kvalitet til å brukes av 

sagbrukene, nemlig massevirket. 

Hvis en ser på utviklingen de siste 10-15 

årene har trevirke bedret sin konkurranseevne 

mot andre energibærere som elektrisitet 

og fyringsolje – noe figur 23 skulle 

illustrere. 

Mens trevirke (furu massevirke i figuren) har 

hatt en fallende prisutvikling i nominelle 

øre/kWh, så har både elektrisitetsprisen og 

oljeprisen hatt en økning. Svingingene for 

disse energibærerne er derimot langt større. 

Det er spesielt i toppene av svingningene 

i el-prisen hvor bioenergi aktualiserer 

seg. Likevel er det slik at trevirke isolert 

sett blir stadig mer økonomisk aktuell som 

innsatsfaktor også innen energi. En må 

Biobrenselanlegget på Gjøvik Stadion 

imidlertid merke seg at prisene for 

masse virke har snudd og har vært på vei 

oppover det siste året. 

Det er begrenset med tilgang på restprodukter 

fra treindustrien. I dag er det i 

hovedsak sponplateindustrien og papir - 

industrien som bruker disse som råstoff i 

sin produksjon. En fortsatt vekst i bruken av 

trevirke til bioenergiformål, der dagens brukere 

av restprodukter opprettholder sin 

etterspørsel, kan kreve omstilling til å ta i 

bruk nytt råstoff. For fyring av fjernvarmeanlegg 

eller for produksjon av el-kraft vil det 

ligge en i dag unyttet reserve i form av 

skogsflis, hvor konkurransen fra dagens 

industribrukere ikke er sterk. For produ - 

senter av pellets og briketter kan det ved 

sterkere etterspørsel etter biobrensel være 

nødvendig å gå mot tømmer der prisene er 

høyere enn for restprodukter. 

fornybar energi 25 *** 

Pelletsproduksjon er i dag liten i Norge rela - 

tivt til Sverige, mens det for sponplate - 

produksjon er motsatt. Forklaringen kan 

ligge i at bioenergi er et mer modent marked 

i Sverige. Det hevdes der at økt etterspørsel 

etter spon (og sagflis) har ført til en 

pris økning på råstoffet, noe som over tid 

har medført en stor avskalling av antall produksjonsenheter. 

Pelletsbransjen i Norge er 

i støpeskjeen og aktørene vurderer økonomien 

i virksomheten både i forhold til ny - 

investeringer (kapitalkostnader), drifts - 

kostnader og råstoffkostnader. Sponplate - 

indu strien er en etablert industri og kan i 

prinsippet drive så lenge de får dekt sine 

direkte utgifter. Men økt konkurranse fra 

energiformål kan gi dårligere lønnsomhet 

og vil være et hinder for nyinvesteringer. 

Dette illustrerer at det ikke bare er ”vinnere” 

hvis bruken av trevirke til energi - 

formål skulle øke.

26 

eiendom/bygg og anlegg 

*** 

Eiendom/bygg og anlegg 

Bygg- og anleggsnæringene står for ca 8 

prosent av sysselsettingen i Innlandet, 

mens andelen på landsbasis er ca 7 prosent. 

Glåmdalen har den samme sysselsettingsandelen 

som landet totalt, mens de 

andre regionene i Innlandet ligger høyere. 

Høyest sysselsettingsandel har Valdres 

med ca. 12 prosent. Deretter følger Midt- 

Gudbrandsdal med ca. 10 prosent. Pr. 4. 

kvartal 2006 var det innenfor bygg og 

anlegg sysselsatt 6 248 i Hedmark og 

7 154 i Oppland. 

Sysselsettingen i eiendomsbransjen er 

langt lavere, den sysselsetter 1900 personer 

i Innlandet. Bransjen hører under forretningsmessig 

tjenesteyting, og omtales 

senere i Innlandsindeksen. 

Betydelig økning i sysselsettingen 

i bygg og anlegg 

Figur 25 viser at sysselsettingen i bygg og 

anlegg har økt i Norge og Innlandet siden 

2003, da landet var inne i en svak 

konjunkturnedgang. Fra 2003 til 2006 var 

det en sysselsettingsvekst i begge fylker på 

ca 9 prosent. Til sammenligning var sysselsettingsveksten 

for Norge totalt i samme 

periode 13 prosent. Konjunkturnedgangen 

hadde en større negativ effekt på sysselsettingen 

i bygg og anlegg i Hedmark enn i 

Oppland, og samlet sysselsettingsvekst for 

perioden 2000 – 2006 var ca 3 prosentpoeng 

lavere i Hedmark enn i Oppland. 

Spesielt merkbar var konjunkturnedgangen 

i Ham ar regionen med en nedgang fra 2002 

til 2003 på 9 prosent. Hamarregion en har 

omtrent halvparten av samlet sysselsetting 

i Hedmark innenfor bygg og anlegg. 

Samlet omsetning innen bygg og anlegg 

økte med 1,6 milliarder, tilsvarende 47 prosent, 

i Oppland fra 2003 til 2005 (som er 

siste tilgjengelige regskapsår). Økningen i 

Hedmark i samme periode var noe lavere; 

1,2 mrd og 33 prosent. Lønnsomhets - 

utvik lingen har også vært positiv i bygge- og 

anleggsbransjen. I perioden 2003 til 2005 

steg driftsmarginen i Oppland fra 5,3 til 6,9 

prosent. Økningen var noe lavere i Hed - 

mark da den steg fra 4,8 til 5,7 prosent. 

Hamarregionen 

Glåmdalen 







Hadeland 

Valdres 

Innlandet 

Norge 

0% 2% 4% 6% 8% 10% 12% 14% 

Figur 24: Bygg- og anleggsnæringenes sysselsettingsandel i innlandsregionene 

sammenlignet med landsgjennomsnittet. 4. kvartal 2006. 


115,0 

110,0 

105,0 

100,0 

95,0 

90,0 

85,0 

2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 

Hedmark 


Innlandet 

Figur 25: Utvikling i bygg og anlegg i Hedmark, Oppland, Innlandet og Norge. 

Sysselsatte per 4. kvartal. Indeks, 2000 = 100. 


Samtlige regioner i Hedmark har fått økt 

sysselsetting fra 2000 til 2006 innenfor 

bygg og anlegg. Sterkest prosentuell vekst 

hadde Nord-Østerdalen med en økning på 

20 prosent. Deretter følger Sør-Østerdalen 

med 12 prosent vekst. Nord-Østerdalen er 

Norge 

den eneste av hedmarksregionene som 

ikke fikk en nedgang i sysselsettingen fra 

2002 til 2003.

BoligPartner 

BoligPartner AS ble etablert i 1993 av 

fem gründere med lang fartstid i bransjen. 

Hovedkontoret ligger i Furnes i 

Ringsaker kommune og selskapet har 

7 distriktskontorer pluss et forhandlernett 

som utgjør 38 salgskontorer. 

BoligPartner bygger både eneboliger 

og flermannsboliger, hovedsakelig i 

tre. Bedriften legger stor vekt på å 

bruke underleverandører fra Innlandet. 

Selskapets visjon er at BoligPartner 

skal bli markedsleder innen norsk 

boligbygging gjennom kvalitet, design 

og dyktighet. Hovedmarkedet er Øst - 

landet, men er godt representert over 

hele Sør-Norge. BoligPartner har 70 

ansatte og i tillegg arbeider ca 130 

personer i forhandlernettet. Selskapet 

er inne i en kraftig ekspansjon og vil i 

år selge om lag 600 boliger, og igangsette 

ca 450. Omsetningen i 2007 er 

forventet å bli knapt 500 mill, nær en 

dobling fra fjoråret. 

Fra 2000 til 2006 har det vært en nedgang 

i sysselsettingen innenfor bygg og anlegg 

i Midt-Gudbrandsdalen, tilnærmet uendret 

sysselsettingsnivå i Lillehammerregionen 

og en økning i sysselsettingen i de øvrige 

regioner. Valdresregionen har hatt sterkest 

vekst i sysselsettingen med en økning fra 

2000 til 2006 på 21 prosent. Det er en 

typisk ”hytteregion” som skiller seg ut med 

sterk sysselsettingsvekt innenfor bygg og 

anlegg (jfr. omtale i kap. om reiseliv og opplevelsesnæringer). 

Lillehammerregionen hadde en betydelig 

nedgang i sysselsettingen fra 2002 til 2004, 

men har i løpet av de to siste årene hatt en 

sysselsettingsvekst innenfor bygg og anlegg 

på 10 prosent. Omtrent en femte del av de 

sysselsatte innenfor bygg og anlegg i 

Oppland har sitt arbeidssted i Lillehammer - 

regionen. Gjøvikregionen syssel setter flest 

innen bygg og anlegg i fylket med en tredjedel 

av totalt antall sysselsatte i Oppland. 

Gjøvikregionen har hatt en ganske jevn 

vekst i bygg- og anleggssysselsettingen, 

samlet 9 prosent fra 2000 til 2006. Flere av 

120,0 

115,0 

110,0 

105,0 

100,0 

95,0 

90,0 

85,0 

80,0 

75,0 

70,0 

65,0 

60,0 

de større, regionale entreprenørene holder 

til på Gjøvik, blant disse finner vi Miljøbygg, 

Syljuåsen og Oppland Entreprenør. 

Nybygging 

Innlandet har siden 2004 hatt en betydelig 

vekst i nybygging av boliger. Fra 2004 til 

eiendom/bygg og anlegg 27 *** 

2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 


Figur 26: Utvikling i bygg og anlegg i regionene i Hedmark, Hedmark og Norge. 

Sysselsatte per 4. kvartal. Indeks, 2000 = 100. 


