TROMS fylkeskommune ROMSSA fylkkasuohkan

Årsrapport / Jahkediedáhus 2002 

TROMS fylkeskommune 

ROMSSA fylkkasuohkan

Fylkestinget 

er det øverste politiske organ i fylkeskommunen. 

Fylkestingsrepresentantene velges hvert 

fjerde år i forbindelse med kommune- og 

fylkestingsvalg. 

Fylkesordføreren 

velges av fylkestinget. Fylkesordføreren leder 

møtene i fylkestinget og fylkesutvalget. 

Fylkesordføreren er fylkeskommunens rettslige 

representant. 

Politisk organisering 

Fylkesutvalget 

er det folkevalgte organ som tilsvarer formannskapet 

i en kommune. Fylkestinget har 

samlinger fire ganger i året, mens fylkesutvalget 

har møter omtrent én gang i måneden. 

Administrativ organisering 

Fylkesrådmannen 

er den administrative lederen av 

fylkeskommunen. Fylkesrådmannens oppgaver 

og arbeidsfelt kan sammenlignes med 

det rådmannen i en kommune har. 

Fylkeskommunal saksgang 

En sak som skal avgjøres i fylkeskommunen, 

vil som regel bli forberedt ved en av 

de ulike fagetatene i sentraladministrasjonen. 

Politisk behandling får 

saken i et av hovedutvalgene. 

Hovedutvalgene kan avgjøre visse saker, 

men i større saker gir de innstilling til 

fylkesutvalget og fylkestinget. 

Unntatt er økonomisaker som skal 

behandles i fylkesutvalg og fylkesting.

1 

2 

3 

4 

5 

6 

7 

8 

9 

10 

11 

12 

13 

14 

15 

16 

17 

18 

19 

20 

21 

22 

23 

24 

25 

26 

27 

28 

29 

30 

31 

32 

33 

Nordøya hovedtannklinikk Breivangv. 38, 9010 TROMSØ Tlf. 77 66 34 20 

Sør-Tromsøya tannklinikk Strandv. 13, 9296 TROMSØ Tlf. 77 68 38 59 

Tromsdalen tannklinikk Th. Widdingsv. 14, 9020 TROMSDALEN Tlf. 77 60 14 10 

Kroken tannklinikk B. A. Løvoldsv. 12, 9022 KROKELVDALEN Tlf. 77 60 64 80 

Kvaløysletta tannklinikk Slettav. 39, 9100 KVALØYSLETTA Tlf. 77 60 38 50 

Hansnes tannklinikk 9130 HANSNES Tlf. 77 74 85 60 

Vannareid tannklinikk 9166 VANNAREID Tlf. 77 74 97 72 

Andselv hovedtannklinikk 9325 BARDUFOSS Tlf. 77 83 32 36 

Olsborg tannklinikk 9321 MOEN Tlf 77 83 12 77 

Bardu tannklinikk 9360 BARDU Tlf. 77 18 66 90 

Sjøvegan tannklinikk 9350 SJØVEGAN Tlf. 77 17 14 93 

Storsteinnes tannklinikk 9050 STORSTEINNES Tlf. 77 72 06 22 

Finnsnes tannklinikk Parkv.2, 9300 FINNSNES Tlf. 77 87 02 70 

Sørreisa tannklinikk Skolev. 23, 9310 SØRREISA Tlf. 77 86 14 05 

Harstad hovedtannklinikk Postboks 911, 9489 HARSTAD Tlf. 77 01 81 00 

Kanebogen tannklinikk Skillev. 15, 9411 HARSTAD Tlf. 77 00 06 20 

Evenskjer tannklinikk Postboks 115, 9439 EVENSKJER Tlf. 77 08 56 65 

Ibestad tannklinikk Postboks 25, 9570 HAMNVIK Tlf. 77 09 53 70 

Kvæfjord tannklinikk Markv. 8, 9475 BORKENES Tlf. 77 02 29 00 

Gratangen tannklinikk 9470 GRATANGEN Tlf. 77 02 02 04 

Storslett hovedtannklinikk Sonjatun, 9151 STORSLETT Tlf. 77 77 05 00 

Skjervøy tannklinikk Boks 64, 9189 SKJERVØY Tlf. 77 77 75 10 

Lyngseidet tannklinikk 9060 LYNGSEIDET Tlf. 77 71 01 90 

Hatteng tannklinikk 9046 OTEREN Tlf. 77 71 46 06 

Burfjord tannklinikk 9161 BURFJORD Tlf. 77 76 81 44 

Klinikk for kjeveortopedi Postboks 164, 9305 FINNSNES Tlf. 77 84 06 16 

Klinikk for kjeveortopedi Parkv. 2, 9305 FINNSNES Tlf. 77 87 02 90 

Spesialisttannklinikken Strandv. 13, 9296 TROMSØ Tlf. 77 62 37 40 

Tannklinikken Åsgård sykehus 9291 TROMSØ Tlf. 77 62 78 84 

Tannklinikken UNN Legevakten, 9038 TROMSØ Tlf. 77 62 80 19 

Arnøyhamn tannklinikk 9192 ARNØYHAMN Tlf. 77 76 28 81 

Ambuleringsklinikk 9311 BRØSTADBOTN Tlf. 77 18 82 88 

Ambuleringsklinikk 9146 OLDERDALEN Tlf. 77 71 81 29 

Utgiver 

Troms Fylkeskommune 

Prosjektleder 

Lars Børge Rognlid 

Økonomisenteret 

Redaksjonskomité 

Mona Haugli 

Utdanningsetaten 

Elin Nystuen 

Økonomisenteret 

Carl Georg Næss 

Regional utviklingsetat 

Inger Lise Næss 

Informasjonssenteret 

Anne Karine Sandmo 

Kulturetaten 

Foto omslag 

Bakgrunnsbilde: Skjåberg ved Lakselvbukt. Foto: Norsk Bildebyrå 

Innfelte bilder, fra venstre: 

1. Reindriftsfag. Foto: Edgar Hanssen 

2. Istandsetting av gamle bygninger på Tussøy. Foto: Olav Austlid 

3. Kombinasjonsnæringer langs en fjord. Foto: Ann Elin Steen 

Grafisk design og trykk 

Lundblad Media AS, Tromsø 

34 Bardufoss videregående skole 9325 BARDUFOSS Tlf. 77 83 63 00 Elevtall: 415 www.bardufoss.vgs.no 

35 Breivang videregående skole 9010 TROMSØ Tlf. 77 66 30 60 Elevtall: 175 www.breivang.vgs.no 

36 Breivika videregående skole Postboks 3374, 9276 TROMSØ Tlf. 77 62 16 00 Elevtall: 450 www.breivika.vgs.no 

37 Finnfjordbotn vidaregåande skole Finnfjordbotn, 9300 FINNSNES Tlf. 77 85 08 00 Elevtall: 255 www.finnfjordbotn.vgs.no 

38 Heggen videregående skole Postboks 517, 9485 HARSTAD Tlf. 77 01 83 00 Elevtall: 385 www.heggen.vgs.no 

39 Høgtun videregående skole 9321 MOEN Tlf. 77 83 03 30 Elevtall: 90 www.hogtun.vgs.no 

40 Kongsbakken videregående skole Postboks 355, 9254 TROMSØ Tlf. 77 64 73 00 Elevtall: 560 www.kongsbakken.vgs.no 

41 Kvaløya videregående skole Postboks 4070, 9279 TROMSØ Tlf. 77 60 54 00 Elevtall: 425 www.kvaloya.vgs.no 

42 Nordreisa videregående skole 

Ráissa joatkkaskuvla Postboks 293. 9156 STORSLETT Tlf. 77 77 01 00 Elevtall: 260 www.nordreisa.vgs.no 

43 Nordkjosbotn videregående skole Ringv. 4, 9040 NORDKJOSBOTN Tlf. 77 72 27 00 Elevtall: 130 www.nordkjosbotn.vgs.no 

44 Rå videregående skole Laskenv. 3, 9475 BORKENES Tlf. 77 02 26 00 Elevtall: 205 www.kvafjord.vgs.no 

45 Senja videregående skole Postboks 27, 9382 GIBOSTAD Tlf. 77 85 28 52 Elevtall: 100 www.senja.vgs.no 

46 Sjøvegan videregående skole 9350 SJØVEGAN Tlf. 77 16 05 00 Elevtall: 245 www.sjovegan.vgs.no 

47 Skjervøy videregående skole Postboks 250, 9189 SKJERVØY Tlf. 77 77 78 00 Elevtall: 105 www.skjervoy.vgs.no 

48 Skånland videregående skole 9440 EVENSKJER Tlf. 77 08 91 00 Elevtall: 120 www.skanland.vgs.no 

49 Stangnes videregående skole Postboks 3120, 9498 HARSTAD Tlf. 77 01 91 00 Elevtall: 440 www.stangnes.vgs.no 

50 Tromsdalen videregående skole Postboks 5275, Tromsdalen, 9285 TROMSØ Tlf. 77 75 25 00 Elevtall: 510 www.tromsdalen.vgs.no 

51 Tromsø maritime skole Postboks 6341, 9293 TROMSØ Tlf. 77 66 62 00 Elevtall: 225 www.tos-mar.vgs.no 

52 OPUS Troms FKF, avd. Tromsø Postboks 3355, 9276 TROMSØ Tlf. 77 75 75 75 www.opus.tr.no 

53 OPUS Troms FKF, avd. Midt Troms Hersvik 7, 9305 FINNSNES Tlf. 77 85 07 50 www.opus.tr.no 

54 OPUS Troms FKF, avd. Nord-Troms Hovedvn. 2, 9151 STORSLETT Tlf. 77 76 77 05 www.opus.tr.no 

55 OPUS Troms FKF, avd. Harstad Postboks 219, 9482 HARSTAD Tlf. 77 04 28 80 www.opus.tr.no 

56 Troms fylkeskommune, Fylkeshuset Postboks 6600, 9296 TROMSØ Tlf. 77 62 30 00 www.troms-f.kommune.no

Diktene er skrevet på Litteraturleir for ungdom i Barents, som i 2002 ble avviklet i Suojarvi i 

Karelen. På denne årlige litteraturleiren deltar ungdom i alderen 15 til 18 år fra 

Barentsområdet. Foto: Aud Tåga 

GULE SOKKER MED ANDETRYKK 

NERVØSE KLUMPER I MAGEN 

OG KLØ-SMAK I MUNNEN 

NATTELYDER, TUSLENDE, TASLENDE 

TO HJERTER I EN SVING 

Siri Lillevoll, 17 år 

Due i smeltevann 

Kjærlighetens gnist våkner 

Andungene overlever natta 

(Måneskinn) 

Vibeke Sandnes Eggum, 18 år

6 Årsrapport 2002 

Fylkesrådmannens innledning 

OMSTILLING 

2002 var et spennende og utfordrende år for Troms fylkeskommune. 

Hele organisasjonen har nedlagt en imponerende 

innsats i omstillingsprosessen som ble startet i 2001 og 

gjennomført fra 1. januar 2003. Ingen ansatte har mistet 

jobben, men mange har måttet være fleksible med hensyn til 

flytting av arbeidsplass, endrede arbeidsoppgaver og nytt 

arbeidsmiljø. Alle de ansatte skal ha honnør for hvordan denne 

prosessen har blitt gjennomført. Samarbeidsavtaler og utvikling 

av regionen er sentrale og spennende oppgaver vi i den nye 

fylkeskommunen står overfor. Med en vellykket omorganisering 

bak oss føler jeg at vi er klare til å ta tak i disse. 

ØKONOMISK OVERSKUDD 

Vi har i 2002 fått erfare hvordan det er å drive fylkeskommunen 

uten ansvar for sykehusene. Dette har lettet presset på vår 

økonomi og har blant annet bidratt til at overskuddet for 2002 

ble på over 21 millioner kroner, i tillegg til de midler som er 

avsatt til fond. Dette er helt i tråd med vår målsetting om å 

skape økonomisk handlingsrom og å imøtekomme rollen som 

regional utviklingsaktør. Jeg er stolt av den gode budsjettdisiplinen 

og økonomistyringen vi har i fylkeskommunen. Det 

er viktig at den fortsetter, da den er en viktig basis for den 

politiske handlefrihet i framtida. 

AKTIVITET 

Fylkeskommunen har i 2002 hatt en høy aktivitet innenfor 

skole, samferdsel, næringsutvikling, kultur m.m. som har hatt 

stor betydning for våre innbyggere og samarbeidspartnere som 

kommuner og næringsliv. Her ønsker jeg å framheve de 

ansatte som besitter høy kompetanse i å initiere og utføre 

disse aktivitetene. Jeg vil nedenfor gi dere noen smakebiter fra 

fjoråret, men viser samtidig til de aktiviteter som presenteres 

videre i årsrapporten. 

Troms fylkeskommune inngikk i 2002 en gjensidig forpliktende 

samarbeidsavtale med Sametinget; en avtale som er banebrytende 

både på landsbasis og internasjonalt. Avtalens formål 

er å legge til rette for et varig fast samarbeid mellom partene, 

og avtalen omhandler blant annet områder som samisk språk, 

kulturminneforvaltning, kulturtiltak og regionalpolitikk. 

På helsesiden har vi ansvaret for tannhelsetjenesten i fylket 

samt ulike institusjoner innen barnevern og rusomsorg. Den 

største nyheten i 2002 på dette området var at Stortinget 

besluttet at Tromsø skulle få tannlegeutdanning, med oppstart i 

2004. Tannhelsetjenesten i Troms skal bygge opp og drive den 

odontologiske universitetsklinikken, og vil også spille en 

sentral rolle i oppbyggingen av et odontologisk kompetansesenter 

i Tromsø.

Kulturetatens arbeidsfelt spenner vidt, fra barne- og ungdomsarbeid 

og kulturminnevern til fysisk aktivitet, musikk og 

tilskudd til ulike arrangementer og organisasjoner. I 2002 engasjerte 

kulturetaten seg i blant annet Litteraturleir for ungdom i 

Barents, Ungdommens Kulturmønstring, en nasjonal verneplan 

for veger og bruer, kurs i gamle håndverksteknikker og tiltak 

for å stimulere fysisk aktivitet i helsearbeidet i kommunene. 

