Haldenkanalen - Nysgjerrigper

Hvorfor blir de forskjellige bade-/rasteplassene i 

vassdraget vårt så ulikt besøkt? 

Innlevert av 7B ved Marker skole (Marker, Østfold) 

Årets nysgjerrigper 2012

Ansvarlig veileder: 

Sissel Halvorsrud 

Antall deltagere (elever): 6 

Innlevert dato: 27.04.2012 

Deltagere: 

Sara G., Erik L., Markus A., Magnus J., Martin S., Aulon K. 

2

Dette lurer jeg på 

Hvorfor blir de forskjellige bade- og rasteplassene i vassdraget vårt så ulikt 

besøkt? 

Hvorfor er det slik 

Vi kom fram til 5 ting som folk tenker på når de skal velge seg ei badestrand. 

Hvorfor tror vi det? 

Vi diskuterte dette i gruppa og kom fram til at disse 3 tingene har størst betydning 

når noen skal velge seg ei strand: 

Legg en plan 

Båttur, intervjuer og rapport. 

Ut å hente opplysninger 

Strendene 

Dette har jeg funnet ut 

dette var hypotesene våre: 

resultatene 

konklusjon 

Fortell til andre 

For å publisere resultatet av undersøkelsen vår skal vi: 

3


Hvorfor blir de forskjellige bade- og rasteplassene i 

vassdraget vårt så ulikt besøkt? 

Hele klassen jobber med Haldenkanalen. Vi synes det er interessant å bli kjent med 

kanalen, for å se om det er noe som kan forbedres slik at den blir mer attraktiv. 

Når noen av oss har vært ute på vassdraget, har vi sett dette: På noen strender er det 

mange mennesker, og på andre strender er det nesten ingen eller ingen. Vi fant ut at vi 

kunne spørre søppeltømmerne om de hadde lagt merke til det. Vi prata med Einar og Iver 

og de fortalte at de hadde sett det samme og at noen søppeldunker var veldig fulle og 

noen var nesten tomme. 

4


Vi kom fram til 5 ting som folk tenker på når de skal 

velge seg ei badestrand. 

• Langgrunt/brådypt. 

• Trær med skygge/full sol. 

• Sand/ikke sand. 

• Søplete/rent. 

• Vender mot sør/nord. 

Hvorfor tror vi det? 

• Det er mest behagelig med ei sandstrand. Spesielt hvis du har med deg barn. 

• Det er ingen som liker å ha det søplete rundt seg. 

• Det er ubehagelig at sola steker hele tida. Det er heller ikke sunt å være altfor lenge i 

sola. 

• Det er ikke så viktig hvordan stranda ligger i forhold til retning. Litt sol får man 

uansett. 

• Hvis man ikke har med unger og er ganske flink til å svømme, er det ikke så farlig om 

det er litt brådypt. 

Vi diskuterte dette i gruppa og kom fram til at disse 3 

tingene har størst betydning når noen skal velge seg ei 

strand: 

• sand/ikke sand 

• søplete/ryddig 

• trær som gir litt skygge/full sol 

5

Legg en plan for undersøkelsen 

Båttur, intervjuer og rapport. 

• 1. Hele gruppa drar med båt på Øymarksjøen og tar bilder av tre strender som har 

ulikt besøk. Da får vi med egne øyne se hva som skiller de tre strendene fra hverandre. 

• 2. Vi lager en plakat der vi presenterer de tre strendene. Vi lager et 

spørreskjema og spør en del personer (i ulike aldre) om hvilken strand de helst vil 

besøke. Etterpå ber vi dem krysse av for 3 av 5 mulige ting som har betydning for hvilken 

strand de vil besøke. 

• 3. Vi lager en rapport. 

6

Strendene 

Ut for å hente opplysninger 

Vi har vært på 3 ulike strender med ulikt besøk. 

Søppeltømmerne på vassdraget (Einar og Iver)ga oss hint om tre strender. Det var en 

med nesten ingen besøkende, en med veldig mye besøk og en med middels besøk. Vi 

kjørte med båt i Øymarksjøen og tok bilder av de tre strendene. Ettersom vi fikk se 

strendene på ordentlig, fikk vi enda mer grunnlag for hypotesene våre. 

Denne stranda på Bøensøya har lite besøk. 

Denne stranda på Kirkøya har en del besøk. 

Denne stranda som heter Bikini Beach er veldig mye besøkt. 

Vi har vært på tre arbeidsplasser i Marker. Der har vi spurt de ansatte. I tillegg har vi 

spurt de på trinnet vårt. Til sammen har vi fått svar fra 80 personer. 

