Bruk av tekniske hjelpemidler i undervisning av elever med hørselstap.
Bruk av tekniske hjelpemidler i undervisning av elever med hørselstap. Bruk av tekniske hjelpemidler i undervisning av elever med hørselstap.
2. BEGREPSAVKLARINGER En utdyping av begrepene hørselshemming, inkludering, og formidling vil bli redegjort for i dette kapitlet. En oversikt over hjelpemidler vil også presenteres. 2. 1 Hørselshemmede Begrepet hørselshemmet er en fellesbetegnelse som omfatter personer med ulik grad av hørselstap. Vanlig er det å dele gruppen inn i døv eller tunghørt. Graden av hørselstap vurderes ved hjelp av audiometriske målinger. Dette måles gjennom henholdsvis parametrene herz og decibel. Herz angir antall lydsvinginger pr. sekund. Basslyder har langsommere svinginger, og gir dype toner på under 1000Hz. Høyere diskantlyder gir raske svinginger på over 1000Hz. Hvor høy styrke som må til for å oppfatte lydene måles med Decibel. Det skilles mellom grader av hørselstap fra lett, moderat, betydelig og alvorlig hørselstap til døv. Informasjonshefte Små barn med hørselstap gir en praktisk definisjon av hørselstap (Møller Kompetansesenter, St. Olavs hospital 2006): Lett hørselstap (26-40dB) En person med et lett hørselstap kan ha problemer med å høre lav tale på avstand. Personen kan miste opp til 10 % av talen når den som snakker er på mer enn 1 meters avstand, eller det er mye bakgrunnsstøy. Likeledes vil det kunne bli problemer i kommunikasjons-, og undervisningssammenheng. Det kan være behov for høreapparat og annen teknisk og pedagogisk oppfølging. Moderat hørselstap (41-55dB) En person med moderat tap vil kunne oppfatte vanlig tale på 1-1,5 m avstand under optimale lytteforhold. Høreapparat vil kunne hjelpe til for å oppfatte og diskriminere lyd. Uten forsterkning vil 50 til 100 % av tale ikke oppfattes. Betydelig hørselstap (56-70dB) Et hørselstap på 55 dB vil kunne bety at tale ikke vil oppfattes. Talen må være veldig høy for kunne høres uten forsterkning. En person med betydelig tap vil kunne ha problemer med å delta i verbal kommunikasjon, spesielt i større grupper. Alvorlig hørselstap (71-90dB) Hvis tapet hos en person har oppstått i førspråkelig periode vil talespråket ikke utvikles spontant, eller det kan bli forsinket selv om nødvendig forsterkning med høreapparat benyttes og god oppfølging blir gitt. Med optimal forsterkning skal man bli i stand til å oppfatte alle lyder i talen og identifisere omgivelseslyder. Uten forsterkning hører man kun kraftige lyder nær øret og er avhengig av å benytte visuell kommunikasjon. Døv (91-> dB) Personer som er døve kan kun oppfatte/føle vibrasjoner mer enn å høre lyder. Mange bruker en visuell kommunikasjonsmetode og/eller tegnspråk for utvikling av språket og i kommunikasjon med andre. Bruk av språket og uttale vil 8
ikke utvikles spontant uten optimal høreapparatforsterkning og pedagogisk oppfølging. Barn som er født døve i dag får tilbud om Cochlea Implant(CI). Det er elektroder som opereres inn i sneglehuset og som via en utvendig mikrofonprosessor mottar lydsignaler fra omgivelsene og overfører dette til cochlea og videre til hjernen. Mange med CI kan fungere som betydelig til alvorlig hørselshemmet, og kan benytte talespråk som hovedkommunikasjon Informantene som i denne undersøkelse betegnes som elever med hørselstap har fra lett til alvorlig hørselstap. Alle har talespråk som kommunikasjonsform. To har CI og fungerer som tunghørt. 2. 