Anne Lene Turi og Margrethe Bals - Helse Finnmark
Anne Lene Turi og Margrethe Bals - Helse Finnmark
Anne Lene Turi og Margrethe Bals - Helse Finnmark
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
+ Å snakke om fornorskningssår i det<br />
kliniske møtet<br />
<strong>Margrethe</strong> <strong>Bals</strong>, psykol<strong>og</strong>spesialist, PhD<br />
<strong>Anne</strong> <strong>Lene</strong> <strong>Turi</strong>, psykol<strong>og</strong>spesialist, PhD<br />
Karasjok 31. oktober, 2012
+ Oversikt over forelesningen<br />
Definere begrepet historiske traumer<br />
Definere begrepet fornorskingssår<br />
Gi konkrete eksempler fra klinisk praksis på<br />
hvordan fornorskningssår påvirker mennesker
+ Historiske traumer<br />
Historiske traumer er<br />
Kollektive komplekse traumer opplevd av en<br />
gruppe<br />
Gjennom flere generasjoner; etterkommere<br />
identifiserer seg med forfedres opplevelser<br />
Både historiske <strong>og</strong> pågående<br />
Ikke enkelthendelser, men gjentatte hendelser<br />
over tid
+ Historiske traumer<br />
De traumatiske hendelsene er varierte <strong>og</strong><br />
inkluderer tvangsflytting, internaterfaringer, bli<br />
straffet for å snakke eget morsmål, tap av identitet<br />
eller følelse av tilhørighet, forbud mot utøvelse av<br />
egen kultur <strong>og</strong> religion, tap av landområder <strong>og</strong><br />
levesett, samer sett på som mindreverdige,<br />
undertrykking, etc.
+ Historiske traumer<br />
Hendelsene er karakterisert ved at<br />
Mange personer opplevde hendelsene <strong>og</strong> ble<br />
påvirket negativt<br />
Hendelsene fører til kollektivt stress <strong>og</strong><br />
sorgreaksjoner i samtiden<br />
Hendelsene er utført av noen som kommer<br />
utenfra med en intensjon om å<br />
skade/ødelegge/utrydde
6<br />
Fra ”Gøy å være<br />
same” av Maren<br />
Uthaug<br />
12.11.2012
+ Fornorskningssår<br />
Fellesbetegnelse på psykol<strong>og</strong>iske skadevirkninger<br />
som henger sammen med historiske<br />
traumer/fornorskningsprosessen<br />
Alt fra<br />
Ubehagelige minner fra internattiden<br />
Når man gang på gang må forklare til folk at man<br />
er same selv om man ikke kan snakke samisk<br />
Må tåle å bli latterliggjort <strong>og</strong> lese<br />
landsdelsaviser fulle av samehets<br />
Sorg over å ha mistet språket
+ Fornorskningssår<br />
Ubevisste eller bevisste psykol<strong>og</strong>iske<br />
skadevirkninger<br />
Å føle seg mindreverdig i sosiale settinger<br />
sammen med nordmenn: Min personlige dårlige<br />
selvtillit? Konsekvens av en kollektiv<br />
traume/fornorskningssår?<br />
Relevant i terapi?<br />
Ikke alltid men ofte!<br />
Kartlegge hva historiske traumer har betydd<br />
personlig for individet som du snakker med
+ Fornorskningssår<br />
1. Usikker eller tapt identitet<br />
2. En følelse av mindreverdighet<br />
3. Tap av kultur <strong>og</strong> kunnskaper - sorg<br />
4. Erfaringer med ulike typer diskriminering<br />
5. Vanskelig forhold til myndigheter <strong>og</strong> offentlige<br />
hjelpeinstanser<br />
6. Taushet <strong>og</strong> tabu om vold, rusmisbruk <strong>og</strong><br />
seksuelle krenkelser – nødvendig for<br />
selvbeskyttelse?<br />
7. Kan fornorskningssår gi oss motstandskraft –<br />
historier om empowerment
+ 1. Usikker eller tapt identitet<br />
Å ikke finnes, ikke få aksept av andre for å være<br />
same<br />
Du er ikke same selv om du selv tror du er det<br />
Majoritetssamfunnet ser ikke <strong>og</strong> vil ikke se at man<br />
er same <strong>og</strong> man får svak (?) støtte innad i samisk<br />
samfunn<br />
Å ikke være god nok same<br />
Du får kalle deg same men du blir aldri helt en<br />
del av oss<br />
