informasjon om sleneset vindkraftverk - Nord-Norsk Vindkraft AS
informasjon om sleneset vindkraftverk - Nord-Norsk Vindkraft AS informasjon om sleneset vindkraftverk - Nord-Norsk Vindkraft AS
INFORMASJON OM SLENESET VINDKRAFTVERK OG TILHØRENDE NETTILKNYTNING I KOMMUNENE LURØY OG RØDØY
- Page 2 and 3: 2 Transformator 690V/22kW Her vises
- Page 4 and 5: VINDPARKEN transformatorstasjon vil
- Page 6 and 7: Utsikt fra Ulvøya mot Tomma og 3 M
- Page 8 and 9: Utsikt fra Gjervalvatnet østover m
- Page 10 and 11: De negative konsekvenser for reindr
- Page 12: Grafisk produksjon: Blikk Sentraltr
INFORM<strong>AS</strong>JON OM<br />
SLENESET VINDKRAFTVERK<br />
OG TILHØRENDE NETTILKNYTNING I KOMMUNENE LURØY OG RØDØY
2<br />
Transformator 690V/22kW<br />
Her vises vindturbinens hovedelementer og viktigste<br />
parametere.<br />
INFORM<strong>AS</strong>JON OM SLENESET VINDKRAFTVERK OG TILHØRENDE NETTILKNYTNING I KOMMUNENE LURØY OG RØDØY – JANUAR 2006, REVIDERT JANUAR 2007
Sleneset <strong>vindkraftverk</strong> – en kort presentasjon<br />
<strong>Nord</strong>-<strong>Norsk</strong> <strong>Vindkraft</strong> <strong>AS</strong> (NNV) har søkt NVE <strong>om</strong> konsesjon for<br />
bygging og drift av et <strong>vindkraftverk</strong> på Sleneset i Lurøy k<strong>om</strong>mune.<br />
Det planlegges en vindpark med plass til inntil 75 vindmøller innenfor<br />
et <strong>om</strong>råde på 11,7 km 2 , hvorav 5,2 km 2 er landareal og resten sjø.<br />
Kraftverket ventes å ville produsere ca. 675 GWh pr. år, tilsvarende<br />
strømforbruket til over 30.000 husstander.<br />
Frem til, og inne i vindparken skal det bygges ca. 31 km med ny grusveg<br />
frem til hver enkelt vindmølle. Vegene vil krysse i alt 40 sund. Over<br />
9 av sundene vil det bli bygd broer med en samlet lengde på ca. 940 m<br />
- enten pga. dybdeforholdene, eller for å holde sundet åpent for båttrafikk.<br />
Over de øvrige sundene legges vegene i steinfylling med nødvendige<br />
kulverter for vanngjenn<strong>om</strong>strømning.<br />
Inne i vindparken vil det bli bygd 2 transformatorstasjoner. Herfra vil<br />
vindkraften bli ført i ny 132 kV sjøkabel 28 km til Urdvika og luftlinje<br />
29 km til Melfjordbotn i Rødøy k<strong>om</strong>mune, hvor den via en ny<br />
<strong>Vindkraft</strong>verket knyttes til kraftledningsnettet via 28 km sjøkabel til Urdvika og videre luftledning via<br />
Gjervalvatnet til Melfjordbotn, 29 km.<br />
INFORM<strong>AS</strong>JON OM SLENESET VINDKRAFTVERK OG TILHØRENDE NETTILKNYTNING I KOMMUNENE LURØY OG RØDØY – JANUAR 2006, REVIDERT JANUAR 2007<br />
3
VINDPARKEN<br />
transformatorstasjon vil bli matet inn på eksisterende 420 kV sentralnettlinje.<br />
All kraftoverføring fra vindmøllene til transformatorstasjonene<br />
vil skje via 22 kV jordkabel, s<strong>om</strong> hovedsakelig legges i vegene.<br />
<strong>Vindkraft</strong>verket vil få aut<strong>om</strong>atisk styring og overvåking fra en ekstern<br />
driftssentral. Daglig tilsyn og vedlikehold av turbinene vil bli utført av<br />
