En anonymisert prosessrapport-A fra 2008 (45s, .pdf) - NTNU

Forord
Denne rapporten er utført som en del av faget AAR4913 Eksperter i Team (EiT) ved NTNU i
Trondheim. Rapporten beskriver gruppeprosessen til vår gruppe.
Rapporten er skrevet av fire studenter fra forskjellige studieretninger og er
én av to rapporter i faget, der dette er prosessrapporten. I tillegg er det skrevet en prosjektrapport
som omhandler beskrivelse av gruppens produkt, samt at det er laget en utstillingsmodell av
produktet.
Hensikten med prosessrapporten er å få gruppen til å reflektere over hvordan det er å jobbe i team
og hvordan vi selv forholder oss til teamet. I tillegg er det gjort flere tester innad i gruppen som er
evaluert, diskutert og knyttet opp mot våre tidligere oppfatninger og teori.
Vi vil takke landsbyleder samt læringsassistentene
for god veiledning vi har fått underveis i semesteret.
I

Innholdsfortegnelse
1 INNLEDNING .................................................................................................................................................... 1
2 RAMMEVILKÅR .............................................................................................................................................. 1
2.1 KONSEPTET EKSPERTER I TEAM .................................................................................................................. 1
2.2 LANDSBYEN................................................................................................................................................. 2
2.3 PRODUKT, PROSJEKT OG PROSESS ................................................................................................................ 3
2.4 SAMARBEIDSAVTALE................................................................................................................................... 3
2.5 UTSTILLING ................................................................................................................................................. 3
2.6 IT’S LEARNING ............................................................................................................................................ 3
3 PRESENTASJON AV GRUPPEN.................................................................................................................... 4
3.1 MEDLEMMENES TIDLIGERE ERFARING MED GRUPPE- OG PROSJEKTARBEID.................................................. 5
3.2 FORVENTNINGER ......................................................................................................................................... 6
4 TEORI FOR GRUPPEUTVIKLING GJENNOM FASER............................................................................ 8
4.1 ORIENTERINGSFASEN (I) –BLI KJENT- FASEN............................................................................................... 9
4.2 UTPRØVINGSFASEN (II)................................................................................................................................ 9
4.3 NORMFASEN (III)......................................................................................................................................... 9
4.4 ARBEIDSFASEN (IV)................................................................................................................................... 10
4.5 KRITIKK AV TUCKMANS TEORI .................................................................................................................. 10
5 GRUPPEPROSESSEN I LYS AV TEORI..................................................................................................... 10
5.1 ORIENTERINGSFASEN................................................................................................................................. 11
5.1.1 Drøfting av orienteringsfasen .............................................................................................................. 13
5.2 UTPRØVINGSFASEN.................................................................................................................................... 14
5.2.1 Framdriftsplan ..................................................................................................................................... 14
5.2.2 Utvelgelse av tester for videre bruk...................................................................................................... 15
5.2.3 Teamblomsten ...................................................................................................................................... 15
5.2.4 Multikriteriediskusjon .......................................................................................................................... 16
5.2.5 Arbeidsprosessen.................................................................................................................................. 17
5.2.6 Drøfting av utprøvingsfasen................................................................................................................. 17
5.3 NORMFASEN .............................................................................................................................................. 18
5.3.1 Morning pages 1 .................................................................................................................................. 18
5.3.2 Forløsning av endelig problemstilling ................................................................................................. 18
5.3.3 Disc-test 1............................................................................................................................................. 19
5.3.4 Hvordan fungerer møtene .................................................................................................................... 21
5.3.5 Produktutvikling i normfasen ............................................................................................................... 21
5.3.6 Morning pages 2 .................................................................................................................................. 22
5.3.7 Drøfting av normfasen ......................................................................................................................... 22
5.4 ARBEIDSFASEN .......................................................................................................................................... 23
5.4.1 Disc-test 2............................................................................................................................................. 23
5.4.2 Møte med næringslivet ......................................................................................................................... 25
5.4.3 Drøfting av arbeidsfasen...................................................................................................................... 26
5.5 SAMMENDRAG AV GRUPPENS FASER.......................................................................................................... 26
6 BIDRAG TIL SAMARBEIDSPROSESSEN..................................................................................................27
6.1.1 Mappeinnleveringene ........................................................................................................................... 28
6.1.2 Veiledning fra fasilitatorteamet............................................................................................................ 28
6.1.3 Personlig refleksjon.............................................................................................................................. 29
7 OPPSUMMERING .......................................................................................................................................... 34
8 KILDER ............................................................................................................................................................ 36
9 VEDLEGG ........................................................................................................................................................ 37
9.1 SAMARBEIDSAVTALE................................................................................................................................. 37
9.2 FELLES FORVENTNINGER TIL SAMARBEIDET .............................................................................................. 40
9.3 RESULTAT AV MULTIKRITERIEDISKUSJON.................................................................................................. 42
II

Figurliste
Figur 1: Bilde av (f.v.)

1 Innledning
Denne prosessrapporten er en beskrivelse av hvordan gruppe a i landsbyen
har fungert under arbeidet med problemstillingen Modulhus – interaksjon mellom hjem og
menneske, i faget Eksperter i Team. For å kunne beskrive gruppeprosessens forløp,
skaffet gruppen seg en teoretisk bakgrunn ved å sette seg inn i litteratur rundt gruppeprosesser.
Denne teoretiske bakgrunnen ble videre koblet opp mot egne opplevelser og hendelser gjennom
prosessen, og drøftet mot teoriene. Gruppen har også gjennomgått teamrolletester som har bidratt
til å øke innsikten til sin egen og andres rolle i gruppen.
I kapittel to av rapporten presenteres de rammevilkår som Eksperter i Team og gruppen selv har
lagt for arbeidet. Her blir konseptet rundt EiT beskrevet, samt framdriftsplan og
samarbeidsavtale. Kapittel tre omhandler en presentasjon av gruppen og gruppemedlemmendes
forventninger etterfulgt av en teoretisk gjennomgang av gruppeprosesser i kapittel fire.
Kapittel fem belyser og drøfter gruppeprosessen kronologisk. Beskrivelsen av testene og
resultatene kommer etter hvert som de ble tatt gjennom gruppeprosessen.
Til slutt kommer en beskrivelse av gruppemedlemmenes opplevelser fra gruppearbeidet. Her blir
det reflektert rundt hvilken rolle den enkelte mener å tatt i gruppen, hvilken påvirkning man har
hatt på gruppen, om gruppen har påvirket den enkeltes valg av rolle, og hva man har lært og fått
ut av gruppeprosessen i EiT.
2 Rammevilkår
Eksperter i Team er et fag som skal bidra til å øke studentenes tverrfaglige kompetanse, og faget
setter derfor en del rammer for hvordan landsbyer og grupper skal fungere. Rammevilkårene er
satt opp for å beskrive forholdene og forutsetningene for arbeidet. Vilkårene er gitt fra sentralt
hold og skal bidra til en god og definert arbeidsprosess.
2.1 Konseptet Eksperter i Team
Eksperter i Team ble opprettet ved NTNU i 2001 i samarbeid med næringslivet med den hensikt
å forberede studentene på et arbeidsliv der samarbeid på tvers av fagdisipliner blir stadig
vanligere. Hver landsby har ulikt tema knyttet til fakultetet landsbyen tilhører. Studentene blir
1

fordelt på de forskjellige landsbyene etter egne ønsker, og deles deretter inn i grupper på fire eller
fem studenter. Hver gruppe skal definere en problemstilling tilknyttet landsbyens tema, og
problemstillingen skal løses ved hjelp av gruppens samlede kompetanse. Resultatet skal være en
prosjektrapport, en prosessrapport og et produkt.
Det er et uttrykt læringsmål at studenten skal (Eksperter i Team, 2007):
• forberedes på tverrfaglig samarbeid i yrkeslivet
• utvikle innsikt, ferdigheter og holdninger for at gruppen skal kunne kommunisere og løse
en tverrfaglig problemstilling
• bidra konstruktivt til samarbeid som ekspert på sitt fagområde
• utvikle innsikt i egen faglig kompetanse og gruppeatferd
2.2 Landsbyen
Vår landsby var tilknyttet Adaptable House, som er et nordisk
samarbeidsprosjekt støttet av Nordisk InnovasjonsCenter (Adaptable House, 2007). Studentene
som var knyttet til landsbyen, hadde de første ukene obligatorisk oppmøte hver onsdag. På disse
samlingene ble det gitt generell informasjon fra landsbylederen, det ble holdt foredrag om ulike
sider ved prosjekt- og prosessarbeidet fra eksterne bidragsytere, og studentassistentene gav
informasjon om gruppeprosessen og stod for praktiske oppgaver og øvelser med fokus på
samarbeid og teambuilding. De første onsdagene ble hele dagen viet til landsbyen, men etter
hvert som arbeidet med prosjektet kom i gang, fikk gruppene selv avtale møter og jobbe mer
selvstendig. Mot slutten ble arbeidet helt selvstendig, men med regelmessig veiledning fra
fasilitatorteamet. Underveis i prosessen var det lagt opp til tre mappeinnleveringer tilknyttet en
presentasjon for landsbyen. På denne måten fikk landsbyleder, læringsassistentene, samt de andre
gruppene i landsbyen, innsikt i hva gruppen holdt på med, samtidig som gruppen fikk
kontinuerlig oppfølging og tilbakemelding på det arbeidet de gjorde.
Landsbyen hadde en leder og to studentassistenter, kalt fasilitatorteamet, og deres oppgave var å
veilede studentene gjennom prosess- og prosjektarbeidet.
var læringsassistenter. De hadde ansvar for å følge gruppeprosessene og bidro til å
få i gang tanker og refleksjoner rundt teamarbeidet i landsbyen generelt og i gruppene spesielt.
2

2.3 Produkt, prosjekt og prosess
Slik rammevilkårene for faget spesifiserer, skulle vi gjennom semesteret utarbeide et produkt, en
prosjektrapport og en prosessrapport. Produktet var ment å formidle resultatet av gruppens
arbeid, og gruppene i landsbyen kunne selv velge hvilket format de ønsket på produktet. Det ble
forespeilet at vi for eksempel kunne ende opp med en rapport, en film, et dataprogram, en robot,
eller en modell. Faget stilte også krav til at det skulle skrives en prosjektrapport.
Prosjektrapportens hensikt var å beskrive produktet og framstillingsprosessen. Inn under denne
beskrivelsen av produktet var problemstillingen, målsetningen og tilknytning til relevant litteratur
viktige punkter. Beskrivelsen av prosjektet inkluderte også hvilke metoder som ble benyttet i
arbeidet og hvorfor de ble benyttet. Prosessrapporten representerte den tredje delen av arbeidet
som skulle leveres inn til vurdering ved semesterets slutt. Den beskrev samarbeidsprosessen
innad i gruppen under arbeidet med produktet og prosjektrapporten, og dette er prosessrapporten i
faget.
2.4 Samarbeidsavtale
En samarbeidsavtale mellom gruppemedlemmene var også et krav for Eksperter i Team.
Samarbeidsavtalen la premissene for hvordan arbeidet ble lagt opp, hvilke krav og begrensinger
som ble satt arbeidet, og forholdet mellom medlemmene. Den inkluderte også hvordan eventuelle
brudd på samarbeidsavtalen skal behandles skal også avtales.
2.5 Utstilling
Et ekstra element som landsbyen innebar i år, var muligheten til å delta på
en utstilling gjennom prosjektet Adaptable House på en bygg- og boligmesse i Danmark.
Utstillingen ville være aktuell for prosjekter som viste potensial for videreutvikling. To
utstillinger avholdes i Danmark, en i april og en i september.
2.6 It’s Learning
It’s Learning er NTNU sin plattform for interaktiv læring og samarbeid over internett. Systemet
er tilgjengelig for alle studenter og ansatte, men man har kun tilgang til emnesidene til de fag som
man har tilknytning til. Studentene kan likevel opprette virtuelle grupperom for prosjekter de
arbeider med.
3