Blandet/svak støtte fra både andre samer <strong>og</strong><br />
majoritetssamfunnet
+ 1. Usikker eller tapt identitet<br />
Folk kan ha en følelse av mindreverdighet,<br />
ikke være ”ordentlig” eller ”hel” <strong>og</strong> ikke føle<br />
at andre aksepterer deg<br />
Når du er ”lappjævel”, så er du i alle fall<br />
”noe”<br />
Å ta tilbake sin samiske identitet<br />
Et livsprosjekt som byr på mange utfordringer,<br />
blant annet manglende støtte fra andre samer<br />
Et livsprosjekt mange ikke våger å starte på
+ 2. En følelse av mindreverdighet…<br />
Internalisert rasisme – når vi føler oss som<br />
mindreverdige mennesker (bevisst eller ubevisst)<br />
Følelse av skam<br />
Går vi noen ganger rundt med en forventning om<br />
at vi kommer til å bli sett ned på av andre?<br />
Skam knyttet til våre måter å leve <strong>og</strong> tenke på?<br />
Eksempel: Når vi selv kjenner ubehag eller skam<br />
når samiske saker skal fremmes..for eksempel å<br />
kreve et likeverdig helsetilbud for samer <strong>og</strong> ikkesamer.<br />
(Aktivisme eller politisk/fagpolitisk arbeid)
+ 2. En følelse av mindreverdighet…<br />
Tradisjonell kunnskap har lavere status enn<br />
storsamfunnets kunnskapssystem<br />
Vanlig å ikke snakke om tradisjonelle verdier <strong>og</strong><br />
tradisjonell kunnskap i møte med personer fra<br />
storsamfunnet<br />
De vil ikke forstå<br />
De vil synes vi er dumme som tenker sånn
+ 2. En følelse av mindreverdighet…<br />
Eksempler på tradisjonell kunnskap som vi av <strong>og</strong><br />
til unngår å snakke om pga<br />
mindreverdighetsfølelse<br />
Tette familiebånd<br />
Åndelighet<br />
Tradisjonell helbredelse<br />
Ufred i hus/på steder, gjengangere<br />
Drømmetydning
+ Eksempel fra praksis:<br />
Veiledningsgruppe med foreldre av<br />
førskolebarn<br />
Kommunepsykol<strong>og</strong>ene møter en gruppe<br />
småbarnsforeldre som ønsker å drøfte<br />
barneoppdragelse<br />
Det kommer fram at mange skammer seg for<br />
å fortelle om at de bruker tradisjonelle<br />
samiske oppdragelsesmetoder som f.eks å<br />
skremme med čáhcerávga eller nárridit<br />
De sier at med norske øyne vil deres<br />
metoder nesten være omsorgssvikt eller<br />
barnemishandling
+ 3. Tap av kultur <strong>og</strong> kunnskaper – sorg<br />
Mange har en opplevelse av at tradisjonelle<br />
verdier <strong>og</strong> levemåter er tapt eller har mistet status,<br />
samtidig har man ikke lært noe som kan erstatte<br />
det tapte heller<br />
Vanlig å skamme seg over at man ikke klarer å<br />
tilpasse seg eller finne seg til rette i<br />
norsk/svensk/finsk/russisk kontekst<br />
Tenåringer som flytter bort for å ta utdanning<br />
Dyp sorg over å ha mistet en kunnskapstradisjon<br />
<strong>og</strong> tilhørighet
+ 4. Erfaringer med ulike typer<br />
diskriminering<br />
① Åpen – å bli fysisk eller psykisk<br />
trakassert<br />
② Skjult – “ufarlig” hverdagsrasisme<br />
<strong>og</strong> usynlig/forkledd rasisme<br />
③ Usynliggjøring <strong>og</strong> knebling – å<br />
ikke ha en stemme<br />
④ Diskriminering fra sine egne – når<br />
vi ikke klarer å ha samhold innad
19<br />
12.11.2012
+<br />
20<br />
Åpen diskriminering<br />
Når negative <strong>og</strong> nedlatende holdninger blir<br />
åpent uttalt<br />
Negative eller skadelige handlinger mot samer<br />
Generaliseringer / stereotypier<br />
Samer framstilles ofte som primitive, litt<br />
“enkle”, skitne, voldelige, fulle,<br />
overtroiske/åndelige, har overnaturlige evner<br />
Skattesnytere <strong>og</strong> de som alltid skal kreve<br />
erstatning? Klager & syter?<br />
Same kledd i kofte fra Kautokeino eller<br />
Karasjok som snakker dårlig norsk<br />
12.11.2012
+<br />
