Last ned magasinet i PDF. - Kirkens Nødhjelp

Nr 01 2011 

I fokus 

Referendum i Sudan 

Tema 

Økonomisk urettferdighet i Tanzania 

porTreTTeT 

Hadia Tajik 

Gull oG 

GrådIGheT I 

TanzanIa 

For gullgraverne i Chunya er drømmen å grave 

seg ut av fattigdom. Men Tanzania er fortsatt et 

fattig land, til tross for at det er Afrikas tredje 

største produsent av gull.

Ansvarlig utgiver: Kirkens Nødhjelp 

Ansvarlig redaktør: Kommunikasjons- 

og innsamlingssjef 

Liv Hukset Wang 

Redaksjonsleder: 

Cathrine Haugeli Halvorsen 

I redaksjonen: Arne Grieg Riisnæs, 

Siv Holthe Krogh, Jens Aas-Hansen 

og Siss Klev 

Andre bidragsytere: 

Asle Kristiansen, Atle Sommerfeldt, 

Cathrine Bøe Gjesti, Elisabeth 

Moseng, Greg Rødland Buick, 

Henriette Bjerke, Ida Thomassen, 

Ingvild Dahle, Jan Ivar Vik, Jorunn 

Strand Askeland, Kjetil Abildsnes, 

Laurie MacGregor, Liv Arnhild 

Romsaas, Markus Nilsen, Silje Ander, 

Redaksjon avsluttet: 17.12.2010 

Grafisk design: Siss Klev 

Trykk: Nr1 Trykk 

ISSN: 1503-986 

Ettertrykk er tillatt når kilde oppgis. 

Besøksadresse: 

Bernhard Getz gate 3 

Postadresse: Pb 7100, St Olavs Plass, 

0130 Oslo 

Telefon: 22 09 27 00 

E-post: nca-oslo@nca.no 

Internett: www.kirkensnødhjelp.no 

Gavekonto: 1594 22 87248 

Oppgi dine endringer: 

1. Skal du flytte eller endre adresse? 

2. Ønsker du Magasinet på e-post 

istedenfor i postkassen? 

3. Får du flere Magasinet til samme 

husstand, men ønsker bare ett? 

Send en e-post eller ring mellom 8.30 

og 15.30. 

Magasinet trykkes på papir 

som tilfredsstiller kravene 

for Svanemerking. 

Magasinet kommer ut fem 

ganger i året i et gjennomsnittlig 

opplag på 70 000 eksemplarer, og 

distribueres vederlagsfritt til givere 

og støttespillere. 

Kirkens Nødhjelp er medlem i 

Innsamlingskontrollen som 

kontrollerer at Kirkens 

Nødhjelp følger alle regler for 

god innsamlings- og 

regnskapsskikk for ideelle organisasjoner. 

NORAD støtter Kirkens Nødhjelps 

arbeid for en rettferdig verden. 

MILJØMERKET 

241 TRYKKSAK 717 

Forsiden: Jastine Mpenzu og Lukas 

Mwandwanga graver etter gull 

utenfor Chunya i Tanzania. Det er en 

lang prosess med mye tungt arbeid. 

Foto: Greg Rødland Buick 

2 | kirkeNs Nødhjelp-magasiNet – 01 2011 

Leder 

Gi keiseren hva keiserens er! 

Det hadde vært fint om vi mennesker 

delte ressursene vi utviklet i vårt 

arbeid oss imellom slik at alle fikk 

nok til et anstendig liv. Bibelen tegner 

slike visjoner for det menneskelige samfunn og 

understreker at dette er Guds visjon for menneskenes 

samfunn. 

Men samtidig tegner bibelen et meget realistisk 

bilde av hvordan virkeligheten er: Maktmisbruk 

og økonomisk utbytting er regelen snarere 

enn unntaket. Resultatet er store ulikheter og 

elendighet for de som utbyttes og overses. 

Dette store gapet er grunnlaget for de mange 

formaninger Gud gir i bibelen for hvordan 

kongen skal styre landet sitt: «Kongen skal 

hjelpe de vergeløse i folket til å få sin rett. Han 

skal berge de fattige og knuse den som undertrykker 

andre» (Salme 72,4). 

Skatt er et helt vesentlig virkemiddel kongen 

og statsmakten gis for å begrense de velståendes 

grådighet og de marginalisertes fattigdom. 

Skattens intensjon er å overføre fra dem som 

har mer, til dem som har mindre. Denne grunnleggende 

forståelsen av skattlegging ligger dypt 

i den bibelske tradisjon: I kritikken av urettferdig 

skattlegging, når velstående slipper billig, 

og utstøtte og fattige må betale sin skatt, ser vi 

dette særlig tydelig. 

Når Jesus blir spurt hva han mener om skatt 

til den daværende okkupasjonsmakt, legitimerer 

han å betale skatt med den myndighet Gud har 

atle sommerfeldt 

Generalsekretær i 

Kirkens Nødhjelp 

gitt staten/kongen til skattlegging for å finansiere 

omfordeling fra velstående til utstøtte og 

oversette. 

Også i vår tid er de velståendes skatteunndragelser, 

lovlig og ulovlig, en av de aller største 

hindringene for å avskaffe global massefattigdom. 

Bare den ulovlige skatteunndragelsen 

store internasjonale selskaper står for i fattige 

land, er beregnet til å være 50 prosent høyere 

enn all bistand. I tillegg kommer at skatteregimene 

for internasjonale selskapers virksomhet 

i disse landene fører til grov underbeskatning. 

Tanzania er heldig dersom 10 prosent av verdien 

av gullet blir værende i landet – mens Norge 

krever inn 78 prosent skatt på oljevirksomheten. 

Småkårsfolk i Tanzania og andre utviklingsland 

kan ikke vente på at deres egne myndigheter 

blir sterke nok til å få på plass et rettferdig 

skatteregime som kan finansiere grunnleggende 

sosiale rettigheter. Derfor organiserer de selv 

spare og lånegrupper, sammen med Kirkens 

Nødhjelp og kirkelige og andre religiøse organisasjoner. 

Vi skal støtte dem i dette, men vi må 

også være med på den lange ferden som sikrer 

at landets ressurser kommer befolkningen til 

gode. Vår tids økonomiske eliter må gi keiseren 

hva keiserens er: økonomiske midler til å 

sikre alle innbyggerne et anstendig liv. Da må de 

betale skatt. Kirkens Nødhjelp inviterer dere til å 

være med på å få dette til. Du er vel ikke av dem 

som samtykker fordi du tier? 

«Skattens intensjon er å overføre fra dem 

som har mer til dem som har mindre. Denne 

grunnleggende forståelsen av skattlegging 

ligger dypt i den bibelske tradisjon»

Innhold nr 01 2011 

12 

Gull oG GrådIGheT I TanzanIa: Hemmelighold og skatteparadiser 

er en av grunnene til Tanzania fortsatt er et fattig 

land, selv om de har store forekomster av gull og mineraler. 

Les om hvordan rike land henter store verdier ut av Tanzania. 

10 

« 

» 

» 

håp om fred 

I sudan: 

Snart får vi 

svaret på om 

Sudan forblir 

samlet eller 

deles i et nord 

og et sør. Den 

skjøre freden 

står på spill. 

» 

4 

eTT år eTTer: 

Det har gått ett år siden verden våknet 

opp til det katastrofale jordskjelvet som 

rammet Haiti. Er landet i ferd med å 

reise seg fra ruinene? 

22 

2 leder 

4 I fokus 

Haiti ett år etter jordskjelvet 

6 Verden rundT 

Se glimt fra Kirkens Nødhjelps arbeid 

over hele verden 

8 akTuelT 

Kirkens Nødhjelp lanserer kampanjen 

«Den som tier samtykker» 

10 I fokus 

Folket har stemt på om de ønsker et delt 

eller samlet Sudan. Verden holder pusten 

12 Tema 

Hvorfor er Tanzania fremdeles et fattig land, 

til tross at landet er Afrikas tredje største 

produsent av gull? 

22 porTreTTeT 

Møt Hadia Tajik 

26 I fokus 

Religiøse ledere går sammen i arbeidet mot 

klasevåpen i Laos 

30 akTuelT 

Kirkens Nødhjelp i media 

31 akTuelT 

Changemaker om oljeavhengighet 

32 TeTT på 

Siva Kanagasivam, medlem i 

Kirkens Nødhjelps beredskapsgruppe 

34 norGe rundT 

Hva skjer i Norge? 

35 andakT 

Skrevet av Liv Arnhild Romsaas, 

regionskonsulent for Oslo, Asker 

og Bærum i Kirkens Nødhjelp 

36 I fokus 

Kirkens Nødhjelp har bidratt til å forbedre 

romfolkets tilgang til helsetjenester 

i Makedonia 

» 

porTreTTeT: 

Hadia Tajik var med Kirkens Nødhjelp til Midtøsten. 

Det ble en sterk opplevelse for stortingspolitikeren. 

26 

klaseVåpen: 

Laos er hardt rammet 

av klasevåpen. 

Religiøse ledere går 

nå sammen for å 

forebygge at klasevåpen 

krever stadig 

nye ofre. 

kirkeNs Nødhjelp-magasiNet – 01 2011 | 3 

»

I fokus JORDSKJELVET I HAITI 

sTøTT 

kIrkens nødhJelps 

arBeId 

Benytt kontonummer 

1594.22.87248 

haITI 

Befolkning: 

Cirka 9 millioner 

HoveDStaD: 

port-au-prince 

Språk: Fransk, kreolsk 

forventet levealDer: 

60 år 

religion: 

Cirka 80% er katolikker 

Økonomi: 

haiti har den dårligste 

økonomien på den vestlige 

halvkule og er et av verdens 

fattigste land 


Haiti - ett år etter 

Fjoråret var et sammenhengende mareritt av død, lemlestelse og sykdom 

ningen i Haiti. Til tross for en av de største nødhjelpsoperasjonene verden 

behovet for hjelp større enn noen gang. Tekst og foto: Arne Grieg Riisnæs 

Ett år etter at den største humanitære krisen 

i landets historie rammet Haiti, er befolkningen 

fortsatt i knestående. Av de totalt 

1,3 millioner som ble husløse, er det få som 

har fått skikkelig tak over hodet. Fortsatt bor folk 

i flyktningleire, på fortauer, på toppen av gamle 

ruiner og i parker. Svært mange mangler tilgang til 

trygt drikkevann og sanitære løsninger. 

Selv om FN det siste året har organisert en av 

de største nødhjelpsoperasjonene verden har sett, 

har alle de internasjonale organisasjonene i stor 

grad konsentrert seg om én ting: å holde folk i live. 

Lenge klarte man å holde alvorlige sykdommer og 

utbredelsen av epidemier i sjakk, men i oktober 

åpenbarte de første tilfellene av kolera seg. Den 

livsfarlige sykdommen spredte seg raskt, og etter 

kort tid var den første koleraepidemien landet 

har opplevd på nærmere 100 år et faktum. I dag 

er over 2000 mennesker døde, mens titusener får 

livreddende behandling. 

lIVreddende Vann 

Det utpinte landet gikk for det meste klar av 

orkanen Tomas, som så ut til å ville treffe Haiti med 

full styrke i november. Orkanen forårsaket likevel 

kraftige ødeleggelser, og de store nedbørsmengdene 

ga dessuten ny næring til koleraepidemien og 

andre sykdommer. 

Kolera kan lett kureres med antibiotika og 

tilstrekkelig rent drikkevann. Uten skikkelig 

behandling kan sykdommen imidlertid være 

dødelig, i verste fall inntreffer døden løpet av 

bare noen få timer. Så snart koleraepidemien 

spredte seg, trappet Kirkens Nødhjelp ytterligere 

opp sin vann- og sanitærinnsats med både utstyr 

og forsterkninger i hovedstaden Port-au-Prince. 

JoBBer på sprenG 

– Vi var heldige, Claudeson Augustin fikk sengeplass 

nesten med en gang, forteller Evelyn Alexis 

(20) og stryker sin to år gamle gråtende datter

for befolkhar 

sett, er 

over pannen. – Jeg ble livredd da hun plutselig ble så syk, 

men her på sykehuset føler jeg meg trygg, sier den unge 

moren fra byen Clauduclas – ett av de mange områdene der 

Kirkens Nødhjelp og lokale partnere har reist rundt for å 

informere om sykdommen og delt ut hygieneartikler. 

– Over 130 000 mennesker får hver dag hjelp fra Kirkens 

Nødhjelp og våre partnere. I tillegg til vann og sanitære 

fasiliteter, fortsetter vi blant annet vårt psykososiale arbeid, 

samt vår innsats for beskyttelse av kvinner og barn. Vi 

har jobbet på spreng det siste året, og vil fortsette med 

det. Haiti vil trenge hjelp i mange, mange år fremover, sier 

generalsekretær Atle Sommerfeldt. 

Inn i det nye året er fremtiden for Haitis befolkning svært 

uviss. Koleraen herjer, den politiske situasjonen er ustabil, 

volden florerer og mye beror på den nye regjeringens 

evne og vilje til å gjenoppbygge landet. Helt sikkert er det 

at en fortsatt internasjonal innsats og givervilje må finne 

sted. «Haiti Pap Peri» – Haiti skal ikke dø, står skrevet med 

spraymaling mange steder i det hardt rammede landet. Men 

befolkningen i Haiti har rett til noe mer enn å bare overleve. 

oveR: over 2000 mennesker er døde av 

kolera, og hver dag kommer nye tilfeller 

inn til de lokale klinikkene. FN frykter at 

hundretusener vil bli smittet. 

veNSTRe: Cité Soleil, et av de fattigste 

og mest sårbare områdene i hovedstaden 

Port-au-Prince, ble satt under vann 

da den tropiske stormen Tomas rammet 

i november. 