7

Sand-Ikke 

sand 


Søppel-Rent Vender mot : 

sør-nord 

Langrunt-Brå 

dypt 

65 76 12 28 59 

Trær med 

noe 

skygge-Full 

Her er resultatene etter spørreundersøkelsen. Vi ba de som var med i undersøkelsen om å krysse av for de tre viktigste 

tingene de tenker på når da skal velge seg en badestrand. 

dette var hypotesene våre: 

• sand/ikke sand 

• søplete/rent 

• trær med noe skygge/full sol 

resultatene 

• søplete/rent=76 

• sand/ikke sand=65 

• trær med noe skygge/full sol=59 

• langgrunt/brådypt=28 

• vender mot: sør/nord=12 

Dette viser at hypotesene våre stemte. 

8 

sol

Det var heller ingen forskjell på hva voksne og barn svarte. 

konklusjon 

Det som folk er mest opptatt av når de skal finne seg en badestrand er altså: 

• ORDEN/RYDDIG 

• MULIGHETER FOR BÅDE SKYGGE OG SOL 

• BUNNFORHOLDENE (SAND/IKKE SAND) 

Når noen badestrender ikke er så populære, kan det være for at det f.eks. er søplete 

eller at det ikke er mulighet for både skygge og sol. Det kan også være fordi det ikke er 

sandbunn. 

De som har ansvaret for kanalen og de som eier badestrendene, kan sikkert ordne opp 

i dette. 

9


For å publisere resultatet av undersøkelsen vår skal vi: 

• Legge fram undersøkelsen for styret i Haldensvassdragets Kanalselskap. 

• Informere de som jobber i Kanaltjenesten. 

• Fortelle om resultatet i plan- og miljøutvalget (kultur og fritid). 

• En journalist i avisa Grenseland har allerede lagd reportasje om oss. 

• Sende rapporten til Smaalenenes avis. 

10

Hvorfor er vassdraget vårt så populært for 

tyskere? 







Deltagere: 

Herman Ø., Tonje B., Victoria S., Rebecca G., Ruth Amalie O., Malin T. 

2


Vårt tema 


Hypoteser: Rangert fra det vi tror mest til det vi tror minst. Tyskerne vil: 

Legg en plan 

Forslag til plan 

Vår endelige plan 


Kontakter 

Båttur 

Rød hytte 

Spørsmålene til tyskerne som er på ferie her nå 

Intervjuet med tyskerne. 


Våre første svar 

Intervjuet med tyskere. 

Diagrammet 

Ikke JA / NEI 

De siste slutningene. 


Få forskningsresultatet ut! 

3

Vårt tema 


Vi satt i klassen og tenkte på ting vi kunne forske på. Vi var med på Nysgjerrigper i fjor og 

tenkte at det ville bli morsomt igjen. Da kom noen av oss opp med ideen om tyskerne. Vi 

tenkte: Hvorfor er vassdraget vårt så populært for tyskere? Nå håper vi at vi kan forske og 

finne ut av dette. 

4


Hypoteser: Rangert fra det vi tror mest til det vi tror 

minst. Tyskerne vil: 

1.Komme for å fiske. 

2.Komme vekk fra offentligheten. 

3.Se mer natur. 

4.Oppdage nye steder. 

5.Møte nye mennesker. 

5


Forslag til plan 

• Vi har tenkt å få tak i en båt og dra til hyttene og øyene der de overnatter. 

• Vi skal prøve å få tak i en som jobber på kontoret som har kontakt med 

reisebyråer i Tyskland, og kanskje få tak i telefonnummer og/eller E-mail-adresser. 

• Da skal vi kanskje kontake tyskere med oversetter og telefon eller E-mail. 

• Når/hvis vi skal kontakte med E-mail skal vi lage skjemaer som de kan krysse 

av og sende tilbake. 

• Vi skal kanskje snakke med noen personer som leier ut hytter til tyskere i 

haldensvassdraget. 

Vår endelige plan 

Det viste seg at noen av planene våre ble vanskelige å gjennomføre. Derfor lagde vi en 

ny plan: 

• Vi har sendt E-mail til "Angelreisen" i Tyskland. En som het Christian hjalp oss med å 

spørre noen tyskere som hadde feriert i vassdraget vårt. 

• Vi skal også besøke noen tyskere som ferierer her nå. Vi skal stille dem noen 

spørsmål. 

• Så skal vi dra med båt ut i vassdraget og ta bilder og se på landskapet rundt hyttene 

og selvfølgelig se på selve hyttene de bor i. 

6

Kontakter 


Vi tok kontakt med Øystein Toverud som jobber i Utmarksavdelingen, han ga oss en 

e-mail adresse til sjefen for reisebyrået Angelreisen i Tyskland, Christian. Vi skrev til han 

og spurte om vi kunne få noen adresser av han, men han hadde ikke lov til å gi oss dem. 