I 2002 arbeidet regional utviklingsetat med flere store prosjekter, 

blant annet et internasjonalt samarbeid om den nordlige 

maritime korridor som strekker seg fra Russland i nord til 

kontinentet i sør, samt Bredbåndsfylket Troms, der de offentlige 

brukerne i kommunene i fylket skal få høyhastighetsnett. I 

forbindelse med fylkesplanarbeidet for 2004-2007 er det kjørt 

flere prosesser med kommunene i Troms og næringslivet. 

Fylkesplanen skal være fylkeskommunens overordnede 

styringsverktøy for aktiviteten i perioden 2004-2007. 

Årsrapport 2002 7 

Utdanningssektoren er i stadig endring, og i tillegg til den 

tradisjonelle videregående opplæringen i fylket tilbyr vi ulike 

nettbaserte studietilbud, etter- og videreutdanning for voksne 

og tilrettelagt undervisning. Skolene legger vekt på partnerskap 

også med næringslivet, og gjennom Ungt Entreprenørskap 

veiledes elevene i utvikling og drift av egne bedrifter. Stangnes 

videregående skole hadde hele ni elevbedrifter i skoleåret 

2001/2002, noe som er svært bra i forhold til elevtallet. 

Vi er nå kommet langt ut i et nytt år. 2003 vil være nok et år 

med høy aktivitet hvor fylkeskommunen vil forsterke samarbeidet 

med kommunene, næringslivet og FoU-miljøer og 

andre aktører som er viktige å ha med for å styrke utviklingen i 

regionen vår. 

Takk til alle politikere, andre samarbeidspartnere og ansatte for 

samarbeidet i 2002! 

Beate Stang Aas 

fylkesrådmann


Haitiprosjektet Finnfjordbotn vidaregåande skole 

Rapport av Marte Frøseth og Katrine Tverelv 

Finnfjordbotn vidaregåande skole har inngått en avtale med 

Stiftelsen Prosjekt Haiti. Hensikten er å bruke dette som framtidige 

prosjekter i forbindelse med Internasjonal Uke (IU) og 

Operasjon Dagsverk (OD). Bakgrunnen for avtalen er at to av 

skolens tidligere elever, Ingvill K. Ceide og Nina Bønå har 

etablert en skole; ”Petit Troll” på Haiti. Målsettinga er å gi økt 

innsikt og forståelse for den tredje verden og gi et mer personlig 

eieforhold til IU og OD, men også å skaffe penger til ”Petit 

Troll”. I 2002 kom det inn 40.000 kroner til prosjektet. Ei 

prosjektgruppe på syv elever og to lærere styrer prosjektet. 

Prosjektgruppa har jevnlige møter for å diskutere ulike 

gjøremål. 

I september 2002 fikk Finnfjordbotn vidaregåande skole et 

reisestipend på 20.000 kr fra Troms fylkeskommune. Dette 

skulle brukes til internasjonalt arbeid og skulle overrekkes to 

elever som hadde utmerka seg. Vi ble de to heldige, grunnet 

vårt arbeid med Haitiprosjektet. Formålet med reisen er å bli 

kjent med Haiti, skolen og barna, samt få et innblikk i en kultur 

som er sterkt preget av fattigdom og klasseforskjeller. 

Vi skal lage en film fra reisen som skal brukes i undervisninga 

videre her på Finnfjordbotn vidaregåande skole. Vi har også 

fått forespørsel om å vise filmen både på barneskolen og 

ungdomsskolen på Finnsnes. Ved å gi av våre egne erfaringer 

og opplevelser håper vi at vi kan få flere til å jobbe for 

Stiftelsen Prosjekt Haiti i framtida. Vi er iallfall sikre på at etter 

denne turen vil vi om mulig bli mer engasjert i dette 

solidaritetsprosjektet. 

Fra venstre: Marte Frøseth, rektor Margot Hovda Lien, fylkesordfører Ronald Rindestu og 

Katrine Tverelv. Foto: Remy Kristiansen 

Vi tror at vi kommer til å se ting i et annet perspektiv når vi 

kommer hjem til Norge etter vinterferien. Reisen vår kommer 

til å by på opplevelser i fleng, opplevelser vi aldri ville fått 

ellers. Vi ser ikke på dette som en ferie, men som en studietur 

som sannsynligvis vil gi oss mer lærdom enn flere år på skolebenken. 

Alle har det ikke like godt her i verden, og vi personlig 

har verdier som sier oss at vi er nødt å prøve å gjøre en innsats 

for de som ikke er født like heldige som oss. Besøket ved 

skolen kommer nok til å gjøre et uutslettelig inntrykk på oss. Vi 

vil gjerne takke dere som har gitt oss denne muligheten. Dette 

er noe vi vil ta med oss videre i livet.

Den store vårforestillinga 

Musikklinja ved Kongsbakken videregående skole gjorde sitt 

første konsertprosjekt i 1988 med en jazzmesse som ble framført 

i Tromsø Domkirke og i Finnsnes og Målselv kirker. Det 

første store samarbeidsprosjektet med KulturHuset var en 

framføring av hippiemusikalen ”Hair” i 1989, til meget gode 

kritikker. Siden da har et av de sikre vårtegnene i Tromsø vært 

dette samarbeidet. I flere av disse årlige konsert- og musikalproduksjonene 

har også Breivang videregående skole deltatt 

med scenografi og kostymer. 

Fra 1999 har forestillingene fått nye dimensjoner i og med at 

også skolens danse- og dramaelever og -lærere har gitt sine 

bidrag. Til sammen har skolens forestillinger vært besøkt av 

titusener. 

Idéen bak slike prosjekter er det tverrfaglige samarbeidet som 

kommer i stand; i enkelte sammenhenger har opptil 14 – 15 fag 

vært involvert. Skolen prøver også å være bevisst på at 

kulturfagene musikk, dans og drama i stor grad har med kommunikasjon 

å gjøre. Det er når de skal formidle noe til andre at 

elevene tar ansvar for sin egen utvikling og samtidig skjønner 

fagenes egenart. 

Prosjektet i 2002 var en forestilling kalt ”Ho & Han” – som tok 

for seg de merkverdigheter og pussigheter som kan oppstå når 

ho og han møtes, enten de er barn, nyforelskede unge eller på 

tur ut av et langvarig forhold. Musikken som ble brukt var 

arrangert og dirigert av elever i VKII, og varierte fra sarte ballader 

til fartsfylt funk. Musikkspillet ble vist i KulturHusets 

storsal, og det ble spilt to åpne og to skoleforestillinger. 

Hilde Olsen og Einar Brage Thorsteinsson. Foto: Bjørn V. Sandness 

Årsrapport 2002 9


Ungt Entreprenørskap og partnerskapsavtaler skole – næringsliv 

Stangnes videregående skole har de siste årene satset på å organisere opplæringstilbudene 

på alternative måter, blant annet med aktivitet utenfor skolen. 

Ungt Entreprenørskap og partnerskapsavtaler med næringslivet har i denne forbindelsen 

stått sentralt. Skolen hadde skoleåret 2001/2002 ni ungdomsbedrifter. 

På fylkesmessa for Ungt Entreprenørskap for 2002 gikk prisen for beste ungdomsbedrift 

til UB Logos Company ved Stangnes videregående skole. 

Fra venstre: Robert Karlsen, Aage Hofstad, Kim Eriksen, Ulla Rubach 

og Svein-Ove Bartlett. Foto: Fotogruppa ved frisør VKI (2FRA) 

Stangnes har partnerskapsavtaler som omfatter ca. 30 bedrifter og foretak i næringsliv og 

offentlig sektor. Dette omfatter elektrofagene, frisørfagene, mekaniske fag (bilmekaniker og 

verkstedfag for øvrig), helse og sosialfag og formgivingsfag. VKI Tegning form og farge har 

innledet et meget interessant samarbeid med Galleri Nord-Norge i Harstad. Elevene ble integrert 

i galleriets aktiviteter og hadde i mai 2002 en flott utstilling som ble godt besøkt. 

Yassin Nyang Karoliussen, elev ved tegning, form og farge VKII (3TFA). 

Foto: Ragnhild Henningsen 

Workshop Høgtun videregående skole 

Elever som utdanner seg innen formgivingsfag i vår landsdel befatter 

seg lite eller intet med profesjonelle aktører. Landsdelen har 

ikke høyere kunstfaglig utdanning eller et næringsliv som har satset 

på tredimensjonal design (kunst, industri og arkitektur). 

Et stort skritt i riktig retning var workshopen som ble arrangert i 

2002 som et samarbeid mellom Høgtun videregående skole, 

Spectral Kleber og 6. Divisjon ved ingeniørkompaniet. Den kunstneriske 

ledelsen var ved skulptør/billedhugger Harald Bodøgaard, 

faglærerne Jostein Sebergsen og Jan Kristian Vestjord. Steinene ble 

plukket ut av elevene i bruddet til Spectral Kleber og transportert 

til skoleområdet 

med maskinhjelp 

fra ingeniørkompaniet. 

Prosjektet ble 

avsluttet med 

Høgtundagen der Fra venstre: Harald Bodøgaard, Stian Søderbom 

og Olav Åsheim. Foto: Jan Kristian Vestjord 

resultatet fra 

arbeidet ble vist fram. Høgtun videregående skole har dermed i 

dag fått sin egen skulpturpark i skolegården.

Jenter og matematikk, er det no’ lurt da? 

Operasjon Minerva er et landsomfattende prosjekt rettet mot 

jenter fra barneskole til videregående skole, drevet av 

Utdannings- og forskningsdepartementet. Prosjektet tar sikte 

på å fremme interessen for matematikk og realfag, og i Troms 

er Kongsbakken videregående skole prosjektskole. 

Norske jenter er dyktige i matematikk og naturfag. Samtidig 

viser nasjonale og internasjonale undersøkelser at jenter i 

Norge i langt større grad enn jenter i de fleste andre land 

velger bort matematikk og andre realfag når dette er mulig. 

Jenter satser heller ikke nok på teknologiske fag. Tendensen er 

klar fra grunnskolen og opp til doktorgradsnivå. Veldig få jenter 

velger høyere naturvitenskapelig og teknologisk utdanning 

Utdanning 

Utdanningsetaten har faglig og administrativt ansvar for den 

videregående opplæring i skole og arbeidsliv, og forbereder 

saker for utdanningsutvalget. PP-tjenesten i Tromsø og 

fagopplæringskontoret sorterer også under samme etat. 

Utdanningssektoren består av: 

• Videregående skoler 

• Fagopplæring i arbeidsliv 

• Voksenopplæring og realkompetansevurdering 

• Spesialopplæring 

• Fengselsundervisning 

• Sikkerhetsopplæring for fiskere 

• Undervisning i medisinske og sosiale institusjoner og i 

kollektiv for narkomane 

Utdanningsetaten hadde i 2002 42 ansatte (inklusiv ekstern 

virksomhet) og administrerte et bruttobudsjett tilsvarende 

612,237 mill. kroner 

Reindriftsfag 


på tross av like gode eller bedre resultater enn guttene fra 

videregående skole. Den dårlige realfagsrekrutteringen er i ferd 

med å bli et stort samfunnsproblem som ikke har enkle løsninger 

og det er derfor viktig å fange opp de flinke jentene. 

Realfagsseksjonen ved Kongsbakken videregående skole satser 

nå på et tettere samarbeid med næringslivet for å vise elevene 

at det finnes mange interessante jobber og utdanningsveier for 

dem som kan matematikk og andre realfag. Med andre ord er 

det mange muligheter for de spreke jentene (og guttene, da) 

som ikke lar seg skremme av at E= mc 2 eller at indusert vekselspenning 

uttrykkes som (t) = sin t. 

▲ 

Foto: Edgar Hanssen 

Visste du at man kan ta fagbrev i reindriftsfag? Faget er nå 

godkjent som lærefag, og vi har fått vår første lærling i 

reindriftsfaget i Troms: Nils Heaika Oskal, Sørreisa, tegnet 

22. april kontrakt hos Isak Nils Oskal.


Ungdomskonferanse 

Det er et prioritert område for fylkeskommunen å la barn og 

unge ta del i utviklingen av Troms. Engasjert ungdom er en stor 

ressurs for fylket, og ulike alternativer for å styrke dette engasjementet 

og øke de unges muligheter til medvirkning har blitt 

utredet i 2002. Under fylkestinget i desember ble det vedtatt å 

arrangere en årlig konferanse for ungdom i Troms. Konferansen 

skal være en møteplass for ungdom og fylkespolitikere, og deltakerne 

vil arbeide konkret med å utarbeide satsingsområder og 

tiltak for barn og ungdom i fylket. Den første ungdomskonferansen 

blir arrangert i månedsskiftet oktober/november 2003. 

ungplan.net blir ungitroms.no 

Nettstedet www.ungplan.net ble i sin tid opprettet for å få 

innspill til et Troms fylkeskommunes Handlingsprogram for 

barn og unge, og fungerer nå som en arena for diskusjon og 

meningsytringer fra ungdom. Nettstedet fikk i august 2002 fast 

webredaktør, noe som frigjorde ressurser til videre satsing. 

Nettstedet skal i 2003 relanseres som www.ungitroms.no og 

utvides til en ungdomsportal for Troms. 

Troms fylkeskommunes 

HMS-pris 2002 

Troms fylkeskommunes HMS-pris 2002 ble tildelt under fylkestingets 

samling 9. desember til Silsand ungdomshjem og 

Breivika videregående skole. Silsand ungdomshjem har prioritert 

å trene personalgruppa i å takle kritiske situasjoner, samt å 

forebygge trussel- og voldssituasjoner. Den utagerende atferden 

er redusert ved å aktivisere ungdom blant annet i praktisk 

arbeid. I tillegg har man kurset ansatte og vikarer. 