HøyRe: Haiti Pap Peri – Haiti skal ikke dø 

oveR: Lille Claudeson Augestin (2) er 

hardt rammet av kolera, men er heldig 

og får medisinsk behandling. 

oveR: over 130 000 mennesker får 

hver dag hjelp av Kirkens Nødhjelp 

og våre partnere. Ikke minst er 

trygt drikkevann og sanitære 

løsninger livsnødvendig for den 

jordskjelvrammede befolkningen. 

UNdeR: Rosiane Simeon, er lege 

og jobber for Kirkens Nødhjelps 

partnerorganisasjon viva Rio. Nå 

jubler hun over en ny klinikk som 

hun skal drive, samt for to splitter 

nye ambulanser som hver dag 

redder liv. 

kirkeNs Nødhjelp-magasiNet – 01 2011 | 5

Verden rundT GLIMT FRA KIRKENS NØDHJELPS ARBEID 

mexico: 

Kjærlighet til Kyoto-avtalen 

«I love Kyoto» var budskapet da Kirkens Nødhjelp og internasjonale 

søsterorganisasjoner aksjonerte på klimatoppmøtet 

i Cancun i desember. 

Aksjonens budskap var at Kyoto-avtalen må videreføres, 

og markeringen fikk stor oppmerksomhet blant forbipasserende 

delegater og journalister. Blant annet dekket japansk og 

meksikansk tv aksjonen, i tillegg til norske journalister. 

Kyoto-avtalen er den eneste bindende avtalen som eksisterer 

i dag. Avtalen regulerer utslippskuttene til de fleste rike 

land, og er en gjensidig forpliktelse om å kutte klimautslipp 

med omtrent fem prosent. Avtalen løper ut i 2012, men alternative 

avtaler som er like bindende, er foreløpig for langt 

unna til at Kyoto kan vrakes. 

En videreføring av Kyoto-avtalen er et nøkkelkrav fra hele 

den fattige verden. Det er rike land som historisk sett har 

sluppet ut klimagasser og har hovedansvaret for menneskeskapte 

klimaendringer. Dessuten rammer klimaendringene 

hardest der mennesker har få ressurser til å tilpasse seg. 

Tekst og foto: Silje Ander 

Colombia: 

Støtte til urfolksgrupper 

Samfunnsgården i Cacarica, Chocó, mottar støtte fra med-lemmer i ACT 

Alliance til produksjon av anchiote-paste. Achiote er et populært krydder i 

Latin-Amerika. I jungelen i Colombia, i Darian-Gap-området nær grensen til 

Panama, har urfolksgrupper og innbyggere med afrikansk opprinnelse tatt tilbake 

land som de tidligere ble tvunget av paramilitære grupper til å forlate. Både 

under tvangsflyttingen og returen er flere innbyggere drept av de paramilitære. 

Medlemmer i ACT Alliance støtter rettighetene til urfolksgruppene og innbyggerne 

med afrikansk opprinnelse, deriblant retten til å eie eget land. ACT Alliance har 

bidratt til etableringen av en humanitær sone i jungelen, samt til gjenoppbygging 

av hus og landbruk. Menneskerettighetsprosjekter og en juridisk hjelpetjeneste er 

også etablert. 

Tekst: Laurie MacGregor Foto: Sean Hawkey/ACT Alliance 


Brasil: Moldeelever på 

besøk i favelaen 

I november dro to klasser fra Molde folkehøgskole til 

Brasil, hvor de blant annet besøkte Kirkens Nødhjelps 

favelaprosjekt i Fortaleza, som Molde folkehøgskole har 

støttet økonomisk i tre år gjennom innsamlingsaksjoner 

som elevene har gjennomført. Før elevene reiste til 

Brasil, hadde skolen et solidaritetsløp i Molde hvor de 

samlet inn 35 000 kroner. 

– Da vi kom til favelaen, ble vi tatt imot med varme 

smil og stor gjestfrihet. Etter at alle barna hadde 

presentert seg selv, fikk vi en fantastisk oppvisning med 

slagverk, sang, samba og capoeira, forteller Gro Serine 

Baarøy, som er elev ved folkehøyskolen. Hun forteller 

hvordan de med egne øyne fikk se hvordan prosjektene 

til Kirkens Nødhjelp, med aktiviteter som fotballag og 

slagverkgruppe for barn og unge, har en viktig funksjon 

i lokalsamfunnet. 

– Etter besøket i favelaen sitter vi igjen med en ny 

forståelse av hvor bra vi har det i Norge, men vi har 

også sett hvor lite som faktisk skal til for å gjøre en 

forskjell for andre. Vi kommer til å jobbe for å samle inn 

mest mulig penger i løpet av året, avslutter Baarøy. 

Foto: Hilde Johnsbråten 

kongo: 

Johannes Joner tilbake i Goma 

Før jul var skuespiller Johannes Joner tilbake i Kongo, 

landet han besøkte for første gang i 2009. Kirkens Nødhjelp, 

han og Oslo Nye Teater samarbeider om et teaterprosjekt for 

forandring i det hardt prøvede landet. 

– Arbeidet i Kongo gikk rett til hjertet på oss. Vi ønsker 

å bidra til å etablere et omreisende teater, som både formidler 

holdninger og bidrar til å lege vonde minner, sier Joner. 

I Kongo jobber Kirkens Nødhjelp blant annet med å 

bekjempe vold mot kvinner og å rehabilitere barnesoldater og 

krigstraumatiserte. Noen av partnerne våre bruker teater for 

å bearbeide følelser og endre holdninger. Oslo Nye Teater har 

inngått et samarbeid med oss for å styrke dette arbeidet. 

Tekst: Jorunn Strand Askeland Foto: Cathrine Bøe Gjesti

kirgisistan: Bra bomullshøst 

Mehr-Shavkat er en partner i ACT Alliance, som Kirkens Nødhjelp er en del 

av, og som støttes av Christian Aid, Dan Church Aid og ICCO. Mer-Shavkat driver 

beredskapsprosjekter og jobber med temaer som klima, migrasjon, hiv og aids 

og samfunnsutvikling. Kvinnene på bildet jobber for Mehr-Shavkat og deltar her 

i bomullsinnhøstning i en åker utenfor byen Aravan, cirka 20 kilometer utenfor 

storbyen Osh i Kirgisistan. 

- Bomullshøsten 2010 ble veldig bra. Forretningsfolk fra Russland og Kasakhstan 

er ikke redde å komme til vår region for å kjøpe bomull. De betaler opptil 39 SOM 

(cirka fem kroner) per kilo i år, mens de i fjor betalte 25 SOM (3,5 kroner), sier 

Eraliev Minabarjan, leder for landbruksavdelingen i Mehr-Shavkat. 

Tekst: Laurie MacGregor Foto: Dimitrij Motinov 

pakistan: Massivt behov for hjelp 

Kirkens Nødhjelp har gjennom egen innsamling, appell gjennom ACT Alliance og betydelig støtte fra 

Utenriksdepartementet fått inn over 30 millioner kroner til nødhjelpsoperasjonen i Pakistan. Organisasjonen 

fortsetter å hjelpe titusener av flomrammede hver eneste dag. 

Fem måneder etter den største katastrofen i landets historie er situasjonen for svært mange den samme som i 

fjor sommer. Det hjelper lite at det offisielle tallet på berørte er redusert fra 20 til 18 millioner. En brøkdel av de 

1,7 millioner hus som ble ødelagt, er gjenoppbygd, og millioner av mennesker bor fremdeles uten så mye som 

et telt over hodet. I de ulike provinsene er det et stort behov for mat, vann, telt og byggematerialer. I noen av de 

flomrammede områdene rapporteres det om en økning av den farlige denguefeberen. 

De siste månedene har Kirkens Nødhjelp og lokale partnere delt ut tonnevis med mat, telt, helseutstyr og 

husholdningsvarer, samt sikret helsetjenester for over 100 000 mennesker. 

– Om det har blitt stille i mediene om flommen i Pakistan, fortsetter vi vårt arbeid for fullt. Behovet for hjelp er 

enormt, og det vil ta mange, mange år før landet er noenlunde på fote igjen, sier generalsekretær 

Atle Sommerfeldt. Tekst: Arne Grieg Riisnæs Foto: REUTERS/Adrees Latif 


akTuelT 

Kampanje 

Ord 

kan forandre verden 

Synes du verden er urettferdig? Si ifra! Nå lanserer Kirkens Nødhjelp kampanjen 

«Den som tier samtykker», hvor du kan bidra til å forandre verden ved å bruke din 

egen stemme. Tekst: Henriette Bjerke 

Kirkens Nødhjelp-magasinet utfordret Sindre Tollefsen, leder for medie- og kampanjeseksjonen, til å forklare den nye 

kampanjen. 

– Hva menes med «Den som tier samtykker»? 

– Dette er et gammelt norsk ordtak som jeg liker godt. I Norge er taushet ofte et uttrykk for enighet. Er vi uenig i noe som 

blir sagt eller gjort, velger vi kanskje likevel ikke å si i fra. Det må det bli en slutt på! Jeg vet at det er mange som synes det er 

kjipt at verden er urettferdig, men ikke helt vet hva de skal gjøre med det. Det er her Kirkens Nødhjelp kommer inn i bildet. 

Vår rolle er å fortelle om urettferdighet og gi folk en mulighet til å handle. Denne kampanjen skal sørge for å samle alle som 

ønsker å gjøre noe for å legge press på dem som tar de viktigste beslutningene. 

– Hva er beslutningspåvirkende arbeid? 

– I dag går én milliard mennesker sultne til sengs. Dette skjer samtidig med at rike selskaper snyter fattige land for skatteinntekter 

tilsvarende halvannen gang det de mottar i bistand. Dette viser at for å kunne utrydde fattigdom, må vi fjerne de 

grunnleggende årsakene til problemet. I kampen for en rettferdig verden må vi utfordre både myndigheter, næringsliv og 

religiøse ledere over hele verden til å ta beslutninger som skaper positiv utvikling. 

– Hvordan kan enkeltmennesker forandre verden med ord? 

– Man trenger verken være politisk engasjert eller ekspert for å kunne si ifra når noe er urettferdig. Vi vet at vanlige folks 

innsats har avskaffet slaveri, apartheid og bidratt til å slette milliarder av kroner i u-landsgjeld. Med din stemme kan du også 

bli med i kampen for en rettferdig verden! Husk: Den som tier samtykker! 

Den som tier samtykker 

• Kampanjestart 7. februar 

• Bruk stemmen din til å påvirke 


årsakene til en urettferdig verden 

på www.kirkensnødhjelp.no 

• Alle kan delta 

• Følg med på facebook • Få oppdatering på e-post ved 

underskriftskampanjer 

7. feBruar 

lanseres kampanjen 

«Den som tier samtykker». 

Gå inn på 

www.kirkensnødhjelp.no 

Sindre Stranden Tollefsen 

er leder for medie- og kampanjeseksjonen 

i Kirkens Nødhjelp

kan du 

holde på en 

hemmelIGheT? 

Verdens største selskaper stjal 160 millioner 

dollar fra de fattigste landene i verden i 2009 

Ved bruk av skatteparadis og hemmelighold slipper 

internasjonale bedrifter unna store deler av skatten når 

de opererer i flere av verdens fattigste land. Det er ingen 

som kontrollerer at ikke norske selskaper er involvert i 

plyndringen. 

Den som tier samtykker 

ANNONSE 


I fokus REFERENDUM I SUDAN 

For fred i Sudan 

Når Kirkens Nødhjelp-magasinet går i trykken, har folket i 

Sudan avgitt sin stemme og bestemt om landet skal deles i det 

muslimske nord og det kristne sør. 15. februar vil resultatet 

være klart. Om folket velger et delt eller et samlet Sudan, vil 

landet uansett aldri bli det samme. 

Tekst: Jorunn Strand Askeland foto: Hege Opseth/Kirkens Nødhjelp 

sudan 

BefolknInG: 

42 millioner 

hoVedsTad: Khartoum 

språk: Arabisk (60 %), 

en rekke afrikanske språk, 

engelsk er utbredt i sør 

forVenTeT leVealder: 

49 år 

faTTIGdom: 40 % av 

befolkningen lever under 

fattigdomsgrensen 

uTdannInG: 40 % av 

befolkningen over 15 år er 

analfabeter (30 % menn, 

50% kvinner) 

relIGIon: Islam (70 %), 

kristendom og animistiske 

religioner 

FNs generalsekretær 

Kofi Annan besøkte 

Kirkens Nødhjelp i 

Labado, darfur. Her i 

samtale med Kirkens 

Nødhjelps Bjørg Mide. 

Foto: Hege opseth/ 



Det ligger enorme ladninger av følelser i 

folk. I sør er det energi for separasjon, 

og denne spenningen kan lett utløses 

i frustrasjon og aggresjon, forklarer 

Pio Ding (38), programkoordinator i Kirkens 

Nødhjelp. Han er selv sør-sudaner, men er delvis 

oppvokst i Kenya. 

– Til nå har folk i sør hatt nok med å forholde 

seg til myndighetene i nord. Mange sør-sudanere 

beskriver forholdet mellom de to landsdelene 

som om nord-sudanerne sitter på skuldrene 

deres og samtidig sier: «Vi er likeverdige». De 

har opplevd seg undertrykt og tror en deling blir 

resultatet av folkeavstemningen. Andre tar til 

orde for at enhet er prøvd, men at det beviselig 

ikke har fungert, forklarer Ding. Hvis det blir en 

deling av landet, vil likevel utfordringene være 

mange i sør: 

– Da må folk i sør forholde seg til hverandre 

og sine egne motsetninger. Det kommer til å bli 

utfordrende. Det er uansett livsviktig hva slags 

mekanismer man klarer å få på plass mellom 

nord og sør og mellom folkegrupper i sør. Selv 

Pio ding er 

programkoordinator for 

Sudan i Kirkens Nødhjelp. 

