a:men - Menighetene i Askøy

side 6 : 

Herdla kyrkje har fått nytt spir på tårnet 

side 7 : 

Askøy har fått to nye sokneprester 

a:men 

ASKØY MENIGHETSNYTT - NR.3 2008

innhold: 

Side 3: 

Side 4: 

Side 6: 

Side 7: 

Side 8: 

Side 10: 

Side 11: 

Side 12: 

Side 13: 

Side 14: 

Side 15: 

Side 16: 

Teologi 

Solveig Midtøy 

Herdla kyrkjetårn 

To nye prester 

Orgler 

Familiesiden 

Y’s Men 

Diakoni 

Plakater 

Slekters gang 

Annonser 

Gudstjenesteliste 

a:men 

ASKØY MENIGHETSNYTT 

Redaktør: 

Sokneprest Øystein Skauge 

e-post: 

oystein.skauge@askoy.kommune.no 

Redaksjon: 

Tor Dag Kjosavik 

Johannes Kyte 

Tove Sneås Skauge 

Layout: 

Creo-x AS 

lars@creo-x.no 

Foto framside: 

Øystein Skauge 

Kasserer: 

Sissel Larsen 

Giro: 

7877.08.57960 

Mitt bibelvers 

Jesus har åpnet adgangen til Guds trone for meg og 

alle andre syndere, han er selve adgangen som gjør at 

den hellige Guds trone nå i Jesus er en nådens trone 

– der jeg hele tiden får det jeg virkelig trenger til - for 

intet! Gud både inviterer og oppmuntrer meg til frimodig 

å benytte meg av denne frie og åpne adgangen 

– å komme fram for han i Jesu navn. 

Denne adgangen opplever jeg som et stort privilegium 

å få benytte meg av uansett når det skulle 

være og hva det skulle være, ja, jeg ønsker å ha den 

som pulsslag i mitt liv. For der ved nådens trone får 

Gud gi meg av sin miskunn – han elsker meg med en 


Trond Giske har talt – igjen! Nå skal 

kirken endelig bli demokratisk forteller 

statsråden som greide å gå forbi det 

soleklare rådet alle stemmeberettigede 

i Møre bispedømme hadde gitt da ny 

biskop der nylig ble utnevnt. Det kan 

for alminnelige mennesker synes som 

det er demokratisk, det som passer 

med kirkeministerens egne tanker og 

oppfatninger. 

Demokratiet skal innføres i kirken i 

forbindelse med at båndene mellom 

stat og kirke nå ser ut til å knyttes litt 

mindre fast. Dette skal framfor alt skje 

ved at flere engasjerer seg i de kirkelige 

valg. For å få øket deltagelse ved valgene 

til menighetsråd, skal disse legges 

til samme valgdag som kommune- og 

fylkestingsvalgene. Som en overgangsordning 

skal det være menighetsrådsvalg 

samtidig med stortingsvalget i 

2009 der medlemmene da velges for 

to år. Videre er det kommet forslag om 

at kirkemøtets sammensetning bør 

endres kraftig. Kirkemøtet består i dag 

i hovedsak av de elleve bispedømmerådene. 

Utvalget som har utredet 

demokrati i kirken har forslag om at 

antall medlemmer i Kirkemøtet utvides 

fra 86 til 125, og alle bispedømmene 

får flere leke representanter. Flest får 

imidlertid de bispedømmene som har 

flest kirkemedlemmer, det vil si Borg, 

Oslo og Bjørgvin (ni leke medlemmer). 

Tunsberg, Nidaros, Agder og Telemark, 

Stavanger og Hamar får åtte hver, mens 

Møre og de to nordligste bispedømmene 

får sju. Ved siden av dette er det en 

rekke andre større og mindre forslag til 

endringer i valgrutinene. Et spennende 

forslag er å gi kirkelig stemmerett til 

REDAKTØREN HAR ORDET 

Demokrati 

15-åringer. Det er som kjent aldersgrensen 

for å være myndig i religiøse anliggender. 

Mye av dette er vel og bra. Men det 

smaker av en veldig ovenfra-nedadholdning 

når den politiske elite har så liten 

tro på kirkens evner til, med dagens 

system, å styre seg selv på betryggende 

demokratisk vis. 

Kirkens problem i dag er ikke at den 

er udemokratisk. Kirkens problem er 

mangel på engasjement. Alt for tunge 

byrder legges på et lite mindretall av 

”Tordenskiolds soldater”. Det trenges 

åndelig kraft og oppvåkning for å gjøre 

noe med dette. Kirken er på ingen måte 

tjent med at den pådyttes menighetsrådsmedlemmer 

som sitter der som 

demokratiske alibi, og ikke som brennende 

kirkemedlemmer som vil tjene 

Kirkens Herre. Og han sitter ikke i regjeringskvartalet! 

Kirkens demokratiske 

problem er at den overkjøres av politisk 

styring, av mennesker som i for liten 

grad kjenner den kirkelige grasrot. 

Vi må regne med at regjeringens ønsker 

på dette området blir gjennomført 

i form av nye lover og forskrifter. Da må 

det bli et kall og en utfordring for alle 

som kjenner tilhørighet og kjærlighet 

til den kirken de fleste av oss er født og 

døpt inn i, at vi lar oss engasjere og er 

villige til å ta ansvar. Menighetsrådene 

og de øvrige kirkelige råd og organer 

må fylles opp av mennesker som i troskap 

mot Kristus og mot hans kirke vil 

bygge levende menigheter, menigheter 

som oppleves som en kirke for hele 

folket. 

Neste nummer av a:men kommer ut i uke 36. Frist for innlevering av stoff: Torsdag 7.august 

”La oss derfor med frimodighet tre fram for nådens trone, for at vi kan få miskunn, og finne 

nåde til hjelp i rette tid.” 

kjærlighet som ikke har sin grunn i min fortjeneste, 

men i Gud selv og ut fra det Jesus har fortjent i mitt 

sted. Og som om det ikke skulle være nok, gir han 

meg samtidig like ufortjent og for intet nettopp det 

jeg trenger til når Han ser at jeg trenger det – nåde til 

hjelp i rette tid. 

Er det rart jeg er så glad i nettopp dette bibelordet? 

Fra nådens trone vender jeg jo aldri noen gang tomhendt 

tilbake til hverdagen, det garanterer Jesus for 

– han som alltid lever og ber for meg for Guds trone. 

Det gjør han for deg også! 

Hebr.4,16 

Øystein Rønhovde 

TEOLOGI 

Bibelen i ulik språkdrakt 

Av Tor Dag Kjosavik 

Bibellesere har selvsagt lagt merke til at vi de siste årene har fått mange nye 

oversettelser, enten av hele Bibelen eller av Det Nye Testamentet. Av moderne 

oversettelser av hele Bibelen kan nevnes Bibelselskapets oversettelse 1978/85, 

Norsk Bibel 1988 og Bibelen Guds Ord fra 1997. Og kirkegjengere har lagt 

merke til at prester og tekstlesere ikke alltid leser fra den samme oversettelsen. 

På Askøy er det blitt vanlig at den siste oversettelsen av NT fra 2005 blir 

brukt på prekestolen. Men trenger vi alle disse bibeloversettelsene og hvorfor 

kommer det snart en ny oversettelse av hele Bibelen fra Bibelselskapet? Den 

vil erstatte den autoriserte utgaven som brukes i våre kirker, selv om det bare 

er gått vel 20 år siden vi tok den i bruk. 

Før var alt enklere 

Dette sies om så mange ting og det 

gjelder iallfall bibeloversettelser. Vi hadde 

en oversettelse fra 1930 på bokmål og 

fra 1938 på nynorsk. Men når vi i dag 

ser på det gammelmodige språket i disse 

oversettelsene, kan vi undres over at de 

holdt stand så lenge. For språket forandres 

stadig. Gamle ord blir lagt bort og nye 

kommer til. Talespråket forandres først 

og skriftspråket kommer etter. Hva betyr 

for eksempel ordet ”redebonhet” eller 

”heteflagor” (Nyn)? Det har liten hensikt 

å holde seg til en gammel oversettelse av 

Bibelen hvis den ikke blir forstått. Dette 

betyr ikke at bibelspråket skal være vulgært. 

Samtidig skal vi være klar over at 

det var menn uten høyere utdannelse som 

skrev Bibelen. Paulus er vel unntaket. Vi 

må ikke gjøre språket mer opphøyet og 

litterært forfinet enn det var hos forfatterne. 