Foto: Maarit Markussen 

Tiltakene som er gjennomført har vært innrettet både mot den 

enkeltes arbeidssituasjon og arbeidsplassen som helhet. Det 

gjennomføres jevnlig trening i fysiske beskyttelses- og holdeteknikker 

for å kunne møte ungdom som er fysisk utagerende. 

I samarbeid med HMS-seksjonen har Silsand ungdomshjem på 

en beundringsverdig måte greid å snu en negativ utvikling med 

et økende sykefravær som toppet seg i år 2000 med 21,1 %. 

De tre første kvartalene i 2002 har institusjonen hatt et sykefravær 

på 2,3 %. 

I vurderingen av Breivika videregående skole vektla hovedarbeidsmiljøutvalget 

at det er viktig å belønne de som arbeider 

systematisk over tid og dermed greier å holde sykefraværet 

under kontroll. 

Skolen har vektlagt det psykososiale arbeidsmiljøet de siste 

årene. Humor har også en viktig plass i arbeidsmiljøet ved 

skolen. Fylkesordføreren er kjent med at ledelsen, spesielt rektor 

Asbjørn Stenvoll, har vist stort engasjement i HMS-arbeidet. 

Stenvolls utradisjonelle måter å vekke oppmerksomhet på, 

som også har fanget medias interesse, kan være et eksempel 

til etterfølgelse for andre skoleledere.

Sametinget og Troms fylkeskommune inngikk i 2002 en historisk 

samarbeidsavtale. Det er første gang i Norge at det inngås 

en omfattende formell og tverrsektoriell avtale mellom 

Sametinget og et annet folkevalgt organ. Avtalen er banebrytende 

i internasjonal sammenheng, og skal kunne brukes som 

modell for tilsvarende avtaler andre steder i verden. 

Samarbeidet skjer på frivillig basis mellom to likeverdige parter, 

og avtalen er ikke til hinder for annet samarbeid. 

Avtalens formål er å legge forholdene til rette for et varig fast 

samarbeid i saker som angår samene og samiske områder i 

Troms fylke. Partene vil legge forholdene til rette for at samene 

skal kunne bevare og utvikle sitt språk, sin kultur, sitt samfunnsliv 

og sine næringsveier i Troms fylke. Partene vil søke å 

samordne politikkutviklingen på samfunnsområder der partene 

finner det naturlig, med sikte på bærekraftige, levende og framtidsrettede 

samfunn både for urfolk og øvrige innbyggere i 

nord. 

Avtalen inneholder artikler med konkrete tiltak og politiske målsetninger 

i forhold til samisk språk og samiske språksentra, 

samiske stedsnavn, opplæring i samisk språk og samisk kulturkompetanse 

på de videregående skolene, kulturminneforvaltning, 

museer, bibliotek, samiske kultursentra, kulturtiltak, organisasjonsstøtte 

til samiske foreninger i Troms, informasjon om 

samiske forhold, regionalpolitikk, nordområdeutvikling, samt 

kompetanseoppbygging og hospitering. Et sentralt siktemål har 

vært at avtalen skal være handlingsrettet. Avtalen omhandler 

ikke helse- og sosialspørsmål eller spørsmål om retten til land 

og vann. Partene har sett på hvilke områder hhv. Sametinget og 


Samarbeidsavtale mellom Sametinget og Troms fylkeskommune 

Sametingspresident Sven Roald Nystø (til venstre) og fylkesordføreren i Troms, Ronald 

Rindestu. Foto: Maarit Markussen 

Troms fylkeskommune har ansvaret for og hvilke felles interesser 

vi har på disse områdene. Et selvstendig poeng har vært at 

tiltakene i avtalen skal kunne iverksettes av partene selv, uten 

godkjenning og avklaring fra regjering og Storting. 

Gjennom avtalen vil partene også søke samarbeid med kommunene 

i Troms, med regionale statsetater og samiske organisasjoner 

og institusjoner, enten dette er i forhold til språk- og kultursentra, 

stedsnavn eller regionalpolitikk. 

For Troms fylkeskommune er avtalen en videreutvikling og oppgradering 

av arbeidet med samiske spørsmål som for alvor ble 

påbegynt på midten av 90-tallet. Avtalen er i så måte ikke et 

sluttpunkt, men et ledd i å følge opp vår rolle som regional 

utviklingsaktør - også i forhold til samene og samiske områder i 

Troms.


Regionale kvinnebilder i Troms 

Prosjekt ”Regionale kvinnebilder i Troms” ble iverksatt som en 

del av arbeidet med innsamling av bakgrunnsmateriale til 

fylkesplan for 2004-2007. Prosjektets mål var at kvinner i 

offentlig og privat virksomhet i alle fylkets regioner skulle bidra 

til å utarbeide strategier for regional utvikling i Troms. 

Nettverkskobling og bygging av nye arenaer for kjønns- og 

livsfaseperspektiv var også en del av prosjektmålsetningen. 

Troms fylkeskommune utformet strategier og rammer for 

rekruttering og gjennomføring av regionale prosessmøter. 

Disse kriteriene var: Likt antall fra de ulike kommunene, ulike 

livsfaser, privat og offentlig virksomhet samt lokale prosjekter. 

Regionale kompetansemiljø ble valgt som samarbeidspartnere 

og prosessledere. 

Det er utformet rapporter fra de regionvise prosessmøtene. I 

tillegg er det laget en samlerapport med felles strategier 

strukturert etter vedtatte tema for fylkesplanen. 

Prosjektet ble gjennomført i tråd med de mål, strategier og 

rammer som ble satt. Om lag 100 kvinner deltok i prosessmøtene. 

Prosjektet ble godt mottatt og tilbakemeldingene fra 

alle involverte parter har vært gode. Generelt var det enighet 

om at fortsatt fokus på kjønn og møteplasser for kvinner er 

viktig. Kvinnene framhevet blant annet følgende som viktig for 

regional utvikling i Troms: 

• Næringsutvikling: Arbeidsplassutvikling ut fra lokale fortrinn 

– fokus på turisme og på primærnæringenes rammebetingelser. 

Økonomisk og kompetansemessig støtte til bedriftsetablering. 

Foto: Gunn Andersen 

• Kompetanse: Desentraliserte utdanningstilbud og spissede 

tilbud både mot offentlig og privat sektor. 

• Infrastruktur: Bedre korrespondanse mellom offentlige 

transporttilbud. Bredbåndutbygging. Trygge veier. 

• Tjenesteyting: Barnehager. Opprettholdelse av grunnskolene. 

Lokale fødestuer. God lege- og tannlegedekning. 

Mangfold i kulturtilbud. Bedre finansieringsordninger til 

fritidstilbud. 

• Ungdom: Bedre tilbud innenfor psykisk helsevern. Bedre 

helsesøstertilbud i skolene. Satsing på ungdomsboliger og 

jobbmuligheter. 

Rapporten fra prosjektet og annet bakgrunnsmateriell til fylkesplanen 

er tilgjengelig på Internett: www.troms-f.kommune.no 

(under Planer og meldinger).

Kombinasjonsnæringer 

langs en fjord 

”Kombinasjonsnæringer langs en fjord” er et treårig nasjonalt 

prosjekt for utprøving av nye yrkeskombinasjoner som del av 

distriktspolitikken og den statlige politikken for øvrig. 

Prosjektet ble avsluttet i 2002 og oppdragsgivere har vært 

Kommunal- og regionaldepartementet, Landbruksdepartementet, 

Troms fylkeskommune og kommunene 

Balsfjord, Lenvik, Målselv og Tromsø. 

Målsettingen har vært å utvikle arbeidsplasser i ulike yrkeskombinasjoner 

knyttet til landbruk og fiske i Balsfjord og 

Malangen. Prosjektet har hatt tre satsingsområder: 

• Opprettelse av arbeidsplasser lokalt i kombinasjon med 

fiske og/eller landbruk for enkeltpersoner eller hushold 

• Fellestiltak som legger til rette for utvikling og utøvelse av 

virksomhet knyttet til næringskombinasjoner basert på 

lokalt ressursgrunnlag og muligheter 

• Skoleprosjekter som har som mål å utvikle lokal identitet og 

interesse for lokale ressurser i et næringsperspektiv 

Konklusjonene så langt er at mindre (i betydningen litt) støtte 

til investeringer i båter, lokale havner og mottaksanlegg i fjordene 

fører til ei skjerming av fjordfiskere. Dette demper de 

negative virkningene av den nasjonale fiskeripolitikken for 

småskalafiskere og kombinasjonsfiske. Prosjektet har bidratt til 

en landsdelsdebatt og en nasjonal debatt som ser ut til å ha 

hevet statusen til kombinasjonsdrifta og fiskarbonden. Dette 

har gjort det vanskeligere å gjennomføre en nasjonal politikk 

som presser småskalafiskere ut av næringa, og har vedlikeholdt 

noen av fjordfolkets rettigheter i fiskeriallmenningen. 

Fra venstre: Geir Henning Olsen, Eskild Steen og Magnus Melkild. Foto: Ann Elin Steen 

Sammen med erfaringer fra fjorder i Finnmark, viser kombinasjonsprosjektet 

så langt at den typen tiltak som er prøvd 

faktisk fører til ei mer positiv utvikling i fjordstrøk, og på dette 

området gir et viktig bidrag til ei mer positiv distriktsutvikling i 

kystsamiske og norske fjordområder. Kombinasjonsprosjektet 

har også ført til optimisme i fjordområdene i Balsfjord og 

Malangen, med ei positiv stemning i bygdene og med stor 

søkning på prosjektmidler.


Ungdommens 

kulturmønstring - UKM 

I 2002 gjennomførte hele 20 kommuner i Troms lokale kulturmønstringer. 

Dette resulterte i at over 300 deltakere og ledere 

var samlet på Finnsnes ved fylkesmønstringen 12.-14. april. 

Originalitet, vitalitet og kvalitet preget innslagene som ble vist 

på fylkesmønstringen. Ungdommens kulturmønstring er en 

viktig arena for å sette fokus på mange kulturuttrykk som 

ellers har få arenaer å spille på - her finner man rockeband, 

dans, teater og billedkunst i skjønn forening. UKM og andre 

arrangementer dekkes fortløpende på 

http://troms.kulturnett.no 

Arbeidsstipend for 

kunstnere 2002 

Troms fylkeskommunes arbeidsstipend for skapende kunstnere 

på kr. 100.000,- gikk i 2002 til billedkunstner Annelise Brun fra 

Tromsø. Hun fikk stipendet for sitt virke i nordnorsk kunstliv 

gjennom separatutstilllinger, gruppeutstillinger og utsmykkingsoppdrag. 

I sitt sterke og søkende billedspråk er hun en forsker 

i det visuelle som søker å skape samspill mellom stofflighet og 

strek. Med ulike papirkvaliteter som 

base, skaper hun med kull, kritt og 

pastell en særegen og sterkt personlig 

billedverden sammensatt av figurative 

og abstrakte elementer. Hun behersker 

alt fra det lille til det helt store, 

monumentale format. 

▲ 

Arbeidsstipend for skapende kunstnere 2002 tildelt billedkunstner 

Annelise Brun. Foto: Irene Snarby 

▲ 

Dansende cowgirls fra Målselv. Foto: Stein Berntzen 

Hovedattraksjonen på Riddu Riddu 2002 var aboriginergruppa Yothu Yindi fra Australia. 

Foto: Stein Berntzen 

▲ 

Kulturnett og Riddu Riddu 

Kulturnett Troms legger vekt på å få fram det mangfoldige 

kulturlivet i fylket, og ønsker med nettstedet å gjøre kulturen 

synlig og tilgjengelig for hele befolkningen i Troms. Det er også 

et mål å plassere aktiviteten på den samiske kulturfronten i en 

større urfolksammenheng. Festivalen Riddu Riddu ble sommeren 

2002 løpende dekket med nyheter og fotoalbum, og sidene ble 

produsert både på norsk og samisk.

Kulturlandskapsgruppa 

Hvert år fordeles midler til tiltak i landbrukets kulturlandskap – 

også kalt STILK-midler. Det er Fylkesmannens landbruksavdeling 

som forestår tildeling av midlene, men det er opprettet ei 

gruppe bestående av fagpersoner og representanter for 

næringa som vurderer søknadene og legger premisser for 

tildelingene. Midler kan gis m.a. til rydding av gammelt kulturlandskap, 

utbedring og rydding av gamle stier og til utbedring 

av bygninger. Kulturvernavdelinga i fylkeskommunen er med i 

gruppa og har et særskilt ansvar når det gjelder oppfølgning og 

rådgivning i forhold til de bygningene som får midler gjennom 

ordningen. Avdelinga har også søknadene til gjennomgang for 

å vurdere om fornminner blir berørt av tiltakene. 

Midlene skal fortrinnsvis tildeles bruk i drift og søknader 

sendes til de lokale landbrukskontorene i kommunene. De siste 

årene har det årlig blitt tildelt rundt 2,5 mill. kroner til prosjekter 

i Troms fylke fra denne ordningen. 

Bu på gården Langmo i Gratangen. Alle foto på denne siden: Olav Austlid 

Bildene viser arbeidet i gruppa og eksempler på tiltak som har 

fått tilskott: Ei gammel bu i Gratangen og et større beiteprosjekt 

i Bjarkøy, der villsauer har vist seg effektive til å rydde 

gammelt gjengrodd kulturlandskap. 

Kulturlandskapsgruppa m.fl. på befaring i Bjarkøy. Foto: Olav Austlid Et eksemplar av den gamle norske sauerasen villsau. Foto: Olav Austlid


Fredningslista suppleres 

I Troms fylke finnes det pr. i dag 67 fredete bygninger. En del 

bygninger er også regulert til bevaring etter Plan- og bygningsloven. 

I fylket er det registrert over 17000 bygninger som er 

bygd før andre verdenskrig. Mange av disse er verneverdige, 

men ikke formelt vernet. 

Med utgangspunkt i opplysninger innhentet fra kommunene ga 

kulturutvalget sin tilslutning til at det startes opp arbeid med 

verneplaner og fredning av en del bygninger for å supplere 

Bratrein på Reinøy. Lille Strandheim. 

