Ferdig klinket skrog - D/S Hvalers Venner

Nr. 3 Informasjonsblad fra Stiftelsen D/S Hvaler og D/S Hvalers venner Desember 2007
Redakt
http://home.no/dshvaler/
Ferdig klinket skrog
I disse dager fremstår ”Hvaler”s skrog så godt som ferdig klinket. Da gjenstår noe mindre
omfattende klinking knyttet til rekkestøtter og nedgangskapper og som kommer senere.
Det er med andre ord en viktig og gledelig milepæl i vårt restaureringsarbeid vi nå kan
markere og glede oss over. Sammen med alt annet viktig arbeid, selvsagt.
Forut for selve klinkearbeidet
ligger et omfattende
og tidkrevende
forberedende arbeid;
plater er skiftet ut, boret,
montert, boltet, brosjet,
forsenket og ytterligere
boltet. Stiftelsens
dugnadsgjeng har tilbrakt
utallige kvelder med
dette arbeidet.
Klinkearbeidet er, som vi
tidligere har fortalt,
utført av vår gode samarbeidspartnerBredalsholmen
Dokk- og Fartøyvernsenter.
Stiftelsen har
imidlertid gjennom hele
denne prosessen stilt med
egne frivillige som
hjelpemannskap, klinkevarmere
(”klinkegutter”)
og til annet forefallende
arbeid, og vi har på denne
måten vært aktivt med i
prosessen. Interessant og
lærerikt – ikke minst
med tanke på fremtidig
vedlikehold.
Når skroget er klinket er
det lukket og tettet. Det
vil si, bare nesten; det
gjenstår en viktig ting,
nemlig ”dikking”. Dette
er også en gammel og
viktig håndtverkstradisjon
innenfor
skipsbygging. Denne
viktige operasjonen
innebærer at kanten på
overliggende plate bearbeides
mekanisk med en
type meisel – dikkes –
slik at det som måtte
gjenstå av mulig åpning
mellom skrogplatene
lukkes ytterligere Dette
arbeidet har vi nå lært oss
og vi kan gjennomføre
dette som dugnadsarbeid.
Stemning fra en brygge Se side 14
1

2
Høy aktivitet på
mange plan
Vi må trygt kunne melde om godt driv og stor
bredde i vårt arbeide for tiden. Vinteren her i
Fredrikstad legger heller ikke noen synlig demper på
aktivitetsnivået. Hør bare;
Vi avslutter i disse dager klinkingen av skroget. Mer
om dette i eget innslag.
Fundamenter for montering av
tanker i salonger og maskinrom
nærmer seg ferdigstillelse.
En del mindre, men svært viktige
detaljer sveises.
Skroget saumfares og slipes, blant
annet som en viktig forberedelse til overflatebehandling
av skroget.
Det jobbes med arrangementstegninger.
Nedgangskapper er under restaurering.
Det bygges stadig nye stillaser for det videre arbeidet.
Rekkestøttene til akter- og øvre dekk restaureres.
Båtens gearkasse er nå behørig pakket og sendt til
spesialist i Ålesund for kyndig vedlikehold før
montering.
Aksling og propell skal snart samme vei.
Vi har lykkes i å få kjøpt lysventiler fra Fosen Gjenvinning
i Trøndelag. De er nå på plass og skal renoveres
og monteres.
Båtens framdekk får nå noen nye runder med linolje.
Om ikke lenge kommer Hardanger Fartøyvernsenter
for å fortsette legging av dekk.
Det jobbes med dokumentasjon, informasjonsblad og
venneforening.
Det blir – som det er uttrykt – stadig ”mer båt ” av
vårt arbeid. Noe som selvsagt bare peker i en
retning - ferdigstillelse og sjøsetting. Det er - ikke
minst derfor - fortsatt betimelig og viktig å minne alle
våre lesere om at vi gjerne vil ha tips om
gjenstander, bilder, detaljbeskrivelser etc. som hører
hjemme i ”Hvaler” 1948.
Et av båtens anker som ble stjålet, tidligere avbildet i
dette bladet.
Manøversøylen, også stjålet, og flere ganger avbildet
(sist på framsiden av nr 2 2007)
Styrhuset, eller rester av det, som muligens befinner
seg på en hyttetomt på Spjærøy, i Sand-området eller
annet sted.
Dess flere originale eller tidsriktige
detaljer vi kan
legge inn i ”Hvaler” når den skal i
drift, dess større er selvsagt både
verdien i og gleden ved vårt
restaureringsprosjekt. Har dere ideer
eller tips så kast dere på telefonen.
Stiftelsen og Hvalers venner ønsker
alle lesere en god jul.
Regjeringen
må foreta
nødvendige
grep
Resolusjon fra Norsk Forening for
Fartøyverns årsmøte i Fredrikstad 5. til
7. oktober 2007.
Tilstede var 57 årsmøtedelegater.
Årsmøtet vil med denne resolusjonen uttale
følgende om statsbudsjettet for 2008:
Et samlet Storting understreket i sin innstilling
til Kulturminnemeldinga at arbeidet med å sette
i stand et representativt utvalg av kulturminner
langs kysten må være en prioritert oppgave.
Kulturminnemeldinga uttrykte en ambisjon om
en betydelig økning over en fireårs periode
med kr. 21 mill. årlig. I samme innstilling gikk
Regjeringspartiene sammen med Fremskrittspartiet
inn for at tilskuddsmidlene skulle økes
og komme på et stabilt og forutsigbart nivå noe
Regjerningens Soria Moria-erklæring gjentok.
Det er vel og merke en liten økning på post 74
Fartøyvern på 3 mill kr som er første økning
på over tre år, men på kystkultur og fartøyvern
samlet er det en faktisk nedgang på over en
halv million kroner.
Årsmøtet ser med dyp bekymring på denne
utviklingen som har en så stor avstand mellom
ord og handling. På vei mot Kulturminneåret
2009 er det beklagelig at Regjeringen gir slike
negative signaler til de frivillige fartøyvernere.
Årsmøtet ber Regjeringen om å foreta nødvendige
grep for å minske avstanden mellom ord
og handling slik at Soria Moria-erklæringens
mål kan nås innen fireårsperioden. Kulturminnemeldinga
som et samlet Storting stod
bak, er ikke på noen måte i nærheten av å bli
realisert når det gjelder kystkultur og fartøyvern.
Det haster med å iverksette den økningen som er
bebudet fra et samlet Storting.

Inspirerende og lærerikt årsmøte i NFF
Helgen 5. – 7.
oktober var 76
fartøyvernere samlet
i Fredrikstad i
anledning
foreningens årsmøte.
Det ble en
begivenhetsrik helg
fylt med fartøyvern
og godediskusjoner.
Hele foreningens styre
ble enstemmiggjenvalgt.
Fire nye fartøy ble tatt
opp som medlemmer i
foreningen fra og med
2007: ”Neptun III”, RS 42
”Storbrand”, RS 44 ”Idun”
og ”Søgne”. Foruten
årsmøtesaker bestod
helgen av en seminardel
Vel overstått
årsmøte. Årsmøtet
var også i år
inspirerende og
lærerikt, skriver
NFFs styreleder Kai
Jensen i en
oppsummering i
foreningens
nyhetsbrev.
På årsmøtets debatt om
retningsgivende korttidsplan
for foreningen ble
det stilt spørsmål fra
flere delegater om
det er riktig at styret skal
arbeide spesifikt for
enkelte fartøy. I denne
sammenheng dreier det
seg om fartøyene
”Hamen” og ”Borgenes”.
Bakgrunnen for at disse
Foto: Per-Arild Andersen
med totema: ”Nasjonal
verneplan for fartøy” og
”Kulturminneåret 2009”.
Det var også satt av tid til
fartøyene er spesielt
nevnt i kortidsplanen er et
forslag og vedtak fra
årsmøtet i 2005 som ble
iverksatt i 2006.
Dette var samme år som
”Hamen” ble opptatt som
medlem i foreningen.
Hovedbegrunnelsen for
dette vedtaket var at disse
fartøyene var i ferd med å
gå tapt, og derved ville
nasjonen miste viktige
objekter i stammen til
et representativt utvalg
verneverdige fartøy.
”Borgenes” som en
representant for en tidlig
epoke i den moderne
fiskerinæringen, og
”Hamen” som en siste
mulighet for å
bevare en representant fra
utenriksflåten. Styrets
fokus iarbeidet med disse
fartøyene har vært å
overbevisemyndighetene
om at det er viktig å sikre
disse fartøyene som et
ledd i komplettimeringen
av et representativt
utvalg. Begrepet sikre er
viktig i denne sammenhengen
fordi det er det
foreningen har tatt stilling
til og ikke restaurering,
vedlikehold og skjøtsel.
Derfor er det arbeidet
styret gjør i denne
teknisk time med praktisk
og teknisk erfaringsutvekslingmellommedlemmene.
sammenheng helt i tråd
med foreningens vedtekter.
Når styret arbeider
med denne saken har det
vært viktig for oss å være
løsningsorienterte. Vi har
hatt møter medstortingsrepresentanter,
direktorat
og eiere hvor vårt
fokus har vært å finne
løsninger som kan sikre
at disse fartøyene ikke
går tapt. Med andre ord
følge opp årsmøtevedtak
og storingskomiteens
(Energi og miljø)
sitt flertallsvedtak.
For første gang fikk vi
presentert statsbudsjettet
førårsmøtet. Dette var
nyttig da vi i felleskap
fikk anledning til å drøfte
På søndag var det omvisning
på Maritime Center
Fredrikstad. Der var det en
meget interessant presentasjon
av prosjektet
”Mohawk II”. Deretter ble
deltagerne fraktet i
strålende solskinn med
ferge til Seut for å se på
restaureringen av D/S
”Hvaler”. En stor takk
rettes til fergeselskapet,
”Mohawk II”, Maritime
Center Fredrikstad og
medlemsmiljøet i
Fredrikstad for en flott
dag!
innholdet i budsjettet. Det
ble også en konstruktiv
debatt omkring
redaksjonskomiteens
fremlagte forslag til
resolusjon fra årsmøtet
om statsbudsjettet. I
stasbudsjettet for 2008
har regjeringen
gitt foreningen en økning
på over 16 % i
organisasjonsstøtte.
Dette er kjærkomment til
tross for at vi søkte om
mye mer. Vi søkte om å få
øket bevilgningen slik at
vi kunne ansette en
medarbeider til i sekretariatet.
Men allikevel får vi et
noe bedre handlingsrom
med denne økningen.
Stor interesse for orienteringen om «Hvaler»._
Foto: Per-Arild Andersebn
3