ca. 10 personer lokalt. Flere titalls indirekte skapte arbeidsplasser vil<br />
k<strong>om</strong>me i tillegg.<br />
<strong>Nord</strong>-<strong>Norsk</strong> <strong>Vindkraft</strong> <strong>AS</strong> – ”fra vind til verdi”<br />
<strong>Nord</strong>-<strong>Norsk</strong> <strong>Vindkraft</strong> er et ungt kraftselskap, etablert i 1998. Eierne<br />
er SKS Eiend<strong>om</strong> <strong>AS</strong> (s<strong>om</strong> har aksjemajoriteten), Tr<strong>om</strong>s Kraft<br />
Produksjon <strong>AS</strong> og Rødøy-Lurøy Kraftverk <strong>AS</strong> med til sammen 99,78<br />
% av aksjene. Meløy Energi <strong>AS</strong> innehar den resterende eierandel.<br />
Eierselskapene er blant de største vannkraftprodusentene i landsdelen.<br />
Salten Kraftsamband ved sitt produksjonsselskap SKS Produksjon<br />
produserer alene <strong>om</strong> lag 1,7 TWh i et normalår. Tr<strong>om</strong>s Kraft<br />
Produksjon leverer årlig ca. 1,3 TWh fra sine vannkraftverk.<br />
<strong>Nord</strong>-<strong>Norsk</strong> <strong>Vindkraft</strong> har til nå drevet utredning av aktuelle vind-<br />
4<br />
Her vises et eksempel<br />
på plassering av 75<br />
stk 3MW vindmøller.<br />
kraftprosjekter med innleid daglig leder, prosjektleder og fagkonsulenter.<br />
Selskapet har selv foreløpig ingen egne ansatte.<br />
Foreløpig fremdriftsplan<br />
Ders<strong>om</strong> de økon<strong>om</strong>iske rammebetingelser tilsier utbygging, planlegger<br />
<strong>Nord</strong>-<strong>Norsk</strong> vindkraft å starte arbeidet med veger og annen infrastruktur<br />
ca ett år etter at det er gitt konsesjon. Det er pr. januar 2007<br />
ennå uvisst hvor lang tid konsesjonsbehandlingen vil ta. Utbyggingstiden<br />
ventes å bli ca. 3 år.<br />
Valg av Sleneset til vindkraftutbygging<br />
<strong>Nord</strong>-<strong>Norsk</strong> <strong>Vindkraft</strong> har i lengre tid arbeidet med å identifisere<br />
<strong>om</strong>råder egnet for vindkraftutbygging i landsdelen. Sleneset er en lokalitet<br />
s<strong>om</strong> har pekt seg ut s<strong>om</strong> lovende s<strong>om</strong> følge av meget gode vindforhold.<br />
Basert på målinger i vindparken er det beregnet en årsmiddelvind på<br />
8,5 m/s i 80 meters høyde. Det er vinden fra sørøst s<strong>om</strong> er mest fremtredende<br />
i <strong>om</strong>rådet, og vinden er sterkest <strong>om</strong> vinteren, da kraftforbruket<br />
er størst.<br />
Etablering av et <strong>vindkraftverk</strong> på Sleneset vil få både positive og negative<br />
konsekvenser for lokalmiljøet. <strong>Nord</strong>-<strong>Norsk</strong> <strong>Vindkraft</strong> legger vekt på å<br />
prioritere tiltak ved utbyggingen s<strong>om</strong> kan gjøre ulempene minst mulig.<br />
<strong>Vindkraft</strong> i Norge<br />
Norge har gjenn<strong>om</strong> Kyoto-avtalen forpliktet seg til å medvirke til<br />
reduksjon av utslipp av klimagasser. Et stadig økende behov for elektrisk<br />
kraft i Norge må derfor i størst mulig grad dekkes ved utnytting<br />