2 Inkludering Begrepet inkludering har avløst det tidligere ordet ”integrering”. Integrering ble brukt om elever som tidligere gikk på spesialskoler og som skulle inn i normalskolen. I motsetning til integrering som ble oppfattet til å gjelde noen elever, er inkludering noe som omfatter alle. Det finnes ingen klar definisjon på hva en inkluderende skole er i praksis. Einar Skaalvik (Skaalvik, 2006) mener en inkluderende skole er en skole der det er legitimt å vise at noen elever har større behov for hjelp og støtte enn andre elever, og ikke noe som må skjules. Det er naturlig å ha ulike behov. Skaalvik skiller videre mellom ulike kriterier som må til for å skape en inkluderende skole. Både rammekriterier, prosesskriterier og opplevelseskriterier er viktige forutsetninger for en inkluderende skole. De viktigste rammekriteriene er lover og forskrifter, økonomi, lærerressurser, kompetanse, læreplaner, læremidler, holdninger og verdier i samfunnet og i skolen. Rammevilkårene er avgjørende for muligheten til å utvikle en inkluderende skole. Økonomien setter en standard for lærerressurser, muligheter til kompetanseutvikling og for innkjøp av læremidler og annet utstyr. For elever med hørselstap kan dette handle om å få redusert elevantall i gruppene, eller flere lærere. Forbedringer av akustikk og støyforhold, gi økonomisk mulighet til kompetanseheving av lærere på hørselshemming, eller til innkjøp av visuelle læremidler som smartboard er andre tiltak som også avhengig av de økonomiske rammene. Tilgang til hjelpemidler er en rettighet som personer med funksjonstap har i lovverket (Lov om Folketrygd 1977), og ligger ikke i skolenes rammebetingelser. Prosesskriterier handler om hvordan den enkelte skole håndterer og gjennomfører undervisningen. Hvordan organiseres undervisningen, og hvilke arbeidsformer velges. I hvilken grad tar skolen ansvar for elevene, i forhold til mobbing og i 9
- Page 1 and 2: Bruk av tekniske hjelpemidler i und
- Page 3 and 4: Kapitteloversikt 1. Innledning 6 1.
- Page 5 and 6: 8.3.3. Aktivitet i fellesundervisni
- Page 7: Winterberg karakteriserer hjelpemid
- Page 11 and 12: annen støy er andre tiltak. Reduse
- Page 13 and 14: høreapparater uten telespole kan d
- Page 15 and 16: De tekniske spesifikasjonene på de
- Page 17 and 18: Microlink For omtrent ti år siden
- Page 19 and 20: To skjemaer med spørsmål og svara
- Page 21 and 22: 3.5 Drøfting av metode Metoden som
- Page 23 and 24: Videre i rapporten blir elevene med
- Page 25 and 26: 5. RAMMEKRITERIER I dette kapitlet
- Page 27 and 28: med seg det som blir sagt i undervi
- Page 29 and 30: 6. HJELPEMIDDELFORMIDLING Hjelpemid
- Page 31 and 32: Det er enda færre elever som sier
- Page 33 and 34: 6.4.1 Liker lyden? De fleste av ele
- Page 35 and 36: 5.4.2 Håndtering av hjelpemidlene
- Page 37 and 38: 7. FAGLIG INKLUDERING I hvilken gra
- Page 39 and 40: 7.2.1 Bruk av mikrofoner i lærerst
- Page 41 and 42: 7.2.3 Aktivitet i lærerstyrt under
- Page 43 and 44: egenaktivitet, selv om det etter l
- Page 45 and 46: Tabell 12 Hvor godt hører du hva d
- Page 47 and 48: 7.3.6 Liker klassesamtaler/diskusjo
- Page 49 and 50: og til, og en svarer aldri. Noen av
- Page 51 and 52: lærerne mener om elevenes aktivite
- Page 53 and 54: Tabell 27 Hvor ofte bruker læreren
- Page 55 and 56: 7.5.4 Utbytte av gruppearbeid Tabel
- Page 57 and 58: 7.6.2 Hva oppfattes av kommunikasjo
2. BEGREPSAVKLARINGER<br />
En utdyping <strong>av</strong> begrepene hørselshemming, inkludering, og formidling vil bli<br />