4
”Dampen som ikkje ville døy”
Av Tor W. Eriksen
Mandag 6 august
ankom DS Oster
Fredrikstad. Vi som
er med på
restaureringen av
Hvaler ble invitert
med, og hadde med
venner og familie på
en uforglemmelig
tur i Hvalerskjærgården.
Indre Norhordaland
Dampbåtlag L/L ville
bygge en rutebåt med
kraftig motor og sterkt
skrog, som kunne forsere
isen i fjordene på vinterstid.
Oppdraget med å
bygge DS Oster fikk
Christiandsand Mek.
Værksted og båten ble
levert i 1908 som
kullfyrt dampbåt.
DS Oster trafikkerte
ruten Bergen-Osterfjorden-Modalen
fra
1908 til 1939, da båten
ble rekvirert av Kgl.
Norske Marine, med 76
med mer kanon på
fordekket og med militær
bemanning. 22 mai 1940
overtok den tyske
okkupasjonsmakten DS
Oster og satte den i
tjeneste som vaktbåt. Den
ble omdøpt til Marder
som betyr mårkatt.
Etter freden i 1945 ble
båten overtatt av Indre
Norhordaland Dampbåtlag,
restaurert
og satt i rute igjen.
Gammel og dyr i
drift
I 1964 ble gikk DS Oster
ut av rutefart, den var
gammel og dyr i drift.
Som den siste kullfyrte
dampbåten i rutefart fra
Bergen ble den tatt ut av
drift og lagt ut
for salg.
Båten ble solgt i 1964 og
bygget om til fraktebåt
med navnet M/S Vaka. Det
Hyggelig prat på broen. Pensjonert ferjeskipper, Reidar Bø, og skipperen på «Oster» I
bakgrunnen Eine Wiklund.

le da satt inn
dieselmotor i båten.
Nordhordaland Veteranbåtlag,
som ble stiftet i
1990, fikk kjøpe båten,
og den 8 mars 1996
ble båten offisielt overtatt
ved en seremoni ved
Shetland Larsens Brygge i
Bergen.
«Gamle Dampen»
Laget har som formål å
restaurere DS Oster,
gjerne kalt ”Gamle
Dampen” etter den kjente
sangen av Ragnvald
Hammer sunget av Ivar
Medaas. Båten har fast
kaiplass i Bjørsvik i
Lindås kommune.
Det ble lagt ned et stort
dugnadsarbeid med
midler fra diverse
sponsorer.
Erklært restaurert
11 juni 2005 erklerte
fylkesmannen i Hordaland
DS Oster for restaurert.
Båten er restaurert til
original stand slik den var
i 1908. Det ble lagt ned
ca. 30.000 dugnadstimer i
båten. Tilskudd i kontante
midler er ca. kr.
13.000.000,-
50% av dette er fra
offentlige kasser, det
øvrige er tilskudd fra
næringsliv og fond,
men ikke minst fra lagets
egne tiltak.
Fantastisk tur i
skjærgården
Tirsdag 7 august fikk noen
av oss gleden av å være
med på en fantastisk tur i
skjærgården. Det hele
skjedde på meget kort
varsel, det var derfor
vanskelig å få med alle
interesserte.
Det var en dag med sol
og flatt vann. Turen gikk
fra Fredrikstad, nord om
Kirkøy, innom
Botnekilen, brygga på
Ed, forbi Tordenskjoldsbukta,
gjennom
Gravningsund, innom
Skjærhalden og Løperen
inn til Fredrikstad igjen.
Eine Wicklund var med
som kjentmann, han var
også med DS Oster på
mandag
fra Oslo til Fredrikstad.
Det ble servert ”betasuppe”,
kaffe og vaffler
om bord.
Det var en opplevelse å
se den gamle dampmotoren
i drift, selv om
den ikke lenger er
kullfyrt, men går på
diesel. Det var en
nytelse å gli nesten
lydløst gjennom vannet.
Eget postkontor
Båten er utstyrt med
eget postkontor.
På øvre dekk er et eget
dekkshus med påskriften
”Herrelugar”, det var
datidens betegnelse på
røykelugar. På hoveddekket
fantes en tilsvarende
damesalong.
Da jeg kom om bord og
hilste på noen av
mannskapet fikk jeg en
signert utgave av
den store boken om DS
Oster, denne går selvfølgelig
til stiftelsen.
En slik tur gir glede og
inspirasjon til videre
arbeid med ”DS Hvaler”.
5

Voksende interesse for
Østlandets innsjøbåter
Da «M/S Greven» ble levert fra Glommen Mekaniske Verksted i Fredrikstad i 1953, var den tilpasset bruken som
tømmertrekker. Mannskapet hadde lugarer under dekk i baugen. Akterut var det maskinistlugar. Størstedelen av rommet
under dekk var maskinrommet. I hytta på hoveddekket var det messe og bysse, samt en salong hvor direksjonen i
fløterforeningen kunne holde møter.
6
Vi kan registrere at
interessen for de
gamle yrkesbåtene
på de store
innsjøene Mjøsa,
Tyrifjorden og
Randsfjorden har
steget betraktelig.
Dette gjelder
spesielt tømmersleperne
som var en
betydelig faktor i en
enorm nasjonal
verdiskapning i over
hundre år, heter det
i NFFs nyhetsbrev i
oktober.
Det største tømmerslepet
over Mjøsa kan være en
målestokk på det
arbeidet disse båtene
utførte: M/S ”Sævat” trakk
på detmeste 109.000
stokker, hvilket tilsvarer
5-600 lastebillass! Men
fløtinga ble etter hvert lagt
ned: Drammensvassdraget
1970, Mjøsa 1980 og
Glommavassdraget 1985.
Tømmerslepebåtene fikk
mange forskjellige
skjebner etter hvert som
de ble tatt ut av drift. Noen
ble tatt i bruk til andre
formål som mudring og
brubygging, noen ble
kondemnert eller bygd
om til fritidsbruk, mens
andre ble solgt ut av sine
opprinnelige farvann.
Disse båtene sto, som så
mange andre fartøy, også
for en lokal kulturidentitet.
Etter hvert har
man nå fått øynene
opp for at disse båtene
stadig bør finnes i sine
respektive farvann som
kulturbærere og symbol
på en verdifull innlandsbåt
tradisjon.
Mest aktuelt nå er M/S
”Greven”, som med store
anstrengelser fra en
iherdig gjeng, er fraktet
tilbake til Tyrifjorden fra
nordvest-landet og er
under restaurering
tilbake til originalutgaven
fra Glommens Mek i
1953.
Dette arbeidet kan følges
på www.vbgreven.no
Ved Randsfjorden er det
en gryende interesse for
å bringe M/S ”Rond”
(1955) tilbake til sitt
opprinnelige farvann
etter å ha vært på
Drammensfjorden og i
Ålesunds- traktene i
mange år.

M/B Mørkfoss, bygd. Bygd i 1912 på Glomma Mek.
Verksted for Fredrikstad Tømmerdireksjon. Byggnr. 17.
På Mjøsa er den lille
tømmertrekkeren M/B
”Start” (1918) museumsfartøy,
og har nå nye
oppgaver som
kulturskolebåt på Kapp.
Der ligger også M/S
”Sævat” (1920) som
stadig har diverse oppdrag.
Og på Minnesund
finnes M/S ”Willy” og
M/S ”Winnie” (begge
bygd for den britiske
marinen i 1944).
Spantevende
Vi bør også ta med at på
Fetsund Lenser i Øyeren
er M/S ”Mørkfos” nå på
slipp for omfattende
restaurering, og at
det er stor interesse for
lensemuseet som har
flere andre historiske
fartøy. Se mer på
www.fetsundlenser.no
Og når det gjelder
Østlandets innlandsbåter,
må vi også ta med det
Av Torgil Johnsen
I alle yrker er det ord og uttrykk som kun de
som er kjent med faget forstår. Slik er det
også i skipsbyggerfaget, og ordet
”spantevende” er nok et ukjent begrep for
de fleste.
Ved Randsfjorden er det en gryende interesse for å bringe
M/S ”Rond” tilbake til sitt opprinnelige farvann
frodige miljøet i Ørje!
www.dsengebretsoot.no
Vi som jobber med og
bruker de gamle innlandsbåtene
opplever at både
lokalbefolkningen,
tilreisende og
myndigheter har en
gledelig stigende interesse
for den gamle
båtkulturen som hadde en
meget omfattende
virksomhet på sjøene
Å vende er det samme
som å snu, og det er
nettopp det som er
betydningen bak ordet. Et
skips-”skjellet” er
spantene, og utenpå disse
kommer kledningen eller
skipshuden. Kledningen
består av stålplater. I
våre.
Mjøsmuseet på Kapp
arbeider nå med å
realisere en permanent
maritim utstilling i 5 hus
på Kapp Melkefabrikk
med Mjøsa som tema.
Der vil også fartøyene få
sin rettmessige plass.
Mer om Mjøsa og
innlandsbåter finnes på
www.mjossamlingene.no
- Inge Høiberg
gamle dager da Hvalerbåten
ble bygget ( 1892),
ble spantene klinket til
kledningen, senere gikk
man over til å sveise.
Spantevende blir gjort
midtskips i skipets
lengderetning, men
hvorfor gjorde man
det? Det var ikke for å
markere båtens midtpunkt
som det er nærliggende å
tro, men
det lå praktiske grunner
bak. Et skip smalner
betraktelig etter hvert
som man kommer
lenger forrover eller
akterover, og ser man på
overstående skisse vil
man forstå at det
ville vært mye vanskeligere
å komme til å klinke
eller sveise dersom
spantene hadde
”vendt” motsatt vei. Så de
viste hva de gjorde de
gamle fagfolkene.
7