120,0 

115,0 

110,0 

105,0 

100,0 

95,0 

90,0 

85,0 

80,0 

75,0 

70,0 

65,0 

60,0 

2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 



Norge 

Figur 27: Utvikling i bygg og anlegg i regionene i Oppland, Oppland og 



2006 var det en økning på 14 prosent for 

hus/villa, 45 prosent for leiligheter og 31 

prosent for fritidsboliger. Nedenfor sam men - 

ligner vi utviklingen i Innlandet både med 

Norge under ett og storbyene, dvs. Oslo, 

Bergen, Stavanger og Trondheim. Begrun - 

nelsen fon sammenligningen med stor - 

byene er den sterke urbaniseringen som

28 


*** 

har skjedd i Norge de siste par ti-årene, og 

det kan være interessant å sammenholde 

vår region med de mest dynamiske delene 

av landet. 

Figur 28 viser at det i Hedmark og Oppland 

var en relativt lik endring i byggeaktiviteten 

for hus/villa fra 2000 til 2005, mens det i 

det påfølgende året var en oppgang i 

Hedmark på hele 31 prosent og en nedgang 

i Oppland på 15 prosent. For stor - 

byene Oslo, Stavanger, Bergen og Trond - 

heim var det samlet en betydelig økning i 

husbyggingen fra 2004 til 2005, men dette 

blir motsvart av en nedgang på 15 prosent 

det påfølgende året. Norge samlet hadde 

en nedgang i nybygging av hus/villaer på 

14 prosent fra 2000 til 2006. 

Leiligheter viser langt sterkere vekst enn 

hus/villa over hele landet. Økningen i 

nybyggeaktiviteten i Oppland, fra 2004 til 

2005 var på hele 185 prosent, for deretter 

å gå ned igjen i 2006 med 33 prosent. 

Samlet fra 2000 til 2006 var det en økning 

i nybygging av bruksareal for leiligheter på 

ca 90 prosent i både Hedmark og Oppland. 

Nybygging av leiligheter i storbyene har 

hatt en økning fra 2000 til 2005 på hele 

248 prosent. Fra 2005 til 2006 gikk denne 

aktiviteten, målt i m 2 , ned med 5 prosent. 

Landet totalt har hatt en vekst fra 2000 til 

2006 på 133 prosent i nybygg av leilig - 

heter. Ser vi på landet totalt eksklusive 

storbyene, er veksten i nevnte periode 100 

prosent. 

130,0 

120,0 

110,0 

100,0 

90,0 

80,0 

70,0 

60,0 

50,0 

40,0 

30,0 

20,0 

10,0 

0,0 

2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 

Hedmark Oppland Storbyene Innlandet Norge 

(Oslo, Stavanger, Bergen, Trondheim) 

Figur 28: Utvikling i nybygging av hus/villa i Hedmark, Oppland, samlet Oslo, 

Stavanger, Bergen og Trondheim, Innlandet og Norge, målt i m 2 bruksareal full - 

førte boliger. Indeks, 2000 = 100. Kilde: Østlandsforskning på grunnlag av SSB. 

380,0 

360,0 

340,0 

320,0 

300,0 

280,0 

260,0 

240,0 

220,0 

200,0 

180,0 

160,0 

140,0 

120,0 

100,0 

80,0 

60,0 

40,0 

20,0 

0,0 

2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 



Figur 29: Utvikling i nybygging av leiligheter i Hedmark, Oppland, samlet Oslo, 

Stavanger, Bergen og Trondheim, Innlandet og Norge, målt i m 2 bruksareal fullførte 

boliger. Indeks, 2000 = 100. Kilde: Østlandsforskning på grunnlag av SSB.

Hedmark og Oppland har hatt en økning 

fra 2000 til 2006 i nybygging av fritids - 

boliger på henholdsvis 109 og 15 prosent. 

Hedmark hadde en vekst på hele 137 prosent 

fra 2004 til 2006. For landet samlet 

har det i perioden 2000 – 2006 vært en 

mer stabil utvikling enn i Innlandet for 

nybygging av fritidsboliger. Fra 2000 til 

2006 økte antall kvadratmeter nybygg av 

fritidsboliger i Norge totalt med 27 prosent. 

Bygging av næringslokaler utenom varehandel 

har i Innlandet hatt et litt annet 

utviklingsforløp enn boliger, og hadde en 

nedgang fra 2004 til 2006 på 17 prosent. 

Fra 2005 til 2006 har nybygging av 

næringslokaler økt i Hedmark med 6 prosent 

og gått ned i Oppland med 11 prosent. 

På landsbasis har det vært en nedgang i 

nybygging fra 2000 til 2006 på 15 prosent. 

Byggeaktiviteten innenfor næringslokaler 

(ekskl. varehandelsbygg) har hatt lavere 

vekst fra 2000 til 2006 i storbyene enn i 

Innlandet. 

220,0 

200,0 

180,0 

160,0 

140,0 

120,0 

100,0 

80,0 

60,0 

40,0 

20,0 

0,0 

Norge 


2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 

Hedmark 


Innlandet 

Figur 30: Utvikling i nybygging av fritidsboliger i Hedmark, Oppland, Innlandet 

og Norge, målt i m2 bruksareal fullførte boliger. Indeks, 2000 = 100. 


220,0 

200,0 

180,0 

160,0 

140,0 

120,0 

100,0 

80,0 

60,0 

40,0 

20,0 

0,0 

2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 



Figur 31: Utvikling i nybygging av næringslokaler (ekskl. varehandelsbygg) i 

Hedmark, Oppland, samlet Oslo, Stavanger, Bergen og Trondheim, Innlandet og 

Norge, målt i m2 bruksareal fullførte boliger. Indeks, 2000 = 100. 


30 


*** 

For varehandelsbygg var det i Innlandet en 

kraftig nedgang i byggeaktiviteten fra 2002 

til 2003. Deretter har det vært en jevn stigning, 

og fra 2004 til 2006 var det en økning 

i nybygging av varehandelsbygg på 111 prosent, 

regnet i bruksareal. Hedmark har det 

siste året hatt en betydelig nedgang i 

kvadratmeter nybygg, mens det i Oppland 

har vært en tilsvarende økning. Ser vi på 

perioden 2000 – 2006 under ett er det en 

relativt lik endring for Hedmark og Oppland. 

Sammenligner vi Innlandet med hele landet, 

hadde Innlandet en svakere utvikling fram til 

2003, men økte betydelig sterkere i årene 

2004 og 2005. Storbyene har tatt en stor del 

av veksten i varehandelsbygg etter årtusenskiftet. 

De kjennetegnes ved sterk vekst i 

2000, betydelig nedgang i årene etter det, 

samt en kraftig økning de siste årene. 

Byggekostnader og salgspriser øker 

I følge SSBs byggekostnadsindeks var det 

fra juni 2000 til juni 2007 en vekst i byggekostnadene 

for boliger på 33 prosent. Det 

var spesielt sterk vekst i kostnadene fra 

juni 2006 til juni 2007, med en økning på 

7,9 prosent. Det er særlig materialkost - 

nadene som øker. Material- og arbeidskraft - 

kostnadene innen boligbyggebransjen økte 

fra juni 2006 til juni 2007 med henholdsvis 

11,3 og 6,3 prosent. Økningen i byggevareprisene 

har tiltatt betydelig det siste året, og 

skyldes ikke minst prisøkninger på trelast 

opp til 30-40 prosent på ett år. Årsaken er 

sterk etterspørsel i Norge, samtidig som 

prisene på det europeiske byggemarkedet 

har steget betydelig. I de siste året meldes 

fra flere hold om periodevis mangel på 

byggevarer, noe som er en utfordring både 

for bygg herrer og entreprenører. Økte priser 

på byggevarer, kombinert med fastpris - 

kontrakter for mange typer oppdrag bidrar 

til å presse lønnsom heten til entreprenør - 

bransjen i Innlandet. 

ECONs beregninger av boligprisstatistikk 

viser at kvadratmeterprisene i 2007 

(gjennomsnitt jan – mai 2007) på boliger, 

uansett boligtype, er noe høyere i Oppland 

enn i Hedmark. Prisene er beregnete snittverdier 

av et utvalg boliger. Gjennomsnittlig 

kvadratmeterpris i 2007 for eneboliger 

og leiligheter i Oppland er henholdsvis kr 

260,0 

240,0 

220,0 

200,0 

180,0 

160,0 

140,0 

120,0 

100,0 

80,0 

60,0 

40,0 

20,0 

0,0 

2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 



Figur 32: Utvikling i nybygging av varehandelslokaler i Hedmark, Oppland, 

samlet Oslo, Stavanger, Bergen og Trondheim, Innlandet og Norge, målt i m 2 

bruksareal fullførte boliger. Indeks, 2000 = 100. 


140,0 

135,0 

130,0 

125,0 

120,0 

115,0 

110,0 

105,0 

100,0 

95,0 

90,0 

85,0 

80,0 

jun. 00 jun. 01 jun. 02 jun. 03 jun. 04 jun. 05 jun. 06 jun. 07 

Figur 33: Byggekostnadsindeks for boliger i hele landet. Juni 2000 = 100. 


12 000 og kr 21 490. Tilsvarende verdier i 

Hedmark er kr 11 620 og kr 20 070. Byene 

i Innlandet er med på å trekke opp prisene 

(det føres statistikk kun for Hamar og 

Lillehammer). For landet totalt er den 

gjennomsnittlige kvadratmeterprisen for 

ene boliger kr 16 900 og for leiligheter 

kr 29 960. Prisene for Hamar og Lille - 

hammer ligger omtrent på landsnittet, se 

figur 34 og 35. 

Disse figurene viser utviklingen i gjennomsnittlig 

kvadratmeterpris for Hed mark, Opp - 

land, de største byene i landet og Norge 

totalt. Prisene for storbyene er et veid 

gjennomsnitt av prisene i Oslo, Stavanger, 

Bergen og Trondheim hvor vektene er 

befolkningsandeler, mens prisene for Hamar 

og Lillehammer er et uvektet gjennomsnitt 

av prisene i Hamar og Lillehammer.