Han tilbød seg da å sende ut noen spørreskjemaer isteden, da sendte han skjemaer til 38 

andre tyskere som hadde vært i Norge. Han fikk da 29 svar etter noen dager og sendte 

resultatene tilbake til oss. 

Toverud ga oss også navn på noen utleiere av hytter ved vassdraget. Vi bestemte oss da 

for å ta kontakt med Inger Marit Grislingås. Hun var positiv og spurte de tyske gjestene 

om vi kunne komme for å intervjue dem. 

Båttur 

B naturen, vannet og landskapet ved hyttene og ved vassdraget. Der så vi også strender 

ved hytter. 

Her er noen bilder vi tok når vi kjørte med båt: 

Bilder: 

Det var mange hytter ved vannkanten 

7

Dette er den hytten vi skal besøke hvor det kommer tyskere. 

Dette var en Øy hvor vi så gapahuker hvor kanskje tyskere 

overnatter. 

Her var en fin dobbeltsidet strand ved vannkanten der det er 

mange hytter som er eid av utlendinger. 

8

Dette var den fine naturen vi så når vi kjørte båt. 

Rød hytte 

På et av bildene ser du en rød hytte. Vi skal reise dit for å snakke med fire tyskere. Vi 

håper dette sammen med svarene fra Christian i "Angelreisen" vil hjelpe oss å se om 

hypotesene våre stemmer. 

Spørsmålene til tyskerne som er på ferie her nå 

Vi skal til en hytte ved vassdraget der det er tyskere. Dette skal vi spørre dem om: 

Spørsmål: 

Skriv "ja" eller "nei" på linjen bak spørsmålet: 

Kom dere for å fiske? ____ 

Kom dere for å slippe offentligheten? ____ 

Kom dere for å se/oppdage nye steder? ____ 

Kom dere for å møte nye mennesker? ____ 

Nå skal dere bare svare vanlig: 

Hva likte dere best når dere kom til Norge? 

Hva savner dere i Norge som dere har i Tyskland? 

Hva savner dere i Tyskland som det er i Norge? 

9

Hvorfor kommer dere akkurat til Norge og ikke et annet land? 

Intervjuet med tyskerne. 

Nå har vi vært på hytta hvor det var tyskere: 

Vi hadde snakket med Inger-Marit Grislingås som leier ut hytter til tyskere. Da spurte hun 

tyskerne om vi kunne komme og intervjue dem, da svarte de ja. Vi dro med bil til et sted 

som heter Otteid, som ligger ved vassdraget. Da vi gikk mot huset og da vi nærmet oss 

døra kom fire menn rundt hjørnet. Det var fire kompiser i 30-åra som var veldig 

imøtekommende og hyggelige. De inviterte oss inn. Da vi kom in kjente vi fiskelukten og 

vi så fiskestenger, håver og fiskesluker. Når alle hadde tatt av seg ytterklæra og gjort seg 

ferdig i gangen gikk vi in på kjøkkenet. Der satt vi oss ned og begynte å spøre spørsmål. 

Dette er personene vi intervjuet (uten bilder): 

Markus 1 (det var to som het Markus): 30 År - Transports/Exports sjef. 

Markus 2 : 30 År - Salgs sjef. 

Jens : 27 År - Outmobile Master (vet ikke helt hva det er..) 

Jan : 30 År - Headhunter/arbeidsgiver eller arbeids agent 

Alle sammen kommer fra "Leea" i Tyskland. 

Nå kommer noen bilder: 

Her var vi i kjøkkenet der vi intervjuet tyskerne. 

10

Her var stuebordet. Da så vi mye som de brukte til å fiske. 

Her er huset der tyskerne var. 

11


Våre første svar 

Nå har vi fått våre første svar fra tyskere. Vi sendte jo en E-Mail til et reisebyrå som heter 

Angelreisen (fiskereise). Og nå har vi fått svar fra sjefen for angelreisen Christian Han 

sendte E-Mail ut til 38 persone og fått svar fra 29 personer. Derfor tenkte vi at vi kunne 

legge ut det nå: 

Kom dere til 

Norge for å 

fiske i 

vassdraget? 

Kom dere for 

å slippe 

offentligheten 

? 

Kom dere for 

å se/oppdage 

natur? 

Kom dere for 

å se nye 

steder? 

Kom dere for 

å se/møte nye 

mennesker? 

Ja: Nei: 

29 / 29 0 / 29 

12 / 29 17 / 29 

10 / 29 19 / 29 

7 / 29 22 / 29 

0 / 29 29 / 29 

12

Dette er en bedre visning om svarene fra Christian. 

Intervjuet med tyskere. 