Men når vi i dag har så mange 

oversettelser, er ikke grunnen bare den at 

det er uenighet om hvilke ord som passer 

best i en hellig bok som forkynner et godt 

budskap. 

Ulikt tekstgrunnlag 

Tekstkritikk er i dag en egen disiplin 

innen de teologiske studier. Og det er 

vitenskap for spesialister. Poenget er ikke å 

kritisere bibeltekster, men å prøve å finne 

fram til den teksten som er den mest pålitelige. 

Det greske orden ”krinein” betyr 

å dømme eller bedømme. Alt hadde vært 

mye enklere hvis vi hadde hatt originalmanuskripter 

av Bibelens bøker. Det har 

vi ikke, de er gått tapt for lengst. Men vi 

har avskrifter og avskrifter av dem igjen 

osv. De eldste håndskriftene vi kjenner 

er noen små papyrusbiter fra det andre 

århundret. Fullstendige utgaver av enten 

Det nye testamente eller hele Bibelen 

skrevet på pergament er atskillig yngre, de 

fleste er fra tiden etter 350. Avskriverne 

var klar over at det var hellige skrifter de 

hadde for seg og de nedla et imponerende 

arbeid, men selv om de skrev av så nøyaktig 

de maktet, ble det etter hvert små 

variasjoner i teksten. De fleste av variasjonene 

er uten betydning, men enkelte 

kan forandre tekstens mening. Fram til 

midten av 1800-tallet var det en gruppe 

ulike manuskripter som gikk under navnet 

Textus Receptus (TR) (den mottatte 

tekst) som lå til grunn for de fleste oversettelser 

av Bibelen. 

I 1895 fant Constantin von Tishendorf 

et hittil ukjent manuskript av hele Bibelen 

i St. Katarinaklosteret på Sinaihalvøya. 

Dette stammet fra det fjerde århundret og 

var betydelig eldre enn de tekstene som 

hadde lagt grunnlaget for TR. Nå er det 

denne teksten som ligger til grunn for de 

fleste moderne oversettelser av Bibelen. 

Men i Norge har det vært mye diskusjon 

om hvilken tekst som var den mest pålitelige. 

Den gamle redaktøren av Dagen, 

Arthur Berg, var en ivrig talsmann for 

TRs pålitelighet. Spørsmålet kan forenkles 

til dette: Er det eldste best eller har flertallet 

rett? Norsk Bibel har holdt seg mest til 

TR, mens Bibelen Guds Ord bygger på 

tradisjonene fra den engelske oversettelsen, 

King James’ fra 1611. Det er allikevel 

ikke riktig å si at dette en norsk utgave av 

King James. I en hebraisk utgave av GT 

og en gresk utgave av NT står det nederst 

på hver side et tekstkritisk apparat, dvs. 

en oversikt over alle variasjoner i de ulike 

håndskriftene. De fleste av dem er uten 

betydning. Variasjonen i Gloria fra Luk 

2,14 har undertegnede skrevet om før. 

En annen som kan nevnes er 2 Kor 5,17 

som NT 2005 lyder: ”Nei, den som er i 

Kristus, er en ny skapning. Det gamle er 

borte, se, det nye er blitt til!” Ordet ”alt” 

a:men 3-2008 a:men 3-2008 

som stod i oversettelsen av 1930, finnes 

ikke i Codex Sinaiticus. Men dette er 

beholdt både i Norsk Bibel og Bibelen 

Guds Ord. Men ingen av variasjonene er 

så store at de har betydning for vesentlige 

lærespørsmål. De svekker heller ikke tilliten 

til at innholdet er pålitelig selv om 

avskriverne har gjort små feil i løpet av 

flere århundrer. 

Ulike oversettelsesprinsipper 

Da Bibelselskapet kom med sin oversettelse 

i 1978/85, ble det rettet kritikk 

imot oversetterne fordi de i stedet for å 

oversette ord for ord hadde valgt en idiomatisk 

oversettelse, dvs. en oversettelse 

mening for mening. Dette betyr at oversetterne 

må gjøre noen valg der teksten 

kan forstås på ulikt vis. Det er heller ikke 

riktig å tro at en kan oversette ord for ord. 

Det er bedre å si en konkordant oversettelse, 

der en oversetter setning for setning. 

Men hvis teksten er vanskelig å forstå, må 

det også her gjøres noen valg. Hvis ikke 

valget tas, blir det lite mening i teksten. 

Et eksempel er Sal 22,2 ”Min Gud, min 

Gud, hvorfor har du forlatt meg? Langt 

borte fra min frelse er min klages ord.” 

(Norsk Bibel). Hva betyr siste halvdel av 

verset? Å oversette Bibelen til et forståelig 

språk for dagens mennesker er uhyre 

krevende. Den autoriserte oversettelsen 

fra 78/85 er blitt utsatt for mye kritikk på 

flere punkter. Det virker som oversetterne 

bak den siste utgaven av NT har tatt hensyn 

til kritikken og rettet den opp på flere 

punkter. Derfor tror jeg at vi med glede 

kan se from til den dagen da hele Bibelen 

foreligger i ny språkdrakt. At vi har flere 

oversettelser er heller en berikelse enn et 

problem. Den interesserte bibelleser kan 

bruke flere utgaver og sammenligne dem. 

Det går også an å kjøpe en studiebibel der 

ulike måter å oversette og forstå et bibelvers 

blir forklart. Gud har gitt oss sitt ord 

for å gjøre oss vise til frelse. 

2 3

Solveig på Lykleøy 

Tekst og foto: Johannes Kyte 

- Jeg skulle prøve en motorbåt en gang, men plutselig var jeg på den 

andre siden av sundet og like snart tilbake. Nei, jeg holder meg til robåten. 

87 år gamle Solveig Midtøy har bodd på Lykleøy siden 1948. 

I dag bor hun der alene og må i robåt for å hente posten eller for å 

komme seg til butikken. 

Det er fin sommerdag. Vi er nesten 

på Herdla. Sola skinner fra en 

skyfri himmel og sjøen er så godt 

som speilblank. Temperaturen er 

godt over 20 grader, og det er skikkelig 

sommeridyll i skjærgården. 

- Ja, men det er ikke alle dager 

som er slik, kan Solveig Midtøy 

fortelle. Vi har kommet oss opp av 

båten, gått forbi det rødmalte nøstet 

og er på veg opp mot et hvitmalt 

hus som ligger nesten på toppen av 

den lille øya. 

- Nei, du skulle ha vært her når 

nordvesten står rett på og havet pisker 

på rutene. 

- Blir du ikke redd? 

- Nei, jeg har det så godt. Jeg får 

hjelp i fra Vår Herre, jeg merker at 

han er med hver dag. 

Søndagsskole og sokneråd 

Solveig Midtøy har sittet i soknerådet 

på Herdla i 24 år og har vært 

aktiv med i søndagsskolen. Søndagskolen 

eller klubben hadde de 

som regel på gamleskolen rett over 

sundet. Men de var ofte hos Solveig 

på øya også. 

- Jeg husker da jeg begynte å bli 

såpass gammel at jeg tenkte jeg 

måtte gi meg. Da var det en av guttene 

som ble litt sørgmodig. ”Hva er 

det? spurte jeg. Det er utrolig dumt 

at du nå slutter når jeg akkurat har 

begynt; hva med saften og bollene 

og slengdissene?” Solveig ler. 

- Jo slengdissene som jeg fikk ordnet 

ble veldig populære. Det er fantastisk 

å møte mange av disse igjen 

nå når de har blitt store. Å, jeg liker 

fortsatt godt å være sammen med 

ungdommen. 

Tårnet på Herdla kirke 

Det har kommet og gått mange 

prester i den tiden Solveig har gått i 

Herdla kirke. Fra Einar Tesdal som 

var den første presten til Astri Marie 

Haugland som bor der ute i dag. 

Men Solveig har ikke noe særlig sans 

for det nye kirketårnet på Herdla. 

Hun har vært så vant med det gamle 

som ble bygd opp igjen etter krigen 

og syntes det var fint nok. 

- Men kanskje det blir bra når de 

får vekk stillasene og kobberet ikke 

blir så blankt lenger. 

Emissærene og møtene i stuene 

Etter krigen begynte emissærene 

fra Indremisjonen og Santalmisjonen 

å komme rundt for å holde 

møter. Solveig har hatt mang en 

emissær boende hos seg i enkelte 

perioder. Møtene ble holdt omkring 

i stuene hos folk og hele bygda 

møtte opp. 