Her er han i samtale med 

Bjørg Mide som blant annet 

har ledet arbeidet i 

Sør-Sudan og darfur. 

Begge har samme brann 

for fred i Sudan. 

Foto: Jorunn 

Strand Askeland/ 


Referendum er et statsrettslig uttry 

om sør skilles fra nord, vil de dele grense. Ingen 

kan leve i isolasjon, sier Pio. 

mulIG med en God skIlsmIsse? 

Seniorrådgiver i Kirkens Nødhjelp Bjørg Mide (66) 

har fulgt Sudan tett siden 1993. Hun har blant 

annet ledet arbeidet i Sør-Sudan og Darfur. 

– Jeg er veldig spent på om dette blir gjennomført 

på en måte som sikrer fred i et av verdens 

mest krigsherjede land. Jeg er redd for disse 

dagene når vi må vente på resultatet, spent på 

om folk klarer å vente med tålmodighet eller 

om det blir vold og opptøyer. Hele fredsproses-

kk som nå brukes om enhver form for folkeavstemning i politiske og politisk-konstitusjonelle saker. (Kilde: Store norske leksikon) 

sen er tuftet på at Sudan skulle forbli ett land. 

Nå har både nord og sør hatt fem år på seg for å 

vise at en enhet er attraktivt, men det har verken 

sør eller nord klart, mener Mide. Det er fortsatt 

mange punkter i avtalen mellom nord og sør som 

ikke er løst; grensetvistene er ett eksempel. 

– Dette vil fortsette å være en betent byll 

uansett valgresultat. Blir det en deling av landet, 

er det ingen grunn til å tro at det blir lettere å bli 

enige om grensene. Darfur og Nuba Mountain er 

konfliktområder som ikke er blitt løst. Derfor er 

jeg veldig bekymret, sier Mide. 

Både hun og Ding er opptatt av tiden som 

ligger foran. Ifølge fredsavtalen skal alt være på 

plass innen seks måneder etter avstemningen, i 

juni 2011. 

– Hele verdenssamfunnet må se lenger enn til 

referendumet. Hvis en skal score mål, må en ikke 

bare se på ballen, men også se fremover. Jeg har 

inntrykk av at alle parter har vært så fokuserte 

på ballen at de ikke har forberedt seg godt nok til 

tiden etter, sier Pio. 

Ingen eksperter tror at valgresultatet vil bli 

enhet. Mide trekker frem at dette er en fremforhandlet 

avtale som må respekteres: 

– Hvis det viser seg at en av partene vil skilles, 

er det da mulig få til en god skilsmisse? Det må vi 

ikke slutte å tro på. 

håpeT om forsonInG 

Bjørg Mide og Pio Ding ser ingen enkel vei til forsoning 

mellom nord og sør i Sudan, men gleder seg 

over at det blir tatt grep gjennom de interreligiøse 

organisasjonene på det afrikanske kontinentet. 

Men også innad i Sudan er det et stort forsoningsarbeid 

som venter. 

– Det er nødvendig med en forsoning mellom 

folkegrupper i Sør-Sudan. For å samle seg om én 

ledelse og én stat vil det være en stor utfordring 

å legge etniske konflikter bak seg. Men sudanere 

har evne til å tilgi. Det ligger dypt i vår kultur. Vi 

har et begrep som heter «choc» – det er ritualer 

der vi gjør opp, knytter nye bånd og legger ting 

bak oss. Hvis forsoningsarbeidet kommer på rett 

nivå og i rett kulturell sammenheng, er det håp 

for Sør-Sudan, forklarer Ding, som drømmer om 

en sterk leder med tydelig omsorg for folket og 

en åpen, demokratisk forvaltning. 

– Her spiller sivilsamfunnet en viktig rolle. 

Kirkens Nødhjelp har i tillegg til nødhjelp og 

langsiktig bistand arbeidet med mobilisering og 

styrking av sivilsamfunnet i alle de årene vi har 

vært til stede i Sudan. Det ser vi frukter av i dag, 

avslutter Mide. 

Bakgrunn 

for referendumet 

i Sudan 

I Sudan går det et kulturelt, 

religiøst og politisk skille 

mellom de arabisktalende i 

Nord-Sudan og de kristne og 

animistiske afrikanske gruppene i 

Sør-Sudan. Store deler av landets 

ressurser ligger i sør, som olje, 

landbruksjord og skog. 

Borgerkrigen, som startet i 

1955, var en protest fra sør mot å 

bli styrt fra nord. Den er Afrikas 

lengste borgerkrig. 

Etter flere år med 

forhandlinger kom partene 

frem til en endelig fredsavtale 

i januar 2005. Landet styres 

i en overgangsperiode av en 

samlingsregjering med et eget 

regionsparlament for Sør-Sudan. 

En del av fredsavtalen var at 

sør-sudanerne skulle stemme 

over om de ville forsette å være 

en del av Sudan sammen med 

nord, eller om de ville løsrive 

seg i et Sør-Sudan. Dette valget, 

referendumet, skjer i disse dager. 


Tema øKoNoMISK UReTTFeRdIGHeT 

12 | kirkeNs Nødhjelp-magasiNet – 01 2011

Tanzania er egentlig et rikt land. Det er Afrikas tredje største produsent 

av gull, det har store forekomster av mineraler og verdifulle edelstener, 

og landets vakre natur tiltrekker seg mange turister. Hvorfor lever da 

36 % av befolkningen under fattigdomsgrensen? 

Tekst: Cathrine Haugeli Halvorsen 

Gull og grådighet 

i Tanzania 

Kjetil Abildsnes har vært fredskorpser på Kirkens Nødhjelps kontor i Tanzania. Nå er han ansatt som spesialrådgiver i utviklingspolitisk 

avdeling for temaet økonomisk rettferdighet. Jens Aas-Hansen er tidligere leder av Changemaker og jobber nå med kampanjeutvikling og 

-gjennomføring i seksjonen for media og kampanje. Jens har deltatt i utviklingen av de siste års beslutningspåvirkende kampanjer, blant 

annet til Kirkens Nødhjelps fasteaksjon. Cathrine Haugeli Halvorsen er redaksjonsleder for magasinet. Hun var i vår på tur til Tanzania og 

jobber parallelt med å utvikle kommunikasjon og materiell for Kirkens Nødhjelps fasteaksjon. 

BIdraGsyTere 



Tanzania 

BefolknInG: 

41,9 millioner 

hoVedsTad: Dodoma 

(tidligere Dar-es-Salaam) 

språk: Swahili, kiunguja, 

engelsk, arabisk og mange 

mindre språk 


54 år for kvinner og 51 år 

for menn 

faTTIGdom: Cirka 36 % 

av befolkningen lever under 


uTdannInG: 21,9 % kan 

ikke lese og skrive 

relIGIon: 35 % muslimer, 

35 % tradisjonell 

religion og 30 % kristne. På 

Zanzibar er mer enn 99 % 

muslimer 


Det finnes nok mat til alle, likevel har 

ikke alle nok mat. Fattigdom er ikke 

bare sult, nød og katastrofe. Fattigdom 

handler også om at den rike delen av 

verden har kontroll over mesteparten av verdens 

ressurser, som i Tanzania, et rikt land som utnyttes 

av store internasjonale selskaper. 

– Dersom naturressursene i Tanzania hadde 

blitt forvaltet på en bedre måte, hadde landet 

vært mindre fattig, sier Kirkens Nødhjelps stedlige 

representant i Tanzania Gunstein Instefjord. 

JakTer på Gull 

I Chunya, en fjellandsby nord for Mbeya, sør-vest 

i Tanzania, møter vi Masanja Sita. Han livnærer 

seg som gullgraver. I grunnen under ham 

finnes en rekke mineraler av ypperste kvalitet, 

og Sita, som har vokst opp i området, mener 

gullet rettmessig tilhører ham selv og hans landsmenn. 

Det er anslått at Tanzania sitter på gull 

verdt over 39 milliarder dollar. Masanja Sita har 

gravd etter sin andel av gullet i åtte år. Sammen 

med menn i alle aldre har han klatret inn og ut av 

håndgravde sjakter i håp om å finne edelt metall 

som kan bety veien ut av fattigdom. Gullgraverne 

støtter seg på intuisjon, hakke og rå muskelkraft 

i jakten på rikdom. Et blodslit, som noen kaller 

det, som desverre sjelden resulterer i store funn. 

Sita har investert i en metalldetektor ved hjelp av 

lån fra en VICOBA-gruppe, og familiefaren har nå 

mindre fysisk slit på jobb. 

– Jeg finner ofte gull, men sjelden mye, fortel- 

Tanzania kommer på fjerdeplass på listen over land som tjener penger 

på edelstenen tanzanite. Tanzanite utvinnes bare i Tanzania. 

ler han. – Det er akkurat nok til mat på bordet, et 

hus med møbler og solid tak, og til å holde barna 

i skolen. 

Han forteller at en gullklump er verdt mat på 

bordet i 14 dager. Gullets verdi hos en gullsmed i 

Norge vet gullgraveren ingenting om. 

mennesker dør 

Ved mange gullgruver er smågraverne erstattet 

av store, mulitinasjonale selskaper som 

tjener gode penger på gunstige skattesatser og 

tre prosent-regel for royalty på gull. Når internasjonale 

selskaper gis lisens til å grave etter 

gull, mister mange familier livsgrunnlaget, og 

menneskene som bor i områdene, tvinges til å 

flytte. Gullet forsvinner ut av landet, og de som 

berikes, er utenlandske selskaper. Tilbake sitter 

lokalbefolkningen, som blir frarøvet naturressurser, 

og som må leve med forurensende utslipp og 

skader på naturen. 

– I dag dør mennesker på grunn av forurensningen 

fra gruveselskapene, forteller lederen 

av den interreligiøse komiteen for økonomisk 

rettferdighet, erkebiskop Paul Ruzoka. Han 

mener det er viktig å få på plass en rettferdig 

fordeling av inntektene slik at befolkningen også 

tjener på gruvedriften. 

VerdIene Tas uT aV landeT 

Instefjord peker også på utfordringen i at befolkningen 

i Tanzania får altfor lite igjen for de 

enorme verdiene som tas ut av landet. 

Å grave etter gull er et blodslit. Når graverne finner en liten gullklump, kan de regne med å ha mat på bordet i to uker. Masanja Sita (øverst til venstre) har gjennom et lite

– Selv om Tanzania er Afrikas tredje største 

produsent av gull, antas det at gruveselskapene 

beholder 90 % av verdiene som hentes ut, poengterer 

Instefjord. 

At bare ti prosent av gullets verdi blir værende 

i landet, handler om lave skattesatser og regler 

som gjør det enklere for internasjonale gruveselskaper 

å trikse med tall. 

– Resultatet er at Tanzania fortsatt lever i stor 

avhengighet av internasjonal bistand, og at cirka 

én av tre innbyggere lever under fattigdomsgrensen. 

Instefjord forteller at dette var en stor sak 

under valget i Tanzania i oktober. 

– Opposisjonens presidentkandidat ville gjøre 

Tanzania uavhengig av bistand ved å reforhandle 

alle kontrakter i gruvesektoren. Han mener 

det Tanzania årlig taper på grunn av korrupsjon, 

skatteunndragelse og dårlige avtaler, tilsvarer det 

landet mottar i bistand. 

Instefjord mener at uavhengig av om tallene 

er riktige eller ikke, så er det ingen tvil om 

at bekjempelse av fattigdom også dreier seg om 

å endre strukturer som ofte beriker de få på 

bekostning av flertallet. 

– Skoen som holder Tanzania nede, må fjernes, 

sier Instefjord. 

ny loV 

Tidligere i år ble gruveloven i Tanzania revidert 

etter press fra blant annet religiøse ledere i 

Tanzania. Men den nye loven gjelder kun for 

nye gruver, så fortsatt blir bare ti prosent av 

gullets verdi værende i Tanzania. Til sammenligning 

betaler oljeselskap i Nordsjøen 78 prosent 

i skatt. Ruzoka mener den nye loven ikke representerer 

et steg i riktig retning. 

– Vi må få nye kontrakter som favoriserer folk, 

ikke bare selskaper, sier han. 

De religiøse lederne vil derfor bestille rapporter 

for å finne en rettferdig fordeling av inntektene. 

– I fremtiden må vi sikre rettferdig fordeling, 

slik at økonomien kan vokse. Vi er fremdeles 

fattige, til tross for at vi er Afrikas tredje største 

produsent av gull. Fortjenesten fra rikdommen 

må komme hele folket til gode slik at folks 

levestandard øker, avslutter erkebiskop Ruzoka. 

Gunstein Instefjord er 

Kirkens Nødhjelps stedlige 

representant i Tanzania 

lån i Kirkens Nødhjelps spare- og lånegruppe investert i en metalldetektor som forenkler arbeidet. 

Erkebiskop Paul Ruzoka 

er leder av den inter- 

religiøse komiteen for 

økonomisk rettferdighet 

«Vi er fremdeles fattige, til tross for at vi er Afrikas 

tredje største produsent av gull» – eRKeBISKoP RUzoKA 




Regnskap og revisjon 

redder verden 

Hemmelighold og tapte skatteinntekter som følge av intern feilprising koster 

fattige land dyrt hvert år. Nye regnskapsregler kan snu pengestrømmen. 

Tekst: Cathrine Haugeli Halvorsen foto: Istock Illustrasjon: Elisabeth Moseng 

I 

2008 beregnet Christian Aid at utviklingsland 

taper 160 milliarder dollar i året i skatteinntekter 

som følge av intern feilprising og feilfakturering. 

– Dette innebærer at et selskap selger en vare 

enten til en for høy eller for lav pris, enten innad i 

selskapet eller mellom selskaper som tilsynelatende 

ikke har noe med hverandre å gjøre. Dermed kan man 

flytte overskudd fra et land med høy skatt til et land 

med lav skatt, forklarer Kjetil Abildsnes, spesialrådgiver 

for økonomisk rettferdighet i Kirkens Nødhjelp. 