Nå har vi vært og intervjuet noen tyskere som leide en hytte ved vassdraget. De er fire 

kamerater som kommer fra Leea i Tyskland. De heter Jan , Jens , Markus og Markus. 

Diagrammet 

Dette er svarene fra tyskerne som bodde i hytta ved vassdraget. 

Det siste alternativet er "Kom dere for å møte nye 

mennesker?". Vi måtte forstørre bildet så man så hva 

alternativene var. 

Ikke JA / NEI 

I spørreskjema til tyskerne så du også noen spørsmål som IKKE var JA og NEI. De 

spørsmålene vil jeg vise her nå. 

• Det viser seg at det tyskerne legger merke til og liker når de kommer til Norge er lite 

tetthet, naturen og landskapet og vannet. 

• Det de savner fra Tyskland er billig mat og drikke. 

13

• Det de vil ha mer av i Tyskland er vann og fisk. 

• Og hvorfor de kom til Norge og ikke andre Nordiske land er egentlig ikke noen 

bestemt grunn, det er ofte fordi det er det beste tilbudet de finner på nett. 

De siste slutningene. 

Nå har vi nesten kommet til veis ende, nå skal vi trekke de siste slutningene. 

Vi har forsket mye og det vi har kommet fram til er: 

Fisking er hovedaktivitteten som tyskere gjør i Norge. 

Den andre grunnen til at tyskerne kommer til Norge er Naturen og landskapet. 

Den tredje grunnen for at de kommer er at de vil komme vekk fra Offentligheten. 

Dette er de tre hovedgrunnene til at tyskerne kommer til Norge, de hypotesene som ble 

"ødelagt" var: 

Se nye steder kommer de ikke for, det er nok fordi de har sett det meste i Tyskland. 

Møte nye mennesker kommer de ikke for, vi tror at det er nok offentlighet i Tyskland til at 

de kjenner nok mennesker. 

Vi fant også ut at det tyskerne savner fra Tyskland er billig mat og drikke. (og kona dems) 

14


Få forskningsresultatet ut! 

Nå har vi kommet så langt så vi skal begynne å formidle svarene våre. Dette er de vi skal 

sende svarene til: 

-Utmarksavdelingen som hjelper til med å markedsføre hyttene. 

-Styret i Haldenvassdraget kanalselskap som "holder styr på" Haldenvassdraget. 

-Avisa Grenseland som sender ut avis i Marker, Aremark og Rømskog. 

-Smaalenene avis som sender ut avis i indre Østfold. 

- Vi skal også presentere dette for Plan- og miljøutvalget i kommunen. 

Vi håper at de vil ta godt imot prosjektet og hjelpe oss å formidle det videre. 

15

Hvordan har de ulike øyene/holmene/buktene i 

vassdraget vårt fått navnene sine? 







Deltagere: 

Ylva O., Steffen Ø., Oskar K., Martin M., Johan H., Magnus B., Emil Ø., Ina P. 

2


Hvordan har de ulike øyene/holmene/buktene i vassdraget vårt fått navnene 

sine? 


Hypoteser 

Øymarksjøen 

Rødenessjøen 

Legg en plan 

Dette er planen vår 


Ut på tur. På besøk. Samtaler. 


Dette har vi funnet ut ved hjelp av de muntlige kilder: Øymarksjøen 

Dette har vi funnet ut ved hjelp av de skriftlige kilder: Øymarksjøen 

Dette har vi funnet ut ved hjelp av de muntlige kildene: Rødenessjøen 

Dette har vi funnet ut ved hjelp av de skriftlige kilder: Rødenessjøen 

Stemte hypotesene våre?(øymarksjøen) 

Stemte hypotesene våres?(rødenessjøen) 


3


Hvordan har de ulike øyene/holmene/buktene i 

vassdraget vårt fått navnene sine? 

Vi lurer på hvorfor øyene/vikene/holmene har så rare navn eller hvorfor de heter det de 

heter. Vi valgte å forske på dette fordi vi tenkte at stedene i vassdraget vårt må ha en 

historie. Og så tenkte vi at denne historien var årsaken til navnet... 

4

Hypoteser 


Vi tror øyene og vikene har fått navn etter 

1. personer. 

2. gårder. 

3. natur. 

4. dyreliv. 

5. ting som har skjedd der. 

6. størrelse. 

7. plassering. 