- Å, det var tider det. Vi hadde med gitar og trekkspill 

og sang og sang. Og så fikk vi høre Guds ord fra 

emissærene som var på besøk. Jeg husker spesielt en 

som het Gunnar Balestad. Han ramla i sjøen både 

han og trekkspillet. Emissæren var god på trekkspill, 

men ro det kunne han ikke. Ja, jeg må si jeg savner 

fellesskapet, misjonsforeningene, musikklaget og 

møtene. 

Måtte ro ungene på skolen 

Solveig er oppvokst på Skråmestø sammen med 

ni søsken, men flyttet ut til Lykleøy sammen med 

mannen Laurits i 1948. Laurits var fisker og Solveig 

måtte ta hånd om hus og hjem og seks barn som de 

etter hvert fikk. 

- Jeg måtte ro ungene på skolen, og hente dem 

igjen på ettermiddagen. Men etter hvert ble ungene 

større og de ble etter hvert til stor hjelp. I dag har jeg 

14 barnebarn og 12 oldebarn som stadig kommer på 

besøk. 

Tvilen og troen 

I dag har Solveig vært enke i mange år, men husker 

veldig godt lørdagsettermiddagene når hun stod og 

speidet ut over havet for å se etter båten til Laurits 

som skulle komme inn fra fisket. 

- Ville han komme hjem igjen? For vi visste ikke 

om han kom tilbake. Det var flere ganger vi følte vi 

sa adjø til hverandre for siste gang når han var på 

vei ut. Husk det var ikke noen mobiler den gangen. 

Spesielt ille var det rett etter krigen. Det var mang en 

fisker som fikk en mine i garnene. 

Av og til følte jeg meg veldig alene og tvilen begynte 

å gnage. Jeg husker jeg gikk ut på trappa en vinternatt 

og kikket opp på stjernene og kom til å tenke på 

David som skrev Salme 8; Når jeg ser din himmel, 

månen og stjernene. Hva er da et menneske? Jeg 

følte meg så liten og forlatt. 

Jeg gikk inn igjen og fant Bibelen og tilfeldigvis slo 

jeg opp i profeten Malaki, siste boka i Det gamle testamentet, 

der det står om at vi er skrevet inn i Guds 

minnebok. Jeg fikk en så ro da jeg skjønte at jeg var 

skrevet inn i minneboka til Gud. Jeg ble så trygg og 

den følelsen har jeg hatt mange ganger seinere. Gud 

har alltid vært med meg, sier Solveig Midtøy og smiler. 


Solveig på Lykleøy 

4 5

Nytt tårn på Herdla kyrkje. 

Tekst: Oddmund Sagstad 

Foto: Øystein Skauge / Håkon Andersen 

Ein sein nattetime 14. mai i år var det nye tårnet 

på Herdla kyrkje heist på plass. Sterk vind tidlegare 

på dagen gjorde at løftet måtte utsetjast. 

Å byggja eit nytt tårn tek tid. Det er meir enn 3 år 

sidan kommunestyret i Askøy fatta intensjonsvedtak 

om å få reist eit nytt tårn på kyrkja. Saka har vore 

handsama både i soknerådet på Herdla, i fellesrådet, 

og er godkjent av bispedømeråd og kyrkjekonsulent. 

Kommunen har ved fleire høve etterspurt saka og 

godkjende kostnadane på ca kr 900.000 i vår. 

Kyrkjestaden på Herdla er blant dei eldste i landet. 

Kyrkja kalla ”Eccelesiam sancti Nicholai de Hardla” 

(St. Nikolaus kyrkja i Herdla) er første gong nemnd 

i eit vernebrev frå Pave Eugenius III til abbed Orm 

i St. Michaels kloster i Bergen i 1146. Etter det som 

er sagt står det restar av muren frå den gamle kyrkja 

i bygget i dag. Noverande kyrkja vart teken i bruk i 

1863, men har vore restaurert fleire gongar. Kyrkja 

brann i 1933 og vart restaurert og vigsla att i 1935. 

Då krigen kom vart heile Herdla okkupert av tyskarane, 

og i 1942 vart tårnet, taket og dei karakteristiske 

taggane på gavlane riven. Kyrkja var lager, bunkers 

og hestestall resten av krigen. Etter krigen vart 

kyrkja restaurert og vigsla 1. april 1951 av biskop 

Ragnvald Indrebø. Det gamle tårnet vart ikkje funne 

att. Offentlege instansar krevde at det skulle byggjast 

eit lågare tårn for ikkje å hindra ei eventuell utbygging 

av flyplass på Herdla. 

Tårnet som nå er reist er teikna av arkitektfirmaet 

Vaardal-Lunde i Bergen. Det er lagt vekt på å ta utgangspunkt 

i teikningar frå restaureringsarbeidet frå 

1949, og sjølve tårnet er tilnærma slik det var i 1935. 

Toppen på spiret ragar 27 meter over bakken. Det 

har vore stor interesse rundt reisinga av tårnet, og 

reportasjen i Vestlandsrevyen, kor fleire frå bygdene 

i nord vart intervjua, gav klare meldingar om gleda 

over det at det nye tårnet er reist. 

Nye prester 

Tekst og foto: Øystein Skauge 

Den 11.juni tilsatte Bjørgvin bispedømmeråd to nye sokneprester på 

Askøy. Vikarprest Vidar Haldorsen ble tilsatt som sokneprest i Erdal 

sokn, med tjenestested Askøy og tjenestedistrikt Vesthordland prosti. 

Cand.theol. Peter Rikard Johansen ble tilsatt som sokneprest i Tveit 

sokn, med tjenestested Askøy og tjenestedistrikt Vesthordland prosti. 

Vidar Haldorsen er 36 år. Han 

er allerede godt kjent i Erdal og på 

Askøy ettersom han har vikariert 

som prest her helt siden han ble presteordinert 

i september 2006. Med 

fratrekk av tre måneders tjeneste i 

Førde, har han vært her siden da. 

Da boligspørmålet var avklart, og 

fast stilling i Erdal ble utlyst, søkte 

Vidar stillingen. Han var faktisk 

eneste søker. Selv sier han: - Jeg har 

funnet meg godt til rette og trives 

godt i tjenesten her på Askøy. Etter 

to år som vikar her er jeg trygg på 

at jeg ønsker å være her noen år nå. 

Det er en stor og vital stab på kirkekontoret, 

og jeg har gode prestekolleger 

å spille sammen med. Den 

norske kirke på Askøy har en flott 

kontaktflate med befolkningen som 

gir et godt utgangspunkt for videre 

arbeid. 

Jeg har jobbet som vikar i menigheten 

en stund nå, og ser fram 

til å kunne arbeide mer langsiktig 

sammen med soknerådet. Erdal er 

en ganske stor bygd med mange 

familier. En av utfordringene Erdal 

menighet har er å utvide tilbudet til 

denne gruppen. En annen gruppe 

som ligger mitt hjerte nært, er ungdom. 

Vi har i nærheten av 40 konfirmanter 

hvert år i Erdal. Vi ønsker 

etter hvert å kunne tilby mer enn 

kun konfirmasjonsundervisning til 

ungdom i bygden. Erdal har allerede 

et flott tensing-kor som i seg selv er 

et vitalt og godt ungdomsmiljø sier 

soknepresten i Erdal, Vidar Haldorsen. 

Peter Johansen er med sine 26 

år trolig den yngste sokneprest på 

Askøy noen sinne. Peter forteller 

at han opphavlig er bygdegutt, 

oppvokst i havkanten i Rødøy kommune 

i Nordland. Han har hatt en 

oppvekst nært knyttet til søndagsskolemiljøet 

og kirkelig aktivitet. 

Prestekallet kom relativt seint, midt 

i kristendomsstudiet på NLA i Bergen. 

Her har han tatt mastergrad i 

teologi, og har denne våren avsluttet 

praktikum som han har tatt på Misjonshøgskolen 

i Stavanger. I studietiden 

i Bergen har han gjennom tre 

år hatt deltidsjobb som barne- og 

ungdomsarbeider i Eidsvåg menighet. 

Peter Johansen sier at denne sommeren 

blir en utrolig overgangstid 

i livet hans. Han avslutter en lang 

studietid, han skal presteordineres, 

og i slutten av juni gifter han seg 

med Jenny Andrine Haldorsen fra 

Sandefjord. Hun er lærerstudent, 

men har fra før utdanning i menighetsarbeid. 

Peter har store musikalske interesser. 

Han spiller bass og gitar, men 

aller mest trommer og perkusjon. 

Hvilke tanker gjør du deg om den 

prestetjenesten du nå skal gå inn i? 