Vi ser av de nevnte figurer over at de 

gjennomsnittlige kvadratmeterprisene i de 

største byene ligger godt over nivået 

i Innlandet, både for eneboliger og leilig - 

heter, og at prisforskjellen mellom Inn landet 

og storbyene har økt fra 2000 til 2007. 

I 2007 var den gjennomsnittlige kvadrat - 

meterprisen i Oslo for eneboliger 268 prosent 

høyere enn i Oppland og 277 prosent 

høyere enn i Hedmark. Til sammenligning 

var forskjellen i 2000 mellom Oslo og 

Oppland 224 prosent og mellom Oslo 

og Hedmark 235 prosent. Gjennomsnittlig 

kvadratmeterpris for eneboliger i Hamar og 

Lillehammer har siden 2000 og fram til i dag 

vært nesten sammenfallende med pris nivået 

på landsnivå. Prisstigningen har vært 

sterkere i de to mjøsbyene enn i resten av 

Innlandsfylkene. 

For leiligheter har utviklingen i prisavvik 

mellom Innlandet og storbyene vært mer 

moderat. I 2007 var de gjennomsnittlige 

kvadratmeterprisene for leiligheter i Oslo 

166 prosent høyere enn i Oppland og 178 

prosent høyere enn i Hedmark. Tilsvarende 

avviksverdier i 2000 var henholdsvis 160 og 

158 prosent. Vi ser av figur 35 at 

kvadratmeterprisene for leiligheter i Hamar 

og Lillehammer ligger nærmere opp til prisnivået 

i Innlandet enn det gjør for eneboliger. 

Årsaken er at nye leiligheter selges til 

ganske like priser i byer som i tettsteder. 

Dessuten utgjør byene en større andel av 

antall leiligheter enn eneboliger. 

Utsiktene framover 

Byggebransjen venter at aktivitetsveksten 

vil flate ut framover. Årsaken er både 

pres set kapasitet, det er blitt tyngre å selge 

enkelte boligprosjekter, samt at betydelig 

pris økning på nye bygg forventes å dempe 

etterspørselen. I tillegg kommer effektene av 

de mange renteøkningene fra Norges Bank 

de siste par årene. Aktiviteten innen ny - 

bygging i Innlandet kan imidlertid forventes 

å holde seg oppe de neste månedene, da 

tall fra SSB viser at igangsettingen av nye 

bygg har økt for perioden januar – mai i år 

sammenlignet med samme periode i 2006. 

Økningen er sterkere enn på landsbasis og 

gjelder først og fremst boliger. 

1000 kroner 

30 

28 

26 

24 

22 

20 

18 

16 

14 

12 

10 

8 

6 

4 

2 

0 


2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 

Hedmark Oppland Storbyene Hamar og Lillehammer 


Figur 34: Kvadratmeterpris for eneboliger. Priser 2007 er gjennomsnitt fra 

januar til mai. For storbyene er det et veid gjennomsnitt av prisene i Oslo, 

Stavanger, Bergen og Trondheim hvor vektene er befolkningsandeler. 

Utviklingskurven for Hamar og Lillehammer er et uvektet gjennomsnitt av 

prisene i Hamar og Lillehammer. Kilde: Norges Eiendomsmeglerforbund (NEF), 

Eiendomsmeglerforetakenes Forening (EFF), FINN.no og ECON. 

1000 kroner 

36 

34 

32 

30 

28 

26 

24 

22 

20 

18 

16 

14 

12 

10 

8 

6 

4 

2 

0 

Norge 

2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 

Hedmark Oppland Storbyene Hamar og Lillehammer 


Figur 35: Kvadratmeterpris for leiligheter. Priser 2007 er gjennomsnitt fra januar 

til mai. For storbyene er det et veid gjennomsnitt av prisene i Oslo, Stavanger, 

Bergen og Trondheim hvor vektene er befolkningsandeler. Utviklingskurven for 

Hamar og Lillehammer er et uvektet gjennomsnitt av prisene i Hamar og 

Lillehammer. Kilde: Norges Eiendomsmeglerforbund (NEF), 

Eiendomsmeglerforetakenes Forening (EFF), FINN.no og ECON. 

Norge

Nybygget til Høyskolen i Gjøvik

eiendom/bygg og anlegg 33 

***

34 

finansiell og forretningsmessig tjenesteyting 

*** 

Finansiell og forretningsmessig tjenesteyting 

Det er gledelig at både Hedmark og 

Oppland viser sterkere vekst enn lands - 

snittet for en vekstsektor som finansiell og 

forretningsmessig tjenesteyting. Veksten i 


ligger nemlig langt over sysselsettingen 

ellers. 

Denne sektoren omfatter bransjer som 

- bank/forsikring og fondsvirksomhet 

- utleie og drift av fast eiendom, samt 

eiendomsmegling 

- utleie av biler og annet utstyr 

- IKT-konsulentvirksomhet og –drift 

- forsknings- og utviklingsarbeid 

- advokatvirksomhet 

- regnskap og revisjon 

- bedrifts- og markedsrådgivning 

- arkitektvirksomhet og teknisk 

konsulentvirksomhet 

- annonse- og reklamebyråer 

- formidling og utleie av arbeidskraft 

- etterforskning og vakttjeneste 

- rengjøringsbyråer 

Innlandet har en betydelig lavere andel av 

sysselsettingen i finansiell og forretningsmessig 

tjenesteyting enn gjennomsnittet for 

landet. En betydelig del av disse tjenestene 

er typiske kunnskapsbaserte der det stilles 

store krav til kompetansenivå. Kunnskaps - 

baserte tjenester er i stor grad lokalisert i de 

større byene, og særlig i Osloområdet. 

Dette henger sammen med koblingene 

mellom slike tjenester og øvrig næringsliv, 

slik som mellom arkitekt- og byggebransjen, 

og generelt mellom næringsliv som etterspør 

f.eks revisjons- og arkitekttjenester. 

Dermed er det naturlig at antall sysselsatte 

er størst i områder der det er ”mye 

nærings liv”, og spesielt større bedrifter og 

hovedkontorer som gjerne kjøper inn 

tjenester fra bl.a advokater og konsulent - 

firmaer. Dessuten vil rekrutteringsgrunn - 

laget for eksisterende og nye bedrifter være 

bedre på slike steder. Som følge av et stort 

arbeidsmarked, interessante jobb mulig - 

heter, og muligens ønskede bostedskvaliteter, 

ser den relevante arbeidskraften ut til å 

ønske seg mot det største arbeids - 

markedet, nemlig Osloregionen. 

Størst andel på regionnivå av syssel - 

settingen i finansiell og forretningsmessig 

tjenesteyting finnes i Hamarregionen og 

Lillehammerregionen med vel 10 prosent 

av arbeidsplassene, mot 13 prosent 

på landsbasis. Av kommunene ligger 

sysselsettingsandelen i Hamar over Norge 

samlet, mens Kongsvinger, Gjøvik og Lille - 

hammer ligger bare så vidt under landsgjennomsnittet. 

De øvrige kommunene har 

en andel som ligger på halvparten eller 

lavere enn snittet for landet. Høy andel i 

Hamar forklares dels med hoved-/regionkontorfunksjoner 

for banker (Sparebanken 

Hedmark) og forsikringsselskaper (de største 

er Gjensidige og Terra Skadeforsikring). 

Dessuten finnes det flere betydelige 

virksom heter innenfor bl. a. utleie av 

arbeids kraft, advokater samt ulike typer 

konsulentvirksomhet og rådgivning. Det 

samme er også tilfelle for Gjøvik og 

Lillehammer, men i noe mindre grad. I 

Hedmark står Hamarregionen for 60 prosent 

av sysselsettingen i finansiell og forretningsmessig 

tjenesteyting, og antall 

arbeidsplasser i denne sektoren er om lag 

130,0 

125,0 

120,0 

115,0 

110,0 

105,0 

100,0 

95,0 

90,0 

85,0 

80,0 

75,0 

70,0 

det samme som Lillehammer- og Gjøvikregionen 

har til sammen. 

Den nevnte statistikken viser andelen av 

arbeidsplassene innen finansiell og 

forretnings messig tjenesteyting. Hva med 

utpendling av arbeidskraft i denne sam - 

men hengen? En utredning Østlands - 

forsk ning utførte i 2005 viste at andelen 

syssel satte innen finansiell og forretningsmessig 

tjenesteyting var høyere blant de 

inn lendinger som hadde arbeidssted utenfor 

fylket, enn andelen arbeidsplasser i 

fylket. Mao. er denne typen tjenesteyting 

viktigere for sysselsettingen i Innlandet enn 

for de arbeidsplassene som ligger her. 

Utviklingen i denne sektoren på landsnivå 

har de siste årene fulgt den økonomiske 

utviklingen i landet, med et vendepunkt i 

2003 og særlig sterk vekst i 2006. Dette er 

naturlig da det her finnes flere konjunkturfølsomme 

bransjer, som samtidig er 

arbeidskraftintensive. 

2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 

Hedmark 


Innlandet 

Figur 36: Utvikling i finansiell og forretningsmessig tjenesteyting i Hedmark, 

Oppland, Innlandet og Norge. Sysselsatte per 4. kvartal. Indeks, 2000 = 100. 


Norge

De fleste regionene i Hedmark har en ut - 

vikling i sysselsetting som minst kan måle 

seg med utviklingen på landsnivå, men det 

er en del forskjeller i utviklingen på regionnivå. 

Glåmdalen har hatt betydelig vekst, 

mens Nord-Østerdal har hatt nedgang etter 

2002. I Oppland peker Hade land seg ut 

med sterk vekst, mens Midt-Gudbrandsdal 

har stabilt svak utvikling. Det skal nevnes at 

begge disse regionene har relativt få ansatte 

i denne sektoren, slik at ganske små 

endringer i antall syssel satte får betydelige 

utslag i den indekserte oversikten. En 

vekst bransje innen forretnings messig tjeneste 

yting i Innlandet har vært eiendomsdrift/-forvaltning, 

spesielt har det vært sterk 

vekst i Hedmark. IKT-bransjen har også økt 

de siste årene, særlig gjelder det i Opp - 

land. Innenfor annen forretningsmessig 

tjeneste yting har det vært betydelig vekst 

innen utleie av arbeidskraft de siste par 

årene. 

