a:men - Menighetene i Askøy

innhold:
Side 3:
Side 4:
Side 6:
Side 7:
Side 8:
Side 10:
Side 11:
Side 12:
Side 13:
Side 14:
Side 15:
Side 16:
Teologi
Solveig Midtøy
Herdla kyrkjetårn
To nye prester
Orgler
Familiesiden
Y’s Men
Diakoni
Plakater
Slekters gang
Annonser
Gudstjenesteliste
a:men
ASKØY MENIGHETSNYTT
Redaktør:
Sokneprest Øystein Skauge
e-post:
oystein.skauge@askoy.kommune.no
Redaksjon:
Tor Dag Kjosavik
Johannes Kyte
Tove Sneås Skauge
Layout:
Creo-x AS
lars@creo-x.no
Foto framside:
Øystein Skauge
Kasserer:
Sissel Larsen
Giro:
7877.08.57960
Mitt bibelvers
Jesus har åpnet adgangen til Guds trone for meg og
alle andre syndere, han er selve adgangen som gjør at
den hellige Guds trone nå i Jesus er en nådens trone
– der jeg hele tiden får det jeg virkelig trenger til - for
intet! Gud både inviterer og oppmuntrer meg til frimodig
å benytte meg av denne frie og åpne adgangen
– å komme fram for han i Jesu navn.
Denne adgangen opplever jeg som et stort privilegium
å få benytte meg av uansett når det skulle
være og hva det skulle være, ja, jeg ønsker å ha den
som pulsslag i mitt liv. For der ved nådens trone får
Gud gi meg av sin miskunn – han elsker meg med en
Øystein Skauge
Trond Giske har talt – igjen! Nå skal
kirken endelig bli demokratisk forteller
statsråden som greide å gå forbi det
soleklare rådet alle stemmeberettigede
i Møre bispedømme hadde gitt da ny
biskop der nylig ble utnevnt. Det kan
for alminnelige mennesker synes som
det er demokratisk, det som passer
med kirkeministerens egne tanker og
oppfatninger.
Demokratiet skal innføres i kirken i
forbindelse med at båndene mellom
stat og kirke nå ser ut til å knyttes litt
mindre fast. Dette skal framfor alt skje
ved at flere engasjerer seg i de kirkelige
valg. For å få øket deltagelse ved valgene
til menighetsråd, skal disse legges
til samme valgdag som kommune- og
fylkestingsvalgene. Som en overgangsordning
skal det være menighetsrådsvalg
samtidig med stortingsvalget i
2009 der medlemmene da velges for
to år. Videre er det kommet forslag om
at kirkemøtets sammensetning bør
endres kraftig. Kirkemøtet består i dag
i hovedsak av de elleve bispedømmerådene.
Utvalget som har utredet
demokrati i kirken har forslag om at
antall medlemmer i Kirkemøtet utvides
fra 86 til 125, og alle bispedømmene
får flere leke representanter. Flest får
imidlertid de bispedømmene som har
flest kirkemedlemmer, det vil si Borg,
Oslo og Bjørgvin (ni leke medlemmer).
Tunsberg, Nidaros, Agder og Telemark,
Stavanger og Hamar får åtte hver, mens
Møre og de to nordligste bispedømmene
får sju. Ved siden av dette er det en
rekke andre større og mindre forslag til
endringer i valgrutinene. Et spennende
forslag er å gi kirkelig stemmerett til
REDAKTØREN HAR ORDET
Demokrati
15-åringer. Det er som kjent aldersgrensen
for å være myndig i religiøse anliggender.
Mye av dette er vel og bra. Men det
smaker av en veldig ovenfra-nedadholdning
når den politiske elite har så liten
tro på kirkens evner til, med dagens
system, å styre seg selv på betryggende
demokratisk vis.
Kirkens problem i dag er ikke at den
er udemokratisk. Kirkens problem er
mangel på engasjement. Alt for tunge
byrder legges på et lite mindretall av
”Tordenskiolds soldater”. Det trenges
åndelig kraft og oppvåkning for å gjøre
noe med dette. Kirken er på ingen måte
tjent med at den pådyttes menighetsrådsmedlemmer
som sitter der som
demokratiske alibi, og ikke som brennende
kirkemedlemmer som vil tjene
Kirkens Herre. Og han sitter ikke i regjeringskvartalet!