Jeg er selvfølgelig spent, sier den 

unge soknepresten. –Tveit virker 

som en veldig utfordrende menighet, 

ikke minst med de mange 

unge barnefamiliene som bygger og 

etablerer seg der. Jeg håper å kunne 

gjøre noe med det store potensialet 

som ligger der. Jeg er selv neppe 


særlig spesiell som prest, men jeg 

brenner for det jeg tror på, og jeg 

tror om meg selv at jeg har evner til 

å formidle dette videre. Jeg gleder 

meg til en spennende framtid. I det 

som ligger foran og venter av oppgaver 

må vi våge å ta noen sjanser, 

å gjøre noen nye ting. Jeg ser også 

en veldig ressurs i det store arbeidsfellesskapet 

jeg skal gå inn i her på 

Askøy. Kirken står for noe kollektivt 

i en individuell tidsalder. Det er noe 

vi må utnytte og bygge videre på 

sier sokneprest Peter Johansen. 

6 7

Instrumentas dronning på plass i Erdal kyrkje 

Tekst og foto: Harald Gjøsæter 

Ein plass har stått tom i Erdal kyrkje 

etter vigslinga hausten 2006 – og det er 

plassen for orgelet. Nisjen på søre veggen 

var av arkitekten tenkt å romma eit orgel, 

men av tekniske årsaker måtte kyrkjely- 

den greia seg med flygelakkompagnement 

til salmesong og liturgi dei første åra. Alt 

medan kyrkja var på teiknebrettet sette 

fellesrådet ned ein orgelkomité. Han 

vart leia av kantor Gerd Inger Eide Yd- 

dal. Organisten i Erdal, Anne-Gurine 

Folgerø Gjøsæter, Øyvind Fluge, Vigleik 

Stoveland og Oddmund Sagstad (sekre- 

tær) utgjorde resten av komiteen. Dei 

reiste rundt til ulike kyrkjer i distriktet 

og prøvde ulike orgel, og la merke til at 

kantor i Mariakirken, Karstein Askeland, 

hadde vore konsulent ved bygginga av dei 

instrumenta dei tykte best om. Han vart 

difor hyra inn som konsulent også for 

orgelet i Erdal. Han føreslo å ta kontakt 

med Ålems orgelverkstad AB i Sverige, og 

dette synte seg å verta starten på eit frukt- 

bart samarbeide. Ålems er ikkje noko stor 

verkstad, med berre sju personar i arbeid. 

Det er heller ikkje noko gamal verksemd; 

ho vart starta i 1985 av ein snikkar med 

stor interesse for orgelbygging. Mykje av 

arbeidet deira har vore restaurering av 

gamle orgel, men dei har også bygd nokre 

nye instrument. 

Orgelet i Erdal er eit heilmekanisk orgel 

bygd etter gamle tradisjonar. Som Mag- 

nus Tonér, ein av orgelbyggarane sa første 

gongen eg vitja dei under arbeidet: ”Dette 

arbeidet kunne vore gjort for 2-3 hundre 

år sidan. Det einaste som skil er at vi i dag 

har betre lys og betre verktøy, men resul- 

tatet blir det same”. Det har vore fascine- 

rande å sjå orgelet verta til. Det vart først 

bygd opp på orgelverkstaden i Småland, 

så plukka frå kvarandre igjen, for så å 

verta bygd opp på nytt i Erdal. Det er 

ufatteleg mange delar i eit slikt instru- 

ment, og det meste er i tre! Orgelet har 23 

stemmer, fordelt på to manual og pedal, 

det vil seia at det til saman er nesten 1300 

piper. Pipene som høyrer til stemmene i 

andremanualet står inne i eit ”svellverk”, 

eit eige hus der veggene kan opnast og 

lukkast med ein pedal for å variera lyd- 

styrken. Mange av pipene er i tre, dei 

andre er laga av ”orgelmetall”, ei legering 

av tinn og bly. Pipene står med foten nede 

i eit hol i ein ”vindlade”, ein trekasse med 

sinnrike kanalar der lufta kjem inn frå 

belgverket og blir fordelt til pipene. Lufta 

kjem frå ein svært så stillegåande kom- 

pressor, og vert fordelt gjennom tre belgar 

for å få ein jamn luftstraum inn i vind- 

ladane og pipene. I Erdal er spelepulten 

plassert eit stykke frå orgelfronten, slik at 

eit lite kor kan stå mellom spelepulten og 

orgelet. Dette gjer at abstrakta, dei tynne 

trelistene som utgjer koplinga mellom 

tangentane og vindladane, er ekstra lange. 

Mellom stemmeuttrekka på spelepulten 

og vindladane går det også koplingar, som 

kontrollerer kven av dei 23 stemmene 

som får luft til ei kvar tid. Likeeins finst 

det uttrekk som koplar saman manuala 

eller eit manual og pedaltangentane. 

Orgelet har fått ei vakker utforming. 

Fronten eller ”prospektet” er utforma 

i lyst nordisk asketre med intarsia av 

mørkare amerikansk ask. Over dette ser 

ein fasadepiper i mønster som fyller ut 

nisjeopninga mot kyrkjerommet. Også 

spelepulten og krakken er utforma i ask, 

og står difor svært godt til resten av inte- 

riøret i kyrkja. 

Det er ikkje for ingenting at orgelet 

vert kalla musikkinstrumenta si dronning. 

Orgelet er det eldste instrumentet som 

framleis er i bruk i europeisk klassisk mu- 

sikk, og røtene strekkjer seg heilt attende 

til 300 f.Kr. Instrumentet har utvikla seg 

mykje sidan den tid, og ulikt i ulike land. 

Ingen andre instrument kan visa til same 

klangvariasjon og stemmeomfang som eit 

orgel. På slutten av 1900-talet byrja ein 

å byggje elektropneumatiske orgel, der 

koplinga mellom spelebordet og orgelver- 

ket var elektrisk, ikkje mekanisk. Orgelet 

i Strusshamn kyrkje er døme på eit slikt 

orgel. I seinare år har ein i stor grad gått 

attende til å byggja mekaniske orgel, og 

desse er venteleg meir haldbare i det lange 

løp. Og medan eit elektronisk orgel typisk 

varer nokre få år før det må kasserast, 

kan eit orgel som det i Erdal vara i nokre 

hundre år… 

Det viktigaste med eit orgel er no like- 

vel lyden. Og orgelet i Erdal kyrkje kling 

praktfullt. Det er bygd for og intonert for 

å utnytta den særeigne akustikken i denne 

kyrkja. Det er ikkje noko typisk barok- 

korgel men heller ikkje romantisk, det har 

stemmer som høver både til polyfonisk barokkmusikk og til 

symfonisk ”fransk” orgelmusikk. Det har ei fin blanding av 

solostemmer og stemmer som høver til akkompagnering av 

song eller andre instrument. Det er i det heile eit svært så all- 

sidig instrument, både til gudstenestleg bruk og til konsertar. 

Dette siste fekk vi eit godt døme på allereie 2. pinsedag. 

Etter gudstenesta der orgelet vart vigsla til bruk i kyrkja, heldt 

Karstein Askeland konsert, der han hadde valt ut verk som 

demonstrerte mangfaldet av stemmer i orgelet. Det var ei klår 

stigning i programmet, fram mot Bachs preludium og fuge i 

h-moll. Ei musikkoppleving av dei sjeldne! Eller sjeldne? Kan- 

skje vi kan vona på slike opplevingar oftare, no som vi har fått 

eit så godt instrument i Erdalskyrkja? 

No er jo ikkje dette primært eit konsertinstrument. Og 

23 stemmer er jo ikkje allverda. Men som den landskjende 

organisten Bjørn Boysen sa då han vitja kyrkja hin dagen 

for å prøva instrumentet: ”Her har de fått utruleg mykje for 

pengane!” 

Festgudstjeneste i Ask kirke da orgelet ble gjeninnviet 

Av Tor Dag Kjosavik 

2. pinsedag var det fest i Ask kirke. Da ble et nyrestaurert 

orgel tatt i bruk etter en reparasjon som 

startet i 2007. Orgelet ble bygget i 1914 og stod opprinnelig 

i Strusshamn kirke. Men da Strusshamn fikk 

nytt orgel i 1960, vedtok Ask menighetsråd å flytte 

orgelet til Ask. Det ble montert i kirken i 1964 og 

innviet året etter. 