Når det gjelder bransjene innenfor 


er det til dels store forskjeller i utviklingen. 

Innen finansiell tjenesteyting (bank og 

finans) har sysselsettingen gått ned ca 15 

prosent, noe mer i Oppland enn i Hed - 

mark. Også på landsbasis er det nedgang, 

men den er mindre enn for Inn landet. 

Sannsynligvis skyldes nedgangen en kombinasjon 

av rasjo nalisering i næringen og 

sentralisering. 

Innen området ”forsikring og pensjonsfond” 

er situasjonen motsatt: sysselsettingen 

har gått ned 15 prosent på landsbasis, 

men økt i Innlandet. Årsaken er ute - 

lukkende økt sysselsetting i Hamarregionen, 

som altså mer enn kompenserer 

nedgangen i de øvrige deler av Innlandet. 

Sann synligvis skyldes dette oppbyggingen 

av Terra skadeforsikring, som nå har ca 70 

ansatte på Hamar. IF forsikring har også 

relativt mange ansatte på Hamar. 

110,0 

105,0 

100,0 

95,0 

90,0 

85,0 

80,0 

75,0 

70,0 

finansiell og forretningsmessig tjenesteyting 35 *** 

2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 

Hedmark 


Innlandet 

Figur 37: Utvikling finansiell tjenesteyting for Hedmark, Oppland, Innlandet og 



180,0 

170,0 

160,0 

150,0 

140,0 

130,0 

120,0 

110,0 

100,0 

90,0 

80,0 

70,0 

60,0 

50,0 

Norge 

2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 

Hedmark 


Innlandet 

Figur 38: Utvikling forsikring og pensjonsfond for Hedmark, Oppland, Innlandet 



Norge

36 


*** 

200,0 

190,0 

180,0 

170,0 

160,0 

150,0 

140,0 

130,0 

120,0 

110,0 

100,0 

90,0 

80,0 

70,0 

2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 

Hedmark 


Innlandet 

Figur 39: Utvikling eiendomsdrift for Hedmark, Oppland, Innlandet og Norge. 

Sysselsatte per 4. kvartal. Indeks 2000 = 100. 


125,0 

120,0 

115,0 

110,0 

105,0 

100,0 

95,0 

90,0 

85,0 

80,0 

75,0 

70,0 

Innen drift/utleie/megling av eiendom har 

Innlandet økt mer enn landsgjennomsnittet. 

Her er det som nevnt Hedmark som har 

hatt den sterkeste veksten. Den gruppen 

som har økt mest er eiendomsforvaltning 

og utleie av fast eiendom. I Oppland har det 

vært relativt sterk vekst i antall ansatte i 

eiendomsmegling, noe som blant annet 

Norge 

2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 

Hedmark 


Innlandet 

Norge 

Figur 40: Utvikling databehandlingsvirksomhet for Hedmark, Oppland, 

Innlandet og Norge. Sysselsatte per 4. kvartal. Indeks 2000 = 100. 


skyldes etablering av flere nye aktører på 

området. 

Innen IKT har også sysselsettingen steget 

mer enn landsgjennomsnittet siden 2000, 

og det er Oppland som har økt mest. I 

antall er veksten sterkest på Hadeland og i 

Lillehammerregionen. Det finnes flere 

offensive bedrifter i denne sektoren i 

Innlandet, som dels har markedet utenfor 

vår del av landet (se ramme). Mens antall 

sysselsatte i denne næringen sank på 

landsbasis i årene 2001-2003, for så å 

stige betydelig, har utviklingen i Innlandet 

vært jevnere. Det betyr at Hedmark og 

Oppland har hatt svakere utvikling etter 

2003 enn landssnittet. 

IBAS AS 

Ibas startet i 1978 på Kongsvinger 

med vedlikehold av utstyr for 

Televerket (Telenor). Gradvis gikk selskapet 

over til å reparere datamaskinutstyr 

tidlig i 1980-årene. I 1982 

startet Ibas med datarekonstruksjon 

som i dag er det største forretningsområdet. 

Siden den gang har sel - 

skapet bygget opp kompetanse, ut - 

viklet eget verktøy og utstyr. Ibas sin 

erfaring og kompetanse innen datarekonstruksjon 

førte selskapet over til å 

tilby det motsatte, dvs. dataslettingstjenester 

i løpet av 1990-årene. I 2001 

etablerte Ibas dataetterforskning som 

eget forretningsområde. Bedriften ble 

så børsnotert i 2004. 

Selskapet har siden 1980-tallet bygd 

seg opp som et av verdens ledende 

innen datarekonstruksjon, datasletting 

og dataetterforskning. Selskapet er 

internasjonalt anerkjent for sin ekspertise 

i å redde viktige data for sine oppdragsgivere. 

Dette har resultert i samarbeid 

med flere av verdens største 

selskaper, og offentlige myndigheter i 

en rekke land. 

I 2006 ble bedriften kjøpt opp av Kroll 

Ontrack som er et globalt ledende 

konsulentselskap innen håndtering og 

styring av risiko ved databruk. Etter 

oppkjøpet av Kroll Ontrack har Ibas 

ansvaret for region Norden og har 

datterselskaper i Sverige, Finland, 

Dan mark og Holland. Hovedkontoret 

er på Kongsvinger, der vel 40 av selskapets 

55 ansatte arbeider. I 2006 

omsatte selskapet for 65 mill kr, og det 

forventes en omsetning i år på over 

70 mill.

Gruppen ”Annen forretningsmessig tjenesteyting” 

i den offentlige statistikken, som om - 

fatter om lag 60 prosent av alle arbeidsplassene 

i finansiell og forretningsmessig 

tjenesteyting, har hatt en vekst for både 

Hedmark og Oppland som ligger høyere 

enn for hele Norge etter 2000. I oppgangskonjunkturen 

siden 2003 har utviklingen 

vært noe svakere i Innlandet enn i landet 

for øvrig. Den mest markerte vekstbransjen 

de siste par årene har vært utleie av 

arbeidskraft, som har økt betydelig særlig 

for Opplands del. De typisk kunnskaps - 

baserte tjenestene, slik som rådgivning og 

ulike typer konsulentvirksomhet har også 

økt sysselsetting, noe vi vil gå nærmere inn 

på nedenfor. 

Kunnskapsbaserte tjenester 

øker også 

Kunnskapsbaserte tjenester har økt sin 

sysselsetting og verdiskapning langt mer 

enn den øvrige økonomien. Econ peker på 

følgende drivkrefter bak utviklingen (rapport 

2007-042): 

- IKT-revolusjonen har gitt opphav til en 

lang rekke forskjellige aktiviteter og 

yrkesgrupper. 

- Globaliseringen og utviklingen av mer 

komplekse verdikjeder, øker kravene til 

spesialisert kompetanse. 

- Bedriftene tilpasser seg utviklingen ved å 

konsentrere seg om det de kan best, og 

kjøpe inn støttende eller komplementære 

tjenester fra andre – nasjonalt eller 

internasjonalt. 

- Betalingsviljen øker for problemløsende 

tjenester – både i næringslivet, offentlig 

sektor og blant privatpersoner. 

- Internasjonal arbeidsdeling innenfor 

kunnskapsbaserte tjenester er begrenset 

av relativt stor behov for fysiske møter 

mellom kunder og produsenter av slike 

tjenester, samt at store deler av 

produksjonen ikke kan lagres. 

- Mange av produktene er vanskelige 

å standardisere, noe som hemmer internasjonal 

arbeidsdeling og produktivitetsutviklingen 

i tjenesteproduksjonen. 

I regionalt perspektiv er det viktig å ta del i 

utviklingen i de kunnskapsbaserte tjeneste- 

150,0 

140,0 

130,0 

120,0 

110,0 

100,0 

90,0 

80,0 

70,0 

næringene av flere grunner. Vekst i sysselsettingen 

i disse næringene bidrar dermed 

til økt sysselsettingen i hele regionen. De 

er bemannet med personer med høy og 

spesialisert kompetanse, og kan gi positive 

ringvirkninger til øvrig næringsliv ved at de 

kan overføre kunnskap til andre bedrifter. 

Som følge av høyt kompetansenivå og ettertraktet 

arbeidskraft vil dessuten ofte inntektsnivået 

være høyt i kunnskapsbaserte 

næringer i forhold til andre næringer. 

Høyere inntektsnivå vil heve velstands - 

nivået til hele regionen. 


2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 

Hedmark 


Innlandet 

Figur 41: Utvikling i annen forretningsmessig tjenesteyting for Hedmark, 

Oppland, Innlandet og Norge. Sysselsatte per 4. kvartal. Indeks 2000 = 100. 


Advokatfirmaet Mageli 

Advokatfirmaet Mageli ANS har sin 

opprinnelse i det tidligere Advokat - 

firmaet Utgård & Mageli på Hamar. 

Firmaet har de senere årene utvidet sin 

virksomhet og firmaet består i dag av 

18 medarbeidere med kontor på 

Hamar og Lillestrøm. Av medarbeiderne 

er 13 advokater, 1 advokat full mektig 

og 4 er i ledelse og administra sjon. I tillegg 

har 5 av advokatene møte rett for 

Høyesterett. 

Firmaets advokater har lang og allsidig 

erfaring fra næringslivet, finans nær in - 

Norge 

gen og offentlig forvaltning. Fire av 

partnerne har bakgrunn fra Regjer ings - 

advokaten og flere av advokatene har 

erfaring som dommere. Firmaet er et 

av ganske få i Innlandet som er spesialisert 

innen forretningsjus. Opp drags - 

mengden er vesentlig rettet mot offentlige 

virksomheter og større næ rings - 

livskunder. Oppdrag og kun der 

befinner seg både i Innlandet og utenfor 

”Innlandets grenser”, og hentes i 

konkurranse blant annet med store, 

spesialiserte advokatfirmaer i Oslo. De 

siste årene har firmaet fått en viktig 

posisjon i sentrale deler av næringslivet 

i Hedmark og Oppland. 