21<br />
Den stereotypiske samen<br />
12.11.2012
+ Kasus: Tor som hatet navnet sitt<br />
Tor har vokst opp i en samisk familie i et<br />
lokalsamfunn hvor samer var i majoritet<br />
Familien flyttet til Tromsø da Tor skulle begynne i<br />
ungdomsskolen<br />
Tor begynner å hate navneopprop på på skolen for<br />
hans etternavn er Hætta<br />
Tor vil konfirmeres i kappe, ikke kofte<br />
Tor hater å være ”samen”<br />
Foreldrene skjønner ikke hvorfor Tor nekter å<br />
bruke kofta
+ ”Ufarlig” hverdagsrasisme <strong>og</strong><br />
usynlig/forkledd rasisme<br />
Rasisme som pakkes inn i en mer politisk korrekt<br />
pakke<br />
Rasistiske holdninger forkledd som humor<br />
Vitser/revynummer<br />
Morsomme kommentarer om stereotypier<br />
Når nedlatende holdninger er forkledd som<br />
humor, så er det ikke ”lov” å bli fornærmet –<br />
”ikke vær så hårsår da”
+ ”Ufarlig” hverdagsrasisme <strong>og</strong><br />
usynlig/forkledd rasisme<br />
Rasistiske holdninger forkledd som<br />
fakta/vitenskap/politiske budskap<br />
”Jeg er ikke rasist, men forskning viser jo faktisk at<br />
landområder er nedbeitet på <strong>Finnmark</strong>svidda”.<br />
Hverdagsrasisme<br />
Å ikke anerkjenne samens følelse av å bli forurettet –<br />
bagatellisering<br />
”Nå synes jeg du overdriver, ikke vær så paranoid!”<br />
”Typisk samer å oppføre seg som offer hver gang de<br />
har en mulighet til det”
+<br />
25<br />
Kiwi-kofter i Tromsø - 2010<br />
12.11.2012
+<br />
26<br />
Usynliggjøring <strong>og</strong> knebling<br />
Ensidig fokus på samer fra indre <strong>Finnmark</strong>.<br />
Andre grupper av samer blir ofte usynliggjort i<br />
det offentlige mediebildet <strong>og</strong> i<br />
majoritetsbefolknngens forestilling av hvem<br />
samer er, hvor de bor <strong>og</strong> hva de driver med<br />
Usynliggjøring <strong>og</strong> ugyldiggjøring av samisk<br />
kultur <strong>og</strong> historie<br />
”Tromsø har da aldri vært samisk“ I det her<br />
området har det aldri bodd samer”<br />
12.11.2012
+ Diskriminering fra sine egne<br />
Internalisert rasisme eller mangel på kunnskap<br />
gjør at mange samer opplever å bli diskriminert av<br />
sine egne<br />
Samer som ikke er ekte eller 100% har ikke like<br />
rettigheter til å uttale seg om samiske forhold som<br />
de ”ekte” samene<br />
Når vi samer ikke klarer å ha et internt samhold er<br />
vi selv med på å forsterke <strong>og</strong> opprettholde<br />
fornorskningssår
+ 5. Vanskelig forhold til<br />
myndigheter <strong>og</strong> offentlige<br />
hjelpeinstanser<br />
Myndigheter, forskere, <strong>og</strong> andre øvrighetspersoner har<br />
krenket, utnyttet, lurt, latterliggjort <strong>og</strong> utført store <strong>og</strong><br />
små overgrep mot samer gjennom historien<br />
Dette har ført til en historisk basert grunnleggende<br />
mistillit til myndigheter hos mange<br />
Mange har <strong>og</strong>så negative erfaringer i møter med<br />
norske myndigheter eller hjelpeapparat<br />
Redsel for å ikke bli forstått / kulturelle barrierer<br />
Redsel for stigmatisering / diskriminering
+ Kasus: Sara blir mobbet<br />
Sara går på en skole i indre <strong>Finnmark</strong> <strong>og</strong> blir<br />
mobbet pga at hun er “rivgu”, faren er norsk <strong>og</strong><br />
familien er norsktalende.<br />
Skolen: Sier at de har snakket med mobberne <strong>og</strong><br />
de anser at mobbingen vil stoppe nå<br />
Mor: Mor selv gikk grunnskolen i Alta. Hun<br />
forteller at hun ble mobbet både av lærere <strong>og</strong><br />
elever for at hun var same. Mor var en av få<br />
samiske elever på den skolen. Hun opplevde at<br />
spesielt de i skoleadministrasjonen lukket øynene<br />
for mobbingen.