av fornybare energikilder.<br />
Nesten all vår kraftproduksjon har til nå vært basert på vannkraft.<br />
Tilgangen på ny vannkraft blir imidlertid stadig mindre, og i<br />
Stortingsmelding nr. 29 (1998-99) Om energipolitikken, fremheves utbygging<br />
av vindkraft s<strong>om</strong> et nasjonalt mål. Det tas i meldingen sikte på å<br />
legge til rette for utbygging av vindkraftanlegg med en produksjon på<br />
minst 3.000 GWh i Norge innen 2010.<br />
Også Soria Moria-erklæringen har produksjon av ny fornybar energi<br />
s<strong>om</strong> et viktig mål.<br />
INFORM<strong>AS</strong>JON OM SLENESET VINDKRAFTVERK OG TILHØRENDE NETTILKNYTNING I KOMMUNENE LURØY OG RØDØY – JANUAR 2006, REVIDERT JANUAR 2007
Utsikt fra FV 355 i Melfjorddalen mot Gjervaldalen, med innmontert ny 132 kV kraftledning vestover.<br />
Sleneset <strong>vindkraftverk</strong> vil med sine 675 GWh langt på veg bidra til å<br />
oppfylle denne målsettingen.<br />
Litt <strong>om</strong> moderne vindmøller<br />
Vindmøller (vindturbiner) produserer elektrisk kraft ved å fange vindens<br />
bevegelsesenergi med vinger s<strong>om</strong> roterer og driver en generator.<br />
Da vindstyrken normalt øker med høyden over bakken, plasseres rotoren<br />
med maskinhus så høyt s<strong>om</strong> mulig, i toppen av et tårn.<br />
Maskinhuset r<strong>om</strong>mer generatoren og eventuelt girsystem, samt mekanikk,<br />
hydraulikk og elektronisk utstyr for å kontrollere vindmøllen.<br />
Rotor og maskinhus vil aut<strong>om</strong>atisk dreies <strong>om</strong> tårnaksen slik at rotorplanet<br />
til enhver tid står på tvers av vindretningen.<br />
De fleste vindmøller i dag starter produksjonen ved vindhastigheter på<br />
3-5 m/s. Produksjonen øker så med voksende vindstyrke inntil full<br />
effekt nås ved 14-15 m/s. Deretter har de en tilnærmet konstant effekt<br />
inntil <strong>om</strong> lag 25 m/s (full storm). Ved større vindhastigheter stoppes<br />
vindmøllene for å unngå unødig sterke mekaniske belastninger på konstruksjonene.<br />
Aktuelle vindmøller for Sleneset <strong>vindkraftverk</strong><br />
Konsesjonssøknaden <strong>om</strong>fatter en utbyggingsløsning innenfor et<br />
avgrenset <strong>om</strong>råde s<strong>om</strong> er fleksibel med hensyn til type, antall og størrelse<br />
på turbinene. Søknaden er begrenset til en samlet installert effekt<br />
på 225 MW , slik at antall vindmøller avhenger av n<strong>om</strong>inell ytelse for<br />
hver turbin.<br />
Utviklingen de senere år har gått mot stadig større turbiner. Dette gir<br />
mindre drifts- og vedlikeholdskostnader og økt produksjon sett i forhold<br />
til investeringene.<br />
I valget mell<strong>om</strong> mange små, eller færre store vindmøller er det delte<br />
meninger <strong>om</strong> hva s<strong>om</strong> gir det beste visuelle inntrykket. <strong>Nord</strong>-<strong>Norsk</strong><br />
<strong>Vindkraft</strong> har valgt å søke <strong>om</strong> konsesjon for vindmøller med installert<br />
