organforkadettsamfunn etvedluftkrigsskolen

organforkadettsamfunn etvedluftkrigsskolen organforkadettsamfunn etvedluftkrigsskolen

from kadettsamfunnet.no More from this publisher

27.07.2013 Views

Nr. 1 2005/2006 Etter et raid på Linderud søndag 7. november kom endelig Max i rette hender. Likevel tok det ikke lang tid før vår kjære kadett ufrivillig dro igjen. I sommer var Heidi så heldig å få tilbringe sommertjenesten på Air Defence Artillery School, Fort Bliss i El Paso,Texas. Kultur sjokk? Tja..litt! Kadett sa du?? Hva er det? 3-mila, en spesiell opplevelse! Tradisjoner er ikke noe man tar lett på her på Luftkrigsskolen. Det var atter tid for å feire Luftvernartilleristenes skytshelgen, vene St.Barbara, og i den anledning ble det ikke spart på noe ved "Kuhaugens Befæstning". ORGAN FOR KADETTSAMFUNNET VED LUFTKRIGSSKOLEN

Nr. 1 2005/2006

Etter et raid på Linderud søndag 7.

november kom endelig Max i rette hender.

Likevel tok det ikke lang tid før vår

kjære kadett ufrivillig dro igjen.

I sommer var Heidi så heldig å få tilbringe

sommertjenesten på Air Defence

Artillery School, Fort Bliss i El Paso,Texas.

Kultur sjokk? Tja..litt!

Kadett sa du?? Hva er det?

3-mila, en spesiell opplevelse!

Tradisjoner er ikke noe man tar lett på

her på Luftkrigsskolen. Det var atter tid

for å feire Luftvernartilleristenes

skytshelgen, vene St.Barbara, og i den

anledning ble det ikke spart på noe ved

"Kuhaugens Befæstning".

ORGAN FOR KADETTSAMFUNNET VED LUFTKRIGSSKOLEN

Jet Set Redaksjonen

Sjef:

Pål K Fredriksen

LKSK II/2

NK:

Linn Elise Goos Rølvåg

LKSK 1. avd

Sjefs journalist 1:

Ørjan Askvik

LKSK II/2

Sjefs journalist 2:

Knut Erik Sæterbø Hassel

LKSK 1. avd

Medarbeidere:

Lars Herman Birkheim

LKSK 1.avd

Andreas Grindvoll

LKSK 1.avd

Tor Magnus Hjartøy

LKSK 1.avd

Tom Erik Selstad

LKSK II/2

Eirik Solberg

LKSK 1. avd

Eirik Stueland

LKSK II/2

Ta kontakt via e-mail: jetset@lksk.mil.no

Layout og produksjon:

Tora Lindquist • Skipnes AS,Trondheim

www.skipnes.no

Innholdet i Jet Set står for den enkelte

artikkelforfatter og annonsørs regning, og er

ikke nødvendigvis sammenfallende med

redaksjonens eller Kadettsamfunnets syn.

Det kan være nødvendig å forkorte eller på

andre måter redigere innsendte innlegg.

Artikkelforfatter vil i så fall få den

redigerte versjonen til gjennomlesning og

godkjenning.

2 • Jet Set nr 1 2005/06

Innhold

Faste Spalter

Leder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . side 3

Presidenten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . side 6

Skolesjefen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . side 5

Bildekavalkade . . . . . . . . . . . . . . . . . . . side 20

Smått og godt fra hverdagen . . . . . . . . . side 24

5 på gangen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . side 28

Reportasjer

Årets Redaksjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .side 4

Sterke meninger! . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .side 7

Makt i Lavintensitetskonflikter . . . . . . . . .side 8

Kadett Max var hjemme igjen! . . . . . . . . .side 9

Min sommertjeneste . . . . . . . . . . . . . . . .side 10

Studietur til England . . . . . . . . . . . . . . . .side 14

Studietur til Oslo, går det an? . . . . . . . . .side 16

Studietur til Rivieraen . . . . . . . . . . . . . . .side 18

Rudolf har dævva! . . . . . . . . . . . . . . . . .side 22

Postboksen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .side 23

Thanks to Anne-Marie Gorset. . . . . . . . .side 26

Kreftaksjon 2005 . . . . . . . . . . . . . . . . . .side 27

Sporten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .side 30

Hvorfor bør DU søke krigsskole. . . . . . . .side 32

Kadett sa du?? Hva er det? . . . . . . . . . . .side 34

Hva skal du bli når du blir stor? . . . . . . .side 36

St. Barbara. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .side 37

Høstsoiré . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .side 38

Flytrekamp . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .side 38

Side 8

Side 14

Side 18

Side 30

Side 38

Endelig er det her

Derfor ønsker vi etter hvert å bidra

med flere fagrettede artikler som

reflekterer det kadettene jobber med

på skolen, og som kan ha nytteverdi

for andre ansatte. Det foregår faktisk

ganske mye god tenkning her oppe på

Kuhaugen. Selvfølgelig siden det er

en skole, men også fordi dette snart er

den eneste plassen i Luftforsvaret

hvor det er satt av tid til tankearbeid i

arbeidstiden. Men hva skjer med alt

dette tankearbeidet? Får Luftforsvaret

noe igjen for dette? Der tror jeg vi må

innrømme at godt arbeid alt for ofte

støver ned i en låst skuff. Denne trenden

må vi snu, noe som ble forsøkt

med GIL’s Lederskapsseminar som

ble avviklet 24-25. november.

Tilbakemeldingene fra seminaret,

hvor hovedvektene av innholdet ble

presentert av kadetter ved skolen, var

meget gode. Samtidig håper vi selvfølgelig

at bladet skaper rykninger i

munnvikene og litt trening for lattermuskulaturen.

Med andre ord – vi

håper alle som "pløyer gjennom blekka

vår" finner noe som er verdt å

bruke tiden på. Vi tar gjerne i mot

kommentarer via vår e-postadresse.

Jet Set-redaksjonen har, som alle

andre i Luftforsvaret, også måtte

gjennomgå en aldri så liten omstilling.

Vi har en helt ny redaksjon som

du finner en presentasjon av i bladet.

Som kjent har LKSK gått over fra en

2+2 årig ordning til et treårig

gjennomgående studie. Det betyr at

det per dags dato kun er 50 kadetter

som går på skolen, og tappert prøver

å bevare så mange tradisjoner som

mulige fra den tiden kadettantallet

leste 140. For Jet Set sin del betyr det

at vi kommer til å gi ut kun 2 utgaver

i løpet av dette skoleåret. Vi håper når

ekkoet har lagt seg i gangene, og skolen

atter fylles med travle, nypussede

kadettsko i springmarsj til undervisning,

at bladet kan gjenoppstå med 4

utgivelser i året. Hvem vet, kanskje vi

på det tidspunktet er tilbake til 2+2

årig skoleordningen?

Omstilling synes ofte å være en

tilbakegang til tidligere ordninger,

men med "nye" og "bedre" argumenter

for at den ordningen, som tidligere

ble forkastet til fordel for en enda

bedre ordning, kan gjenoppstå som

det beste alternativet….? Komplisert?

Kanskje ikke: Den gule bilen som du

var drit lei av å leke med i sandkassa,

vekket gjerne en fornyet interesse og

et besettende eiebehov, så fort noen

andre begynner å leke med den.

Utvikling er kanskje sirkulært og ikke

lineært, som vi gjerne liker å tenke.

Det sentrale spørsmålet er vel om

endring i seg selv er utvikling til noe

bedre? Vi har kommet til et punkt i

menneskehetens historie hvor vi bør

innrømme at det er langt mellom tanker

som ikke har vært tenkt før, og

titte bakover i historien før vi gjør

endringer inn i fremtiden. Stabilitet

kan også være utvikling.

For min del har jeg ikke noe i mot

Leder

– et rykende fersk nummer av Jet Set, servert i anledning juleferien. Forhåpentligvis tilfredsstiller innholdet i

sesongens første utgave forventingene til våre trofaste lesere, og overrasker de som har kritisert tidligere

utgaver. Jet Set er først og fremst et skolemagasin for kadetter på Luftkrigsskolen, og omhandler hovedsakelig

hendelser og aktiviteter som foregår her. Vi er bevisst at vi har mange andre lesere rundt om kring i

Luftforsvaret, og jobber for at bladet skal appellere til dere også.

kad Pål K. Fredriksen

pal.fredriksen@lksk.mil.no

omstilling. Man er lissom (endelig en

mulighet til å bruke lissom) ikke trendy

hvis man ikke deltar i en omstilling.

Lange kvelder på jobb med e-post og

omstilling, poser under øynene og

kaffeånde er moteriktig. Sleng på en

skilsmisse og et usundt forhold til

alkohol, så når du heltestatus. Som

den glupe leser (les: alle Jet Set

lesere) sikkert forstår var dette ment

som en fleip, men dessverre virkelighetsnært

for mange. Derfor har jeg en

oppfordring til alle i Luftforsvaret når

dere vender hjem på juleferie: VÆR

TILSTEDE I ØYEBLIKKET.

????? Hva mener han med dette

psykofilosofiske våset? Legg igjen

jobben på kontoret! Vær til stede

blant de menneskene du tilbringer

ferien med. Ingen kommer til å takke

deg for din utrøttelige innsats julen

2005 når du ligger på sykehuset med

infarkt i januar. Hvis du fortsatt

mener at kjørelysene i ballansert

målstyring gir deg ekstatisk lykke, så

tenk tilbake på siste skoledag før

ferien i 6. klasse. Kjenner du igjen

samme spenning, befrielse, gledesrus

og lykke? Tittet du bort på kjørelysene

og svarte ja, oppfordrer jeg deg på det

sterkeste å ringe Stressmestringsteamet!

Hvis svaret er nei, så bruk

ferien til å finne tilbake. En forfatter

har skrevet: "Et gammelt menneske

sin største lykke er atter en gang å få

gjenoppleve barndommens gleder.".

Noe å tenke på?

Takk for et strålende år og en riktig

god jul til alle sammen.

Jet Set nr1 2005/06 • 3

Årets redaksjon

Eirik Solberg

Jeg heter Eirik Solberg, er 21 år fra Kolbotn og går KS 1. avdeling. Jeg har

ingen bransje foreløpig, men jeg satser på å få flygervingen på brystet om

noen få år. Ellers driver jeg med Rc-flyging, fotball, og litt fiske. Jeg holder

selvfølgelig med Norges beste fotballag;Vålerenga!

Tom Erik og Eirik

Tom Erik og Eirik er to helikopterflygere som

redaksjonen har sett lite til i den siste tiden.

Kan kanskje ikke forvente annet enn at det

går litt tregt med rotorhuene, men de kommer

sikkert frem i tide til neste nummer.

Begge ligger og vaker rundt 30-årsalderen,

som de fleste av kadettene på KS2. Med

snus under leppa og kaffe i koppen ser

begge meget lyst på sin kommende beordring

til Sudan….

Linn Elise G. Rølvåg

23 vintre ung, elev på krigsskolen

og skal om tre år trå inn i

den hellige helikopterstanden.

Er generelt interessert i alt

som kan gjøres ute i det fri..,

og for tiden ekstremt opptatt

av vinteren og da spesielt

telemark – helst utenfor

løypene..!! (Nå går det seff

mest i studier…) Født og oppvokst

i midnattsolens land, nærmere bestemt

Sigerfjord rett utenfor Sortland. Egentlig halvveis

utdanna bonde(!), og e dermed en jævel

til å mælke ku og kjøre traktor..J Solgte hesten

og kledde meg i grønt(blåuniform)

Mottoet: Carpe Diem! Målet: Jeg skal aldri

angre på noe jeg ikke gjorde. Favorittsitat:

Livet er et mysterium som skal leves, ikke et

problem som skal løses!

4 • Jet Set nr 1 2005/06

Tor Magnus Hjartøy

Kommer fra Mo I Rana, er 23 år, har samboer, liker fotball, telemark,

paintball – generelt sport, spill og moro. Liker navigasjon

og turer i skog og mark. Personlig ting: Sekstant

Pål K

Fredriksen

Sjef Jet Set

Etablert i 30-årene,

med et begynnende

grådryss i hårmanken.

Satset

bredt på idrett og

musikk i ungdommen,

og venter fortsatt på det store gjennombruddet…(27

års grense i Idol? Hva er det

for noe?) Har flydd 6 år på Norges beste

jagerskvadron – 338, og sender herved en

søknad om returbillett til vakre Brekstad

neste vårJ. Oppvokst på Jessheim, bedre

kjent som hjemstedet til Diaz,Tanya og alle

lettkledde damer i Vi Menn. Skal smis i ekteskapets

lenker i løpet av vinteren.

Kjennetegn: Skal ha uttalt på fest at delfiner

er smartere enn mennesker...?

Ørjan Askvik

Ørjan Askvik er en 29 år gammel gutt, født i 1970. Gift med sin Inger Lise.

Ørjan er en livsglad gutt som tidligere kastet seg frivillig utfor fjellklipper,

men i dag finner mest spenning inne i sitt eget hode. Ørjan har tilbrakt

9 år på Andøya med Orionflyging, men har nå sett sitt snitt til å forlate

øya for godt mot en fremtid i mer sentrale strøk.

Lars Herman Birkheim

23 år gammel sossegutt fra der hvor solen alltid skinner – Oslos vestkantstrøk.

Bakgrunn fra Sambandsbataljonen i Hærens Styrker, hvor han har jobbet

med taktiske sambandsmidler som MRR, LFR og TADKOM (hvis det sier

deg no…hihi). Samboer med jenta si, og har ingen påviselige barn. Personlig

ting: en god X.O. Cognac

Knut Erik Sæterbø Hassel

Født og oppvokst i Trondheim. Gikk UB Luftvern i 2003.

Hadde praksis i Luftvern Bataljon i Bardufoss. Gikk så på LFS

fra jan til jun i 2005 og graduerte. Foruten å lese sitter jeg i

baren eller er ute og dykker. Ellers liker jeg musikk fra 1970årene

og driver aktivt med discodans! Motto: Prøv hardere …

Andreas Grindvoll

Født og oppvokst på Hamar, gikk LBSK, bransje operativ og tjenestegjorde

1 år i opsen og 2,5 år på MASC ved 333 skvadron. Gikk LFS

jan-jun 2005, ser fram til 3 år i Trondheim. Grunnleggende flygerutdannelse

i USA blir med spissfly, selv om ønsket og muligheten er at

jeg havner på Multi (Les: P-3). Samboer med Lise og vi trives i

Trondheim. Personlig ting: Fotokamera med stort objektiv.

Som ny skolesjef møtte jeg begrepet

"Luftmilitær ledelse" umiddelbart

etter ankomst i sommer. Da jeg stilte

spørsmålet om hva dette var, ble det

ganske stille. I høst har derfor skolen

iverksatt skriving av Luftkrigsskolens

grunnlag for offisersutvikling. Dette

dokumentet skal beskrive hvordan

Luftkrigsskolen gjennomfører sin

offisersutvikling og hvorfor skolen

gjør som den gjør. Det krever at

dokumentet også beskriver

Luftforsvarets egenart og kultur og

hva dette krever av det befalet og de

offiserene som tjenestegjør i lyseblå

uniform. Dokumentet blir da en

beskrivelse av hva skolen mener er

Luftmilitær ledelse og hvordan skolen

sikrer at ledelse læres, utøves og

utvikles.

Den andre grunnen er fokuset

Forsvarsjefen (FSJ) har satt på lederutviklingen

i Forsvaret. I første halvdel

av november var alle tre krigsskolesjefene

innkalt for å orientere FSJ

om sine respektive skolers tilnærming

til lederutvikling. FSJ ønsket å sjekke

ut om skolene faktisk hadde en metodisk

tilnærming til sin lederutvikling.

Svaret var selvfølgelig at det har alle

tre, men på grunn av forsvarsgrenens

egenart har alle ulik tilnærming. FSJ

brakte deretter en annen problemstilling

på banen. Det betraktes som et

faktum at dagens unge voksne blir

mer og mer egosentriske og bare opp-

tatt av materielle goder. Hvor mange

av dere har gått ut av garderoben i

gymsalen og latt døren stå åpen mens

andre sitter godt avkledd igjen til

almen beskuelse? Det kan stå som et

bilde på at egoismen er stor og hensynet

til andre tilsvarende mindre.

Tilnærmingen til hverdagens problemstillinger

er "what’s in it for

me?". Holdninger som dette skaper et

dilemma i forhold til Forsvarets behov

som i mange sammenhenger avkrever

plikt fra befal og offiserer.

Tilværelsen som befal og offiser gjør

at ens egen person og de man er satt

til å lede kan bli utsatt for betydelig

risiko i forhold til liv og helse. Og det

uten at gis belønning i form av materielle

goder. FSJ er opptatt av hvordan

vi ivaretar dette dilemmaet. Plikter og

Forsvarets behov skal føles riktig av

den enkelte og vi skal og må unngå at

befal og offiserer kan betraktes som

rene leiesoldater!

Så, tilbake til overskriften. Uttrykket

"mission first, safety always" er ikke

nytt i luftmilitær sammenheng, men

er en del av Luftforsvaret kultur.

Rekkefølgen sier noe om prioriteringen.