Øymarksjøen 

Vi tror disse øyene i Øymarksjøen heter det de heter fordi: 

Storøya: Rundt der Storøya ligger er det små øyer og Storøya er den største av dem. (6) 

Mellomøya: Den ligger imellom to øyer. (7) 

Måkeskjær: Det er (eller var) masse måker som satt på et skjær. (3) 

Furuholmen: Det er mye furu der. (3) 

Kolaholmen: De fant engang i tida en cola der.(5) 

Ulven: Det er (eller var) ulver på øya.(4) 

Broken: Kanskje en engelskmann har brukket noe på øya.(5) 

Bottenholmen: Det er veldig grunt rundt øya.(7) 

Kirkøya: Den ligger nær Øymark kirke.(7) 

Bøensøya: Navnet etter en gård/sted i nærheten.(2) Bøen: De brukte det navnet i gamle 

dager som et annet ord for stor gård. 

Tyvholmen: Politiet fant stjålet verdisaker ute på øya.(5) 

Bikini beach: Det var/er veldig mange damer i bikini der.(5) 

Knolløyene: Det heter Knoll i nærheten.(7) 

5

Fløvika: Det var sikkert en som ikke kunne si r. Så da han kom til viken var det mye frø 

der. Så sa han: "Hej vaj det mye flø."(5) 

Gressvik: Det gror kanskje mye gress der fort.(3) 

Årnesvika: Oppkalt etter en gård i nærheten(7) Årnes: Det heter Årnes fordi det var en 

som mistet en åre i neset der. 


Her er de i Rødenessjøen. 

Seterøya: Det har kanskje vært seter der.(4) 

Tjuvholmen: Tyver har kanskje vært der og gjemt verdisaker.(5) 

Harasand: Kanskje det har vært harer der.(4) 

Faukerudøya: At det er en gård som heter Faukerud.(2) 

Folkenborgvika: Har kanskje bodd mange folk der.(1) 

Måstadholmen: En gård som er likeved som heter Måstad.(2) Måstad: Det het Morstad 

i gamle dager, og vi tror det var en mor som døde der. 

Brudeberget: En brud som har drukna der.(5) 

Vikebyholmen: Den ligger ved Vikeby.(7) Vikeby: Gården heter Vikeby fordi i gamle 

dager var Vikeby sentrum i Rødennes. Folkenborgvika ligger veldig nære Vikeby og den 

er stor. 

Gåsebyneset: At det er masse gåsunger.(4) 

Bjørneholmen: Har kanskje vært masse bjørn der.(4) 

Kålhagavika: Har kanskje vært kålhage der.(5) 

Kaninholmen: At det kanskje har levd kaniner der.(4) 

Drottevik: Det var ei dame som het Drotte som hadde en gård der.(1) 

Ysterudvika: En gård som heter Ysterud.(2) Ysterud: Rud betyr rydde så vi tror at 

han ryddet opp etter kona som ystet. 

6


Dette er planen vår 

• Vi skal deles inn i to grupper. Vi skal ut med båt. Den ene gruppen skal dra ut på 

Rødenessjøen og den andre gruppen skal ut på Øymarksjøen. I Rødenessjøen skal vi 

innom 10 øyer og 5 viker. Og i Øymarksjøen skal vi innom 12 øyer og 4 viker. Disse skal 

vi på forhånd merke av på kartet. 

• Vi skal kjøre med båt og ta bilder av alle øyene og vikene. Vi skal se om bildene kan 

gi oss noen svar på det vi lurer på. 

• Etterpå skal vi spørre noen lokalkjente om hva de vet om navnene på øyene og 

vikene (muntlige kilder). 

• Så skal vi sjekke i skriftlige kilder (gårdsbøker/bygdebøker osv). 

• Til slutt skal vi sammenlikne det kildene forteller med våre hypoteser. 

7


Ut på tur. På besøk. Samtaler. 

Dette er Kirkøya. Vi fikk ikke kirka med på bildet, men den 

ligger like bak øya. 

Dette bildet er av Bottenholmen. Der var det farlig og kjøre 

med båt fordi det var så grunt der. Det va mindre enn to meter 

litt utenfor øya. 

8 

Vi dro ut på Øymarksjøen og tok 

bilder av alle øyene og vikene for å se 

om noen av hypotesene stemte. Vi fikk 

låne to båter av Haldenvassdragets 

Kanalselskap. Vi hadde bestemt på 

forhånd hvilke steder vi skulle til. Noen 

dager senere hadde vi et møte med en 

som har god kunnskap om nærmiljøet. 

Han heter Hans Mårud. Vi fikk greie på 

noe om de fleste navnene, men det 

var noen han var litt usikker på.

Dette er et bilde av Måkeskjær når vi kjørte forbi satt det to 

fugler der 

Dette er Seterøya. Vi tror det var en seter der. 

9 

Dagen etter var det tur på 

Rødenessjøen. 

Vi avtalte et besøk hos Johanne Krog 

som bor på Faukerud ved 

Faukerudøya. Av henne fikk vi svar på 

mye. Vi har også snakka med Per 

Hellgren, Turid Bøe Larsen, Grete 

Brustad Nilsen og Arne Jaaval. Alle 

disse kan mye om lokalmiljøet vårt.