Han poengterer at når dette kombineres med hemmelighold 

i skatteparadiser, blir det svært vanskelig 

for myndighetene å finne ut at de går glipp av store 

skatteinntekter. 

mInsT mulIG skaTT 

Abildsnes forteller at det i gruvesektoren finnes mange 

eksempler på at selskaper drives i tiår tilsynelatende 

uten overskudd. 

– I 2002 solgte Exxon Corp selskapet Disputadas de 

las Condes – en kobbergruve – for 1,8 milliarder dollar. 

Gruven ble kjøpt på midten av 70-tallet for 70 millioner 

dollar og hadde gått med tap siden. Årsaken var 

enkel: selskapet tok opp 500 millioner dollar i gjeld 

fra et datterselskap som det så ble betalt renter av. Det 

ble aldri betalt noe skatt, forteller Abildsnes. Han tror 

holdningen mange steder er at skatt sees på som en 

kostnad som bør minimeres. 

– Et annet eksempel er, ifølge Action Aid Sverige, 

Hennes & Mauritz, som på tross at Bangladesh er 

et stort produksjonsland, kun betalte 585 svenske 

kroner i skatt der i 2008. Konsernet som helhet hadde 

et overskudd på 21 milliarder svenske kroner. Den 

enkle årsaken er at man kun har et innkjøpskontor i 

Bangladesh. Klær produseres svært billig i Bangladesh, 

men verdiene som skapes, skattlegges ikke der, forteller 

han. 

InformasJonsreVolusJon 

– Mer informasjon er nødvendig for at myndigheter på 

en systematisk måte skal kunne avsløre dette spillet 

og utforme ny regulering og nye retningslinjer, tror 

Abildsnes. Han peker på problemet med at selskaper i 

regnskapene sine i dag ikke trenger å rapportere i alle 

land de opererer i. 

– Det går for eksempel an å føre opp tall for hovedkontoret 

og resten av verden. Det gjør det vanskelig 

å finne ut hvor stort overskudd og hvor mye skatt et 

selskap har betalt i de ulike landene, sier han. 

Som et svar på dette er det blitt lansert et forslag om 

en ny måte å føre regnskap på – land for land-rapportering. 

En slik regnskapsstandard vil blant annet kreve

at alle selskaper rapporterer nøkkeltall i 

alle land de er aktive i. Dette vil gjøre det 

mulig for myndigheter og sivilsamfunn å 

vurdere om selskaper betaler den skatten 

de skal der overskuddet skapes. 

land for land-rapporTerInG 

– Det er flere måter å innføre slik rapportering 

på, sier Abildsnes og fortsetter: – Det 

aller beste ville vært om det ble vedtatt som 

en ny regnskapsstandard av International 

Accounting Standards Board (IASB), som 

lager regnskapsreglene brukt av flernasjonale 

selskaper i rundt 100 land, deriblant 

Norge. Han tror dette er en lang og seig 

prosess. 

– Derfor mener Kirkens Nødhjelp at 

Utrolige priser 

Doruller 

Til grov overpris selges doruller fra Kina til USA. Siden dette 

gjøres internt i samme selskap flyttes overskuddet fra selskapet i 

USA til selskapet i Kina. Dermed unngås skatt i USA. 

Kroner pr. kilo 

25 000 

Fotoutstyr 

Til grov underpris selges 

kamera og videoprosjektor fra 

USA til Columbia. Overskuddet 

havner i Columbia, og ikke 

i USA der verdiene ble skapt. 

Kroner pr. stk. 

6 000 

regjeringen kan begynne med Norge, 

poengterer han. Abildsnes forteller at USA 

sommeren 2010 innførte, som en del av 

finanslovgivningen, elementer av en slik 

standard for alle selskaper i utvinningsindustrien 

registrert i USA. 

– Norge kan gå et skritt lenger og innføre 

full land for land-rapportering for alle 

selskaper på Oslo Børs. Dette vil ikke 

medføre store ekstrakostnader for norske 

selskaper, men vil sette et eksempel og 

gi mye ny informasjon som vil gi investorer 

bedre beslutningsgrunnlag og statene 

større skatteinntekter. 

Abildsnes avslutter med: – Det er det 

vi mener med kravet: Vi vil vite at norske 

selskap ikke snyter på skatten i fattige land. 

50 

Kroner pr. stk. 

Plastbøtte 

Ved å selge plastbøtter til overpris flyttes 

overskuddet fra den amerikanske delen av selskapet 

til den tsjekkiske delen. 

Kjetil G. Abildsnes 

er spesialrådgiver for 

økonomisk rettferdighet 

i Kirkens Nødhjelp 



Diktatorer, kriminelle og store selskaper er der alle sammen, men du kan ikke se dem. 

Hva er egentlig skatteparadiser? 

Tekst: Jens Aas-Hansen foto: Istock Illustrasjon: Elisabeth Moseng 

Det perfekte gjemmest 

Økokrim jobber med økonomisk kriminalitet og kommer 

i kontakt med skatteparadis i cirka halvparten av 

sakene de etterforsker. Vi spurte derfor Morten Eriksen 

i Økokrim om han kunne hjelpe oss med å forstå hva 

skatteparadiser egentlig er. 

– Hva er egentlig et skatteparadis? 

– Et skatteparadis er et land som tilbyr null skatt for selskaper 

som etablerer seg, under forutsetning av at de driver virksomheten 

i andre land enn skatteparadiset. Selskapene er fritatt for å 

synliggjøre hvem som eier og kontrollerer virksomheten. Det er 

heller ikke regnskapsplikt. 

– Hva brukes skatteparadiser til? 

– Skatteparadisene er perfekt egnet til å skjule ens identitet, 

virksomhet, eiendeler og gjeld. De brukes til å skjule narkotikapenger, 

korrupsjon, skattesvik, bedragerier, menneskehandel, hvitvasking 

og ulovlig våpenhandel. Dessuten brukes de til internmisprising. 

– Internmisprising? 

– Det er et triks som går ut på at man manipulerer prisene på 

handel internt i selskaper slik at man går i underskudd der det er 

skatt på overskudd, og i overskudd der det ikke er skatt. Altså i 

skatteparadisene. 

– Hvor mange skatteparadiser finnes det? 

– Det beror på definisjonen. Du har de «klassiske» skatteparadi- 


sene som Bermuda, Bahamas og andre mer eller mindre fjerntliggende 

øystater og småstater. Men man må ikke glemme at delstaten 

Delaware i USA er et gigantisk skatteparadis, og verdens finanssentre 

er storbrukere av skatteparadisstrukturer. Så har man land 

som Nederland og en del andre som langt på vei tilbyr de samme 

vilkårene som de klassiske skatteparadisene, men ikke det samme 

strenge hemmeligholdet. Totalt finnes et sted mellom 35 og 70 

skatteparadiser avhengig av hvordan man definerer dem. 

– Hvorfor er skatteparadisene så sterkt kritisert? 

– Det de egentlig gjør, er å undergrave lovgivningen og rettsforholdene 

i andre land. Hvis det er noe selskapene ikke har lov 

til i landet de faktisk opererer i – av hensyn til kreditorer, långivere 

eller samfunnsmessige interesser – kan de fortsette med det, 

men skjule seg i et skatteparadis. Dette skader alle land, særlig 

utviklingsland. 

– På hvilken måte skader skatteparadisene utviklingsland? 

– Hovedsakelig på to måter. For det første ved at store internasjonale 

selskaper utnytter svake kontrollorganer i utviklingslandene 

og flytter verdiene ut av landet før de beskattes. Dette 

gjør at fattige land nesten ikke får inntekter fra de rike naturressursene 

sine. For det andre tilbyr skatteparadisene gjemmesteder 

for diktatorer som plyndrer statskassen og som trenger et sted 

å skjule formuene sine. Sani Abacha, Suharto, Arif Zardari og en 

rekke andre statsledere har benyttet seg av dette.

edet 

– Hvorfor kan man ikke bare ta stjålne diktatorpenger ut og 

levere dem tilbake? 

– Det er det mange som lurer på. Grunnen er at pengene er godt 

skjult. Det finnes ikke akkurat bankbokser merket med diktatorens 

navn. Kanskje er det en fjern slektning av diktatoren som eier 

et anonymt selskap på Bahamas som igjen eier et selskap på Jersey. 

Derfra går det link til et tredje skatteparadis, og alt er ytterligere 

skjult bak strengt hemmelighold. De som etterforsker slike saker, 

må bevise enormt mye før de kan hente stjålne penger ut av et 

skatteparadis, og da er midlene ofte borte likevel. 

– Hvor mye penger finnes det i skatteparadiser? 

– Selv om innbyggerne i skatteparadisene kun utgjør én prosent 

av verdens befolkning, holdes én tredjedel av den globale bruttoproduksjonen 

i skatteparadiser. Et annet tall som beskriver 

omfanget, er at halvparten av verdens pengeoverføringer mellom 

land går inn eller ut av et skatteparadis. 

– Er det lett å etablere seg i et skatteparadis? 

– Ja, veldig lett. Det kan gjøres ved noen enkle tastetrykk. 

Du kan til og med etablere et selskap anonymt en del steder. 

– Mange skatteparadiser er lokalisert på eksotiske sydhavsøyer. 

Hvorfor det? 

– Ja, det kan du spørre om. Historisk sett handler det nok om 

land som har måttet finne noe å leve av. De tar gjerne et lite gebyr 

for å opprette et selskap, og en årsavgift for å opprettholde regis- 

treringen. For eksempel 1000 dollar. Og når flere titalls tusen 

selskaper etablerer seg, så blir det penger av det til slutt. Det blir 

rett og slett et levebrød for land uten andre store inntektskilder. 

– Hvilket skatteparadis er verst? 

– Det er vanskelig å si. Liechtenstein og Panama har ikke spesielt 

godt rykte på seg, for å si det sånn. 

– Liechtenstein? Det er jo en av Norges nærmeste økonomiske 

allierte gjennom EFTA? 

– Ja, det er en tankevekker. 

– Hva gjøres for å få bukt med problemet? 

– Det er begrenset hva som så langt har blitt gjort. Man har fått 

til noen avtaler med mange skatteparadiser 

om utveksling av noe informasjon, 

men det vil neppe skape de store 

endringene. Det eneste jeg har tro på 

av varige løsninger, er å få på plass en 

internasjonal konvensjon som forbyr 

stater å vedta lovgivning som er designet 

for å undergrave rettsforholdene 

i andre stater. Norge kan ha en viktig 

funksjon i bekjempelsen av dette 

globale ondet. Vi har troverdigheten 

og tilliten internasjonalt som skal til 

for å ta nødvendige initiativ. Morten Eriksen 

jobber med økonomisk 

kriminalitet i Økokrim 


Tema ØKONOMISK URETTFERDIGHET 

Åsane menighet 

«Tanzania er 

egentlig et 

rikt land, og 

så kommer 

vi fra vesten 

og ødelegger. 

Det gjør meg 

skamfull» 

– HELENE V. LERVIK 

For to år siden 

var noen fra 

Åsane menighet 

på tur til 

Tanzania. Turen 

ble et møte med 

urettferdighet 

som satte 

spor – og skapte 

engasjement. 


engasjert i gruvesak 

- Som fellesskap står vi sterkt når vi sammen setter fokus på 

urettferdighet, sier Helene Vassbotten Lervik. 

Tekst: Cathrine Haugeli Halvorsen foto: Kristin Svartveit 

I 

påsken for to år siden var 26-åringen, som 

er frivillig i Åsane menighet, del av et reisefølge 

som besøkte Tanzania. Turen skapte 

engasjement, og resultatet av engasjementet 

ble blant annet ulike presseoppslag i store norske 

medier, som TV2. Fortsatt møtes reisefølget for å 

holde seg oppdatert om gruvesaken. 

– GruVesaken VekkeT oss 

– Vi reiste 40 stykker fra 16 til 82 år, forteller 

Lervik. Vår daværende prest Lars Erling Hovlid 

hadde bodd i Tanzania og snakket varmt om 

Afrika. Vi var en gjeng som bestemte oss for å 

realisere en reisedrøm, og inviterte flere i menigheten 

til å bli med. Med på turen var også Hovlids 

studiekamerat Godfrey Walalaze, som jobber på 

Kirkens Nødhjelps kontor i Dar-es-Salaam. 

– En av de siste dagene på turen fortalte 

Walalaze om en gruvesak som Kirkens Nødhjelp 

har engasjert seg i, hvor det norske oljefondet 

har investert penger i et gruveselskap som er 

anklaget for å begrave mennesker levende. 

Den saken vekket mange. Tanzania er egentlig 

et rikt land, og så kommer vi fra vesten og 

ødelegger. Det gjør meg skamfull, sier Lervik. 

smITTende enGasJemenT 

Lervik forteller at hun gjennom turen kjente på 

hvor urettferdig verden kan være, samtidig som 

hun ble minnet på hvor godt vi har det i Norge. 

– Det er lettere å engasjere seg når man 

opplever noe sammen og er en del av et 

fellesskap. Da vi som hadde vært på tur kom 

hjem, hadde vi lyst til å gjøre noe. Folk som 

ikke hadde vært med, så dette engasjementet 

og lot seg smitte. Til sammen ble vi en felles 

front, som satt på et stort nettverk av kontakter 

vi kunne mobilisere for å sette saken i fokus. 

øyeåpner 

Prest Hovlid var sammen med andre kollegaer 

i Åsane menighet på trykk i Vårt Land, hvor 

de truet med å nekte å motta pensjon hvis ikke 

oljefondet ryddet opp i saken. Hovlid gikk også 

ut og sa at kirken må involvere seg i problematikker 

som denne. 

- Denne saken er et godt eksempel på at vår 

rikdom er tuftet på at andre lider i fattigdom, 

sa Hovlid til Vårt Land. 