D/S ”Hvaler” høsten 1936
AV Elisabeth Schrader
Kristiansen
Her er to nye
måneder fra
Schraders
skipsdagbok.
Teksten er som
originalen, intet er
sløyfet. Det er
interessant å se at
det er lite last og
passasjerer i august
– september, disse
to månedene da
frukt-kommunen
Hvalr sannsynligvis
sendte mye frukt til
byen. Grunnen er
nok at folk hadde
egne båter og gikk
selv til byen med
dem, det kostet
naturligvisforholdsvis
mye både å reise
selv og å sende
fruktkassene med
Hvalerbåten.
Man kan vel også forundres
over alle oppgavene som
tydeligvis tillå mannskapet på
rutebåtene/ eller var det eget
initiativ? De pusset og
reparerte både båt og brygger
og satte opp nye koster der
det trengtes. Interessen for
egen arbeidsplass var meget
stor og båtmanøvrene var
regelmessige og en del av
ansvaret også i 1936
August
Lørdag 1.
SW svak vind, klart. Hadde
få passasjerer til byen, flere
tilbake igjen. Var i rute.
Søndag 2.
SO bris, regn på formiddagen,
siden pent vær. Hadde lite
passasjerer.
Mandag 3.
SW bris, litt regn. Lite last og
passasjerer.
Tirsdag 4.
SW svak vind, klart fint vær.
Jeg var i Halden.
Onsdag 5.
SW bris pent vær, lite last og
passasjerer. Var i rute begge
veier.
Torsdag 6.
SW svak vind, klart fint vær.
Hadde 60 passasjerer til
Strømstad. Var i rute bort,
8
Fra skipperens dagbok
men ble forsinket på tilbaketuren
i Gravningsund (tollen?)
Fredag 7.
Stille, klart, fint vær. Var på
styremøte (R.S. var medlem
av styret i Hvalerselskapet)
og bestemte at sommerruten
skulle slutte den 16. august.
Lite last og passasjerer.
Lørdag 8.
SW svak vind, pent vær på
formiddagen, på aften
overskyet og vind.
Sommerruten går sin vante
gang til søndag 16. august, vi
har nesten gjort det samme i
sommer som tidligere.
Mandag 17.
Vi begynte vinterruten.
Hadde en del passasjerer til
byen, men lite utover igjen.
Tirsdag 18.
S bris, regn. Fridag, vi ligger
stille.
Onsdag 19.
S bris, litt penere vær. Lite
last og passasjerer.
Torsdag 20.
Solgangsvind, pent vær. Vi
ligger stille, tar i land benker
og stoler. Vi gjør klart til å olje
dekk.
Fredag 21.
S bris, pent på morgensiden,
tiltykning til regn. Vi oljer alle
dekk og lemmer.
Lørdag 22.
Solgangsvind, pent vær. Lite
last og passasjerer. ”Kirkøy”
ligger i byen til klokka fire på
grunn av at folk har meget
frukt igjen.
Søndag 23.
NO bris på morgensiden, svak
vind og om ettermiddagen
overskyet og sørvestbris.
Jeg var i Halden, Nils
(Kristiansen, Skattenborg)
satte meg opp om morgenen
og hentet meg om aftenen.
Mandag 24.
Solgangsvind, nydelig vær. En
del passasjerer til byen. Vi
legger ”Hvaler” til verksted
for å få ordnet med kjelen, og
så skal vi bytte propell. Vi har
”Skjærhalden” i ruten.
Tirsdag 25.
Solgangsvind, pent vær. Vi
ligger i Ed.
Onsdag 26.
Solgangsvind, pent vær. Går
ruten og går opp om aften for
å ta ”Hvaler” i rute lørdag.
Fredag 28.
Solgangsvind, pent vær. Vi
legger opp ”Skjærhalden” i
Gamlebyen litt lenger nede
enn den lå før. ”Hvaler” ble
ferdig ved 5-tiden på verkstedet.
Lørdag 29.
Solgangsvind, pent vær. Lite
passasjerer som reiser på
torget, men noen som reiser
hjem.
Søndag 30.
Byger og regn på formiddagen,
senere pent vær. Jeg
hentet Olaug (kjæresten hans).
Hun var hjemme hos meg
søndag. Satte henne opp til
Sponvika klokka sju.
Mandag 31.
Nordlig svak vind, pent vær,
kom litt sent fra Ed om
morgenen pga lite fyr i
benkingen (??) Lite passasjerer
og last.
September
Tirsdag 1.
Svak vind, pent vær. Laget to
gangveier, en til bykaien og en
om bord.
Onsdag 2.
Solgangsvind, pent vær. Da vi
kom til byen måtte vi gå til
Gamlebyen for å fortøye
”Skjærhalden” Den hadde tatt
med seg foranker og drevet av
på grunn av søle. Vi hold på
helt til klokka to.
Torsdag 3.
Solgangsvind, pent vær. Vi
lager nye fortøyninger forut.
Siden var jeg med Nordsett
bort for å se på brygga i
Korshavn. Hadde tenkt å
bygge den av sten, men det
ble for dyrt.
Fredag 4.
Solgangsvind, pent vær.
Vasker og gjør rent.
Lørdag 5.
SO bris, regnbyger, surt og
kaldt. Ruten gikk som vanlig,
lite last og passasjerer.
Søndag 6.
SO bris, litt regn, surt og
kaldt. Jeg hadde tenkt å reise
til Halden til Olaug (som gikk
på Risum husmorskole) men
været var for stygt om
morgenen.
Mandag 7.
SO bris, regn. Lite last og
passasjerer. Var borte og
fortøyde ”Skjærhalden”. Den
hadde blitt slakket ned.
Tirsdag 8.
NO bris til kuling, kaldt, surt
vær. Vi begynte på boden i
Ed. Laget pilarer og rammen.
Onsdag 9.
Avtagende NO, pent vær.
Lite last og passasjerer.
Torsdag 10.
N svak vind, nydelig vær.
Reiste og kledde boden og la
på taket. Karl Røte var og
hjalp oss begge dager med
boden.
Fredag 11.
Stille, pent vær, litt tåke på
morgenen. Jeg var på
Stavsengen med akkumulatoren
og brev.(butikk og post på
Stavsengen)
Lørdag 12.
Solgangsvind, pent vær. Vi
hadde lite passasjerer, men
det var masse hvalerer i byen.
Søndag 13.
Stille, pent vær. Jeg var i
Halden hos Olaug og kom
ikke hjem før 12.
Mandag 14.
Stille, fint vær. Vi hadde
mange dyr med til byen, men
lite last og passasjerer. Vi
gikk til byen om aften og la
oss ved Fredrikstad Mek.
Tirsdag 15.
Stille, fint vær. Vi var ute og
”indikerte” maskinen, med det
dårlige resultat at vi kunne
ikke holde steamen på den
nye kjelen enda maskinen var
8 hk mindre enn den var før.
Vi gikk mellom Belgen og
”Stråholmen” fire ganger tur
–retur. Siden gikk vi ut
Putten og opp Lera til
verkstedet. Var i Ed klokka
åtte.
Holdt båtmanøver og la på de
nye seilovertrekk.
Onsdag 16.
Stille, fint vær. Ruten gikk
som vanlig. Lite passasjerer
og en del last. Fyller 5000 kg
kull.