Imidlertid har fokuset på sikkerhet

på mange måter dominert, siden det

meste av vår virksomhet har vært

fredstidsrettet og behovet for å unngå

tap og skader har vært stort. Fokuset

har også vært riktig. Tap som følge av

uhell var uakseptabelt høye for 20 år

siden og er betydelig redusert i dag. I

tillegg har det etter den kalde krigen

heller ikke vært rare trusselen mot

andre av Luftforsvarets personell enn

flymannskapene. Det føles lenge

siden Backfire bombefly øvde

Sjefens spalte

"Mission first, safety always"

– offisersutviklingen ved Luftkrigsskolen

Offisersutvikling er alltid et tema ved Luftkrigsskolen. Denne høsten har det blitt satt ekstra fokus på dette

ved skolen. Grunnen er to-delt.

oberst Kristian Lund

klund@lksk.mil.no

angrepsprofiler mot Bodø vest av

Vestfjorden og stasjonen stengte portene

mens jagerflyene ble gjort klare

til kamp med skarpe våpen. For 25 år

siden var dette ingen øvelse for oss,

trusselen var reell og gjaldt oss alle.

Uttrykket stod den gangen for at sikkerheten

var viktig for å kunne

gjennomføre oppdraget. Vi skulle

slåss neste dag også.

Nå er vi der igjen! Luftforsvaret drar

i internasjonale oppdrag der hele

detasjementet befinner seg midt i et

trusselområde, der ens egen og andres

sikkerhet står på spill. Det er ikke

lenger bare flygerne som drar inn

over fiendtlig territorium. De tar av

og lander i det samme fiendtlige territoriet.

Sikkerhet blir ikke lenger bare

materiell sikkerhet. Fysisk sikring må

ivaretas for at oppdraget skal kunne

gjennomføres under relativ trygghet.

Men, dette skjer nå i et samfunn der

plikt ikke lenger er et relativt godt

innarbeidet begrep blant folk flest.

Forskjellen mellom de behov og krav

Forsvaret har og setter og holdningene

i det sivile samfunnet er blitt mye

større. Luftkrigsskolens utfordring er

å sørge for å utvikle offiserer som er i

stand til å leve med prioriteringen

"mission first, safety always", og som

er i stand til akseptere at penger og

materiell vekst er ikke alt. Det er en

utfordring vi tar på alvor. Dette er

heller ikke noe nytt for skolen, etiske

og moralske problemstillinger er en

del av øvelser og forelesninger. At vi

nå blir utfordret av FSJ til å synliggjøre

slik problemstillinger betyr at vi

må bli enda tydeligere på hva vi gjør

og hvorfor vi gjør det.

Jet Set nr1 2005/06 • 5

Presidenten

Presidentens første og siste ord

Hei alle kolleger!

Mitt verv som president blir omtrent like kjent og kort som Bondeviks første periode som statsminister

på slutten av 90-tallet, etter et brakvalg til min fordel i september.

Dette blir mitt første å siste bidrag

til JET SET i egenskap av å være

president. Kadettsamfunnet er i en

transformasjonsfase, og i januar overlates

vervet til 1. avdeling.

Utfordringene for kadettsamfunnet

er kanskje ikke de aller største, men

det er nok av dem. Med det siste

mener jeg at det er mange oppgaver

som skal løses, og at vi som fratrer

vervene må støtte våre arvtagere i

vårt siste semester ved skolen.

En av fordelene med å være kadett

på Kuhaugen er at vi er relativt

beskyttet med tanke på de turbulente

vindene som oppstår når fugl

FØNIKS flakser opp fra asken

sammen med de andre omstillingsprosessene.

Nå er det en gang slik at i

takt med at prosessene blir utsatt øker

også usikkerheten blant kadettene,

spesielt for oss som skal ut i bruket

igjen i løpet av den kommende sommeren.

I den sammenheng vil jeg

berømme ledelsen ved skolen for å se

utfordringene og å forsøke å legge

forholdene til rette for oss som trer av

i farlig retning i løpet av det kommende

året.

Til tross for en merkbar nedgang i

antall kadetter og ansatte er aktiviteten

allikevel stor. Vi gjør ikke like

6 • Jet Set nr 1 2005/06

kad Michael Baas Hartmann

michael.hartmann@lksk.mil.no

mye som tidligere år, men når vi gjør

det så gjør vi det godt. Det sosiale

aspektet ved skolen må ikke glemmes,

til tross for oppgaveskriving og

studier.

Det er viktig med sosiale avbrekk i

en ellers akademisk hverdag, og ikke

minst må vi være flinke til å inkludere

familien når vi først har muligheten.

Når det er sagt så må jeg berømme

kadetter og ansatte for å vise initiativ

og komme med gode forslag til hva vi

kan gjøre i kadettsamfunnets regi og

mulige investeringer for fremtiden.

Til tross for at vi ikke lenger er de

største brukerne av baren er aktiviteten

allikevel stor, og dette krever sitt

av de som skal drive denne, nemlig

oss. Dette er nok utvilsomt slik driften

vil være i fremtiden også. Tegn i

tiden tyder vel på at det ikke akkurat

blir flere kadetter de nærmeste årene.

Kadettsamfunnet har den siste tiden

gjort en del større innkjøp til felles

utnyttelse, og AV-anlegget er oppe og

går. Diskokulen er til stor forlystelse

for så vel store som små. En annen

stor investering som ligger for døren

er en ny utgangsdør til plattingen bak

spisemessen. Her har vi gått i samarbeid

med skolen, og vil også gå til

innkjøp av fastmonterte markiser.

Det er viktig med sosiale avbrekk i en ellers

akademisk hverdag, og ikke minst må vi være flinke til

å inkludere familien når vi først har muligheten.

En av de største hendelsene på nyåret

vil være Nasjonalt Kadettstevne i

Oslo. Oppkjøringen er i gang i de

fleste grenene, men det er fortsatt noe

å hente på oppmøte. Vi bør returnere

fra Oslo med noen ekstra skinnende

ornamenter til messa. Forhåpentligvis

gjør vi det betydelig bedre enn i fjor.

Avslutningsvis vil jeg takke mine

medkadetter og ansatte for samarbeidet,

og berømme styret for den innsatsen

som har blitt lagt ned i min regjeringsperiode.

Keep ut the good work!

Michael Baas Hartmann

Messepresident

II/2

Uniformsrot!

kad Andreas Grindvoll

andreas.grindvoll@lksk.mil.no

26 kadetter på førsteavdeling

kunne knapt vente til dagen da

høstsoireen ble holdt. Antrekket

var Messe 2, og det var spente

offiserer som ventet på den nye

uniformen fra Forsvarets

Uniformsutsalg (FUNIF). FUNIF

skulle vise seg å ikke imponere

særlig denne gangen. Da meldingen

kom om at vi kunne

hente uniformene på depotet,

var det mange som fant en del

mangler til stor irritasjon.

Bransjemerket var ikke påsydd uniformen.

Skulle man ha det, som jo er

en selvfølgelighet, måtte kadettene

ordne det på egenhånd. Det fantes

flere versjoner av bransjemerke-brøleren;

en kadett hadde sørget for å få

sin bransje påskrevet bestillingsordren,

men fikk ikke engang bransjemerket

lagt ved forsendelsen. Et bran-

Livet i gråsonen

kad Tor Magnus Hjartøy

tor.hjartoy@lksk.mil.no

Med den nye krigsskoleordningen

vet kadettene hvor i landet

man skal være de neste tre

årene. Dette gjelder likevel ikke

alle. For et knippe fly- og navigatørelever

er dette på ingen

måte fastlagt.

sjemerke i metall var også bestilt,

men denne kom aldri.

Sløyfe, Kalvekryss, bukseseler, skjorte

og mansjettknapper var det også en del

kluss med. For det første var ikke jentene

klar over at de skulle ha kalvekryss

til messe 2, og FUNIF hadde

heller ikke informert om dette. Når

jentene fikk bestilt kalvekryss og fikk

disse ettersendt, måtte de betale portoen

på denne ekstraforsendelsen selv.

For enkelte ble skjorten som en kjole;

"Just add a telt-stang". Skjortene ble

for øvrig stort sett levert med ett stk

mansjettknapp. Den kanskje mest graverende

feilen ble avduket da en kadett

åpnet skoesken og så ned på to venstre

lakksko som smilte fliret av han…

En kadett som hadde bestilt formsydd

tjeneste2-uniform, fikk en uniform med

alt for korte armer. Uniformen måtte

sendes tilbake, og jeg lurer på hvem

som skal belastes for ekstra porto?

Endring i navn?

Disse hendelsene minner meg om noe

som skjedde i min egen russetid på

Ved oppstart 8. august var det ingen

av disse elevene som kunne fortelle

kjæreste, samboer, venner eller familie

om de skulle være på KS ett, to eller

tre år, rett og slett fordi de ikke visste.

Flyelevene kunne heller ikke fortelle

hvor i USA de skulle dra, eller hvilken

flytype de skal utdannes på. Slik det

nå er blitt, blir fly- og navigatørelever

tatt ut av Luftkrigsskolen og sendt over

Atlanterhavet når en plass er ledig for

dem, og det behøver ikke alltid å bli

STERKE meninger!

Hamar Katedralskole. Russeservice

hadde fått æren å ta imot bestillingsordren

fra fire avgangsklasser, men

på grunn av rot i systemet fikk ikke

alle hva de hadde bestilt. På samme

måte som den gang, hadde

vi på Luftkrigsskolen

også sett for oss at vi

skulle motta en uniform

hver. Når jeg personlig

skal motta noe, forventer

jeg at jeg skal motta det i

sin fulle form. Det

vil si komplett. Uten

sløyfe, uten bukseseler

og med kun en

mansjettknapp vil

jeg kalle leveransen

alt annet enn komplett.

Jeg begynner

å lure om FUNIF

burde skifte navn?

Dersom man ikke presterer

å levere en komplett

uniform, men et

puslespill av uniformseffekter,

får

man heller senke

ambisjonsnivået noe

og skifte navn til

"Forsvarets uniformseffektutsalg".

STERKE meninger! STERKE meninger! STERKE meninger! STERKE meninger! STERKE meninger!

annonsert så fryktelig lenge før avreise.

En flyelev som hadde ventet en

god stund på å bli sendt over til USA

fikk beskjed om at han skulle reise i

april 2005. Kort tid før avreise ble

han fortalt at, "Nei, dessverre utsatt".

Resultatet er at det blir veldig vanskelig

for elevene å planlegge over

lang tid. Selv om de får en dato å forholde

seg til, og planlegger deretter, er

det lett å tenke at det ikke nødvendigvis

blir så. Samme dag som deadline

for denne artikkelen, får flyelevene

vite hvilke flytyper de skal utdannes

på. Spørsmålet gjenstår; blir denne

avgjørelsen endelig?

Jet Set nr1 2005/06 • 7

STERKE meninger! STERKE meninger! STERKE meninger! STERKE meninger! STERKE meninger! STERKE meninger!

Luftmakt

En av studieretningene for

KS II denne høsten heter luftmakt

i lavintensitetskonflikter.

Hva er så en lavintensitetskonflikt,

og hvorfor er det

relevant å studere dette?

Makt i lavintensitetskonflikter

Før jeg forsøker å belyse lavintensitetskonflikter

(LIC) er det mer hensiktsmessig

å forklare den andre delen

av intensitetsspekteret; nemlig høyintensitetskonflikter.

En høyintensitetskonflikt

er den tradisjonelle krigen,

stat mot stat, en front, regulære styrker

på begge sider og "all-in" som det

heter i disse pokertider for begge

parter.

Den konvensjonelle storkrigen, som

andre verdenskrig er et typisk eksempel

på, var en høyintensitetskonflikt.

På den andre siden av intensitetsstigen

finner vi lavintensitetskonflikter.

En lavintensitetskonflikt kjennetegnes

ofte ved at en av sidene i konflikten

setter inn begrensete militære ressurser

for å påtvinge noen en politiskmilitær

løsning.

Et annet kjennetegn ved slike konflikter

er at det er irregulære styrker

på enten begge eller minimum en av

sidene. LIC-begrepet er et samlebegrep,

og innbefatter også andre navn

som begrenset krig, asymmetrisk

krigføring, 4. generasjons kriger, opprørskriger

med mer.

8 • Jet Set nr 1 2005/06

kad Tore Relling

tore.relling@lksk.mil.no

Når jeg så har forsøkt å påtvinge dere

en mer eller mindre leksikalsk innledning

om lavintensitetskrigføring, skal

jeg forsøke å komme med noen

eksempler fra konflikter, for deretter

gi et innblikk i hvorfor dette er et

interessant område å studere.

Om lag tre fjerdedeler av alle konflikter

etter andre verdenskrig kan

kategoriseres som LIC, og det er derfor

nok av konflikter å velge mellom.

Vietnamkrigen var en tragedie for

mange, USA opplevde at de som

overlegne på den militære siden ikke

oppnådde det de ønsket. Hvorfor mislykkes

amerikanerne i sørøst-asia?

Hvorfor klarte de ikke å oppnå

resultater? Jeg skal ikke komme med

noen lang utredning om det som er en

sammensatt konflikt, men en av de

viktigste årsakene var at de kjempet

mot en geriljastyrke som hadde støtte

i folket.

Geriljastyrkene slo til mot utvalgte

mål, og trakk seg så hurtig tilbake. På

den måten gjorde de den amerikanske

styrken til en defensive part. De klarte

å trekke konflikten ut i tid og dermed

skape politisk misnøye blant det

amerikanske folk.

De amerikanske styrkene hadde få

konkrete mål og slå til mot, og de

klarte heller ikke å få støtte blant

folket. Noen år etter Vietnamkrigens

slutt, led Sovjetunionen samme

skjebne i Afghanistan.

Vietnamkrigen var en tragedie for mange, USA opplevde

at de som overlegne på den militære siden ikke

oppnådde det de ønsket.

Sovjetiske styrker som var overlegne

opprørsstyrkene, kalt mujahedin,

maktet ikke å skape stabilitet i landet.

Sovjeterne forsøkte mange ulike taktikker,

og en av taktikkene de tapte

mest på var å angripe landsbyer og

terrorisere folket.

Gjennom dette skapte de enda større

uvilje blant folket. Mujahedin fikk

mer støtte, og når Sovjet i likhet med

amerikanerne i Vietnam ikke klarte å

få støtte blant folket ble også dette en

uvinnbar konflikt.

Hensikten med de to eksemplene er

å fremheve en av lærdommene som

synes å utkrystallisere seg gjennom å

studere ulike lavintensitetskonflikter;

man må vinne støtten i folket for å

vinne krigen. Det gjør at man må ut

blant folket, skape relasjoner og forstå

kulturen i området en opererer i.

På denne måten kan man få folket

over på sin side.

Utfordringen i å gjøre dette er at

sikkerheten for eget personell vil bli

vanskeligere å opprettholde.

Distansering må erstattes med

relasjonsbygging, og ensrettet bruk av

tradisjonell militærmakt må kombineres

med andre mykere midler.

Lavintensitetskonflikter er viktig å

studere fordi en stor del av de foregående

konfliktene har vært i denne

kategorien, og det er nærliggende å

tro at denne trenden vil fortsette.

Siden det synes som at det er andre

virkemidler som fungerer i lavintensitetskonflikter

i forhold til høyintensitetskonflikter,

bør en legge ressurser i

å kartlegge hvilke virkemidler som

gir best effekt.

Forndypningsgruppen – Luftfakt i

lavintensitetskonflikter – ved LKSK 2

jobber nettopp med dette. 15. desember

har vi planlagt et dagsseminar om

luftmakt og lavintensitetskonflikter

for alle som er interessert i å bidra til

å videreutvikle arbeidet vårt.

Max var hjemme igjen

Kadett Max var

hjemme igjen!

kad Knut Erik Sæterbø Hassel

Knut.hassel@lksk.mil.no

Etter et raid på Linderud søndag

7. november kom endelig

Max i rette hender. Likevel tok

det ikke lang tid før vår kjære

kadett ufrivillig dro igjen. Hva

som egentlig skjedde rett etter

avdukingen vet ingen, men vi

har våre mistenkte.

Søndag 7. november var både luftog

hærkadetter på samme buss på vei

hjem fra landskonferanse på Geilo.

Når bussen lastet av kadettene på

Linderud grep våre kommandosoldater

sammen med en behjelpelig BSelev

muligheten. Ubemerket hentet de

vår kjære kadett fra fangenskap.

Gleden var stor for både luftkadettene

og Max når alle satt trygt i bussen på

vei hjem.

På fredag og lørdag samme helg ble

en tidligere Linderud-kadett observert

i baren. Denne nåværene MP-løytnanten

var på utrykningskurs på

Kuhaugen og hadde en uformell prat i

baren om kvelden. Barpersonalet og

DHO Grindvoll ble rask noe mistenksomme

på løytnantens nysgerrighet

for Max. Denne spesielle oppførselen

ble igjen bekreftet da løytnanten ble

sett i baren under avdukingen av Max

påfølgende mandag.

Etter avdukingen skjedde det utenkelige.

Kadett Max var nemlig forsvunnet

innen middag. Vi undrer

hvem som kan ha tatt Max, men løy-

Max Commandos’ talsmann Kadett Frank

Atle Kigen viser stolt frem Kadett Max.

nanten fra MPbn i Bardufoss utpeker

seg som hovedmistenkt.

"Kadett Max har vært lite på

Luftkrigsskolen så langt i år, men det

garanteres at han returnerer innen

NAKA. Det arbeides nå på spreng i

planleggingen av et nytt raid på

Linderud", sier Max Commandos'

talsmann Frank Atle Kigen.

Vi får inderlig håpe det blir en snarlig

løsning på saken og at Kadett Max

blir plassert der han hører hjemme!