- Turen til Tanzania åpnet øynene mine. Jeg 

håper presseoppslagene i ettertid bidro til å 

åpne øynene på enda flere, avslutter Lervik.

Kampanje 

Bli med på den store 

skatte - 

Kirkens Nødhjelp og Changemaker utfordrer 

deg til å utfordre norske politikere til å jobbe 

med årsakene til urettferdighet. Mennesker i 

fattige land mister helsetilbud og skolegang 

fordi selskaper snyter på skatten i fattige land. 

Til sammen snyter internasjonale 

selskaper på skatten for 

rundt 160 milliarder dollar hvert 

eneste år, og gjemmer pengene i 

skatteparadiser. dette er 

mer penger enn fattige land 

mottar i bistand hvert år (cirka 

120 milliarder dollar). 

Bli med på skattejakten ved å 

skrive under på følgende 

utfordring til finansminister 

Sigbjørn Johnsen: 

jakten 

kJære 

fInansmInIsTer, 

jeg vil vite at ingen norske 

selskaper snyter på skatten 

i fattige land! 

Les mer på 

www.kirkensnødhjelp.no/ 

skattejakt 

kirkens nødhjelps fasteaksjon 10.–12. april 

Hvordan kan du og din menighet engasjere deg? 

Arranger dør-til-dør-aksjon 

Belys aksjonstematikken gjennom hele fastetiden der menigheten samles 

Publiser artikler, bilder og annonser for aksjonen i menighetsbladet 

og på menighetens nettsider 

Gi kollekt til Kirkens Nødhjelp i fastetiden 

Utfordre folk til å signere aksjonens underskriftskampanje som 

har fokus på urettferdige skatteregler 

Kontakt lokalt næringsliv for å få sponsing til aksjonen 

Lag en markering i lokalmiljøet for å få oppmerksomhet rundt aksjonen 

Kontakt lokalmedier for å få publisitet hvis dere planlegger å 

gjennomføre en markering, eller send et leserinnlegg for å belyse tematikken 

Se flere tips og gode råd 

www.kirkensnødhjelp.no/fasteaksjonen 

BESLUTNINGSPÅVIRKNING 

Foto: Esben Johansen 

KIRKENS NØDHJELP 

UTFORDRER 

! 

sIGBJørn Johnsen, 

finansminister 

Hva vil regjeringen gjøre for å sikre 

åpenhet i skatteparadisene og at både 

fattige og rike land får innsyn? 

Norge deltar aktivt i OECD og FN med 

å utvikle den internasjonale standarden 

for informasjonsutveksling som 

gjør land i stand til å håndheve den 

nasjonale skattelovgivningen. Global 

Forum on Exchange of Information 

er etablert for å overvåke hvordan 

medlemslandene gjennomfører 

denne standarden. Både Global 

Forum on Exchange of Information 

og G 20-landene har forutsatt at 

skatteparadiser skal inngå avtaler om 

utveksling av informasjon i skattesaker 

også med utviklingsland. Over 90 land 

har nå sluttet seg til Global Forum, 

herunder en rekke utviklingsland. 

I tillegg er OECD/Europarådets 

konvensjon om administrativ bistand 

i skattesaker nå endret slik at alle 

land kan slutte seg til denne avtalen, 

uavhengig av om de er medlem av 

OECD eller Europarådet. 

Kan du forsikre oss om at norske 

flernasjonale selskaper ikke snyter 

på skatten i fattige land? 

Slike garantier kan ingen regjering gi. 

Vi forutsetter at norske flernasjonale 

selskaper retter seg etter rammelovgivningen 

i det landet de opererer i, 

herunder skattelovgivningen. 

Hva synes du om forslaget om å 

innføre land-for-land-rapportering 

for selskaper registrert på Oslo Børs? 

Åpenhet om finanstransaksjoner er 

grunnleggende for skatteinnkreving 

i alle land og for bekjempelse 

av internasjonal organisert 

kriminalitet og korrupsjon. 

Land-for-land-rapportering er 

derfor et tema som vurderes 

både i norske og internasjonale 

fora. Det er hensiktsmessig å 

finne internasjonale løsninger, og 

Norge deltar i den internasjonale 

diskusjonen i blant annet OECD og 

EU. Vi vurderer hvilke tiltak Norge 

kan gjennomføre, men har foreløpig 

ikke konkludert. 


porTreTT HADIA TAJIK 

« 

Det handler 

om å gi hjelp 

til selvhjelp. 

Kirkens 

Nødhjelp 

har stor 

bevissthet 

på dette 

feltet 


Dokumentert 

effekt 

Hadia Tajik (27) skapte furore da hun troppet opp på Stortingets talerstol 

med palestinaskjerf om halsen i fjor sommer. Kirkens Nødhjelp tok 

henne med til Midtøsten. 

Tekst: Cathrine Bøe Gjesti Foto: Jan Ivar Vik 

Vil du ha en CuraMed-pastill? De har 

dokumentert effekt, forsikrer Hadia Tajik 

(27) og rekker frem en gul eske med godsaker 

som skal motvirke sår hals. 

– Jeg er så glad i sånne ting med dokumentert effekt, 

sier hun og putter en pastill i munnen. 

Vi sitter på kontoret til Haida Tajik, stortingsrepresentant 

for Arbeiderpartiet. Hun holder til i et avlangt 

krypinn med en rød sofa, en skrivepult, masse bøker 

og et vindu med utsikt rett inn i veggen på nabobygget. 

Aller helst hadde Hadia sett at vi gjorde intervjuet 

i stortingskantina, for det er, ifølge henne selv, 

fullstendig kaos på kontoret. Hadias kaos består av 

tre-fire papirbunker på pulten og noen ark som ligger 

på sofaen. Hun rydder på tre sekunder. 

med eGne øyne 

– Man føler avmakt når man står på en høyde i Jerusalem 

og ser ut over et postkortlandskap med moderne 

bygg, moderne veier, og samtidig vet at bak neste 

haug lever folk under helt andre forhold, i dyp fattigdom, 

gjerne uten tilgang til rent vann og elektrisitet, 

forteller Hadia. 

I november reiste hun til Midtøsten på invitasjon 

fra Kirkens Nødhjelp. Sammen med Knut Arild Hareide 

(KrF), Inger Lise Hansen (KrF) og Torbjørn Røe 

Isaksen (H) fikk hun se vårt arbeid på nært hold og 

møte sentrale politikere og representanter for ulike 

menneskerettighetsorganisasjoner. 

– Kirkens Nødhjelp er en betydningsfull aktør i 

Midtøsten. Gjennom deres kontaktnett på grasrota 

og på det politiske plan var det mulig å få et godt 

innblikk i situasjonen der. Vi hadde møter med både 

israelere og palestinere. Det er viktig at folk som jeg, 

som har gitt så tydelig uttrykk for hva jeg mener, også 

møter israelsk side, understreker Hadia. 

TrakasserInG oG underTrykkelse 

– Hva var det som gjorde mest inntrykk på reisen? 

– Besøket i Hebron var en av de sterkeste opplevelsene. 

Her fikk vi møte noen av palestinerne som 

bodde i området. De fortalte om hverdagslivet sitt, 

hvordan de blir undertrykt og trakassert av bosetterne, 

og hvordan de israelske soldatene, som egentlig 

er der for å bidra til trygghet og stabilitet, driver 

forskjellsbehandling. 

Hadia snakker i et forrykende tempo. Hun gjør 

visst alltid det, forklarer hun. Stemmen er dempet og 

alvorlig. 

– Det finnes jo også eksempler på at palestinske 

grupper undertrykker sine egne. Måten Hamas 

opptrer på i Gaza, gir ikke noe grunnlag for optimisme 

akkurat. Jeg leste nettopp et intervju med sjefen 

for ett av fengslene i Gaza. Han ble spurt om det 

skjedde tortur i fengselet hans, og da svarte han: Nei, 

det skjer ikke tortur her. Overhodet ikke. Tortur tar 

de seg av i den andre enheten. 

Hadia ler for første gang under hele intervjuet. 

Høyt og lenge. Torturen tar de seg av i det andre 

fengselet, liksom. 

– Har reisen bidratt til at du har forandret syn på noe? 

– Jeg dro ned med ganske bestemte perspektiver og 

formeninger. Disse ble supplert av flere perspektiver, 

uten at de ble endret. 

– Men hva med israelerne og deres daglige frykt for 

terror? Så du noe til denne siden av konflikten? 

– Jeg er glad for at du spør om det. Den israelske 

viseutenriksministeren fortalte oss en del om hvordan 

det var å leve med terroranslagene under den andre 

intifadaen. I barnehagen, der han hadde ungene

« 

Jeg er en 

kvinne fra 

Bjørheimsbygd 

som 

er glad i 

mennesker 

og språk 


porTreTT HADIA TAJIK 

Hadja Tajik sammen 

med Rula daghash 

fra Kirkens Nødhjelps 

kontor i Jerusalem på 

en tur i Hebron. denne 

gaten var tidligere 

full av liv, men er nå 

stengt for alle andre 

enn jødiske bosettere. 

Foto: Wenche Fone/ 



«- I 2006 fikk jeg en telefon fra arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon 

sier jeg ja til dette nå, blir livet mitt veldig annerledes. – Hadia Tajik 

sine, måtte foreldrene bytte på å stå vakt. Det er ikke 

vanskelig å forstå at en slik utrygghetsfølelse gjør noe 

med en, og at dette er noe man tar med seg videre i 

livet, medgir Hadia. 

TelefonsamTalen som forandreT alT 

– Hvordan vil du beskrive deg selv, Hadia? 

– Ja, la oss snakke om meg. Meg, meg, meg, sier 

Hadia og ler for annen gang. Men hun slipper ikke 

unna. 

– Jeg er…. en kvinne fra Bjørheimsbygd som er 

glad i mennesker og språk. Holder det? 

Hadia vokste altså opp i Bjørheimsbygd, et lite 

tettsted med bare noen få hundre innbyggere, i Strand 

kommune i Rogaland. Hun er født i Norge av foreldre 

som kom fra Pakistan for over 30 år siden. Pakistan 

er et av verdens minst likestilte land. Kvinner utgjør 

kun 22 prosent av arbeidsstyrken, og hele 60 prosent 

av kvinnene kan ikke lese og skrive. Foreldrene til 

Hadia hadde neppe forestilt seg at datteren skulle nå 

så langt i dette nye landet. 

– Jeg meldte meg inn i AUF da jeg var 15–16 år. 

Her fant jeg ungdommer på min egen alder som jeg 

kunne snakke med om det jeg hadde sett på Dagsrevyen 

uten å føle meg totalt nerd. I 2006 fikk jeg en 

telefon fra arbeids- og inkluderingsminister Bjarne 

Håkon Hansen. Han lurte på om jeg ville bli politisk 

rådgiver for ham. Jeg skjønte at sier jeg ja til dette nå, 

blir livet mitt veldig annerledes, forteller Hadia. 

Hun sa ja. Deretter gikk det slag i slag. 

sensasJon som 24-årInG 

Hadia skapte historie da hun, i en alder av 24 år, ble 

politisk rådgiver for statsminister Jens Stoltenberg. 

Hun var da den yngste som noensinne har vært ansatt 

ved statsministerens kontor. En sensasjon. 

«Friskere stjerneskudd har ikke strøket over den 

politiske himmelen på svært så lenge. Superung, 

superflink og med alle de rette karakteristika for å gi 

regjeringen Stoltenberg speiderpoeng.» Dette kunne 

man lese om Hadia på Hegnar Online etter at bladet 

Kapital kåret henne til Norges 20. mektigste kvinne i 

2008, foran personer som Erna Solberg, Celina Midelfart 

og Marie Simonsen. 

– Slike lister må man ta med en klype salt, mener 

Hadia og bedyrer at hun ikke er noen som helst form 

for superkvinne. Hun kan for eksempel avsløre at 

hun har en svakhet for kaker og søtsaker. – Dessuten, 

legger hun til: – Ingen er bare slik de blir fremstilt. 

Hadia har også måttet tåle kritikk og motbør. 

I forbindelse med valgkampen i 2009 ble det på 

Grønland i Oslo delt ut løpesedler der hun ble 

stemplet som den største trusselen mot islam og 

muslimer i Norge. På internett er det stadig folk som 

skriver rasistiske og krenkende kommentarer. Dette 

tar Hadia tilsynelatende med knusende ro. På nettsi- 

Hadja Tajik og 

John Bing, leder av 

UNRWA (FNs arbeid 

på Gaza) etter et 

møte med den norske 

delegasjonen. 

Foto: Wenche Fone/ 

Kirkens Nødhjelp

Hansen. Han lurte på om jeg ville bli politisk rådgiver for ham. Jeg skjønte at 

den hennes er det for eksempel en person som har 

lagt inn en kommentarer der han ber henne klappe 

igjen kjeften og dra tilbake til Pakkistan. Hadia har 

besvart henvendelsen ved å påpeke at Pakistan skrives 

med kun én k. 

50 TV-aksJoner med frp 

Det er ikke bare når det gjelder halspastiller at Hadia 

er opptatt av dokumentert effekt. Hun vil også se 

resultatene i bistanden. 

– I Jerusalem besøkte vi blant annet Augusta Victoriahospitalet, 

som har spesialisert seg på kreftpasienter. 

Her fikk vi se hva norske bistandspenger har vært 

med på å gjøre mulig. Bistanden må være langsiktig 

for å skape resultater. Man må bidra til å utvikle 

institusjoner i landet man jobber i, sammen med 

sivilsamfunnet. Det handler om å gi hjelp til selvhjelp. 

Kirkens Nødhjelp har stor bevissthet på dette feltet, 

mener Hadia. 

– I høst anklaget du Mette Hanekamhaug i Frp for å 

drive «nødhjelpsposering» da hun gikk med bøsse for 

tv-aksjonen. Hva handlet det om? 