Kirkestue på Karlsøy. 

fredningslista. Målet er å sikre et mest mulig representativt 

utvalg av bygningstyper og -miljøer. Med bakgrunn i kulturutvalgets 

vedtak ble det i september gjennomført en befaring 

sammen med en representant fra Riksantikvaren for å se på en 

del av de aktuelle objektene - i første omgang i Tromsø og 

Karlsøy. For en del av disse bygningene vil det bli startet opp 

fredningssak i løpet av 2003. Bildene nedenfor viser noen av 

bygningene som ble besøkt. 

Vestregata 61. Alle foto: Olav Austlid

Foto: Gjert-Henrik Vedeler 

Spillemidler 

Tromsø Tennisklubb og Tennishallen i Tromsø var blant de 

anlegg som fikk spillemidler i 2002 og som også vil få tildelt 

midler i 2003. Tennishallen har også eget innendørs klatreanlegg 

som vil få tildelt spillemidler de nærmeste årene. 

Anlegget er bygd av Tromsø Klatreklubb i samarbeid med 

Troms Tennishall. 

I 2002 ble det i Troms tildelt 7 mill. kr til ordinære anlegg, 

7,8 mill. kr til rehabilitering av anlegg og 2,8 mill. kr til 

nærmiljøanlegg. I tillegg ble det tildelt kr 514.000, over den 

forenklete nærmiljøordningen. 

Det ble i 2002 også fordelt statstilskudd til lokale og regionale 

kulturbygg på til sammen 3,8 mill. kr. 

Mer info om spillemidler: www.troms-f.kommune.no 

Kultur 


Kulturetaten er fagorgan for kultursaker. En vesentlig del av 

vår virksomhet er faglig veiledning til kommunene og 

befolkningen i fylket, samt ulike utviklings- og forvaltningsoppgaver 

innenfor kulturlivets mange fagfelt. Etaten 

forbereder saker for kulturutvalget, og har lovpålagt ansvar 

for oppgaver ihht. bibliotekloven, kulturminneloven og 

voksenopplæringsloven. En overordnet målsetting for 

fylkeskommunens kulturpolitikk er å bidra til å gi alle 

innbyggerne i Troms bedre livskvalitet gjennom et godt og 

variert kulturtilbud, mulighet for et fysisk aktivt liv og en 

stolthet over vår felles kulturarv. 

Arbeidsfeltet strekker seg over: 

• Barne- og ungdomsarbeid 

• Fysisk aktivitet, idrettsformål og tilskudd til idrettsanlegg 

• Voksenopplæring i frivillige organisasjoner 

• Museer, kulturminnevern og driftstilskudd til 

kulturinstitusjoner 

• Musikk inkl. Musikk i Troms 

• Aktivitets- og grunnstønad til frivillige organisasjoner 

• Fylkesbibliotek 

• Drift av Troms fylkeskultursenter 

Kulturetaten hadde i 2002 37 stillinger og forvaltet 

bruttokostnader på 87 mill. kr, netto på 

36,8 mill. kr. Kulturutvalget avviklet ni møter og 

behandlet 80 saker.


Ny fylkesplan underveis 

Fylkesplan for 2004-2007 skal vedtas i fylkestinget i juni 2003. 

Utkast til ny fylkesplan er i løpet av 2002 utarbeidet i nært 

samarbeid med en rekke eksterne aktører. Fylkeskommunen 

har hatt møter med kommuner og regionråd om utfordringer 

sett fra deres ståsted og om deres innspill til fylkeplanen, blant 

annet også forslag til strategier. 

Videre har det vært møter med lokale statlige etater, NHO 

Troms, LO Troms, Sametinget, næringsorganisasjoner, FoUmiljøer 

mv. Det er lagt stor vekt på samarbeid gjennom 

partnerskap mellom fylkeskommunen og ulike aktører som 

verktøy for å løse regionale utfordringer. 

Mer laks i Troms 

Regional utviklingsetat gjennomførte i 2002 et prosjekt der 

målet var å bidra til økt produksjon av settefisk av laks i 

Troms. Settefisk er den fingerstore fisken som settes ut i matfiskanleggene 

langs kysten vår for å vokse seg stor og feit. Det 

har lenge vært underdekning av settefisk av laks i Troms, noe 

som medfører ulemper for oppdrettsnæringen som må hente 

denne fisken fra andre deler av landet. Flytting av levende fisk 

over lange avstander medfører økt risiko for sykdom og andre 

problemer. Prosjektet resulterte i en rapport der fremtidig 

behov og mulighetene for økt produksjon av settefisk i Troms 

beskrives. Utfordringen er knyttet til innføring av ny teknologi i 

eksisterende anlegg og å ta i bruk nye vannkilder for etablering 

av nye anlegg. Mange vassdrag som egner seg til settefiskproduksjon 

er enten vernet eller i bruk til kraftproduksjon. 

Enkelte vassdrag i fylket kan likevel egne seg for sette- 

Fylkesplanutkastet er spisset om utfordringer, mål og sentrale 

innsatsområder for å fungere som strategisk politisk styringsdokument. 

Den inneholder også prioriterte politiske krav til 

nasjonalt nivå. Planen er organisert rundt tre overordnede mål: 

1. Bærekraftig utvikling 

2. Regional utvikling (regionalt basert bosettings- og næringsutvikling) 

3. Tjenesteyting 

Fylkesplanen har tre hovedtema; Kompetanse, Næringsutvikling 

og Logistikk og infrastruktur. Disse utgjør kjernekapitler i 

planen. Øvrige kapitler er Senterstrategi, Kultur, Bærekraftig 

utvikling samt Grunnleggende forutsetninger for offentlig sektor. 

fiskproduksjon – uten å komme i konflikt med viktige vernehensyn. 

Det er også mulig for settefisk- og kraftprodusenter å 

samarbeide, med henblikk på å kunne bruke de samme 

vannressursene til 

produksjon av både 

elektrisitet og settefisk. 

Avslutningsvis i 

rapporten beskrives 

tiltak for å bøte på 

situasjonen, tiltak som 

er planlagt gjennomført 

i løpet av 2003. 

Rapporten er tilgjengelig 

hos Regional 

utviklingsetat. 

Foto: Jo Inge Hesjevik

Regional inndeling, regionale 

funksjoner og senterstrategi Strategisk analyse 

Som del av fylkesplanprosessen ble kommunene ved sine 

respektive regionråd høsten 2002 bedt om å utføre en evaluering 

av regional inndeling, regionale funksjoner og senterstrategi 

i Troms fylke. Kommunene ble stilt en rekke sentrale spørsmål 

tilknyttet ulike tema, og prosjektmidler ble stilt til regionrådenes 

rådighet for utarbeidelse av rapporter. Oppgaven ble 

gitt stor oppmerksomhet. Alle regionrådene i Troms utarbeidet 

rapporter som har inngått som grunnlagsmateriale til fylkesplanen 

og slik gitt nyttig informasjon. Materialet er samlet i 

bakgrunnsnotat 06/02 til fylkesplan 2004-2007. 

Regional utviklingsetat 

Regional utviklingsetat arbeider for å legge til rette for lokal 

og regional utvikling i Troms, i tråd med hovedmålsetningene 

i fylkesplanen. Etatens oppgaver spenner over et vidt spekter, 

i hovedsak lovpålagt fylkeskommunen gjennom nasjonale 

lover og retningslinjer. Etatens viktigste oppgaveområder er: 

• Fylkesplan med delplaner 

• Regionalt utviklingsprogram (RUP) 

• Forvaltning av virkemidler til næringsutvikling innen 

satsingsområdene fysisk infrastruktur, senter/distrikt, 

kompetanse, regional utvikling, fylkeskommunalt næringsfond, 

Fiskeflåtefondet og transportstøtteordning 

• Uttalelser, veiledning og samordning etter plan- og 

bygningsloven 

• Uttalelser/utredninger vedr. videreutvikling av fylkets 

næringspolitiske rammevilkår mv. 


Troms fylkeskommune har både på adminstrativt og politisk 

nivå behandlet strategiske utfordringer og innspill til Nasjonal 

transportplan for 2006-2015. Dette er et viktig arbeid, fordi det 

legger viktige føringer for hva Troms fylke vektlegger i utviklingen 

av veger og transportsystemer i fremtiden. Bidraget fra 

Troms vil bli vurdert og sydd sammen med det de andre 

fylkene har vektlagt. Dette vil danne grunnlaget for en 

stortingsmelding som ventelig skal sluttbehandles i Stortinget 

våren 2004. 

• Koordinering av arbeidet mot Landsdelsutvalget (LU) på 

områder som reiseliv, fiskeri/havbruk og industri 

• Internasjonalt samarbeid: 

- bilaterale avtaler 

- Interrreg III A Nord 

• Fylkeskommunens fag- og planorgan på samferdselssektoren 

• Tjenestekjøp, samordning og organisering av lokal/regional 

kollektivtrafikk 

• Skyss av skoleelever og funksjonshemmede 

• Sivil transportberedskap 

• Løyver for transport mot vederlag 

• Utbygging og drift av fylkesveier 

Etaten sysselsatte 35 årsverk i 2002, inkludert midlertidig 

ansatte. Etaten forvaltet et netto budsjett på ca. 383 mill. 

kroner, inkludert statlige virkemidler.


www.177troms.no 

Troms fylkeskommune ved Regional utviklingsetat 

har ansvaret for lokal og regional 

kollektivtransport i fylket. Fylkeskommunen 

kjøper tjenester av ruteselskaper som kjører 

ordinære bussruter, skoleruter, hurtigbåtruter og fylkesvegfergeruter. 

På nettstedet finner du rutetider, priser og annen informasjon 

om kollektivtilbudet i fylket. 

Nye student- og 

ungdomsrabatter på buss 

Fra 1. august 2002 ble det innført periodekort (månedskort) for 

ungdom og studenter i Tromsø og Harstad. Kortet gir 40 % 

rabatt i forhold til månedskort for voksne og koster pr. i dag kr 

450,-. Alle mellom 16 og 22 år har rett til ungdomskort. 

I tillegg skal alle studenter som reiser utenom Harstad og 

Tromsø by oppnå 50 % rabatt av voksen enkeltbillett, uavhengig 

av reiselengde. I motsetning til de nasjonale minimumskravene 

om aldersgrense på 30 år, vil Troms fylkeskommune ikke 

begrense eldre studenters muligheter til å bruke studentkort. 

Totalt sett betyr dette at Troms fylkeskommune har brukt de 

midler som kompenseres fra Staten til å videreutvikle tidligere 

ordninger, og tilbudet vil være bedre enn det kravet Staten 

stiller som minimum for de nasjonale ordningene. 

Bedre fylkesveger 

I løpet av sommeren 2002 startet et opprustingsprosjekt som tar 

sikte på å bruke 80 mill. kr på å forbedre standarden på fylkesvegene 

i Troms. Prioritering av vegstrekningene som skal 

utbedres har tatt utgangspunkt i en statusbeskrivelse av fylkesvegene 

i Troms. I 2002 er det brukt ca. 50 mill. kr og resten vil 

bli forbrukt i 2003. 

Sjursnesvegen er en av de dårlige fylkesvegene som har nytt 

godt av dette prosjektet. Brukerne har i flere år slitt med gjørmete 

grusdekke om våren, men med hjelp av ca. 15 mill. kr fra 

disse opprustningsmidlene har man nå fått fast dekke på vegen. 

▲ 

Foto: Lisa Sundstrøm

Ny terminal på Storslett ▲ 

Foto: Reidar Josefsen 

Den nye bussterminalen på Storslett ble åpnet 24. oktober 2002 

av lederen i samferdselsutvalget, Terje Olsen. Terminalen skal 

betjene alle reisende med alle trafikkerende selskaper til og fra 

Storslett sentrum. Dette gjelder også skoleelever, da Storslett 

skole ligger i gangavstand fra terminalen. Det nye tilbudet betyr 

at passasjerterminalen på AS TIRBs anlegg avvikles. 

Terminalen ligger i tilknytning til Narvesen kiosk midt i sentrum 

av Storslett, i det såkalte IMO-bygget. Inngangspartiet har rampe 

og elektrisk døråpner for at også rullestolbrukere skal ha lett 

tilgang. Det vil i løpet av 2003 bli laget direkte gjennomgang til 

kiosken, også for rullestolbrukere. Foreløpig presenteres ruteinformasjon 

kun på tavle, men det er planlagt innkjøp av monitor 

til terminalen i løpet av 2003. Terminalen har i tillegg til venterommet 

to toaletter (ett handikaptoalett) og sjåførrom med 

toalett og dusj. Venterommet har oppbevaringsbokser og 

kaffeautomat. 


Bredbåndsfylket Troms 

Troms fylkeskommune har inngått intensjonsavtale med alle 

kommunene i Troms med sikte på utbygging av høghastighets 

stamnett til alle kommunesentrene i fylket. Utgangspunktet for 

prosjektet har vært å samle størst mulig etterspørsel etter 

nettjenester for å stå samlet om et felles anbud. 

Samarbeidspartnerne i første omgang er de offentlige brukerne 

som representerer størst etterspørsel og er lettest tilgjengelige 

organisatorisk (kommunene, universitetet, høgskolene, 

Telemedisin mv.). Næringslivet forventes å komme med på 

etterspørselssida etter hvert i prosjektet. Fra Troms fylkeskommunes 

og også kommunenes side vurderes bredbånd som viktig 

infrastruktur for framtida. 

Stamnettutbyggingen for Troms er estimert å koste om lag 250 

mill. kr og vi inviterer Staten med på dette spleiselaget med 15% 

(ca. 40 mill. kr) som er det samme som fylkestinget i Troms vil 

bidra med. I tillegg skal utbyggingen finansieres av effektivisering 

i kommune/fylkeskommune, andre regionale statlige aktører som 

blir med, samt at noe av utbyggingen vil være utbyggers risiko. 

Fylkeskommunen har også deltatt i prosjektet ”Fiberinfrastruktur 

Tromsø” med målsetting om etablering av en fiberring 

med 14 noder, deriblant Fylkeshuset. Regional utviklingsetat 

har bidratt med midler og ser dette prosjektet som en naturlig 

del av prosjektet ”Bredbåndsfylket Troms”. På sikt vil disse 

løsningene erstatte nåværende sambandsløsninger.