PS. Rett før bladet gikk i trykken

vendte Max atter hjem igjen.

Jet Set nr1 2005/06 • 9

Min sommertjeneste

MIN SOMMERTJENESTE

På tur i ørkenen for å se live convoy firing. En avdeling soldater som trente på overfall under kolonnekjøring - svært aktuelt mtp tjeneste i Irak…

I sommer var jeg så heldig å få tilbringe sommertjenesten på Air Defence Artillery School, Fort Bliss i El

Paso, Texas. Kultur sjokk? Tja..litt!

Klokken er 0550, og flere hundre

mennesker står og tripper småivrig. Vi

har kjørt i 20 min for å komme til

starten for "Canyon Run", men kroppen

er langt fra våken og i alle fall

ikke klar til å løpe 3,5 km oppover og

3,5 km nedover igjen. Temperaturen

har allerede passert en varm norsk

sommerdag, og om to timer vil det bli

ubehagelig varmt. Med ujevne

mellomrom gjennomfører Fort Bliss

"Canyon Run", en løpetur i fjellområ-

10 • Jet Set nr 1 2005/06

kad Heidi Kraft Johnsen

heidi.johnsen@lksk.mil.no

dene (canyonen) utenfor El Paso. Jeg

innbiller meg at bakgrunnen dels er

en fysisk utfordring, dels en mulighet

for sosial samling og relasjonsbygging,

dels å appellere til lagfølelsen i

den enkelte avdeling. Enkelte avde-

linger pålegger de ansatte å løpe samlet

i avdeling. CCC-klassen får løpe

individuelt, og vi bestemmer oss for å

starte i oppvarmingstempo for å

unngå stive bein og svimmelhet

underveis. El Paso ligger på ca 1100

moh og starten på løpet går ca 200

meter høyere. For oss som har tilbrakt

de siste 8-10 årene på flatlandet i

Trondheim og på Fosen blir lufta

Jeg innbiller meg at bakgrunnen dels er en fysisk

utfordring, dels en mulighet for sosial samling

og relasjonsbygging, dels å appellere til

lagfølelsen i den enkelte avdeling.

merkbart tynnere, og vi logger høydetrening.

Ivrige løpere beiner forbi oss,

og sprekker 800-1500 m opp i løypa.

De ser plaget ut, men sliter seg fram

Everything is bigger in the US. LKSK har et

lite jagerfly, på US Air Force Acedemy hadde

de en sinnsykt diger B-52…

– det er feigt å snu. Vi tar det rolig,

men løper stadig inn de krampebefengte.

På vei ned igjen møter vi en

avdeling som synger amerikanske

marsjsanger og akkompagnerer med

høyrefotsappeller. Tempoet er relativt

høyt, i alle fall for høyt for de 7-8

som henger etter og går glipp av

avdelingsfølelsen. Vi blir tatt imot og

heiet inn av CCC og slutter oss til

dem for å tøye ut, snakke om hvor lett

det gikk, og ta imot resten av "våre"

løpere. Det jeg nå har forsøkt på er å

beskrive en parallell til det jeg opplever

som den største forskjellen

mellom det norske luftforsvaret og

US Army. Selvfølgelig helt objektivt

og sett ut fra mitt lyseblå standpunkt:

mens vi i Luftforsvaret i stor grad blir

oppdradd til og trent i å ta individuelle

avgjørelser, og gjøre det som kan

optimalisere egen innsats på bakgrunn

av nåværende situasjon (situasjonsbasert

lederskap), er kollektivtanken

og kravet om å være teamplayer

fremtredende i US Army. Men; de

ventet på alle. Ingen løp alene inn til

mål, ingen gikk i dusjen før avdelingens

siste mann var inne. Leave no

man behind!

Jeg hadde ikke enorme forventninger

da jeg henvendte meg til Col

Cunningham, brigadesjef i 6th ADA

Brigade og International Military

Student Office (IMSO), for å høre om

jeg kunne få tjenestegjøre der noen

uker i sommer. Samboeren min var

beordret på kurs der i 6 mnd, og siden

jeg allikevel skulle reise over på sommerferie

tenkte vi det ville være en

unik mulighet for meg å få innpass i

et spennende internasjonalt luftvern

miljø dersom jeg kunne konvertere

sommertjenesten min til US Army. En

hyggelig bi-effekt ville være at vi fikk

litt mer tid sammen. Fra tidligere

opphold "over there" vet jeg at amerikanere

kan være usedvanlig imøte-

kommende, men dette overgikk mine

villeste forhåpninger. Jeg fikk umiddelbart

"ja" fra både obersten og

IMSO, og ble fra første stund inklu-

dert på en måte jeg ikke hadde drømt

om på forhånd. Absolutt alle, fra kullkameratene

til Harald via Miss Judy

på IMSO til oberst Cunningham var

Min sommertjeneste

usedvanlig imøtekommende og gjorde

alt de kunne for at jeg skulle ha det

bra, føle meg velkommen og som en

del av klassen. Avtalen var at jeg bl a

Fra tidligere opphold "over there" vet jeg at

amerikanere kan være usedvanlig imøtekommende,

men dette overgikk mine villeste forhåpninger.

skulle følge den undervisningen jeg

ville med CCC samt evaluere innklareringsprosessen

til IMSO. Det er til

enhver tid ca 250 utenlandske offiserer

på kurs ved Fort Bliss. IMSO tar

seg av alt det praktiske ifm innklarering

og etablering i El Paso, og hjelper

bl a til med førerkort, bilkjøp og

jakt på leilighet. I tillegg tilbyr de

offiserene en ekstensiv tour of El

Paso med besøk og informasjon hos

en rekke offentlige instanser. Jeg fikk

være med på alt. Vi besøkte fengselet

– ganske forskjellig fra Botsen i Oslo

(uten at jeg har vært der) med 6 mann

pr rom, glassvegger overalt og null

privatliv. Fangene hadde stripete drakter

hvor fargen på stripene indikerte

hvor potensielt farlige de var. Vi var

også hos grensepolitiet, en ganske travel

yrkesgruppe: grenseovergangen i

El Paso pågriper hvert år ca 80 000

illegale immigranter til USA. Vi

Jet Set nr1 2005/06 • 11

Min sommertjeneste

hadde god sikt over Rio Grande til

Juarez i Mexico, og jeg skjønner godt

dem som forsøkte å komme seg til

USA. Det så virkelig stusslig ut på

den meksikanske siden. Vi besøkte

byrådet, og ble presentert og behørig

applaudert av en fullsatt sal folkevalgte

politikere og folk som hadde kommet

for å ta opp alt fra handikappedes

situasjon i trafikken til elefantenes

velbefinnende i El Paso Zoo. Vi

besøkte handelskammeret, borgermesteren,

El Paso Times og byretten

hvor vi fikk overvære en rettssak. Det

var faktisk akkurat som på film - "I

rest my case!"

Jeg ble også invitert med på studietur

til Colorado og New York. I Colorado

besøkte vi bl a Air Force Academy,

som uteksaminerer ca 1300 offiserer

hvert år (!). Skolen var usannsynlig

stor, med egen ishall, innendørs løpebane

og arena for basket. Dessuten

utendørs arenaer og baner for fotball,

basket og baseball samt friidrettsbane.

Helt enorme forhold! Styrkerommet

og den 3-delte hallen på LKSK ble

litt liten i sammenlikning… Vi besøkte

også Capitol, Franklin Mint og The

Mile High Stadium – Denver Broncos

hjemmebane. I New York fikk vi

omvisning i FN-bygningen (av datteren

til Kofi Annan. Tror vi, i alle fall.

Ingen av oss torde spørre om hun

kødda…), og besøkte Ground Zero,

Frihetsgudinnen og Empire State

Building. Da vi ventet på båten ut til

Frihetsgudinnen la vi plutselig merke

til at ingen av fergene kom inn til

havn, de lå alle i orbit midtfjords. Vi

kikker oss rundt og legger merke til at

politiet har sperret av parken 20 meter

fra oss. I fullt bombesøkerutstyr

gjennomsøker de området. Ingen

informasjon blir gitt, verken før,

under eller etter. Plutselig dro de bare,

og fergene la til kai. Det slo meg at

New Yorkerne sannsynligvis opplever

dette ofte – ingen løftet et øyebryn

under seansen. De færreste, selv de

som stod i fergekøen, la merke til hva

12 • Jet Set nr 1 2005/06

På tur med US Border Patrol. Her er området som defineres som ingenmanssland. De greie vaktene

tillater meksikanerne å treffe familie og venner fra USA her.

som skjedde få meter unna.

Kurset Harald gikk på - Captains

Career Course (CCC)– gikk over 6

måneder, var modulbasert og inneholdt

bl a Command and Leadership,

Intelligence Preparation of the

Battlefield, Military Decision Making

Process, våpensystem og taktikk,

samt en modul med informasjon om

andre forsvarsgrener. Som fast innslag

var det fysisk hver morgen kl

0600… Kurset skal forberede offiserer

i løytnant og kaptein sjiktet til å

inngå i bataljonsstaber og overta kommandoen

i luftvernbatterier. Norge

sender vanligvis 1-2 luftvernartillerister

til kurset hvert år. Siden luftvern

også er min bakgrunn, var jeg veldig

fornøyd med kurslederens forslag om

at jeg kunne shoppe de leksjonene jeg

ønsket å delta på. Kapteinens velvilje

ble muligens hjulpet av det faktum at

jeg hadde 2 års lengre ansiennitet enn

ham – i USA betyr sånne ting mer enn

her hjemme. Men han lurte på hva jeg

hadde gjort galt siden jeg kun var løytnant,

etter 10 år i Luftforsvaret og ved

starten på mitt 6.år med militær utdanning.

Utdanningsløpet er litt annerledes

i USA, det tar f eks ca 3 år å bli

kaptein etter 4 år på Air Force

Academy (en kombinasjon av

Befalsskole og KS I). Det var totalt 29

elever i klassen til Harald, 10 av dem

var såkalte "allies", dvs fra andre land

enn USA. Foruten Norge, deltok

Polen, Litauen, Hellas, Tyrkia, Kuwait,

Pakistan, Jordan, Tunisia og Botswana.

Mye tyder imidlertid på at Norge er av

de få landene som betaler for skoleplassen

- flere nasjoner blir regelrett

sponset av USA. Hvilke land som sender

kursdeltagere varierer noe, i kullet

etter Haralds var det bl a offiserer fra

Israel, Singapore, Taiwan og Australia.

Everything is big in the US, but it’s

even bigger in Texas. Det bor ca 750

000 mennesker i El Paso, som dermed

er en småby i amerikansk målestokk.

Fort Bliss var også ufattelig

stort, med flere ansatte enn i det norske

forsvaret. Nesten. Etter 4 uker

hadde jeg fremdeles problemer med å

finne fram der. Det sier kanskje mer

om mine orienteringskunnskaper enn

noe annet, men til mitt forsvar må jeg

si at basen var veldig stor. Siden det

er vanlig at amerikanske offiserer bor

på basen var det både barnehage,

kino, 5 kirker, 4 treningsstudioer (to

av dem var kjempestore, mye større

enn f eks SATS i Kjøpmannsgata),

PX, Commissary (supermarked)

bank, drive-through mini bank, bowlinghall

med 52 baner, spisesteder,

etc. etc. etc. Enkelte var sjelden utenfor

gjerdet, simpelthen fordi alle

bahov ble dekket på basen. Vi var så

heldige å få bo utenfor gjerdet, i et

gjennomført sivilt boligområde.

I USA ligger luftvern under US Army,

og kulturforskjellen er merkbar på

flere områder. For oss som har tilbrakt

store deler av voksenlivet i lyse-

blått var det veldig mye "yesssirrr" og

"WHOOA" fra amerikanerne i CCC,

men liten grad av kritisk spørsmålsstilling.

Tanken på å stille spørsmål

eller kritisere den militære eller politiske

ledelsen var relativt fjern. Vi

hadde noen diskusjoner rundt temaet,

og konkluderte med at vi ikke var

enige om når og hvorvidt den enkelte

offiser skal tenke og handle selvstendig.

Til gjengjeld følte vi oss veldig

hjemme da to flygere fra US Air

Force holdt foredrag for klassen i

"joint modulen". De oppførte seg på

sedvanlig "flygermaner"; var svært

avslappet og snakket mye og fort med

mange digresjoner og morsomme historier.

US Army karene var selvfølgelig

sjokkskadet, men vi fniste for oss

selv da den ene flygeren fortalte om

tjenesten som liaisonoffiser i hærstab

på Hawaii. I en brief ble det en dag

snakk om S-1, S-2 etc. Flygeren ante

(selvfølgelig) ikke hva det dreide seg

om, men nikket på de antatt riktige

stedene og sa "sure".

Selv om opplevelsene stod i kø i

løpet av mine 7 uker i El Paso, var det

uten tvil samarbeidet og samværet

Min sommertjeneste

med offiserer fra så mange ulike

nasjoner som ga det klart beste utbyttet

med oppholdet. Det gjorde inntrykk

når Ozgüe benektet at de hadde

problemer med den kurdiske befolkningen

i Tyrkia. Og når Adel fortalte

om sommeren 1990 og vinteren 1991,

da han var fersk løytnant i Kuwait.

Og da Waheed kom med verdens

Siden det er vanlig at amerikanske offiserer bor på

basen var det både barnehage, kino, 5 kirker,

4 treningsstudioer (to av dem var kjempestore, mye

større enn f eks SATS i Kjøpmannsgata), PX,

Commissary (supermarked) bank, drive-through mini

bank, bowlinghall med 52 baner, spisesteder, etc. etc.

fineste dobbeltpress i buksa – hjemme

i Pakistan hadde kapteinen en

egen soldat, en "batman" som tok seg

av slike ting. Ikke minst gjorde det

inntrykk når selvmordsbombere

sprenger flere hotell i Jordan, og jeg

lurer på hvordan det går med Hosam.

Hendelsen gjorde et dypere inntrykk

fordi jeg nå kjenner en major i den

jordanske hæren. Det gjorde også inntrykk

når Michelle, en av to kvinner

på CCC fortalte at mannen hennes,

som er stabssersjant, er beordret til

Tyskland for tre år. Siden hun nylig er

tilsatt som batterisjef må hun bli

hjemme i El Paso. Det kaller jeg langpendling!

Neste sommer er det reunion

hos kaptein Dimitropolous på

Kreta. Jeg håper alle kommer – da

skal vi løse verdensproblemer.

Jet Set nr1 2005/06 • 13

Studietur til England

Lavintensitetskonflikt (LIC)

Operasjonene både i Afghanistan og

Irak er kontrainsurreksjonskampanjer,

counterinsurgency, også kalt COIN.

Professor Towle er spesielt fokusert

på luftmakt. Han hevdet at bruken av

luftmakt varierer fra land til land.

Spesielt USA har en veldig stor tro på

luftmakt som et effektivt pressmiddel.

De tror at alle slags former for opprør

kan slås hardt ned på ved massiv bruk

av luftmakt. Han mener det er vanskelig

å finne balansen mellom bruk

av luftmakt og å vinne folkenes hjerter.

Han mener at man over tid vil

oppnå mer suksess ved å infiltrere

gerilja/ terrororganisasjoner og bryte

ned nettverkene deres, fremfor offensiv

bruk av luftmakt. Nye terrorister

vil stadig erstatte de drepte. En annen

ting han understreket var viktigheten

av å møte folket, og vise at du er der

for dem. Vesten sitt fokus på egenbeskyttelse

vanskeliggjør denne kontakten

med lokalbefolkningen.

Etter møtet med Professor Towle

reiste vi til Oxford hvor vi skulle

møte professor og historiker Ian

Beckett. Oxford er en utrolig flott by i

utkanten av London, som tatt ut i fra

14 • Jet Set nr 1 2005/06

gruppas studietur til

"LIC" gruppa (Steinar, Heidi, Mette, Gøril, Ivar og Tore) og "turkammeraten" vår, Øistein Espenes, fikk se

den flotte universitetsbyen Cambridge, med alle de gamle universitetene, i forbindelse med vårt møte med

historiker og professor Philip A. Towle. Han har skrevet flere bøker om LIC og britenes erfaringer blant

annet fra Malaysia, som er regnet for å være en suksessfull kontrainsurreksjonskampanje. En slik kampanje

kommer inn under lavintensitetsbegrepet, og går ut på at en annen stat støtter regjeringen i et land hvor

noen i landet gjør opprør. Insurreksjon er insurgency på engelsk og betyr opprør.

kad Mette Grøtteland

kad Gøril Andersen

mette.grotteland@lksk.mil.no

goril.andersen@lksk.mil.no

en Harry Potter film, eller gamle engelske

krimserier som Inspector

Morse. Det som gjorde at alt var ekstra

flott var været, en skulle nesten tro

vi var i syden. Vel, vi hadde blå himmel

og 20 grader! Beckett snakket

mye om gerilja og historisk utvikling.

Han mener motivasjonen har forandret

seg opp gjennom årene, i tillegg

til at krigsteatret har endret seg fra

rurale til mer urbane strøk. Han

mener at globaliseringen har gjort

sannsynligheten for interstatlige konflikter

mindre. De mest vanlige konfliktene

i dag er intrastatlige.

Etter en bedre lunsj sammen med

professor Beckett bar det til et møte

med Luftkrigsskolens kontaktperson,

professor Hew Strachan. Strachan var

bl.a. opptatt av hvor stor makt og

påvirkning pressen har på befolkningen.