3 Presentasjon av gruppen
Vår gruppe inneholdt, i likhet med andre landsbyer og grupper, personer med ulik alder,
personlighet og forventninger til faget. Gruppe a var sammensatt av fire studenter fra forskjellige
studieretninger ved NTNU, se Tabell 1, og bestod av , , og .
Tabell 1: Oversikt over medlemmene i gruppe 4
Navn Fødselsår Årstrinn Linje Fordypning
1975 4 Arkitekt Energi og miljø
1976 4 Statsvitenskap Samfunnspolitikk
1981 4 HMS, Industriell økonomi og Energi og miljø
teknologiledelse
1983 4 Bygg- og miljøteknikk Konstruksjon
Figur 1: Bilde av (f.v.) , , og
4

3.1 Medlemmenes tidligere erfaring med gruppe- og prosjektarbeid
Studenter ved NTNU i Trondheim har ofte ulik erfaring med prosjektarbeid og da kanskje
spesielt med prosjektarbeid i grupper. Nedenfor kommer en liten presentasjon av medlemmenes
erfaring med slikt arbeid, både gjennom studier og annet engasjement.
var med på et pilotprosjekt ved Sandefjord videregående skole hvor klassen hans skulle
ha undervisning som inkluderte problembasert læring (PBL) og informasjons- og
kommunikasjonsteknologi (IKT). Denne type undervisning førte til mye gruppe- og
prosjektarbeid. går nå på Bygg- og Miljøteknikk hvor studentene går gjennom den
såkalte PBL-strengen i løpet av de to første årene. PBL-strengen innebærer et fag i semesteret
hvor en gruppe skal levere både prosjektrapporter og refleksjonsrapporter til en problemstilling.
har også vært byggsjef under UKA-05 hvor han sammen med designgjengen utformet
barkonsepter til Samfundet, og han ledet arbeidet til 13 byggere som laget konseptene. I tillegg
sitter i linjeforeningen til Bygg- og Miljøteknikk, H.M. Aarhønen, og han har vært
leder i linjeforeninga hvor han skal koordinere arbeidet til de 10 styremedlemmene.
har i de siste fire årene av sin utdanning deltatt en rekke ganger på gruppearbeider, uten at
disse ikke har vært tverrfaglige. Å samarbeide med kreative folk i seg selv er en utfordring hvor
alle medlemmene helst vil at sin egen ide skal utarbeides. Han har også gjort en del
gruppearbeider under utdanningen ved fagskolen, men også her sammen med kolleger. Andre
former for teamarbeider har i hovedsak vært revyoppsetninger, hvor han har jobbet både med
scene og skuespill.
har mye erfaring med gruppe- og prosjektarbeid fra studieretningen hennes, helse, miljø
og sikkerhet. I de fleste fagene er det benyttet mappeevalueringer, der det er blitt utarbeidet flere
større grupperapporter i løpet av semesteret. I tillegg var rapportene som oftest nært relatert til
bedrifter, hvor de bistod med veiledning under skriveprosessen. Av den grunn har mye
skriveerfaring og har jobbet mye i grupper. I tillegg har hun studert ett år på Dragvoll der det var
obligatorisk kurs i hvordan man skal skrive prosjektoppgaver.
5

Sommeren 2006 jobbet på Prosjekt nytt operahus i Bjørvika for entreprenørfirmaet AF
Gruppen. Hun fikk en innføring i hvordan et stort prosjekt skal koordineres med mange ulike
underentreprenører og andre aktive i prosjektet og deltok i en del møtevirksomhet relatert til
prosjektet.
har gjennom både studier, arbeid og ulike styreverv erfaring fra gruppearbeid. I
studiesammenheng har han deltatt i flere obligatoriske gruppearbeid, men gruppene har stort sett
vært begrenset til å bestå av studenter fra samme fagmiljø. Av det arbeidsrelaterte
gruppearbeidet, er det særlig erfaringene fra tømreryrket, leirskole og radio som har hatt
betydning. Som tømrer i to eller tremannsteam, er det helt avgjørende at gruppesamarbeidet
fungerer. Som leirskolelærer er også gruppeprosessen viktig i omgang med barn fra ulike skoler,
der han har hatt ansvar for å tilrettelegge for at elever med ulik bakgrunn skal fungere i grupper. I
radiosammenheng har det grupperelaterte arbeidet vært ved at han har hatt ansvar for
koordineringen av 30 frivillige medarbeideres innsats. Han har i tillegg hatt flere styreverv innen
ulikt organisasjonsarbeid.
3.2 Forventninger
Det ble gjennomført en idémyldring over hvilke områder man kan ha forventninger til når det
gjelder samarbeidet i Eksperter i Team. Både felles forventninger til samarbeidet, individuelle
forventninger til faget og personlig utbytte ble kartlagt. Felles forventninger blir presentert under
kapittelet Gruppeprosessen siden det var et viktig element for dannelsen av gruppestrukturen. I
tillegg til de felles forventningene som er kartlagt i teamkontrakten, har gruppen sammenfattet
sine egne forventninger til Eksperter i Team og landsbyen.
Jeg forventer, som byggstudent å kunne benytte meg av mine kunnskaper om generelle prinsipper
innen konstruksjonsteknikk, materialkunnskap og bygningsfysikk. De mer spesialiserte
kunnskapene innen relevante emner er det ikke sikkert oppgaven går dypt nok til å berøre. Jeg
forventer å lære litt mer om arkitektonisk utforming, bygningssystemer, produksjonsmåter og
bærekraftige energisystemer. Jeg håper å lære litt om hvordan det er å arbeide sammen med
6

personer med en annen fagbakgrunn. Spesielt forventer jeg å lære litt mer om hvordan arkitekter
tenker, da det er en fagbakgrunn som bygningsingeniøren ofte kommer i kontakt med. Erfaring
med å komme til enighet med andre mennesker som kan ha andre synspunkter er også noe jeg
forventer. Erfaring med tidligere gruppearbeid og problembasert læring gjør at jeg forventer at
mye tid kommer til å gå med til famling i mørke etter problemstilling og informasjon. Mot slutten
av hver mappe og selve rapportene vil det bli mye å gjøre, spesielt i forbindelse med den siste
finishen.
Faglig sett håper jeg å kunne bidra med kunnskap fra arkitekturstudiet, men også praktisk
kunnskap jeg har opparbeidet meg gjennom arbeidserfaring som snekker. Det hadde vært fint om
jeg kunne gjort de andre i gruppen nysgjerrige på mitt fagfelt. Jeg er vant med å jobbe i grupper
fra studiet, men det er litt uvanlig at det skal skrives så mange rapporter som dokumentasjon, som
arkitektstudent er jeg vant til at tegningene skal være forklaringen. Men kanskje kan svaret vårt
være noe mitt imellom. Å jobbe med nye faggrupper er en helt ny erfaring, som jeg ser fram til
med litt skrekkblandet fryd, det er en kjensgjerning at arkitekter og ingeniører ikke alltid går så
godt sammen. Men nå skal det nå prøves, så da får vi se. De andre ekspertene i gruppen har jeg
ingen særlig kjennskap til, og her får tiden vise. Jeg ser det som interessant å få helt nye
vinklinger på et problem og tror dette vil være med på å styrke produktet vårt.
Når det gjelder den faglige delen av Eksperter i Team forventer jeg å kunne lære mer innen
områdene arkitekt og bygg. Både det å framstille en idé og modell, samt den tekniske
utformingen av et produkt. Jeg håper å kunne benytte mine ferdighetsområder innen helse-,
miljø-, og sikkerhet med vekt på energi og miljø, eksempelvis se mer på bærekraftige hus i form
av energigjenvinnbare materialer.
Jeg er godt vant med å arbeide i team og liker prosjektarbeid, men det blir en utfordring å jobbe i
en tverrfaglig gruppe med ulike bakgrunner. Tidligere er jeg mest vant til å arbeide med
klassemedlemmer med omtrentlig samme bakgrunn. Jeg tror det vil bli en positiv erfaring og at
alle vil kunne dra nytte av hverandres erfaring og kunnskap. Jeg forventer det vil bli både
7

uenigheter og utfordringer i utviklingen av gruppens oppgave, og at jeg vil kunne lære noe av
denne prosessen og bidra til å løse disse utfordringene på en rasjonell måte. Jeg forventer også å
bruke mye tid på dette prosjektet og spesielt i form av planlegging, samt hovedinnleveringen, og
derav ha en ambisjon om å gjøre det beste ut av det. Det blir også en utfordring å utarbeide en
prosessrapport da dette er et nytt konsept for meg.
Forventningene til Eksperter i Team må sies å være relativt delte. Erfaringene kjente og
medstudenter har hatt med faget har vært varierte, og særlig har tidsbruken blitt dratt fram som
problematisk. I tillegg har flere hatt negative kommentarer som; kjedelig, uengasjerende, lite
aktuelle problemstillinger, ikke relevant for fagfeltet også videre. Ved gjennomgangen av de
ulike landsbyene og posterne som lå ute, ble ikke dette inntrykket endret i særlig grad. Enkelte
landsbyer så ut til å ha en relativt gjennomført og profesjonell tilnærming til sitt landsbytema,
mens andre tydelig hadde tatt lettere på oppgaven. Både utforming av oppgaven og selve
landsbytemaet var avgjørende for mitt valg av landsby.
Sett i en større sammenheng, så er det liten tvil om at gruppearbeid og læring av gruppeprosesser
er en stadig viktigere del av arbeidssituasjonen til de fleste. Derfor har jeg positive forventninger
knyttet til hvordan dette blir implementert i faget og hvordan dette vektlegges. Gruppeprosesser
blir stadig viktigere i næringslivet, også innen mitt eget fagfelt, statsvitenskap. Jeg regner derfor
med at faget gir meg viktig og nyttig kunnskap om gruppeprosesser utover det jeg allerede har
lært gjennom både fag og praktisk erfaring. Samtidig ønsker jeg å bidra med den erfaring jeg selv
har fått gjennom ulikt arbeid i team og med gruppeprosesser.
4 Teori for gruppeutvikling gjennom faser
Et team eller en gruppe kan beskrives som et gitt antall individer som samarbeider om å nå et
felles mål. Skal gruppen klare å nå målsetningen de har satt seg, kreves det at medlemmene
etablerer relasjoner. Utvikling av relasjoner er en prosess over tid, og en gruppe med godt
utbygde relasjoner, vil i større grad fange opp og utnytte hverandre gode sider, og lettere
akseptere ulikheter og uenigheter innad i gruppen, samt arbeide mer effektivt som gruppe. Bruce
W. Tuckman har definert fire utviklingstrinn eller faser for hvordan en slik gruppeprosess vil
foregå; orienteringsfasen, utprøvingsfasen, normfasen og arbeidsfasen (Gido & Clements, 1999;
8