effekt fra 3 til 4,5 MW. Disse vindmøllene vil få en navhøyde på 85-<br />
124 meter og en tilsvarende stor rotordiameter.<br />
Endelig valg av vindmølletype vil skje på et senere tidspunkt.<br />
Tilknytning til eksisterende kraftnett<br />
Kraften fra Sleneset <strong>vindkraftverk</strong> vil bli ført i sjøkabel inn til fastlandet,<br />
til Urdvika i Aldersundet. Sjøkabelen vil ha en lengde på ca. 28<br />
km.<br />
Eksisterende 132 kV regionalnett fra Øresvik i Rødøy og fra Nesna,<br />
s<strong>om</strong> begge går til Mo i Rana, har ikke kapasitet til å ta imot den kraften<br />
s<strong>om</strong> vil bli produsert på Sleneset.<br />
Istedenfor å oppgradere en av disse linjene, s<strong>om</strong> særlig inn mot Mo i<br />
Rana går gjenn<strong>om</strong> bebygde <strong>om</strong>råder, planlegges det å bygge en ny luft-<br />
INFORM<strong>AS</strong>JON OM SLENESET VINDKRAFTVERK OG TILHØRENDE NETTILKNYTNING I KOMMUNENE LURØY OG RØDØY – JANUAR 2006, REVIDERT JANUAR 2007<br />
5
Utsikt fra Ulvøya mot T<strong>om</strong>ma og 3 MW vindmøller på Buøya og en del mindre holmer.<br />
6<br />
INFORM<strong>AS</strong>JON OM SLENESET VINDKRAFTVERK OG TILHØRENDE NETTILKNYTNING I KOMMUNENE LURØY OG RØDØY – JANUAR 2006, REVIDERT JANUAR 2007
INFORM<strong>AS</strong>JON OM SLENESET VINDKRAFTVERK OG TILHØRENDE NETTILKNYTNING I KOMMUNENE LURØY OG RØDØY – JANUAR 2006, REVIDERT JANUAR 2007<br />
7
Utsikt fra Gjervalvatnet østover mot Gjervaldalen med innmontert ny 132 kV luftledning.<br />
ledning fra Urdvika til en ny transformatorstasjon i Melfjordbotn. Her<br />
vil strømmen bli matet inn på eksisterende 420 kV sentrallinje. Denne<br />
linjen vil til dels gå gjenn<strong>om</strong> uberørte natur<strong>om</strong>råder i Gjervaldalen.<br />
Fra Urdvika til Kjerringvatnet ved Øresvik vil den nye linjen bli bygget<br />
med tremaster av den typen s<strong>om</strong> eksisterende linje gjenn<strong>om</strong> Øresvik<br />
har i dag.<br />
På strekningen Kjerringvatnet til Gjervalvatnet vil eksisterende 132 kV<br />
linje bli oppgradert, noe s<strong>om</strong> bl.a. innebærer at dagens tremaster vil bli<br />
skiftet ut med stålmaster.<br />
Videre gjenn<strong>om</strong> Gjervaldalen til Melfjordbotn vil det bli bygget en helt ny<br />
linje, også denne med stålmaster. Samlet lengde på luftlinjen vil være ca. 29<br />
km, hvorav ca. halvparten gjelder oppgradering av eksisterende linje.<br />
3 planlagte vannkraftverk i <strong>om</strong>rådet vurderes også tilknyttet linjen.<br />
8<br />
Eksempel på stålmast s<strong>om</strong> er aktuell å bruke for<br />
ny 132 kV linje Kjerringvatnet-Melfjordbotn.<br />
Konsekvenser<br />
av utbyggingen<br />
Landskap og friluftsliv<br />
Oppføring av opptil 75-50 vindmøller med navhøyde 85-125 meter<br />
på de flate øyene sør for bebyggelsen på Sleneset vil k<strong>om</strong>me til å d<strong>om</strong>inere<br />
landskapet betydelig. Dette gjelder både sett fra bebyggelsen og fra<br />
stedets viktigste utsiktspunkt, Ulvøya, ca. 34 m.o.h. Høyeste punkt på<br />