Han mener pressen ofte kan bli et

"problem" når den til stadighet er

opptatt av sensasjonelle nåtidsnyheter,

og at den ikke tar for seg konsekvensene

og hva som vil skje i fremtiden.

Først dagen før invasjonen av Irak

formidlet pressen til det britiske folk

at Storbritannia kom til å støtte USA

under krigen. Da var det for sent med

demokratiske protester mot krigen.

Makten til pressen er økende, og pressen

undervurderer ansvaret overfor

publikum. Den eneste plassen hvor

denne diskusjonen kan holdes, slik et

demokrati fungerer, er i media. Det

skulle være et program om Irak på tv

i England en tid tilbake. Problemet

var at de hadde bare "gamle" offiserer,

som ikke lenger tjenestegjorde, til

å uttale seg. De som innehar kompetanse

til å uttale seg, altså stadig tje-

Han mener pressen ofte kan bli et "problem"

når den til stadighet er opptatt av sensasjonelle

nåtidsnyheter, og at den ikke tar for seg

konsekvensene og hva som vil skje i fremtiden.

nestegjørende offiserer, får ikke uttale

seg på tv. Fra den politiske side ville

det vært naturlig at utenriks- eller forsvarsministeren

uttalte seg. De valgte

å avstå da de var redd deres uttalelser

ville bli sett på som regjeringens policy.

Etter en lang, men interessant dag,

satte vi oss på toget til Paddington

Station, London.

Første økt i London var ved The

International Institute for Strategic

England

Studies (IISS). Der ble vi tatt hånd

om av Christopher Langton og

Andrew Brookes som jobbet ved

avdelingen for forsvars- og konfliktanalyser.

Temaet besto i stor grad av konflikten

i Nord-Irland og Londonbombene

7. juli i år, og om sistnevnte har

endret britenes syn på terrorisme.

Langton og Brookes mente at det har

vært liten endring å spore i befolkningen.

For dem er en terrorist en terrorist,

men IRA er lettere å forstå da

de har klare politiske mål. Langton

mente at etterretning var en veldig

viktig nøkkel i bekjempelsen av terro-

risme. Problemene i dag er at vestlige

allierte land ikke er flinke nok til å

samarbeide når det gjelder å dele på

etterretning og informasjon.

Vi snakket mye om anvendelsen av

luftmakt i lavintensitetskonflikter, hva

luftmakten var godt egnet til og hva

den var uegnet til. Som Andrew

Brookes, sa; "PGM`s is not the answer,

it`s like a cellphone system –

you close down one node and another

springs up". Det finnes knapt noen

"krigsvinnende mål" der ute, kun

"krigstapende". Han mente luftmakten

best kunne brukes til å samle inn

informasjon. Engelskmennene bruker

i dag sine Nimroder til dette.

Studietur til England

Samtalene på IISS ble avsluttet med

hva Norge bør besitte av luftmaktskapasiteter

i fremtiden.

Etter en relativt lynrask sightseeing,

hvor vi så vidt rakk å knipse et par

bilder av "Big Ben", møtte vi opp på

King’s College. Her ble vi møtt av Dr.

Peter R. Neumann (kun jentene i

gruppa la merke til at han ligna veldig

på "krompen"), Dr. Andrew

Dorman og professorstipendiaten fra

FFI; Thomas Hegghammer.

Samtalene her dreide seg mest om

hvor ulik krigskulturen til britene og

amerikanerne er. Amerikanske soldater

ser på seg selv som krigere, de har

faste prosedyrer, få bestemte ROE, og

måler suksess ut fra hvor få tap de

selv tar. Britene på sin side ser på seg

Jet Set nr1 2005/06 • 15

Studietur til England

selv mer som en offiser enn som en

kriger, avgjørelser blir tatt på lavere

nivå, de har strengere ROEs, og er i

større grad enn amerikanerne opptatt

av "winning hearts & minds".

Dorman mener at kriteriene for å

oppnå suksess ligger i fleksibiliteten,

tilpassningsevnen og villigheten til å

risikere.

Etter møtet på King’s College tok

vi med oss Thomas Hegghammer på

pub hvor vi fikk diskutert skikkelig,

notatene ble ganske skeive etter

hvert... Thomas har studert arabisk

og er ekspert på islamsk fundamentalisme

i Saudi Arabia. Thomas følger

med i diskusjonene, som foregår

på arabisk, på internett. Han forteller

oss at forvirringen blant fundamentalistene

var stor da Taliban falt i

Afghanistan, og at de var usikre på

veien videre. Det kan synes som om

USA og de allierte vant krigen mot

terror, men så kom krigen i Irak...

Det var store diskusjoner på internett

om man skulle slåss i hjemlandet

eller dra til Irak, spesielt i Saudi

Arabia og Jordan. Krigen i Irak har

gjort det lettere å rekruttere radikale

muslimer til terrorhandlinger. Irak er

blitt en "treningsleir" for fundamentalister,

og er med på å gi terroristene

en praktisk erfaring.

Fredag, siste dagen med fellespro-

16 • Jet Set nr 1 2005/06

gram, var vi ved den norske ambassaden.

Her fikk vi et lite innblikk i

alle de varierende og interessante

oppgavene som havner i fanget på

ambassadepersonellet. Kanskje en

attaché jobb vil være interessant for

en nygraduert kadett?

Etter besøket ved ambassaden inviterte

de oss med på "beercall" på en

pub i nabolaget, men som den ambisiøse

og faglig interesserte gruppe

med mennesker vi er på LIC, takket

vi ærbødigst nei og hastet videre til

Imperial War Museum. Museet var

storslagent. Her var det til og med en

egen avdeling med LIC, eller kriger i

fredstid som det ble kalt. Det var veldig

mye interessant og spennende

her, og gruppen anbefaler dette

museet på det varmeste. To timer var

for knapt med tid for oss, så skal du

hit bør du nok sette av noen timer til.

Studietur til London og omegn var

veldig interessant, og vi må vel innrømme

at det faglige utbyttet nok var

bedre uten resten av klassen. Vi fikk

både innpass og kontakt på steder og

måter vi aldri hadde fått dersom vi

hadde vært en stor gruppe. Det sosiale

hadde nok derimot vært noe

bedre, noe som de eldste deltakerne,

spesielt HAN eldste, til tider var

frustrert over; "skal dere bare gå og

legge dere i kveld igjen"?

kad Pål K. Fredriksen

pal.fredriksen@lksk.mil.no

I år har skolen fått en ny fordypningsgruppe

- Effektivitet i Cockpit -

etter et initiativ fra Christian

Moldjord. Det uvanelige med det siste

avgangskullet på LKSK 2, er at klassen

har en stor andel flygere med lang

operativ erfaring fra inn- og utenlandsoperasjoner.

Christian ønsket å

benytte denne kunnskapen til å sette

fokus på hva organisasjonen kan gjøre

for å øke effektiviteten til operative

avdelinger, ved bedre ivaretakelse av

personellet. Deltakelse i krigsoperasjoner

har som kjent blitt en del av

karrieren selv om enkelte politikere

har vansker med å innrømme dette.

Syv av flygerne tente på ideen og

jobber nå med sentrale problemstillinger

knyttet til dette temaet. Ved å

knyte våre egne erfaringer opp mot

anerkjent forskningsteori, håper vi å

bringe kunnskap tilbake i miljøene

slik at vi kan forberede hver enkelt

flyger på de oppdragene vi kommer

til å bli pålagt i fremtiden. Vi snakker

rett og slett om å bli bedre på den

jobben vi allerede gjør. Nå vet jeg at

det sitter mange piloter ute på skvadronene

i Norge og mener at det

eneste som hindrer dem i å bli bedre i

jobben, er muligheten til å fly mer.

Dette er helt sikkert riktig, men er

flytimer eneste faktor som påvirker

evnen til å ta liv? Hva trenger man for

å prestere i etterkant av kritiske hendelser?

Hvordan motiverer en skvadronsjef

sine kolleger for å reise til

Sudan? Dette er særdeles viktige problemstillinger

som ikke blir løst av

flere flytimer. Vi mener at temaene vi

forsker på så absolutt har overføringsverdi

til alle avdelinger i Luftforsvaret

– ikke bare skvadronsmiljøene.

I skrivende stund arbeider fordypningsgruppen

med 5 kjernetema:

• Teamarbeid

• Risikovurderinger

• Motivasjon

• Ivaretakelse av personell etter kritiske

hendelser

• CRM – Crew Resourse

Management

Resultatet av arbeidet håper vi kan

ende i faktiske tiltak som

Luftforsvaret kan sette i system for å

øke skvadronens kampeffektivitet.

Med dette målet for øyet reiste gruppen

på busstur til Oslo. Ja, du hørt

riktig, Oslo. Planen var egentlig å

besøke USA og se hvilke tanker som

hersket der på dette feltet. Dette lot

seg ikke gjøre, men var kanskje ikke

et tap, siden det er usikkert om USA

har en strukturerte tilnærminger til

denne problematikken. Som en "banebrytende

forskningsgruppe", oppsøkte

vi heller fagspesialister og operative

avdelinger i Norges land.

Vi fikk en tung start på reisen. Snøen

hadde fargelagt Trondheim by i løpet

av natten, og ved avreise klokken

0530 mandags morgen kunne vi konstatere

at bussen fortsatt hadde sommerdekk.

Dette går sikkert bra, tenkte

vi, men kom på bedre tanker når vi

registrert en stoppedistanse på 60

meter med utgangshastighet a 30

km/t. 4 timer gikk tapt på dekkskifte,

noe som spolerte agendaen for mandagen.

Likevel klarte vi å omprogrammere

mandagsavtalen på bekostning

av en sosial kveld på byen. Ingen

skal si at vi ikke er seriøse!

I løpet av uken fikk vi et meget godt

faglig utbytte. Vi møtte med psykiatere,

psykologer, politiets Delta-styrke,

HJK, E-tjenesten og krigsveteraner.

Vi ble særdeles godt mottatt, og

ble overrasket over hvor stor interesse

tematikken vakte hos alle vi var i prat

med. Dette ble en god bekreftelse for

oss at det vi jobber med har sin verdi.

Nå er det bare å overbevise vår egen

ledelse som gjenstår. Det skal vi få til,

for anledningen byr seg alle rede på

Lederskapsseminaret i november.

Informasjonen skal også gå tilbake til

de som villig bidro til denne meget

gode studieturen. Spesialstyrken i

politiet var spesielt interessert, og

møtte mannssterke opp med represen-

tanter fra ledelsen.

Studietur Effektivitet i Cockpit

Studietur til Oslo, går det an?

Innsparingene i Luftforsvaret hang som en nykvesset ljå over LKSK 2/II sine planer om studietur. I de

mørkeste timene var vi sikre på at beslutningen var fattet – vårt budsjett skulle meies ned som høsttørt

gress, tørkes å gå i glemmeboken på et mørkt loft, for senere og fores til andre prosjekter som

skulle komme organisasjonen bedre til gode. Studieturer er jo som kjent en sosial ferietur med ingen

annen nytteverdi en å glede allerede "bortskjemte" kadetter med nok et frynsegode på statens regning.

Eller er det slik?

Ble det så ikke tid til noe sosialt?

Selvfølgelig, men vi overdriver ikke

når vi sier agendaen var fylt fra klokken

0800 til 17-1800 hver dag, og her

var det ingen belønning annen en

kunnskap. Budsjettet for turen rakk

ikke til de helt store utskeielsene,

uten at egen lommebok måtte tømmes.

300 kroner per dag til mat, drikke

og underholdning holder ikke i

Europas dyreste by. Merkelig at

kadetter ikke kan få normale kostsatser

som andre ansatte i Luftforsvaret?

Gjennomsnittlig har vi redusert lønnen

med 50% for å tilegne oss kunnskaper

til gode for Luftforsvaret, men

dette er tydeligvis ikke nok.

Som gruppe hadde vi det ekstremt

bra sammen og bevist at utenlandstur

ikke nødvendigvis er måten å bruke

budsjettet på. Til slutt vil jeg rette en

takk til de på gruppa som planla

turen, og ikke minst kadett Morten

Christiansen som ansvarlig og sjefskoordinator.

Uten Mortens innsats,

engasjement og utrolig nettverk ville

innholdt på turen blitt vesentlig mye

dårligere.

Får skolen igjen noe for disse studieturene?

I vårt tilfelle er svaret et

rungende ja! Om så er tilfellet for de

andre gruppene, for være opp til

andre å bedømme.

Jet Set nr1 2005/06 • 17

Studietur til Rivierian

Studietur til Rivieraen

Vi er tre kadetter som har valgt teknologi som fordypningsstudie, alle med flyoperativ bakgrunn. Vi

ønsket å reise et sted ingen hadde vært før. Målsettingen var å kombinere faglig innhold med en kulturell

opplevelse. Skuffelsen var derfor stor da vi fikk avslag på søknaden om å reise til midt-østens største

militærteknologimesse i Dubai 2005. Skolesjefen anbefalte oss å dra til Frankrike og Italia for å studere

Luftforsvarets siste anskaffelse nærmere: Fregatt- og kystvakthelikopteret NH-90 (Nato Helicopter). Vi dro

derfor på offisielt besøk til Eurocopter i Aix en Provence og Agusta i Milano. Lite viste vi at turen ville

medføre 6 forskjellige hoteller og 20 timer i bil, på 8 dager.

18 • Jet Set nr 1 2005/06

kad Ørjan Askvik

orjan.askvik@lksk.mil.no

Det var en travel tur med mye reising.

Dette er egentlig helt naturlig med

tanke på at Europa skal bygge helikopter.

Da blir det politikk, deling av

ansvar, og produksjon på fire forskjellige

steder. For å reise billigst mulig

hadde vi bestilt flybilletter tur/retur til

Milano, via internett. Vi kom frem sent

og visste vi skulle 10 timer i bil dagen

etterpå, det ble en tidlig kveld. Vi sørget

for lunsj ved den italienske rivieraen,

nærmere bestemt Genova. I 19˚ og

sol besluttet vi å sende daglige sitreps

til redaktøren for Jetset. Neste sitrep

ble sendt fra Monaco, vi måtte jo ha

en kopp kaffe. Vi kom sent frem – det

var så mye vi måtte se. Nytt hotell,

nummer to på listen.

Dagen etter ble vi inngående briefet

på opprinnelsen til NH-90 programmet

og årsakene til at produksjon av

deler finner sted i fire forskjellige

land for så å sendes til fire forskjellige

assembly-lines for montering.

Koster nok litt ekstra, men det er på

denne måten at europeisk industri har

valgt å jobbe. Med tanke på at 600

helikoptre vil bli produsert blir det

nok gevinst likevel. Norges del av

historien ble også dekket og vi fikk

fly simulator. De tre flyvende kadetter

fikk prøve først, før reiseleder og tidligere

artillerist Truls slapp til ved

spakene. Etter en etter hvert så halsbrekkende

runddans høres et merkelig

smell. Det viser seg at en mekanisk

sikring har røket, delen kan bare skaffes

fra produksjonslinjen til helikopterne.

"If you can`t shoot’em down;

you break’em".

Dag to i Frankrike begynte med

omvisning på assembly-line og vi

fikk se noen av prototypene. Så å si

hele skroget til NH-90 er bygd med

komposittmaterialet karbonfiber, En

tysk spesialist hadde tatt seg bryet

med å fly ned til Frankrike for å

besørge briefing. Flight Management

Core System ble gjennomgått i detalj

og Eskil spurte så mange spørsmål at

instruktøren ble smigret, og de andre

kadettene en tanke frustrert.

Dagens høydepunkt var likevel en to

timers session med designerne av det

første fly-by-wire systemet for helikopter.

13 års arbeid for 25 mennesker

hadde ført frem. Et stort teknologisk

gjennombrudd og de var tydelig

stolte – med god grunn. Franskmennene

tok meget godt vare på oss

og som alltid ved offisielt besøk var

det lunch på fransk manér

– rød eller hvit?

Vi besluttet tidlig at vi måtte dele

returen til Italia i to. Det var fredag

og neste post på programmet var

mandag. Vi besluttet å reise til St

Tropez i Frankrike. Det er jo dit alle

kjendisene drar, så vi kunne ikke

være noe dårligere. Denne byen må

oppleves. Homsebar med rød velourinnredning

anbefales på det varmeste

– her har de fleste av verdens kjendiser

vært for å avbildes. Ingen ville ha

bilde av oss, men vi ble ikke lei oss

for det. Middag var dyrt men godt.

Det var også fredag og dette ble behørig

feiret. Lørdag kjørte vi til Milano

og tok inn på hotell nummer fire. Eskil

hadde gjort hjemmeleksa si og funnet

ut hvor Milanos beste sushi restaurant

lå. Hvor ellers: Georgio Armanis eget

kjøpesenter. Middagen var en høydare

av de helt sjeldne og stemningen var

god da vi satte oss i Georgios Bar. I

kjelleren var det diskotek og to av

kadettene fikk sågar hilse på the Boss

himself. Sjefen var dessverre ikke i det

helt store pratehumøret så samtalen ble

av meget kort karakter. Redaktøren i

jetset begynte nå å mislike de mange

daglige sitrepene, så vi besluttet å gi

ham en pause.

Turen hjem til hotellet var krevende.

Studietur til Rivierian

Teknologien med tanke på Inertial

navigasjonssystemet i øverste etasje

hadde begynt å drifte og det var langt

å gå. Navnet på hotellet var også litt

vanskelig å huske; ikke så rart, det

var tross alt fjerde hotellet på fem

dager… Men vi fant da frem til slutt.