111), og vi vil analysere vår gruppeprosess opp mot disse fasene. Ifølge Tuckman utvikles
gruppens potensial gradvis gjennom fasene, slik at ytelsen bedres. Tuckman presiserer at gruppen
må ha en naturlig progresjon i forhold til fasene, og at forsøk på å tvinge fram prestasjoner før
gruppen er klar for det, vil resultere i dårlige resultater. Det er heller ingen mal for hvor lang tid
denne progresjonen tar. Dette avhenger av kompleksiteten i prosjektet, antall medarbeidere, om
medarbeiderne har arbeidet sammen tidligere og på hvilken bakgrunn medlemmene har (ibid;
114).
4.1 Orienteringsfasen (I) –Bli kjent- fasen
Dette er den innledende fasen i en hver gruppeprosess. Medlemmene vil bruke tid og energi på å
finne ut hvem de andre i gruppen er, hva som forventes, og hva som kan oppnås gjennom
gruppesamarbeidet. I innledningsfasen av et gruppeprosjekt, har ikke gruppens medlemmer
etablert relasjoner, slik at samarbeidet ikke er definert av klare kjøreregler. Dette kan bidra til
spenninger og forsiktig og avventende atferd mellom medlemmene. Nå begynner også arbeidet
med å definere prosedyrer for hvordan det videre teamarbeidet skal fortsette, og det
grunnleggende prosjektarbeidet starter (ibid; 111f).
4.2 Utprøvingsfasen (II)
I denne fasen vil det fortsatt være uavklarte sider ved medlemmenes forventninger, og det vil
prege gruppen gjennom at medlemmene fortsatt er avventende og tilbakeholdne. Som navnet på
fasen antyder, er dette også en fase hvor maktstrukturene innad i gruppen testes ut. Dette vil bidra
til at den rolige og relativt harmoniske stemningen i orienteringsfasen vil avløses av en periode
med uro og åpne muligheten for at konflikter kan blomstre opp, når gruppens endelige
lederstruktur skal fastsettes. Tuckman ser likevel på denne delen av prosessen som viktig for
gruppens videre utvikling og dens interne dynamikk (ibid; 112f).
4.3 Normfasen (III)
Normfasen er den fasen der gruppens identitet blir skapt. Etter en fase med kriser og mulighet for
konflikter, skal gruppen nå etablere en felles struktur og en felles kultur, samt fastsette
kjørereglene for det videre arbeidet. Dette legger grunnlaget for en reell samarbeidsprosess, der
medlemmene har akseptert de rammene de arbeider innenfor. I denne fasen vil tilliten mellom de
ulike medlemmene vokse, teamfølelsen blir sterkere og det etableres en form for kameraderi. I
9

denne fasen får medlemmene større trygghet til å dele informasjon, ideer eller følelser internt i
gruppen, det innebærer også en større åpenhet for å gi og motta kritikk (ibid; 113f).
4.4 Arbeidsfasen (IV)
I arbeidsfasen har gruppeprosessen nådd det øverste nivået av Tuckmans fire faser.
Arbeidsintensiteten er høy og gruppen har en sterk enhetsfølelse. Medlemmene er stolte av det
arbeidet de gjør, og selvtilliten og kommunikasjonen i gruppen er åpen og ærlig. De strukturelle
normene og lederskapet finslipes og blir mer effektivt, og gruppen arbeider opp i mot sitt
maksimale potensial. Medlemmene opplever en følelse av å øke sin faglige innsikt, og om
gruppen møter problemer, er rutinene for problemhåndtering godt implementert hos alle
gruppemedlemmer (ibid; 114).
4.5 Kritikk av Tuckmans teori
Endre Sjøvold (2006; 40f) er en av de som har enkelte motforestillinger mot Tuckmans teorier.
Sjøvold hevder at grupper i langt større grad tenderer til å veksle mellom oppgaveløsning og
fokus på struktur på den ene siden og de relasjonsmessige sidene av gruppesamarbeidet på den
andre. Beskrevet gjennom Tuckmans terminologi, vil dette være en veksling mellom normfasen,
arbeidsfasen og orienteringsfasen. Sjøvold mener videre at denne vekslingen har sin bakgrunn i at
gruppen gjennom prosessen endrer og utvikler seg, og at det derfor er nødvendig og både
etterprøve og reetablere gruppens gjensidige forpliktelse, som danner grunnlaget for den effektive
oppgaveløsningen. Videre kan gruppen bare holde effektivitetsnivået oppe i et begrenset tidsrom,
før de igjen må sjekke om forpliktelsen er opprettholdt, og kanskje justere gruppens normer og
regler. I tillegg vil en hard og effektiv arbeidsperiode slite på solidariteten, og en gruppe må
derfor ta seg tid til å gjenoppbygge den gjennom blant annet mer sosial fokusering. Dette står i
sterk kontrast til Tuckman, som hevder at gruppens relasjonsmessige forhold løses i en enkelt
fase, og forblir løst.
5 Gruppeprosessen i lys av teori
For å kartlegge gruppeprosessen på best mulig måte, har vi sett på prosessen i lys av teori rundt
gruppearbeid. I tillegg har gruppen vært gjennom arbeidsmetoder og tester som beskriver
gruppen, dens styrker og svakheter, og hvordan de forskjellige personene oppførte seg i en
gruppesituasjon.
10

5.1 Orienteringsfasen
Allerede under første landsbymøte begynte vi å diskutere hvilke rammer vi ønsket å følge for at
gruppen skulle fungere på best mulig måte. Grunnlaget for disse rammene var medlemmenes
tidligere erfaringer med prosjektarbeid i grupper, og våre felles forventninger til Eksperter i
Team 1 .
Vi har skilt ut fem hovedpunkter fra de rammene vi selv anså ville ha størst betydning vår
gruppe:
• Vi vil jobbe mot et godt resultat og karakter rundt A eller B
• Å bli bedre kjent med hverandre og bruk av humor som virkemiddel er viktig i gruppen
• Vi vil ha en flat lederstruktur, med en ordstyrer
• Vi vil innføre kakestraff ved forsentkomming
• Konflikter skal løses så langt som mulig gjennom åpen dialog
Dette var rammer som kom i tillegg til Eksperter i team sin samarbeidsavtale, men som dannet et
godt grunnlag for den senere fullstendige avtalen. Samarbeidsavtalen ble ikke underskrevet før
femte landsbymøte onsdag 7. februar 2007. Grunnen til at det ble en måneds avvik mellom
gruppens egne rammer og den endelige samarbeidsavtalen, var at avtalen først da ble presentert
for landsbyen. Denne utsettelsen ble uproblematisk grunnet de oppsatte rammene som kunne
legges til grunn for arbeidet inntil samarbeidsavtalen var på plass.
Når det gjaldt ambisjon om resultat og karakter kom det fram et lite sprik. Mens hadde
lyst på en A, følte han klarte seg fint med en C, men at ”det avhenger av
arbeidsinnsatsen som trengs for å få veldig bra karakter”.e mente at ambisjonsnivået
burde sees i lys av tilgjengelig tid til arbeid. Vi valgte å følge opp hva sa og diskutere
hvor mye vi ville legge i selve arbeidsinnsatsen, før vi konkluderte på ambisjonsnivået. Siden det
var satt av en hel onsdag til faget samt noe arbeid utenom, ville dette utgjøre en stor del av alles
timeplan i vårsemesteret. Dette økte vår felles motivasjon til å jobbe med faget, og alle i gruppen
inkludert , ble innstilt på å gjøre en god og samlet innsats, og siktet mot en A eller B.
1 Den fullstendige samarbeidsrapporten for grupen er gjengitt i vedlegg 9.1.
11

uttrykte at hun var en utadvendt person og likte å jobbe med mennesker, noe som var en
årsak til at hun hadde valgt HMS som studieretning. sa seg enig i dette, og fortalte at
han var vant med å jobbe i grupper fra ulike verv og organisasjonsarbeid. I tillegg kom
allerede første landsbysamling med humoristiske gullkorn, med god oppfølging fra resten
av gruppen. Vi fant fort ut at det var viktig for oss å bli godt kjent med hverandre, og for å oppnå
dette bestemte vi oss for å bruke onsdagene til å arbeide sammen som gruppe. Både fordi det var
sosialt og praktisk ved at man kunne spørre hverandre om hjelp og tips, men også fordi det gav en
god tilhørighet både til hverandre og prosjektoppgaven.
Vi bestemte vi oss for å følge en flat ledelsesstruktur, men at det var nødvendig med en ordstyrer.
ble valgt til dette siden han hadde erfaring med lignende arbeid fra blant annet
linjeforeningen. ”...ikke nødvendigvis fordi jeg er flink”, som han selv uttrykte det. En forklaring
på denne uttalelsen kan være at han så seg selv som en ressurs, men ville unngå å lage konflikter
ved å være overivrig til å ta ledelsen.
Hvis vi kom mer enn 10 minutter for sent til gruppearbeidet, måtte man ha med kake til neste
gruppemøte. Kake ble valgt som straff på grunn av at alle på gruppen er glad i kake, og som
uttalte; ”…det gir jo en slik blid og hyggelig effekt i hverdagen, og dessuten er det godt”.
Vi forventet ikke at konflikter skulle bli noe stort problem, men vi var forberedt på at de kunne
oppstå. Spesielt inn mot innlevering, da stressnivået som oftest er høyere enn vanlig. Eller som
uttalte; ”Alle kan jo ha en dårlig dag”. For å hanskes med dette ønsket vi å ha en åpen
dialog og eksempelvis ha mulighet til å si at man rett og slett hadde en dårlig dag eller var
stresset. I tillegg var det ønskelig å få fram alles synspunkter på eventuelt et problem, slik at alle
fikk luftet sine tanker og ideer. Her kom også humor inn for å løse opp stemningen, men vi skulle
ta problemer på alvor når og hvis de oppstod. var opptatt av at det var viktig at vi kunne
være villige til å både gi og ta for å finne en løsning, noe resten av gruppen sa seg enig i.
Etter at det første møtet var gjennomført, var de felles forventningene til faget og rammene for
samarbeidet avklart 2 . Det ble gitt i lekse å skrive ned individuelle forventninger til faget og
2 Se vedlegg 9.2
12

kartlegge hvilke områder som hver enkelt kunne bidra med i samarbeidsprosessen.
tok på seg jobben med å legge ut leksene på It’s Learning, så fort h adde opprettet en
egen side for gruppearbeidet.
5.1.1 Drøfting av orienteringsfasen
Det første vi opplevde var å bli satt sammen i en gruppe der og kjente
hverandre fra tidligere, og vi etablerte tidlig gode relasjoner gruppemedlemmene i mellom. At to
av medlemmene kjente hverandre, gjorde det enklere å starte den innledende samtalen. Likevel
kunne det oppleves litt ekskluderende for og , at to personer som er oppvokst på
samme sted, ble sittende å prate om interne saker som ikke alle kunne være med å diskutere.
Dette ikke ble ikke oppfattet som særlig hemmende for verken framdriften eller sosialiseringen
gruppen imellom, og benyttet han sin rolle som ordstyrer for å få diskusjonen tilbake på
rett spor om avsporingen vedvarte. Humor var her et viktig virkemiddel, siden han da kunne
holde kontrollen over diskusjonen uten å være sjefete. At rettledende beskjeder gitt med
humoristisk innhold blir tatt alvorlig er avgjørende for at en slik framgangsmåte er effektiv. Siden
diskusjonene som regel kom tilbake på rett spor etter at det på påpekt manglende fokus, ble ikke
utskeielsene oppfattet som et stort problem.
Prosessen med å sette seg ned å avklare felles forventninger og skriving av samarbeidsavtale,
samtidig med at gruppen raskt klarte å finne en felles form for humor, gjorde Tuckmans første
fase, orienteringsfasen, ganske smertefri og rask. At vi hadde relativt like forventninger til faget,
medvirket nok også til at vi fort fikk snevret fokus inn mot første milepæl, mappe 1. Den oppsatte
framdriftsplanen fra landsbylederen var i denne fasen også et godt hjelpemiddel.
Orienteringsfasen er ganske generell for nye, sammensatte team. De kjennetegn Tuckman peker
på, gjenspeilet seg også i vår gruppe. Han hevder antall medlemmer i en gruppe har betydning for
hvor lang tid bli-kjent fasen vil ta, og når to av fire medlemmer kjente hverandre fra før, kortet
det ned tiden. En annen faktor som har hatt betydning, og som Tuckman i mindre grad belyser, er
de sosiale egenskapene til gruppemedlemmene. Medlemmene i gruppen var generelt sett relativt
åpne og sosiale, hvilket trolig også bidro til at orienteringsfasen ble en kort fase. Allerede på
første gruppesamling klarte gruppen å etablere de første prosedyrene for det videre
prosjektarbeidet og fikk rettet fokus på selve prosjektet. På første gruppesamling ble også den
13

videre styringsstrukturen vedtatt, en styringsstruktur gruppen i ettertid langt på vei har beholdt.
Tuckman beskriver også dette som en fase preget av stress. Dette var bare i mindre grad en
problemstilling i vår gruppe. I stedet var gruppemedlemmene stort sett innstilt på å komme i gang
med prosjektet så raskt som mulig, og den negative energien som kunne utviklet seg til stress ble
i stedet preget av engasjement. Det vises også i Figur 8. Det generelle stressnivået i landsbyen
syntes heller ikke å være særlig høyt i begynnelsen, og det var nok også en årsak til at
stressnivåkurven utviklet seg som den gjorde.
5.2 Utprøvingsfasen
Den neste fasen Tuckman beskriver er utprøvingsfasen. Her får gruppen sine første erfaringer
med å bruke normene som ble kartlagt i orienteringsfasen. Ikke alle sider var for vår del avklart,
men vi gikk likevel i gang med selve arbeidet for å løse problemstillingen.
5.2.1 Framdriftsplan
For å kunne ha en helhetlig oversikt over hva som skulle gjøres til hvilken tid, ønsket vi å lage en
framdriftsplan med milepæler som representerte viktige frister og innleveringer underveis i
arbeidet, vist i Figur 2. Siden landsbyen hadde lagt opp til tre mappeinnleveringer, ble de tre
viktige milepæler i planen.
Vi ble også enige om noen interne frister for når ulike deler av prosjektrapporten skulle være
ferdig. Dette gjorde vi for å ha litt rom for eventuelle forsinkelser som kunne dukke opp. Dette
ble diskutert tidlig siden hadde bestilt tur til New York, SGunnar> brukte mye tid på
Byggrevyen, mens hadde et vikariat ved siden av studiene. Det ble også bestemt at
hele prosjektrapporten skulle være ferdig skrevet til andre mai.
14

