Bruk av tekniske hjelpemidler i undervisning av elever med hørselstap.

Det å sikre medhør fra medelevene kontinuerlig ser ut til å gi positiv effekt på
faglig inkludering. I gruppe 1 benyttes elevmikrofoner regelmessig eller oftere i
nesten alle undervisningsformer, som klassesamtaler, lærerstyrt undervisning,
prosjekt, gruppearbeid, selvstendig arbeid og fellesundervisning. De skårer høyere
enn gruppe 2 og 3 på utbytte, egenaktivitet og oppfattelse av kommunikasjonen.
I følge Arne Viks (2007) kartlegging av hvilket utstyr som tildeles elever med
hørselstap i Norge, viser det seg at det i enkelte fylker ikke gies mange
elevmikrofoner. Denne undersøkelsen har vist at elevmikrofoner først blir hyppig
brukt når det er flere pr medelev. I følge lærerne er det lite praktisk og
hensiktsmessig å sende elevmikrofoner rundt. Resultatene har også vist at når både
elev- og lærermikrofoner brukes, gir det et jevnt lyttebilde av kommunikasjonen fra
både lærer og medelever. Når elevmikrofoner brukes jevnlig er det med på å øke
muligheten for faglig inkludering av elever med hørselstap. De oppfatter bedre,
mener selv de er aktive, og lærerne mener de har stort utbytte av undervisningen.
Når det gjelder å delta aktivt ser det ut til å kreve mer. I følge lærerne i gruppe 1 er
ikke elevene så aktivt deltakende i undervisningen. Det ser ut som om elevene har
nok med å følge med og konsentrere seg om å oppfatte hva som blir sagt. De blir
derfor i større grad mer passive enn aktive deltakere.
Holdning til eget hørselstap
Et viktig punkt til sist. I gruppe 3 hvor elevene ikke har mikrofoner, fremkom det
ofte avvik mellom lærere og elevers svar når det gjaldt oppfattelse og aktivitet.
Elevene i denne gruppen liker mindre å bruke høreapparater, og flere har et mer
negativt forhold til eget hørselstap enn elevene i gruppe 1. Elevene i gruppe 3 gir
uttrykk for at de stort sett oppfatter det meste, er aktive, og at de liker alle
undervisningsformene. De andre gruppene derimot varierer mer i forhold til hvilke
undervisningsformer de liker. Elevene i gruppe 3 fremstiller seg som at de får med
seg undervisningen bedre enn det de faktisk gjør.
Det at elever har en negativ holdning til eget hørselstap ser ut til å ha stor
betydning for om hjelpemidler eller høreapparater brukes. Resultatene viser også at
de som får hørselstapet sent konstatert har større vansker med å tilvenne seg
høreapparater, og med å akseptere hørselstapet. Bevisstgjøring av holdninger til
eget hørselstap kan se ut til å ha stor betydning. Om elever med hørselstap har
kontakt med andre hørselshemmede, eller deltar på elevkurs som
kompetansesentrene arrangerer er noe som bør undersøkes nærmere, og belyse om
det kan ha positiv innvirkning på holdning til eget hørselstap.
71