Solværøyene er ca. 60 m.o.h. (Sør-Solvær).<br />
Vindmøllene vil også bli godt synlige fra naboøya Lovund, men fra<br />
fastlandet og fra hurtigruteleia vil avstanden bli for stor til at de vil forstyrre<br />
landskapsinntrykket i nevneverdig grad.<br />
Bygging av ny kraftlinje gjenn<strong>om</strong> Gjervaldalen vil også være et visuelt<br />
inngrep i en til nå uberørt natur.<br />
Friluftsaktiviteter i vindparkens <strong>om</strong>råde utøves i dag kun med båt.<br />
Tilgjengeligheten til <strong>om</strong>rådet pr båt vil bli noe redusert etter utbyggingen<br />
fordi noen sund s<strong>om</strong> i dag trafikkeres med mindre båter, vil bli<br />
stengt med vegfyllinger. På den annen side vil nye veger inn i <strong>om</strong>rådet<br />
lette tilgjengeligheten for fotgjengere og syklister. Området vil ikke få<br />
samme naturopplevelsesverdi s<strong>om</strong> det har i dag, men kan få en ”teknisk”<br />
opplevelsesverdi s<strong>om</strong> til en viss grad kan k<strong>om</strong>pensere for dette.<br />
INFORM<strong>AS</strong>JON OM SLENESET VINDKRAFTVERK OG TILHØRENDE NETTILKNYTNING I KOMMUNENE LURØY OG RØDØY – JANUAR 2006, REVIDERT JANUAR 2007
Gjervaldalen er terrengmessig vanskelig tilgjengelig og derfor lite brukt<br />
til friluftsaktiviteter. Bygging av kraftlinje gjenn<strong>om</strong> <strong>om</strong>rådet vil derfor<br />
ha liten negativ effekt for friluftslivet.<br />
Samiske og nordiske kulturminner<br />
Det er ikke registrert aut<strong>om</strong>atisk fredete kulturminner i vindparkens<br />
<strong>om</strong>råde. Utbyggingen vil likevel berøre et kulturlandskap s<strong>om</strong> har vært<br />
bosatt minst siden 1600-tallet og frem til 2002 (Dyrøya).<br />
Heller ikke langs kraftlinjetraseen er det registrert aut<strong>om</strong>atisk fredete kulturminner,<br />
men det er indikasjoner på at strekningen Gjervalen-<br />
Melfjordbotn kan defineres s<strong>om</strong> et samisk kulturlandskap. Nærmere undersøkelser<br />
er nødvendig for å kunne vurdere verdien av dette kulturlandskapet.<br />
Fugl og annen fauna<br />
En vindmøllepark på Sleneset vil uten tvil påvirke fugle- og dyrelivet i <strong>om</strong>rådet.<br />
I <strong>om</strong>rådet er det registrert 121 ulike fuglearter, hvorav hubroen er særlig<br />
interessant med en spesielt høy populasjonstetthet. 26 av de registrerte<br />
artene står på den norske rødlisten, hvorav halvparten hekker i <strong>om</strong>rådet.<br />
Forstyrrelsene fra vindparken vil være størst i anleggsfasen. Det tas derfor<br />
sikte på å unngå anleggsarbeider i vindparken i hekkesesongen. For<br />
driftsfasen vet vi ikke sikkert hvordan de ulike fugleartene vil forholde<br />
seg til vindmøllene.<br />
For kraftledningen vil mulig kollisjon med luftlinjene representere den<br />
største faren for fuglene. Konsekvensene for annet dyreliv regnes s<strong>om</strong><br />
ubetydelige.<br />
Vegetasjon og flora<br />
Vindparken <strong>om</strong>fatter flere spesielt interessante natur- og vegetasjonstyper,<br />