Figur 2: Framdriftsplan gruppe a
5.2.2 Utvelgelse av tester for videre bruk
Eksperter i Team er et fag med fokus på tverrfaglighet og gruppeprosesser, og vi var fra
begynnelsen av fokusert på å utnytte hver gruppedeltakers kompetanse på en best mulig måte.
”Selv om det er en viss forskjell på arkitektur og statsvitenskap...” som sa. Som
ledd i undervisningen på landsbyen, var det lagt opp til at vi skulle gjennomføre flere tester. Tre
av testene fikk gruppen i oppgave å velge ut på egenhånd fra EiT-håndboka. Testene var fordelt
på tre områder; innsikt i egen faglig kompetanse og hva den tilfører prosjektarbeidet, innsikt i
hvordan egen atferd påvirker gruppen og hvordan en selv blir påvirket, samt ferdigheter til å løse
tverrfaglige problemstillinger (EiT, 2006; s76). Gruppen valgte i felleskap å ta testene
Ressurskart, Morning Pages og Disc-Test.
5.2.3 Teamblomsten
Teamblomsten er en metode for å kartlegge en gruppes faglige og personlige ressurser. Testen ble
valgt av fasilitatorteamet og utført i fellestiden i regi av landsbyen, med alle gruppemedlemmene
til stede. Den gjennomføres i tre faser, og er ment å virke stimulerende på utviklingsprosessen i
arbeidet med et prosjekt. Testen hadde i stor grad betydning for gruppen som enhet. Den hjalp
oss å dele informasjon om oss selv til de andre i gruppen, og vi fikk kartlagt våre egenskaper slik
vi selv ser dem. Den hjalp oss også å bli mer kjent med hverandre, ved at ulike personlige sider
15

le formidlet. Dette var til hjelp i den videre gruppeprosessen, fordi vi fikk kartlagt ulike sider
ved hverandre, og ikke minst fordi vi i testen fikk invitere inn sider fra de andre deltakerne inn i
gruppeprosessen. Dette er med på å legitimere roller og funksjoner ved at medlemmene i gruppen
får en aksept for sine egenskaper.
Figur 3: Teamblomst
5.2.4 Multikriteriediskusjon
Multikriteriediskusjonen var en øvelse som ble gjennomført i regi av landsbyen og
fasilitatorteamet 3 . Alle gruppemedlemmene var til stede, og vi ble bedt om å velge ut
vurderingskriterier og miljøkriterier som et hjelpemiddel i arbeidet med å få konkretisert
problemstillingen. Vi hadde på dette tidspunktet ikke funnet en endelig problemstilling å jobbe ut
ifra, og forhåpningene var store til at denne øvelsen skulle hjelpe oss videre. Det viste seg likvel
vanskelig å sette opp målbare kriterier for vårt konsept. Vi hadde bare store linjer å forholde oss
til, i ønsket om å lage noe nytt ut av en konseptskisse.
Selv om testen ikke ga oss den løsningen vi til slutt endte på, var det viktig for prosessen å få
gjennomgått den med tanke på å få inn det menneskelige fokuset som vi vil skal prege rapporten.
Vi fikk skissert og strukturert tankene våre mer konkret. Å forklare sitt eget prosjekt til de andre
gruppene, og samtidig få tilbakemeldinger fra de andre gruppene på vårt eget prosjekt.
3 For multikriteriediskusjonens resultat, se vedlegg 9.3
16

5.2.5 Arbeidsprosessen
Etter det som ble betraktet som en god start for gruppeprosessen, begynte et gryende problem å
oppstå, nemlig problemet med å definere en problemstilling. Vi startet med et relativt vidt
forslag, og innså tidlig at dette ble for omfattende. Vi forsøkte først å løse dette ved å gjennomgå
mer av den relevante pensumlitteraturen, for å se om det var noe som fenget oss særlig, eller som
kunne lede oss på rett spor, men selv om vi var innom flere ulike løsninger, falt vi ikke ned på en
konkret problemstilling som ikke var for omfattende. Vi følte likevel at den overordnede
problemstillingen var god og interessant, så selv om den var litt for generell på dette tidspunktet
valgte vi å fortsette arbeidet. Menneskefokuset var viktig for gruppen og da spesielt .
Siden hun var den eneste uten særlig kompetanse innenfor arkitektur eller bygg var
menneskefokuset spesielt viktig for henne. Når elle r

5.3 Normfasen
Normfasen er den tredje fasen i Tuckmans teori, og fasen bestod av ulik testing, et begynnende
produktarbeid og ikke minst en endelig formulering av problemstillingen..
5.3.1 Morning pages 1
Denne testen går ut på at hvert gruppemedlem skriver ned tanker og følelser ved begynnelsen av
en arbeidsøkt. Man får 5 minutter til å spontant og ukritisk skrive ned det som dukker opp av
tanker uten at pennen skal stoppe, for deretter å lese opp teksten for resten av gruppen. Ønsket
om å ha en åpen dialog gjenspeilet bruken av Morning pages. En gjennomgang av alle
gruppemedlemmenes tanker på begynnelsen av dagen kan gjøre oss oppmerksomme på de andres
humør og sinnstilstand for dagen. Testen kan også bidra som en ventil for å lufte frustrasjoner på
en kontrollert måte.
Første gangen Morning pages ble gjennomført var bare og til stede. At ikke alle
medlemmene er til stede ved gruppetester er selvfølgelig ikke ideelt, men siden det plutselig ble
bestemt fra landsbyen at den siste av de tre valgte testen skulle gjennomføres en dag da ikke alle
medlemmene kunne være med, ble det slik. På dette tidspunktet begynte både og
å bli rastløse over at framdriften hadde stagnert litt grunnet den bredt definerte problemstillingen.
Følgende sitat fra s Morning Pages kan illustrere dette: ”Har en følelse av at vi ligger
litt bak skjema… Håper vi klarer å finne fokus bedre etter hvert”
5.3.2 Forløsning av endelig problemstilling
På dette tidspunktet var vi kommet godt på vei med semesteret og hadde lagt ned en del innsats i
Eksperter i Team og arbeidet med problemstillingen uten å komme fram til en endelig løsning.
Det å ikke ha utarbeidet en endelig problemstilling å arbeide mot begynte å tære litt på gruppens
selvtillit og arbeidsmoral. Vi følte at framdriften hadde stoppet opp og at problemstillingen ikke
var god nok. Likevel mente vi at det hadde gått for lang tid og at det var lagt ned for mye arbeid
til å skifte problemstilling på dette tidspunktet. Mulige scenarioer der hvor vi ikke hadde kommet
lenger ble gjennomgått. Beslutningen om å jobbe videre ble opprettholdt og ble understøttet av
kommentaren fra ”Det er lov å konkludere med at problemstillingen ikke har noen god
løsning…”.
18

Etter den første sesjonen med Morning Pages, tok vi kontakt med fasilitatorteamet for
å få noen tips til problemstillingen, og luftet en del frustrasjon over ikke å ha kommet lenger. De
kom raskt opp med ideen om å se på boligen gjennom ulike livsfaser i forhold til en
vanlig familie og deres behov, og etter en gjennomgang av forslaget internt i gruppen, ble vi
enige om at det var løsningen vi hadde lett etter. Å forklare hvilken aha-opplevelse dette var, er
vanskelig. Løsningen kan virke banal når den blir sett tilbake på, men hadde utrolig stor
betydning i etterkant. Problemstillingen fant et mer menneskelig perspektiv, noe som vi var ute
etter å få fram. I tillegg gjorde vridningen i problemstillingen oss i stand til å begrunne hvorfor og
ikke bare hvordan vi ville utvikle et konsept. En forklaring til at læringsassistenten klarte å se denne
løsningen kan være at hun er en voksen dame med familie, og kunne kjenne seg bedre igjen i den
nye problemstillingen.
5.3.3 Disc-test 1
For å se nærmere på hvordan man selv påvirker gruppen, og hvordan den påvirker en selv, har vi
valgt å benytte en Disc-test. Meningen var å utføre en personlighetstest for å se den enkeltes
personlighet ut i fra vårt karakteristiske atferdsmønster. Resultatene er delt inn i:
nyskapningsorientert, relasjonsorientert, resultatorientert og kvalitetsorientert. Samtidig viser
testen om man er pågående eller avventende, lukket eller åpen som person.
Til tross for at vi valgte Disc-testen som personlighetstest, føler vi at vi må ta den med en klype
salt. Mye av årsaken til dette, kan forklares gjennom testens oppbygging, som er relativt enkel og
unyansert, og at den tar for seg roller i en gruppeprosess og ikke gir et generelt bilde av den
enkeltes personlighet.
Som resultatene av Disc-testen viser i Figur 4, hadde gruppemedlemmene en jevn spredning i de
fire kvadrantene. Samtlige ble litt overrasket over hvor de havnet i diagrammet. sitt
resultat var en relativt sentrert stjerne, men med vekt på nyskapnings- og relasjonsorientert
personlighet. I tillegg viste testen at hun er en åpen og litt mer pågående enn avventende.
ble også kategorisert i de samme kategoriene som , men i tillegg representerer han
også en resultatorientert personlighet. Han er også ut i fra testen den mest pågående og åpne
personen. og viste seg å være gruppens resultat- og kvalitetsorienterte
personligheter.
19

II Resultatorientert
LUKKET
III Kvalitetsorientert
PÅGÅENDE
Figur 4: Disc-test 1
I Nyskapningsorientert
ÅPEN
IV Relasjonsorientert
Når det gjelder hva vi hadde forventet som resultat av oss selv og andre, stemmer ikke dette
eksakt med testen. Både og gruppen hadde regnet med at hun skulle være litt mer
resultatorientert siden hun er opptatt av at det er viktig å jobbe mot et godt resultat. Samtidig føler
alle i gruppen at har en kommuniserende og sosial atferdsstil som representerer
nyskapning, og hun motiveres av samarbeid og stabilitet. Det som overrasket mest
var at han endte opp som en pågående og åpen person. ”Jeg har det da til og med på papiret at
jeg er en beskjeden person!” utbrøt han når han fikk resultatet av testen. Han ser på seg selv som
mer lukket og beskjeden, og mer kvalitetsorientert. oppfatter derimot som
resultatet tilsier. var overrasket over å være resultat- og kvalitetsorientert, og anser seg ikke
som noe konkurransemenneske eller å ha en dominerende atferdsstil. Dette var en observasjon
gruppen var enig i. hadde høyest score på områdene nyskapningsorientert og
kvalitetsorientert, noe han selv var overrasket over. SGunnar> trodde at han kom til å havne på
resultatorientert som profil siden han er opptatt av framdrift og effektivitet.
Nyskapningsorienteringen til kan skyldes gruppens sammensetning og
problemstillingen, begge deler krever en litt mer kreativ tankegang enn han kanskje er vant til,
som er med på å drive profilen i retning av nyskapende.
Man må forøvrig lese resultatet i lys av hvordan gruppen fungerer. At noen av deltakerne i
gruppen følte de fikk et litt overraskende resultat av testen, kan ha tilknytning til at testen er et
mål på hvordan deltakerne fungerer i denne spesifikke gruppesammensetningen, og ikke er et mål
som vil være gyldig i en populasjon eller om testen hadde vært gjennomført i et større utvalg.
20