Tannhelsetjenesten i Troms 

Stortinget har avgjort at det blir tannlegeutdanning i Tromsø 

med oppstart høsten 2004. Utdannings- og forskningsdepartementet 

legger opp til en integrert modell der den fylkeskommunale 

tannhelsetjenesten i Troms bygger opp og driver den 

odontologiske universitetsklinikken. I tillegg er et odontologisk 

kompetansesenter planlagt i Tromsø, og dette kan danne 

grunnlaget for et fagmiljø for den nye utdanningen. 

Det er i 2002 investert betydelige midler for å oppdatere 

tannhelsetjenesten på datasiden. Dette løftet var helt nødvendig 

for å komme på høyden med andre fylkeskommuner. I 

løpet av 2003 vil alle tannklinikkene ha fornyet det meste av 

maskinparken og være knyttet opp mot fylkeskommunen i et 

internt nettverk. IT-senteret fikk i oppgave å implementere IT 

på samtlige 29 tannklinikker som skal kjøre administrative rutiner 

og felles tannlegejournal på sentrale servere i Fylkeshuset. 

På sikt skal disse tannklinikkene også kjøre digital røntgen. 

Fra 1. januar 1999 fikk Døvblindesenteret i Nord-Norge ansvar 

for døvblindblitte, og fra 1. april 2001 fikk fylkeskommunen 

også arbeidsgiveransvaret for syns- og audiopedagogtjenesten 

i Troms og Finnmark. De nye oppgavene har medført behov for 

større plass, og den nye fløyen ved Døvblindesenteret sto ferdig 

i juni 2002. Troms fylkeskommune stod som byggeherre, 

og det ble inngått avtale om leie med Statlig spesialpedagogisk 

støttesystem (Statped). 

35 % av tannlegene går av med 

pensjon de neste årene, flere tannklinikker 

står i dag uten tannlege og 

tilgangen på tannleger er negativ de 

nærmeste årene. Rekruttering av 

tannleger til Troms er derfor fremdeles 

prioritet nummer én. 

Ny fløy for syns- og audiopedagogtjenesten 

ved Døvblindesenteret i Nord-Norge 

▲ 

Hovedutfordringene til tannhelsetjenesten i tiden framover vil være: 

1. Etablering av en universitetsklinikk og et kompetansesenter i 

Tromsø i samarbeid med sentrale myndigheter. 

2. Oppbygging av et odontologisk fagmiljø for å sikre tilgang på 

spesialister. 

3. Etablere ressursklinikker i tannhelsetjenesten i Nord-Norge 

som kan ta imot studenter til utplassering. 

4. Rekruttere og beholde tannleger, som kan være veiledere 

for tannlegestudenter i eksternpraksis. 

▲ 

Den nye fløyen ble høytidelig 

åpnet 9. september 

2002. Foruten leder og 

ansatte ved Døvblindesenteret 

var representanter 

fra styret og sekretariatet 

for Statped, utdanningsdirektøren 

i Troms og Troms 

fylkeskommune til stede ved åpningen. 

Foto: Herulf Klo 

Leder ved Døvblindesenteret i Nord-Norge, 

Annveig Dalhaug. Foto: Jan Terje Eiterå

Fra venstre: rådmann Stein Rudaa i Tromsø kommune, salgssjef Lars Sande i Norwegian og 

fylkesrådmann i Troms fylkeskommune, Beate Stang Aas. Foto: Maarit Markussen 

Flyavtale med Norwegian 

Gjennom innkjøpssamarbeidet Fylkeskommunene Nord inngikk 

Troms fylkeskommune høsten 2002 en avtale med Norwegian i 

tillegg til eksisterende avtale med SAS/Braathens. Avtalen med 

Norwegian, som kommunene i Troms også tar del i, var et godt 

bidrag for opprettholdelse av konkurranse i luftfarten på de 

kommersielle rutene. Dette gjelder særlig ruten mellom 

Tromsø og Oslo som er den ruten der offentlig sektor i Troms 

har størst reiseaktivitet. 

Administrativ omorganisering 

Fylkeskommunen har i hele 2002 jobbet fram mot en omorganisering 

av administrasjonen. Prosjektet har vært medvirkningsbasert, 

og mange av fylkeskommunens medarbeidere har 

deltatt i ulike arbeidsgrupper i løpet av prosessen. Den nye 

organisasjonsstrukturen ble innført 1. januar 2003. 

Hovedtrekkene i den nye organiseringen ligger i etablering av 

strategisk lederteam rundt fylkesrådmannen, delegering av 

myndighet til linjelederne og kvalitetsfokus på og effektivise- 

▲ 


Nedgang i sykefraværet 

Troms fylkeskommune hadde stor nedgang i sykefraværet de 

tre første kvartalene i 2002. Beklageligvis gikk fraværet betydelig 

opp i fjerde kvartal slik at totalresultatet ble 6,1 % fravær 

i 2002 mot 6,2 % i 2001. Likevel ligger fylkeskommunen gunstig 

an i forhold til virksomheter det er naturlig å sammenligne 

seg med. 

Totalfraværet for Troms fylkeskommune (både korttidsfravær 

under 16 dager og langtidsfravær over 56 dager) var i 2002 på 

6,1 %. Totalfraværet for kvinner i alle aldergrupper viser 7,9 % 

mot 3,9 % for menn. Sykefraværet hos kvinner har økt fra 

2001 til 2002, mens det er en nedgang i sykefraværet hos 

menn. 

Det er langtidsfraværet som øker, og i den sammenheng er det 

viktig å følge opp avtalen om inkluderende arbeidsliv. 

Erfaringer viser også at arbeid for å bedre arbeidsmiljøet gir 

positive utslag i sykefraværet. 

ring av staber ved at funksjonene innen økonomi, personal, 

kontorstøtte og arkiv sentraliseres. 

Omorganiseringen bygger på fylkeskommunens verdigrunnlag. 

Dette legger blant annet vekt på en åpen og aktiv holdning 

overfor publikum og samarbeidspartnere, høy kvalitet på 

tjenestene som utføres, tverrsektorielt samarbeid og en synlig 

og tydelig ledelse.


Internasjonale relasjoner 

Fylkeskommunene har mange års erfaring med samarbeid på 

tvers av landegrensene. Nordkalottsamarbeidet har vært formalisert 

i over 30 år, og Barentssamarbeidet i 10 år. Det internasjonale 

samarbeidet har de seneste 6-7 år blitt forsterket 

gjennom norsk deltakelse i EUs Interreg-program. Flere midler 

er stilt til rådighet både gjennom EU og den norske stat. Dette 

har bidratt til at langt flere samarbeidsprosjekter enn tidligere 

har latt seg finansiere. Prosjektporteføljen i Interreg spenner 

over et vidt register. På Nordkalotten er viktige utfordringer: 

Kilde: www.nordregio.se 

Kommunikasjoner på tvers; Felles utnyttelse av et særpreget 

grunnlag for turisme; Næringslivssamarbeid og Samarbeid 

mellom forsknings- og utdanningsinstitusjoner. 

Interreg-prosjektet har lagt til rette for fremtidige transportløsninger 

med kombinasjon av jernbane og båt, som inkluderer 

både Russland og USA som destinasjoner. Et prøveprosjekt 

med flyrute mellom Tromsø og Luleå er vedtatt. Dette kan 

gjøre det enklere å etablere en mer økonomisk funksjonell 

region på Nordkalotten og i Barentsområdet. 

Gjennom Interreg prøver man også å stimulere til samarbeid 

innen telemedisin. En region med så store avstander og så 

spredt befolkning gir et utmerket utgangspunkt for kompetanseutvikling 

innen telemedisin og annen anvendelse av IKT. 

Andre eksempler er felles kompetanseheving og nettverk som 

kan bidra til at regionens bedrifter kan styrke sin konkurranseevne 

som underleverandører til olje- og gassindustrimarkedet. 

Innen turisme arbeides det bl.a. med en felles guideutdanning 

for Nordkalotten, en felles infrastruktur for scooterløyper og 

”Nordkalott-menyer” basert på foredling av regionens råvarer. 

Som tilrettelegger for regional næringsutvikling forsøker Troms 

fylkeskommune å bidra med tiltak og medfinansiering av 

internasjonaliseringstiltak også utenom Interreg-tilknyttede 

prosjekter. I 2002 har fylkeskommunen eksempelvis bidratt til 

at Troms Kraft, i samarbeid med et par elektrofirmaer i 

Tromsø, ligger meget godt an til å gjennomføre store utviklingsprosjekt 

innen kraft- og elektrosektoren i tidligere 

Jugoslavia, finansiert gjennom internasjonale bistandsfond.

Kalenderkonkurranse 

▲ 

Troms fylkeskommune lager hvert år en veggkalender som 

brukes på fylkeskommunale arbeidsplasser og til profilering. I 

tidligere år har vi benyttet kunstverk i fylkeskommunens eie til 

utsmykking av kalenderen, men i 2002 valgte vi en annen 

løsning: Det ble utlyst en konkurranse blant elever i alle videregående 

skoler i Troms om kalenderutsmykking. Motivet skulle 

illustrere den nye fylkeskommunen – som skal være den viktigste 

regionale utviklingsaktøren – med andre ord spennende og 

framtidsrettet. 

Vinnerbidraget med navnet "Eksploderende iris" skilte seg 

tidlig ut i konkurransen. Kunstneren Kim William Dahlslett har 

brukt sterke og klare farger, og skaper et dynamisk uttrykk. 

Han kommer fra Sjøvegan og er elev ved Høgtun videregående 

skole. 

Eli Wang (fra venstre), Ingeborg Hansen, May-Liss Ingebrigtsen og Haldis Hansen ved UNN har vært 

med på å lage den første utdanningen i spesialreinhold i helsevesenet. Foto: Ann Sissel Jenssen 


Vinneren Kim William Dahlslett med fylkesrådmann Beate Stang Aas. Foto: Maarit Markussen 

Nytt videreutdanningstilbud 

for reinholdsoperatører 

▲ 

I 2001 søkte og fikk OPUS Troms midler fra Sosial- og helsedepartementet 

til utvikling og utprøving av læreplaner i 

spesialreinhold for reinholdsassistenter på sykehus. 

Læreplanene, som ble utarbeidet i samarbeid mellom UNN og 

OPUS, var ferdige høsten 2002. 

Dette betyr en ny mulighet for personer med fagbrev i reinhold 

til videreutdanning i sitt fag og påpluss i lønna med fire til fem 

lønnstrinn.


Grønn mat i skolekantinene 

”Grønn mat i kantinene” er navnet på et av prosjektene i 

forbindelse med Troms fylkeskommunes Handlingsprogram for 

barn og unge. Prosjektet gikk ut på å vektlegge tiltak for å 

komponere nye retter som kunne brukes i kantinene ved de 

videregående skolene i Troms. 

Våren 2002 startet arbeidet med å finne ut hvilke mattilberedninger 

elevene syntes var bra, og resultatet fra denne undersøkelsen 

dannet grunnlaget for arbeidet som startet høsten 

2002. 

Det ble lagt avgjørende vekt på at rettene skulle ha fornuftig 

ernæringsmessig innhold, de skulle se lekre ut og smake godt. 

Rettene skulle også være greie å tilberede, og prisene på de 

ferdige produktene måtte være akseptable. 

Tannhelsesekretærutdanning tilbys som nettbasert studium ved 

Breivika videregående skole. Kurset er beregnet både på ungdom 

fra helseservice VKI og voksne som har fått realkompetansevurdering. 

Det er kursleder Hanne Ernstsen ved Breivika 

videregående skole som har utarbeidet og lagt opp kurset. 

Opplæringen skjer i en kombinasjon av samlinger, selvstudium 

og veiledning via Internett. Våren 2002 ble kurset kjørt som 

pilotprosjekt med tre deltakere fra tannhelsetjenesten i Alta. Alle 

tre besto kurset med glans, og Hanne Ernstsen fikk mange 

lovord for opplegget. Høsten 2002 begynte 12 voksne elever på 

dette kurset. 

Arbeidet ble planlagt og 

gjennomført slik: 

• Komponering av oppskrifter 

ut fra de svar som kom 

fram på spørreskjemaene 

• Utprøving av forskjellig 

typer bakverk som skulle 

følge tilberedningene 

• Utprøving av de ferdige 

produktene med etterfølgende 

justeringer 

• Presentasjon av produktene 

for elever i fire andre skoler 

Nettbaserte tilbud - tannhelsesekretærutdanning 

Tilrettelegging for nettundervisning 

skjer i samarbeid 

med OPUS Troms. 

I tillegg til dette nettbaserte 

tilbudet fra Breivika, 

har også Bardufoss 

videregående skole tilbud 

om rørfag og kokkefag på 

nett. 

Chriss Michalsen Soleng på VKI kokk. 

Foto: Breivika videregående skole 

Gørild Ottesen i stolen, Ann-Sissel Bjørklid sitter 

foran. Fra venstre: Tove Granberg, Sigrun Leinan 

Knutsen, Elin Arnesen, Renate Nitter (holder sug), 

Hilde Mari Olsen (står bak Renate), Ingvild 

Johansen, Gry Hugsted (bak) og Linda Fjellvang. 

Foto: Hanne Ernstsen

Nytt skoletilbud i Sør-Troms 

Fra venstre: Tine Thomassen, hesten Rosita, Tonje Kristoffersen, Anna Amdal Fyhn, Elin 

Sørensen (delvis skjult) og Jan Solheim. Foto: Skånland videregående skole 

Skånland videregående skole har et nært og godt samarbeid 

med Skånland stall, som ligger ca. en kilometer fra skolen. 

Dette samarbeidet har ført til et valgfag innen ryttersport. I 

løpet av det første året med valgfag ble samarbeidet mellom 

skolen og stallen intensivert. Formålet med arbeidet var å 

etablere et studieretningsfag innen ryttersport på VKI og VKII. 