– Vi må hele tiden diskutere hva bistanden går til, 

og vi må hele tiden jobbe for at bistanden havner der 

den skal. Dette er diskusjoner som jeg mener er gode. 

Men SÅ… Hadia trekker pusten dypt. 

– Det er flott med fremskrittspartifolk som deltar 

som bøssebærere. Men Frp ønsker jo å kutte bistandsbudsjettet 

med 11 milliarder kroner. Det man samler 

inn i løpet av én tv-aksjonsdag er forsvinnende lite til 

sammenlikning. 202 millioner kroner var det i fjor. 

Jeg har faktisk regnet litt på dette. Hvis man skal 

kompensere for det kuttet Frp foreslår, må man ha 

over 50 tv-aksjoner i året. Hadia rister på hodet. 

– Hvis Frp får gjennom sin politikk, vil man dessuten 

miste langsiktigheten og muligheten til å gjennomføre 

statlige prioriteringer. 

klokken kImer 

Lyden av en fjern, kirkeklokkeaktig bjelle klinger på 

Hadias kontor og i korridoren utenfor. Hun må snart 

gå til votering i Stortinget. Nye avgjørelser står for 

tur, nye oppgaver skal løses. 

På den gule CuraMed-pakken til Hadia kan man 

lese følgende: «Dokumentert effekt. Kan hindre 

sår hals og forkjølelse. Antistoffer fra naturlig 

råmelk, C-vitamin. Frisk sitronsmak.» Effekten av 

27-åringen fra Bjørheimsbygd er langtifra ferdig 

dokumentert. Men ordlyden er i ferd med å finne 

sin form. Hadia Tajik: Bekjemper undertrykking 

og forskjellsbehandling. Superflink og glad i 

mennesker. Uredd. 

hadia Tajik (27) 

Stortingsrepresentant for oslo Arbeiderparti i 

perioden 2009–2013. Sitter i Kirke-, utdannings- 

og forskningskomiteen på Stortinget. 

Fra Bjørheimsbygd i Strand kommune i 

Rogaland. Bor i oslo. 

Har tidligere vært politisk rådgiver for 

statsminister Jens Stoltenberg, samt tre 

andre statsråder. 

Politiske saker: spesielt opptatt av arbeidsliv, 

likestilling og utjevning av sosiale forskjeller. 

Utdannelse: jus ved Universitetet i oslo, til og 

med 3. avdeling (2005-2006), Master of Arts 

i menneskerettigheter ved Kingston University 

i england (2004-2005), Bachelor of Arts i 

journalistikk og fjernsynsproduksjon ved 

Høgskolen i Stavanger (2001-2004). 


I fokus NyTT PROSJEKT I LAOS 

laos 

BefolknInG: 7 millioner 

hoVedsTad: Vientiane 

språk: Lao (Laotisk) 


62 år 






analfabeter 

relIGIon: Buddhisme 

(67 %), lokale religioner 

sTyre: Kommunistisk 

ettpartistat 

anneT: Laos er et av landene 

som er hardest rammet 

av klasevåpen. Siden 

1974 har mer enn 22 000 

mennesker blitt rammet av 

disse våpnene, og opp mot 

25 prosent av landets 10 

000 landsbyer er rammet 

av restene av klasevåpen 

fra krigen 

Biskop Ioannes of 

Thermopylac, 

Ven Vy Sovechea og 

Sing Ahluwualiaog 

Mobiliseringen av religiøse organisasjoner og institusjoner 

er viktig både for å få ut informasjon til befolkningen 

og for støtte- og omsorgsarbeid for mennesker 

rammet av klasevåpen, sier generalsekretær i 

Kirkens Nødhjelp Atle Sommerfeldt. Sommerfeldt deltok på det 

første statspartsmøtet om konvensjonen om klasevåpen i Laos, 

hvor også statssekretær i Utenriksdepartementet Espen Barth Eide 

deltok. Målet var å samles til samtale om hvordan man sammen 

kan forebygge skader og hjelpe ofrene for klasevåpen i Laos. 

Ingrid Rosendorf Joys, informasjonsleder i Det Europeiske 

religionslederrådet ECRL (European Council of Religious Leaders – 

Religions for Peace), peker på betydningen av de religiøse ledernes 

engasjement i arbeidet. 

– Arbeidet for å forby klasevåpen og en internasjonal innsats 

for å rydde de millionene av udetonerte bomber som ligger spredd 

over Laos og andre berørte land, er en oppgave for alle. De religiø- 


se organisasjonene og de religiøse lederne hører med i dette arbeidet, 

sier Joys, som ledet en delegasjon av religiøse ledere fra ulike 

religioner til klasebombekonferansen i Laos. Delegasjonen ble tatt 

imot av Kirkens Nødhjelps landkontor i Laos og tatt med på et 

feltbesøk til Xiengkhouang, et område som er hardt rammet av 

klasebomber. 

BomBer I eGen haGe 

– Det som gjorde sterkest inntrykk på oss, var da vi møtte mennesker 

som var direkte berørt av klasebombene i sitt eget nærområde. 

Vi møtte blant annet en mann på 22 år som bare tre uker tidligere 

hadde blitt blindet og skadet begge armene da en bombe gikk av 

rett utenfor døren til huset. Bomben ble sannsynligvis sluppet over 

området mellom årene 1963 og 1974 og har altså ligget i hagen 

der familien på seks har bodd i årevis, og der barna til daglig leker. 

På grunn av regntid og mye nedbør flytter jordmasser seg under

akkenivå og gjør at det er umulig å vite om et område er sikret for 

udetonerte bomber, sier Joys og tilføyer at bare jordbruksområder 

blir ryddet for bomber. Boligområder er ikke prioritert, og menneskene 

lever altså i uvissheten om de en dag bokstavelig talt kommer 

til å tråkke på en bombe i sitt eget nabolag. 

hardT rammeT 

Laos er det landet som er hardest rammet av klasevåpen. I perioden 

fra 1963 til 1974 ble mer enn 270 millioner småbomber fra 2,5 

millioner tonn klasebomber sluppet over Laos. Ifølge utregninger 

ligger feilprosenten på om lag 30 prosent, noe som betyr at rundt 

80 millioner av disse bombene ikke detonerte. Siden 1974 har mer 

Sammen om 

støtte til 

ofre for 

klasevåpen 

I november møttes religiøse ledere i Laos for 

første gang for å diskutere hvordan man kan 

jobbe sammen for å forebygge at klasevåpen 

krever nye ofre i Laos. 

Tekst: Ida Thomassen/Cathrine Haugeli Halvorsen foto: Margrethe Volden 

enn 22 000 mennesker blitt rammet av disse våpnene, og opp mot 

25 prosent av landets 10 000 landsbyer er rammet av restene av 

klasevåpen fra krigen. 

– Fattige mennesker som driver med jordbruk, rammes hardt, 

fordi mange av åkrene hvor det dyrkes mat, ikke er ryddet for 

miner. Barn som samler skrapmetall finner bombene, og mange av 

dem går av. Dette viser hvordan klasevåpnene rammer de fattigste 

hardest, sier Sommerfeldt. 

ny måTe å JoBBe på 

Margrethe Volden, Kirkens Nødhjelps områderepresentant i Laos, 

Burma og Thailand mener at ikke-statlige organisasjoner er 

«Barn som samler skrapmetall finner bombene, og mange av dem går av. Dette viser 

hvordan klasevåpnene rammer de fattigste hardest» – ATLE SOMMERFELDT 


viktige for fattigdomsbekjempelsen i landet. 

– I ettpartistater som Laos spiller organisasjonene 

en viktig rolle i å formidle stemmer fra grasrota, 

og de gir landets innbyggere anledning til å delta i ut- 

viklingen av landet sitt. 

Volden forteller at det har vært mange begrensninger 

på religiøse organisasjoners arbeid, og at det 

inntil nylig har vært få muligheter til å etablere nasjonale 

og lokale private organisasjoner og foreninger i 

Laos. 

– I 2009 ble lovverket endret, og slike organisasjoner 

kan nå registrere seg. Dette er et viktig skritt 

for utviklingen av det sivile samfunnet i Laos, sier 

Volden. 

– Vi ser at myndighetene nå har fått en større 

forståelse av verdien i at for eksempel buddhistiske 

munker bidrar til sosial utvikling av sine lokalsamfunn. 

Vårt arbeid for å mobilisere munkene i arbeidet 

med klasevåpen har åpnet øynene til lederne i statsapparatet 

for viktigheten av at også religiøse ledere 

og aktører engasjerer seg, avslutter hun. 

Munken Ven Vy Sovechea fra Kambodsja 

i kontakt med klasebomber. 

klasevåpen 

Klasevåpen er ammunisjon som består av en beholder som 

inneholder mindre ammunisjonsenheter, som for eksempel 

granater og miner. 

En av de mest kjente formene for klasevåpen er klasebomber, 

som slippes fra fly. Klasebomber består av mindre bomber 

som spres over et område når den større bomben treffer 

bakken. 

De små bombene blir ofte liggende udetonerte og utgjør på 

samme måte som landminer en stor trussel mot sivilbefolkningen 

i fredstid. Bombene kan se ut som leketøy, og er derfor 

spesielt farlige for barn. 

Klaseammunisjon er forsøkt forbudt gjennom klaseammunisjonskonvensjonen, 

lagt fram i Dublin i mai 2008 og signert 

av 94 nasjoner desember 2008 i Oslo. Konvensjonen trådte i 

kraft 1. august 2010. Over 100 land har til nå signert konvensjonen, 

og 36 land har ratifisert den. Kilde: FN 


Gi noen en mulighet 

– skriv testamente 

Hva vil du skal skje med dine verdier når du er borte? du har mulighet 

til å etterlate verdier som skaper forandring for mange gjennom 

Kirkens Nødhjelp. Testamentariske gaver til humanitære organisasjoner 

er fritatt for arveavgift og går derfor uavkortet til vårt arbeid. 

Ta kontakt med din advokat, eller oss, og vi hjelper deg videre. 


E-post: giver@nca.no 

Telefon: 22 09 27 00 Fax: 22 09 27 20 

Besøksadresse: Bernhard Getz' gate 3, 0165 Oslo 

Postadresse: Postboks 7100 St. Olavs plass, 0130 Oslo 


KIRKENS NØDHjELP I MEDIA 

Presseklipp 

september – november 2010 

Aftenposten 07.11.2010: 

et mål for kirkens Nødhjelp er å formidle 

våre partneres stemme, også i media. 

saken om urettferdig gruvedrift i Zambia 

som sto i aftenposten i høst, er en slik 

sak der vår partner kirkerådet i Zambia 

fikk uttale seg. 


Bladet Vesterålen 30.10.2010: 

i høst gjennomførte kirkens Nødhjelp ti regionale 

klimaseminarer, som fikk til sammen over 30 

oppslag i lokale og regionale medier. 

– lokale medieoppslag er viktig fordi det både 

når folk på lokalt plan og stortingspolitikere 

som følger med på hva som rører seg i deres 

hjemfylke, forteller ida thomassen i medie- og 

kampanjeseksjonen i kirkens Nødhjelp. 

Kirkens Nødhjelp har de siste tre månedene hatt 87 

millioner eksponeringer i norske medier. Det betyr 

at folk flest har møtt Kirkens Nødhjelp i media i 

gjennomsnitt 17 ganger. 

www.vg.no 28.10.2010: 

kirkens Nødhjelps bistandsstemme i saker som er på den politiske 

agendaen, kan være direkte avgjørende for vedtak storting eller 

regjering gjør i en sak, og endre mulighetene fattige land har til 

å bygge seg opp. i høst har vi hatt en tydelig stemme i saker som 

handler om våpeneksportkontroll og klima, og målet er at dette 

bidrar til å endre politikernes meninger og dermed norsk politikk.

OFTE STILTE SPØRSMåL 

TIL CHANGEMAKER 

Må man være kristen for å være 

med i Changemaker? 

- Nei, Changemaker er for ALLe 

som vil være med å forandre 

verden. vi arbeider med politisk 

beslutningspåvirkning. det spiller 

ingen rolle om du er buddhist, 

human-etiker, muslim eller 

kristen; alle er velkommen til å bli 

med i Changemaker. 

Har Changemaker oppnådd noe? 

– JA!!! 

I 2009 endret vi norsk politikk 

på våpeneksport og fikk et strengere 

regelverk for våpenhandelen, 

et bidrag til å hindre ukontrollert 

spredning av våpen, som er et 

stort hinder for utvikling. 

I 2006 fikk vi erik Solheim til å 

slette norsk illegitim u-landsgjeld. 

Illegitim gjeld har større fokus 

i regjeringen nå enn noensinne 

tidligere, og Norge har satt 

illegitim gjeld på dagsorden i FN. 

Fordi oljefondet er basert 

på en virksomhet som bidrar 

til klimaendringer, mener 

Changemaker at fondet har 

ansvar for å bidra til løsningene 

på klimaproblemene. I 2006 

startet vi en kampanje for at 

oljefondet skulle investere i grønn 

energi. I april i år kunngjorde 

finansministeren at oljefondet 

innfører store miljøinvesteringer. 

Urettferdige patentregler i 

verdens handelsorganisasjon 

hindrer bønders tilgang til såfrø. 

Changemaker fikk landbruksministeren 

til å tale fattige bønder i 

sør sin sak under WTo- toppmøtet 

i Hong Kong i 2005. 

Hva gjør jeg som medlem i 

Changemaker? 

- det er egentlig mest opp til deg 

selv. Jo flere medlemmer Changemaker 

har, jo større påvirkningskraft 

har Changemaker. derfor 

er det nok om du bare betaler 

medlemskontingenten, men om 

du vil engasjere deg mer, er det 

enda bedre! du kan bli med i en 

lokalgruppe eller du kan bli 

Changemaker-aktivist. du kan 

også bli med i et politisk utvalg, 

eller stille til valg som medem av 

sentralstyret. 