Orgelet er et mekanisk kjegleladeorgel med 15 

stemmer, to manualer og pedal. Det er bygget ved 

Olsen & Jørgensens orgelfabrikk og har både musikalsk 

og kulturhistorisk verdi. Orgelet var noe slitt 

allerede før det ble flyttet. Det var også tilgriset av 

fugler som hadde falt ned i noen av pipene. I flere år 

var det planer om restaurering av orgelet og i 1988 

ble det foretatt en foreløpig restaurering. Fortsatt 

hadde det mange mangler og flere deler var slitt eller 

skadet. Det ble diskutert om en skulle kjøpe et 

helt nytt orgel, men fra faglig hold ble det fastslått at 

orgelet var i så bra stand og hadde så stor kulturhistorisk 

verdi at det ville svare seg å reparere det. Fellesrådet 

vedtok derfor en fullstendig restaurering av 

orgelet til hundreårsjubileet. Kirken lånte et orgel av 


Instrumentas dronning på plass i Erdal kyrkje 

orgelreparatøren, Dietrich 

Johannes Buder Orgelverksted, 

mens det ventet på 

at restaureringen skulle bli 

ferdig. 

Under festgudstjenesten 

deltok både organist 

Terje Haugom og kantor 

Gerd Inger Eide Yddal med 

flott musikk. Det var ikke 

vanskelig å legge merke 

til at klangen i orgelet nå var en helt annen enn tidligere. 

Menigheten fikk også høre trompetmusikk 

av Elise Minde Fagerli og Roar Minde Fagerli. Egil 

Hjortland var forrettende prest og etter kunngjøringene 

ble orgelreparatøren kalt fram til koret der han 

både fikk mange fine ord fra formannen i menighetsrådet, 

Øyvind Fluge og en stor blomsterbukett. 

Den gode stemningen i kirken tok folk med seg ut på 

kirkebakken der kaffe og kaker ble nytt i finværet. 

8 9

Oppgave: 

Noen blomster har lånt navnene sine fra dyrenes verden. 

Løvetann er ett av dem. 

Nedenfor finner du flere. Men noen av ordene nedenfor 

er slett ikke blomster. De står der bare for å lure 

deg. Du kan tegne en blomst eller et smileansikt ved 

blomsternavnene og et geipeansikt ved lureordene. 

Kanskje du kommer på flere blomster med dyrenavn? 

løvetann 

kråkefot 

FAMILIESIDEN 

løvemunn 

oksetunge 

syltelabber 

hestehov 

revebjelle 

kattefot 

kryptorskemunn 

hjortetrøst 

DASKS HJØRNE 

svinenakke 

hundekjeks 

storkenebb 

museører 

sildesalat 

• Å, var jeg en sangfugl! 

• Om jeg hadde aeroplan, langt jeg ville fly 

• Å, den som var en løvetann! 

Ja, det er mye en kunne ha lyst til å være, eller ønske 

seg å ha, men er det noe jeg ikke ønsker meg 

flere av, så er det løvetenner. (Det samme sier kanskje 

de voksne hjemme hos deg!) Jeg er jo en ekte 

løve, og i min løvemunn (oj, der kom det et blomsternavn 

igjen) har jeg akkurat så mange tenner som 

jeg har bruk for. 

På en slik varm og lys sommerkveld som vi har hatt 

nå i mai, trenger en egentlig ikke ønske seg å være 

noe annet, eller noe annet sted. Da er det aller best 

å være bare akkurat den en er. Og det er vel det Gud, 

som skapte oss, tenkte var best for oss også. 

Men sant å si har jeg av og til ønsket at jeg hadde 

vinger og kunne fly-y-y-y-y-y av sted! 

Jeg har faktisk hørt om en løve med vinger! Det er 

evangelisten Markus som noen ganger blir framstilt 

sånn. Markus har skrevet en fortelling om Jesus. Den 

har fått plass som nr. 2 av de fire evangeliene i Det 

nye testamentet, selv om det er nokså sikkert at det 

Om ikke lenge kommer de første blåbærene! 

Jeg er sikker på du vet masse godt man kan bruke 

dem til. Nå utfordrer jeg deg til å dele din favorittmåte 

å spise blåbær på med alle som leser a-men! Kanskje 

vanker det en bokpremie på den som sender inn sitt 

forslag! 

I mellomtiden kan du prøve å lage denne deilige kaken! 

Du trenger: 

150 g smør 

200 g sukker 

3 egg 

1 sitron (kan sløyfes) 

300 g hvetemel 

2 ts bakepulver 

1 kopp melk 

ca 3 dl friske eller frosne blåbær 

Rør smør og sukker hvitt og luftig. Visp inn ett egg ad 

gangen. Så rører du i 

sitronsaft (så mye du vil) og melk vekselvis med mel 

og bakepulver. Til sist blander du blåbærene forsiktig 

in i røren. Hell i smurt form og stek ca 45 minutter ved 

180 grader. 

La den stå og kjøle seg litt, så blir den lettere å få ut 

av formen. Smaker aller best nybakt, gjerne lunken 

med vaniljeis ved siden av! 

Dåpsløven DASK sine sommerdrømmer 

var det første som ble skrevet. Markus ville fortelle 

det glade budskapet om Jesus. Han hadde vært 

lenge sammen med apostelen Peter og hørt på 

ham, så det kan rett og slett være Peters forkynnelse 

som slik er blitt bevart for ettertiden. 

Markus skal ha blitt begravet i Alexandria etter å 

ha lidd martyrdøden i år 68, men på 800-tallet ble 

relikviene hans flyttet til Venezia. Derfor regnes 

Markus som skytshelgen for denne byen. Han må 

ha vært flink til å bake brød også! Markus-brød 

heter ”marci panis” på latin. Ligner det på noe du 

har smakt? Hvordan ville det vært å ha med noen 

blingser Markus-brød i nisteboksen? Nan-nam! 

Skikkelig løvemat! 

Men hvorfor er løven blitt knyttet til evangelisten 

Markus? Det er kanskje ikke så helt opplagt, men 

forklaringen kommer her: Markus begynner sin bok 

med å fortelle om Døperen Johannes, og som du 

kanskje vet, holdt han til i ørkenen. Vel, det er det 

også noen andre som gjør…… 

Askøy Y’s Men’s Club 

Askøy Y’s Men’s Club feiret sitt 10-års jubileum høsten 

2007 og har nå 24 medlemmer. Møtene blir holdt 

i Erdal kirke andre tirsdag i hver måned. Der er det 

foredrag med aktuelle tema, gjerne med lokal forankring. 

For eksempel har ordføreren vært på besøk. Flere 

ganger har vi hatt interessante besøk fra andre kirkesamfunn. 

Og vi har vært på byvandring i Marken med 

påfølgende middag, for å nevne noe. Vi prøver også å 

arrangere møter mellom de faste møtedagene, da med 

et løsere programopplegg. Klubben er et kristent fellesskap 

som er åpent og inkluderende. Vi stiller ingen 

krav til trosbekjennelse, men ønsker at medlemmene 

skal kunne føle seg velkomne selv om ståsted kan være 

forskjellig. 

Hver høst arrangerer klubben gudstjeneste på Dronningen. 

Det skjer andre søndag i september, samtidig 

med konfirmasjon i kirkene. 

Klubben har også tatt del i flere dugnader. Dette har 

gitt mulighet for økonomi til å kunne støtte barne- 

og ungdomsarbeid i menighetene på Askøy, først og 

fremst KFUK/M, men også andre. Det er mulig å 

søke klubben om støtte, spesielt til utstyr og ledertrening. 

Askøy YMC har et spesielt ansvar og tilknytning 

til Skotnes leirsted, og var aktivt med under Skotnesbasaren 

i vinter. 1. juni fikk Skotnes overrakt ny kano 

som gave fra klubben, og vi betaler halvparten av de 

60 nye stolene som trengs til leirstedet. Vi har også 

støttet det nye orgelet i Erdal kirke med en gave på kr 

5000. Det føles naturlig å gi noe tilbake til kirken der 

vi har møtene våre. 


Menighetsrådsleder Vigleik Stoveland tar i mot gave til nytt orgel i Erdal kirke. 

Tekst: Lars Hana 

Foto: Lars Hana/Morten Lystrup 

Askøy Y’s Men’s Club er en del av en internasjonal 

organisasjon. Derfor har vi vennskapssamband med 

klubber i utlandet. Vi har nå kontakt med to klubber, 

en i Vilnius i Lithauen, og en i Ringkøbing i Danmark. 

Planen var at 19 medlemmer fra disse klubbene 

skulle besøke oss 16. – 19. mai, men det ble effektivt 

stoppet av Avinor-streiken. 

Det internasjonale snittet fører også til enkelte pussigheter, 

for eksempel heter lederen av klubben ”president”, 

det virker i overkant ambisiøst. 