5.3.4 Hvordan fungerer møtene
Vi har også tatt testen Hvordan fungerer møtene. Dette er en test som forsøker å kartlegge
hvorvidt våre gruppesamlinger fungerer optimalt, og som viser den enkelte deltakers oppfatning
av gruppemøtene. Testen er basert på gruppesamlingene fram til testen ble tatt, og stiller
spørsmål ved gruppemedlemmenes utbytte av møtene på forskjellige områder. Vi satte karakter
på blant annet arbeidsmetodikk, resultatoppnåelse og å få beslutninger utført i handling. Denne
testen ble gjennomgått med landsbyleder tilstede, og hun hjalp oss til å få bedre
utnyttelse av testen ved å stille en del kritiske spørsmål til hvordan vi hadde svart.
Gjennomgangen viste at gruppen samlet sett har forbedringspotensial på flere områder. Et
gjennomgående problem, som gruppen da følte langt på vei var løst, var knyttet til
problemstillingen som ble gjenspeilet i flere av svarene i testen. At framdrift og utbytte fra
møtene hadde vært dårlig, kunne da ikke lenger skyldes på problemstillingen. Det ble derfor
viktig å se om vi fikk noe mer ut av det videre arbeidet, eller om det lå andre forhindrende
faktorer som begrenset prosessen, enn en dårlig spissformulert problemstilling. Vi fikk også
snakket litt om hvordan kommunikasjonen i gruppen fungerte, og sett litt på gruppens
møteledelse. Denne testen berørte viktige områder ved gruppeprosessen, og kunne med riktig
bruk være et hjelpemiddel for å holde fokus på gruppesamlingene framover. Vi mente det var
viktig å følge opp resultatet av denne diskusjonen, da vi mente at vi var kommet til et veiskille da
testen ble gjennomført.
5.3.5 Produktutvikling i normfasen
I tillegg til å vise det faglige konseptet ved problemstillingen, syntes vi det var viktig å kunne
utforme et fysisk produkt for å realisere det tekniske ved modulhuset. Vi så det som viktig at alle
kunne være med å forme det essensielle ved oppgaven både for å kjenne en nærhet til oppgaven
og å jobbe sammen om utstillingsmodellen som Figur 5 viser. Vi så også at det viktigste med
modellen like mye kunne være prosessen ved å bygge den, som det endelige resultatet.
Vi var enige i at dette ikke den mest effektive måten å arbeide på, men at det var desto viktigere
at alle fikk en innsikt i fleksibiliteten til modulhuset, samt at det var en fin vinkling og avkobling
til tradisjonell prosjektskriving. Skulle man tenkt effektivitet hadde det vært mer naturlig at ett
gruppemedlem hadde stått for modellbyggingen, for eksempel med sin byggtekniske
kompetanse eller som har erfaring fra modellbygging fra tidligere. Det ble diskutert fram at
21

det ville være spesielt interessant for og å delta i byggingen av en modell,
siden de ikke har hatt noe forhold til dette gjennom sine studier. Samtidig var gruppen avhengig
av sin tillatelse for å få bruke verkstedet.
Figur 5: Arbeid med utstillingsmodell i verksted.
5.3.6 Morning pages 2
Etter erfaringene og hadde med testen Morning Pages i landsbyen, har vi også
gjennomført den ved flere gruppesamlinger. følte spesielt hun fikk mye utbytte av den
etter hun hadde vært bortreist en lengre stund. ”… I dag føler jeg meg litt utenfor fokus siden jeg
ikke har vært tilstede og vært med på spissingen av problemstillingen, men arbeidsinnsatsen er
stor, det samme er motivasjonen for å jobbe…” Dette ble tatt tak i og resten av gruppen tok seg
id til å oppdatere på hva som hadde skjedd og hvordan framdriften så ut. Dette er et
eksempel på at testen også ble brukt til å finne ut hva som var blitt gjort, og hvordan vi lå an når
det gjaldt framdrift.
5.3.7 Drøfting av normfasen
Under normfasen korresponderte gruppens utvikling godt med Tuckmans teori. Situasjonen
endret seg i forhold til orienteringsfasen da milepælen med å fastsette en endelig problemstilling
ble passert. Arbeidsinnsatsen økte igjen, og stressnivået sank betraktelig. Ambisjonsnivået ble
opprettholdt, vi hadde kommet inn i en arbeidsform som fungerte for gruppen, og vi hadde
etablert en fungerende gruppekultur.
22

Disc-testen, som ble gjennomført i normfasen, var kanskje ikke det beste verktøyet for å
kartlegge den enkeltes generelle personlighet, men den var et viktig springbrett til en videre
diskusjonsprosess. En diskusjon som inneholdt hva vi i gruppen følte vi kunne bidra med
personlig, og hva vi følte de andre kunne bidra med inn i gruppen. Av den grunn trengte ikke
personlighetstesten å være 100 prosent korrekt, da den var mest hensiktsmessig til å få oss til å
tenke over det enkelte gruppemedlemmets potensial som deltaker i gruppen, og var med på å
bevisstgjøre medlemmenes funksjon i gruppeprosessen. Et positivt aspekt med testen var at vi ble
kjent med hvordan gruppemedlemmene så på seg selv, og hvordan vi selv reflekterte over de
andre. Når personer ser på seg selv som tilbakeholdne og likevel scoret høyt på åpenhet i testen,
som , kunne det tyde på at den uformelle og løse stilen var med på å gjøre oss trygg
på hverandre.
I Normfasen opplevde vi det Tuckman beskriver som reell gruppeprosess med preg av
kameraderi. Vi hadde som gruppe utviklet oss, og denne sosialiseringen bidro til at
arbeidsinnsatsen ble svakt redusert. Stressnivået var også lavt, helt til vi etter påske la opp til den
siste innspurten og ferdigstillingen av prosjektrapport, produkt og prosessrapport. Vi gikk over i
arbeidsfasen med en økende arbeidsinnsats, men også med et økende stressnivå. At stressnivået
var såpass høyt skyldes flere årsaker, men forventningene til en god karakter i faget ,spesielt hos
, var blant faktorene som nok var med på å heve stressnivået.
5.4 Arbeidsfasen
I denne fasen skal vi se på de elementene i gruppeprosessen vår som vi mener hører inn under
Tuckmans arbeidsfase.
5.4.1 Disc-test 2
Selv om gruppen etter den første testen var i tvil om testens gyldighet, var det viktig å ta en retest
for å se om testresultatene endret seg, og hva man kunne tolke ut fra det. Like viktig var det
også å gjennomgå testen i etterkant, og på den måten få satt ord på tanker om seg selv og de
andre gruppemedlemmene. Det mest positive med testen var derfor kanskje ikke de eksakte
resultater og den tolkningen de kunne gi, men den åpenheten som etablerte seg ved gjennomgang
av resultatene. At den andre testen ble tatt såpass sent i prosessen bidro nok til at åpenheten var
større enn den ville vært om vi hadde tatt den i en tidligere fase, og dette samsvarer med de
23

kjennetegn Tuckman beskriver for utviklingen av en gruppeprosess. En drøy måned etter første
disc-test, gjentok vi derfor testen, for å se om resultatene endret seg. Om resultatene var
konsistente ville det enten føre til at vi kunne tillegge testen større vekt, eller at situasjonen og
bakgrunnen for å svare på spørsmålene var den samme. Om resultatene spriket veldig i forhold
til den første testen, ville det være et argument for at testen har begrenset verdi eller at
situasjonene hadde forandret seg.
II
Resultatorientert
LUKKET
III Kvalitetsorientert
PÅGÅENDE
Figur 6: Disc-test 2
I Nyskapningsorientert
ÅPEN
IV Relasjonsorientert
Som Figur 6 viser, endret resultatene seg en del fra den første testen som kan ses i Figur 4.
Bortsett fra , som endte opp med eksakt samme svar, hadde både ,e og
ulike resultater. Generelt viste test 2 en større samling rundt sentrum av de fire
dimensjonene, enn test 1. hadde en dragning mot å være mer nyskapningsorientert og
relasjonsorientert på bekostning av kvalitetsorientering. Dette samsvarer bedre med s
oppfatning av seg selv, og sett i lys av de kommentarene de andre medlemmene i gruppen hadde
etter disc-test 1, en oppfatning som fortsatt har gyldighet, var resultatene av den andre testen en
bedre beskrivelse av . Han hadde også etter s oppfatning blitt en mer åpen person
etter hvert som gruppeprosessen utviklet seg, slik Tuckman beskriver i sin fase 3 og 4.
hadde også endret resultatet en del fra test én, der han framstod som kvalitets- og
nyskapningsorientert. I Figur 6 fikk han likt utslag på alle orienteringene, altså med like stor
vektlegging på alle orienteringer. Han var litt overrasket over resultatet, og mente det kan ha
24

sammenheng med at tidspresset begynte å øke på dette tidspunktet, sammen med behovet for å
prestere. Likevel var han fortsatt skeptisk til kvaliteten på testen grunnet de unyanserte
spørsmålene. ”Dette er jo mer bingo enn noe annet…” uttalte under testen. Han hadde
forventet et større fokus på resultatorientering enn det test 2 viste. For de andre medlemmene i
gruppen var ikke resultatet veldig overraskende, selv om det kanskje var forventet et større fokus
på resultat sett opp mot erfaringene fra gruppeprosessen. For s del ble resultatet det samme
i begge testene, med hovedvekt mot det å være nyskapende og relasjonsorientert. ser på
seg selv og sin rolle i gruppen som motiverende, og at det trolig forklarer hvorfor hun scorer så
høyt på relasjonsorientering, og at dette tar litt fokus fra den mer resultatorienterte siden av
henne. hadde forventet et enda høyere score på åpenhet, trolig basert på at de to har
arbeidet mest sammen med prosessrapporten.
At hadde lik orientering i begge testene, kan være en indikasjon på at testen har en viss
gyldighet. Likevel er gruppemedlemmene enig i at testen nok er for enkel til at det kan trekkes
bastante konklusjoner ut av den. hadde i test to fått en økning i den
relasjonsorienterte dimensjonen, og generelt en forskyvning fra å være pågående til å bli mer
avventende. Det stemmer bedre med s egen oppfatning av seg selv som person, som
gjerne er en litt mer tilbakeholden rolle enn det som framkom i test 1, og det kan også være
knyttet til at han i en aktiv arbeidsperiode med en teoretisk mulighet for spisse albuer, trekker seg
litt i bakgrunnen.
5.4.2 Møte med næringslivet
I arbeidet med problemstillingen vår Modulhus – interaksjon mellom hjem og mennesket, var det
viktig å for gruppen å møte med Nordbohus som til daglig arbeider med slike problemstillinger.
Det var som kom med forslaget om å besøke Nordbohus, noe som , og
sa seg fort enig i at var en god ide. Møtet fant sted på en mandag utenfor EiT-tid, men
gruppen syntes møtet var av så stor relevans og motivasjon for gruppearbeidet, at vi ofret andre
forelesninger for møtet.
I tillegg til den faglige relevansen, så vi denne turen som positiv vinkling på vårt gruppearbeid og
ikke minst gruppesamhørighet. Gjennom møtet med Nordbohus høstet vi ny og en rikere
motivasjon for produktarbeidet. Denne motivasjonen ble gjenspeilet i vår gruppeprosess og ga en
25

ekstra glød i tillegg til den som allerede eksisterte. Møtet hos boligbyggeren Nordbohus ga oss en
samhørighet som styrket tilhørighetsbåndet mellom gruppens medlemmer, samtidig som vårt eget
forhold til oppgaven ble sterkere.
5.4.3 Drøfting av arbeidsfasen
I arbeidsfasen var korrespondansen mellom teorien og gruppens opplevelse stor. Vi hadde stor
arbeidsinnsats og effektivitet, og produktiviteten var langt større enn i de første fasene av
prosessen. Gjennomføringen av disc-testen en andre gang, bidro til å få fokuset over på det
endelige produktet, og produksjonen av modellen. Møtet med Nordbohus var og en positiv faktor
i gruppeprosessen, idet vi opplevde å stå samlet som gruppe i møte med en ekstern bidragsyter,
noe som styrket samholdet og fellesskapsfølelsen i gruppen. Etter den siste disc-testen hadde vi
ikke flere gjennomganger av normene, men endret fokus til å effektivisere arbeidet, og arbeide
opp mot gruppens maksimale potensial slik Tuckman beskriver.
5.5 Sammendrag av gruppens faser
Figur 7, Gruppens faser i lys av Tuckman, viser våre faser delt inn fra 1 til 4; bli kjent –
prosessen, idémyldring og infosøk, iverksettingsfasen og avslutningsfasen, sammenlignet med
Bruce W. Tuckman sine faser fra I til IV.
1 2
1
I II III IV1
Figur 7, Gruppens faser i lys av Tuckman
Bruce W. Tuckmans teorier om gruppers faser i et teamarbeid var ganske dekkende for vår
gruppe. Selv om vi ikke fra dag én tok utgangspunkt i Tuckman, bidro kartleggingen av hvilken
fase vi befant oss i til å gjøre det lettere å identifisere ulike sider av prosessen, innenfor det
teoretiske rammeverket Tuckman ga. Årsaken til at Tuckman ble valgt er at hans teorier lenge har
vært benyttet i ulike gruppeprosesser, og at gruppen fant at de hadde en forklaringskraft som var
nyttig i den videre arbeidsprosessen
3
1
4
1
26