Torsdag 17.
Stille, fint vær. Vasker all
teak og rekker med soda og
siden lakkerer. Karlsen
(Røte) holder på med boden.
(i Ed)
Fredag 18.
Stille, lett overskyet vær.
Vasker og gjør i orden til
ruten lørdag.
Lørdag 19.
Stille, litt tåke på morgenen,
senere solskinn og pent vær.
Lite last og passasjerer,
Søndag 20.
Still, fint og varmt. Var på
Reff hos tante Bella. Hun
var 59 år.
Mandag 21.
Stille, fint vær på formiddagen,
senere sørlig bris og litt
regn. Ruten gikk som vanlig.
Lite last og passasjerer.
Tirsdag 22.
Still, fint vær. Vi arbeider alle
mann med brygga og pålen i
Ed. Vi er ikke ferdig før kl 7.
Onsdag 23.
Stille, fint vær. Lite last og
passasjerer. Fylte 3700 kg
kull.
Torsdag 24.
NO svak vind, pent vær. Vi
går på bryggesjau. Først til
Nedgården og laster stokk og
rambukk, siden til Skipstad og
setter fast tørnepælen. Så
bytter vi kost i Heljisærrenna
(???vanskelig å tyde) og så til
Korshavn hvor vi skal bygge
ny brygge. Vi fikk rammet
ned tre påler.
Fredag 25.
NO frisk bris og regn. Vi
måtte slutte på brygga, vi fikk
ned alle pålene og så leverte
vi rambukken tilbake igjen.
Lørdag 26.
NO frisk bris på morgenen,
senere svak vind og pent vær.
Hadde mange passasjerer på
grunn av vinden på morgenen.
Søndag 27.
NW bris, pent vær. Temperaturen
om natten nær 0.
Mandag 28.
NW bris pent, kaldt vær.
Nattefrost. Ruten gikk som
vanlig. Lite last og passasjerer.
Tirsdag 29.
Svak vind, pent vær. Vi tok i
land resten av benkene og
smurte rørledningen.
Onsdag 30.
N svak vind, pent, kaldt vær.
Lite last og passasjerer. 3800
kg kull.
Av Eivind Wiklund
Hei alle venner av D/S
«Hvaler»
En stadig mer populær
fritidssyssel for mange er
Quiz eller på god gammel
norsk, spørrekonkurranse.
Vi i D/S «Hvaler»s venner
kan ikke være noe dårligere
og lanserer derfor en ny
spalte i bladet vårt, Hvaler
Quiz’n.
Tema for Quiz’n vil, som dere
kanskje har gjettet, være det
som er midtpunktet for alle D/
S Hvalers venner, altså
”Hvaler”, men det kan
komme innslag av andre
maritime spørsmål også… og
kanskje litt geografi fra Nedre
Glomma.
Svarene kan dere sende til
redaktør Torje, på epost
torje@sarpsborg.net eller i
vanlig post til Torje
Braadland, Grenselia 9,
1710 Sarpsborg innen
31.05.08.
For å få en myk start, har vi
satt opp svaralternativer.
Tips: Dere vil finne svarene
på noen av spørsmålene i
tidligere utgitte informasjonsblader.
Premier er denne
gang
1. Lommeradio
2. T-skjorte med ”Hvaler”
motiv
3. Originalt naglehode fra
”Hvaler”s skuteside
Vinnerne vil bli trukket blant
de med flest riktige svar og
kontaktet før utgivelse av
neste nummer.
”Hvaler” Quiz’n
1. I hvilket år ble «Hva
ler» bygget?
A: 1882 B: 1892 C:1902
2. Hvor ble «Hvaler»
bygget?
A: Fredrikstad Mek. Verksted
B: Seut Mek. Verksted C:
Gjøvik Mek. Verksted
3. Når fikk «Hvaler»
dieselmotor installert
første gang?
A: 1872 B: 1892 C: 1948
4. Hvem er styreleder i
Stiftelsen D/S «Hvaler»?
A: Jan Arntzen B: Jens
Stoltenberg C: Ottar Hval
Blekken
5. Hvilken statlig etat,
med ansvar for forvaltning
av kulturminner og
kultur-miljøer har
bevilget betydelige
midler til restaureringen
av «Hvaler»?
A: Riksantikvaren B:
Skatte- etaten C: Norsk
kulturråd
6. Hvor mange betalende
medlemmer hadde D/S
«Hvaler»s Venner i
2006?
A: 4500 B: 500 C: 332
7. Hvor mange meter er
en nautisk mil?
A: 10000m B: 1852m C:
1000 m
8. Hva mener man når
man sier styrbord til sjøs?
A: Venstre B: Høyre C: Et
bord i styrhuset
9. Hva har man ansvar
for, som Chief på et skip?
A: Maskin B: Matlaging C:
Man er øverste sjef på
skipet
10. Hva heter den største
av Hvalerøyene?
A. Hvalerøya B: Vesterøy
C:Kirkeøy
9

Mannskapsbilde med selvutløser
I Hvalerselskapet var man vant til å ordne det meste selv. Så også fotografering av mannskap og funksjonærer i
forbindelse med 90 års jubileet i 1982. Her er alle vakkert oppstilt og klare med jubileumssmilet. Legg merke til
den ledige plassen i første rekke. Der skal fotografen, Eine Wiklund, sitte etter å ha trykket på selvutløseren. Om
det skyldes fotografen eller andre omstendigheter skal være usagt, men bildet som ble benyttet i 90-års beretningen
(under) er tatt av fotograf Hansson i Fredrikstad.
Sittende foran fra venstre: Yngvar Helgesen, Lars Petter Hauge, Ole Johansen, Leif Eriksen, Bjarne Lønne, Eine
Wiklund, Knut Martinsen, Sverre Tønnesen, Yngvar Askeli og John Bustgaard. Stående bak: Kay Pedersen, Terje Dahl,
Ingolf Jacobsen, Birger Hågensen, Wenche Hågensen, Frank Sørensen, Else Marie Sørensen, Oddvar Jacobsen,
Martha Kristiansen, Arne Karlsen, Thorleif Kristiansen, Harald Henriksen, Pål Bustgaard og Arne Botne.
10

Lysventiler i hus
I 1948 – vårt
restaureringsår –
var ”Hvaler” fortsatt
utstyrt med
tradisjonelle
lysventiler også i
overbygget.
De firkantede lysåpningene,
av mange av oss betegnet
som ”bussvinduer”, ble satt
inn først på femtitallet. Det
betyr at i vår restaureringsplan
inngår at lysventiler skal
monteres inn i skroget.
Lysventiler er ikke bare
vanskelig å få tak i dagens
marked – det kan også fort bli
Girkasse på Vestlandsreise
Om framdriftsmaskinen
må kunne
betegnes som selve
motoren eller hjertet
i ”Hvaler” - for å si
det noe lyrisk - er
nok ikke giret en
noe mindre viktig
del av båtens
organisme. Alle vet
hvordan det kan gå
når et fartøy ikke
greier å bakke opp
på vei inn mot kai –
eller i det hele tatt
ikke kommer i drift -
kostbart. Vi har derfor jaktet og
lett lenge for å skaffe slike på
en for oss gunstig måte, både
innen- og utenlands. Vi har
faktisk, tro det eller ei, hatt en
representant i Dubai for å
sjekke. Vi lyktes allikevel til
slutt med å få tilgang på
lysventiler hos Fosen Gjenvinning
i Trøndelag, og faktisk til
en anstendig pris.
Vi skal nå beregne riktig
plassering og foreta en korrekt
montering. Som vi har sagt
annet sted i dette bladet denne
gangen; det blir stadig ”mer båt
” av ”Hvaler”. Og igjen
erfarer vi at vi har et omfattende
og godt nettverk etter
hvert.
fordi giret ikke
virker som det skal.
Da vi overtok ”Hvaler” i 1993
hadde båten ligget lenge i
opplag i Glomma. Det bar
blant annet girkassa preg av.
Selv om den ble tatt vel vare
på når privat eier overtok
båten den gang, så vi snart at
det var fare for fukt- og
rustskader som måtte sjekkes
skikkelig.
Beslutningen ble for lenge
siden tatt om at vi ønsket
ekspertisebistand for ettersyn
og vedlikehold av, eventuelt
nødvendige utskiftninger i,
giret. Valget falt på en bedrift
Bidrar med 1000 kroner i kontingent
- Dere fortjener litt
ekstra for den
innsats som gjøres
for å få ”Hvaler” på
vannet igjen, sier
Thor Wilberg i Oslo
som en kommentar
til at han har betalt
1000 kroner i
medlemskontingent.
Jeg har et godt håp om å
få se båten på vannet, sier
mannen som er langt oppe
i 70-årene.
Man er jo nødt til å støtte
Endelig fant vi de rette lysventilene.
på Ålesundkanten, Nordvest
Diesel, som har den nødvendige
kompetanse og interesse
for sånt. Dette er en bedrift
som også har et personbetinget
faglig ”slektskap”
med gamle Liaaen, senere
overtatt av Rolls Royce. Vi er
med andre ord i fint selskap.
Det heter forresten egentlig
ikke girkasse – det faglig
korrekte er nok reverseringskasse,
men i vårt daglige
språk er vel girkasse en vanlig
betegnelse.
Reverseringskassa ble
behørig pakket og embalert i
vårt maskinverksted og
deretter trygt og prisgunstig
et slikt arbeide når en
har så mange gode
minner og erfaringer fra
Gravningsundet og med
”Hvaler”. Mine besteforeldre
bodde ved
Høydal og jeg tilbrakte
mange sommerferie hos
den gamle, trivelige
seilskuteskipperen og
hans elskelige kone.
Derfor kan en trygt si at
det er familietilknytning
som er årsaken til min
interesse for dwen
gamle fergen. Jeg har
forresten også en bror
fraktet vestover med sponset
hjelp.
Vi har nå fått den hyggelige
tilbakemelding fra bedriften i
Ålesund at dette skal gå bra -
giret er splittet, vedlikeholdsarbeidet
er godt i gang og
det vil være i god stand når
det senere monteres i
”Hvaler”.
I disse dager pakkes aksling
og propell for at også dette
skal få en god, tilsvarende
vestlandstur.
Vi har gode hjelpere og et
godt nettverk knyttet til vårt
restaureringsprosjekt – også
utenfor egne rekker.
boende på Hvaler.
Sommeren ble det tog
fra Oslo og ”Hvaler” til
Nordre Sandøy. Senere
ble det bil til Fredrikstad,
men fortsatt
”Hvaler” videre.Nå har
jeg i lengre tid planlagt
å besøke Fredrikstad
for å se hvor langt
restaureringsarbeidet
er kommet. Etter at
dere nå har ringt og
snakket med meg, tror
jeg jammen jeg skal få
fortgang i dette, sier
Wilberg.
11