og det er registrert 2 rødlistede karplanter. Plantelivet vil være<br />
spesielt utsatt for skader under anleggsperioden, ved bygging av veger<br />
og riggplass for hver enkelt vindmølle. Det vil under detaljplanleggingen<br />
bli fokusert på å gjøre disse skadene minst mulige. Langs kraftlinjen<br />
vil det bli små skader på plantelivet.<br />
Sår i landskapet s<strong>om</strong> følge av anleggsvirks<strong>om</strong>heten vil bøtes på<br />
gjenn<strong>om</strong> revegetering. Dette skal hindre unødig erosjon og bidra til at<br />
<strong>om</strong>rådenes naturlige vegetasjon k<strong>om</strong>mer tilbake så raskt s<strong>om</strong> mulig.<br />
Marint naturmiljø<br />
For det marine naturmiljø er det særlig vanngjenn<strong>om</strong>strømningen i sund<br />
mell<strong>om</strong> øyene i vindparken s<strong>om</strong> er av betydning for plante- og dyrelivet<br />
i <strong>om</strong>rådet. En del av sundene vil få uendret vannføring ved at veger<br />
mell<strong>om</strong> øyene knyttes sammen med broer. Over mange sund vil vegene<br />
imidlertid bli bygd på steinfyllinger. Her tas det sikte på å legge inn kulverter<br />
s<strong>om</strong> opprettholder en tilstrekkelig vanngjenn<strong>om</strong>strømning.<br />
Reindrift<br />
<strong>Vindkraft</strong>verket berører ett av flere vinterbeiter for Hestmannen/<br />
Strandtindene reinbeitedistrikt. Kraftledningstraseen berører <strong>om</strong>råder<br />
med stor verdi s<strong>om</strong> drivingsleier.<br />
I begge tilfeller er det anleggsvirks<strong>om</strong>heten s<strong>om</strong> vil utgjøre størst forstyrrelse<br />
for reindriften, og ved å koordinere anleggsperioden med bruken<br />
av <strong>om</strong>rådet til beite og flytting av reinen, vil ulempene for reindriften<br />
kunne reduseres betydelig.<br />
INFORM<strong>AS</strong>JON OM SLENESET VINDKRAFTVERK OG TILHØRENDE NETTILKNYTNING I KOMMUNENE LURØY OG RØDØY – JANUAR 2006, REVIDERT JANUAR 2007<br />
9
De negative konsekvenser for reindriften s<strong>om</strong> vil oppstå under driftsfasen,<br />
er ennå ikke tilstrekkelig utredet til at det kan trekkes sikre konklusjoner.<br />
Skyggekast og refleksblink<br />
På Sleneset vil ingen bolighus ligge nærmere nærmeste vindmølle enn<br />
ca. 1200 m, og skyggekast på bolighusene vil derfor bare opptre ved<br />
lav solhøyde i sør <strong>om</strong> vinteren. Ingen bolighus vil treffes av skyggekast<br />
ved lav solhøyde i nord <strong>om</strong> s<strong>om</strong>meren. Noen få fritidsboliger s<strong>om</strong> ligger<br />
nærmere vindparken vil treffes av skyggekast visse tider av året.<br />
Refleksblink vil opptre mot boligbebyggelsen når solen står i nordlig<br />
retning ved kvelds- og nattestid <strong>om</strong> s<strong>om</strong>meren, men på grunn av<br />
avstanden til vindmøllene forventes effekten av dette å bli liten. Det<br />
samme gjelder for fritidsboligene.<br />
Refleksblink fra vindmøllene vil avta etter det første driftsåret, på<br />
grunn av nedmatting av den glatte overflaten på vingene.<br />