Som det kommer fram av Figur 7, har gruppen langt på vei fulgt Tuckmans faser slavisk. Det har
ikke vært store endringer eller hendelser som har gjort at gruppen har måttet reversere prosessen,
eller hoppet over enkeltfaser. Derimot brukte vi ulik tid på fasene, slik Tuckman betoner
nødvendigheten av. Overgangen mellom fasene var enkelte ganger noe uklart og overlapping av
prosesser fant sted. Den ene enkelthendelsen som hadde betydning i den grad at den markerte et
faseskille, er løsningen på utfordringene med problemstillingen.
Med Tuckmans teorier som ramme, vil vi trekke fram hvordan gruppens stressnivå, Figur 8 og
arbeidsinnsats, Figur 9, har utviklet seg gjennom arbeidsprosessen.
Stressnivå
Bli kjentfasen
Utprøvings
-fasen
Milepæl:
problemstilling
definert
Normfasen Arbeidsfasen
og innspurt
Figur 8: Stressnivåkurve
Arbeidsinnsats
Figur 9: Arbeidsinnsatskurve
6 Bidrag til samarbeidsprosessen
Når fire personer blir satt sammen i en gruppe slik vi ble gjennom Eksperter i Team, er det ingen
automatikk at gruppeprosessen vil fungere smertefritt. Prosessen til vår gruppe har likevel gått
overraskende bra. Små irritasjonsmomenter vil nesten alltid finnes i en gruppe, men vi har ikke
opplevd noe som kan oppfattes som en konflikt. Vår største utfordring har ikke vært å håndtere
konflikter, men i å utforme en god og presis problemstilling. Følelsen av å ikke komme framover
bidro ikke positivt til moralen i gruppen. Vi mistet likevel ikke motet og fant tilslutt en løsning,
med litt inspirasjon fra fasilitatorteamet.
At og kjente hverandre fra før, og hadde litt lett for å skli ut i samtalene om
lokale helter fra Oppdal, pluss vårt uttalte mål om utstrakt bruk av humor kan ha redusert
effektiviteten. Likevel mener vi at gruppen har hatt godt av en løs atmosfære, noe som vi mener
Bli kjentfasen
Utprøvingsfasen
Milepæl:
problemstilling
definert
Normfasen Arbeidsfasen
og innspurt
27

har bidratt til økt arbeidslyst. Dette mener vi har veid opp for det som måtte ha vært av
tankesprang under gruppesamlingene.
Skal man ta tak i negative ting utover vanskelighetene med problemstillingen, så er kanskje det
mest betydningsfulle Næringslivsdagene ved NTNU. Næringslivsdagene var lagt opp slik at de
kolliderte med EiT-dagene, og og hadde jobbintervju som overlappet det avtalte
tidspunktet for gruppearbeid. Det førte til at produksjonen for gruppen ble liten disse dagene. I
tillegg var engasjert i linjeforeningen, spesielt i Byggrevyen, i begynnelsen av
semesteret, noe som førte til at han brukte litt lang tid på å komme skikkelig inn i
problemstillingen og utformingen av denne. Dette arbeidet ble mindre intensivt utover semesteret
og fikk bedre tid til å jobbe med gruppearbeid. I tillegg var i et forlenget vikariat
som redaktør i Radio Sentrum, som påvirket for hans mulighet til å bidra i prosessen utover de
fastlagte samlingene.
Sykdom og reiser til utlandet har også til tider gjort at deler av gruppen har vært fraværende. Men
i det omfanget dette skjedde, skapte det ikke uoverkommelige problemer. Det er også lettere å ta
høyde for slikt fravær jo tidligere resten av gruppen informeres. I forhold til reiser har
informasjonen blitt gitt i god tid, mens sykdom av naturlige årsaker er vanskeligere å forutse.
6.1.1 Mappeinnleveringene
Mappeinnleveringene var viktig for framdriften til gruppen, og tilbakemeldingene bidro til at vi
kunne fokusere arbeidet der det var nødvendig. Å dele opp et stort prosjekt i mindre biter gjør
hele prosjektet mer oversiktlig og planleggingen enklere. Delmålene som fasilitatorteamet hadde
satt, var av stor betydning. Skulle gruppen gjort denne jobben selv, hadde det antageligvis blitt
vanskeligere å anslå passende arbeidsmengde. Årsaken til det er at medlemmene mangler erfaring
med problemstillinger av et slikt omfang. Egne mål kan også være vanskeligere å overholde enn
mål satt fra et overordnet nivå.
6.1.2 Veiledning fra fasilitatorteamet
Gruppen har ved flere anledninger vært i kontakt med fasilitatorteamet, enten gjennom e-post
eller ved gruppesamtaler etter landsbysamlingene. Disse kontaktpunktene har vært viktige for
gruppen, men vi var også klar over at vi ikke kunne gjøre oss avhengige av ekstern hjelp til å løse
28

alle problemer når de eventuelt måtte dukke opp. Dette er noe vi var bevisst på når vi spurte etter
hjelp, og gjennom resten av prosessen etter at hjelpen var gitt.
6.1.3 Personlig refleksjon
For å avslutte samarbeidet vi har hatt i gruppen, satte vi av tid til å reflektere over hvordan vi som
individer hadde oppfattet vår deltagelse i Eksperter i Team, og over hva vi sitter igjen med av
lærdom, som vil ha betydning for senere gruppeprosesser.
:
Starten på semesteret ble ikke ideelt i forhold til EiT for min egen del. Mitt engasjement i andre
tidkrevende aktiviteter på begynnelsen av året, som verv i linjeforeningen og Byggrevyen, gjorde
at jeg fikk mindre tid til å delta på den viktige orienteringsfasen. Jeg følte meg likevel trygg på at
mitt bidrag til prosjektarbeidet ville øke når de andre aktivitetene ble avsluttet utover semesteret.
I mellomtiden følte jeg at prosjektet var i trygge hender hos resten av gruppen.
Utover i prosessen vil jeg si jeg hadde en slags teknisk rolle, det vil si at jeg hadde hovedansvar
for det tekniske ved produktet samtidig som ordstyrerrollen kom naturlig ved siden av. Jeg tror
mitt bidrag som ordstyrer økte effektiviteten, men jeg hadde ingen ønske om å ha en
lederposisjon i gruppen.
Førsteinntrykket av de andre medlemmene var veldig positivt og en grunn til at jeg så lysere på
gjennomføringen av EiT. Dette inntrykket vedvarte og jeg ble positivt overrasket over som
en fornuftig arkitekt og som en dragvoller med praktisk innsikt, noe som strider
mot mine tidligere erfaringer.
Utover i semesteret følte jeg at min intensjon om å engasjere meg mer aktivt i gruppeprosessen
ble overholdt. Jeg har vært en aktiv bidragsyter på å medbringe kake til onsdagsjobbingen, som
en konsekvens av å bruke god tid om morgenen.
:
Jeg har vært svært fornøyd med landsbyvalget, dette er noe jeg føler har vært representativ for
alle gruppemedlemmene, noe som har gjort stemningen i gruppen god fra første møte. Ironisk
29

nok presterte jeg å komme på gruppe med en annen oppdaling, dette gjorde jo terskelen til
samarbeidet enda lettere, i hvert fall for min egen del. Det kan nok i visse situasjoner ha skapt
noen frustrerte situasjoner hos og .
Når jeg ser tilbake på min egen rolle i gruppen over tid føler jeg vel at tilstedeværelsen tidvis har
vært varierende. I begynnelsen var jeg svært delaktig med å diskutere problemstillinger, og
eventuelle løsninger. Siden dette tok en del tid for gruppen tror jeg kanskje innsatsen min dalte
fram til endelig valg av problemstilling. Men samtidig føltes dette likt hos alle medlemmene i
gruppen. Når problemstillingen endelig falt på plass steg arbeidsinnsatsen igjen i gruppen. Jeg
synes jeg var svært delaktig i arbeidet fram til andre mappe innlevering, hvor vi skulle presentere
produktet vårt. Siden dette har mye med mitt fagfelt som arkitekt å gjøre var nok dette naturlig.
Det var nok også her jeg argumenterte sterkest for mitt syn på løsningen av prosjektet. Siden
gruppen hadde greid å finne en problemstilling som involverte alle medlemmers utdanning, føltes
det ikke som om jeg overkjørte noen. Egentlig var de eneste små diskusjonene jeg hadde med
, men siden han er ingeniør var dette som forventet, vi ser jo på samme ting med ulikt
utgangspunkt, men det var ikke snakk om krangling.
Resultatet av Disc-testene her var etter min mening litt bingopreget, å måle personligheten ut i fra
12 spørsmål synes jeg er vel dristig. Uansett var denne testen viktig fordi den fikk i gang
diskusjonen om hvordan vi så på oss selv, og hvordan de andre gruppemedlemmene så på meg.
Tiden etter mappe 2 var jeg nok ikke like engasjert i gruppearbeidet lenger, da ble fokuset på
produktet mindre, mens fokuset på rapportskrivingen sterkere, og dette er noe jeg ikke har videre
erfaring med. Likevel har jeg lært svært mye av denne perioden om ting jeg ikke har hatt noe
kunnskap om før. Når jeg ser på hele EiT-perioden, synes jeg det har vært en svært interessant
periode, hvor jeg har blitt kjent med nye folk. Jeg synes gruppen vår har fungert svært bra. Alle
har kvaliteter som har bidratt til å gjøre prosjektarbeidet til en positiv opplevelse.
:
Hvis jeg skal sette meg selv i en rolle under gruppeprosessen, vil jeg si jeg har vært opptatt av det
sosiale i gruppen, siden jeg av natur er en sosial og utadvendt person. I tillegg har jeg forsøkt å
tilpasse meg og min kompetanse etter hva jeg følte det var behov for i gruppen. Jeg var også i det
30

tidlige stadiet av prosessen, opptatt av at det var viktig å bli godt kjent med hverandre og at vi
skulle ha et sosialt samarbeid, samt gjøre noe annet utover det å bare jobbe med den faglige delen
av EiT. Jeg var blant annet pådriver for å ha lunsj og/eller kaffepauser sammen hver onsdag, og
sitte sammen å jobbe på grupperom på onsdagene. Dette fordi jeg jobber best med personer jeg
har en god tone med og i tillegg en humoristisk tone, samt å kunne snakke om andre temaer enn
bare det faglige. I starten av prosessen var jeg også opptatt å ha en viss framdrift og utarbeidelse
av problemstillingen, men passet meg litt for å ikke bli oppfattet som noen sjef eller leder i
gruppen. Dette fordi jeg ikke er så opptatt av å ha en sjef i gruppen eller være det selv, men heller
er opptatt av å få til et godt og effektivt samarbeid. Jeg er også klar over at dette ikke er den mest
effektive metoden for framdrift, men jeg ser på dette som viktigere enn å komme i gang hundre
prosent fra starten av. Samtidig er jeg av den oppfatning at man jobber mer effektivt etter man
har lært hverandre å kjenne. Dessuten ble vi raskt enige om at skulle ta på seg rollen
som ordstyrer i gruppen, noe jeg syntes var bra. har erfaring fra dette tidligere og klarte
å skjære igjennom på en diskret måte, da gruppen snakket seg bort i andre temaer enn EiT. Jeg
fikk heller aldri noen inntrykk av at tok mer kontroll fordi han var ordstyrer, men at vi
som en gruppe klarte å jobbe sammen under en flat linjeledelse.
Etter hvert som arbeidet kom i gang ble jeg mer opptatt av å holde framdriften i gang og jobbe
mot et bra resultat. Dette fordi jeg syntes temaet i landsbyen var interessant, noe jeg tror de andre
på gruppen delte sammen med meg. I tillegg til at jeg hadde forberedt meg på å bruke mye tid på
faget, ville jeg også jobbe mot et godt resultat. Disc-testen viste riktignok begge ganger at jeg var
lite resultatorientert, men opptatt av det sosiale og av nyskapning. Selv om jeg ble mer fokusert
på framdrift og resultat, opprettholdt jeg også den sosiale siden av meg selv og viktigheten av den
i gruppen.
Noe jeg syntes var litt vanskelig i prosessen var å komme fram til en endelig problemstilling for
oppgaven i oppstartsfasen, fordi jeg har en tendens til å være litt ueffektivt hvis jeg ikke vet hva
jeg jobber mot. Jeg må ha en motivasjon for å få ting gjort. Samtidig da problemstillingen ble
klar, var jeg en uke på ferie, og da jeg kom tilbake følte jeg det var utrolig mye som var blitt gjort
og litt vanskelig å komme inn i oppgaven og dens problemstilling. Dette viste seg å ikke være
noe problem siden , og tok seg god tid til å brife meg på hva som
31