+ Sara blir mobbet<br />
Mor føler at historien gjentar seg <strong>og</strong> det er<br />
ingenting man kan gjøre. På samarbeidsmøter<br />
med skolen er hun taus <strong>og</strong> ser bare ned i bordet.<br />
Samarbeidet mellom hjem <strong>og</strong> skole blir dårlig <strong>og</strong><br />
skolen undrer seg over at moren er så passiv<br />
Hvilke mulige fornorskningssår har vi her?<br />
Mindreverdighetsfølelse<br />
Vanskelig forhold til myndigheter<br />
Diskriminering<br />
Har Sara usikker etnisk identitet?<br />
Foreldres egne eller besteforeldres egne<br />
negative erfaringer med skole <strong>og</strong> internat kan<br />
påvirke hvordan man tolker barnas opplevelser<br />
på skolen
+ 6. Taushet <strong>og</strong> tabu – nødvendig for<br />
selvbeskyttelse?<br />
Mange erfarer at i samiske samfunn er folk svært<br />
forsiktige med hva de sier til hvem – sterke tabuer<br />
<strong>og</strong> taushet rundt problemområder<br />
Medier, politikere <strong>og</strong> fagfolk påpeker ofte at<br />
samiske lokalsamfunn skjuler problemer, spesielt<br />
med tanke på<br />
Seksuelle overgrep<br />
Vold<br />
Rusrelaterte vansker<br />
Er dette en kollektiv måte å beskytte seg mot<br />
kollektive traumer – stigmatisering av samer <strong>og</strong><br />
samiske lokalsamfunn?<br />
Eksempler: Kautokeino, Jokkmokk, Tysfjord
+ 7. Fra fornorskningssår til<br />
motstandskraft – historier om<br />
empowerment<br />
Felleskap med andre samer, andre urfolk<br />
Nasjonsbygging, felles prosjekt <strong>og</strong> felles “kamp”;<br />
ČSV<br />
Politisk engasjement, aktivisme<br />
Følelse av å ha en verdifull <strong>og</strong> unik bakgrunn<br />
Ta tilbake <strong>og</strong> videreutvikle samisk kultur &<br />
samfunnsliv<br />
Både sterk etnisk identitet <strong>og</strong> at man lærer seg<br />
ulike typer tradisjonelle ferdigheter henger<br />
sammen med selvtillit <strong>og</strong> selvbilde
33<br />
12.11.2012
+ Fornorskningssår i klinikk – en<br />
oppsummering<br />
Samtale om psykol<strong>og</strong>iske skader etter historiske<br />
traumer er viktig for mange i terapi<br />
Identifisere <strong>og</strong> kartlegge sammen med klienten<br />
Bevisstgjøre<br />
Bearbeide traumeerfaringene<br />
Helbredelse <strong>og</strong> empowerment<br />
Selv om ”fornorskningssår” ikke er en helt vanlig<br />
henvisningsgrunn, så er det for mange et viktig<br />
livstema
+ Takk for oppmerksomheten!
Change language