Støy<br />
Støy fra vindparken vil i perioder kunne høres over hele Sleneset, men<br />
uten nødvendigvis å være sjenerende. For ”døgnveid lydnivå” er det<br />
anbefalt en utendørs støygrense på 50 dB(A). Ingen bolighus, men 3<br />
fritidsboliger ligger noe innenfor denne grensen.<br />
Opplevd støy vil variere, avhengig av vindretning og vindstyrke. Ved<br />
vindstyrker lavere enn 3-4 m/s (lett bris) vil vindmøllene stå stille, og<br />
ved vindstyrke høyere enn 8 m/s (frisk bris) vil lyden fra vindmøllene<br />
maskeres av vindstøy.<br />
Jord- og skogbruk<br />
Verken <strong>vindkraftverk</strong>et eller tilhørende nettilknytning vil i nevneverdig<br />
grad berøre jord- og skogbruksinteresser.<br />
Inngrepsfrie natur<strong>om</strong>råder<br />
En stor del av øylandskapet sør og vest for Sleneset defineres i dag s<strong>om</strong><br />
uberørt natur<strong>om</strong>råde av forskjellig klasse. Områder mer enn 5 km fra<br />
tekniske inngrep (bebyggelse, veger etc.) regnes s<strong>om</strong> ”villmark”.<br />
10<br />
Etablering av vindparken vil føre til at ca. 0,2 km 2 av disse holmene og<br />
øyene mister sin villmarksstatus, mens 6,9 km 2 inngrepsfri sone 1 og 2<br />
(1-5 km fra inngrep) går tapt.<br />
Virkninger for lokalsamfunnet<br />
Tiltaket vil gi positive konsekvenser for sysselsettingen i k<strong>om</strong>munen og<br />
regionen i anleggsfasen. I driftsfasen vil <strong>vindkraftverk</strong>et ha behov for<br />
ca. 10 personer til drift og vedlikehold, i tillegg til innleide fagfolk på<br />
kortere oppdrag. Dette vil være en liten, men positiv innsprøytning i et<br />
lite samfunn s<strong>om</strong> Sleneset.<br />
I driftsfasen vil tiltaket også medføre positive konsekvenser for k<strong>om</strong>muneøkon<strong>om</strong>ien<br />
i Lurøy da eiend<strong>om</strong>sskatt fra <strong>vindkraftverk</strong>et etter<br />
høyeste satser vil gi ca. 7–9 MNOK i økte inntekter. Dette tilsvarer til<br />
sammenligning 6–8 % av k<strong>om</strong>munens driftsinntekter i 2003.<br />
Hertil k<strong>om</strong>mer et årlig produksjonsavhengig vederlag til grunneierne<br />
på opp mot 1,8 MNOK, hvorav ca. 58 % går til grunneiere bosatt på<br />
Sleneset og i Lurøy for øvrig (mai 2005).<br />
Produksjonslinjen til Melfjordbotn vil tilføre Rødøy k<strong>om</strong>mune <strong>om</strong> lag<br />
0,2 mill. kr. årlig i eiend<strong>om</strong>sskatt.<br />
Økon<strong>om</strong>ien i vindkraftprosjektet<br />
Sleneset <strong>vindkraftverk</strong> er i norsk målestokk et stort anlegg, med investeringer<br />
på ca. 2,1 mrd. kr. Av dette vil nettilknytningen til<br />
Melfjordbotn koste 0,3 mrd. kr.<br />
For å få utbyggingen lønns<strong>om</strong>, er det beregnet en produksjonspris for<br />
strømmen på 39,1 øre/kWh. Dette er nokså nær dagens strømpriser i<br />
markedet.<br />
Regjeringen la i statsbudsjettet for 2007 frem nye økon<strong>om</strong>iske rammebetingelser<br />
for vindkraftutbygging. Det er foreløpig ikke klart <strong>om</strong> disse<br />
