Flatåsen bydelssenter, Saupstad senter vest, Saupstad bydelssenter ...

INNLEDNING
UTGANGSPUNKT
Fylkestinget vedtok i FT-sak 148/2011 at Heimdal videregående skole skulle rehabiliteres
innenfor en kostnadsramme på 282,3 mill. kroner. Rehabiliteringsprosjektet skulle ferdigstilles til
skolestart i 2014. I februar 2011 reiste representanter fra idretten spørsmålet om hvorfor det ikke
vurderes et helt nytt skoleanlegg for Heimdal videregående skole, og da lokalisert i Granåsen.
Den 27.03.2012 vedtok Fylkestinget følgende som danner utgangspunktet for rapporten:
«Fylkesutvalget ber fylkesrådmannen om å sette i gang et utredningsarbeid for å vurdere lokalisering
av Heimdal videregående skole i Granåsen som alternativ til lokalisering på Saupstad. Lokalisering
på Saupstad utredes videre. Vedtatt rehabiliteringsprosjekt for Heimdal videregående skole, FTsak
148/2011, stilles i bero til utredningsarbeidet er gjennomført. Resultatet av utredningsarbeidet
legges frem for Fylkestinget i desember 2012.»
Heimdal videregående skole inngår i vedtaket for Skolebruksplan 3 – Løft for læring. I
2009 ble det vedtatt sammenslåing og fl ytting av tannklinikkene på Heimdal og Saupstad
til Heimdal vgs. Forprosjekt for felles tilbygg for skole og tannklinikk forelå våren 2010,
men prosjektet ble stilt i bero fordi skolen hadde et mer omfattende vedlikeholdsbehov
enn det som framgikk av tidligere vurderinger.
Arbeidet med mulighetsstudien startet tidlig i mai 2012 og har vært ledet av Roger Nordahl
og Marit Sollien i Sør-Trøndelag fylkeskommune. Det ble engasjert en prosjektgruppe til
å utføre mulighetsstudien bestående av Per Knudsen Arkitektkontor AS v/ NIna Kielland,
Lusparken Arkitekter as v/ Eva H. Haanæs og Asplan Viak AS v/ Hilde Bøkestad.
Denne rapporten er et avsluttende dokument basert på 3 tidligere rapporter som har
utredet en rekke alternativ, og som ledet til vedtaket i Fylkestinget 19.12.2012 (se vedtak
angitt i ramme på side 2)
ENDRINGER
Tomtealternativer er redusert til følgende 3 tomter:
• Flatåsen bydelssenter
• Saupstad senter vest
• Saupstad bydelssenter
Alle nye alternativer er basert på følgende forutsetninger:
• Det utredes et nytt kompakt skoleanlegg
• Det skal være plass til 1020 elever (dvs. ca. 290 fl ere enn i dag og ca.255 fl ere
enn i planlagt ombygd skole).
• Flerbrukshall med plass til en håndballbane skal integreres i skolen i alle alternativer.
• Tannklinikk skal integreres i alle alternativene.
• Det skal være forutsigbarhet i framdrift og gjennomføringsmuligheter av alternativene,
noe som bl.a. medfører at forslagene må være logistikkmessig realiserbare.
• Storhall med 3 håndballbaner skal kunne bygges i tilknytning til skolen.
• Trinnvis utbygging (Byggetrinn 1 for 765 elever, og byggetrinn 2 for 1020 elever)
vurdert opp mot å bygge ut hele skolen for 1020 elever i ett trinn.
Mulighetsstudien har hatt fokus på å vurdere rammevilkår (regulering, tomtestørrelse,
geoteknikk, støy, trafi kk m.v), konsept (mulighetene på tomt, i situasjonen og for
nærområdene) og usikkerhetsfaktorer, ulemper og fordeler med alternativene.
Mulighetsstudien skal danne et beslutningsgrunnlag for valg av skolelokalisering.
MÅL OG FØRINGER
Målsettingen med Skolebruksplan 3 er å legge grunnlaget for en optimal skole- og
tilbudsstruktur i Sør-Trøndelag fylke, som fremmer en videregående opplæring i samsvar
med Sør- Trøndelag fylkeskommunes ambisjon og styringsperspektiver og nasjonale
mål i Kunnskapsløftet.
Sentrale tema er:
• Forbedre de fysiske rammene for læring gjennom å sørge for nødvendig
oppgradering og vedlikehold av skolebyggene, og eventuelt bygge nye skoler.
• Sørge for en sammensetning av skolenes tilbudsstruktur i samsvar med politiske
mål.
• Sørge for at det etableres en skolestruktur som svarer på demografi sk utvikling og
elevgrunnlaget i fylket.