redegjort for i dette kapitlet. En oversikt over <strong>hjelpemidler</strong> vil også presenteres.<br />
2. 1 Hørselshem<strong>med</strong>e<br />
Begrepet hørselshemmet er en fellesbetegnelse som omfatter personer <strong>med</strong> ulik<br />
grad <strong>av</strong> <strong>hørselstap</strong>. Vanlig er det å dele gruppen inn i døv eller tunghørt.<br />
Graden <strong>av</strong> <strong>hørselstap</strong> vurderes ved hjelp <strong>av</strong> audiometriske målinger. Dette måles<br />
gjennom henholdsvis parametrene herz og decibel. Herz angir antall lydsvinginger<br />
pr. sekund. Basslyder har langsommere svinginger, og gir dype toner på under<br />
1000Hz. Høyere diskantlyder gir raske svinginger på over 1000Hz. Hvor høy<br />
styrke som må til for å oppfatte lydene måles <strong>med</strong> Decibel. Det skilles mellom<br />
grader <strong>av</strong> <strong>hørselstap</strong> fra lett, moderat, betydelig og alvorlig <strong>hørselstap</strong> til døv.<br />
Informasjonshefte Små barn <strong>med</strong> <strong>hørselstap</strong> gir en praktisk definisjon <strong>av</strong> <strong>hørselstap</strong><br />
(Møller Kompetansesenter, St. Ol<strong>av</strong>s hospital 2006):<br />
Lett <strong>hørselstap</strong> (26-40dB) En person <strong>med</strong> et lett <strong>hørselstap</strong> kan ha problemer <strong>med</strong> å<br />
høre l<strong>av</strong> tale på <strong>av</strong>stand. Personen kan miste opp til 10 % <strong>av</strong> talen når den som<br />
snakker er på mer enn 1 meters <strong>av</strong>stand, eller det er mye bakgrunnsstøy. Likeledes<br />
vil det kunne bli problemer i kommunikasjons-, og <strong>undervisning</strong>ssammenheng. Det<br />
kan være behov for høreapparat og annen teknisk og pedagogisk oppfølging.<br />
Moderat <strong>hørselstap</strong> (41-55dB) En person <strong>med</strong> moderat tap vil kunne oppfatte<br />
vanlig tale på 1-1,5 m <strong>av</strong>stand under optimale lytteforhold. Høreapparat vil kunne<br />
hjelpe til for å oppfatte og diskriminere lyd. Uten forsterkning vil 50 til 100 % <strong>av</strong><br />
tale ikke oppfattes.<br />
Betydelig <strong>hørselstap</strong> (56-70dB) Et <strong>hørselstap</strong> på 55 dB vil kunne bety at tale ikke<br />
vil oppfattes. Talen må være veldig høy for kunne høres uten forsterkning.<br />
En person <strong>med</strong> betydelig tap vil kunne ha problemer <strong>med</strong> å delta i verbal<br />
kommunikasjon, spesielt i større grupper.<br />
Alvorlig <strong>hørselstap</strong> (71-90dB) Hvis tapet hos en person har oppstått i førspråkelig<br />
periode vil talespråket ikke utvikles spontant, eller det kan bli forsinket selv om<br />
nødvendig forsterkning <strong>med</strong> høreapparat benyttes og god oppfølging blir gitt. Med<br />
optimal forsterkning skal man bli i stand til å oppfatte alle lyder i talen og<br />
identifisere omgivelseslyder. Uten forsterkning hører man kun kraftige lyder nær<br />
øret og er <strong>av</strong>hengig <strong>av</strong> å benytte visuell kommunikasjon.<br />
Døv (91-> dB) Personer som er døve kan kun oppfatte/føle vibrasjoner mer enn å<br />
høre lyder. Mange bruker en visuell kommunikasjonsmetode og/eller tegnspråk for<br />
utvikling <strong>av</strong> språket og i kommunikasjon <strong>med</strong> andre. <strong>Bruk</strong> <strong>av</strong> språket og uttale vil<br />
8
Change language