Fire nye
veteranfartøyer
Vi fortsetter her tradisjonen med å
presentere nye fartøy som søker
medlemsskap i Norsk forening for
fartøyvern (NFF). På årsmøtet i Fredrikstad
fikk disse medlemskap:
M/S Søgne, RS 42 Storebrand, RS 44 Idun
og Neptun III.
M/S Søgne
M/S Søgne ble bygget i 1935/36 ved Høllen i Vest-
Agder forTomas Salomonsen i Søgne. Fartøyet fraktet
last ogpassasjerer og gikk i lokaltrafikk frem til 2001.
Da ble M/S Søgne tatt ut av drift etter pålegg fra
Skipskontrollen og ble liggende i opplag. Frem til
2001 var fartøyet i familien Salomonsens eie, og i
2003 ble fartøyet overtatt av dagens eiere, og restaurering
og istandsetting påbegynt. M/S Søgne er en 63 fot
lang kutter med bruttotonnasje på 37. Skroget er
kravellbygget i eik på spant av furu. Fremdriftsmiddelet
er motor, en 1991-modell av GM V 671, 193 Hk. I
tillegg har fartøyet rigg for last. M/S Søgne eies av
tre privatpersoner og forvaltes av Foreningen Kystlaget
M/S Søgne. Fartøyet skal brukes til medlemsturer,
deltagelse i stevner og andre kulturformål. Foreningens
formål er å disponere fartøyet, samt fullføre det for
drift. Det et særskilt formål å fremme kystkulturen og
sikre at fartøyet forblir i sitt nærområde.
RS 42 Storebrand
RS 42 Storebrand er konstruert av Bjarne Aas og
bygget ved Knut Christensen & Co, Moen pr. Risør i
1936. Norsk Selskap til Skipbrudnes Redning kontraherte
fartøyet for tjeneste i Nord-Norge. Skøyta var en
gave fra forsikringsselskapet Storebrand og tjenestegjorde
i Nord-Norge frem til 1969. Da ble fartøyet
solgt og benyttet som charterfartøy, deretter som
vaktfartøy ved oljeplattformer, og så lagt i opplag på
midten av 1970 tallet. I dag eies RS 42 Storebrand av
Niels Christian Bang og brukes som fritidsfartøy med
Holmestrand som hjemhavn. Skroget er kravellbygget i
eik på eik. Lengden er 58,7 fot, bredden 17,5 fot,
dybden 10 fot og bruttotonnasjen 39,92. Fremdriftsmiddel
er motor og seil: Gaffel storseil og mesan,
fokk og klyver. Opprinnelig motor var en Wickmann
90/140, men ny motor ble satt inn i 1960 (en GM) og i
1986 (Volvo Penta TMD 100C).
Fartøyet er svært godt dokumentert gjennom originale
dagbøker fra tiden i Redningsselskapet og er i god
stand, og i stor grad autentisk. Eier ønsker å bevare
skøyta slik som hun var da hun gikk ut av tjeneste i
Redningsselskapet i 1969, og vedlikehold og reparasjoner
gjøres i henhold til verneverdige prinsipper.
Storebrand fikk Forbundet Kystens pris for best bevarte
dekkede fartøy i 1998.
RS 44 Idun
RS 44 Idun er konstruert av Bjarne Aas og bygget ved
Moen i Risør 1937 for Redningsselskapet. RS 44 Idun
12
M/S Søgne
R/S Storebrand
R/S Storebrand sammen med søsterfartøyet R/S Gustav
Bull
R/S Idun

tjenestegjorde for Redningsselskapet til 1969, og
berget i denne perioden 40 mann, assisterte 501 båter
og 15 skip og foretok 103 syketransporter før det ble
solgt til brukseier Eivind Sundt, Svartskog, og omdøpt
til Odin. Faren til dagens eier, Eddie Lesund, kjøpte
fartøyet i 1985, og en omfattende oppussing ble satt i
gang. Idun er en krysser med kravellbygget skrog, i eik
på eik. Lengden er 60 fot, største bredde 5,56 meter og
største dyptgående 3,36 meter. Bruttotonnasjen er
45,84 og nettotonnasje er 4,32. Motor er Wickmann, 2
syl., 90-140 Hk. Opprinnelig var det seil i tillegg.
Fartøyet fikk Riksantikvarens status som verneverdig
skip i 1998. Funksjonen i dag er som fritidsbåt, kulturformidling
og charter med Oslo som hjemhavn. Den
tekniske tilstanden er god. Eiers formål er å bevare
fartøyet slik det var da det gikk ut av tjeneste i 1969,
samt bevare denne delen av kystkulturen og
historien.
Neptun III
Vannbåten Neptun III er bygget ved Gregersen Båtbyggeri
i Risør i 1950. Opprinnelig funksjon var vannlevering
og sleping. Neptun III er den siste båten som
ble bestilt av Neptun Vannbåtene v/Olsen som reder.
Det var en kraftig båt, med stor kapasitet i vannrommet
(34 kubikk). Ved hjelp av en tosylindret Rapp-maskin på
100 Hk med vridbare propellvinger kunne hun dra rundt
på det meste inne i fjorden. Eier hadde et stort og
langvarig samarbeid med Oslo Havnevesen, som hadde
Neptun III som fast slepebåt til gamle Oslokrana. Båten
ble også brukt til buksering, samt dumpelørjer og andre
typer lektere. Nrptun III slepte Oslokrana til Bygdøynes
da Gjøa kom tilbake til Norge. Neptun III er bygget i eik
på furu. Aktre tverrskott er i teak og forre tverrskott er i
furu. Lengden er 44,5 fot. Fremdriftsmiddel er motor,
en Volvo Penta, 145 Hk. Fartøyet er autentisk. Det
oppgis noen små endringer i 1963 som må regnes som
vedlikehold: Fornyelse av deler av dekket, nye
spantetopper og nye plater på skrog og utskrifting av
noen bordganger. Fartøyet fikk Riksantikvarens status
som verneverdig skip i 2006. Neptun III har Oslo som
hjemhavn, og brukes også i dag til sleping og vannlevering,
som opprinnelig, og er i tillegg fritidsbåt.
Neptun III eies og forvaltes av Knut Iversen, som vokste
opp på Neptun III. Formålet er å ta vare på den gamle
båten som er en viktig del av historien til Oslo indre
havn og dens virksomhet tilbake i tid.
Vannbåten Neptun lll
Våre trofaste støttespillere
John og Kaare
Christiansen
Transportforretning
Titang. 9 A, 1630 Gamle Fredrikstad
Telefon 69 38 40 50
13

14
Stemning fra en brygge
Av Kjell Bothne
For en tid tilbake
satt jeg hos ”Lise”
Åmli (f. Sørensen,
Storebukta nord på
Kirkøy) og så i et
gammelt album.
Plutselig dukket et
par gamle bilder opp
som fanget min
interesse.
Stedet var Botnekilen
Brygge, og tiden bildene
var tatt måtte være på
midten av 1950-tallet.
Det ene bildet var unikt.
Tenk hest med karjol og
buss på samme tid….
Jeg kan ikke huske det var
bussrute til Botnebrygga.
Det må ha vært en lokal
hjelpsom bussjåfør, f.
eks. Richard Lunde, som
kjørte noen som skulle
med båten herfra?
Minnene strømmet på
oss. Brygga betød så mye.
Det var det eneste
springbrettet ut i verden
for oss på den
tiden.Selvom vi ikke selv
skulle reise var en tur på
brygga, spesielt på
ettermiddagen, vanlig for
oss. Hvem var i byen i
dag? Hvem kom? Var det
noe spennende last?
Ventetiden til båten kom
ble kortet med prat.
Nyheter fra lokalmiljøet
ble utvekslet. ”Verdensproblemer”
ble kommentert,
og løst…
Utrolig mange timer ble
venting på bryggene.
Særlig om morgenen
vinterstid når det var is.
Det kunne være store
forsinkelser når isen var
lei.
Luksus ble det da den nye
Botnebrygga ble bygget
tidlig under siste krig
(1940-45). Det ble
nemlig også satt opp et
bryggehus, med vente-
rom. Tidligere kunne det
være surt å vente ute i
vind og ruskevær.
D/S HVALER var ikke
den faste båten vi hadde
fra Botnebrygga i ”min
tid”. Det var KIRKØ, og
senere AKERØ, som sees
på det andre bildet. Her er
bryggehuset i bakgrunnen.
Det var også plass for et
pyramidetelt…

Nok en brikke,
hylseskott,
på plass
Av Torgil Johnsen
Da stiftelsen overtok Hvalerbåten var den i
en sørgelig forfatning. Flere sentrale deler
var fjernet. De som hadde hatt båten før
hadde tydeligvis hatt andre planer medden
enn å føre den tilbake til slik den engang
var.
En av de delene som var borte var hylseskottet. Hylseskottet
sitter langt akter i båten ( spt.4 ), og tilkomsten
er dermed meget begrenset. Ordet hylseskott henspeiler
på at propellhylsen går gjennom og avsluttes her.
Det var således en meget komplisert jobb å produsere
og montert et nytt skott. Det ble tidlig klart at det var
umulig å tilvirke og montere skottet i en del. Etter mye
målearbeid ombord ble skottet ”grovprodusert” i to
deler som deretter blir fintilpasset ombord.
Åpningen rundt propellhylsen måtte lages med god
klaring for å få delene på plass. Men etter mye sjauing
og atskillige mengder avsondret svette var jobben
”nesten” ferdig. Nesten, fordi åpningen rundt propellhylsen
også måtte lages i to deler før de kunne monteres.
Nå er alt på plass og ferdig sveiset, og nok en
brikke i arbeidet med å restaurere Hvaler fullført.
Ikke de beste og enkleste arbeidsforhold
Det er tunge løft
15