Dette er Faukeruøya. Vi tror det heter det for det er en gård i 

nærheten. 

Dette er Vikebyholmen. 

Dette er Måstadholmen. Vi tror det heter det for det er noen 

gårder som heter Måstad. 

10


Dette har vi funnet ut ved hjelp av de muntlige kilder: 

Øymarksjøen 

Måkeskjær 

Årnesvika: Like ved viken ligger en gård som heter Årnes. Og det går et nes utover 

sundet. 

Gressvik: Før i tiden var det mye sjøgress der, men så ble det tatt vekk og brukt til 

dyrefor. 

Tyvholmen: Før i tiden var det en mann som rodde folk fram og tilbake til forskjellige 

steder som folk ønsket. Folk pleide å betale han som rodde. Da han syntes han ikke fikk 

nok penger, rodde han dem ut på holmen og lot dem bli der til han fikk mer penger. 

Kirkøya: Kirkøya hører til gården Kirkeby. Den ligger i nærheten av kirken. 

Fløvika: Det ligger en gård i nærheten som heter Fløvik. Har det noe med fisk å gjøre? 

(den muntlige kilden er litt usikker). 

11

Måkeskjær: Måkeskjær er en liten øy men et stort skjær så det er et perfekt sted for 

måkene for å legge egg. Ingen mennesker kommer i land der fordi et er såpass lite, så 

fuglene får være i fred. 

Furuholmen: På holmen er det spesielt mye furu. 

Bøensøya: Det er en gård i nærheten som heter Bøen. De vi spurte var usikre på hvorfor 

gården heter Bøen. 

Ulven: Fra avstand kan den lille øya ligne på en ulverygg. 

Knollsøyene: På øya er det mye bjørk. Og på bladene på bjørka kan det få noe som heter 

knoll. Og det er mye av det på bladene der. 

Bottenholmen: Rundt øya der er det veldig grunt. Og det ligger en gård som heter Botten. 

Vi fikk heller ikke noe svar på hvorfor gården heter Botten. 

Bikini-Beach: Selve formen på øya lignet på en damekropp. Og det er et populært 

badested. Og det kunne ha vært spesielt mange damer i bikini der. 

Broken: Når folk var usikre på hvem som eide hva, ble det kalt brok. Og øya har sikker 

hatt et slikt problem .Så da kalte de den Broken. 

Kolaholmen: Det kan ha drevet i land en flaske cola. 

Mellomøya: Den ligger mellom to andre øyer. 

Storøya: Den øya er den største av de øyene som ligger rundt den. 

Dette har vi funnet ut ved hjelp av de skriftlige kilder: 

Øymarksjøen 

Årnesvika: Ligger ved en gård som heter Årnes. Opprinnelsen til gårsnavnet er litt 

usikkert. I følge Rygh som har skrevet om norske gårdsnavn. kan Aranes komma av 

ordet ari som betyr ørn. Det vil si at navnet egentlig kan ha vært Ørneneset. 

Kirkeøya: Kirkøya hører til Kirkeby. Kirkeby betyr kirke-gården. Selv om navnet betyr 

kirkegården, ligger ikke kirken på Kirkebys eiendom, men på nabogården Øystad. Sagnet 

forteller at i gamle dager har det stått en kirke på Kirkeby. 

Fløvika: Det ligger en gård i nærheten som heter Fløvik. Rygh mener at det kan ha 

sammenheng med ordet fli, som betyr skive eller plate. 

Bøensøya: Det ligger en gård som heter Bøen. I følge Rygh er det mest sannsynelig at 

12

navnet Bøen kommer av Bærinn, som er bestemt form av bær, som betyr gård. 

Bottenholmen: Bottenholmen ligger ved Botten. Navnet har sammenheng med 

beliggenheten, helt innerst i Otteidvika. 

Dette har vi funnet ut ved hjelp av de muntlige kildene: 


Harasand 

Brudeberget: Et brudepar kjørte hest og slede over sjøen til Klund kirke på våren. På 

veien tilbake ,gikk bruden gjennom isen ved Brudeberget:Der druknet hun. Derfor navnet 

Brudeberget. 

Måstadholmen: Det ligger en gård som heter Måstad like i nærheten. I gamle dager het 

gården Morstad som kom av navnet Mård. 

Slupstadneset: Slupstad er gård som ligger ved Slupstadneset. Gjennom gården renner 

det en bekk som het slufara. 

13

Vikebyholmen: Vikebyholmen er oppkalt etter en gård som heter Vikeby. I gamle dager 

var Vikeby sentrum i Rødenes. Vikeby ligger ved Rødenes største vik Folkenborgvika : 

Da ble det navnet Vikeby. 