Advokatenes bistand omfatter rådgivning, 

forhandlinger og prosedyre for 

domstolene. De holder også gjerne 

egne faglige oppdateringer i form av 

kurs, seminarer i tillegg til at de fore - 

leser ved Universitetet i Oslo. Som ett 

av få advokatkontorer i Norge, ble 

Advokat firmaet Mageli ANS i 2004 ISOsertifisert. 

Dette innebærer firmaet 

fyller internasjonale krav til hvordan 

advokatvirksomhet skal drives.

38 


*** 

Det er vanskelig å bestemme hvilke typer 

tjenester som er kunnskapsbaserte, da alle 

typer tjenester krever kunnskap. Men det 

er mulig å trekke ut noen tjenester som 

krever høyt utdanningsnivå og spesialisert 

kompetanse. Econ har klassifisert følgende 

næringer som kunnskapsbaserte tjenestenæringer: 

Juridiske, administrative og 

organisatoriske tjenester, arkitekt-/teknisk 

konsulentvirksomhet, teknisk konsulentvirksomhet, 

annonse- og reklamevirksomhet, 

forskning og utviklingsarbeid (statlig og 

privat), databehandling, samt hjelpe - 

virksomhet for finansiell tjenesteyting (f.eks 

børsmegling). 

Med utgangspunkt i denne klassifiseringen 

har vi sett på utviklingen i sysselsettingen 

fra 2000 til 2006. 

Sysselsettingsandelen for kunnskapsbaserte 

tjenester ligger for Innlandet på snaut 

halvparten av landsgjennomsnittet. Det 

betyr at Innlandet er sterkere under - 

representert for denne typen tjenester enn 

for finansiell og forretningsmessig tjeneste - 

yting samlet. Regionene som ligger nærmest 

landsgjennomsnittet er Lillehammerregionen, 

Sør-Østerdal og Hamarregionen. 

De to førstnevnte har relativt mye statlig 

FoU takket være hhv. Høgskolen i Lille - 

hammer og Høgskolen i Hedmark. Lille - 

hammer- og Hamarregionen har mye IKTvirksomhet 

sammenlignet med de andre 

regionene, det samme gjelder arkitektvirksomhet 

og tekniske konsulenttjenester. 

Merk at Nord-Østerdal har en betydelig 

andel arbeidsplasser innen Juridiske, 

administrative og organisatoriske tjenester. 

Figur 43 viser utviklingen for kunnskapsbaserte 

tjenester siden 2002. Innlandet har 

langt på vei klart å henge med i arbeidsplassveksten 

i denne femårsperioden, og 

særlig gjelder dette Hedmark. Utviklingen i 

innen juridiske, administrative og organisatoriske 

tjenester, samt arkitekt-/teknisk 

konsulentvirksomhet, er sterkere enn på 

landsbasis. Det som trekker ned veksten er 

som nevnt svakere utvikling innenfor IKTnæringene 

etter 2003, samt at Innlandet 

ikke har fått sin relative del av veksten i 

arbeidsplasser innen universitets- og høyskolesektoren 

de siste årene. 

Valdres 

Hadeland 







Glåmdalen 

Hamarregionen 


Hedmark 

Innlandet 

Norge 

0,0% 1,0% 2,0% 3,0% 4,0% 5,0% 6,0% 7,0% 8,0% 

Det regionale bildet i Hedmark er at Hamarog 

Glåmdalsregionen viser betydelig vekst, 

minst på linje med landssnittet. På den 

andre siden har Nord-Østerdal, også innen 

dette segmentet, fall i sysselsettingen siden 

Hjelpevirksomhet 

for finansiell 

tjenesteyting 

Databehandlingsvirksomhet 

Forsikring og 

utviklingsarbeid 

Forsikring og 

utviklingsarbeid 

(statlig) 

Juridisk, administrativ 

og organisasjonsteknisk 

tjenesteyting og 

revisjon 

Arkitektvirksomhet 

og teknisk konsulentvirksomhet 

Figur 42. Andel av arbeidsplasser i kunnskapsbaserte tjenester. Regionene i 

Hedmark og Oppland, Hedmark, Oppland, Innlandet og Norge. 


120,0 

115,0 

110,0 

105,0 

100,0 

95,0 

90,0 

85,0 

80,0 

2002. I Oppland utvikler byregionene seg 

svakere enn Norge samlet, mens Hade - 

land, Valdres og Midt-Gudbrandsdal står for 

mye av veksten. 

2002 2003 2004 2005 2006 

Hedmark 


Innlandet 

Figur 43. Utvikling i antall arbeidsplasser i kunnskapsbaserte tjenester. 

Regionene i Hedmark og Oppland, Hedmark, Oppland, Innlandet og Norge. 

2002 – 2006. Indeks 2002 = 100. Kilde: Østlandsforskning på grunnlag av SSB. 

Norge

Kunnskapsbaserte næringer er ventet å 

fortsette å vokse pga inntektsvekst og at de 

drivkrefter nevnt ovenfor vil forbli viktige 

vekstfaktorer. I et slik perspektiv er det 

viktig for Innlandet å utvikle eksisterende 

og nye bedrifter i denne sektoren. Ut - 

ford ringene for regionen er blant annet å 

utvikle bedrifter som er attraktive i forhold 

til å rekruttere kompetent arbeidskraft. I lys 

av sterkere spesialisering og globaliserte 

markeder vil det framover være viktig å 

”rette blikket ut av Innlandet” og henvende 

seg til nye markeder. 

Også privat og offentlig service 

øker sin sysselsetting 

Sektoren har et tungt innslag av offentlige 

arbeidsplasser, både innenfor kommune, 

fylkeskommune og stat. Veksten i Innlan det 

har siden 2000 omtrent holdt følge med 

landet ellers. 

Figurene 45 og 46 viser at veksten har vært 

sterkest i regionene der fylkeshoved - 

stedene ligger, Hamarregionen og Lille - 

ham mer regionen, samt for Sør-Østerdal. 

Denne utviklingen betyr at det har skjedd 

en sentralisering av arbeidsplassene i 

offentlig sektor i Inn landet. Veksten har 

trolig sammenheng med etablering og 

samling av offentlige arbeidsplasser til 

byene, bl.a innen vegvesen og NAV. 

Forsvaret har også økt sysselsettingen i de 

nevnte regioner, jf. opp byggingen av 

Østerdal garnison på Rena og Elverum og 

samling av Forsvarets kompe tansesenter 

for kommando og kontroll informasjons - 

systemer på Jørstadmoen ved Lillehammer. 

115,0 

110,0 

105,0 

100,0 

95,0 

90,0 

85,0 

80,0 


2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 

Hedmark 


Innlandet 

Figur 44: Utvikling i service, privat og offentlig tjenesteyting i Hedmark, 

Oppland, Innlandet og Norge. Sysselsatte per 4. kvartal. Indeks, 2000 = 100. 


116,0 

114,0 

112,0 

110,0 

108,0 

106,0 

104,0 

102,0 

100,0 

98,0 

96,0 

94,0 

92,0 

Norge 

2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 


Figur 45: Utvikling samlet for service, privat og offentlig tjenesteyting i regionene 

i Hedmark, Hedmark og Norge. Sysselsatte per 4. kvartal. Indeks, 2000 = 100. 


40 


*** 

116,0 

114,0 

112,0 

110,0 

108,0 

106,0 

104,0 

102,0 

100,0 

98,0 

96,0 

94,0 

92,0 

2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 



Norge 

Figur 46: Utvikling samlet for service, privat og offentlig tjenesteyting i regionene 

i Oppland, Oppland og Norge. Sysselsatte per 4. kvartal. Indeks, 2000 = 100. 


Reiseliv og opplevelsesnæringer 

Reiseliv/turisme har stor 

økonomisk betydning i Innlandet 

Turister omfatter mange ulike grupper av 

tilreisende som benytter overnattingstilbud 

i Innlandet, herunder brukere av private 

hytter og besøkende hos slekt og venner. 

Ifølge ferske beregninger er det over 9 millioner 

overnattinger i Oppland, og snaut 

6 millioner overnattinger i Hedmark. 

Som det går fram av tabell 3 er de private 

hyttene den desidert viktigste overnattingsformen 

i begge fylkene, med nær 50 prosent 

av totalen. Beregningene tar utgangspunkt 

i studier av hvor mye hytter 

brukes gjennom året og hvor mye penger 

hytteeierne bruker, når en samtidig har sett 

bort fra de hyttene som eies av ikketilreisende 

(hytteeiere som bor i samme 

region som hytta ligger). 

Hotellovernattinger inkluderer både yrkestrafikk 

og ferie/fritid, og er mye viktigere i 

Oppland enn i Hedmark. Dette reflekterer 

at Oppland er et større ”hotellfylke” enn 

Hedmark. Større betydning av besøk hos 

slekt og venner i Hedmark enn i Oppland er 

et resultat av at Hedmark har en mindre 

reiselivsnæring enn nabofylket. 

Hotell- og restaurantnæringen regnes for å 

være kjernen i reiselivsnæringen. Men TØIs 

undersøkelse viser at turistenes innkjøp i 

varehandelen er nesten like stort som i 

hotell- og restaurantbransjen for Hedmark 

og Oppland under ett. 

Tabell 4 viser at hotell og restaurant er den 

viktigste ”reiselivsnæringen” i Opp land, 

mens varehandelen er den viktigste i 

Hedmark regnet etter omsetningsverdi. 