Her er historien om D/S «Vesterø», og litt til
Av Eine Wiklund
Sist på 1800 tallet
har ruten til D/S
Hvaler blitt utvidet
så mye at det ble
vanskelig å greie
den med bare en
båt. Da rederiet i
1898 avholder
generalforsamling
blir det derfor
bestemt at selskapet
skal gå til
anskaffelse av båt
nr. 2.
Etter diverse
reisevirksomhet
finner de en
passende båt i
Jönköping i
Sverige.. Det er D/S
Vista, bygget i 1889
ved Thorskog mek.
Verksted i Göteborg.
Båten, som går i rute
mellom byene
Jönköping og
Granne, er til salgs
for 24 000 kroner.
Lån på kr. 20 000 blir
opptatt i en av byens
banker og båten
overtas våren 1889.
Kaptein Schrader m
ed mannskap henter
båten hjem via
slusene i kanalen
ned til Göteborg.
Som norsk får båten navnet
D/S ”Vesterø” og dens
”vitale” mål er: Lengde 65 fot,
bredde 16 fot, dyptgående 7
fot. Dampmaskinen er 2 cyl
og yter 65 ihk (= indikerte
hestekrefter). Skipet måler
67,9 brt (1899)
Skipets første
kaptein
Som skipets første kaptein
ansettes Just A. Johannessen,
Ed, født 1864. Han var nevø
av kaptein Schrader som førte
D/S ”Hvaler”. Ruten blir nå
delt mellom båtene slik at D/S
”Vesterø” får den indre og
vestre ruten, mens Hvaler
fortsetter i den østre og ytre
ruten.
For ”Vesterø” begynner på
ruten i Skjelsbusund og videre
16
«Vesterø» i Østerelven1924
om Hestehella og Trolldalen til
byen. Etter ett år får den en
konkurrent i det Trip 6 settes i
fart i Kjøkøysundet og til
Ødegårdskilen på Vesterøy.
Imidlertid blir Trip 6 kjøpt opp
(for å bli kvitt en brysom
konkurrent). Prisen var 20
500 kroner. Båten får tilbake
sitt gamle navn, D/S ”Carl”
og blir reservebåt for
Hvalerselskapet. Dermed kan
den forholdsvis nye D/S
”Vesterø” hjelpe ”Hvaler” i
den meget lønnsomme
Strømstadruten denne
sommeren.
Vinteren 1901 – 02 blir hard
og båten får det vanskelig.
Det blir nødvendig å legge
den opp. Post og varer blir
kjørt over isen. Selskapet
vurderer å selge D/S
”Vesterø”, men forslaget
forkastes og det blir tatt opp
et mindre lån (20.000) for å
styrke likviditeten.
Lekk kjele
I 1904 får ”Vesterø” lekk
Hvalerselskapets
båter
Vi innleder her en
ny serie skrevet
av Eine Wiklund.
Han vil etter hvert
ta for seg de båter
som Hvalerselskapet
har eid.
kjele og må på verksted.
Dette har sin skyld i for lite
vann på kjelen og maskinisten
får skylden for dette. Han får
derfor nedsatt sin hyre til kr.
100 pr. måned. Etter dette blir
det også opprettet kjelefond
for ”Vesterø”. Året etter får
”Vesterø” ny kjele innlagt ved
FMV. Ferdig innlagt kostet
dette kr. 4 625.
Ved første verdenskrigs
utbrudd i 1914 stiger kullprisene
kraftig. Driften av
kullfyrte skip blir fire ganger
så dyrt som før krigen. Liten
vintertrafikk gjør da at
”Vesterø” legges opp i
vintermånedene.
Ny konkurrent
I 1919 får Hvalerselskapet ny
konkurranse, idet et nytt
selskap (A/S Flink) kjøper og
setter en ny båt i fart på
innsiden av Kirkøy. Dette er
M/B ”Kirkeø”. Imidlertid får
Hvalerselskapet for 1918 et
overskudd på 23 000 kroner
og det deles ut 10 % dividende.
Men forandringer
kommer fort. Bunkersprisen
stiger nå ytterligere og ved
slutten av 1919 har de et
akkumulert underskudd på 14
000 kroner. Ved generalforsamling
i februar 1920 var
dette steget til 18 000 kroner.
Det har nå kommet ny
skipper om bord i ”Vesterø”
etter Just A. Johannessen
som døde i mars 1920. Det er
Carl Magnusen fra Sand
(Spjærøy) som nå er kommet
om bord. Han er gammel
seilskuteskipper som nå går
over til damp og lokaltrafikk.
Høsten 1920 legges begge
båter opp og lyses ut for salg.
Andre båter overtar ruten
Fredrikstad – Hvaler. Våren
1922 kommer Hvaler i drift
igjen. Men ”Vesterø” trenger
en større reparasjon og
kommer ikke i drift før i
november. Inntil videre leier
selskapet da D/S "Frank" for
kr. 50 pr. dag,
I 1923 utvider ”Vesterø”
ruten med anløp også av
Brattestø. Imidlertid er det
dårlige bryggeforhold der og
det blir skader på baugen som
stadig dunker i stenene. Etter
en tid blir anløpet sløyfet på
grunn av de dårlige bryggeforholdene
og tas ikke opp
igjen. Da båten er på slipp om
våren får den en større
reparasjon i forstevnen.
I 1927 vår ”Vesterø” elektrisk
lys med batterier og lyskaster.
Da året er omme og regnskapet
gjøres opp viser dette et
underskudd på 10 700 kroner.
Reparasjon og
vedlikehold
Våren 1928 og 29 går alle tre
båter til Glommen for
reparasjon og vedlikehold.
Slepebåten D/S ”Lyr”
tilhørende Einar Engebretsen
leies som erstatningsbåt. Den
var sertifisert for 80 personer.
Det blir nå klart at ”Vesterø”
trenger en større reparasjon.
Dette legges ut på anbud og

vinteren 1929/30 blir det
foretatt en stor reparasjon av
”Vesterø” på FMV. Hele
brudekket og akterdekket
skiftes. Nytt styrhus blir også
satt opp. (til kr. 1 250) Nye
trappeoppganger og diverse
forbedringer i innredningen
kommer også med. Alt i alt en
omfattende reparasjon.
Denne vinteren er det M/B
Kirkeø som går i ”Vesterø”s
rute.
I 1930 kjøpes det enda en
brukt båt fra Sverige til en
utvidet rute på Hvaler. (D/S
Skjærhalden) Dette gjør at
”Vesterø” igjen kan hjelpe
”Hvaler” i den innbringende
Strømstadruten. I 1932 får
”Vesterø” og ”Hvaler”
installert dampdynamoer hver
til en pris av kr. 1 500. Ca
1932 overtar Paul Pedersen
kommandoen og Karlsen vet
vi nå er styrmann ombord.
Disse tre bodde alle på Sand
og var nære naboer. Etter
dette skjer det ikke så mye
med ”Vesterø” og den går i
vinteropplag vinteren 1935/36
og i mars 36 går den på slipp
for deretter å gjenoppta sin
rute 1. april. Imidlertid får den
pålegg om å skifte alle
kjelerørene før neste
sertifikatfornyelse. Men midt i
sommerruten brekker
”Vesterø” veivakselen. Man
benytter da anledningen og tar
kjelereparasjonen samtidig.
Dette utføres på FMV.
Slepebåten ”Let” leies som
erstatning for kr. 15 pr. dag og
båten bemannes med
”Vesterø”s mannskap. Da
regnskapet for 1938 skal
gjøres opp viser dette et
underskudd på 8 000 kroner til
tross for tilskudd fra fylke og
kommunen. Sommeren 1939
brekker igjen ”Vesterø”
veivakselen og slepes til FMV
for reparasjon.
Veritas involveres
Fordi det bare var ett år siden
forrige skade, blir nå Veritas
innleid som nøytral rådgiver.
Muligheten for garantireparasjon
blir vurdert, men
fører ikke frem. Konklusjonen
er at den forrige akslingen
ikke ble rettet skikkelig opp og
akselfabrikanten fraskriver
seg et hvert ansvar.
Som erstatning i ruten leies nå
D/S ”Trip 5”til kroner 60 pr.
dag inkludert fører. Selskapet
holder bunkers og øvrig
mannskap. Kaptein Pedersenhar
sluttet og det er Knut
Karlsen som nå er skipper.
Som følge av de stadige
driftsavbruddene med gamle
og nedslitte båter har
selskapet drøftet muligheten
for anskaffelse av nyere
tonnasje. Ingeniør John
Johansen engasjeres for å
hjelpen til med tekniske
detaljer. Tegninger til ny båt
med plass til 150 passasjerer
foreligger. Byggekostnadene
vurderes til ca. 140 000
kroner av FMV. Dette er
høsten 1939 og på grunn av
krigssituasjonen ute i Europa
kan det ikke skaffes materialer
til ny båt med det første.
Ing. Johansen foreslår derfor
å modernisere D/S ”Vesterø”
med ny dieselmotor. Undersøkelser
omkring dette ble gjort
og man festet seg ved en 3
cyl. Deutz Diesel på 96 HK
(110 IHK). Innkjøpsprisen
ligger på 24 500 kroner fritt
levert Fredrikstad. Man antar
da at båtens fart vil øke fra
8,1 til 10 kn. I styremøte 10.
oktober 1939 med påfølgende
representantskapsmøte blir
det vedtatt å gå inn for disse
planene.
Moderniseres
For å finansiere moderniseringen
av ”Vesterø” blir det
opptatt et 1. prioritetslån på
30 000 kroner i Fredrikstad
Spareskillingsbank + et 2.
prioritetslån på 10 000 kroner
i Fredrikstad Sparebank.
Begge med pant i båten.
Kontrakten for ombygging til
motordrift blir inngått med
Glommen Mek. Verksted og
undertegnet den 22. desember
1939
Vinteren 1940 blir lang og
hard. 6. april brekker
”Vesterø” propellakslingen i
isen utenfor Hestehella, og
båten blir slept til Glommen
Mek. Verksted. Her går man
straks i gang med å rive ut det
gamle dampmaskineriet til
tross for at den nye dieselmotoren
ikke har ankommet
enda. Motorleverandøren
meddeler at pågrunn av
krigshandlinger ute i Europa
vil den bli minst halvannen
måned forsinket. Men
arbeidene går sin gang, den
nye motoren kommer på
plass, og 14. juni går båten
teknisk prøvetur. En del
innrednings- og malerarbeider
gjenstår og båten kommer
ikke i rute før den 22. juni.
Sluttregningen fra GMV lød
på 42 089 kroner.
Her er kaptein Paul Pedersen, Sand og styrmann Knut
Karlsen, Sand fotografert på brodekket i 1934. Bildet er
utlånt av Roy Pedersen
Knapphet på mange
ting
Krigen har også rammet
Norge. Dette betyr at det nå
blir knapphet på mange ting,
også dieselolje. I og med at
”Vesterø” nå er ombygget til
motordrift har selskapet nå to
motordrevne båter. Dette gjør
at det nå er behov for å
sikretilgangen på dieselolje.
Allerede tidlig på våren lykkes
det å sikre seg ca. 30 tonn,
som foreløpig lagres i en
opplagt tankbåt, M/T ”Vilna”.
Senere på sommeren
anskaffes en oljetank som
plasseres i selskapets
kullbinge på Bjølstad,
Kråkerøy. Dette kostet 2 520
kroner. Sommerens ruter går
uten særlige problemer, men
på grunn av sløyfingen av
Strømstadruten er nå årets
juliinntekter sunket fra 22 712
kroner i 1939 til 14 523 kroner
dette året. M/S ”Vesterø” og
M/B ”Kirkeø” skal nå dele
ruten mellom seg kommende
vinter, men det går ikke helt
som planlagt. På det åpne
marked er det ikke lenger
dieselolje å oppdrive så det
blir søkt myndighetene om
tildeling via Oslofjorden
Trafikknevnd. Her foreslås
det å bytte M/S ”Vesterø”
med D/S ”Skjærhalden” for
det kan fortsatt skaffes
bunkerskull. Båten tar over
ruten etter noen reparasjoner
og ”Vesterø” legges opp 6.
januar 1941 ved Sarpsborg
Mek. Verksted. ”Vesterø” får
nå et lengre verksted opphold
og kan ikke sees i drift før i
juni dette året. I et styremøte
26. mai behandles bunkersprisene.
Dieselolje som året
før (1940) kostet 13,5 øre pr.
liter koster nå 54 øre (1941)
Kullprisene har også økt
betraktelig fra 65 kroner pr.
tonn til 100 kroner. Det blir
utarbeidet kalkyler over dette
og der er det kullslukeren D/S
”Hvaler” som kom mer
dårligst ut. Når styret får seg
forelagt disse tall blir det
ingen diskusjon. ”Hvaler” går
rett fra verksted og vårpuss i
opplagsbøyen på ubestemt
tid.. Sommerruten går nå med
3 båter. Medio august legges
”Vesterø” opp ved SMV og
vinterruten deles mellom
”Skjærhalden” og ”Kirkeø”
Isen legger seg
I julen 1941 legger isen seg
atter i Hvalerskjærgården og
like over nyttår 1942 må
”Skjærhalden” gi opp, og
17

