Bruk av tekniske hjelpemidler i undervisning av elever med hørselstap.

Det brukes forskjellig utstyr i Akershus og Oslo. Flere elever i Akershus disponerer
en elevmikrofon pr 2-3 elever, mens det er færre i Oslo som har så mange
mikrofoner.
Det skiller seg ut tre grupper når det gjelder bruk av hjelpemidler i undervisningen.
Gruppe 1 disponerer en elevmikrofon pr 2-3 medelever, mens gruppe 2 har en
elevmikrofon pr 5-6 medelever. Gruppe 3 har ingen mikrofoner.
I undersøkelsen er det sett på hvordan disse gruppene har mulighet til å delta og å
oppfatte kommunikasjonen i gruppearbeid, prosjekt, lærerstyrt undervisning,
klassesamtaler, fellesundervisning, turer/ekskursjoner og støttetimer. Tre
undervisningsformer dominerer skoledagen, det er lærerstyrt undervisning,
klassesamtaler og selvstendig arbeid.
Når det gjelder oppfattelse av kommunikasjon, egenaktivitet og utbytte av
undervisningsformene skårer gruppe 1 bedre enn gruppe 2 og 3. De benytter
hyppigere elevmikrofoner enn gruppe 2 i undervisningen, og det gjør at de
oppfatter medelevene bedre. I gruppe 2 benyttes elevmikrofoner mer sporadisk,
kun ved elevfremføringer brukes dette jevnlig. Det fremkommer at lærerne mener
det er svært upraktisk å håndtere så få elevmikrofoner. Å sende rundt mikrofoner er
upraktisk, og derfor brukes de lite. Lærermikrofonen derimot brukes hyppig.
Det ser ut som at ved kun å bruke lærermikrofon skapes det et skjevt lyttebilde
hvor lærernes stemme blir klar og sterk, mens medelevenes stemmer svakere. Når
man sammenligner resultatene i forhold til oppfattelse, egenaktivitet og utbytte for
gruppe 2 med gruppe 3 som ikke benytter mikrofoner skiller resultatene seg lite.
Man kan spørre om det å bruke kun lærermikrofon gir en dårligere lyttesituasjon
for elever med hørselstap når det gjelder å oppfatte den totale kommunikasjonen i
undervisningen. Når undervisningen daglig preges av klassesamtaler/diskusjoner
hvor medelevenes dialog er sentral, kan det settes spørsmålstegn ved hvor mange
elever i gruppe 2 som føler seg delaktige i denne undervisningen.
Gruppe 3 som ikke benytter mikrofoner skårer høyest på lærerstyrt undervisning,
det samme gjør gruppe 2. Denne undervisningen kan være enklere å følge med på
siden læreren er den som kommuniserer mest. I andre undervisningsformer
kommer elevene i gruppe 3 dårligere ut. I klassesamtaler/diskusjoner som foregår
daglig, skårer de lavere på oppfattelse, utbytte og egenaktivitet enn gruppe 1. Det
er også mindre samsvar mellom lærernes og elevenes oppfatning i flere
undervisningsformer på hvor aktive elevene er og hvordan de oppfatter
undervisningen.
Fellesundervisning og turer/ekskursjoner skårer elevene i alle tre grupper dårligere
på. Fellesundervisning med flere elever, enten i felleslokaler eller i åpne landskap
er krevende å delta i og å oppfatte for elevene. Noen flere i gruppe 3 bruker
73