Faukerudøya: Faukerud gård ligger ved Faukerudøya. Øya ble solgt i 1869. Det betyr 

Fokes ryddning. 

Tjuvholmen: I gamle dager utførte de henrettelser på Tjuvholmen. 

Harasand: Man kan gå ditt om sommeren for da er det ikke mye vann der. 

Seterøya: Det var et beitested for dyra. På fastlandet var det en gård som het Setra. 

Seterøya tilhører Setra. 

Kaninholmen: Det var en mann og en dame som hadde kaniner der før. 

Dette har vi funnet ut ved hjelp av de skriftlige kilder: 


Ysterud: Det er en gård som heter Ysterud. Navnet kommer av rud /rydning som betyr 

gård log at den ligger ytterst i sognet. 

Måstadholmen: Det er en gård som heter Måstad, navnet ble skrevet Morstad før. 

Morstad kommer av mannsnavnet Mord. 

Slupstadneset/Slupstadvika: Det er en gård som heter Slupstad, navnet Slupstad 

kommer av bekken Slufra som renner gjennom gjennom gården. 

Vikebyholmen: Det ligger en gård som heter Vikeby. Gårds- navnet kommer av at den 

ligger ved en vik. Navnet kan også komme fra mannsnavnene Vige og Vikar. 

Folkenborgvika: Det ligger ved en gård som heter Falkenberg som ble skrevet 

Folkenborg før. Det ingen forklaring på dette navnet. 

Fakurudøya: Det er en gård som heter Faukurud. Navnet kommer av Fok eller Fokes 

rydning. 

14

Stemte hypotesene våre?(øymarksjøen) 

Stemte Stemte 

delevis 

Storøya Måkeskjær Ulven 

Stemte ikke 

Mellomøya Kolaholmen Broken 

Furuholmen Kirkøya Tyvholmen 

Bøensøya Bottenholmen Knollsøyene 

Bikini-Beach Fløvika 

Årnesvika Gressvik 

Dette er en oversikt over hypotesene i forhold til om de stemte med de muntlige og skriftlige kildene. 

Stemte hypotesene våres?(rødenessjøen) 

Stemte Stemte delvis Stemte ikke 

Seterøya Tjuvholmen Harasand 

Faukerudøya Vikebyholmen Folkenborg 

Brudeberget Måstadholme 

n 

vika 

Gåsebyneset 

Kaninholmen Ysterudvika Bjørneholmen 

Kålhagavika 

Drottevik 

15


Vi skal vise prosjektet vårt til: 

• Styret i Haldenvassdragets kanalselskap 

• Historielaget 

• Plan-og miljøutvalget (kultur og kulturvern) 

• Avisa Grenseland (har vært og lagd repotasje om oss) 

• Smaalenenes avis 

16

Kjerraten i Otteid 







Deltagere: 

Jon Trygve R., Chris-Adrian K., Rikke A., Håvard K., Asha H., Anders H. 

2


-Kjerraten i Otteid- 


-Hypoteser- 

Legg en plan 

-Oppdrag- 


-Finne Stoff- 


-Informasjon. Dette har Hans Mårud fortalt oss- 

Stemmer hypotesene våre? 


Fortell til! 

Vi vil også fortelle/vise dette til: 

3


-Kjerraten i Otteid- 

Klassen skal jobbe med prosjekter under overskriften Haldenkanalen. Noen har sett at 

det er en gammel kjerrat i Otteid. Vi vil finne ut hvordan den har blitt brukt, hva den kan 

brukes til og hvorfor den ikke er i bruk lenger. 

Det var noen i klassen som hadde sett den, og da ble vi nysgjerrige. 

Vi har også mange spørsmål angående denne Kjerraten. Dessuten så er det ingen i 

klassen som vet noe særlig om den. Derfor synes vi det er moro å finne ut noe hele 

klassen kan lære av, og ikke bare vi. 

Vi lurer også på hvordan den ser ut nå , hvordan den kunne ha sett ut i dag og 

hvordan den så ut da den var ny. 

Dette er en del av Kjerraten som er i skogen. 

4

-Hypoteser- 


Hva kan den ha vært brukt til? 

1. Kjerraten kan ha blitt brukt til å 

fløte tømmer. 

2. Kjerraten kan ha blitt brukt til å 

frakte båter opp og ned fra vannet. 

Hvorfor er den ikke restaurert? 

1. De har ikke penger nok. 

2. De har ikke hatt tid til å restaurere den. 

3. Det er ikke interessant nok. 

Hva kan den brukes til nå og i framtida? 

1. Den kan frakte båter opp og ned fra vannet. 

Kjerraten Sett Fra Vannet. 