I tillegg til vennskapsklubbene i utlandet har vi også 

god kontakt med lokale klubber. Først og fremst gjelder 

det klubbene i Åsane og Biskopshavn som vi har 

felles adventsfest med hvert år. 

Hvis noen ønsker å bli med i klubben har de mulighet 

til å være med en tid som gjester før de bestemmer 

seg for om de vil bli medlemmer. Ønsker du kontakt 

med klubben, enten det er med tanke på medlemskap, 

søknad om støtte eller andre ting, kan president 

2007-8, Lars Hana, kontaktes på 56 15 01 88 / 90 

11 36 82 larhana@online.no, president 2008-9, Tor 

Magnus Lilletvedt, 56 14 01 54 / 91 79 57 13 tlil@ 

online.no. 

FAKTA: 

Askøy Y’s Men’s Club er del av den internasjonale 

Y’s Men bevegelsen. Y’s Men (Y står for ”young”) 

er godt voksne KFUK / M-ere som deltar i klubbvirksomhet 

til egen glede, men også som støttegruppe 

til arbeidet i KFUK / KFUM og annet 

barne- og ungdomsarbeid. Den første Y’s Men’s 

Club ble stiftet i Toledo i USA i 1920 som en støtteklubb 

for YMCA – tilsvarende vårt KFUM. I 1922 

ble den internasjonale organisasjonen som i dag 

kalles Y’s Men International dannet. Opprinnelig 

besto klubbene kun av menn. I dag er dette 

endret, slik at mange klubber har både kvinner 

og menn som medlemmer. Hver enkelt klubb bestemmer 

selv over dette. 

Region Norge ledes av en Regionleder og styre. 

Region Norge er inndelt i 14 distrikter. Hvert distrikt 

har sin distriktsleder. Askøy Y’s Men’s Club 

tilhører Distrikt Bjørgvin. 

10 11

DIAKONI 

Pinsefest på Herdla 

Av Jannicke Monstad Hana 

Det er blitt en tradisjon at de fem menighetene på 

Askøy feirer felles gudstjeneste i Herdla kyrke 1. pinsedag. 

På årets gudstjeneste hadde vel 200 personer 

tatt kirkeveien til Herdla. Med på gudstjenesten var 

Koret på Sporet som med sine glade stemmer og gode 

smil fremførte sanger som satte pinsens tema i fokus. 

På galleriet sammen med organist Terje Haugom var 

Hege Guldbrandsøy med flott trompetspill. Sokneprest 

Astrid Marie Haugland la i sin preken vekt på 

Guds gave til oss på pinsedag, Den hellige Ånd, symbolisert 

ved due og ildtunger. 

Lenge før gudstjenesten startet var soknerådet på 

Herdla med hjelpere i full aktivitet ved menighetshuset 

for å forberede til grilling, og da menigheten 

ankom var det bare å stille seg i kø, som etter hvert ble 

kjempelang, for å kjøpe deilig grillet kjøtt, hamburger 

eller pølse med mye godt tilbehør. Alle soknerådene 

på Askøy hadde levert salater og kaker, og vi kunne 

sitte ute i sola og vinden eller innomhus og nyte den 

deilige maten. De eldste medlemmene i Koret på 

Sporet arrangerte litt leker for de mindre barna og 

alle som ville og torde kunne ta en tur på golfbanen 

og trene på slag. 

Takk til Herdla sokneråd for et flott arrangement 

og til de fire andre soknerådene for deilige kaker og 

salater. 

Menighetstur fra Ask og Tveit 

til Nordhordland lørdag 23.august 

Bussen vår starter ved Ravnanger sykehjem kl. 9.00, 

Tveit kirke kl. 9.10, Ask kirke kl. 9.30. 

Det er mulig å avtale påstigning mellom disse stedene. 

Vi kjører først til Vestnorsk Utvandringssenter på 

Sletta. Her er første stopp med omvisning og gudstjeneste 

i Emigrantkirken. 

Middag på Nordanger bedehus. Vi fortsetter turen 

nordover til Austrheim, kjører via olje- raffineriet på 

Mongstad, videre via Lindås til Myking hvor det blir 

kaffe og kake stopp. 

Siste stopp er Håkonshaugen på Seim. Vi kjører derfra 

gjennom bøkeskogen på Seim og via Alverstraumen 

tilbake til Knarvik. 

Vi er tilbake på Askøy ca kl. 18.30. Bussen kjører da 

først til Ravnanger. 

Turen koster 400 kr. I prisen er det inkludert busstur, 

omvisning på Utvandrermuseet, middag, kaffe 

og kaker. Dersom du tror du trenger noe å spise før 

middagen, som blir ca. kl. 13.30, tar du med deg en 

matpakke. 

Påmelding innen fredag 15. august til: 

Rannveig Kjosavik, tlf. nr. 56 14 93 21 

Doris Stikholmen, tlf. nr. 56 14 58 41 

Jannicke Monstad Hana, tlf. nr. 56 15 01 88 

Askøy kirkekontor, tlf. nr. 56 15 85 60 

PLAKATER 

HERDLADAGEN 

Også i år vil Herdla sokneråd og Herdla museum skipa til 

HERDLADAG. Den vert i år søndag 24. august. Dagen, som inngår 

i Kystsogevekene, byrjar med gudsteneste i Herdla kyrkje kl.12.00. 

Her deltek Vågen songkor. 

Etter gudstenesta vert det marknad og underhaldning i Herdlevågen 

og forskjellige aktiviteter rundtom på Herdla. Det er også 

høve til å kjøpa mat. Førestillinga ”Gjest Baardsen i song, segn og 

sanning” vil bli vist på museet. Vidare vert det føredrag om bord 

i øygardsbåten ”Vestgar”. Redningsselskapet kjem med ”Eliasbåtane” 

Som i fjor vil D/S ”Oster” gå i rute mellom Bergen, Meland, Askøy 

og Øygarden. 

Ruteplan for ”Oster”: 

Avgangstider: Retur: 

Bergen kl. 07.30 Herdla kl.16.00 

Ådlandsvik kl.09.30 Ådlandsvik.kl.16.30 

Vikebø kl.10.00 Vikebø kl.17.00 

Ovågen kl.11.00 Ovågen kl.18.00 

Herdla kl.11.40 Bergen ca kl.19.30 

VELKOMEN TIL EIN FIN DAG PÅ HERDLA !! 

Tilbud i Erdal kirke hver søndag 

Fra høsten av planlegger soknerådet i Erdal å ha gudstjenester 

hver søndag. For tiden er det bare gudstjenester hver 14. dag. Vi vil 

gjerne at folk i bygden skal kunne vite at dersom de går til kirken 

klokken 11 på en søndag, vil de treffe menigheten. Det er viktig 

med kontinuitet og forutsigbarhet. For mange er det litt for sjelden 

å treffes to ganger i måneden. Andre som ikke kjenner menigheten 

godt og ønsker å gå til gudstjeneste kan være usikre på når de 

holdes. 

Gudstjenestene som planlegges i tillegg til de ”ordinære”, vil få 

en litt enklere og mer uformell form. Spesielt barnefamilier vil stå 

i fokus når gudstjenestene planlegges. De fleste vil avholdes av 

ulønnede og frivillige bidragsytere. Disse søndagene vil det også 

legges opp til ulike aktiviteter eller tilbud før eller etter gudstjenesten 

kl. 11, også disse med familier som målgruppe. Vi pleier å 

ha kirkekaffe etter hver ordinære gudstjeneste for å styrke fellesskapet 

og å kunne bli kjent med nye. Når vi er i gang med de ”nye” 

gudstjenestene, vil vi også forsøke av og til å invitere til middag 

etterpå. 

50-årskonfirmanter 

Til høsten vil det bli invitert til 50-årskonfirmantjubileum i tre av 

Askøys menigheter. 

Først ute er Herdla. Der blir jubileet markert 10.august. I Strusshamn 

er konfirmantene fra 1958 invitert 31.august, og i Tveit kirke 

den 9.november. 

På dette bildet ser vi jubilantene fra Tveit kirke i 2007. Det året 

var også kirken på Tveit 50 år, så dette er kirkens aller første konfirmantkull, 

50 år etter, fotografert oktober 2007: 

Øverst f.v.: Noralf Andreassen, Trygve Halvorsen, Albert Henningsen, 

Alf Jakobsen, Håkon Johannessen, Ludvig Johansen, Roar Lyngbø, 

Herbjørg Jakobsen, Eli Forland, Klara Lidal. 