rammene er gode nok til å gi en lønns<strong>om</strong> utbygging.<br />
INFORM<strong>AS</strong>JON OM SLENESET VINDKRAFTVERK OG TILHØRENDE NETTILKNYTNING I KOMMUNENE LURØY OG RØDØY – JANUAR 2006, REVIDERT JANUAR 2007
Nøkkeltall for Sleneset <strong>vindkraftverk</strong><br />
Vindparken<br />
Installert turbineffekt 3-4,5 MW<br />
Antall vindturbiner 75-50 stk<br />
Maksimal samlet inst. effekt 225 MW<br />
Årlig forventet energiproduksjon 675 GWh<br />
Båndlagt areal (plan<strong>om</strong>rådet) i alt 11.687 daa<br />
Herav landareal 5.178 daa<br />
Vindturbiner<br />
Installert turbineffekt 3-4,5 MW<br />
Navhøyde 90-124 m<br />
Rotordiameter 90-114 m<br />
Rotasjonshastighet (forventet maksimum) 12-20 rpm<br />
Arealbeslag fundament (forventet) 40 m 2<br />
Internveger<br />
Lengde ny veg 31 km<br />
Lengde opprusting av eksisterende veg 3,5 km<br />
Vegbredde 5,0 m<br />
Skulderbredde 0,5 m<br />
Grøftebredde 2,0 m<br />
Arealbeslag ny veg 311 daa<br />
Antall sund-kryssinger 40 stk<br />
Antall broer 9 stk<br />
Samlet brolengde 940 m<br />
Oppstillingsplasser<br />
Arealbeslag pr. vindmølle 1,0-1,5 daa<br />
Arealbeslag totalt 75 daa<br />
Servicebygg<br />
Grunnflate 200 m 2<br />
Etasjer 2 stk<br />
Boenheter 3 – 4 stk<br />
Rigg<strong>om</strong>råde<br />
Arealbeslag 5 daa<br />
Transformatorstasjoner<br />
Arealbeslag 2 transformatorer à 2 daa 4 daa<br />
Samlet arealbeslag<br />
Veger, oppstillingsplasser, rigg og transformatorer 395 daa<br />
NETT<br />
Transformatorstasjon 132/420 kV, arealbeslag 2 daa<br />
Luftlinje Urdvika-Melfjordbotn,<br />
arealbeslag ca. 122 stolper à 20 m 2 2,4 daa<br />
Sjøkabel Sauøya-Urdvika 29 km<br />
Luftlinje Urdvika-Melfjordbotn, 28 km<br />
herav oppgradering av 13 km eksisterende linje<br />
Nærmere opplysninger <strong>om</strong> prosjektet<br />
Alle skriftlige henvendelser og spørsmål <strong>om</strong> saksbehandlingen rettes til:<br />
Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE)<br />
Postboks 5091 Majorstua<br />
0301 Oslo<br />
Telefonnr : 22 95 95 95<br />
Kontaktperson: Lars Håkon Bjugan<br />
Spørsmål <strong>om</strong> konsesjonssøknaden kan rettes til<br />
<strong>Nord</strong>-<strong>Norsk</strong> <strong>Vindkraft</strong> <strong>AS</strong><br />
Eliasbakken 7<br />
8205 Fauske<br />
Telefonnr. 75 40 24 84<br />
Prosjektleder: Steinar S. Helland<br />
e-postadresse: steinar.helland@skd.no<br />
Ønsker du mer <strong>informasjon</strong>, finner du søknaden og alle utredningene på<br />
Internett:<br />
www.nnvind.no og etterhvert også på www.nve.no/vindkraft<br />
Noen av rapportfilene er ganske store, og har du problemer med å laste dem ned fra<br />
Internett, kan du bestille en cd ved å kontakte <strong>Nord</strong>-<strong>Norsk</strong> <strong>Vindkraft</strong>, Fauske.<br />
INFORM<strong>AS</strong>JON OM SLENESET VINDKRAFTVERK OG TILHØRENDE NETTILKNYTNING I KOMMUNENE LURØY OG RØDØY – JANUAR 2006, REVIDERT JANUAR 2007<br />
11
Grafisk produksjon: Blikk Sentraltrykkeriet <strong>AS</strong>, Bodø