legges opp ved SMV sammen
med ”Vesterø”. ”Kirkeø”
holder ut noen dager til, men
17. januar fryser den fast i
Skjærhalden. ”Hvaler” som nå
har brutt opplaget for å overta,
gir opp 25. januar og legges nå
opp ved selskapets kullbod på
Kråkerøy. Alle fire båtene
ligger nå i opplag hele februar
og mars og frem til 16. april.
Da har den svenske isbryteren
D/S ”Göta-Lejon” vært i
Løperen og slått opp råk.
Samme dag skjæres ”Vesterø”
og ”Skjærhalden” løs fra isen
opp i Glomma.
Selskapets båter blir også
engasjert i de store byggearbeidene
tyskerne setter i gang
på Kjøkøy
I løpet av våren har det blitt
inngått kontrakt med firmaet
A/S Hans Nilsen & sønn om å
leie bort ”Vesterø” fra 1. april
(eller når isfritt) for kr. 1 500
pr. måned pluss alle utgifter til
båtens drift. Etter kontrakten
gis det også anledning til å
bytte ut ”Vesterø” med
”Hvaler” hvis ønskelig.
Allerede den 27. mai settes
”Hvaler” inn i Kjøkøyfarten
og nå med Karsten Ødegård
som kaptein. Båten frakter
folk og byggematerialer fra
byen og ut til Kjøkøy hvor det
nå har blitt satt i gang
omfattende byggearbeider for
tyskerne. Kjøkøy fort blir etter
hvert et kjent begrep i
lokalsamfunnet.. Nå har
trafikken tatt seg opp, og etter
forhandlinger med A/S Hans
Nilsen & sønn får selskapet
benytte ”Hvaler” til hjelp i
ruten lørdag kveld og søndager.
Ved sommerrutens slutt
24. august legges ”Kirkeø”
opp i Stavsengkilen fordi det er
knapphet på dieselolje. 25.
september 1942 blir ”Skjærhalden”
tatt ”in Anspruch” og
”Vesterø” og ”Hvaler” deler
nå ruten mellom seg mens
”Kirkeø” blir satt inn på
Kjøkøy.
Her er «Vesterø»i fraktfart på femtitallet.
18
Store inntekter
Krigsårene brakte store
inntekter til selskapet og det
betales ekstra ned på de
forskjellige båters lån og 9.
november 1942 er ”Hvaler”s
restlån nedbetalt og båten er
gjeldfri. Likeså i april 1943 er
siste rest av lånet til
”Kirkeø” nedbetalt. ”Skjærhalden”
fortsetter i indre
Oslofjord. Selskapet leier
derfor D/S ”Gressvik” for kr.
1 050 pr. måned pluss
driftskostnader for den tid
båten er på verksted og
pusses opp. Dette skjer
denne våren ved SMV.
”Gressvik” fortsetter ut
sommerruten.
Midt i august ryker giret på
”Vesterø” og reparasjonen
tar nesten to måneder. I
mellomtiden leies M/K
”Snar” for kroner 600 pr. uke
pluss fri bunkers. I styremøte
16. oktober forteller regnskapsfører
Jahren at all fast
gjeld er innfridd. Alle fire
båter er nå gjeldfrie.
Sommeren 1944 er et
usedvanlig godt driftsår for
selskapet. Men i september
kommer det problemer med å
skaffe dieselolje. Normalt
forbruk har lagt på 4000 liter i
måneden. Nå får de bare
tildelt 1000 liter pr. måned.
Selskapet omarbeider da
rutedriften slik at ”Vesterø”
går to dager i uken og
”Hvaler” fem dager. De
gode tider gjør at det blir
bygget nye brygger i Ed og
Urdal. Arbeidene blir utført
vinteren 1944/45. ”Skjærhalden”
blir nå frigitt og legges
ut for salg. I januar 1945
selges ”Skjærhalden” for 10
000 kroner og dette kommer
som en ekstra inntekt på
driften.
Innbringende
Strømstadrute
Ut på sommeren 1945 tar
«Vesterø» ved Blomstertorvet i Fredrikstad 1935
trafikken seg ytterligere opp.
”Hvaler” tar opp den
innbringende Strømstadruten.
Kapasiteten blir for liten og
selskapet sysler med tanken
om en ny båt. Glommen
kommer med tilbud om ny båt
med kapasitet 160 personer til
en pris av 175 000 kroner. Ut
på sommeren 1946 leier
selskapet M/S ”Myrvold” til
hjelp i helgetrafikken.
”Vesterø”s mannskap får
prøvekjøre båten fordi denne
er forbilde for den nye
fjordbussen som nå er bestilt.
Kaptein Karlsen på ”Vesterø”
uttaler da at det er ønskelig
med lengre fordekk for
lastingens skyld. Dessuten kan
det da bygges lugar under. Slik
blir det, og nye tegninger
utarbeides, for det som senere
er kjent som M/S ”Skjærhalden”.
for sommeren 1947 leies M/S
”Truls” og M/S ”Myrvold” til
hjelp i ruten slik at ”Hvaler”
kan konsentrere seg om
Strømstadruten.
Det blir nå bestemt at
”Hvaler” skal moderniseres
med ny dieselmotor vinteren
1947/48. Arbeidene settes i
gang i september og
”Vesterø” overtar ruten til
”Hvaler” i Løperen. Det er
Henry Gillerstedt som er
skipper på ”Vesterø” denne
vinteren og Truls Lundestad er
maskinist. Karlsen overtar
”Truls” som utfører den
vestre ruten for ”Vesterø”. I
oktober er demonteringsarbeidene
kommet så langt at
båten slepes fra Ed til GMV.
Det er ”Vesterø” som gjør
denne jobben.
Sommeren 1948 leveres den
nye fjordbussen og ”Vesterø”
får tilbake sin normale rute i
vestre Hvaler med Knut
Karlsen som skipper. Nå
hører vi ikke noe om
”Vesterø” på en stund, men vi
vet at ca 1949/50 får båten ny
skipper. Det er Jonas
Jonassen fra Vesterøy som
overtar. Han har tidligere ført
”Kirkeø” i den østre ruten.
Knut Karlsen overtar den
nye ”fjordbussen” og
fortsetter deretter i bilfergene
frem tikl 1964.
Legges opp 1954
Vinteren 1954 legges
”Vesterø” opp 2. januar og
passasjerene fra vestre
Hvaler tilføres ”Skjærhalden”
i Skjelsbu denne
vinteren. Imidlertid får
”Skjærhalden” motorhavari
2. november, så det ble
”Akerø” som utfører den
vestre ruten frem til 8.
februar. ”Vesterø” gjenopptar
så sin rute fra 9. april.
”Vesterø”, som nå går inn i
sitt siste år i ruten på Hvaler,
har igjen byttet skipper. De to
siste årene er det Alf Iversen
fra Vesterøy som fører
båten. Han hadde tidligere
vært billettør om bord.
Også vinteren 1955 frøs det
til rundt Hvalerøyene, men
”Vesterø” går hele vinteren.
Men da båten kommer opp
på verksted om våren for
vårpuss og reparasjoner,
viser det seg å være i så
dårlig forfatning at det vil
falle uforholdsmessig dyrt å
få fornyet sertifikatene.
Selskapet bestemmer seg for
å selge båten når sertifikatene
utløper 22. april. Etter
dette blir båten lagt opp i
Hesthella. Deretter selges
”Vesterø” til Elias Møgster i
Haugesund for kr. 20 000.
Kjøpekontrakten dateres 13.
juli 1955 og båten skjøtes
over 19. juli 1955. ”Vesterø”
blir etter dette bygd om til
lastebåt og eksisterer fortsatt,
men fra 2001 som lystbåt. I
dag eies båten av Freddy
Lyngvær. Han betrakter dette
kanskje som et restaureringsobjekt.