Skoleåret 2001/2002 ble søknad om studieretningsfag oversendt 

utdanningsetaten. Utdanningspolitikerne syntes tilbudet 

var spennende og ville legge et av møtene sine til Skånland, 

slik at de fikk se forholdene skolen kunne tilby i samarbeid 

med Skånland stall. 

6. juni 2002 ble en merkedag for skolen. Utdanningsutvalgets 

politikere fikk oppleve samvær med ivrige hestejenter fra 

skolen samt flotte hester 

og en dyktig instruktør. I 

utvalgsmøtet senere på 

dagen ble skolen tildelt 

timeressurser til 

studieretningsfaget. På 

skolen og i Skånland stall 

var gleden stor over 

tilbudet, som er det eneste 

i sitt slag i Nord-Norge. 

Dette samarbeidet mellom 

Skånland videregående 

skole og Skånland stall er 

et godt eksempel på 

Troms fylkeskommunes 

rolle som regional 

utviklingsaktør. 

Kristine Guldhaugen og hesten Kiss Me. 

Foto: Skånland videregående skole 


Utradisjonelle yrkesvalg 

Vel 1/3 av de 1000 lærlingene i Troms er jenter, og de aller fleste 

går i lære i typiske kvinneyrker. Imidlertid velger noen få utradisjonelt 

og har avlagt prøve i disse fagene i løpet av 2002: 

• Renate Brekmoe, trevare- og møbelsnekkerfaget 

• Tine Otterstad, energioperatørfaget 

• Anneli Sørensen, reservedelsfaget for kjøretøy


Opplevelse og undring i en fjord på Senja 

I en landsdel med få skriftlige kilder fra fortida er gamle bosettingsområder 

et svært viktig kildemateriale. Derfor er arkeologene 

i fylkeskommunen ute på befaringer i sommerhalvåret. På ei 

steinstrand sør for det fraflytta stedet Toften i Lenvik ble det 

nylig funnet en boplass der folk har holdt til fra steinalderen og 

helt opp mot vår egen tid. Boplassen ligger på Øyfjordens vestside, 

om lag ti minutters båttur fra Husøya. Stedets spesielle 

karakter førte til en slags oppdagelsesrus hvor en snubla seg 

fram over hustufter, groper, støer og ruiner, både fra eldre og 

nyere tid. Kanskje var det et adskillig bedre vær som roa den 

ekstatiske stemninga noe da arkeologene returnerte til plassen 

Rund hustuft fra yngre steinalder 

på Toften. I denne perioden var husa 

ofte gravd ned i bakken. I dag kan vi 

se sporene etter dem som runde og 

avlange forsenkninger. 

Foto: Harald G. Johnsen 

for å registrere kulturminnet en fin septemberdag i 2002. I klarværet 

så man nå en boplass med 13 runde hustufter. Noen av 

tuftene kan være fra tidlig metalltid og jernalder (2.000 f.Kr. - 

1.000 e.Kr), mens de eldste ser ut til å være fra den perioden 

arkeologene kaller yngre steinalder (4.500 – 2.000 f.Kr). I tillegg 

finnes mange kulturminner av yngre dato. Toften er ett av flere 

gamle bosettingsområder i de store fjordsystema på Senja hvor 

det de seineste åra har blitt funnet nye boplasser og hittil ukjente 

kulturminner fra førhistorisk tid. Felles er mangfoldet, tidsspennet 

og de ekstreme naturforholda rundt kulturminna.

Et blikk for detaljer 

– om å se nordlandsbåten i lys av sin estetiske utforming 

Nordnorsk fartøyvernsenter og båtmuseum tok i 2002 initiativ 

til undervisningsprosjektet “Et blikk for detaljer..” hvor elever i 

8. klasse skulle finne og lære seg å se detaljer på nordlandsbåten 

gjennom fotografiapparatet. Prosjektet fortsetter i 2003. 

Endre Lund Eriksen viser bilder fra boka Pittbull-Terje går amok Foto: Kristin Strand Iden 

Forfatterbesøk i skolen 

▲ 


Kultur i skolen – Den kulturelle skolesekken (DKS) i Troms 

Den kulturelle skolesekken ble igangsatt som et nasjonalt utviklingstiltak våren 2001, og er et samarbeid 

mellom Kultur- og kirkedepartementet og Utdannings- og forskningsdepartementet. Formålet med DKS er å 

utvikle en helhetlig og bevisst innlemmelse av kunstneriske og kulturelle uttrykk i realiseringen av skolens læringsmål. DKS skal legge 

til rette for at elever i grunnskolen lettere får tilgang til, gjør seg kjent med, og får et aktivt og positivt forhold til kunst- og kulturuttrykk 

av alle slag. DKS skal sikre et profesjonelt kulturtilbud til elever i grunnskolen. 

Lenvik og Salangen er to av prosjektkommunene i DKS, og et av 

prosjektene i 2002 var forfatterbesøk og skrivekurs. Forfatteren 

Endre Lund Eriksen møtte og begeistra 6. og 7. klassene ved 

Finnsnes barneskole og Gibostad skole på Lenvik Folkebibliotek. 

Forfatter Bjørn Nitteberg holdt skriveverksted med tittelen 

Skrivekløe, skrivesperre, skrivetrøkk, skrivetrang. 

Storbymodellen i 

Tromsø kommune 

Da Troms fylkeskommune fikk tildelt 1 mill. kr for å utvikle en 

storbymodell for Den kulturelle skolesekken sammen med 

Tromsø kommune, var det bare å gå i gang. I løpet av ett skoleår 

fikk 800 barn og unge en unik mulighet til å oppleve, lære og 

skape gjennom teaterkunst, bildekunst og film. Det særegne 

ved Tromsøs modell er den sterke vektleggingen på at elevene 

får delta aktivt i å skape selv, og at dette settes i sammenheng 

med kunstnerisk opplevelse og rom for refleksjon og læring. 

Elevutstillingen Æ e, æ ser, æ vil på 

Nordnorsk Kunstmuseum og Tromsø 

Kunstforening. Foto: Liv Kari Antonsen 

▲ 

Storelva-trollet fra framføringen under 

Eventyrfestivalen og skolens jubileumsforestilling, 

4. klasse. Foto: Liv Kari Antonsen


Litteraturleir for ungdom i Barents (LUB) 

Troms fylkesbibliotek er en av partene i det årlige arrangementet 

Litteraturleir for ungdom i Barents. Den ble avvikla i 

Suojarvi i Karelen fra 4. til 11. august. Det deltok ti nordnorske 

ungdommer i alderen 15 til 18 år, i tillegg til deltakere fra 

Finland og Russland. På denne leiren lot ungdommene seg 

inspirere både av forfatterne, dramapedagogen, de andre 

ungdommene og omgivelsene, som var prega av bjørk og furu 

som vokste like inn i himmelen. Leiren i Karelen var svært 

vellykka og det var mye nytt å lære i tillegg til å forbedre 

skriveferdighetene. Midtvegs i leiren var det lagt inn en 

ekskursjon til Petrozavodsk og øya Kizi i Onegasjøen. 

Foto: Irene Snarby 

▲ 

Hvert av landene hadde ansvar for å lage program hver sin kveld. Dette er fra den russiske 

kvelden, som var en nydelig tur ute i skogen ved et stille vann dypt i de karelske skogene. 

Foto: Aud Tåga 

Kulturprisen 

▲ 

Troms fylkeskommunes kulturpris på kr. 25.000,- gikk i 2002 

til Rita Boberg Pedersen fra Kvænangen. Hun fikk prisen for sin 

innsats innenfor barne- og ungdomsarbeid. Hun representerer 

det som skjer ute i feltet, ildsjelene, som er så viktig for kulturlivet 

i lokalsamfunnet og kommunene. Prisvinneren legger ned 

et arbeid som utvilsomt kan klassifiseres som uvurderlig og 

forebyggende, og som resulterer i utmerket kulturformidling.

Troms med nasjonal 

verneplan fra Statens vegvesen 

Statens vegvesen har utarbeidet Vegvalg, Nasjonal verneplan 

for veger, bruer og vegrelaterte kulturminner på oppdrag av 

Samferdselsdepartementet og i samarbeid med Riksantikvaren. 

Målet med verneplanen er å sikre et utvalg av veganlegg og 

veghistoriske miljøer som er representative for norsk veghistorie 

fra omkring 1537 og frem til i dag. 

Hoveddelen av verneplanarbeidet har vært organisert i fylkesgrupper 

med vegkontorene som prosjektansvarlige. Fylkeskommunene 

har vært med som regional kulturvernmyndighet 

gruppene. Fylkesgruppene har videre hatt kontakt med 

kommuner, frivillige organisasjoner og ressurspersoner. 

I Troms fylke ble flere hundre objekter registrert, og fylkesgruppen 

foretok flere befaringer før gruppen kom med sin innstilling 

der 48 anlegg ble foreslått tatt inn i planen. Den endelige 

utvelgelsen ble foretatt av Vegdirektoratet. I den nasjonale 

verneplanen er 270 objekter valgt ut. 14 av disse er fra Troms. 

De utvalgte kulturminnene er vurdert i forhold til Plan- og 

bygningsloven og Kulturminneloven. Med ett unntak er kulturminnene 

i Troms foreslått fredet etter Kulturminneloven. Det er 

Riksantikvaren som skal foreta fredningen. For objektet som 

foreslås vernet til spesialområde bevaring etter plan- og 

bygningsloven er det Statens vegvesen som selv utarbeider 

reguleringsplan. 

Bildet viser Markedsvegen i Skibotndalen som var en viktig ferdelsesveg og mellomriksveg mot 

Sverige og Finland. Vegen hadde stor betydning som handelsveg mellom de nordiske landene. 

På slutten av 1800-tallet var det marked i Skibotn tre ganger om året. Foto: Randi Ødegård 

De utvalgte objektene i Troms er : 

(kategori) (verneform) 

1. Kalvebakken Hvelvbru 1911 KML 

2. Kalvebakken Bjelkebru 1958 KML 

3. Kalvebakken Bjelkebru 1975 KML 

4. Markedsvegen Mellomriksveg 1800 KML 

5. Postvegen Kjøreveg 1800 KML 

6. Bardu Kjøreveg 1826 KML 

7. Nordreisa gamle bru Fagverksbru 1899 KML 

8. Hatteng Tjenestebolig 1924 KML 

9. Tjeldsundet Fergekai 1938 KML 

10. Tjeldsundet Fergekai 1938 KML 

11. Kjerringberget Kjøreveg 1943 KML 

12. Tromsøbrua Fritt frambygg 1960 KML 

13. Mefjordaksla – Fjordgård Forbindelsesveg 1980 PBL 

14. Kvæfjord Støttemur 1975 KML


Lauksletta skole. Foto: Kjetil Nielsen Skog 

Tromskonferansen 2002 

Regional utviklingsetat arrangerer hvert år en kommunekonferanse, 

Tromskonferansen. Ordførere, rådmenn og næringsarbeidere 

inviteres for dialog og drøfting av temaer rundt 

distriktspolitikken nasjonalt og regionalt. I 2002 var det over 

70 deltakere på konferansen som ble avholdt på Rica 

Ishavshotell i Tromsø i november. 

Fylkeskommunen er avhengig av slike møteplasser for både å 

informere og motta signaler fra kommunene i saker av felles 

interesse. Denne gangen var det de store endringene i den statlige 

virkemiddelforvaltningen som var hovedtema. Staten overfører 

fra 2003 ansvaret for de statlige regionalutviklingsmidlene til 

fylkeskommunene, som skal foreta videre fordeling til bl.a. kom- 

▲ 

Vinterskole Arnøya 

I rasutsatte områder er det av og til nødvendig å finne midlertidige 

løsninger. I et samarbeidsprosjekt mellom skole, kommune 

og fylkeskommune har man på Arnøya i 2002 lagt til rette 

for å ha et midlertidig skoletilbud i hjembygda. Det betyr at 

man i rasutsatte perioder har skolegangen på hjemstedet, 

istedenfor å bli skysset med buss til ordinær skole. 

Fylkeskommunen har bidratt med kr 200.000,- til tiltaket. 

munene og SND. Her var det en felles enighet om å etablere 

kommunale utviklingsfond som bedre kan sette kommunene i 

stand til å gi støtte til utviklingsprosjekter og lokale initiativ i 

kommunene. Videre ble fylkeskommunens strategier for satsing 

på småsamfunn i fylket lagt frem og drøftet. Andre tema på konferansen 

var etablering av Kompetanseprogram for kommunene 

i Troms. Fylkeskommunen har i 2002 gjennomført en kartlegging 

av kompetansebehovet i kommunene. På grunnlag av denne skal 

det lages et handlingsprogram for kompetanseutvikling i 

kommunene i Troms i 2003. Ny fylkesplan for Troms, fylkeskommunens 

bredbåndssatsing, samferdselsutfordringer og 

videre utvikling i oppdrettsnæringen i fylket var blant andre 

tema som ble presentert og drøftet på konferansen.

Den Nordlige Maritime Korridor (NMK) strekker seg fra 

Russland i nord til kysten av kontinentet i sør. 

Dette prosjektet vil samle en rekke kystregioner langs denne 

korridoren til en felles innsats for å styrke sjøtransport som et 

effektivt transportmiddel. Dette skal oppnås gjennom å skape 

den første samlede fellesarena for sentrale aktører innen transport 

fra 20 regioner og ni land (Belgia, Nederland, Tyskland, 

Skottland, Norge, Sverige, Færøyene, Grønland og Russland). 

Målet er å utvikle en effektiv, miljøvennlig og sikker transportkorridor 

som binder sammen kystområdene og styrker regional 

utvikling. 

NMK finansieres gjennom Interreg IIIB, Nordsjøen og Nordlig 

Periferi. Samlet er prosjektets budsjett på 4,8 mill. over tre 

år. Kommunal- og regionaldepartementet styrer den nasjonale 

samordningsgruppen for prosjektet. Landsdelsutvalget er 

ansvarlig for gjennomføringen i nord. 

Dersom prosjektet skal nå sine mål er det viktig at man har 

både et lokalt og et mer overordnet perspektiv på transportsystemene. 