Diverse tjenesteyting omfatter bl.a aktivi - 

teter som skiheiser, muséer, opplevelser, 

etc. Innlandet har flere større muséer, slik 

som Maihaugen, Norsk Skogmuseum, Jern - 

bane muséet og Domkirkeodden. Av de 12 

største alpinanleggene i landet ligger 6 i 

Hedmark og Oppland. Hunderfossen 

Familie park er blant de største fornøyelsesparkene 

i landet. Tre festivaler i Innlandet 

har søkt status som nasjonale knutepunkt; 

Festspillene i Elverum innenfor musikk, 

Litteraturfestivalen på Lillehammer innenfor 

litteratur og Peer Gynt-stevnet på tvers 

Overnattinger 

i tusen 

av sjangere (scenekunst, musikk, litteratur, 

billedkunst). Noen av landets største 

sports arrangementer arrangeres årlig i 

Innlandet, bl.a Birkebeinerrenn,- ritt og - 

løp, Inga Låmi og store turneringer innen 

fotball og håndball. 

Det er også mulig å beregne hvor stort forbruk 

de ulike turister, eller rettere sagt kategorier 

overnattingsformer, genererer i tilknytning 

til sine opphold i Innlandet. 

Beregningene er gjort med basis i utvalgsundersøkelser 

blant norske og utenlandske 

turister og fylkesvis satelittregnskap for 

reiseliv. 

reiseliv og opplevelsesnæringer 41 *** 

Tabell 3. Beregnet antall overnattinger i 2005 etter type overnatting 

Hedmark Oppland 

Prosentvis 

andel 

Overnattinger 

i tusen 

Prosentvis 

andel 

Hotell 492 8,6 1989 21,4 

Hyttegrend 414 7,2 704 7,6 

Camping 303 5,3 608 6,5 

Slekt/venner 1385 24,1 1263 13,6 

Hytteformidling 311 5,4 115 1,2 

Private hytter 2583 45,0 4304 46,2 

Annet 250 4,4 330 3,5 

Totalt antall 

overnattinger 

5738 100,0 9313 100,0 

Nordmenn 4535 79,0 7891 84,7 

Utlendinger 1203 21,0 1423 15,3 

Kilde: TØI-rapport 863/2006 

Tabell 4. Turistkonsum fordelt på hovedgrupper av næringer i 2005. 

Millioner kroner. 


Varehandel 944 1606 

Hotell og 

Restaurant 

797 2006 

Transport 248 449 

Diverse 

tjenesteyting 

450 809 

SUM 2440 4872 


Forbrukstallene generelt er så langt mulig 

beregnet for innkjøp i den region turistene 

oppholdt seg, mao har en sett bort fra f.eks 

innkjøp som hytteeiere gjør i hjemmeom - 

rådet sitt. 

Fordelt på de ulike kategorier overnattinger 

som ble vist i den første tabellen, er 

det hotellgjestene som legger igjen mest 

penger i våre fylker, Jf. tabell 5. Årsaken er 

stor om setning fra hotellgjester i Oppland. I 

Hed mark er turistkonsumet ganske spredt 

på de ulike gjestekategoriene. Her legger 

gjester i leide hytter igjen mest penger, 

mens brukere av egne (eller lånte) hytter 

legger igjen om lag like mye som hotellgjestene.

42 

reiseliv og opplevelsesnæringer 

*** 

Forbrukstallene i tabell 5 inkluderer ikke 

vedlikehold og oppgradering av private 

hytter. Østlandsforskning studerte dette i 

2005. Dette utgjør en total anslått utgift, 

forbrukt lokalt i hytte området, på om lag 

140 millioner kroner i Hedmark, og ca 

190 millioner kroner for Opplands del. 

… og er viktig for sysselsettingen i 

mange regioner 

Med utgangspunkt i forbrukstallene er det 

mulig å anslå totale direkte og indirekte 

virkninger av turismen på produksjonen i 

de ulike regioner i Innlandet. De direkte 

virkninger er verdien på produksjonen av 

turisters innkjøp av varer og tjenester, både 

innenfor ”tradisjonelt reiseliv” og andre 

næringer. I varehandelen regnes bare ca 

en tredel av omsetningen som produksjonsverdi 

da de øvrige to tredeler av 

omsetningen er innkjøp av varer (som 

stor sett produseres andre steder). Med 

indirekte virkning menes underleveranser 

fra andre bedrifter i samme region, samt at 

turistenes innkjøp av varer og tjenester 

skaper inntekter som igjen brukes til vareog 

tjenestekjøp regionalt. De in direkte 

effektene er størst fra ”diverse tjeneste - 

yting”, slik som skiheiser, aktivi teter, kultur, 

etc. 

I Hedmark innebærer turistenes forbruk en 

beregnet direkte og indirekte produksjon 

på vel 2,5 mrd i 2005, og knapt 4500 personer 

sysselsettes som følge av turistenes 

etterspørsel. Sammenligning mellom regi - 

oner må både ses i lys av turistenes forbruk, 

samt hvordan regionene er inndelt. 

Pro duksjonsvirkningene er størst i Trysil 

kommune (egen region) og Hamar - 

regionen. Trysil utmerker seg klart med 

hensyn til turismens direkte og indirekte 

betydning for sysselsettingen. Nord- 

Østerdal er den region etter Trysil hvor 

betydningen for sysselsettingen er størst. 

Ringsaker kommune har også en betydelig 

turistrelatert syssel settingsandel, men 

denne kommer ikke klart fram i tallene 

ettersom kommunen er gruppert i en 

så befolkningstung region som Hamar - 

regionen. 

Tabell 5. Turistkonsum fordelt etter hvordan turisten overnattet i 2005. 

Millioner kroner. 


Hotell 560 1965 

Hyttegrend/ 

-formidling 

618 693 

Camping 136 408 

Slekt/venner 499 692 

Private hytter 537 932 

Annet 90 182 

SUM 2440 4872 


Tabell 6. Direkte og indirekte turistrelatert etterspørsel, etter region 

og fylke i 2005. 

Overnattinger 

i tusen 

I Oppland er Lillehammer og Valdres de 

viktigste regionene målt i produksjonsverdi 

og sysselsatte. Også i Nord-Gud brandsdal 

og Midt-Gudbrandsdal er de økonomiske 

effektene av reiselivet betyde lige. I 

Gjøvikregionen og på Hadeland er om - 

setningen mer beskjeden. Når en ser på 

betydningen for sysselsettingen utpeker 

Direkte og 

indirekte 

produksjonsvirkninger, 

mill kroner 

Antall direkte 

og indirekte 

sysselsatte 

Andel av 

total sysselsetting 

Hamarregionen 1851 791 1670 4,2 

Trysil 1419 822 1257 45,8 

Glåmdal 832 288 452 2,2 

Sør-Østerdal 752 276 520 4,2 

Nord-Østerdal 884 258 501 7,1 

Hele Hedmark 5738 2567 4473 5,3 

Nord- 

Gudbrandsdal 

1535 942 1650 18,6 

Midt- 

Gudbrandsdal 

1283 693 1112 19,1 


2095 1670 2748 14,9 

Valdres 2805 1190 1997 23,4 

Hadeland 619 163 361 3,8 

Gjøvikregionen 976 443 633 2,1 

Hele Oppland 9313 5396 8514 10,4 


Gudbrandsdalen og Valdres seg enda 

klarere. I Valdres utgjør turismen direkte og 

indirekte over 20 prosent av sysselsettingen, 

og i Gudbrandsdalen under ett ligger 

andelen mellom 15 og 20 prosent. Mao er 

ca hver femte arbeidsplass basert på at det 

kommer turister til regionen og bruker 

penger lokalt. I kommuner som Gausdal og

Øyer er betydningen av reiselivet enda større, 

men kommer ikke fram i og med at 

kom munene er representert sammen med 

en stor kommune som Lillehammer. 

Beitostølen Resort 

Grunnlaget for selskapet som i dag er 

blitt en av fjell-Norges ledende helårsdestinasjoner 

ble lagt av Steinar Hovi 

i 1965, da han begynte på Beitostølen 

som skilærer. Siden da har han på 

vegne av sin familie lagt stein på stein 

og eier og driver en stor del av bedriftene 

på Beitostølen i Beitostølen 

Resort AS. 

I de siste 10-20 årene har det vært 

betydelig vekst i markedet for alpin 

skisport. Ikke minst har det vært bygd 

svært mange hytter og leiligheter, 

både private og til utleie, i tilknytning 

til de større destinasjonene. I denne 

perioden har det vokst fram flere ”fritidssenter” 

på fjellet, med store alpinanlegg 

og et stadig bredere tilbud av 

ulike former for handel, restau - 

ranter/kaféer og aktiviteter av ulike 

slag. I dette markedet har også 

Beitostølen utviklet seg, men kanskje 

primært som et helårs reisemål, hvor 

vinter er snøopplevelser, våren og 

høsten er arrangementer og sommeren 

er fjellopplevelser med Jotun - 

heimen som trekkplaster. Juli er den 

måneden med høyest belegg med 80 

prosent. Beitostølen streber stadig 

etter å være først eller best med 

nyskapning. Eksempel på slike tiltak 

er bilbanen og bob banen i skiheisen. 

Det som skiller Beitostølen fra mange 

lignende steder i Norge, er at én aktør 

har stått særlig sentralt i utviklingen. 

Dermed har det vært enklere å ”trekke 

i samme retning” i utviklingen av 

destinasjonen. I sin portefølje har 

Beitostølen Resort 2000 utleiesenger, 

fordelt på to hoteller, flere hytte-/leilighetsanlegg. 

Selskapet eier også to skisentre, 

butikker som leies ut til egne 

drivere, restauranter og barlokaler, 

samt medeierskap i blant annet 

ar rangementsselskapet. Til sammen 

sysselsetter selskapet ca 200 personer, 

noe som utgjør ca 130 årsverk. 

Øvrig næringsvirksomhet på Beito - 

stølen drives, der det er mest 

hensiktsmessig, av andre selskaper 

Sysselsettingseffektene av turismen i 

Innlandet er sannsynligvis større enn det 

som framgår av tabell 6. I denne tabellen er 

ikke innkjøp av varer og tjenester i for - 

bindelse med vedlikehold og oppgradering 

tatt med. Enda viktigere sannsynligvis den 

verdi skapningen som nyoppføring av hytter 

og fritidsleiligheter representerer. Dette er 

tema for avsnittet på neste side. 