NFF informerer
(Utdrag fra NFFs nyhetsbrev)
Statsbudsjettet 2008
Posten for fartøyvern i statsbudsjettet er foreslått økt
med 3 millioner kroner. Samtidig har posten for
kystkultur en nedgang fra året før på 3,4 millioner
kroner. Begrunnelsen for dette er at pengene er flyttet
tilverdiskapningsprogrammet på kulturminneområdet.
Midlene skal gå til prosjektet ”Den verdifulle kysten i
Nordland”, som var det første pilotprosjektet innenfor
verdiskapning knyttet til kulturminne og kulturmiljø.
I posten for grunnstøtte til frivillige
miljøvernorganisasjoner har samtlige organisasjoner
fått en økning fra året før. Norsk Forening for Fartøyvern
har fått en økning på 16 %.
I en pressemelding fra Miljøverndepartementet står det
at hovedsatsingen i 2009 blir Kulturminneåret 2009.
For å sikre en god gjennomføring av året, vil det bli satt
av midler til planleggingen i 2008. I statsbudsjettet er
det ikke satt av øremerkede midler til Kulturminneåret
2009. Det er ikke satt av mer midler for å øke Norsk
kulturminnefond på statsbudsjettet. Avkastningene fra
fondet vil være på 43,7 millioner kroner i 2008.
Forskrift for verneverdige fartøyer
Sjøfartsdirektoratet, Riksantikvaren og NFF har
gjenopptatt arbeidet med utarbeiding av et eget regelverk
for verneverdige fartøyer. Ambisjonen er at et
utkast skal foreligge ved årets utløp. Formålet med
regelverket er at de verneverdige fartøyene i størst
mulig grad skal bevares med sitt opprinnelige arrangement
og originale tekniske løsninger, samtidig som
sikkerheten ivaretas.
SAVOS-midler i Vest-Agder
Fem fartøyer tildeles til sammen en million kroner
gjennom SAVOS i Vest-Agder. Det er nå bestemt
hvordan årets pot skal fordeles. Det høyeste beløpet på
600 000 kroner tildeles et av foreningens medlemsfartøy
”Pil”.Fartøyvernmidlene er ment å opprettholde
ogvidereutvikle kompetanse på istandsetting av
fartøyer.Midlene er også ment som en stimulans for de
frivillige som har tatt på seg oppgaver med å holde et
representativt utvalg av verneverdige fartøyer i operativ
og god stand, skriver Vest-Agder fylkeskommune på
sine hjemmesider.
Gaver til frivillige organisasjoner
Pengegaver som skal medføre skattefritak for giver må
innrapporteres til Norsk Forening for Fartøyvern som
en forutsetning for aksept av skattefradraget. Foreningen
fører samlet regnskap over medlemmenes mottatte
gaver, innberetter regnskapet til myndighetene og
sender årsoppgave til givere. Ta kontakt med sekretariatet.
Innrapporteringen til foreningen må skje innen 15.
desember 2007.
Midlertidig fredning av verft
Holmen Yachtværft i Asker ble midlertidig fredet av
Riksantikvaren da det ble kjent at det skulle legges ut
for salg. Det var lystbåteiere som i 1920 etablerte
Holmen Yachtværft med båtbyggeri og opplagsplass
med slipp og sideløp. I dag er anlegget lite endret og
derfor enestående av sitt slag. Kjøperen av Holmen
Yachtværft er i følge Hegnar online Ivar Tollefsen.I
følge Hegnar online er fredningen helt uproblematisk
for dennye eieren.
Etatsmuseum for Kystverket
I løpet av våren 2008 vil det starte et arbeid for å
opprette et etatsmuseum for Kystverket etter en
nettverksmodell. I budsjettforslaget for 2008 blir
bevilgningen til kystkultur styrket med 3 millioner
kroner til dette formålet. ”Etableringen av et
etatsmuseum er et viktig bidrag for å få dokumentert
sentrale sider av norsk historie og norsk kystkultur”.
NIS feirer 20 år
Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS) feiret 20 år
den 1. juli i år. I følge tidsskriftet ”Navigare”, var NIS
de første årene det mest hurtigvoksende skipsregisteret
i verden. I de senere årene har registeret gått noe
tilbake. I dag har registeret stabilisert seg på godt og vel
600 skip.
”Søgne” fikk pris fra Forbundet KYSTEN
Forbundet KYSTEN deler årlig ut priser på sitt
landsstevne som en oppmuntring og anerkjennelse av
detstore arbeidet som legges ned av frivillige krefter. I
årgikk prisen for mest lovende restaureringsprosjekt til
”Søgne”. En entusiastisk gjeng har lagt ned en betydelig
dugnadsinnsats i fartøyet, melder bladet KYSTEN.
”Biskop Hvoslef ”endelig sjøsatt
”Biskop Hvoslef” kom til Nordnorsk Fartøyvernsenter i
november i fjor for reparasjon og renovasjon. Under
arbeidet ble flere skader avdekket. Stiftelsen som eier
fartøyet ønsket å hjelpe til der det var hensiktsmessig.
Etter 322 dager på slipp ble ”Biskop Hvoslef” endelig
sjøsatt. Da hadde dugnadsgjengen fra stiftelsen loggført
3900 timer arbeid i tillegg til oppdraget
Fartøyvernsenteret hadde utført.
Stipendier til tradisjonelle håndverksfag
Kunnskapsdepartementet bevilger 5 millioner kroner til
stipendier for å styrke gamle og truede håndverksfag.
Midlene går til stipendiater hvor lærlinger og
fagarbeidere kan søke støtte for å fullføre utdanning og
perfeksjonere seg i håndverksfag. Stipendene vil bli
administrert av Norsk håndverkutvikling på Maihaugen
på Lillehammer.
19

20
På bedehustur til Søndre Sandøy
Et morsomt bilde vi har fått låne fra Oddmund Hansen, ordfører i tidligere Tune kommune. Han og
familien var med ”Pulp” 2 til Frikirkestevne på Hvaler.. Her er de fotografert på Nedgården, Søndre
Sandøy. Båten i midten er slepebåten ”Oscarsborg”, bygd i Oslo på 1860 tallet og ytterst til høyre
ligger ”Strømstad”, ex ”Karl Storm”, Halden. Karl Storm eide båten og rundt 1910 ble den solgt til Oslo
og gikk under navnet ”Per”.
De som er på tur er familien Hansen fra Lande i tidligere Tune kommune. Damene til venstre er
tantene Karen og Klara, foran dem Solveig Hansen, mamma Gudrun og bak pappa Otto. Videre
Oddmund Hansen og en nabo, Asbjørn Jensen.
Styret i Stiftelsen
D/S Hvaler
Stiftelsen D/S Hvaler ble etablert i 1993 for å ta
vare på og gjenskape verdier knyttet til vår unike
kystkultur. Restaureringen av passasjerbåten
«Hvaler» er stiftelsens første og viktigste oppgave.
Styret i stiftelsen består for tiden av følgende
medlemmer:
Ottar Hval Blekken, styreleder
Jan Arntzen , styremedlem
Torgil Johnsen , styremedlem
Tove Thøgersen , styremedlem
Kjell Bothne , styremedlem
Eine Wiklund , styremedlem
Ulf Støa , styremedlem.
venneforeningens representant
Telefon 69 31 90 75
Internett: http://home.no/dshvaler/
Til salgs...
Venneforeningen jobber med flere ideer for
å få inn penger til restaurerings-arbeidet. For
tiden har vi følgende å tilby:
• Medlemsskap i Hvalers Venner. Du får tilsendt
venneforeningens medlemsblad og blir holdt orientert
om fremdriften. Som medlem vil du også bli prioritert
ved senere arrangementer. Årsavgift kr. 200.
• Eksklusivt og personlig andelsbrev ferdig
innrammet. Pris kr. 1300.
• Fargetrykk av Hvaler-kunstneren Arne Wærstad
som viser «Hvaler» på vei inn til Bølingshavn. Pris kr.
1 100. ferdig innrammet.
• Fargetrykk av «Hvaler» etter et maleri av den
kjente skipsportrettmaleren Mogens Skovborg.
Pris kr. 800. ferdig innrammet.
• «Antikke» naglehoder fra «Hvaler».
Pris kr. 20. pr. stykk. Tilbud: kr. 100 for 6 stk.
• Marineblå T-skjorte. Kr. 200
• Klistremerke med Hvaler-logo. Kr. 60
•
Nyhetsbrevet utgis av Stiftelsen D/S Hvaler, Postboks 907 - 1670 Kråkerøy.
Redaktør og grafisk produksjon: Torje Braadland, tlf 915 31 073.
Redaksjonsmedlemmer:Eine Wiklund, tlf. 90910575,Tor Willy Eriksen, tlf. 92605067, Kjell Bothne,tlf. 95905215