Vi sjekket ut tidlig på søndag og

spiste lunch umiddelbart. Deretter bar

turen til et hotell som innbar mindre

kjøring, bare 45 minutter til Agusta.

Dette hotellet var ikke tilfeldig valgt,

det var anbefalt av en lokalkjent italiener

ved Eurocopter. Det lå ved en

nydelig innsjø i byen Arona og vi

talte flere Porche Cayenner på en time

enn det er solgt i hele Norge. De fleste

hadde innslag av turbo.

Mandag begynte vi med nye briefer

ved Agusta. Det ble litt mye gjentagelse

i Italia, men vi har nå sett

assemblylines i to land og fått innføring

i core systems på to engelske

dialekter. Nytt i Italia var gjennomgang

av det elektroniske krigføringssystemet

som Norge har valgt. Dette

ser lovende ut. Turens deltagere er

alle enige i at fremtidige flygere av

NH-90 har mye å se frem til – vi tror

det blir en morsom maskin å fly.

Besøket har gitt oss en større innsikt

i prosessene rundt det å bygge en ny

flymaskin. Kanskje spesielt interessant

er det å se hvordan alle avdelinger

innen hardware og software må

jobbe sammen, og i tillegg på et språk

som omtrent ingen har som morsmål.

Vi opplevde flere språklige misforståelser,

og dveler litt ved tanken om

hvordan dette må være for arrogante

franskmenn, energiske italienere og

overfokuserte tyskere. Spesielt når

selskapene er erkekonkurrenter…

Ved innsjekk på siste hotell var vi

alle enige i at Jann Olav har bestått

navigatørutsjekk på rekordtid, Eskil

kjører som en italiener, Ørjan prater

som en foss og Truls vil komme med

i Sagt og Hørt (se annet sted i bladet).

Jet Set nr1 2005/06 • 19

Nå er det jul igjen!

Rudolf har

Reinsdyret Rudolf gresset fredlig på gården til Olavi

Nikkanoff i Danmark, da to jagerfly fra det danske forsvaret

fløy over gården i lav høyde for noen måneder

siden. "Reinsdyret kollapset, og døde av hjerteinfarkt",

fikk nordmenn lese i tabloidene en

søndags morgen her i høst. Nikkanoff jobber som

julenisse på deltid, og måtte innse at han denne julen

bare har ett eneste reinsdyr til å dra sleden. Han klagde

derfor i sinne til det danske luftforsvaret, og fikk hele 31.175 danske kroner i erstatning. Den pene summen

blir i disse dager brukt til å kjøpe et nytt reinsdyr, og vi får håpe nissen blir fornøyd. Men hva skal

han egentlig med reinsdyrene sine? De kan da ikke fly? Det kan jo likevel hende at det finnes en reinsdyrrase

som faktisk kan fly, men at den er svært sjelden. Utvelgelsen av disse firbente reinsdyrene blir utrolig

omfattende og kan bli gjennomført som en blanding av "Reinsdyr-idol" eller "So you think you can fly?"

Ingen kjente reinsdyrraser kan fly,

med mindre de blir tatt av en tornado

eller en kategori 5 orkan. Imidlertid

finnes det millioner av dyrearter som

enda ikke er vitenskapelig kjent. Selv

om de fleste av disse er insekter, så

finnes det fortsatt en mulighet for at

det finnes flygende reinsdyr, og at

Julenissen er den eneste som kjenner

denne dyrearten. Etter grundige

beregninger skal Julenissen besøke

omtrent 90 millioner husholdninger

med julepynt. Dette forutsetter at det

finnes minst et "snilt" barn pr. hjem

(og siden det snart er jul er vel det en

god antagelse..)

Julenissen har uansett liten tid på

seg til den lange reisen, selv om amerikanerne

ligger ett døgn etter oss i

tradisjonen. For å betjene de 90 millioner

hjem, må julenissen besøke 800

22 • Jet Set nr 1 2005/06

kad Lars Herman Birkheim

lars.birkheim@lksk.mil.no

DÆVVA!

hjem pr. sekund. Dette gir Julenissen

små brøkdeler av et sekund til å parkere

sleden, hoppe ut av sleden, klatre

opp på taket, fyke ned gjennom pipa,

børste av seg sot, plassere gavene

under treet, klatre opp gjennom pipa,

børste av seg sot, klatre inn i sleden

og kjøre til neste hus.

Dersom en antar at alle de 90 millioner

hjem er distribuert jevnt over jordens

overflate, noe som selvsagt ikke

er riktig, men som likevel kan aksepteres

som en forutsetning for de

videre beregninger, gir dette en

gjennomsnittlig avstand på 1 km

mellom hvert stopp. Reiserute blir da

på til sammen 120 millioner kilometer.

Dette betyr at julenissen må reise

1050 km. pr. sekund. Selv om jeg

opprinnelig er hærmann, så er det

meg fortalt at dette er relativt mye

raskere en et jagerfly presterer.

En annen viktig faktor er sledens

last. Dersom vi antar at hvert barn

kun får en gave som ikke overstiger

et halvt kilo, vil sleden veie

omtrent 160.000 tonn ved ferdens

start. I tillegg til dette kommer julenissen

som konsekvent beskrives som

overvektig. På land kan et konvensjonelt

nordisk reinsdyr ikke trekke mer

enn ca.150 kg etter sametingets reinsdyrtrekkslovgivning.

En god del

reinsdyr må derfor til for å trekke lasten,

og med en enorm fart gir dette en

enorm luftmotstand. Reinsdyrene blir

varmet opp på samme måte som et

romskip på vei inn i atmosfæren.

Uten å nevne energimengden vil de to

første reinsdyrene gå opp i flammer

nærmest umiddelbart. Når de to første

er borte, vil de to neste utsettes for

samme energimengde, slik at det vil

oppstå en høyeksplosiv kjedereaksjon.

Selvsagt er det mulig at Julenissen

rår over en teknologi eller behersker

dimensjoner som til nå ikke er kjent.

Men hvorfor blir egentlig reinsdyrene

brukt til slike utholdende oppdrag?

De må jo skjule enorme høyteknologiske

nyvinninger, hvis de i det hele

tatt skal overleve reisen?

Reinsdyrets Rudolfs røde nese, som

muligens er en avansert form for varmeskjold,

kan tyde på at dette er tilfellet.

Dette er i så fall halmstrået vi

fortsatt kan klamre oss til, når det

gjelder Julenissens eksistens. Får

håpe Nikkanoff klarer å finne en ny

Rudolf etter mye intriger og kamp om

tilværelsen for de stakkars reinsdyrene

som får prøve seg i utvelgelsen.

God jul folkens!

Nå er det jul igjen! / Postboksen overskrider størrelsesbegrensningen

"Postboksen overskrider

størrelsesbegrensningen"

kad Andreas Grindvoll

andreas.grindvoll@lksk.mil.no

Innboks (21). Jeg har 21 stk nye

mail som venter ivrig på at de

skal bli lest. Siden vi på

Krigsskolen ikke sjekker mail på

FISBasis hver eneste dag, kan

email fort hope seg opp.

Systemadministratorens trusler

om postboksstørrelsen min

utgjør 16 av disse mailene.

Størrelsen er nå 48561kB…

-Hva er det som fyller min innboks?

"Postboksstørrelsen overskrider

begrensningen". En mail som identisk

gjentar seg 16 rader nedover. 1 mail

hadde jo vært greit. Jeg er offiser i

Luftforsvaret; én mail kunne vel være

nok? Det er direkte unødvendig å

sende ut en ny mail hver dag, siden

det eneste "nye" dagen derpå er at

størrelsen på innboksen har økt, og da

merkelig nok like mye som størrelsen

på forrige dags mail fra systemadminstrator…

Men neida; 16 e-poster skriker

i kø om å bli åpnet. *slett* –For

en stakkars Krigsskolekadett uten daglig

tilstedeværelse på FISBasis, blir

det sletting på skippertaksmetoden.

En og annen gang tenker jeg at jeg

får være litt snill med han der "systemadministrator"

og gå igjennom innboksen

min ENDA en gang, og slette

ting som er unødvendig. Etter å ha

gått igjennom innboksen nok en gang,

har jeg slettet tre mail, og postboksstørrelsen

har blitt noen kB mindre.

Neste dag mottar jeg minst én email.

Levert av

FLO/IKT/FISBasis/Helpdesk/Innboks

/Trussel-avdelingen. Størrelsen er nå

48570kB.

En dag jeg holdt på å å slette utallige

mail fra systemadministrator kom jeg

på det geniale; jeg tenkte "Se mulighetene

Andreas – ikke begrensningene".

Min høyre hånd førte musepekeren

til systemadministrators sist

oppdaterte mail med aktuell status for

innboksen. Mailen ble merket, deretter

ble "Ordne" valgt på

Verktøylinjen. Og her, mine damer og

herrer, ligger mulighetene; jeg satt

opp en regel som sier at når systemadministrator

står som avsender, blir

denne mailen sendt til en mappe jeg

gir et passende navn, og mine damer

og herrer: livet går atter en gang godt.

Jeg beholder fremdeles alle mail jeg

har fått gjennom tidligere tjeneste, og

jeg trenger ikke bruke ljå for å finne

fram veien til de nye eposter jeg

ønsker å lese. Størrelsen er nå

48579kB. De evig tilbakevendende

påminnelsene vil ikke opphøre, men

så lenge de legger seg i "Uønsket

epost" i Outlook’en er jeg fornøyd.

Tross alt greit å vite at systemadministrator

og jeg ikke helt deler samme

syn om innboksen min.

Jet Set nr1 2005/06 • 23

Smått og godt fra hverdagen

Sagt & hørt

Sagt og hørt i 1.avd:

En guttegjeng fra 1.avd sitter i salongen i baren og pilser.

Linn Elise og Kristin er også der, og praten går livlig om alt

mellom himmel og jord…Kadett Linn E. Rølvåg:

”Du Kristin, fikk æ deinn but-pluggen telbake av dæ?”

(mirakel-minne-sticken til pc)

Gutta: ”????”

Hørt på kjøkkenet hvor PG og Kristin forbereder middag.

Kadett Per Gunnar Roalkvam: ”Kristin, kan du skvette litt

vann på loffen min?” Kadett Kristin Rundsveen: ”??”

(vi skal spise lasagne med tilbehør)

I mattetimen prøver læreren å forklare hvorfor 1 delt på uendelig

blir 0, til elevenes store forvirring og frustrasjon.

Brekke stiller opp og skal prøve å forklare med eksemplet om

å dele en pizza på en million personer, blir det ikke pizza på

noen..Kadett Linda Bjørhusdal: ”men detta e jo for hælvete itj

nå pizza!!”

Lørdag(!) morgen rundt frokostbordet går praten om internasjonal

tjeneste. Det kommer en ny person til gruppa, og

Kadett Tor Håvard Brekke vil inkludere vedkommende og

oppsummerer: ”Me prata om PG sin tjeneste i

KFOR-kontigenten i Ukraina..”

Brekke 2:

Vi har undervisning om personlighet og preferanser, og Roger

Lien skal teste oss med følgende: ”Se fram i klasserommet,

hva ser dere der?” De aller fleste svarer med svamp, kateter,

tavle, rot, osv…Roger Lien: ”er det ingen som kan forestille

seg hva som kan skje der framme?”

Kadett Tor Håvard Brekke: ”jo eg ser ka som kan skje på det

kateteret der, men eg vil ’kje gå i detalja..”

Vi har undervisning med Smedsrud om grupper og gruppeutvikling,

og eksemplet er en taxi-kø, en lørdagsnatt etter vi

har vært på byen.. Smedsrud: ”En taxi-kø er en gruppe

mennesker, men likevel ikke en slik gruppe vi legger i

definisjonen gruppe hvor man har mellommenneskelige

relasjoner og jobber mot felles mål.”

Klassen: *lav humring*

Smedsrud: ”….eller… det blir kanskje til mens dere står der?”

I en luftmakttime (!) sitter noen elever og diskuterer bananer

(!).. hvor Kadett Tord Glaser kommer fram til følgende

konklusjon: ”Bananer henger oppover!”

Det er engelsk, og Angela Fiske forklarer en spennende

grammatikkregel for klassen, og for å sjekke om elevene har

skjønt det henvender hun seg til Kadett Ørjan Knutsen:

24 • Jet Set nr 1 2005/06

Fiske: ”Did you understand what I just meant Ørjan?”

Ørjan: “..ok..” Fiske: “Don’t say ok just to keep this silly

woman happy! Try again!” Ørjan: *litt høyere* “OK!!”

Rundt jentebordet under festmiddagen på flytrekampen går

samtalen om hvor godt det er å løsne litt på snippen av og

til og ikke ha det så strengt og formelt alltid:

Kadett Kristin Rundsveen: ”Det er litt greit at vi kan ta det litt

mer folkelig iblandt.”

Kadett Linn Rølvåg: ” ja æ lika ikkje stav i ræva!”

Kristin: ”??????”

Terningen skal kastes på beercall:

Kadett M. Baas.H: ”Seks er gratis, alt annet koster penger..!og

vi håper på seks…ja... tallet altså.”

Det avtales for å gjøre noe skolearbeid etter skoledagen:

Kadett Knut E Hassel: ”da møtes vi klokka fem?”

Kadett Ørjan Knutsen: ”Klokka fæm? ….. d vil si æ må hoppe

over ettermiddags-reflekteringa mi da...?”

Kadett Hassel og E.Stueland diskuterer viktige guttesaker

(les:) ) og Hassel presterer å si:

”Æ ska itj skjær dæ under èn kam..”

1.avd har ICCS tester, og innpassering er et av elementene.

Kadett Hassel er postvakt, og når situasjonen kommer ut av

kontroll demonstrerer han sitt krigsmot: ”KOM, VI TAR

DÆM!” og stormer fram som den gode soldat han er..

Hørt i gymsalen på innebandytrening:

Kadett Rølvåg: ”Det er ei kølle æ bærre MÅ ha..”

Kadett M.Baas Hartmann: ”Mi..?”

1.avd har engelsk hele fredag (pedagogisk nok) og etter lunsj

kommer læreren inn: ”Good afternoon to you all…I’m sure

you are happy to see me again...” På slutten av samme timen:

”That’s all for today, I’m sorry for having killed you...”

Kadett Espedal ypper til slosskamp med Kadett Solberg:

Solberg: ”Ikke rør meg! Jeg har på meg uniformseffekter, og

de er det ikke lett å få tak i fra FUNIF!”

Øvelse bli kjent, Lag 2.

Kadett Kigen: ”Jeg har vokst opp på en gård..”

Kadett Espedal: ”Jasså? En sånn bygård?”

1.avd er på skytebanen for tellende skyting med Glock:

I-off. Sæther: ”E d nån som vil ha litt instruksjon på kordan

main skal skjyt?” Et par elever rekker opp hånda..

Sæther: ”Ja, du sikte mot deinn svarte flækken på skiva dær,

og så trækk du av..” Kan det bli vanskeligere??

Hørt gjentatte ganger av Truls Røkke på studietur med KS 2:

”Gutter, dette glemmer vi.”

Mon tro hva?

Noen filosofiske sannheter eller tankevekkere???

En ektefelle er den fellen man går i når man

gifter seg.

Bak pannen ligger hjernen på lur.

Appelsiner har ikke sk jelett, men det har

maur.

Kroppsspråk er når man promper.

Moren min sier at jeg går henne på nervene,

enda jeg står helt stille. (Sigurd, 6 år)

Det viktigste når man gifter seg, er at

man har en god monolog. (Karina, 8 år)

Det kan hende at den man gifter seg med

er feil person, at det bare var synsbedrag.

Men da kan man bare skille seg og finne en

ny og bedre. (Jonas, 8 år)

Man kan bruke gondol eller P-piller. Katten

min velger P-piller, men den skal steriliseres

når faren min bare får et prosjekt i boks.

Før det har han ikke tid. Katten min har

forresten ikke hatt tid den heller.

(Mathilde, 6 år)

Mange forelskede blir litt dummere. Litt

bortreiste i sitt eget ytre landskap liksom.

(Jo Thomas, 9 år)

Hvis man elsker noen, så blir man veldig

usymmetrisk og klarer ikke å tenke helt

rent. Det tror jeg er gøy. (Frithjof, 6 år)

Vannmelon er en fin frukt. Du spiser,

drikker og vasker ansiktet samtidig.

(Berit, 8 år)

Når er den rette alderen å gifte seg?

* Ingen alder er riktig. Du må være idiot

for å gifte deg. (Fredrik, 6 år)

Hvordan kan en fremmed se om to personer

er gift med hverandre?

* Du må kansk je gjette, men en god

ledetråd er hvis de skriker til samme barn

(Sebastian, 8 år)

Hva har din mamma og pappa til felles?

* Ingen av dem vil ha flere barn. (Kicki, 8 år)

Du skal ikke begjære din ektefelle eller

andre arbeidsfolk. (Christian, 9år)

Du skal bevare deg vel. (Kristin, 8år)

I disse juletider tar vi med noen visdomsord

og tanker fra vår yngre garde:

Smått og godt fra hverdagen

Når det er jul ferier vi med surkål at

Jesus ble født mellom en krybbe og et esel.