Kirkens demokratiske
problem er at den overkjøres av politisk
styring, av mennesker som i for liten
grad kjenner den kirkelige grasrot.
Vi må regne med at regjeringens ønsker
på dette området blir gjennomført
i form av nye lover og forskrifter. Da må
det bli et kall og en utfordring for alle
som kjenner tilhørighet og kjærlighet
til den kirken de fleste av oss er født og
døpt inn i, at vi lar oss engasjere og er
villige til å ta ansvar. Menighetsrådene
og de øvrige kirkelige råd og organer
må fylles opp av mennesker som i troskap
mot Kristus og mot hans kirke vil
bygge levende menigheter, menigheter
som oppleves som en kirke for hele
folket.
Neste nummer av a:men kommer ut i uke 36. Frist for innlevering av stoff: Torsdag 7.august
”La oss derfor med frimodighet tre fram for nådens trone, for at vi kan få miskunn, og finne
nåde til hjelp i rette tid.”
kjærlighet som ikke har sin grunn i min fortjeneste,
men i Gud selv og ut fra det Jesus har fortjent i mitt
sted. Og som om det ikke skulle være nok, gir han
meg samtidig like ufortjent og for intet nettopp det
jeg trenger til når Han ser at jeg trenger det – nåde til
hjelp i rette tid.
Er det rart jeg er så glad i nettopp dette bibelordet?
Fra nådens trone vender jeg jo aldri noen gang tomhendt
tilbake til hverdagen, det garanterer Jesus for
– han som alltid lever og ber for meg for Guds trone.
Det gjør han for deg også!
Hebr.4,16
Øystein Rønhovde
TEOLOGI
Bibelen i ulik språkdrakt
Av Tor Dag Kjosavik
Bibellesere har selvsagt lagt merke til at vi de siste årene har fått mange nye
oversettelser, enten av hele Bibelen eller av Det Nye Testamentet. Av moderne
oversettelser av hele Bibelen kan nevnes Bibelselskapets oversettelse 1978/85,
Norsk Bibel 1988 og Bibelen Guds Ord fra 1997. Og kirkegjengere har lagt
merke til at prester og tekstlesere ikke alltid leser fra den samme oversettelsen.
På Askøy er det blitt vanlig at den siste oversettelsen av NT fra 2005 blir
brukt på prekestolen. Men trenger vi alle disse bibeloversettelsene og hvorfor
kommer det snart en ny oversettelse av hele Bibelen fra Bibelselskapet? Den
vil erstatte den autoriserte utgaven som brukes i våre kirker, selv om det bare
er gått vel 20 år siden vi tok den i bruk.
Før var alt enklere
Dette sies om så mange ting og det
gjelder iallfall bibeloversettelser. Vi hadde
en oversettelse fra 1930 på bokmål og
fra 1938 på nynorsk. Men når vi i dag
ser på det gammelmodige språket i disse
oversettelsene, kan vi undres over at de
holdt stand så lenge. For språket forandres
stadig. Gamle ord blir lagt bort og nye
kommer til. Talespråket forandres først
og skriftspråket kommer etter. Hva betyr
for eksempel ordet ”redebonhet” eller
”heteflagor” (Nyn)? Det har liten hensikt
å holde seg til en gammel oversettelse av
Bibelen hvis den ikke blir forstått. Dette
betyr ikke at bibelspråket skal være vulgært.
Samtidig skal vi være klar over at
det var menn uten høyere utdannelse som
skrev Bibelen. Paulus er vel unntaket. Vi
må ikke gjøre språket mer opphøyet og
litterært forfinet enn det var hos forfatterne.
Men når vi i dag har så mange
oversettelser, er ikke grunnen bare den at
det er uenighet om hvilke ord som passer
best i en hellig bok som forkynner et godt
budskap.
Ulikt tekstgrunnlag
Tekstkritikk er i dag en egen disiplin
innen de teologiske studier. Og det er
vitenskap for spesialister. Poenget er ikke å
kritisere bibeltekster, men å prøve å finne
fram til den teksten som er den mest pålitelige.