2. De kan ordne den i stand sånn som den var for 50 år siden og lage en turistattraksjon. 

5

-Oppdrag- 


Onsdag 11. april drar vi til Kjerraten med bil for å ta bilder og finne gamle deler av 

Kjerraten. 

Torsdag 19. april skal vi kjøre båt til en annen del av Kjerraten. Vi kommer til å studere 

og ta bilder av det vi finner på stedet. 

Fredag 20. april skal vi på Bakergaarden (en lokal cafe) og snakke med Hans Mårud og 

stille han noen spørsmål om Kjerraten. 

Hans Mårud er en mann som kan og vet mye om Otteid. Han er veldig godt kjent i 

området rundt Kjerraten. 

Etter dette vil vi se om hypotesene våre stemmer. 

6


-Finne Stoff- 

Onsdag 11. april dro vi med 

minibuss til Østre Otteid. Vi tok 

med kamera og tok mange bilder 

av restene av Kjerraten. 

Torsdag 19 .april dro vi på båttur til Kjerraten på Vestre Otteid. Vi tok mange bilder. Da vi 

var borte på Kjerraten fortalte Einar, han som kjørte båten dit, litt om hvordan den var før. 

Fredag 20. april hentet vi opplysninger fra Hans Mårud. Vi møtte ham på 

Bakergaarden (en lokal cafe). Vi hadde skrevet spørsmål som vi stilte han. Vi skrev 

notater av det han sa. 

7


-Informasjon. Dette har Hans Mårud fortalt oss- 

Engebret Soot designet Kjerraten i 

1827. Engebret Soot fikk oppgaven av 

å bygge noe som kunne 

frakte tømmeret fra Sverige til Norge. 

Altså fra Stora Lee og over i 

Øymarksjøen i Haldenkanalen. Det tok 

Ca. 3 år å bygge hele. Det krevde 600 

mann for å klare å bygge den. Det 

jobbet rundt 35 arbeidere, så folk i alle 

aldre kunne få seg jobb der. 

Slik så Kjerraten ut når den ble bygd. 

Når tømmeret kom fra Stora Lee, gikk det nedover en kanal bort til kjerraten. Der satt det 

en dame som het Selma Dammyr, som telte alle stokkene og så på stemplene som kom 

til Kjerraten. Så de rette skogsarbeiderene skulle få nok penger for tømmeret.Alt 

tømmeret ble dratt nedover til Halden av tre båter. 

Først ble det brukt hest til å drive hele skinneoppleget så ble det brukt dampmaskin så 

ble det brukt dieselmotor til dra tømmeret. De kunne ikke bygge den opp eller kunne 

fortsette fordi det blir for dyrt. I 1895 døde Engebret Soot. 

Når Kjerraten ble lagt ned i 1956, fortsatte de transporten ved hjelp av en kran som ble 

bygd litt før Kjerraten ble lagt ned. Den fraktet tømmer opp av vannet og opp i en 

tømmerbil. Den brukes nå til å trekke opp båter. 

8

Dette er Otteidkanalen. Tømmeret ble frakta fra Stora Lee via 

Skinnarbutjern og ut i Haldenkanalen. 

Stemmer hypotesene våre? 

Hva kan den ha vært brukt til? 

Her fløtes tømmeret fra Skinnarbutjernet og ut til 

Haldenkanalen. 

1. Kjerraten kan ha blitt brukt til å fløte tømmer - Riktig 

2. Kjerraten kan ha blitt brukt til å frakte båter opp og ned fra vannet - Feil 

Hvorfor er den ikke restaurert? 

9

1. De har ikke penger nok - Riktig 

2. De har ikke hatt tid til å restaurere den - Feil 

3. Det er ikke interessant nok - Feil 

Hva kan den brukes til nå og i framtida? 

1. Den kan frakte båter opp og ned fra vannet - Feil 

2. De kan ordne den i stand sånn som den var for 50 år siden og lage en turistattraksjon - 

Riktig 

10

Fortell til! 


Vi vil fortelle klassen vår om Kjerraten. Det var nesten ingen som visste at den er der eller 

hva den er. Så vil vi selvfølgelig vise dette til Hans Mårud og Einar Lund. De har gitt oss 

mye kunnskap om Kjerraten. 

Vi vil også fortelle/vise dette til: 

• Styret i Haldenvassdraget Kanalselskap. 

• Historielaget. 

• Plan og miljøutvalget (kultur og kulturvern). 

• Avisa Grenseland (har vært her og lagd repotasje om oss). 

• Smaalenenes Avis. 

Slik ser litt av Skinnarbutjernet ut i dag. 

11

Haldenkanalen - Nysgjerrigper

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?