(Kari Mette 8år)

I gamle dager surret de sammen

Jesusbarnet med en slags bandasje og masse

strikk. Så svøpte de ham rundt. De var så

kristne at de smilte hele tiden. (Henrik

Andre, 7år)

Hyrdene hadde turban på hodet mens de

gjetet sauer og høner. Etter at hyrdestunden

var slutt, dro de for å besøke

Jesus på julaften. Det er derfor vi gir

hverandre gaver i dag. Men de spiste nok

kansk je ikke ribbe. (Julian, 7år)

Da det ble julaften og julestjerna lyste over

jomfru Maria mens hun vasket trappa,

skrev Alf Prøysen ”Julekveldsvisa”

(Tiril 5år)

Å være engel er et typisk kvinne-yrke.

Jet Set har ekspandert for å ta store markedsandeler i Nato. Her er et bilde fra vårt nyåpnede kontor i St Tropez

Jet Set nr1 2005/06 • 25

Thanks to Anne-Marie Gorset

The reason for this article is to say thank you to Anne-Marie. For me Anne-Marie represents the willingness

to help cadets through a hard and long education. This article will not be remembered for its excellence.

If someone were to remember this article, I think the reason would be because it is probably the

worst Jet Set article in history. But it is a victory for me, because this is my first English article printed

in a magazine.

The first meeting between Anne-

Mari and me that I remember was

when she was appointed to give me

extra teaching. I was sitting at my

desk in the classroom when she arrived.

I sat there and was very frustrated

by my poor English knowledge.

My frustration was expressed when

she asked me what the problems

were, and I answered that I didn’t

have a chance to pass this education

because of the English part. I had

hoped to get some sympathy from

her. But I will always remember the

sentence she answered me with. She

said: "If that is your attitude, I don’t

have anything to do here". That was a

wakeup call for me. She wasn’t there

to be my mother, but to help me with

the edu-

26 • Jet Set nr 1 2005/06

kad Odd Arne Tolås

odd.tolas@lksk.mil.no

cation. I think that, that extra teaching

was the most important factor which

enabled me to manage KS I/1, and I

did make it.

I came back to Trondheim and

LKSK again in 2004. I can’t believe

why, but I guess it was because that

was the last opportunity to start on

KS II/2. I can remember that there

was a nervous and a little bit disorientated

cadet with the name Odd Arne

Tolås who was walking in the school

corridors the first school day. That

day I remembered my struggle with

the English language at KS I, and

now I was doing it again without

being threatened by military force. I

guess the Air Force hoped that I

wouldn’t start.

But on my first time down the corridor

I heard someone say my name. I

was impressed that Anne-Marie

remembered it, but I guess it was the

hard time I had put her through last

time as a cadet that did it. It was soon

clear that my English skills hadn’t

become better since my last period at

the Academy. I asked the school if I

could have English as the summer job

between the first and second year.

I asked for a teacher to help me and I

got Anne-Marie. I knew that this

meant hard work, but in my wildest

imagination I couldn’t have thought

what I had let myself in for. From the

start, I though that this was a threeweek

session where I had the chance

to get extra teaching. But when Anne-

Marie saw how much I had to learn

before the STANAG test, this voluntary

teaching had not finished when

the school started again. So from the

school start of the second year and to

the middle of November, I spent more

or less all my spare time with Anne-

Marie. I got the impression that her

mission was to get me through the

But on my first time down the corridor I heard

someone say my name. I was impressed that

Anne-Marie remembered it

STANAG test without failing.

Hopefully I will pass this test, and if I

don’t do it, I think she and her energy

will be back again to help me.

So, why did I write this article? I did

not write it just to have an article in

Jet Set. The first reason is that I want

to say thank you to Anne-Marie for

helping me during this period. The

other reason is that I want to tell people

that are unsure if they can manage

some of the different subjects at the

Air Force Academy, just ask for help

and you will get all the help you

need.

I know that this is probably the

worst article ever printed in Jet Set,

but still I’m proud of it. The reason is

that the article is written by me, so

maybe it is hope for me too.

Luftforsvarets Kreftaksjon til støtte

for kreftsyke barn startet allerede i

1987. Sønnen til en navigatør på 335

skvadronen fikk diagnosen kreft.

Kolleger ved skvadronen tok initiativet

til en innsamling for å bedre hverdagen

til kreftsyke barn. 335 skvadronen

og Gardermoen Flystasjon driver

så vidt jeg vet fortsatt en egen, årlig

aksjon, uavhengig av aksjonen slik de

fleste kadettene kjenner den her på

Luftkrigsskolen. Aksjonen ble til et

årlig prosjekt ledet av kadetter på

KS2, og har pågått slik siden 1990.

Innsamlingen har siden den tid gitt

mellom ca. 200.000,- og 1,5 million

kroner årlig til denne gode saken.

Pengene går uavkortet til

Støtteforeningen for Kreftsyke Barn

(SKB), da kadettene ikke tar noen

som helst godtgjøring eller administrasjonsavgift

for å gjøre jobben.

SKB er en organisasjon med lokalavdelinger

rundt i hele landet. Den styres

sentralt av en håndfull personer,

som fordeler midler og arrangerer

ulike tiltak til barna og deres familier.

Alle de som "driver" SKB er selv foreldre

til barn som er eller har vært

kreftsyke. 15% av de midler som

Luftkrigsskolen samler inn går direkte

til avdelingen her på St. Olavs sykehus

i Trondheim. De resterende midlene

kommer alle støtteforeningene

tilgode gjennom blant annet deltakelse

på ulike samlinger og kurs. I

følge lederen av SKB lokalt, Bjørn

Løvaas, er støtten uvurderlig, og

fremhever de to leilighetene i

Trondheim som har vært mulig å

anskaffe for pengene som har blitt

samlet inn. Videre snakker han veldig

varmt om de samlingene hvor familiene

deltar og får oppleve barnet sitt i

et annet miljø, hvor det er mulig å

dele sorger og frustrasjoner med

andre familier i samme situasjon.

Aksjonsgruppa bestående av fem

kadetter på KS2, har jobbet med

aksjonen siden i vår. Mye av opplegget

kan gjenskapes i fra fjorårets

arrangement, men en del ting må forandres

på og utbedres. I tillegg til at

innsamlingen er et viktig samfunnsbidrag,

fungerer arrangementet også

som en arena for lederskap.

Kadettene får øvet seg i prosjektarbeid

og praktisk lederskap, noe som

gir verdifull praktisk erfaring til

lederutdanningen ved skolen.

Aksjonen har fått et kraftig fotfeste i

Trondheim by, og skolen, som byen,

forlanger at en dør til dør aksjon blir

gjennomført.

Selve innsamlingsaksjonen, dør til

dør, gikk veldig bra. Jeg vil på vegne

av aksjonsgruppa takke for innsatsen!

Vi hadde med oss nesten 300 soldater

i fra HVUV på Værnes, samt 15 lotter.

48 Kadetter, 15 lotter, 300 soldater

og 4 ansatte i fra Luftkrigsskolen

gjorde an kjempejobb og samlet inn

en halv million den 21. september i

dør til dør aksjonen.

Kreftaksjonen 2005

Kreftaksjonen på Luftkrigsskolen

– en god sak, et ork i kadettens travle hverdag, eller begge deler?

"STØTT KREFTSYKE BARN HER I TRONDHEIM!!", runget det utover Lerkendal en bikkjekald kveld i høst. Like

unisont og kraftfullt som sølvguttene selv, da kadetter fra vår kongelige Luftkrigsskole var samlet til nok

en innsamlingsaksjon til hjelp for kreftsyke barn.

kad Eskil Amdal

eskil.amdal@lksk.mil.no

Det er likevel grunn til et hjertesukk.

Kadetter som ansatte har en travel

hverdag – det vet vi. Det er likevel

noen av skolens arrangementer som

har større betydning enn andre.

Innsamlingsaksjonen er definitivt en

av disse. Kan være en kjedelig oppgave,

men utrolig viktig for de som er på

den andre siden. Denne gangen stilte

Rosenborg opp og ønsket skolen velkommen

til Lerkendal med bøsser.

Dette er ingen selvfølge – mange ber

om og får avslag for gode formål der i

gården. Skuffelsen var derfor enorm

da bare 13 møtte opp fra skolen (inkludert

aksjonsgruppa). En fra skolens

stab stilte opp. Det var med flau smak

i munnen at vi måtte takke nei til 37

gratisbilletter til Rosenborg-Brann.

Alt personell ved Luftkrigsskolen

hadde blitt oppfordret til å delta, ca.

50 kadetter og omtrent like mange

ansatte. 13% oppmøte er for dårlig.

Hvis du titter opp på overskriften

igjen, kunne jeg like gjerne ha byttet

ut kadetten med offiseren eller den

ansatte. Virkningen for den enkelte

tror jeg ikke hadde vært så ulik, og de

fleste hadde nok trengt å gi litt av seg

selv. Vi på KS2 blir påmint hver dag

hvilke rollemodeller vi er for kadettene

på førsteavdeling, hva med de

ansatte?

På tross hjertesukket – takk for innsatsen

og vel møtt til neste år! Dette

er en oppgave skolen ikke legger ned!

Jet Set nr1 2005/06 • 27

5 på gangen

Vi i Jet Set har forhørt oss litt rundt på Luftkrigsskolen angående den treårige Bachelorutdanningen, og

hva fem mer eller mindre sentrale personer på skolen synes om den nye ordningen. Vi stilte seks spørsmål

til alle sammen, og fikk mange gode svar tilbake. Spørsmålene vi stilte var som følger:

1. Hvem der?

2. Hva er det beste med treårig KS?

3. Hva er verst med treårig KS?

4. Hva er den største forskjellen mellom kadettene på 1. avd. og II/2?

5. Hva ville du valgt hvis du måtte valgt en annen jobb, eller annen studie?

6. Hvilket dyr identifiserer du deg med?

28 • Jet Set nr 1 2005/06

1. Bjørn Magne Smedsrud (40), Ass hovedlærer ALIS

2. Det beste med treårig KS er å få muligheten til å utdanne unge mennesker over en lengre tid enn vi

tidligere hadde. Dette gir større mulighet for en bevisstgjøring rundt egen person og sitt fremtidige virke

som offiser og leder. Det er også en fordel at vi ved å innføre en bachelor grad er tilpasset utenlandske

utdanningsinstitusjoner samt sivile høgskoler.

3. Det å miste KS II. I de senere årene har KS II bestått av litt eldre og erfarne offiserer. Dette har ikke

bare vært et faglig pluss, men også for LKSK som kultur og tradisjonsbærer i Luftforsvaret.

4. Største forskjell ligger nettopp i erfaringsnivået som bringes inn til skolen.

5. Vanskelig, men jeg er sikker på at det måtte være en jobb som innebar kontakt med mennesker.

6. St Bernhards hund: Rolig, snill og godtroende.

1. Cato E. Gundersen (21), kadett 1. avdeling LKSK

2. At vi får en Bachelorgrad som har stor verdi innenfor Forsvaret og som også stiller høyt i det sivile.

Den kompetansen vi får her er "priceless".

3. Jeg har ennå ikke sett noen dårlige sider, men det å være tre år borte fra avdeling kan være negativt.

4. Aldersforskjellen er stor, og mange av kadettene på II/2 har familie. Det gjør at det sosiale livet blir

ganske annerledes. Skolemessig virker det som om de har større frihet, mer fri, og derfor også større

ansvar for egen læring.

5. Jeg ville vært i Bergen og studert økonomi sivilt.

6. Vanskelig spørsmål… For å være ærlig har jeg aldri tenkt på det. (Lang pause). Okse! Mmm…

indrefilet med fløtegratinerte poteter og bernaise-saus… mmm.

1. Kristin Rundsveen (21), kadett 1. avdeling LKSK

2. Treårig KS er mer anvendelig i forhold til både jobb og videre utdanning, både militært og sivilt.

Dette skyldes at vi får en mer generell utdanning her nå. I tillegg blir klassen mer sammensveiset.

Det er heller ikke dumt å være student i Trondheim i tre år.

3. På grunn av at jeg er såpass ung så har jeg lite erfaring fra livet ute på avdeling før jeg begynte på

krigsskolen. Det vil også gå lang tid før vi får satt teori ut i praksis.

4. Alder og erfaring er nok de største forskjellene. De fleste på II/2 har bred erfaring fra bruket, og vet

hva de går til når de drar herfra.

5. Jeg ville nok prøvd meg på Politihøgskolen. Ellers så ville jeg reist rundt i verden før eventuelle

studier. Jeg ville gjerne reist til Sør-Amerika eller Australia.

6. Katt! Jeg bruker lang tid på å få tillit til mennesker, men når jeg først får det så er jeg trofast.

Jeg er selvstendig og gjør litt som jeg vil.

5 på gangen

1. Nils E. Naastad (53), førsteamanuensis ved LKSK

2. Det er mye bra ved nye Luftkrigsskolen. For det første får vi kadetter som stort sett skal være hos oss

i 3 år. Derved får vi utviklet et sammenhengende studieløp. Vi får arbeide over tid. Dette er jo ellers i

studieverden en naturlig del av det å utdanne folk. Man arbeider over tid. I Luftforsvaret sliter vi med en

kurskultur hvor alt skal skje så fort, når man har vært borte en hel måned ha man jo fått hivens til kurs,

for ikke å snakke om alt man kan etter et halvt år. Da er det jo rart å tenke på at i det sivile er man så

vidt kvalifisert til å undervise i ungdomsskolen med ett års studie i et fag. Derfor er også vårt treårige

studium bra. I løpet av 3 år vil dere gå frem både i kunnskap og innsikt. Inne i innsikt ligger også naturligvis

spørsmålet om holdninger. Vi har ambisjon om også å påvirke holdningene til kadettene våre. I

dagens samfunn med fokus på hva som lønner seg for den enkelte, er jo dette en utfordring. Spørsmålet

om å lede andre er vel i første omgang et spørsmål om å ha troverdighet. De du skal lede må få lyst til å

bli med deg! Jeg tror at 3 år her ved skolen vil gi deg en plattform du skal stå på når du i årene som

kommer skal utvikle deg til å bli en god leder.

3. Det er ingen ting som er "det verste" med den 3-årige skolen vår. Dersom du sammenligner den nye

skolen med de restene av den gamle som fremdeles er hos oss, vil du se at aldersspennet hos sistnevnte

er mye større. På II/2 er også den operative erfaringen mye større. Dette betyr at jeg der i mye større

grad kan diskutere militærteoretiske problemstillinger opp mot elevenes operative erfaringer, noe som

også for faglærer er på nyttig og utfordrende. De pedagogiske utfordringene er også annerledes når man

underviser litt eldre ungdom. Våre gamle kadetter har i større grad enn de yngre bestemt seg for hvordan

verden ser ut. Noen ganger kan det være en utfordring å drive avlæring. Samtidig må man jo også innse

at av og til, ikke så svært ofte selvsagt, man altså av og til, så er det kadetten og ikke faglærer som har

rett. Det skal også for oss godt voksne være sunt å få verdensbildet sitt utfordret.

Nils ville ikke svare på de siste spørsmålene, men la til et eget spørsmål med besvarelse:

Hva er den største utfordringen med det yngste kadettkullet, kull 56; nåværende 1. avdeling?

Det er det at de blir det eldste kullet så snart II/2 uteksaminerer, det vil si til sommeren. Deretter vil de

forbli eldst i to år til. Dermed har ingen kadetter så store muligheter til å påvirke skolen og de tradisjonene

som kadettene skal bære videre, som nettopp kull 56. Enten de liker det eller ikke så vil disse

kadettene bli sentrale rollemodeller i de to neste årene. Jeg vet ikke om jeg liker det jeg heller, men det

er nå slik det er. Så får jeg håpe at vi som underviser sammen med avgangskadettene får herjet såpass

mye med 1. avdeling i de neste månedene at de blir de rollemodellene vi ønsker de skal være.

1. Roar Vikvang (37), Kullsjef 1. avdeling LKSK

2. At vi får ha kadettene ved skolen i tre år, noe som gir en helt unik mulighet til å forene teori og praksis

over tid. Personlig utvikling og veiledning knyttet til dette blir i så måte svært sentralt. Bachelorgrad

gir også studiet en økt prestisje, og forhåpentligvis en økt nytteverdi for den enkelte og Forsvaret.

3. Jeg synes ikke at noe er "verst" med 3-årig KS, men den relativt begrensede arbeidserfaringen som

kadettene har når de begynner gir visse utfordringer. Viktigheten av praktiske øvelser og muligheter til å

skaffe seg erfaring gjennom studiet blir derfor viktig.

4. Arbeidserfaring, livserfaring og modenhet er den største forskjellen.

5. Jeg kunne tenkt meg mye. Jeg opplever meg selv som fleksibel og tilpasningsdyktig, men har selvfølgelig

ikke kompetanse til å fylle kravene innenfor alle de yrker jeg kunne tenkt meg. Kunne jeg valgt

helt fritt ville lege, heltids-fotballtrener, bedriftleder, lærer på ungdomsskole eller videregående vært

aktuelle jobber. Men når det er sagt må jeg si at jeg trives utrolig godt på Luftkrigsskolen, og Kullsjef

for 1 avdeling er en givende utfordring.

6. Jeg har fått samme spørsmål tidligere på seminar, og den gang endte jeg opp som St. Bernhardshund.

Jeg er nok relativt rolig, snill og robust, og i følge Blommer'n og Kristian Firing begynner jeg også å bli

litt rund i kantene. Så ja St Bernhardshund passer nok relativt bra.