En virkning av reiselivet som går litt utover 

det økonomiske og sysselsettingsmessige 

er at etterspørselen fra turister og hyttefolk 

er med å danne grunnlag for, eller støtte 

opp under, tilbud som også kan være 

attraktive for ”innlendingene”, og som 

ellers vanskelig ville hatt livets rett. 

Eksempler på dette kan være matvare - 

forretninger med svært bredt tilbud eller 

smalt tilbud (delikatessebutikker), restau- 

110,0 

108,0 

106,0 

104,0 

102,0 

100,0 

98,0 

96,0 

94,0 

92,0 

90,0 

reiseliv og opplevelsesnæringer 43 *** 

ranter/serveringssteder og interiør-/møbelbutikker. 

Slike tilbud er først og fremst 

etablert på steder som fungerer som sentra 

for turister/hytteeiere i regionen, slik som 

f.eks Lille hammer, Beitostølen, Fagernes 

og Trysil. 

Som vist over utgjør hotell- og restaurantnæringen 

den viktigste delen av forbruket 

til turistene. Hotell og restaurant hadde på 

landsbasis en sysselsettingsvekst på 20 

prosent gjennom 1990-tallet. Av Innlands - 

regionene var det kun Sør-Gudbransdal 

(27%) og Midt-Gudbrandsdal (1%) som 

hadde vekst i denne perioden. Dette 

skyldes kapasitetsoppbyggingen rundt OL 

1994. Ser en på perioden etter 2000 har 

utviklingen i Innlandet vært om lag på linje 

med landet for øvrig. Som figur 47 viser 

er det Hedmark som har mest positiv ut - 

vikling. 

Hovedårsaken til positiv utvikling i Hedmark 

er vekst i Hamarregionen i årene etter 2000 

og fra 2005 til 2006. I Oppland har det vært 

nedgang i de typiske turistregionene i 

Gudbrandsdalen og Valdres, mens Gjøvik - 

regionen har kommet bedre ut. 

2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 

Hedmark 


Innlandet 

Norge 

Figur 47: Utvikling i hotell og restaurant i Hedmark, Oppland, Innlandet og 



44 


***

… utbyggingen av hytter og 

leiligheter til fritidsbruk øker 

Pr. januar 2007 hadde Hedmark ca 33 000 

og Oppland om lag 44 500 fritidsboliger 

(Kilde: SSB). Økningen har siden 2001 

vært sterkest for Oppland med 11,2 prosent, 

mens Hedmark i samme periode økte 

med 7,1 prosent. Gjennom snittlig økning 

for landet lå på 8,9 prosent for 2001-2007. 

Totalt har det kommet til ca 6600 nye fritidsboliger 

i Innlandet siden 2001, eller i 

gjennomsnitt 1100 pr. år. Samlet vekst for 

Innlandet ligger noe høyere enn prosentvis 

økning i antall fritidsboliger for hele landet. 

I Hedmark har økningen først og fremst 

kommet i fjellområdene, mens det ikke har 

vært noen utbygging i Glåmdalsregionen. 

De desidert største hyttekommunene 

er Trysil og Ringsaker, sistnevnte er landets 

største regnet i antall hytter. Pr. kommune 

har veksten prosentvis vært sterkest i 

Løten, Trysil og Rendalen. I Oppland var 

veksten i Nord-Gudbrandsdal størst i Lesja. 

I Midt-Gud brandsdal er Ringebu den 

domi nerende hyttekommunen. Både i 

Ringebu (Kvitfjell) og Sør-Fron (Gålå/Fefor) 

har det vært en vekst på mer enn 10 prosent 

i antall hytter siden 2001. I Lille - 

hammer regionen har det vært betydelig 

vekst i både Øyer og Gausdal, mens 

Lillehammer har hatt svakere økning enn 

gjennomsnittet for Opp land. Valdres er den 

regionen i fylket som har fått flest nye 

hytter, men veksten i prosent har vært noe 

svakere enn i Gud brands dalen. 

Mens hotell- og restaurantnæringen har 

tapt terreng, så har betydningen av hyttenæringen 

blitt større de senere årene. 

Årsaken til det er at 

– nye fritidsboliger betyr i gjennomsnitt 

høyere standard. Flere studier viser at 

høyere standard fører til at fritidshus og 

leiligheter brukes mer og av flere. 

– utvikling av nye tilbud i Innlandet i form 

av alpinanlegg, golfbaner, kulturtilbud, 

etc, medfører at hyttebrukerne bruker 

mer tid og forbruker mer lokalt 

– nye hytter skal bygges og utstyres. Både 

leveranser av varer og tjenester utføres 

i stor grad av lokale leverandører og 

håndverkere. 

Transportøkonomisk institutt gjennomgikk i 

2006 nye hytter lagt ut for salg. Omtrent 

alle hytter har tilknyttet vei, vann og kloakk. 

Nye hytter er gjennomgående store i forhold 

til eksisterende masse av fritidsboliger. 

I de fleste områdene er gjennomsnitts - 

størrelsen over 100 kvm, i Gudbrandsdalen 

og Valdres er gjennomsnittsstørrelsen 130- 

150 kvm. Gjennomsnittsprisene i 2006 lå i 

disse områdene på godt over 3 mill. Med 

utgangspunkt i en salgspris på 2 – 3 mill kr, 

vil totalkostnaden ved oppsetting av 

hyttene ligge på 1,2 – 1,7 mill pr stk. Diffe - 

rensen mellom salgspris og kostnaden ved 

oppsetting er merverdiavgift, tomtekostnad, 

utbyggers fortjeneste samt godtgjørelse til 

grunneier. De 1,2 – 1,7 mill pr hytte danner 

så utgangspunkt for etterspørselseffekter i 

form av varer (byggevarer) og arbeidskraft 

(i bygg og anlegg). Hvis utbygger er lokal, 

kan dennes fortjeneste generere ytterligere 

lokal etterspørsel. Grunneieren realiserer 

en formues verdi. Hvis grunneieren bruker 

av disse midlene vil også dette gi tilskudd til 

lokal etterspørsel. 

Hvis vi tar utgangspunkt i kostnaden ved 

oppføring av hyttene, vil andelen av kost - 

naden som vil komme som omsetning 

lokalt i kommunen avhenge av flere forhold. 

Slike forhold vil bl.a være hvor utbygger 

kommer fra, type hytter, innredning, 

hvor mye ledig kapasitet det er i bygge- og 

anleggsbransjen lokalt, etc. Ifølge TØI er 

hovedregelen at lokale aktører - entre prenører 

og håndverkere – benyttes fullt ut. 

Lokal kapasitet med hensyn til håndverkertjenester 

utvides dermed etter hvert som 

nye prosjekter kommer til. I noen områder 

har det imidlertid blitt importert arbeidskraft, 

både fra andre regioner og fra Øst- 

Europa. 

Som tommelfingerregel kan det antas at ca 

halvparten av kostnaden ved oppføring av 

en hytte er byggevarer, og vi antar at 

arbeidskraften er lokal. Hvis en antar at 

byggevarer hentes utenfra (evt har alternativ 

anvendelse utenom lokalområdet), så vil 

ca en tredel av byggevareomsetningen 

kunne regnes som produksjonsverdi lokalt. 

Under disse forutsetningene vil en 

gjennom snittlig oppføringskostnad på 1,5 

mill. kroner generere en gjennomsnittlig 

direkte produksjonsverdi på 1 mill. kroner 

reiseliv og opplevelsesnæringer 45 

*** 

pr hytte. (Antatt ingen lokal etterspørsel fra 

grunn eier eller utbygger). Med en nybygging 

på ca 1100 hytter pr. år har dette en 

direkte produksjonsvirkning på 1,1 mrd pr 

år i Inn landet. Tar en så med anslåtte kost - 

nader til oppgradering av hytter på 330 mill 

pr år, er det tale om en total direkte produksjons 

effekt på nærmere 1,5 mrd pr år. 

Totale direkte og indirekte effekter kan da 

relativt forsiktig anslås til vel 2 mrd kroner 

pr år, når en regner indirekte virkning pr 

krone på ca 1,4. Disse 2 mrd vil komme på 

toppen av en anslått produksjonsvirkning 

på ca 8 mrd kroner (se tabell foran), som 

stammer fra den etterspørsel reiselivet 

genererer. 

Innlandets posisjon i den 

internasjonale konkurransen 

World Tourism Organisation (UNTWO) 

anslår en langsiktig vekst i verdens turisme 

på 4 prosent pr år fram mot 2025. 

Spørsmålet er om Norge og Innlandet vil ta 

del i denne veksten. I løpet av de siste 10 

årene har Norges andel av det internasjonale 

reiselivsmarkedet falt. De som søker 

mot Norge er fortsatt i stor grad nordmenn, 

og tilreisende fra våre naboland (Sverige, 

Danmark, Tyskland, Nederland). Det er 

fortsatt begrenset andel av overnattinger i 

Norge fra framvoksende økonomier, f.eks i 

Asia. I en fersk rapport fra Econ (2007- 

042) pekes det på flere utfordringer med 

sikte på å opprettholde, evt å øke sysselsetting 

og verdiskapning i reiselivet 

– Nordmenns forbruk av feriereiser retter 

seg mer og mer mot reisemål utenlands, 

i stor grad i form av kortere reiser til 

reisemål i Europa. Betydningen av 

nordmenns ferievalg er viktigere for 

norsk reiselivsnæring enn utlendingers. 

– Norges fortrinn når det gjelder å trekke 

til seg utenlandske turister ligger i 

landets naturkvaliteter. Turister som vil 

oppsøke byer og kulturattraksjoner 

finner oftest mer interessante reisemål 

andre steder i Europa. 