Sør-Trøndelag Fylkeskommune har angitt følgende skolepolitiske og pedagogiske føringer
for sine skoleanlegg
• nærskoleprinsippet
• kompakt skole (redusert tomteforbruk) og arealeffektivisering (sambruk og 80 – 85 %
belegg av alle rom)
• satsing på energiriktige nybygg framfor fl ikking på gamle, energikrevende bygg
• sentralt fellesareal/ ”hjerte”
• transparens og synliggjøring av aktivitet både innad og utad
• entydig adkomst/ hovedinngang
• hensiktsmessige uteareal (opphold, aktivitet, læring, drift)
• universell utforming, tilgjengelighet
• skolens rolle som regionale utviklingsfaktor
• plassering og utforming i forhold til byutvikling og nærmiljø
Heimdal videregående skole har følgende mål:
«Heimdal videregående skole skal gjennom et høyt faglig nivå og et trygt og trivelig miljø
gi alle elever et best mulig grunnlag for videre utvikling»
VURDERINGSGRUNNLAG OG TOMTEDISPONERING
Det er tatt utgangspunkt i et ønske om å øke elevtallet til ca. 1020 elever og ca. 170
ansatte. Ut fra dette er laget følgende vurderingsgrunnlag for tomtedisponering.
Oversikten er et generelt utgangspunkt å vurdere de ulike situasjonene ut fra.
Følgende programelementer er tatt inn:
A1) Heimdal videregående skole – Liten utbygging for 765 elever 9 700m2
A2) Heimdal videregående skole – Stor utbygging for 1020 elever 13 100 m2
B) Flerbrukshall med en håndballbane integrert i skoleanlegget 2 000 m2
C) Tannklinikk 575 m2
D) Storhall med tre håndballbaner 6 000 m2
Situasjonsplanene i dette dokumentet viser stor utbygging for 1020 elever.
I skolen er noen deler av arealene angitt med dobbel høyde. Det er tatt utgangspunkt i
SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE / NY HEIMDAL VIDEREGÅENDE SKOLE
MULIGHETSSTUDIER - FLATÅSEN BYDELSSENTER, SAUPSTAD SENTER VEST, SAUPSTAD BYDELSSENTER - FEBRUAR 2013
bruk av skole i 3 etg. med fotavtrykk ca. 5 900 m2, men der tomta er liten eller situasjonen
trang er det sett på skole med mindre fotavtrykk i 4 etg ca. 4.500-5.500 m2. Storhallen
er beregnet til å ha et fotavtrykk på ca. 4 500 m2. For situasjonen på Saupstad senter
vest er det på grunn av tomtesituasjonen angitt en skole i 5 etg som er bygd sammen
med Storhallen.
Arealbruk for uteopphold er basert på krav om en 7’er bane for fotball (fortrinnsvis med
kunstgressdekke), 2 stk sandvolleyballbaner (generell bruk går opp ved anleggelse
av 2 tilliggende baner i stedet for en) og 1 stk streetbasket, i tillegg til generelle
uteoppholdsarealer. Det tas sikte på at anleggene kan brukes som nærmiljøanlegg, og
søke støtte for dette.
Arealbruk til parkering er beregnet ut fra at ca. 20% av skolens ansatte og ca. 10% av
skolens elever over 18 år kommer med bil. Videre er et beregnet at ca. 5% av skolens
ansatte og ca. 15% av skolens elever bruker scooter, og ca. 25% av skolens ansatte og
ca. 19% av skolens elever bruker sykkel. Øvrige forventes å ankomme med buss.
Vurderingene rundt Storhall har gjort det nødvendig å se nærmere på de trafi kkmessige
utfordringene. Asplan Viak har utarbeidet et eget notat av 19.02.2013 “Trafi kk til Storhall”
som konkluderer med følgende:
• Økt trafi kk, som følge av etablering av Storhall ved ny videregående skole,
forventes ikke å medføre problemer på hovedvegnett og i kryss, da vegnettet
allerede er godt dimensjonert.
• Alle tomtene er gode plasseringer for en Storhall på grunn av nærheten til
store boligkonsentrasjoner nært bydelssentra med bra kollektivdekning, god
tilgjengelighet for gående og syklende og god tilrettelegging for bil (vegnett og
mulighet for parkering).
• Storhall og skole er begge beregnet til å ha behov for til sammen ca. 70
parkeringsplasser for bil. Det er antatt at parkeringsplassene kan skje i et
sambruk fordi skolen vil ha størst behov på dagtid, mens Storhallen vil ha størst
behov på kveldstid.
• Storhallen kan i noen perioder ha behov for mer parkering og forsterket
busstilbud i forbindelse med store idrettsarrangement. Ekstra bussavganger
bør vurderes i slike situasjoner og bruk av andre nærliggende parkeringsplasser
(fortrinnsvis parkeringsplasser til offentlige formål).
Ved økt grad av fortetting og ytterligere utbygging av besøksintensive virksomheter bør
det ses på en framtidig mulighet for å etablere parkeringshus eller parkeringskjeller i
tilknytning til eller i nærheten av skole/ storhall. Dette gjelder spesielt forslaget på
Saupstad bydelssenter der det er nødvendig å se alle de offentlige funksjonene i
sammenheng i den videre utviklingen av bydelen.
3
INNLEDNING