Jet Set nr1 2005/06 • 29

Sporten

SPORTEN Som

3 mila, en spesiell opplevelse

START: nervøs i magen og tung i kroppen

01 KM: Alle andre jogger, derfor jogger jeg...

02 KM: Stiv bak på leggen, og svetten renner fra pannen.

03 KM: Pokker så fort noen beiner...er ikke dette marsjmerket?

04 KM: Skal jeg gidde å følge med? Nei, da er helgen spolert.

05 KM: Ahh!, har glemt MP3 spilleren...på med "Eye of the Tiger"

06 KM: Puuh!, runding...sliten etter én runde, hva skjer?

07 KM: Bananen jeg spiser setter seg i halsen...blæææ

08 KM: Svarte...det er tendenser til gnaging på vrista av alle steder.

09 KM: Hva var det til middag i dag...

10 KM: Hvorfor må jeg ha på meg sekk? Det er teit...

11 KM: Jøss, den bilen der var rå...tenk hvis jeg hadde vunnet i Lotto.

12 KM: Lotto-drømmen lever videre med champagne og fine biler.

13 KM: Dæven så kjedelig det var å gå alene...

kan jeg ta følge med noen?

14 KM: Hehe.. han foran er sliten.. det er et godt tegn...

jeg tar han igjen!

15 KM: Halvveis, gudskjelov for det...Tørr i hals og gane...host, hark!

16 KM: Fillern...jeg må drite! Hvor...? Hvor...??

17 KM: Falsk alarm...jeg klarer å knipe igjen kaviarstjerna litt til!

18 KM: Kjenner smerte...hat...

i tillegg kommer Schnappi-sangen på radioen!

19 KM: Høyre - venstre - høyre - venstre...ett bein av gangen

20 KM: Barnehageungene er heiagjeng,

og jeg er ikke vanskelig å motivere!

21 KM: Venstre bein vil ikke fungere optimalt

22 KM: Forhandlinger med venstre bein,

finner en kompromiss-løsning.

23 KM: Litt haltende, ikke ulikt pingvin-gange.

Har fått shnappi på hjernen...

24 KM: Er ufattelig sår i den tidl nevnte

kaviarstjerna...gnikk og gnu!

25 KM: Smerte under fotbladene, prøver å

endre gange for å skåne beina...

26 KM: Nei, jeg vil ikke være med å løpe nå...

27 KM: Greit, da – jeg jogger litt fordi en kul

sang kommer på øret...endelig!

28 KM: Bare noen km igjen, lys i tunnelen

29 KM: Kjære rompe, ikke skuff meg nå...

bare litt til...pleeeeease!

30 KM: Nok en 30 km er unnagjort, nå venter

skyttegravsføttene pleie og omsorg

BANKETT: med sårt rasshøl, og haltende gange...

stor suksess må jeg si!

30 • Jet Set nr 1 2005/06

alle vet har enhver kadett på Luftkrigsskolen en

intens indre drivkraft for det å prestere i idrettslige

sammenhenger. Som en naturlig konsekvens av dette

foregår det utallige arrangementer i et stakkarslig

forsøk å tilfredsstille kadettens endeløse iver.

Øvelsene som konkurreres i er like varierte og tallrike

som pokalene på skrytehylla til skolen. Det være seg

marsjmerket, o-løp, 3000 meter eller vår alles

sagnomsuste flytrekamp; oppslutningen er enorm.

Herunder følger, beærede leser, pulserende skildringer

Marsjmerkeprøven (Menn) Marsjmerkeprøven (Kvinner)

Navn og plassering: Lag: Tid: Navn og plassering: Lag: Tid:

1. Sæther, Øystein Staben 2,53,39 1. Schmitz, Therese LKSK II 3,30,24

2. Nåvik, Åsmund Andre LKSK 1.Avd 2,53,50 2. Bjørhusdal, Linda LKSK 1.Avd 3,43,30

3. Nerberg, Trond Birger LKSK 1.Avd 3,02,04 3. Grøtteland, Mette LKSK II 3,44,26

Orientering:

Mandag 26. september ble det arrangert skolemesterskap

i O-løp. Selv om enkelte av kadettene hadde en innstilling

om å komme i mål før kvelden kom, ble det et fint

arrangement.

Start og mål var ved Estenstaddammen mens postene var

plassert i vestlig retning.

Etter kniving mellom Håkon Rua (2/2) og Thor-Håvard

Brekke (1. avd.) viste det seg ved målpassering at yngstemann

hadde trukket det lengste strået.

Gratulerer Thor-Håvard!

Commanders Run:

Commanders run gikk av stabelen mandag 19. september.

Det var overraskende stor deltagelse som resulterte i et

vellykket arrangement.

Løypa gikk rundt fotballbanen på Lade og var noe opp

og ned, men likevel var de fleste fornøyd med løypa.

Takk til primus motor Rune Nilsen for et kjempeopplegg!

Skolemesterskap O-Løp

(Menn)

Navn og plassering: Lag: Tid:

1. Brekke, Thor Håvard LKSK 1.Avd 51,58

2. Rua, Håkon LKSK II 53,20

3. Vikvang, Roar Staben 55,14

Skolemesterskap O-Løp

(Kvinner)

Navn og plassering: Lag: Tid:

1. Grøtteland, Mette LKSK II 1,21,13

2. Bjørhusdal, Linda LKSK 1.Avd 1,22,06

3. Rølvåg, Linn Elise LKSK 1.Avd 1,27,29

Commanders Run/

Skolesjefens 3000m (menn)

Navn og plassering: Lag: Tid:

1. Sæther, Øystein Staben 10,27

2. Espedal, Eirik LKSK 1.Avd 10,43

3. Brekke, Thor Håvard LKSK 1.Avd 10,48

Commanders Run/

Skolesjefens 3000m (kvinner)

Navn og plassering: Lag: Tid:

1. Bjørhusdal, Linda LKSK 1.Avd 13,12

2. Grøtteland, Mette LKSK II 13,30

3. Schmitz, Therese LKSK II 13,35

Sporten

av øvelsene arrangert ved skolen denne høsten, brakt

på papiret av måpende tilskuere eller stolte deltakere,

samt en presentasjon av topp tre fra hver øvelse.

Jet Set nr1 2005/06 • 31

Hvorfor du bør søke krigsskole

Noen av de som kan søke videre utdanning på krigsskolene har stilt spørsmål om hvorfor

de bør gjøre det, når de kan jobbe som avdelingsbefal eller begynne på sivile studier.

32 • Jet Set nr 1 2005/06

kapt Eivind Moen

eivind.moen@lksk.mil.no

Til deg som leter etter motargumenter

for å søke og begynne på en krigsskoleutdanning,

enten det er i Hæren, i

Sjøforsvaret eller i Luftforsvaret, er at

du må se på krigsskoleutdanningen

som en investering og ikke som en

situasjon hvor du går ned i lønn eller

går glipp av spennende utfordringer.

Etter krigsskoleutdanningen åpner det

seg mange og nye dører som du ikke

vil ha mulighet til å gå gjennom uten

krigsskoleutdanningen.

Krigsskoleutdanningen gir deg en

lederutdanning som åpner for et mye

bredere utvalg av utfordringer og jobber

i Forsvaret.

Utdanningen gir deg en helt unik

ballast uansett hvilke jobbplaner du

har for fremtiden. Krigsskolene har

lang erfaring med å tilrettelegge for

læring og utvikling, og anledning til å

skaffe gode erfaringer i løpet av studietiden.

På dette punktet er det mange

av de sivile studiestedene som ikke er

i nærheten av de utfordringer og den

oppfølging du får på krigsskolene.

Adresseavisen presenterte i august i

år en undersøkelse som viser at hver

sjette student på norske universiteter

slutter før de er ferdig, og av de som

slutter sier mange at de hadde fullført

dersom oppfølgingen og veiledningen

hadde vært bedre.

På krigsskolene er det små klasser

og mange veiledere og faglærer

som har til oppgave å følge opp

kadettene, slik at kadettene

får best mulig læring og

utvikling. Avstanden mellom

kadettene og de ansatte er

liten, og dette er viktig for å

skape et godt læringsmiljø.

Kadettene er med på å koordinere

og legge til rette sin egen

skolehverdag sammen med de

ansatte, og har derfor stor påvirkning

på hverdagen.

Forsvarets studiesteder er så heldig

at vi kan velge og vrake blant avdelinger

og steder hvor vi kan gjennomføre

kurs, seminarer, øvelser og praktiske

utfordringer for kadettene. Dette

gir store muligheter for å lære og

erfare, og skaper stor nærhet og relevans

mellom den utdanningen du får

og jobbutfordringene etter studiene.

Etter krigsskoleutdanningen har du

mulighet til å søke videre studier på

mastergradsnivå både i Forsvaret og

ved sivile studiesteder.

Krigsskoleutdanningen gir en

bachelorgrad som kan kombineres et

stort antall mastergradsstudier, også i

utlandet.

Krigsskoleutdanningens kombinasjon

av teori og praksis gjør utdanningen

spesiell. Det er et fåtall av

andre lederutdanninger som gjør

dette, og derfor har de som går ut av

krigsskolen svært gode forutsetninger

i arbeidslivet. Forsvaret er i verste fall

et ekstremt yrke, og krigsskoleutdan-

Hvorfor du bør søke krigsskole

ningenforbereder deg

på dette.

Derfor har vi

lagt listen svært

høyt slik at kadettene

skal ha med seg stor grad

av trygghet og et bredt register å spille

på. Denne erfaringen kan du ta med

deg uansett hvilke jobbplaner du har

for fremtiden, og gjør deg svært godt

rustet til mange typer utfordringer.

• Tett oppfølging med høy kvalitet

• Teori, praksis og refleksjon

skaper læring

• God oppfølging – små klasser

• Teori – praksis – refleksjon:

Utvikling

• Høy faglig kvalitet – utfordrer

hele deg

• Liten avstand kadetter og ansatte

• Gode muligheter til å påvirke

skolehverdagen

• Stor nærhet utdanning og jobb

• Mulighet for mastergradsstudier

– sivilt og militært

• Forsvaret som øvingsarena

• Svært mange muligheter etter

krigsskolen

Jet Set nr1 2005/06 • 33

Kadett, hva er det?

-Kadett sa du? Hva er det?

-"Kadett… for min del vil det si at jeg går på Luftkrigsskolen i Trondheim, som er Luftforsvaret sin

"høyskole", på samme måte som du går på sivil høyskole. Eller man kan være kadett ved en av de andre

krigsskolene i landet" -"Åja…(?)"

Jeg fikk spørsmålet av en gammel venninne jeg ikke har sett på flere år, og det slo meg at det kanskje er

mange som stiller seg det samme spørsmålet? Jeg vet i alle fall at jeg i gjorde det for et års tid siden, og

skal prøve å oppsummere litt for de som måtte lure på det.

Tidspunktet er høsten 2005 og stedet

er Kuhaugen i Trondheim, som for

tiden huser 50 nye og gamle elever.

For oss på førsteavdeling blir det nye

og annerledes tider enn hva det har

vært ved skolen tidligere. Vi er de hel

34 • Jet Set nr 1 2005/06

kad Linn Elise Goos Rølvåg

guuz2000@hotmail.com

dige første menn og kvinner til å prøve

ut den nye skoleordningen. Vi skal ta

oss igjennom tre år med stolsmak i

rompa og blyanttygging, for å bygge

våre akademiske og sosiale antenner.

Hverdagen for en kadett består stort

sett av klasseromsundervisning avløst

av egenstudie-timer (les.fri), fysisk

fostring og en øvelse nå og da, men

det er kvaliteten på undervisningen

som er høydepunktene i undervisningen.

Dyktige lærere/instruktører

og varierte timer kompenserer for det

kanskje mange vil påstå blir ensformig

med modul-basert undervisning.

Det beste av alt er at elevenes

behov blir ivaretatt hele veien og alltid

er i fokus. Som førsteårs-kadetter

Luftkrigsskolen

Luftkrigsskolen er Luftforsvarets

høyskole, og har samme godkjenning

og krav som sivile høgskoler og

universitet har. Her får du 180 studiepoeng

fordelt over 3 år, med

avsluttende bachelor-oppgave.

skal vi gjennom fag som ledelse, luftmakt,

engelsk og matte i tillegg til

fysisk fostring. Skolehverdagen krever

mye av kadettene og for de som

tror at dette er "piece of cake" så må

de tro om igjen. Utdanningen krever

mye av elevene når det gjelder innsats,

strukturering og forberedelser,

og hele veien blir det også anledning

for enhver å teste seg selv og forbedre

sine lederegenskaper, for det er derfor

vi er her; for å bli ledere. Dette fører

til lange dager med studier, lekselesing

og til tider sittende å rive seg i

håret av frustrasjon, men alt dette er

"glemt" når fredag kommer.

For fredag er det duket for helg og

alt hva den

måtte inneholde. Skulle det ikke være

noe planlagt på programmet klarer vi

alltids å finne på noe, for mulighetene

er i høyeste grad til stede. Etter å ha

fuktet strupen i baren vår for symbolske

priser, er det muligheter for å

imponere i karaoke-baren en trapp

ned. Skulle ikke dette være av interesse,

kan man dra ned til sentrum for å

finne nye bekjentskaper og utvide sin

sosiale krets blant Trondheims innbyggere.

(les. Sjekkemekka)

Det største problemet for kadettene

er muligens utfordringen med å holde

BMI’en optimal. På skolen er det

ingen fare for å sulte i hel, heller tvert

imot. Med en av Trondheims beste

kokker på bruket er det vanskelig for

matglade kadetter å holde vekta.

Fortvil ikke, for det er mer enn nok å

ta seg til på fritiden.

BedriftsIdrettsLaget har mange

aktiviteter, bestemt av kadettene selv,

og her kan man få utfordret

seg på alle nivå og kompensere

for messe-mat og helgekos.

I år har vi et bredt

spekter av organiserte aktiviteter;

fotball, innebandy,

pistolskyting, løpetrening,

bortover- og nedover-ski,

orientering, fekting, aerobic,

svømming og i tilegg

til dette er det ildsjeler

som driver med dykking og andre

med luftsport. I tillegg til det organiserte

har vi topp fasiliteter som treningshall

og styrkerom, og for ikke å

glemme et velutrustet bibliotek for å

holde både kropp og hode i shipshape.

Det beste av alt er at disse tilbudene

også er åpent for kadettenes

bedre halvdeler og venner!!

For å ivareta kadettene og deres

familier sine interesser har vi

Kadettsamfunnet. Kadettsamfunnet er

en "organisasjon" drevet av kadettene

selv, og som kadett er man automatisk

medlem. Her jobbes det for å ivareta

velferd, rettigheter og plikter for at

kadetthverdagen skal bli best mulig.

Kadettsamfunnet arrangerer fester,

kurs og annet som måtte være av

interesse.

Som dere kanskje allerede skjønner

er det å være kadett varierende, krevende,

fullt av utfordringer og til tider

ganske hektisk, men likevel spen-

Kadett, hva er det?

Første studieår:

Ledelse

• Selvledelse

• Etikk og kulturkunnskap

• Kommunikasjon

• Gruppeutvikling

• Ledelse i kaos, krise og krig

Luftmakt

• Norsk utenriks-, sikkerhets og

forsvarspolitikk

• Internasjonal politikk

• Konflikter

• Luftmakt og teknologi

Andre studieår:

Ledelse:

• Ledelse av organisasjoner

• Organisasjonsteori

• Organisasjonsutvikling

• Ressursstyring

Luftmakt:

• Fred, krise og krig

• Militærteori

• Doktrineutvikling

• Luftmakt i fremtiden

Tredje studieår:

• Valgfag

• Bacheloroppgave

• Metode: Operativ planlegging og

statistikk

• Ledelse av luftmilitære operasjoner,

med både nasjonalt og

internasjonalt fokus.

nende og givende. Samholdet kadettene

imellom blir sterkt gjennom samarbeid

og arrangement som beercalls,

ball, Flytrekamp, Nasjonalt kadettstevne.

Det dannes derfor bånd og relasjoner

som mange vil huske i lang tid.

Noen vil kanskje kalle LKSK den

beste Krigsskolen i landet. Dette takket

være et godt undervisningsopp

legg og tilrettelegging for læring med

eleven i fokus. Her eksisterer et suve-

Jet Set nr1 2005/06 • 35

Kadett, hva er det? / Hva skal du bli når du blir stor?

rent sosialt miljø og upåklagelige

fasiliteter som mange andre misunner

oss. Vi kan si at det å være kadett ved

Luftkrigsskolen er et privilegium forbeholdt

kremen av norske offiserer.

Jeg vil avslutte med å gratulere alle

kadettene som har kommet gjennom

nåløyene til Luftkrigsskolen!! Til dere

som ikke har kommet hit enda vil jeg

si at dere er hjertelig velkomne og vi

skal ta dere imot med åpne armer!

For å dekke det jeg eventuelt ikke

har klart i denne artikkelen, skal jeg

la bildene tale for seg…

Ønsker du å vite mer?

Mer informasjon om vår nye treårige

bachelorutdanning finner du på våre

nettsider på intranett, eller på våre

internettsider:

www.luftkrigsskolen.no

Eller du kan kontakte oss på e-post:

• Internett: info@lksk.mil.no

• Intranett: LKSK Info

ÅPEN HELG VED

LUFTKRIGSSKOLEN

6.-8. JANUAR

I januar arrangerer vi en helg hvor

du kan komme og bli bedre kjent

med LKSK og oss kadettene.

Her vil du få nærmere info om

fagene skolen har, hvordan vi har

det her og en omvisning på skolen.

Det vil bli et sosialt program, og

også en tur i Trondheim by.