Nederst f.v.: Sonja Andersen, Esther Tveitnes, Margrethe Hjelle, 

Anita Nilsen, Ingeborg Breivik, Hildur Rasmussen, Rigmor Nilsen og 

Aud-Mary Bjørsvik. 


Trekningsliste 

Misjonslaget ”Ungbjørkas” lotteri 

1. Stor duk Helge Kvamme 

2. Bergan ullpledd Bjørg Jensen 

3. Håndlaget dukke med klær Grethe Heggernes 

4. 6 kakegafler med kakespade Håkon Thorsen 

5. Elektrisk lekebil Ruth Sivertsen 

6. Dukkeseng Linn Anglevik 

7. Elektrisk skrumaskin Alfred Søvik 

8. Liten brodert duk Karine Rasmussen 

9. Sovepose junior Håkon Thorsen 

10. Digital kjøkkenvekt Asbjørn Kristoffersen 

11. Sengesett Solveig Berg Andersen 

Vi takker alle som støttet opp om loddsalget på Kleppestø Torg 

og basaren 5.april i Kleppe bedehus. 

Misjonslaget ”Ungbjørka” NLM og NMS 

Trekningsliste Erdal Kirkeforening trukket 13.04.08: 

1. Strikket pledd Oddbjørn Olsen. 

2. Pute og duk Synneva Skiftesvik. 

3. To strikkeduker Bjarne Hansen. 

4. Fanagenser Leif Pettersen. 

5. Pledd Stein Riisøen. 

6. Strikket duk Linda Lystrup. 

7. Strikket rund pute Kjersti Sollesnes. 

8. Damegenser Astrid Riisøen. 

9. Brodert bilde Stein Riisøen. 

Utlodningen innbrakte 14.020 kr. som skal brukes til mer utstyr 

på kjøkkenet i Erdal kirke. 

Tusen takk til alle som har støttet oss. 

Hilsen Erdal kirkeforening 

BASAR 

i Tveit kirke, menighetssalen Søndag 

31. august 2008 kl. 17.00. Andakt 

ved Tor Dag Kjosavik. Enkel bevertning. 

Åresalg. 

Velkommen! 

Kollevåg Misjonsforening 

Det Norske Misjonsselskap 

Dåpskjoler 

Tveit menighet 

har dåpskjoler til leie: 

Kr. 200,- pr. stk. 

Henvendelse: 56 14 82 73 

12 13

SLEKTERS GANG 

Døpte Gravferd Vigde 

Uke 15 

Hans Petter Dale Eriksen 

Isabel Eriksen 

Kenneth Maté Heradstveit 

Martin Dominik Heradstveit 

Jennie Irene Bos 

Malin Valdersnes 

Malene Oma Landro 

Anders Stenfeldt 

Sarah Rottmann Bjørndal 

Uke 16 

Joakim Skjold Gaustad 

Julian Alexander Lohne 

Emil Sørensen Dehli 

Marie Fimreite Håpoldøy 

Lukas Sortland Kjerrgård 

Vilde Malene Stien Abbedissen 

Lukas Bratli 

Vilde Røyseth Horghagen 

Uke 17 

Emily Helgesen Romarheim 

Johannes Haraldsen-Trovåg 

Jonas Hæve Tveit 

Brage Valhovd Kalsund 

Øyunn Bjørkaas Mossige 

Thomas Drønen Saltskår 

Truls Kvamme Haugland 

Magnus Kristoffersen Skålevik 

Julian Samuelsen Kristoffersen 

Nathaniel Luca Eilertsen 

Uke 18 

Betina Grahl Haaland 

Ole Skråmestø 

Mads Lie Monrad 

Emil Lie Monrad 

Uke 19 

Sindre Buberg Økland 

Stella Vinnes Skauge 

Mats Eeg Engelsen 

Lilja Folkestad 

Jakob Engevik 

Sivert Knudsen Taule 

Jonas Nernæs 

Sverre Merkesvik Johnsen 

Preben Merkesvik Johnsen 

Uke 20 

Benedicte Lucie Blindheim 

Liabø 

Anna Helen Toftevåg Karlsen 

Casper Borge-Stendal 

Tyra Kjærgård Grenby 

Uke 21 

Sondre Soltvedt 

Mathilde Solberg Høgelid 

Nicholas Marcus Strømsnes 

Häkkinen 

Tamara Larsen 

Nichlas Leander Lampe 

Uke 22 

Sina Sørhaug Pettersen 

Ida Caldenby Olsen 

Theodor Solstrand 

Ingeborg Torgersen 

Jonas Mæland Bjørsvik 

Uke 15 

Gerda Krokås f. 1908 

Magnus Håland f. 1930 

Inger Leonora Dåvang f. 1940 

Haldis Lillian Hellebust f.1936 

Uke 16 

Jarl Myrdal f. 1963 

Leonard Heggernes f. 1913 

Håkon Gerhard Bergsvik f. 1951 

Anna Ruth Søreide f. 1920 

Inger Marie Johannessen f. 1923 

Amanda Hjertøy Hestetræet f. 1928 

Uke 17 

Anna Kristine Olsen f. 1932 

Uke 18 

Anna Johanne Haugen f. 1917 

Uke 19 

Wenche Mikkelsen f.1955 

Martin Anders Eilertsen f.1927 

Uke 20 

Bergliot Andrine Andersen f. 1914 

Solveig Vilhelmine Sivertsen f. 1922 

Uke 21 

Georg Malvin Larsen f.1930 

Edmund Jensen f. 1954 

Sigfrid Margrethe Lauritsen f. 1942 

William Strømsnes f. 1924 

Uke 22 

Alma Petrine Andersen f. 1922 

KIRKEKONTORET 

Man - Fre kl. 08.00 - 14.30 

Florvågvn. 6, 5300 Kleppestø 

Telefon 56 15 85 60 

Telefaks 56 15 85 79 

KIRKENE 

Strusshamn 56 14 00 14 

Ask 56 14 94 10 

Erdal 56 14 60 30 

Herdla 56 14 67 50 

Tveit 56 14 51 05 

KIRKEGÅRDENE 

Pb. 77, 5302 Strusshamn 

Telefon 56 15 81 41 

Faks 56 14 88 81 

Oppsynsmann : 

Torstein Berntsen 

Mobil 900 54 009 

Uke 16 

Sissel Bendiksen og Frode Langhelle 

Uke 18 

Bianca Doritsdatter Nesheim og 

Frank Steinfeld 

Uke 19 

Beathe Karlsen og Raymond 

Berland 

Kristine Haaland og Øystein 

Berdal 

Uke 21 

Cecilie Leikvoll Fredriksen og 

Raymond Nilsen 

Veronica Flagtvedt og Nils Kristian 

Flatøy 

Uke 22 

Renate Olsen og 

Per-Olaf Wellbrock 

Lena Katrine Opdahl og John 

Arne Ruud Nilsen 

Tone Larsen og Karl Roger Nilsen 

Telefonliste - 

Askøy kirkekontor 

PRESTER: 

Sokneprest, Strusshamn 


Kontor: 56158563 

Mobil: 90051359 

Privat: 56148767 

Sokneprest, Tveit 

Egil Hjortland 

Kontor: 56158568 

Mobil: 95764426 

Privat: 56149496 

Sokneprest, Erdal 

Vikarprest Vidar Haldorsen 

Kontor: 56158572 

Mobil: 91579677 

Privat: 

Sokneprest, Herdla og Ask 

Astrid Marie Haugland 

Kontor: 56158570 

Mobil: 99360665 

Privat: 56147111 

KIRKEKONTORET 

Administrasjonssjef 

Oddmund Sagstad 

Kontor: 56158567 

Mobil: 90051358 

Privat: 56149432 

Driftsleder 

Håkon Andersen 

Kontor: 56158565 

Mobil: 91759628 

Sekretær/Sentralbord 

Anne Borghild Andersen 

Sentralbord: 56158560 

Kateket 

Reidun Jofrid B. Kleppestrand 

Kontor: 56158564 

Mobil: 40885489 

Soknediakon 

Jannicke Monstad Hana 

Kontor: 56158562 

Mobil: 41649188 

Privat: 56150188 

Ungdomsprest 

Oddbjørn Stubhaug 

Kontor: 56158571 

Mobil: 90863441 

Dåpsopplæringskonsulent 

Anne Helene Gjengedal 

Kontor: 56158561 

Privat: 56141685 

Kantor/Organister 

Gerd Inger Eide Yddal 

Kontor: 56158569 

Mobil: 92260608 

Privat: 56321268 

Jolanta Ravnanger 

Mobil: 45426144 

Privat: 56149126 

Anne Gurine Folgerø Gjøsæter 

Mobil: 95844373 

Privat: 56140079 

Terje Haugom 

Privat: 55139260 

VELKOMMEN TIL 

ASKØY SENTER 8-20 (18) 

Kvernøy & Nikolaisen 

Mekaniske verksted 

Lindhaugen, 5303 FOLLESE 

TLF: 977 46 650, MOB: 977 46 645 

ANDERSEN & SØNN 

RØRLEGGERFORRETNING AS 

POSTBOKS 334 - 5323 KLEPPESTØ 

56 15 19 70 

TELEFON 56 15 14 00 

DIN LOKALAVIS PÅ ASKØY 

STRUSSHAMN SENTER 

TELEFON: 56 15 12 60 

a:men trenger gaver for 

å kunne gis ut. 