– Mangel på arbeidskraft kan bli en 

hemsko i årene framover. Dette 

henger sammen med at fortsatt 

sentralisering av arbeidskraften til de 

større byene kan gjøre det vanskeligere 

å rekruttere til distriktsbaserte 

opplevelsestilbud.

46 


*** 

– Som høykostland er Norge avhengig 

av å tilby noe ”ekstra” for å tiltrekke seg 

folk på jakt etter opplevelser, jf forventninger 

om økt antall turister fra blant 

annet Asia og Russland i årene 

framover. Med større mangel på 

arbeidkraft kan det bety at resieliv 

og opplevelsesnæringer vil måtte utvikle 

mer ”eksklusive” tilbud, som betyr 

lavere sysselsetting. 

– Reiseliv og andre opplevelsesnæringer 

er kjennetegnet ved stor grad av 

komplementaritet, mao. at flere tilbud 

på samme sted vil støtte hverandre 

(slik man typisk finner i storbyer). 

Kombinert med sterkere mangel på 

arbeidskraft vil dette trekke i retning av 

økt geografisk konsentrasjon til de større 

byene og de mest attraktive 

turistdestinasjonene. 

I Innlandet legges det til rette for styrke 

tilbud som kan komplettere hverandre i 

forhold til turister. For eksempel ønsker 

Hunderfossen Familiepark og Hafjell 

Alpinsenter å se bort fra det faktum at det 

renner ei elv mellom destinasjonene og at 

de på sett og vis konkurrerer om folks 

forbruk. De samarbeider nå gjennom 

næringsklyngen KONVEKST om flere spennende 

prosjekter bl.a. bruk av nye medier 

for å forlenge og utvide opplevelser. 

Klimautfordringene vil over tid kunne få 

betydning for reiseliv og opplevelses - 

næringer, også i Innlandet. Begrensinger 

mht utslipp vil både kunne bety dyrere flyreiser 

og priser på drivstoff. Hvis flyreiser 

blir svært mye dyrere, eller direkte innskrenket, 

vil særlig kortere reiser (i tid) til 

områder utenfor Norden kunne bli begrenset. 

Dette vil begrense turisme til Norge 

utenfra, men vil også holde nordmenn i 

Norge, og vil kunne være positivt for norsk 

turisme. Varmere klima vil kunne gjøre 

Norge mer attraktivt som ferieland, kanskje 

særlig om sommeren (hvis hetebølger vil 

ramme sør-Europa i større utstrekning enn 

i dag).

Næringslivets forventninger 

Næringslivet i Norge og Innlandet har vært 

inne i en oppgangskonjunktur siden sommeren 

2003. Økt produksjon har medført at 

kapasitetssituasjonen i mange av bedriftene 

i Innlandet har blitt anstrengt. De fleste deler 

av næringslivet i Innlandet er imidlertid optimistiske 

med hensyn til videre utvikling. 

NAVs bedriftsundersøkelse våren 2007 viste 

at bortimot 30 prosent av bedriftene i 

Innlandet venter økt sysselsetting det neste 

året, mens andelen som ser for seg lavere 

sysselsetting er under 10 prosent. Andelen 

som venter økt sysselsetting er økt, og an - 

delen som venter lavere sysselsetting er 

redusert, siden tilsvarende undersøkelse ett 

år før. Bildet er ganske likt for Oppland og 

Hedmark. Utsiktene for de fleste næringer 

er positive. Primærkilden for omtalen under 

er oppsummeringene fra Norges Banks 

regionale nettverk i vår. 

Eksportmarkedsindustrien 

Den eksporterende delen av industrien har 

opplevd moderat vekst i 2007. Det forventes 

fortsatt moderat vekst i eksportindustrien 

utover i 2. halvår i år. Bedrifter innen me - 

kanisk industri ser positivt på utsiktene. 

Dette er god etterspørsel fra bl.a bilindustrien, 

offshore-sektoren og maritim industri. 

Eksportindustrien har planer om å øke sine 

investeringer utover i 2007 og inn i 2008. 

Flertallet av de bedriftene som ønsker å øke 

sine investeringer, begrunner dette med 

behov for kapasitetsutvidende tiltak. Bedrift - 

ene opplever knapp kapasitet, og flere 

ønsker å investere i nye maskiner og tiltak 

for å fjerne flaskehalser i produksjonen. 

Sysselsettingen øker minimalt i eksport - 

industrien. De fleste bedrifter er i stand til å 

øke produksjonen uten å øke sysselsettingen 

nevneverdig gjennom investeringer som 

enten øker kapasiteten eller gjør det mulig å 

utnytte kapasiteten bedre. 

Hjemmemarkedsindustrien 

Veksten i den delen av industrien som i 

hovedsak leverer til hjemmemarkedet har 

økt mer enn eksportindustrien det siste året. 

Den viktigste driveren i utviklingen er stor 

etterspørselsvekst fra bygg- og anleggssektoren. 

Bransjer som har opplevd positiv 

utvikling er trelastindustrien, produsenter av 

dører og vinduer, leverandører av ferdig - 

betong, samt deler av verkstedindustrien 

som er underleverandører til byggsektoren. 

Forventninger om mer moderat utvikling 

innen bygg og anlegg bidrar til å forklare forventninger 

om lavere vekst i siste del av 

2007. I samme retning bidrar kapasitets - 

begrensninger enten i egen bedrift, eller hos 

leverandører eller kunder. Flere av bedrift - 

ene har investert, enten for å øke kapasiteten 

eller for å satse på nye produkter eller 

økt foredlingsgrad. Flere bedrifter vil måtte 

utvide kapasiteten for å møte en eventuell 

fortsatt økning i etterspørselen. I likhet med 

eksportindustrien er det ikke planer om å 

øke sysselsettingen i særlig omfang. Som i 

andre næringer er det i industrien blitt mer 

vanlig å benytte vikarer ved behov, også i tilfeller 

der en trenger arbeidskraft over lengre 

perioder. 

Bygg og anlegg 

Det har vært betydelig vekst i bygg og anlegg 

inn i 2007, sterkere enn forventet i fjor. Bygg 

og anlegg er den bransjen som har høyest 

kapasitetsutnyttelse av alle bransjer. 

Veksten er muliggjort gjennom betydelig 

import av arbeidskraft, stort sett i form av 

innleie fra bemanningsbyråer. Veksten forventes 

å flate ut grunnet stagnasjon eller 

noe fall i boligbyggingen, samt presset kapasi 

tet i mange bedrifter. Mange bedrifter har 

bevisst valgt å holde igjen i forhold til å ta på 

seg nye oppdrag. 

Det meldes nå om at det er noe vanskeligere 

å selge nye leilighetsprosjekter i byene i 

Innlandet. Fortsatt vekst forventes for offentlige 

bygg og næringsbygg, bl.a for varehandelen. 

Blant mange aktører i bygge- og 

anleggsnæringen er det en viss frykt for at 

sterk vekst i byggeprisene, som særlig er 

drevet av sterk prisvekst for byggevarer, skal 

gi seg utsalg i lavere etterspørsel. Import av 

mer arbeidskraft planlegges i flere bedrifter, 

mens andre har policy på å unngå innleie av 

arbeidskraft og heller tilpasse ordremengden 

til kapasiteten. 

Varehandel 

Lavere priser på importerte forbruksvarer fra 

Østen har bidratt til å dempe omsetnings - 

utviklingen i varehandelen. Mange bransjer 

næringslivets forventninger 47 *** 

opplever vekst i salget i 2007. Sports - 

bransjen har solgt mye sykler i år, samtidig 

som salget av sko og bekledning til fritidsbruk 

er økende. Bilsalget har så langt i år økt 

med nesten 25 prosent i Innlandet. Stor 

aktivitet i byggemarkedet har medført at 

byggevarehandelen har økt salget betydelig. 

Utover 2. halvår forventes fortsatt vekst i 

varehandelen. Men deler av handelen er 

avventende i forhold til effektene av de 

renteøkningene som Norges Bank har 

gjennomført, og som er varslet framover. 

Dersom gjelden begynner tynge for en del 

husholdninger, er det forventet at det kan 

slå ut i noe lavere vekst i etterspørselen 

rettet mot varehandelen. Investeringene i 

varehandelen ligger på et relativt høyt nivå, 

og forventes å stige noe det nærmeste året. 

Årsaken er etableringer av nye butikker, 

samt oppgradering/utvidelse av kjøpesentra. 

Privat tjenesteyting 

I det siste året har veksten tiltatt i største - 

delen av tjenesteyting mot næringslivet. 

Veksten spenner over mange bransjer, slik 

som bank, revisjon, hotell, rådgivende 

ingeni ører, IT-konsulenter, vikarformidling, 

transport, eiendom og media. Det meldes 

hele veien om sterke markeder, men også 

om tiltakende begrensninger på kapasitetssiden. 

Veksten i den personrettede delen av 

bransjen har også tiltatt. Utlånsveksten fra 

bankene til husholdningene har holdt seg 

oppe i 1. halvår. Reiselivsbedriftene og 

restaurantbransjen melder om en positiv 

utvikling i vinter og vår grunnet flere gjester 

fra utlandet og betydelig aktivitet på 

arrangementssiden. 

Markedsutsiktene er fortsatt gode innen et 

bredt spekter av bransjer i tjenesteyting, og 

mange bedrifter ønsker å øke sysselsettingen. 

Begrensningene mht. videre vekst i 

tjenesteyting rettet mot næringslivet ligger i 

stor grad i å skaffe kvalifisert arbeidskraft. 

Flere bedrifter oppfatter dette som et 

usikkerhetsmoment i forhold til å kunne 

møte økt etterspørsel, særlig innen deler av 

forretningsmessig tjenesteyting og transport. 

Det er stor mangel på sjåfører, der flere 

bedrifter søker å dekke økt etterspørsel ved 

hente inn transportkapasitet fra utlandet.

Publisert av 

Østlandsforskning, 

Lillehammer og Hamar

INNLANDSINDEKSEN 2007 - Oppland fylkeskommune

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?