var blitt gjort i tiden jeg var borte. Vi benyttet oss også av Morning Pages-testen på denne tiden,
som hjalp meg å få luftet frustrasjoner hva jeg følte, og hvor jeg stod i forhold til oppgaven. Jeg
tror også det var effektivt for de andre å høre hvor jeg stod og jeg syntes det var bra å vite hva de
følte med tanke på framdriften av oppgaven.
Da vi begynte arbeidet med framstilling av produktet, var jeg også opptatt av at alle sammen
skulle bidra til dette arbeidet til tross for at det kunne vært nok med én eller to personer til slikt
arbeid. Jeg syntes dette var spesielt viktig siden dette var en god sjanse til å se hvordan det
teoretiske, som bi brukte mye tid på, faktisk ville fungere og se ut. Her trengtes det en del faglig
ekspertise for å få utstillingsmodellen i blant annet riktig skala og det var mange tekniske
spesifikasjoner som spilte inn. Her hadde og sterke roller med sin arkitekt- og
byggkompetanse. og jeg hadde ikke like framtredende rolle på grunn av vår
kompetanse, men jeg følte jeg hele tiden bidro på min måte. Jeg prøvde hele tiden å komme med
konstruktiv kritikk og forslag til blant annet funksjonalitet og utseende av produktet, samt
hvordan dette skulle utrettes, og var opptatt at alle skulle bidra like mye i form av ulike
innfallsvinkler.
Gjennom perioden med EiT har jeg oppdaget at jeg tolerer mye. Jeg kan være relativt sta når jeg
er sammen med kjente og kjære, og kan ha en tendens til å snakke før jeg tenker. Jeg synes at
dette ikke har vært like framtredende under gruppeprosessen, men jeg har vært opptatt av å høre
hva alle har å si og at alle skal få si sin mening. Jeg har lært at jeg ikke trenger å si alt jeg tenker,
og kan holde ting inni meg før jeg sier noe som kanskje kunne såret noen. Personlighetene i
gruppen viste seg å være fire rolige personer med mye humor og godt humør, og som skapte lite
konflikter. Alle var relativt godt innstilt til faget og ønsket å bidra, og jeg har følt at jeg har
jobbet godt sammen med alle gruppemedlemmene. Hvis gruppen derimot hadde bestått av
kverulanter og personer med sterke meninger, tror jeg at jeg ville vist en mer aggressiv side av
meg selv.
Totalt sett har EiT lært meg hvordan jeg oppfører meg i team med nye personer. Jeg har hatt en
del erfaring med gruppearbeid, men samme personer med lik fagkompetanse som meg og som
jeg kjenner godt. Jeg synes derfor det var en stor utfordring å gjøre noe helt annet, både innen
32

nytt fagområde og med vekt på gruppeprosess med ukjente studenter. Jeg har lært at jeg kan
kombinere min sosiale væremåte med å lytte og ta hensyn til andres væremåte og meninger. Jeg
føler EiT har gitt meg et godt grunnlag til videre teamarbeid i for eksempel jobbsammenheng.
:
Det er alltid knyttet en viss spenning til det å komme sammen i grupper der de andre deltakerne i
utgangspunktet er ukjente mennesker. Jeg er en litt beskjeden person, som i slike sammenhenger
gjerne inntar en litt tilbaketrukket rolle, så jeg var spent på hvordan semesteret skulle bli. Det
skulle fort vise seg at bekymringen var ubegrunnet. Min tidligere kjennskap til , og at vi
endte opp på samme gruppe, var for meg en indikator på at dette kunne utvikle seg til en positiv
opplevelse. Førsteinntrykket av de øvrige gruppemedlemmene var også positivt. Det ble raskt
etablert en lett tone, og humor ble benyttet både under arbeid og under felleslunsjen, som ble
obligatorisk. Arbeidsprosessen kom også raskere i gang enn jeg hadde forventet. sin
naturlige begavelse som ordstyrer bidro nok i stor grad til dette, sammen med s smittende
engasjement. Førsteinntrykket har heller blitt endret i løpet av semesteret. Tonen i gruppen er
fortsatt god, og det er etablert en personlig kontakt på et relativt høyt plan. Det er vel dog en
kjensgjerning at og ufrivillig har blitt eksponert for mye lokalkunnskap fra
Oppdal.
Når det gjelder min egen deltagelse i gruppeprosessen, har den variert litt opp og ned gjennom
semesteret. I begynnelsen var jeg veldig motivert, og hadde innstilt meg på å gjøre en del arbeid
fra begynnelsen av, for å kunne spare tid mot slutten av semesteret. Det ble derfor litt
demotiverende at vi fikk problemer med å spisse problemstillingen til prosjektet. Det skapte et
framdriftsmessig vakuum, som for min del førte til at fokuset på prosjektet ble litt redusert. Når
problemstillingen kom på plass, økte motivasjonen igjen, og samtidig begynte vi å bruke morning
pages på gruppesamlingene. Det bidro til at fokuset for min egen ble reetablert, fordi jeg fikk satt
ord på det jeg følte der og da. Det var også nyttig å få høre de andre sine tanker rundt prosessen
vi var i, både positive og negative.
Hvis jeg i etterkant skal se på hva jeg har lært gjennom denne prosessen, så er det ingen tvil om at
jeg har blitt mye mer observant overfor min egen atferd i et team, både med tanke på hvordan jeg
påvirker andre, og hvordan jeg selv påvirkes av det andre foreslår. Det har også vært lærerikt å
33

arbeide med mennesker fra ulike fagfelt, og se hvordan samme begrep forstås, eller samme
problem kan løses på ulike måter. Selv om bærekraftig arkitektur på mange måter ligger fjernt fra
statsvitenskapen som fagfelt, har jeg også lært mye som kan trekkes inn i det studiet. Det som
likevel er den viktigste lærdommen jeg tar med meg videre, er hvordan interaksjonen med resten
av gruppen har bidratt til å øke min kompetanse på hvordan tverrfaglige problemstillinger kan
løses. Jeg har fått en større evne til å se hva som er viktig i en arbeidsprosess, og fått verktøy som
jeg også kan benytte inn i andre team jeg deltar i. Min egen rolle og posisjon i en gruppe er også
noe jeg har blitt mer bevisst på.
Når det gjelder faget eksperter i team og landsbyen bærekraftig arkitektur, så er det både positive
og negative erfaringer knyttet til det. At semesteret var lagt opp med tre mappeinnleveringer før
de endelige innleveringene, bidro til at jeg i større grad holdt fokus gjennom semesteret, enn om
vi kun hadde hatt en stor innlevering til slutt. Kontakten med faglærer og studentassistenter var
også god, og de hadde gode tilbakemeldinger til prosjektet vi arbeidet med. Derimot er mengden
gruppeaktiviteter i største laget. Det er et verktøy som skal benyttes i oppstartsfasen av et
teamarbeid, ikke nødvendigvis gjennom hele semesteret.
Alt i alt sitter jeg likevel tilbake med en god følelse fra semesteret. Jeg har etablert kontakt med
studentmiljø jeg ellers ikke ville hatt muligheten til, og den sosiale siden av gruppen, har vært en
viktig faktor for å opprettholde mitt engasjement. At egne og andres små forsentkomminger i
tillegg førte til et økende inntak av kake, satte prikken over i-en for samarbeidet.
7 Oppsummering
I forhold til tidligere gruppearbeider har EiT vært litt annerledes enn det vi er vant med, fordi vi
måtte definere mål og problemstilling selv. Etter en god oppstartsfase, opplevde vi å stange litt i
veggen angående utforming av problemstilling. Praten sporet i denne fasen enklere av, mye på
grunn av at og kjente hverandre fra oppveksten, men også på grunn av at vi la
mye vekt på å bli godt kjent med hverandre. Dette problemet vedvarte helt til vi tok initiativ til å
få hjelp fra fasilitatorteamet
Etter hvert som vi fikk definert og tilpasset problemstillingen, steg arbeidsinnsatsen i gruppen
betydelig samtidig som vi ble bedre kjent. Vi fikk også satt rollefordelingen godt, noe som er
34

typisk for normfasen. Det viste seg at vi greide å lage en oppgave der vi fikk utnyttet
tverrfagligheten godt, da alle har fått bidratt med kunnskap innenfor sitt fagfelt.
og har gjennom sin arkitekt- og byggbakgrunn, fungert som gruppens
spesialister. I tillegg satt og Hans på skrive- og prosjekterfaring fra et bredt
spekter av tidligere semesteroppgaver. Bærekraftighet var også noe samtlige i gruppen hadde
kompetanse innen og et overordnet område alle kunne bidra på. bidrog også med det
menneskelige aspektet fra HMS-studieretningen, mens hadde forutsetninger for å se
på de samfunnsmessige konsekvensene av prosjektet.
Tverrfagligheten i faget har også ført til at alle på gruppen har lært noe nytt, utenfor sitt eget
fagområde. I ettertid av dette prosjektet ser vi at utprøvingssfasen var den minst effektive delen
av prosessen vår, og dette problemet kunne muligens vært redusert hvis man hadde valgt å ha en
ordnet struktur med en fast leder i gruppen. Det kunne imidlertid skapt andre konflikter senere i
prosessen, noe vi har unngått med vår flate linjestruktur.
Gjennom prosessen erfarte vi også at samarbeidskontrakten var en effektiv faktor, som fikk folk
til å gjøre oppgavene sine, eller ta sin straff ved å belønne de andre på gruppen med kake. Den
fungerte også godt som en retningslinje for hvordan gruppen skulle arbeide og hvordan
avgjørelser skulle tas. Alt dette er erfaringer som vi tar med oss fra arbeidet med EiT, og som gir
oss et bedre grunnlag for senere prosjektarbeid både i utdanning og arbeidsliv.
35

8 Kilder
Adaptable House (2007): http://adaptablehouse.vtt.fi/
Eksperter i Team, emnebeskrivelse (2007):
http://www.eit.ntnu.no/emnebeskrivelse_2006_2007.htm
EiT, 2006: EiT-hånboka. Grytting AS
Gido, Jack og James P. Clements (1999), Successful Project Management, South-Western
College Publishing, Cincinnatti, Ohio
Sjøvold, Endre (2006); ”Teamet. Utvikling, effektivitet og endring i grupper”, Universitetsforlaget,
Oslo
Nordbohus (2007):
http://nordbohus.no/nono/PageMaker.aspx?PageContainerID=5023&ContentUrl=Comp
anyPage%2Easpx%3FContainerID%3D10599%26ParentID%3D5011%26StructureID%
3D2%26ContainerTypeID%3D14%26guid%3D1%26EntryPage%3DTrue
36