Prosjektet er derfor organisert slik at man jobber 

parallelt i lokale nettverk og i internasjonale arbeidsgrupper på 

ulike temaområder. Det er etablert regionale næringsklynger i 

alle fylker. Her vil utviklingen av havnestrukturen i landet og 

utarbeidelsen av Norsk transportplan stå sentralt. Samtidig 

etableres det nettverk mellom aktørene i de ulike landene i 

form av internasjonale arbeidsgrupper på fire områder: 

- Nærskipsfart, utvikle nye transportmåter og nye sjøtransportruter 

- Transport og logistikk knyttet til sjømat 

- Sjøtransport innen petroleumsnæringen 

- Miljø og sikkerhet knyttet til transporten 


Den Nordlige maritime korridor – Europaveien til havs 

Troms fylkeskommune leder arbeidet i den internasjonale 

gruppa innen petroleum, men er representert i internasjonale 

arbeidsgrupper innenfor alle temaer. 

Kilde: Regional utviklingsetat


Hvordan har du det som lærling? 

Hvordan har du det som lærling? Våren 2002 ble det gjennomført en omfattende undersøkelse blant lærlingene i Troms. 

Undersøkelsen omfattet blant annet trivsel, kvalitet på opplæringa og videre planer. Noen hovedfunn: 

 

• Lærlingene er mellomfornøyde med planleggingen av 

opplæringen. 

• Lærlingene er middels tilfredse med nytten av besøk fra 

fagopplæringskontoret og noe over middels tilfredse med 

nytten av besøk fra opplæringskontor/-ring. 

• Bare litt over halvparten oppgir at de har vært med på 

forskriftsfestede halvårlige vurderingssamtaler. 

• Bare vel halvparten oppgir at de har planer om å praktisere i 

faget. 23% ønsker å videreutdanne seg. 

Overrekkelse av jubileumsskrift. Rektor Eva Sparrman og tidligere 

fylkesutdanningssjef Arnljot Næss. Foto: Helge Kristoffersen 

▲ 

 

• Lærlingene trives klart bedre på lærebedriften enn elevene 

på skolen. 

• Lærlingene i Troms uttrykker stor tilfredshet med instruktørenes/faglige 

lederes faglige dyktighet. 

• Lærlingene er ganske tilfredse med utplassering i bedrift i 

VKI. 

• Nesten alle lærlingene har opplæringsbok, og et flertall 

mener at boka er nyttig. 

• De lærlingene som er mest tilfredse med opplæringsboka er 

også de mest tilfredse med hvor mye de har lært i lærlingtida. 

• Lærlingene mener at bedriftens krav til lærlingene er passe. 

Breivang videregående skole 

- 50 år og bonusskole 

Breivang videregående skole feiret 50 års virksomhet i 2002. Jubileet ble markert 

på flere måter i løpet av året med jubileumsmiddag og jubileumsskrift som 

avslutning. I de femti årene som har gått fra Troms fylkes husmorskole tok i mot 

sine første elever til i dag, ligger det mye spennende historisk materiale. 

Passende nok for jubileumsfeiringen ble Breivang utnevnt til bonusskole i 2002. 

Dette er et nytt tiltak iverksatt av regjeringen og utdannings- og forskningsminister 

Kristin Clemet. Formålet med utnevnelse av bonusskoler er å belønne 

framgang og gode resultater og å stimulere til lokalt utviklingsarbeid. På 

landsbasis var det 92 skoler av 655 søkere som fikk tittelen bonusskole, og 

Breivang var den eneste videregående skolen i Troms som ble utnevnt.

Skoleforsøk med distribuerte klasser 

I Troms, som i resten av landet, er det et problem at enkelte 

studieretninger har så liten søkning at tilbudet må legges ned. I 

sin ytterste konsekvens kan det bety at ungdommene som 

søker den aktuelle studieretningen ikke får tilbudet. Gjennom 

distribuerte klasser vil elevene kunne bo på hjemstedet, følge 

undervisningen i fellesfagene på den lokale videregående 

skolen og følge fagundervisningen fra en vertsskole som kan 

ligge langt fra hjemstedet. 

Distribuerte klasser er et samarbeid mellom lokalt næringsliv 

og skole gjennom fagopplæringssystemet. Nærmeste videregående 

skole er vertsskole, hvor eleven får undervisning i allmennfagene 

sammen med andre yrkeselever. I yrkesfagene 

skjer praksisopplæringen i bedrift, mens yrkesteoriopplæringen 

må skje fra den skolen i fylket som har faget. Denne undervisningen 

må distribueres til de andre skolene gjennom 

videokonferanse, bruk av PC-baserte konferansesystemer eller 

tilsvarende. 

Vår første 

herreskredder? 

▲ 

Margrethe Johnsen bestod prøven i 

herreskredderfaget i april 2002. Faget 

regnes som verneverdig, og det er 

svært sjelden det avlegges prøver i 

faget. Margrethe driver nå systua Søm 

& Design i Tromsø. 

Foto: Ågoth Ydstie 

Plate og sveis VKI har vært et av tilbudene i distribuerte 

klasser i høst. Her er en av elevene, Jørgen 

Johan Nilsen, i gang med den praktiske læringa på 

Tromsø Stålindustri. Det er Skjervøy videregående 

skole som er hovedskole for fagopplæringa. 


Halvparten av fylkets videregående 

skoler er involvert i 

prosjektet, og sju av disse er i 

gang med distribuert undervisning. 

Med dette systemet kan 

klasser legges ned og opprettes 

etter behovet i hele fylket, og 

dermed blir skoletilbudet mer 

Foto: Børre Mofoss 

fleksibelt. Gjennom å bruke den 

kompetansen som finnes i skolene og bedriftene, vil muligheten 

for å etterkomme elevenes utdanningsønsker bli mye 

større enn den er i dag. 

Norgesmester i 

bilfag 

▲ 

Thomas Olav Johansen var lærling 

ved Opplæringskontoret for bil- og 

transportfag i Tromsø og vant 

norgesmesterskapet i bilmekanikerfaget 

lette kjøretøy i oktober 2002. 

Arrangementet gikk av stabelen i 

Ålesund. Thomas skal forsvare de 

norske fargene under Yrkes-OL i Sveits i juni 2003. 

Foto: Ågoth Ydstie


Bibliotekkatalogene på Internett med sentraldrift 

I løpet av 2002 gikk 11 folkebibliotek og to skolebibliotek over 

til ny teknisk løsning for drift av biblioteksystemet Mikromarc - 

kalt sentraldrift. Løsningen innebærer at bibliotekkatalogene 

blir søkbare på Internett. Nå kan alle med nettilgang gå inn og 

sjekke hvilke bøker, plater og filmer biblioteket har, hva som 

er utlånt og hva som står på hylla. Nyheter og de siste utleverte 

og innleverte titlene kan også sjekkes via nettet. I tillegg til 

søkemulighetene for publikum, har løsninga mange andre 

driftsmessige fordeler for bibliotekene og kommunene. 

Arctimus avbildet i Glomfjord kirke. Fra venstre Erika Toth (fiolin), gjestemusiker Hans Knut 

Sveen (cembalo) og Runa Bergsmo (cello). Foto: Musikk i Troms 

Arctimus 

▲ 

▲ 

Landsdelsmusikergruppa Arctimus har etter hvert etablert seg 

som et ypperlig ensemble for barokkmusikk, og deltok sommeren 

2002 på Nordland Musikkfestuke, Kulturdagene i Meløy og 

Hamsundagene. 

Elever på skolebiblioteket på Tromsdalen videregående skole. Foto: Randi A. Gjerde 

▲ 

Unik bibliotekløsning 

BiMiN - Biblioteksamarbeid Midt i Norden (http://min.bibl.no) 

er et prosjekt initiert av MiN-bibliotekene i Troms: Skjervøy, 

Bjarkøy, Salangen, Lavangen, Gratangen, Brensholmen, 

Ibestad, Karlsøy samt Troms fylkesbibliotek. Hovedfokuset for 

prosjektet er at bibliotektjenester utgjør et viktig tilbud for å 

kunne skape gode utviklings- og læringsprosesser for studenter 

i distriktskommuner. Samarbeid mellom små bibliotekenheter 

vil skape større bredde på tjenestene og et generelt 

bedre bibliotektilbud. Det er etablert en samsøk-funksjon på 

BiMiN-portalen. Her kan publikum søke og bestille litteratur på 

tvers av fag- og folkebibliotek. Dette er en testpilot utviklet for 

BiMiN-prosjektet.

Stavgang er i ferd med å bli en meget populær mosjonsform i Norge. Foto: Gjert-Henrik Vedeler 

Kurs i antikvarisk 

istandsetting av bygninger 

▲ 

På Tussøy i Tromsø kommune ble det i 2001 og 2002 gjennomført 

kurs i bruk av gamle håndverksteknikker og metoder ved 

istandsetting av gamle bygninger. Kurset har gått i regi av 

Fortidsminneforeningen og kursleder har vært Roald Renmælmo 

fra Målselv. Det har vært deltagelse både fra inn- og utland. 

Fylkeskommunen har bidratt med råd og veiledning, foredrag og 

ikke minst behandling av søknader om midler. Det er viktig at 

gamle håndverksteknikker blir tatt vare på og videreformidlet. 

FYSAK Troms 


▲ 

FYSAK Troms er et prosjekt i regi av Troms fylkeskommune 

som stimulerer kommunene til å benytte 

fysisk aktivitet i sitt forebyggende og rehabiliterende helsearbeid. 

FYSAK-tiltakene er lavterskeltiltak slik at det skal være 

enkelt å delta. Enkelte tiltak er tilpasset utvalgte grupper, f.eks. 

ulike diagnoser eller aldersinndelinger. Aktivitetene har en høy 

sosial faktor. 

I 2002 var ti kommuner med i prosjektet: Bardu, Bjarkøy, Dyrøy, 

Gratangen, Harstad, Kvæfjord, Lavangen, Lenvik, Lyngen og 

Sørreisa. I disse kommunene er det opprettet en rekke FYSAKtiltak, 

f.eks. postkassetrim, bassengaktivitet, styrketrening, gågrupper, 

dans, spinning og stavgang. 

Fylkestinget vedtok i oktober at FYSAK skal videreføres som et 

fast program i Troms fylkeskommune. Målet er at alle kommunene 

i Troms skal innlemmes i FYSAK innen utgangen av 2005. 

Les mer om FYSAK Troms på Internett: www.fysak-troms.no 

Her er det besøk av en skoleklasse fra Brensholmen. Foto: Olav Austlid 

F SAK 

FYSAK – TROMS


Rå videregående skole – vennskap og muligheter for alle 

Rå videregående skole har en forholdsvis stor gruppe elever 

som får sin skolegang organisert som spesialundervisning. De 

fleste av disse går hele skoleløpet i grupper der alle elevene 

får individuell tilrettelegging. Noen veksler mellom ordinære 

klasser og smågrupper. Den enkelte skal ha anledning til å 

utnytte og ta i bruk alle sine evner, og opplæringen skal bidra 

til å gi grunnlag for videre utvikling av voksen identitet. 

For mange av elevene gir det å begynne på Rå en ny opplevelse 

av å høre til i et fellesskap og ny mulighet til få venner. De 

blir kjent med hverandre på skolen og kan møtes i fritiden. På 

den måten får de også utviklet sin sosiale kompetanse; et nødvendig 

grunnlag for alt likeverdig samliv. Når skoleårene er 

avsluttet, skal de stå best mulig rustet for et selvstendig liv i 

arbeid, samliv og samfunn. 

Noen av elevene må flytte hjemmefra for å gå på skole, og på Rå 

er det både hybelhus og internat. Internatet er et tilbud til de 

29 voksne fordelt på så ulike fag som IKT driftsfag, renholdsfaget, 

salg og service, barne- og ungdomsarbeiderfaget og 

murerfaget startet høsten 2002 sin utdannelse i studieverksted 

ved OPUS Troms avdeling Harstad. 

Studieverksted er en opplæringsmodell tilpasset voksne, og 

kan tilpasses en livssituasjon med jobb og andre forpliktelser. 

Studieverksted er basert på veiledning og gruppearbeid som 

undervisningsform, og krever stor grad av egeninnsats og 

elevene som trenger tilsyn og veiledning utenom skoletid. Her 

tilrettelegges aktiviteter for å utvikle den enkeltes selvstendighet, 

og elevene får etter hvert erfaring med å ta ansvar for egne 

valg. En del av personalet på internatet arbeider også i spesialundervisningen, 

noe som bidrar til et mer helhetlig tilbud til 

elevene. 

Målet er at elevene 

etter endt videregående 

skole skal kunne 

flytte for seg selv. For 

noen innebærer dette 

å flytte til egen tilrettelagt 

bolig med 

omsorgstjenester, for 

andre å ta skrittet til et 

selvstendig voksenliv. 

Pepperkakebakst på juleverkstedet. Fra venstre: Amalie 

Svensen og Heidi Karlsen. Foto: Valborg Myklebust 

Studieverksted – fleksibel opplæringsmodell for voksne 

bevissthet omkring egen læring. Fordelen med studieverksted 

er at deltakerne selv i stor grad avgjør tempo i studiene og når 

de skal møte opp. 

Renholdsgruppa i studieverksted. 

Fra venstre: Arnt Nilsen, 

Heidi Kristiansen, Nina Larsen, 

Helen Aandal og Inger Johanne 

Ellingsen. Foto: Lars Lian

Læring og rekruttering gjennom fiskeripraksis i Troms 

I 5 år har Skjervøy videregående skole i samarbeid med Nord- 

Lenangen Fiskarlag og Opplæringskontoret for fiskerinæringen 

i Midt- og Sør-Troms organisert ei praksisretta opplæring av 

ungdom. Dette er et tilbud til ungdom mellom 16 og 20 år som 

er usikre på hvilken utdanning de skal velge, eller rett og slett 

ikke har lyst på nok et år med teori og vanlig skole. 

Skoleåret 2002/2003 var de fleste ungdommene på 

fiskefartøyer, men lokal redskapsindustri har også vært brukt 

som praksisplass. 