Kan jeg være medlem uten å være 

aktiv i en lokalgruppe? 

- Ja, du kan fint være medlem 

uten å tilhøre en lokalgruppe. 

Det norske oljeeventyret 

– et mareritt 

for klimaet 

Klimaendringene skapes av de rike landene, 

og rammer de fattigste hardest. Det 

er urettferdig at menneskene i Vietnam 

opplever større og hyppigere flommer 

hvert år. Det er urettferdig at bøndene i Kenya 

mister hele årets avlinger på grunn av at regnet 

aldri kommer. Og norsk oljeavhengighet er en del 

av problemet. Changemaker har i år en pågående 

kampanje som handler om hvordan norsk 

oljevirksomhet er vårt største og farligste bidrag 

til klimaendringene, og om den harde realiteten 

mennesker i sør nå opplever. 

Oljen blir ofte omtalt som et eventyr og en 

gave til Norge. Den har gitt oss både arbeidsplasser 

og enorme inntekter. Men medaljen har 

en bakside. Eller snarere mange baksider. 

Norge er ansvarlig for enorme mengder 

utslipp gjennom eksport av olje. Nesten all 

oljen vi pumper opp, eksporterer vi ut av 

landet. Utslippene fra norskeksportert olje i 

utlandet tilsvarer ti ganger det samlede norske 

utslippsregnskapet. Skal Norge gjøre et seriøst 

forsøk på å stoppe de farlige klimaendringene, 

har vi ikke noe valg. Vi må komme oss ut av 

oljeavhengigheten. 

24.–30. januar arrangerer Changemaker en 

24.– 30. 

Januar 

arrangerer 

Changemaker en 

kampanjeuke mot norsk 

oljeavhengighet. 

intensiv kampanjeuke. Over hele landet skal 

norsk oljeavhengighet markeres, og forhåpentligvis 

får vi markert hvor mange som ønsker 

at Norge skal ta seg en tur innom nærmeste 

olje-rehab. Her er mulighetene mange. Både 

sentrale og lokale changemakere har i skrivende 

stund allerede lagt store planer: konserter, 

leserinnlegg, aksjoner, lystenning, fakkeltog 

og foredrag over hele landet. Og det stopper 

ikke der. For her ønsker vi at alle skal bli med å 

legge et skikkelig press på regjeringen: konfirmantgrupper, 

ungdomsklubber, bestemødre, 

menigheter, kor og skoleklasser. Det finnes 

bare ett middel mot norsk oljeavhengighet, det 

er folkelig mobilisering. 

Changemaker inviterer herved alle som kan 

krype, rulle eller gå til å bli med i kampen for 

et rettferdig klima og for en solidarisk energipolitikk. 

Klart vi kan bli kvitt oljeavhengigheten. 

Changemaker er Kirkens Nødhjelps ungdomsbevegelse. de jobber for å endre årsakene til fattigdom og urettferdighet 

gjennom å påvirke beslutninger til dem som bestemmer. det kan være politikere, bedrifter eller enkeltpersoner. 

organisasjonen så for første gang dagens lys som et prosjekt for å få unge mennesker til å engasjere seg og bli givere til 

Kirkens Nødhjelp. det var i år 1992, og mottoet var: «global gerilja - for deg som tør». 

I dag har Changemaker cirka 2000 medlemmer i alderen tretten til tretti, fordelt over hele Norge. Changemaker har også 

søsterbevegelser i andre land, som Finland og Kenya. Markus Nilsen er leder i Changemaker. www.changemaker.no 

Illustrasjon: Wonderbra 


TeTT på SIVA KANAGASIVAM 


hvem? 

Siva Kanagasivam (48) 

kommer opprinnelig 

fra Sri Lanka, men har 

bodd i Norge i 27 år. 

Til daglig jobber han 

med pustemaskiner og 

respiratorer som 

ingeniør i medisinsk 

teknologi på Oslo 

Universitetssykehus 

Ullevål. 

aktuell? 

Medlem i Kirkens 

Nødhjelps beredskapsgruppe. 

Kom nylig tilbake 

fra et to måneders 

oppdrag i Haiti. 

5 tett på: 

– Hvilke nettsider sjekker 

du jevnlig? 

– Srilankiske nettaviser 

og nettsider, www.kirkensnødjelp.no, 

FNs nettsider 

(www.un.org) og norske 

nettaviser 

– Hva leste du sist? 

– «Desert Dawn» av den 

somaliske forfatteren Waris 

Dirie 

– En film som har gjort 

inntrykk? 

– «Thank you for smoking» 

(en komedie om tobakksindustrien 

i USA) 

– Hva gjør du for å slappe 

av? 

–Går tur. Er ikke det en 

sunn måte å slappe av på? 

– Hvilken sak engasjerer 

deg mest? 

– U-landsgjeld og Afghanistan- 

og USA-politikk

Av og til får han en telefon som gjør at han forlater jobben som ingeniør ved Oslo 

universitetssykehus Ullevål for å bistå mennesker som har mistet alt. Siva Kanagasivam 

(48) er med i Kirkens Nødhjelps beredskapsgruppe. 

Tekst: Ingvild Dahle foto: Luke Dokter/Kirkens Nødhjelp 

Står parat 

– når katastrofen rammer! 

Da hjemlandet hans Sri Lanka ble 

rammet av tsunamien i 2004, dro Siva 

Kanagasivam sporenstreks ned og 

jobbet, først som frivillig og deretter 

gjennom en norsk hjelpeorganisasjon. Siden har 

48-åringen alltid ønsket å hjelpe andre, og da han 

kom over en avisannonse for Kirkens Nødhjelps 

beredskapsgruppe to år senere, var det ingen tvil 

om hva han skulle gjøre. 

rask uTreIse 

I dag er det fire år siden trebarnsfaren ble med i 

Kirkens Nødhjelps beredskapsgruppe, som består 

av rundt 35 kvinner og menn fra hele Norge. 

Med ulik fagkompetanse og bakgrunn lever de 

normale liv med jobb og familie, men jevnlig 

trenes de i kriseberedskap og blir gjort i stand til 

rask utreise dersom Kirkens Nødhjelp har behov 

for ekstraressurser til katastrofeinnsats. 

Siva forteller om følelsene som melder seg når 

det blir klart at han skal dra: 

– Jeg blir først veldig glad for å bli spurt, 

glad for at jeg kan bidra. Deretter følger en viss 

spenning knyttet til oppdraget, særlig etter at jeg 

blir orientert om hva som venter, og ser mer av 

katastrofen på nyhetene. 

Før utreise ordnes permisjon fra arbeidsgiver, 

og de som reiser, orienteres grundig om landets 

politiske situasjon og sikkerhetssituasjon, om 

katastrofens omfang og konkret om planene for 

arbeidet de skal utføre. 

JoBBer med Vann oG sanITærforhold 

Siva er med i vann-, sanitær- og hygienearbeidet. 

Han deltok i nødhjelpsarbeidet etter jordskjelvet 

i Pakistan i 2005, etter syklonene i Bangladesh 

i 2007 og i Burma i 2008. I november kom han 

tilbake fra Haiti. 

Da Kirkens Nødhjelp-magasinet møtte ham, 

hadde han vært hjemme i Norge knappe to uker. 

Hvordan har han det nå? 

– Jeg har ikke landet, for å si det sånn. Det er 

et svært intenst arbeid, og vi er veldig fokuser- 

te på jobben vi skal gjøre. Det tar litt tid før man 

kommer ut av det igjen, forklarer han og legger 

til: – Det er som å hoppe inn og ut av forskjellige 

virkeligheter. 

VondT å dra fra haITI 

Siva var i Haiti da koleraepidemien brøt ut. Så 

kom orkanvarselet. – Vi jobbet døgnet rundt. 

Midt i arbeidet med å begrense skadeomfanget av 

koleraepidemien måtte vi begynne arbeidet med å 

sikre latriner og dusjer mot orkanen, forteller Siva. 

Dagen før orkanen Tomas ifølge varselet 

skulle treffe Haiti, måtte Siva tilbake til Norge. 

Permisjonsperioden var over. – Det var vondt å 

dra da. Jeg følte på en måte at jeg stakk av. – Men 

får jeg muligheten til å dra tilbake, kommer jeg 

ikke til å nøle et sekund. 

allTId redd for hVa han møTer 

Siva har mye erfaring med nødhjelpsarbeid. 

Kjenner han på redsel før han skal ut? 

– Ja, alltid. Jeg er redd for hva jeg skal se. 

Spesielt gjelder det kvinner og barn og hva jeg 

vil se av deres situasjon. Trebarnsfaren forteller 

at det å møte mennesker som har mistet alt, gjør 

noe med ham, og at svært mange mennesker i 

Haiti virker preget av apati og likegyldighet fordi 

de har opplevd så mye motgang så lenge. – Vi 

så en ung kvinne på gaten i Port-au-Prince. Hun 

hadde ingen klær og vandret rundt naken, uten 

at noen reagerte eller hjalp henne. Det var vondt, 

minnes han. 

mye TakknemlIGheT 

Siva er bekymret for Haiti og den ekstreme situasjonen 

landet er i. – Det er bare realitetsorienterte 

haitiske myndigheter som kan gi befolkningen 

i Haiti varig endring og en bedre fremtid, erklærer 

han, og fortsetter: – I mellomtiden bistår vi 

med å dekke det vi kan av primærbehov. 

– Det gir en god følelse å kunne gi livsviktig 

vann til mennesker som kjemper og som ingenting 

har. Overalt møter vi svært mye takknemlighet. 

Vil du bli med i 

kirkens nødhjelps 

beredskapsgruppe? 

Kirkens Nødhjelp har kontinuer- 

lige opptak til beredskapsgruppen. 

Les mer om hvordan du kan søke på 


Kirkens Nødhjelps 

beredskaps- 

gruppe 

Medlemmene er en viktig 

del av Kirkens Nødhjelps 

innsats i kriserammede 

områder. I 2009 hadde 

beredskapsgruppen totalt 

35 oppdrag. Ved overgangen 

til 2011 har gruppen hatt 58 

oppdrag i 2010. 

Personell fra beredskapsgruppen 

sendes også til 

Kirkens Nødhjelps internasjonalesamarbeidsorganisasjoners 

arbeid gjennom 

ACT Alliance. Kirkens Nødhjelp 

har en samarbeidsavtale 

med Flyktninghjelpen om 

å stille personell til disposisjon 

for FN. 

Beredskapsmedlemmene 

må ha mulighet til, i samarbeid 

med arbeidsgiver og familie, 

å legge forholdene til rette 

for hurtig utreise. Medlemmene 

og deres arbeidsgivere 

inngår en intensjonsavtale 

med Kirkens Nødhjelp for to år 

om gangen. Kirkens Nødhjelp 

opererer med ulike utreisealternativer, 

som varierer fra 

72 timers til tre ukers varsel, 

og oppdragene kan vare fra to 

uker til seks måneder. 


norGe rundT 

Team på tur for kirkens nødhjelp 

Hvert år sender Skjærgårds Music and Mission, i samarbeid med Agder og 

Telemark bispedømme og Kirkens Nødhjelp, ut et team som reiser rundt og 

har undervisning og show for konfirmanter over hele landet. Teamet heter 

Roadservice, og består i år av Karoline Wadseth, Torry Tufteland, Andreas Holvik, 

Kristine Kjenstad, Guro Ellingsberg og Katrine Torvik i alderen 19 – 22 år. De seks 

bor i år frivillig i en koffert og reiser rundt til konfirmanter i menigheter i nesten 

hele Norge. 

- Vi tilbyr et litt annerledes konfirmantopplegg. Når vi møttes for første gang 

før sommerferien, var vi ett band og to dansere. Nå får alle prøvd seg som 

trosopplærere også, en utfordring vi setter stor pris på, forteller Katrine Torvik. 

Sammen med Kristine Kjenstad har Torvik ansvar for en undervisningstime om 

Kirkens Nødhjelp. 

- Da deler vi blant annet opplevelser fra en tur vi hadde med Kirkens Nødhjelp til 

Tanzania i høstferien. 

Når Roadservice ikke er på veien, bor de på Grenland Folkehøgskole i Porsgrunn. 

Men omtrent halvparten av skoleåret er reisedager, og i løpet av året regner de 

med å treffe rundt 10 000 konfirmanter. 

Du kan følge teamet på tur på www.roadservice.no 

Foto: Roadservice 

regionale klimaseminarer 

høsten 2010 - handling 

lokalt for endring globalt 

Behovet for å kreve en rettferdig klimaavtale er 

større enn noen gang. Kirkens Nødhjelps erfaring 

viser at lokalt engasjement er avgjørende for å 

skape resultater. Derfor har Kirkens Nødhjelp 

arrangert ti seminarer over hele Norge i høst. Til 

sammen har 300 engasjerte deltagere utfordret sine 

folkevalgte og lært mer om hvordan vi kan påvirke 

lokalt for å skape endring globalt. Deltagerne fikk 

høre fra klimavitner fra sør om hvordan menneskers 

hverdag påvirkes av klimaendringer der de bor, og 

flere steder deltok biskopene som fortalte om hvorfor 

kirken skal engasjere seg i klimaspørsmålet. Mer 

enn 30 stortingspolitikere og flere lokalpolitikere ble 

utfordret og stilt til ansvar. Kirkens Nødhjelp takker 

alle som har deltatt på seminaret og lover: 

«Vi fortsetter kampen!» 


kirkens 

nødhjelpansatt 

fikk 

østfoldprisen 

Spesialrådgiver Petter Skauen i Kirkens Nødhjelp ble 

1. desember tildelt Østfoldprisen. Juryen beskrev ham som et 

tydelig og sterkt forbilde gjennom mange år. 