Det greske orden ”krinein” betyr
å dømme eller bedømme. Alt hadde vært
mye enklere hvis vi hadde hatt originalmanuskripter
av Bibelens bøker. Det har
vi ikke, de er gått tapt for lengst. Men vi
har avskrifter og avskrifter av dem igjen
osv. De eldste håndskriftene vi kjenner
er noen små papyrusbiter fra det andre
århundret. Fullstendige utgaver av enten
Det nye testamente eller hele Bibelen
skrevet på pergament er atskillig yngre, de
fleste er fra tiden etter 350. Avskriverne
var klar over at det var hellige skrifter de
hadde for seg og de nedla et imponerende
arbeid, men selv om de skrev av så nøyaktig
de maktet, ble det etter hvert små
variasjoner i teksten. De fleste av variasjonene
er uten betydning, men enkelte
kan forandre tekstens mening. Fram til
midten av 1800-tallet var det en gruppe
ulike manuskripter som gikk under navnet
Textus Receptus (TR) (den mottatte
tekst) som lå til grunn for de fleste oversettelser
av Bibelen.
I 1895 fant Constantin von Tishendorf
et hittil ukjent manuskript av hele Bibelen
i St. Katarinaklosteret på Sinaihalvøya.
Dette stammet fra det fjerde århundret og
var betydelig eldre enn de tekstene som
hadde lagt grunnlaget for TR. Nå er det
denne teksten som ligger til grunn for de
fleste moderne oversettelser av Bibelen.
Men i Norge har det vært mye diskusjon
om hvilken tekst som var den mest pålitelige.
Den gamle redaktøren av Dagen,
Arthur Berg, var en ivrig talsmann for
TRs pålitelighet. Spørsmålet kan forenkles
til dette: Er det eldste best eller har flertallet
rett? Norsk Bibel har holdt seg mest til
TR, mens Bibelen Guds Ord bygger på
tradisjonene fra den engelske oversettelsen,
King James’ fra 1611. Det er allikevel
ikke riktig å si at dette en norsk utgave av
King James. I en hebraisk utgave av GT
og en gresk utgave av NT står det nederst
på hver side et tekstkritisk apparat, dvs.
en oversikt over alle variasjoner i de ulike
håndskriftene. De fleste av dem er uten
betydning. Variasjonen i Gloria fra Luk
2,14 har undertegnede skrevet om før.
En annen som kan nevnes er 2 Kor 5,17
som NT 2005 lyder: ”Nei, den som er i
Kristus, er en ny skapning. Det gamle er
borte, se, det nye er blitt til!” Ordet ”alt”
a:men 3-2008 a:men 3-2008
som stod i oversettelsen av 1930, finnes
ikke i Codex Sinaiticus. Men dette er
beholdt både i Norsk Bibel og Bibelen
Guds Ord. Men ingen av variasjonene er
så store at de har betydning for vesentlige
lærespørsmål. De svekker heller ikke tilliten
til at innholdet er pålitelig selv om
avskriverne har gjort små feil i løpet av
flere århundrer.
Ulike oversettelsesprinsipper
Da Bibelselskapet kom med sin oversettelse
i 1978/85, ble det rettet kritikk
imot oversetterne fordi de i stedet for å
oversette ord for ord hadde valgt en idiomatisk
oversettelse, dvs. en oversettelse
mening for mening. Dette betyr at oversetterne
må gjøre noen valg der teksten
kan forstås på ulikt vis. Det er heller ikke
riktig å tro at en kan oversette ord for ord.
Det er bedre å si en konkordant oversettelse,
der en oversetter setning for setning.
Men hvis teksten er vanskelig å forstå, må
det også her gjøres noen valg. Hvis ikke
valget tas, blir det lite mening i teksten.
Et eksempel er Sal 22,2 ”Min Gud, min
Gud, hvorfor har du forlatt meg? Langt
borte fra min frelse er min klages ord.”
(Norsk Bibel). Hva betyr siste halvdel av
verset? Å oversette Bibelen til et forståelig
språk for dagens mennesker er uhyre
krevende. Den autoriserte oversettelsen
fra 78/85 er blitt utsatt for mye kritikk på
flere punkter. Det virker som oversetterne
bak den siste utgaven av NT har tatt hensyn
til kritikken og rettet den opp på flere
punkter. Derfor tror jeg at vi med glede
kan se from til den dagen da hele Bibelen
foreligger i ny språkdrakt. At vi har flere
oversettelser er heller en berikelse enn et
problem. Den interesserte bibelleser kan
bruke flere utgaver og sammenligne dem.
Det går også an å kjøpe en studiebibel der
ulike måter å oversette og forstå et bibelvers
blir forklart. Gud har gitt oss sitt ord
for å gjøre oss vise til frelse.
2 3