Vi sponser mat og overnatting,

men du må selv sørge for å komme

deg hit. For påmelding ta kontakt

med Kadett Knut Erik Hassel

Mail: knut.hassel@lksk.mil.no

Telefon: 93497566

Gjelder ikke vernepliktige/UB-elever

36 • Jet Set nr 1 2005/06

Hva skal du bli når du blir stor?

kad Linn Elise Goos Rølvåg

guuz2000@hotmail.com

Det som er nytt og "fancy" med

bachelorutdanningen på LKSK er

180 studiepoeng og noen fiffige

bokstaver du kan legge til på

CV’en. Dette er likevel ikke alt

vi sitter igjen med. Det nye

utdanningsløpet hevdes å være

mer fremtidsrettet i forhold til

Luftforsvarets utvikling. JETSET

har bedt kadetter fra hver

bransje å si noe om deres fremtid

i Luftforsvaret.

Arne Berg- Mission Support (MS):

"Jeg har bakgrunn fra MS fra befalsskolen,

og er også det jeg skal bli

"guru" på ved en eller annen skvadron

her til lands. Det kan dreie seg om

etterretning, nav/attack, toktplanlegging,

operasjonstjeneste og eller elektronisk

krigføring. Hva som blir mitt

hovedarbeid kommer an på om det er

henholdsvis jager, helikopter eller flermotors-skvadron

jeg havner på. Det

overordnede mål til MS er å bidra med

støtte og hjelpe pilotene med de oppgaver

de har på bakken så de bedre

kan holde fokus på det de er utdannet

til; å fly. Mission Support er ment å

bidra til å gjøre Mission Possible."

Linda Bjørhusdal- Force

Protection/Baseforsvar: "Jeg har bakgrunn

fra Vakthold og sikrings-linja på

befalsskolen, og etter LKSK skal jeg

bli queen-bitch (hehe…) på et Basesett

ved Ørlandet eller Rygge.. Baseforsvar

innehar tjenester og fag som hundetjeneste,

livvakt-og eskortetjeneste, QRF

(quick reaction force), patruljevirksomhet,

vakthold og sikring og diverse

våpentjeneste. Vi jobber med soldater i

lag eller tropp som vi trener med i

lengre tid, og muligheten for deploye-

ring til utenlandstjeneste er tilstede.

Jeg gleder meg til å jobbe ute i operativt

miljø, og håper jeg får bruk for

utdannelsen jeg har fått både ved

befalsskolen og her ved LKSK."

Ragnhild U.Farstad- Logistikk og ressurs:

"Eit år i Trondheim og deretter to

år i Bergen. Samla studie for både hær,

sjø og luft på Sjøkrigsskulen er i

Bergen, og eg kan derfor i realiteten få

jobb i alle dei 3 forsvarsgreinane, men

førsteprioritet er Luftforsvaret. Eg kan

få jobb som Adm.off, logistikkoffiser,

innan økonomi, FLO, Ops off forsyning

osv, ja eigentlig det meste! Her får

eg i tillegg Bachelor, og kan derfor

søke vidare på Mastergrad på Noregs

Handels Høgskule (NHH) el liknande

studier. Vi får god praktisk erfaring i

tillegg til ei god utdanning og har stor

sjanse for å hevde oss ute i/på det sivile

markedet."

Ørjan Knutsen- Flyoperativt: "Etter at

jeg nå har karret meg igjennom flyskolen

på Bardufoss skal jeg visstnok

bli pilot. Noen har funnet ut at det var

en god idè… Som pilot skal jeg forhåpentligvis

tilbringe det meste av

dagen supersonisk, for deretter å cruise

rundt i/på et barskt kjøretøy med

mørke briller med gullinnfatning. Alt

annet fikser Arne…=)"

Trond Birger Nerberg – Muligens

Luftvern: "For meg er det forespeilet

at jeg kanskje skal på Luftvern. Det

vil innebære at jeg blir Tactical control

officer (TCO) i et ildledningslag

med 8-10 soldater. Det innebærer at

vi sitter i et større nettverk og bidrar

med informasjon om luftromsbildet

og kontroll over det. Som TCO skal

jeg tolke og forstå det, kjenne igjen

en situasjon og vurdere denne for å ta

de riktige avgjørelsene på kort tid. I

tillegg er en del av ansvaret å utdanne

soldatene i felttjeneste, sanitet, luftverntjeneste

og det som hører med."

St.Barbara feiring!

kad Linn Elise Goos Rølvåg

guuz2000@hotmail.com

Tradisjoner er ikke noe man tar

lett på her på Luftkrigsskolen.

Det var atter tid for å feire

Luftvernartilleristenes skytshelgen,

vene St.Barbara, og i den

anledning ble det ikke spart på

noe ved "Kuhaugens Befæstning".

Det var invitert til ridderslagning

ved Kuhaugens Befæstning. Seks usle

væbnere skulle gjennom manndomsprøver

for å imponere "Det Høie

Raad" om at de rettmessig var verdig

ridderordenen. Kvelden begynte med

tradisjonell artillerikost, saltkjøtt og

tilbehør, lesket med akevitt og godt

øl. Selve slagningen fant sted i

"Riddersalen" også kjent som "Lille

Norge", hvor det skulle bli flere over-

raskelser enn de innblandede visste

om. Det viste seg etter hvert at det

ikke bare var seks usle væbnere, men

syv som skulle slages. Som overraskelse

for kvelden ble det valgt en

kvinnelig væbner allerede før middagen,

og den siste overraskelsen kom i

form av barsjef Bjørn Arne, som også

måtte vise hva han var god for. "Det

Høie Raad" var kritiske og vanskelige

å overbevise, men den upåklagelige

innsatsen fra de usle væbnerne gjorde

at det likevel ble slått syv riddere i

løpet av kvelden. Etter slagningen ble

St. Barbara

det som hør og bør seg, feiret til ære

for de nye riddere av "Kuhaugens

Befæstning".

De nye riddere er:

• Kjell Ove Ertensten

• Cato Gundersen

• Trond Birger Nerberg

• Lars H. Birkheim

• Tor Øverland

• Geir Grinde (var ikke tilstede under

slagningen)

• Linda Bjørhusdal

• Bjørn Arne Johansen

Jet Set nr1 2005/06 • 37

Høstsoiré

Høstens glamour-happening!

Tradisjonen tro er det duket for

glitter og glamour på Kuhaugen

når det lir utpå høsten, men i

år så det faretruende ut en

stakket stund. Takket være iherdig

innsats fra enkeltindivider

kunne skolens ansatte, kadetter

og deres følge ikle seg sin fineste

stas for å innta et bedre måltid

med påfølgende kaffe avec.

Høstsoirèen er vanligvis et arrangement

som gjennomføres av kadetter

ved 1. avdeling som en oppgave i prosjektledelse.

I forbindelse med at vi i

år er unntaksvis få kadetter her på

skolen, var det egentlig tatt en beslutning

på at Høstsoirèen skulle utgå.

Dette ble mottatt med blandende

følelser, spesielt blant kadettene ved

KS 2. Heldigvis har vi noen ildsjeler

her på skolen, og Jan Blom Pedersen

påtok seg hovedansvaret for å få

38 • Jet Set nr 1 2005/06

kad Linn Elise Goos Rølvåg

guuz2000@hotmail.com

dradd det hele i gang. Som en løsning

ble instruktiv messemiddag og ballet

ble slått sammen til ett, så arrangementet

var gjort unna på en kveld.

Like fullt var det en trivelig aften med

fortreffelig mat, og hyggelig selskap

med mange vakre damer og kjekke

menn.

kad Mette Grøtteland

mette.grotteland@lksk.mil.no

Vel, vi kan i alle fall tro at dette var

årsaken til den lave deltakelsen fra

våre venner i Hæren og Sjøforsvaret.

Den andre grunnen til at Flytrekampen

var spesiell i år var at kadettmassen

bare var halvparten av det vi har vært

tidligere år. Hvordan skulle da dette

gå? Det var jo så mye som skulle ordnes,

og hvor skulle vi få alle funksjonærene

fra? Dette må delvis ha vært

skremselspropaganda og delvis skyldes

en erfaren arrangementskomité

med Odd Arne i spissen. Det meste

var faktisk ordna av Rune våren i forveien.

I tillegg fantes det haugevis av

erfaringsrapporter. Jeg skal vente med

å røpe den tredje årsaken til at årets

flytrekamp var spesiell. Du skal få leve

i spenning en liten stund til…

Flytrekampen ble åpnet i tradisjon

tro torsdag kveld med åpen bar, opprop,

latter og underholdning - dette er

jo også en veldig sosial tilstelning.

I tillegg til de sosiale disipliner består

flytrekampen av; duellskyting med

Glock, svømming med badedrakt

(eller for noen – badebukse), hinderbane

med piggsko og knebeskyttere

(for noen – bakrus) og O-løp med

heldrakt og kompass.

Årets underholdningsbidrag med

Kjell Ove i spissen stod ikke tilbake

for tidligere år. Det er jo bra, for det

vil jo si at det må finnes mange kreative

offiserer i Luftforsvaret. I år var

49. Flytrekamp 2005

det Gøril som stuntreporter Synne

Svada, med en helt klar "favoritt";

Brune Pilsen (Ivar), som var med oss

gjennom hele Flytrekampen.

Trond Birger kom hver kveld, sannsynligvis

som den mest uforberedte

nyhetsoppleser noensinne. Vi fikk

overvære en middag i god "Grevinnen

og Hovmesteren-stil" med Kristin,

alias K2D, og Cato, alias Kjell

Magne, som hovmester for K2D og

de fire generalinspektørene. Man kan

ikke lage underholdning uten reklame.

I år var det milliardsprekk;

"Øvelser blir ikke helt det samme

uten en milliard", som var gjennomgangstema.

Vi fikk også stadig besøk av en vaktmesterliknende

skapning (Eirik fra

1.avd) fra Forsvarsbygg som bl.a.

gjorde livet surt for noen i svømmehallen,

og prøvde å ta seg betalt for

hinderbanen… Ivar og Ørjan (på

1.avd) startet underholdningen på lørdag

med sangen "Do må ikke stappe

kjøttboller i nesen Markus..", og da

var stemningen satt!

Nå kommer jeg til det som alle har

ventet på, den tredje grunnen til at

årets Flytrekamp var spesiell. I år var

siste gang vårt kjære store

Flytrekampforbilde, Harald Håvoll,

deltok. Han deltok i år for 28. gang.

Han ble heiet gjennom hinderbanen,

og endte på 19.plass i øv Escape,

trass i sine godt og vel 50 år!

Individuell vinner kvinneklassen var

May Lena Berg Nymoen fra Bodø

med 2345 poeng. Individuell vinner i

herreklassen var KS II/2 sin sportslige

Håkon Rua som oppnådde den

pene sum av 2826,5 poeng.

Vinnerlagene var Ørland HFS kvinner

og LUKS sitt herrelag.

Flytrekamp

Flytrekampen i år var spesiell av flere grunner. For første gang var mesterskapet åpent for alle forsvarsgrener.

Jeg forstår egentlig veldig godt at det ikke kom flere fra hær og sjø – de kan jo aldri nå opp i

konkurranse med LUFTFORSVARET.

RESULTATLISTE – Topp tre:

Gratulerer med vel gjennomført

Flytrekamp!

Flytrekampen 2005 – Klasse 2: ◊ 34 år Menn

Navn og plassering: Grad: Avd: Poeng:

1. Rua, Håkon Lt. LKSK 2826,5

2. Jakonsen, Dag Lt. 330 Sqn 2656,5

3. Skrove, Martin Menig HV-12 2605,0

Flytrekampen 2005 – Klasse 3: 35 - 42 år Menn

Navn og plassering: Grad: Avd: Poeng:

1. Singstad, Asbjørn Kapt. 330 Sqn 2747,0

2. Sævik, Bjørn Kapt. LUKS 2738,0

3. Øvland, Kenneth Maj. LUKS 2693,5

Flytrekampen 2005 – Klasse 4: 43 - 49 år Menn

Navn og plassering: Grad: Avd: Poeng:

1. Waade, Stig Werner Oblt. LKSK 2536,0

Flytrekampen 2005 – Klasse 5: 50 - 54 år Menn

Navn og plassering: Grad: Avd: Poeng:

1. Håvoll, Harald Oblt. FSS 2510,0

Flytrekampen 2005 – Klasse 2: ◊ 34 år Kvinner

Navn og plassering: Grad: Avd: Poeng:

1. Nymoen, May Lena Berg Lt. Bodø HFS 2345,0

2. Oma, Solveig Sjt. Ørland HFS 2056,0

3. Rydning, Wenche Lt. Ørland HFS 2038,5

Flytrekampen 2005 – Klasse 3: 35 - 42 år Kvinner

Navn og plassering: Grad: Avd: Poeng:

1. Knutsen, Marianne Mjeld Maj. Ørland HFS 2230,0

2. Grøtteland, Mette Kapt. LKSK 2167,0

Flytrekampen 2005 – Klasse 4: 43 - 49 år Kvinner

Navn og plassering: Grad: Avd: Poeng:

1. Mjelde, Tina Lt. Team Mjelde 2100,0

Jet Set nr1 2005/06 • 39

49. Flytrekamp 2005

det Gøril som stuntreporter Synne

Svada, med en helt klar "favoritt";

Brune Pilsen (Ivar), som var med oss

gjennom hele Flytrekampen.

Trond Birger kom hver kveld, sannsynligvis

som den mest uforberedte

nyhetsoppleser noensinne. Vi fikk

overvære en middag i god "Grevinnen

og Hovmesteren-stil" med Kristin,

alias K2D, og Cato, alias Kjell

Magne, som hovmester for K2D og

de fire generalinspektørene. Man kan

ikke lage underholdning uten reklame.

I år var det milliardsprekk;

"Øvelser blir ikke helt det samme

uten en milliard", som var gjennomgangstema.

Vi fikk også stadig besøk av en vaktmesterliknende

skapning (Eirik fra

1.avd) fra Forsvarsbygg som bl.a.

gjorde livet surt for noen i svømmehallen,

og prøvde å ta seg betalt for

hinderbanen… Ivar og Ørjan (på

1.avd) startet underholdningen på lørdag

med sangen "Do må ikke stappe

kjøttboller i nesen Markus..", og da

var stemningen satt!

Nå kommer jeg til det som alle har

ventet på, den tredje grunnen til at

årets Flytrekamp var spesiell. I år var

siste gang vårt kjære store

Flytrekampforbilde, Harald Håvoll,

deltok. Han deltok i år for 28. gang.

Han ble heiet gjennom hinderbanen,

og endte på 19.plass i øv Escape,

trass i sine godt og vel 50 år!

Individuell vinner kvinneklassen var

May Lena Berg Nymoen fra Bodø

med 2345 poeng. Individuell vinner i

herreklassen var KS II/2 sin sportslige

Håkon Rua som oppnådde den

pene sum av 2826,5 poeng.

Vinnerlagene var Ørland HFS kvinner

og LUKS sitt herrelag.

Flytrekamp

Flytrekampen i år var spesiell av flere grunner. For første gang var mesterskapet åpent for alle forsvarsgrener.

Jeg forstår egentlig veldig godt at det ikke kom flere fra hær og sjø – de kan jo aldri nå opp i

konkurranse med LUFTFORSVARET.

RESULTATLISTE – Topp tre:

Gratulerer med vel gjennomført

Flytrekamp!

Flytrekampen 2005 – Klasse 2: ◊ 34 år Menn

Navn og plassering: Grad: Avd: Poeng:

1. Rua, Håkon Lt. LKSK 2826,5

2. Jakonsen, Dag Lt. 330 Sqn 2656,5

3. Skrove, Martin Menig HV-12 2605,0

Flytrekampen 2005 – Klasse 3: 35 - 42 år Menn

Navn og plassering: Grad: Avd: Poeng:

1. Singstad, Asbjørn Kapt. 330 Sqn 2747,0

2. Sævik, Bjørn Kapt. LUKS 2738,0

3. Øvland, Kenneth Maj. LUKS 2693,5

Flytrekampen 2005 – Klasse 4: 43 - 49 år Menn

Navn og plassering: Grad: Avd: Poeng:

1. Waade, Stig Werner Oblt. LKSK 2536,0

Flytrekampen 2005 – Klasse 5: 50 - 54 år Menn

Navn og plassering: Grad: Avd: Poeng:

1. Håvoll, Harald Oblt. FSS 2510,0

Flytrekampen 2005 – Klasse 2: ◊ 34 år Kvinner

Navn og plassering: Grad: Avd: Poeng:

1. Nymoen, May Lena Berg Lt. Bodø HFS 2345,0

2. Oma, Solveig Sjt. Ørland HFS 2056,0

3. Rydning, Wenche Lt. Ørland HFS 2038,5

Flytrekampen 2005 – Klasse 3: 35 - 42 år Kvinner

Navn og plassering: Grad: Avd: Poeng:

1. Knutsen, Marianne Mjeld Maj. Ørland HFS 2230,0

2. Grøtteland, Mette Kapt. LKSK 2167,0

Flytrekampen 2005 – Klasse 4: 43 - 49 år Kvinner

Navn og plassering: Grad: Avd: Poeng:

1. Mjelde, Tina Lt. Team Mjelde 2100,0

Jet Set nr1 2005/06 • 39

organforkadettsamfunn etvedluftkrigsskolen

organforkadettsamfunn etvedluftkrigsskolen ... View more organforkadettsamfunn etvedluftkrigsskolen

Delete template?

Save as template ?

organforkadettsamfunn etvedluftkrigsskolen organforkadettsamfunn etvedluftkrigsskolen