Benytt kontonr: 

7877.08.57960 

56 15 11 30 

ALT I STØP OG 

MURARTIKLER 

Vil du være med å lage menighetsblad? 

Redaksjonskomiteen for a:men består av fire personer. 

Det er stort behov for å utvide den til fem. Hvis du har 

ideer om hvordan vi kan få et enda bedre blad, ber vi 

deg melde fra til kirkekontoret. Vi vil gjerne ha med en 

ungdom som kan lage en ungdomssside og en person 

til, som gjerne kan være en kvinne. 

a:men 3-2008 

Fotograf 

Avdelingskontor – Bergen vest – Laksevåg 

Damsgårdsveien 210 – tlf.: 55 34 35 90 

Ove J. Steffensen – privat tlf.: 56 14 85 64 

Vennligst ring for å avtale samtaletid. 

Kleppestø Senter - 5322 Kleppestø 

56 14 12 20 

FAGFOTOGRAFEN PÅ ASKØY 

ASKØY MØBLER 

KLEPPESTØ 

MØBLER: 56 15 13 00 

GARDIN: 56 15 13 15 

 

 

56 14 04 40 

 

56 14 27 95 

 

 

RØRLEGGERFORRETNING 

 

5305 FLORVÅG 

 

 

Vi utfører alle typer oppdrag innenfor elektroinstallasjon: 

• el-kontroll av bolig • elverks utbygging 

• veilys utbygging • installasjon av tele /data 

• energiøkonomisering 

Ta kontakt for en hyggelig EL-Prat 

- når kun det beste er godt nok 

 

Kontor: Florvågveien 6, 

5300 Kleppestø 

Telefon: 56151920 

Faks: 56151921 

post@nettpartner.no 

® 

15

Gudstjenester 

15.06.2008 

5. s ø n d a g e t te r p i n s e 

Erdal kl.11:00 

Dåp. Vikarprest Vidar Haldorsen. 

Familiegudstjeneste. 4-årsbok. Offer: 

Miniglimt. 

Herdla kl. 11:00 

Dåp. Sokneprest Astrid Marie Haugland. 

Samtalegudsteneste med konfirmantar. 

Offer: Kyrkjelydsarbeidet. 

Strusshamn kl.11:00. 

Nattverd. Prestevikar Peter Johansen. 

Offer: Menighetsarbeidet. 

22.06.2008 


Ask kl.11:00 

Nattverd. Prest Otto Høvik.Offer: 

Menighetsarbeidet. 

Tveit kl.11:00 

Dåp. Sokneprest Astrid Marie Haugland. 

Offer: Menighetsarbeidet 

29.06.2008 


Herdla kl. 11:00 

Dåp og nattverd. Ungdomsprest Oddbjørn 

Stubhaug. Offer: Tibetmisjonen. 

Strusshamn kl.11:00 

Dåp. Prest Otto Høvik. Offer: Menighetsarbeidet. 


Nattverd. Ungdomsprest Oddbjørn 

Stubhaug. Offer: Menighetsarbeidet 

Personalnytt 

Kateketen slutter 

06.07.2008 


Ask kl.11:00 

Dåp. Vikarprest Vidar Haldorsen. Offer: 

Norsk Gideon 


Nattverd. Prestevikar Pål Asle Djupvik. 

Offer: Offer: Menighetsarbeidet. 

13.07.2008 



Dåp og nattverd. (NMS) Besøk fra 

NMS sin generalforsamling i Bergen 

Offer: NMS, Thailand 

Herdla kl.11:00 

Nattverd. Sokneprest Astrid Marie 

Haugland. Offer: Kyrkjelydsarbeidet. 


Sokneprest Astrid Marie Haugland. 

Offer: Offer: Menighetsarbeidet. 

20.07.2008 


Ask menighetshus kl.11:00 


Offer: Kristent interkulturelt arbeid 

(KIA) 


Dåp. Prostiprest Egil Hjortland. Offer: 


27.07.2008 


Erdal-Strusshamn kl.11:00 

Dåp. Prestevikar Pål Asle Djupvik. 

Felles gudstjeneste for menighetene i 

Erdal kirke. Offer: Misjonsalliansen 



Offer: Sjelesorgsenteret, Haraldsplass 

03.08.2008 



Dåp. Prostiprest Egil Hjortland. Offer: 

Normisjon 

Tveit-Ask kl. 18:00 

Dåp og nattverd. Prostiprest Egil 

Hjortland. Felles gudstjeneste for 

menighetene i Tveit kirke. Offer: 


10.08.2008 



Nattverd. Avskjedsgudstjeneste for 

sokneprest Egil Hjortland. Offer: 



Dåp. Sokneprest Øystein Skauge. 

50-årskonfirmantar. Offer: Kyrkjelydsarbeidet. 


Nattverd. Vikarprest Vidar Haldorsen. 

Offer: Menighetsarbeidet. 

17.08.2008 


Ask menighetshus kl.11:00 

Nattverd. Sokneprest Astrid Marie 

Haugland. Offer: NLA VH 


Dåp og nattverd. Avskjedsgudstjeneste 

for sokneprest Egil Hjortland. 

Prost Erling Kopperud og sokneprest 

Øystein Skauge deltar. Offer: Menighetsarbeidet. 

Kateket Reidun Jofrid Bødal Kleppestrand har sagt opp sin stilling som 

kateket. Hun begynner som lærer på Ågotnes ungdomsskole på Sotra 

der hun bor. Reidun Jofrid har vært ansatt som kateket i menighetene på 

Askøy siden 2003. Hun er nå i ferd med å avslutte tjenesten her hos oss 

etter å ha vært borte siste året i en morspermisjon. 

Mens hun har hatt morspermisjon har Arve Hansen Haugland utført 

hennes oppgaver i en stilling som undervisningsprest. Også Arve slutter 

nå sin tjeneste her på Askøy der han har vært i flere år, blant annet som 

prest i et forsøksprosjekt i Strusshamn og Tveit menigheter, og som vikarprest. 

Han fortsetter nå som vikarprest i Laksevåg prosti. 

Vi retter en varm takk til begge for trofast tjeneste i menighetene våre. 

Sommervikar 

For å avhjelpe prestemangel på Askøy i ferietiden, har bispedømmet engasjert 

stud.theol. Pål Asle Djupvik som prestevikar i juli måned. Djupvik 

er fra Fosnavåg på Sunnmøre, og er i ferd med å avslutte sine teologiske 

studier ved Menighetsfakultetet i Oslo. 

15. juni. 2008 - 31. august. 2008 

24.08.2008 


Erdal kl. 11:00 

Nattverd. Vikarprest Vidar Haldorsen. 

Offer: NLA 


Nattverd. Sokneprest Øystein Skauge. 

Herdladagen. Offer: Kyrkjelydsarbeidet. 

Strusshamn kl. 11:00 

Dåp. Prest Peter Johansen. Offer: 


31.08.2008 


Ask kl. 11:00 

Dåp og nattverd. Sokneprest Astrid 

Marie Haugland. Høsttakkefest. 6-årsbok. 

Offer: MF 


Nattverd. Sokneprest Øystein Skauge. 

50-årskonfirmanter. Offer: Menighetsarbeidet. 


Dåp. Sokneprest Peter Johansen 

innsettes av prost Erling Kopperud. 

Familiegudstjeneste 6-åringer, Grilling. 

Offer Dåpsopplæringen 


Sokneprest Vidar Haldorsen. Samtalegudstjeneste 

med konfirmanter. 


Sokneprest Vidar Haldorsen innsettes 

av prost Erling Kopperud. Samtalegudstjeneste 

med konfirmanter.

a:men - Menighetene i Askøy

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?