9 Vedlegg
9.1 Samarbeidsavtale
mellom:
1.
2.
3.
4.
Avtalen kan også omfatte læringsassistenter og landsbyleder om ønskelig.
1 Målet for samarbeidet
a) Målet for samarbeidet i vår gruppe er skriving og innlevering av en felles
prosjektoppgave. Foreløpig tittel for oppgaven lyder
I gruppen ønsker vi å fremme læring, samhold og trivsel mellom de enkelte
medlemmene, og det skal legges et grunnlag for gjensidig faglig utveksling og
samarbeid også i den senere studietiden.
b) Vi er enige om at rettferdig arbeidsfordeling i gruppen er svært viktig for å oppnå dette
målet. Rettferdig arbeidsfordeling er en forutsetning for gruppens arbeid fordi gruppen
skal få en felles karakter på prosjektoppgaven.
Gjennom denne avtalen ønsker vi å trekke opp en ytre ramme for samarbeidet slik at det
kan fungere etter hensikten.
2 Betydning av denne avtalen
Overholdelse av denne avtalen danner grunnlag for levering av prosjektoppgaven. At
den er blitt overholdt av det enkelte gruppemedlemmet, attesteres ved underskrift fra
alle gruppemedlemmene med følgende setning:
«Gruppemedlemmet N.N. har overholdt avtalen om samarbeid som medlemmene i
prosjektgruppen har inngått seg imellom.» Denne attestasjonen legges ved
prosjektoppgaven. Orientering om karakter for en prosjektoppgave,
som mangler denne attestasjonen, kan bli utsatt inn til attestasjonen foreligger.
3 Møtetidspunkt og -sted
Vi er enige om å møtes kontinuerlig i prosjektperioden. Vi forplikter oss til å møtes som
det framgår av møteplanen nedenfor. Møtene skal finne sted minst én gang pr. uke.
Møtested: Bygg- og arkitektbiblioteket
Ukedag, klokkeslett: Onsdag, klokken 1230
Om nødvendig kan det avtales ytterligere møter. Dette fastholdes i møteprotokollen (se
pkt.8).
37

4 Oppmøte
a) Oppmøte skal være presist. Gruppedeltagere som kommer for sent noteres i
møteprotokollen.
b) Vi er imidlertid enige om følgende toleransegrense for forsinkelser: 10 minutter pr.
møte. Gruppen setter et tak for antall ganger det tillates å komme for sent tilsvarende 5
antall ganger i forhold til 16 antall møter. Gruppemedlemmer som nærmer seg denne
grensen, skal gjøres oppmerksom på dette av ordstyrer/loggfører.
c) Dersom man kommer for sent pga. omstendigheter man ikke kan gjøres ansvarlig for
(sykdom, dødsfall etc.), aksepteres dette.
5 Fravær
a) Fravær skal varsles minst en dag i forveien til ordstyrer/loggfører og det skal noteres i
møteprotokollen.
b) Vi setter et tak ved 4 antall fravær i forhold til 16 antall møter. Om noen nærmer seg
denne grensen, skal han/hun gjøres oppmerksom på dette av fungerende gruppeleder.
c) Fravær pga. omstendigheter man ikke kan gjøres ansvarlig for (sykdom, dødsfall
etc.), aksepteres.
6 Forberedelse
Alle gruppemedlemmene forplikter seg til å møte forberedt til gruppemøtene slik det blir
avtalt under møtene.
Uforberedt oppmøte pga. omstendigheter man ikke kan gjøres ansvarlig for (sykdom,
dødsfall etc.), kan aksepteres.
7 Gruppens ledelse
Gruppen baserer seg på en flat ledelsesstruktur. Ordstyrer er ansvarlig for
å åpne og avslutte møtene og å lede gruppediskusjonen,
Loggfører er ansvarlig for å føre møteprotokoll og c) gjennomføring av oppgaver som er
beskrevet under punktene 8, 9 og 10.
8 Møteprotokoll
Vi er enige om at det skal skrives en kort protokoll i løpet av hvert gruppemøte. Denne
inneholder a) møtetidspunkt, b) for sent fremmøte, fravær, uforberedt oppmøte iht.
avtale fra forrige møte, c) kort beskrivelse av møtets innhold, d) hvilke arbeidsoppgaver
vi er blitt enige om til neste gang og hvordan disse skal fordeles, og e) annet.
Protokollene tjener som grunnlag for attestasjon over overholdt samarbeidsavtale eller
evt. tiltak ved mislighold (se pkt.10).
I tilfelle tap av protokoll skal det derfor skrives ny protokoll fra hukommelsen. Også
denne protokollen skal undertegnes av alle tilstedeværende gruppemedlemmene.
9 Mulige komplikasjoner i samarbeidet
38

Vi er enige om at det bør ryddes opp i evt. komplikasjoner i gruppesamarbeidet så tidlig
som mulig. Eventuell misnøye kan noteres i møteprotokollen under «annet». Gruppen i
fellesskap avgjør om og når slike problemstillinger skal tas opp. Det kan da kalles
sammen til særskilt møte, og da gjelder møteplikt for alle innkalte gruppemedlemmer.
Gruppen kan i fellesskap invitere en ekstern samtaleleder til et slikt møte.
10 Eventuelle tiltak ved mislighold
Vi er enige om at hyppig vesentlig forsinket, hyppig uforberedt oppmøte eller gjentatt
ubegrunnet fravær slik det er konkretisert under punktene 4, 5 og 6, er svært uheldig for
samarbeidet. Ved mislighold av disse punktene er vi derfor enige om følgende tiltak:
Et gruppemedlem som ikke overholder disse punktene skal først advares av fungerende
gruppeleder. Er det gruppelederen selv som ikke følger opp disse punktene, kan
advarselen komme fra et vanlig gruppemedlem.
Advarselen skal formelt uttales med følgende formulering: «I følge møteprotokollene er
du i ferd med å nå grensen iht. punkt 5b i vår avtale og gjøres herved oppmerksom på
dette.» Advarselen skal skje skriftlig, den skal underskrives av fungerende gruppeleder
og det aktuelle gruppemedlem, og den skal legges ved møteprotokollene.
Er vedkommende ikke til å få tak i eller nekter han/hun å underskrive på advarselen,
bevitnes dette skriftlig av to gruppemedlemmer. Uttalt og dokumentert advarsel er en
forutsetning for at gruppen kan bestemme seg for ytterligere skritt.
Det er viktig at gruppen/enkeltmedlemmene tidligst mulig kontakter
landsbylederen/læringsassistentene slik at konflikter ikke utvikler seg over lang tid, og
slik at tiltak for å løse konflikten kan settes inn så tidlig at de kan bli virksomme.
Som neste skritt kan fungerende gruppeleder innkalle til krisemøte der
landsbylederen/læringsassistentene deltar. Hensikten er å finne en løsning på konflikten
gjennom samtale, veiledning, mekling og tiltak for at gruppen som samlet enhet kan
levere et felles produkt, rapporter og en sluttpresentasjon.
Det skal skrives et referat fra møtet som underskrives og gjøres kjent for alle
gruppemedlemmene. Løses ikke konflikten, kan saken bringes inn til landsbylederens
fakultet som avgjør hvorvidt noen skal ekskluderes. Den det gjelder skal varsles skriftlig
om dette, og skal ha mulighet til å forklare seg skriftlig til fakultetet før det tar en
avgjørelse.
Ekskluderes en student, får vedkommende strykkarakter. Resten av gruppen vurderes
som ellers.
11 Kommentar til punkt 10
Angående henvisning til gruppeledelse i punkt 10, må dette tilpasses gruppens
ledelsesstryktur.
12 Varighet, gyldighet og reformulering
Denne avtalen er gyldig fra underskriftsdato inntil innlevering av prosjektoppgaven, eller
så lenge en ønsker å være med i gruppen. Alle undertegnede har imidlertid rett til å be
om én reformulering av avtalen. Det er imidlertid ikke adgang til å be om reformulering
etter at et gruppemedlem er blitt advart iht. pkt.10.
39

Trondheim,
Underskrift
________________
________________
9.2 Felles forventninger til samarbeidet
Arbeidstidspunkt:
________________
________________
I utgangspunktet onsdager kl. 9 – 12 (fellesforelesninger) og 12 – 16 (gruppearbeid).
skal være stud.ass fra kl. 16, K skal passe en hest, resten vil spise middag etter dette.
Det er medregnet å måtte avtale ekstra møter ved behov, spesielt før innleveringer. Individuelle
arbeidstidspunkter til forberedelser er opp til hver enkelt.
Arbeidsmåte:
Vi skal ha fokus og effektivitet når vi jobber felles. På onsdager og andre avtalte tidspunkter sitter
vi mest mulig samlet og arbeider, selv om det er individuell jobbing. Vi satser på å sitte samlet på
et grupperom for å kunne kommunisere bedre. Alle bør derfor ha med egen bærbar PC.
Grupperom på Bygg/Arkitektur-biblioteket er et ønsket sted å sitte. Prosjektsiden på It’s Learning
skal benyttes til å dele dokumenter, informasjon og beskjeder. Medlemmene skal stille forberedt
til møtene og vi skal skrive en kortfattet logg over alle møter.
Arbeidsmengde:
Bør begrenses til et levelig nivå. Onsdagene brukes til EiT + noe tid til individuelle forberedelser.
Vi må nok bruke en dag ekstra i uka fram mot innleveringer. Helgejobbing bør unngås,
ettermiddager og kvelder bør heller benyttes til ekstraarbeid.
Resultat/Karakter:
Ingen ambisjoner om å bli ferdig med prosjektet til utstillingen i april. Om vi sikter på utstillingen
i september kommer an på problemstillingen og produktet, men er ikke noe mål i seg selv. Det er
40

litt sprikende ambisjoner om karakternivået. har lyst på en A, kan klare seg med
en C (avhenger av arbeidsinnsats som trengs for å få veldig bra karakter). Men gruppen er innstilt
på å gjøre en innsats samlet og sikter på en A eller B.
Ledelsesstruktur:
Gruppen er enig om at man bør ha en ordstyrer som holder diskusjonen og fokuset på rett spor.
ble valgt siden han har erfaring med det (ikke nødvendigvis fordi han er flink).
Gruppen bør også ha en loggfører som skriver ned hva som blir gjort, av hvem og hvordan slik at
man vi har det til prosessrapporten. ble valgt til dette siden hun hadde begynt. Det bør
også være en loggfører som holder oversikt over hvem som gjør hva til fagrapporten. ble
valgt. Eller satser vi på å prøve en flat lederstruktur, men at alle har en rolle for å sørge for at ting
blir gjort. er ansvarlig for framdriften og skal sette opp en plan og sørge for at den
holdes.
Oppmøte:
Alle gruppemedlemmene skal møte alle onsdager, også på forelesningene. Opptil 4 fraværsdager
aksepteres, men man skal si ifra hvis man ikke kommer. Avtalte møtetidspunkter skal ikke
overskrides av medlemmene med mer enn 10 minutter. Ved overtredelse av denne grensen,
ilegges vedkommende kakestraff til neste møte.
Produkt:
Vi skal/vil skape et fysisk produkt i tillegg til rapportene, gjerne en modell.
Sosialt:
Vi skal ha en koselig og avslappet atmosfære når vi har møter og jobber. Vi bør ha felles lunsj på
onsdager og felles middag hvis vi jobber sent. Ellers skal vi prøve å få til en månedlig sosial
aktivitet avhengig av tilgjengelig tid.
Konflikt:
Vi forventer ikke at konflikt skal bli noe stort problem, men vi bør være forberedt på at det kan
oppstå en konflikt. For å motvike konflikter skal vi tilstrebe å ha en åpen dialog. Vi ønsker å
41

uke humor for å løse opp stemninga, men skal ta problemer på alvor når/hvis de oppstår. I
tilfelle en konflikt oppstår har vi tenkt å angripe problemet på følgende måte: Få fram alles
synspunkter på problemet. Se forskjell på full konflikt og mindre problemer som ikke er veldig
relevante. Være villige til å både gi og ta for å finne en løsning. Innse at alle kan ha en dårlig dag.
Eventuelle konflikter bør avgjøres etter beslutningsprosessen.
Beslutningsprosess:
Beslutninger bør baseres på flertall hvis mulig. Ved uenighet skal det maks benyttes ca. 15
minutter til diskusjon (avhengig av problemets størrelse og omfang) før man går videre og
eventuelt vender tilbake til problemet senere. Svært enkle beslutninger kan baseres på
loddtrekning for å spare verdifull tid.
9.3 Resultat av multikriteriediskusjon
42