– Det er en stor ære å motta Østfoldprisen, sa Skauen 

ved overrekkelsen, ifølge Sarpsborg Blad. 

Skauen har i en årrekke kjempet for fred og forsoning 

gjennom Kirkens Nødhjelp, spesielt i Mellom-Amerika. Han 

beskrives blant annet som en av arkitektene bak fredsavtalen 

i Guatemala, der borgerkrigen fra 1960 til 1996 anslagsvis 

drepte til sammen 250 000 mennesker. Foto: Kai-Otto Melau 

» kIrkens nødhJelp 

Takker for penGeGaVen! 

Bokkafé til 

inntekt for pakistan 

Prestrud skole i Hamar vrimlet av elever og foreldre 

da skolen arrangerte bokkafé en ettermiddag i november. 

Mange ivrige tilhørere samlet seg til fortellerstund 

på skolebiblioteket, og elever lånte med seg bøker hjem. 

Kafeen kunne by på saft, kaffe og nybakte boller. Kafésalget 

innbrakte 3000 kroner, som ble gitt til Kirkens 

Nødhjelps katastrofearbeid i Pakistan. 

flaskepostkampanje 

Kirkens Nødhjelp og Changemaker 

bygget mandag 6. desember en modell av 

Stortinget av mer enn 10 000 flasker med 

klimaflaskepost samlet inn over hele Norge, 

som ble overlevert seks stortingspolitikere. 

Underskriftene til klimaflaskepostene ble 

blant annet samlet inn i forbindelse med 

Kirkens Nødhjelps fasteaksjon i 2010. 

Foto: Cathrine Bøe Gjesti/Kirkens Nødhjelp

kokebokinntekter til haiti 

Kongsfjord Landhandel & Cafe ga tidligere i år ut 

kokeboka «Kokt og stekt!», hvor inntektene fra boka uavkortet 

går til Kirkens Nødhjelps arbeid i Haiti. Innehavere 

av Kongsfjord Landhandel og initiativtakere til boka Liv 

og Per Simble forteller at det ble solgt 300 eksemplarer 

av boka, som gir 60 000 kroner til Kirkens Nødhjelps 

arbeid i Haiti. Foto: Privat 

» kIrkens nødhJelp 

Takker for penGeGaVen! 

Bok for miljøbevisste barn 

- med utgangspunkt i vårt 

forvalteransvar og med fokus på 

globale utfordringer. 

spennende samarbeid mellom 

Iko og kirkens nødhjelp 

Med utgangspunkt i Hans Inge Fagerviks miljø-musikal «Å, så 

vakkert!» har det kommet flere nye produkter, hvor også Kirkens 

Nødhjelp er med. Miljøboka «Å, så vakkert!» av Øivind Berg bygger på 

musikalen og er utgitt av IKO (Kirkelig pedagogisk senter) i samarbeid 

med Kirkens Nødhjelp. Videre har IKO, sammen med blant annet 

Kirkens Nødhjelp, holdt kurs om grønn trosopplæring, og vi har vært 

sammen på samlinger for kirkeansatte i Borg og Agder. 

- Vårt ønske i dette samarbeidet er å løfte frem vårt globale miljøansvar 

og å vise at internasjonal diakoni lett kan integreres i all trosopplæring, 

forteller Asle Kristiansen i Kirkens Nødhjelp. 

Boka kan kjøpes hos IKO-Forlaget 

AndaktLiv Arnhild Romsaas 

Regionskonsulent for Oslo, Asker og Bærum 

«du må ikke tåle 

så inderlig vel den 

urett som ikke 

rammer deg selv!» 

– skrev Arnulf Øverland en gang. Men det er ofte så lett – det er så 

lett å lukke øynene, finne unnskyldninger for å se en annen vei, stikke 

hodet i sanden og bare vente litt – så forsvinner kanskje ting bort fra 

meg i alle fall – og så slipper jeg å bli involvert … 

Jula er over for denne gang, og i kirkeåret kalles denne tiden frem 

mot faste for åpenbaringstiden. Fokuset ligger nå på hvem Jesus er. 

I Johannesevangeliet leser vi: Og ordet ble menneske og tok bolig 

iblant oss, og vi så hans herlighet, en herlighet som den enbårne Sønn har 

fra sin Far, full av nåde og sannhet. (Joh 1,14) 

Vi har feiret at Gud ble menneske. Gud tok del i vår verden ved å 

bli født inn i vår virkelighet som et lite barn. Gud tok sjansen på oss 

mennesker. 

Og nå – i åpenbaringstiden – viser Jesus oss Guds ansikt. Jesus 

viser oss en Gud som møter mennesker der de er; som tar del i 

livet slik det er; som ser og som møter dem som er definert utenfor 

samfunnet; som gir mennesker selvrespekt og verdighet tilbake; som 

utfordrer oss mennesker til å se hverandre slik vi var skapt til å være. 

Jesus viser oss en Gud som utfordret samfunnet når mennesker 

rundt ham ble definert utenfor, som tar et oppgjør med samfunnsstrukturer 

som binder og som undertrykker. Jesus viser oss en Gud 

som gir mennesker en ny start – og Jesus viser oss en Gud som utfordrer 

oss til å si ifra når mennesker rundt oss blir krenket og fratatt 

verdi og selvrespekt. 

For Gud har tro på oss mennesker. Gud tok sjansen på å utlevere 

seg selv til oss, og Gud ga oss ansvar for hverandre. Vi blir utfordret 

til å være med å gi hverandre livsmot og til å skape et samfunn hvor vi 

ser hverandre slik vi var skapt til å være – som verdifulle mennesker 

uansett hvem vi er, hvor vi bor eller hvordan livet vårt nå en gang ble. 

Vi har et ansvar for å si ifra – til å ikke stikke hodet i sanden, men til å 

våge å bli involvert – til å være med å si ifra mot urettferdighet og mot 

det som bryter ned livet for oss selv og for andre. 


I fokus ROMFOLKET I MAKEDONIA 

Helseveiledere gir råd til kvinner som daglig blir diskriminert i møte med offentlige tjenester. Foto: Renata Ellingsen/Kirkens Nødhjelp 

Helsetilbud 

til romfolket 

I Suto Orizari er det ofte fest i gatene, og markedene er fylt av 

smilende ansikter. Dette til tross for at de som bor her, tilhører 

en folkegruppe som er nederst på den sosiale rangstigen, og 

som har det dårligste helsenivået i Makedonia. I Suto Orizari bor 

romfolket. Tekst: Ingvild Dahle 


makedonia 

BefolknInG: 

Cirka 2 millioner 

hoVedsTad: Skopje 

språk: Makedonsk, 

albansk 


74 år 






analfabeter 

relIGIon: Ortodokse 

(65 %), muslimer

Arbeidsledigheten blant romfolket i 

Suto Orizari, ett av ti distrikter i Skopje 

i Makedonia, er svært høy, og lønningene 

er lave. Nærmere 63 prosent lever 

under fattigdomsgrensen. Medlemmene i denne 

folkegruppen utsettes for diskriminering og 

trakassering, og tilbud om utdannelse, beskyttelse 

og helsevesen er dårlig. Lite gjøres for å ivareta 

kvinners rettigheter, og kvinner blir stadig utsatt 

for seksuell trakassering og rase- og kjønnsdiskriminering. 

Fordi de tilhører romfolket, får 

de ikke identitetspapirer, og hjemmefødsler er 

vanlig. Dette fører til at det er få barn som har 

fødselsattest, og uten ID-papirer og personlige 

dokumenter får du ikke den helsehjelpen du har 

krav på. 

«JeG VIl VITe» 

Kirkens Nødhjelps mangeårige partner i Makedonia 

H.E.R.A. (Health Education and Research 

Association) åpnet i 2006 et ungdomssenter som 

heter «Sakam da Znam», eller «Jeg vil vite»-senteret. 

Senteret er et gratis tilbud til romfolket og 

tilbyr sosiale aktiviteter for ungdom, samt andre 

tjenester, blant annet innen seksual- og reproduktiv 

helse. 

Juksela Ibish (26) er gift og har flere barn. Etter 

hvert som familien ble større, hadde hun behov 

for råd og veiledning til familieplanlegging. Men 

hun fikk ikke hjelp hos vanlig lege. 

– Jeg måtte vente svært lenge på time, og da 

jeg først kom inn, fikk jeg bare en resept og ble 

så sendt ut igjen. Jeg fikk ikke komme til orde, 

mine behov og spørsmål var ikke interessante, 

forteller hun. 

Da hun hørte om det nye senteret, nølte hun 

ikke med å dra. 

– Jeg ble svært overrasket da gynekologen 

snakket til meg og spurte meg om mine behov. 

Det har jeg aldri før opplevd. Nå blir jeg forklart 

hvilke muligheter jeg har, jeg får lære om ulike 

prevensjonspreparater og hvordan de fungerer. 

Jeg blir gjort i stand til selv å velge hva som 

passer best for meg, forklarer hun. 

På senteret får Juksela også tilbud om andre 

helsetjenester. Nå ønsker hun å bidra til at andre 

«Jeg vil vite» -senteret 

Senteret tilbyr tannlegetjenester og 

seksualhelsetjenester og driver med 

veiledning og informasjon om blant 

annet seksual- og reproduktiv 

helse. Senteret er det eneste 

som tilbyr slike tjenester i 

Suto Orizari i Skopje, og når 

rundt 25 000 mennesker. 

får det samme tilbudet. – Jeg tror det er viktig å 

informere om at tilbudet finnes, sier hun. 

helseVeIlednInG oG opplysnInGsVIrksomheT 

I 2009 ble det iverksatt et nytt tiltak for ytterligere 

å bedre informasjonsformidlingen og støtten 

til romfolket i Suto Orizari. En modell som også 

brukes i Bulgaria og Romania, med såkalte «Roma 

Health Facilitators» (helseveiledere), ble opprettet. 

Modellen går ut på å gi kvinner i rombefolkningen 

opplæring i å gi veiledning innen helsemessige, 

sosiale og juridiske spørsmål. Veilederne har 

flere oppgaver, blant annet foretar de hjemmebesøk 

for å snakke om reproduktiv helse, de bidrar 

med å skaffe til veie nødvendige dokumenter til 

mennesker uten identitetspapirer, og de følger 

med til legeundersøkelser. I dag er to veiledere 

klare, og disse når ut til 1000 mennesker (100 

jenter og 100 gutter under 18 år, 700 kvinner og 

100 menn i alderen 18-45). Arbeidet med å trene 

og få på plass ytterligere 15 veiledere er i gang. 

– Arbeidet som utføres av disse veilederne, 

er svært viktig for rombefolkningen i Suto Orizari. 

Ikke minst bidrar de til at folk blir mer bevisst på 

hva slags rettigheter og ansvar de har for egen, 

kvinner og barns helse, sier Renata Marie Ellingsen, 

som er programkoordinator i Kirkens Nødhjelp. 

arBeId moT myndIGheTer 

Fra starten har H.E.R.A. jobbet parallelt mot 

makedonske myndigheter både på sentralt og 

lokalt nivå for å få satt romfolkets helsesituasjon 

på dagsordnen, og myndighetene har opprettet 

en tiårig handlingsplan som strekker seg fra 

2005 til 2015. H.E.R.A. jobber nå med å få modellen 

med helseveiledning inn i handlingsplanen, 

samtidig som de søker om finansiell støtte til 

videre arbeid. 

– H.E.R.A. er en anerkjent og veletablert 

samfunnsaktør i Makedonia, og det er imponerende 

å se hva de har bidratt til for romfolket. 

Nå videreføres programmet med midler fra 

Kirkens Nødhjelp og andre donorer ut 2011, og 

målet er at konseptet er innarbeidet i det offentlige 

utdannings- og tjenestetilbudet i Makedonia 

i 2012, avslutter Ellingsen. 

avslutter 

samarbeid 

med partner 

i makedonia 


faser ut det mangeårige 

samarbeidet med partneren 

H.E.R.A. (Health Education 

and Research Association) 

i Makedonia. Samarbeidet 

har pågått siden 2001 og var 

i utgangspunktet et arbeid 

med å sikre psykososial støtte 

og terapi for mennesker som 

lever med hiv og aids. Etter 

hvert ble prosjektet utvidet, og 

det omfatter i dag også andre 

komponenter innen sosial og 

reproduktiv helse. Formålet 

er å forbedre romfolkets 

tilgang til helsetjenester og 

sosiale og juridiske tjenester, 

og å sikre videreføring 

av helseformidling til 

rombefolkningen ved 

godkjenning og tilsetting av 

ytterligere 15 helseveiledere. 

Prosjektet driftes videre på 

UD-midler ut 2011. 

Juksela Ibish (26) ble 

godt tatt imot på 

«Jeg vil vite»-senteret 

i Suto Orizari da hun 

trengte veiledning om 

familieplanlegging. 

– Jeg ble spurt om 

mine behov. Det har 

jeg aldri opplevd før, 

forteller hun. 

Foto: H.E.R.A. 







Kampanje 

Synes du verden er urettferdig? 

Si ifra! 

7. februar lanserer 

Kirkens Nødhjelp kampanjen 

”Den som tier samtykker” 

VårT arBeId 

Langsiktig utvikling (64,9 %) 

Nødhjelp (24,3 %) 

Beslutningspåvirkning (10,8 %) 

hvor du kan bruke din stemme 

til å forandre verden. 

B-postabonnement 

Følg meg på www.kirkensnødhjelp.no 

Telefonnummer: 22 09 27 00, e-post: nca-oslo@nca.no, Internett: www.kirkensnødhjelp.no 

Returadresse: 

Kirkens Nødhjelp-magasinet 

Postboks 7100 St. olavs plass, 

N-0130 oslo 

ettersendes ikke ved varig adresseendring, men sendes tilbake 

til avsenderen med opplysning om den nye adressen.

Last ned magasinet i PDF. - Kirkens Nødhjelp

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?