Den enkelte kan velge å bruke mesteparten av tida si på én 

arbeidsplass, men det legges opp til at man kan variere mellom 

flere arbeidsplasser både på sjø og land. 

Alle ungdommene har tilbud om felles ukessamlinger tre til fem 

Fra venstre bak Jama Derye, Wenche Jakobsen, Wenche Johnsen, Bente Mikalsen, Susanne 

Andersen, Lill Tove Eriksen, Tove Mari Andersen, sittende; Mariann Indregård, Iraida Hansen 

og Unn Kari Nystad. Ikke til stede: Trond Johansen. Foto: Rå videregående skole 

ganger i løpet av året. Kursene 

er satt i sammenheng med 

praksis og læreplanene i ulike 

fag på grunnkurs naturbruk. 

Ett av de obligatoriske kursene 

er sikkerhetskurs for fiskere. 


Deltakere tok fra ett til tre fag 

fra grunnkurset naturbruk, 

men flere har også klart å 

gjennomføre så mange fag at 

de kunne gå direkte til VKI 

fiske/fangst. Våren 2002 

gjennomførte de tre første prosjektelevene VKI fiske/fangst 

uten å ha gått veien om vanlig grunnkurs naturbruk. 

▲ 

Realkompetanseklassen 

Elev Kent Robin Kristiansen instrueres av Svein Håkon Sand 

på NOFI AS på Skjervøy. Foto: Skjervøy videregående skole 

Ved Rå videregående skole ble historiens første hjelpepleierklasse 

i Troms utdannet etter Kompetansereformen. 

Elevenes realkompetanse ble individuelt vurdert og deretter 

begynte de på en tilpasset opplæring som gjennomføres på to 

tredjedeler av normal tid. Elevene måtte ha både allmennfag og 

studieretningsfag. Tilbakemeldingene fra praksisplassene var 

strålende og eksamensresultatene var oppsiktsvekkende gode!

Økonomi i 2002 

OVERORDNET MÅL FOR ØKONOMIFORVALTNINGEN 

Fylkeskommunens økonomiforvaltning skal bidra til å skape og 

bevare tillit til at fylkeskommunens virksomhet foregår på en 

korrekt og hederlig måte, og at fylkeskommunens verdier og 

ressurser forvaltes på en effektiv og betryggende måte. 

21 MILLIONER KRONER I OVERSKUDD! 

Det har i flere år vært en vane å kommentere at økonomien i 

det året som er gått har vært anstrengt. Imidlertid viser regnskapet 

for 2002 et overskudd på over 21 mill. kroner, mot et 

underskudd i 2001 på ca. 36 mill. kroner. I tillegg er det avsatt 

midler til fond i 2002. Dette er helt i tråd med målsettingen om 

å skape økonomisk handlingsrom på sikt. 

Fylkeskommunen har siden 1996 og frem til og med 2001 gått 

med underskudd. Det har bidratt til å redusere fylkeskommunens 

egenkapital/fondsbeholdning. Gjennom flere budsjettbehandlinger 

er det igangsatt innsparingstiltak for å tilpasse 

aktiviteten til de økonomiske rammene. De fleste av disse 

tiltakene har blitt realisert, bortsett fra ved sykehusene. Dette 

kommer nå helt klart til syne i regnskapet for 2002, ved at 

Troms fylkeskommune går med overskudd første året uten 

sykehusene. 

Fig 1 - Avviksanalyse 2002 – regnskap ift. budsjett pr. sektor (mill. kr) 

Figuren foran viser innenfor hvilke budsjettområder overskuddet 

fremkom. Helse- og sosialsektoren fikk et overskudd tilsvarende 

12,7 mill. kroner i 2002, mot et underskudd på ca. 96,4 

mill. kroner i 2001. Innenfor sektoren viste tannhelsetjenesten 

et overskudd i 2002 på 7,9 mill. kroner grunnet vakante stillinger 

og merinntekter. Sykehusunderskuddene forklarte 2001underskuddet. 

Underskudd på administrasjonens og fylkesbyggesjefens 

budsjettrammer skyldtes bl.a. en rekke e.o. utgifter,

Fig 2 - Netto driftsutgifter i 2002– andel per sektor Fig 3 - Netto driftsutgifter i 2001– andel per sektor 

samt manglende inntekter vedrørende boligdriften, etter helsereformen. 

HVA BLE MIDLENE BRUKT TIL I 2002? 

Fylkeskommunen har sine inntekter hovedsaklig i form av skatt 

og statlige rammetilskudd. Disse inntektene fordeles mellom 

de ulike sektorene slik det fremgår av figurene ovenfor. 

I 2002 var netto driftsutgifter på til sammen 1,3 mrd. kroner. 

Figur 2 viser netto driftsutgifter per sektor, og illustrerer at 

utdanning står for ca. halvparten av de totalte driftsutgiftene. 

Endringene i tallene i forhold til figur 3, som viser netto driftsutgifter 

i 2001, skyldes som tidligere nevnt at staten fra og 

med 2002 overtok oppgavene knyttet til spesialisthelsetjenesten. 

I 2001 sto helse- og sosialsektoren for ca. 68% av netto 

driftsutgifter. 

POSITIVT NETTO DRIFTSRESULTAT 

Et positivt netto driftsresultat viser fylkeskommunens økonomiske 

evne til avsetninger til fond/egenkapital til investeringer 


etter at samtlige driftsutgifter og nettoutgifter til renter og 

avdrag på lån er dekket. Netto driftsresultat er dermed en sentral 

størrelse når det gjelder å bedømme fylkeskommunens 

”økonomiske helsetilstand” eller handlefrihet. Troms fylkeskommune 

hadde i 2002 et positivt netto driftsresultat på ca. 

96,4 mill. kroner. 

Tabell 1 – Netto driftsresultat 2002 - Troms fylkeskommune 

Netto driftsresultat (mill. kr) 

sum driftsinntekter (a) 1.719,28 

sum driftsutgifter (b) 1.722,15 

brutto driftsresultat (c=a-b) -2,87 

eksterne renteinntekter/aksjeutbytte (d) 61,9 

eksterne finansutgifter (renter & avdrag på lån) (e) - 54,48 

Avskrivninger (f) 91,84 

netto driftsresultat (g= c+d+e+f) 96,39 

Gjennomsnittlig utvikling for fylkeskommunene fra 1997 til 

2001 viser en kraftig nedgang i netto driftsresultat og bekrefter 

på mange måter fylkeskommunenes dårlige økonomi i denne


Fig 4 -Netto driftsresultat i % av brutto driftsinntekter i perioden 1998-2002 

perioden. Hovedårsaken er knyttet til sykehusenes underskudd. 

Troms fylkeskommune opplevde for første gang i 2000 

et negativt netto driftsresultat. Imidlertid hadde fylkeskommunen 

et positivt netto driftsresultat i 2001, til tross for et underskudd 

på ca. 36 mill. kroner. Fylkeskommunene har i driftregnskapet 

for 2002 inntektsført engangsinntekter fra staten 

knyttet til sykehusoppgjøret. Engangsinntektene bidro til en 

bedring i driftsresultatet. Nøkkeltallene som presenteres er 

korrigert for disse inntektene. 

BEDRET LIKVIDITET 

En vurdering av likviditetsgrad 1 og 2 (etter normer tilsvarende 

dem man bruker i privat virksomhet) indikerer at likviditeten i 

Troms fylkeskommune har blitt bedre i løpet av 2002 sammenlignet 

med 2001. I 2001 måtte fylkeskommunen trekke to ganger 

på den innvilgede kassakreditten. 

Ved utgangen av 2002 utgjorde den samlede fylkeskommunale 

likviditet ca. 374 mill. kroner. Av dette var ca. 208 mill. kroner 

bundet opp i fond og ca. 17,7 mill. kroner stod som ubrukte 

lånemidler. Disponibel likviditet pr. 31.12.02 var ca. 148,7 mill. 

kroner. Tilsvarende tall pr. 31.12.01 var ca. 117,1 mill. kroner. 

Dette bekrefter en bedring i likviditeten for Troms fylkeskommune. 

REDUSERT FONDSBEHOLDNING 

Som følge av flere års underskudd har Troms fylkeskommune 

brukt store deler av fondsbeholdningen. Imidlertid gav tilbakebetaling 

av 114 mill. kroner ansvarlig lån fra Troms Kraft AS en 

kraftig oppgang i de ubundne fondene i 2001. Ved utgangen av 

2002 utgjorde den ubundne fondsbeholdningen, jf figur 5, ca. 

153,5 mill. kroner. De bundne fondene utgjorde ca. 54,2 mill. 

kroner. Siden utgangen av 2001 er fondbeholdningen til Troms 

fylkeskommune redusert med ca. 60,7 mill. kroner, fra ca. 

268,4 mill. kroner til 207,7 mill. kroner. Dette skyldes i stor 

grad oppgjøret med staten etter spesialisthelsereformen. 

Fig 5 - Fondsbeholdningen i perioden 1998-2002 (mill. kroner)

MÅL FOR FINANSFORVALTNINGEN 

I forbindelse med endringene i kommuneloven fra 1. januar 

2001 ble det i ny § 52 innlemmet en egen bestemmelse om 

finansforvaltning. Det heter bl.a. at: Kommuner og fylkeskommuner 

skal forvalte sine midler slik at tilfredsstillende avkastning 

kan oppnås, uten at det innebærer vesentlig finansiell risiko, 

og under hensyn til at kommunen og fylkeskommunen skal 

ha midler til å dekke sine betalingsforpliktelser ved forfall. 

Kommunesektorens finansforvaltning er regulert i egen forskrift. 

Fylkestinget vedtok i 2001 selv regler for Troms fylkeskommunes 

finansforvaltning. 

Overordnet mål for fylkeskommunens finansforvaltning er at 

den skal sikre en stabil finansiering av fylkeskommunens virksomhet 

til lavest mulig netto kostnad. Herunder skal det primære 

mål være å sikre at fylkeskommunen til enhver tid; 

• er likvid 

• er lite eksponert for risiko 

• er sikret forutsigbarhet i netto finanskostnader. 

KRAFTIG REDUSERT LÅNEGJELD 

Samlet brutto lånegjeld ved utgangen av 2002 var ca. 522 mill. 

kroner. Det er en betydelig nedgang fra 2001. Dette har 

sammenheng med helsereformen og innfrielse av en rekke lån 

knyttet til spesialisthelsetjenesten i januar 2002. For Troms fyl- 

Fig 6 – Utvikling i lånegjeld i perioden 1998-2002 (mill. kr) 


keskommune utgjorde det statlige tilskuddet til innfrielse av 

gjeld tilknyttet spesialisthelsetjenesten 1.249,9 mill. kroner. 

Beløpet gikk i sin helhet til innfrielse av gjeld. 

NYE LÅN I 2002 

Det ble i 2002 gjennomført låneopptak for å finansiere følgende 

investeringer: ny fløy ved Døvblindesenteret i Nord- 

Norge (6,3 mill. kr), nybygg Hålogaland Teater (6 mill. kr), ny 

teorifløy ved Finnfjordbotn vidaregåande skole (4,402 mill. kr), 

flytting av lokaler fra Harstadbotn til Stangnes videregående 

skole i Harstad (1 mill. kr), planlegging veiformål (0,5 mill. kr) 

og ekstraordinær opprusting av fylkesveier (26,5 mill. kr). 

Totalt 44,702 mill. kroner.

Troms fylkeskommune 

Romssa fylkkasuohkan 

Fylkeshuset 

Postboks 6600 

9296 Tromsø 

Tel. (+47) 77 62 30 00 

Faks (+47) 77 62 30 37 

www.troms-f.kommune.no 

Troms fylkeskommune 

– Regionens viktigste utviklingsaktør 

Fylkesvåpenet er uttrykk for det kommunale selvstyre, og brukes som kjennetegn for fylkeskommunens administrasjon. Troms våpen 

er en griff i gull på rød bunn. Griffen er et fabeldyr, halvt løve og halvt ørn. Dette ble i gamle tider brukt som merke av Bjarkøyætten, 

som på 1200- og 1300-tallet var blant Norges rikeste og mektigste slekter. Baron Bjarne Erlingssøn av Bjarkøy, som døde i 1313, førte 

griff som våpen. Hans godsområder omfatter sannsynligvis store deler av det som i dag er Troms fylke, derfor ble hans våpen foreslått 

som fylkesvåpen. Griffen symboliserer ørnens mot og løvens styrke. 

Vår rolle som fylkets viktigste utviklingsaktør er styrket. Det betyr større ansvar og 

handlingsrom, da vi er tilført økonomiske virkemidler som tidligere ble disponert av 

Staten. Samarbeid, nettverks- og arenabygging er nøkkelbegreper i vårt arbeid med å 

skape en enhetlig og ønsket utvikling i regionen. 

I tillegg til næringsutvikling har vi ansvar for videregående opplæring og oppgaver innen 

kultur, samferdsel og offentlig tannhelsetjeneste. 

Sammen med våre politikere skal vi som arbeider i fylkeskommunen beholde og videreutvikle 

det mangfoldet av natur, kultur, næringsgrunnlag og ulike servicetilbud som gjør 

Troms til et spennende fylke å bo og arbeide i. 

Troms fylkeskommune skal kjennetegnes ved at 

• våre tjenester bidrar til å høyne befolkningens livskvalitet 

• våre tjenester er tilgjengelige og tilpasset brukernes behov og 

er av høy faglig standard 

• hensynet til miljø og ressurser blir forsvarlig ivaretatt 

• de ansatte har en god og stimulerende arbeidsplass ved bl.a. godt 

samarbeid innad og utad. 

Troms fylkeskommune har ansvaret for: 

• Helseinstitusjoner innen barnevern og rusomsorg 

• 18 videregående skoler med til sammen 5700 elevplasser 

for skoleåret 2001/2002 

• 30 tannklinikker (inkl. ambuleringsklinikkene) 

• Ca. 1800 km fylkesveg 

• En total bygningsmasse på ca. 300.000 m 2

TROMS fylkeskommune ROMSSA fylkkasuohkan

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?