Bruk av tekniske hjelpemidler i undervisning av elever med hørselstap.

Foreldre og elever må få tilbud om utprøving av hjelpemidler, og få se hjelpemidler
på forhånd slik at de vet hva som finnes. På den måten kan brukermedvirkning
ivaretaes i høyere grad enn det det gjøres nå.
I likhet med manglende kjennskap til hjelpemidlene, har elevene også liten
kunnskap om høreapparatene sine. Nesten halvparten av elevene kjenner ikke til
hvor mange innstillinger høreapparatene har, om det er en, to eller tre, og/eller
hvilken praktisk funksjon innstillingene har. Heller ikke foreldrene hadde særlig
innsikt i dette. Det er urovekkende i og med at høreapparatene kan ha muligheter til
forbedring av hørselstapet i forskjellige lyttesituasjoner. Elevene får derfor ikke
utnyttet høreapparatene optimalt. Hørselssentralene er ansvarlige for
høreapparatformidling. Informasjon og opplæring gis der. Hvordan opplæringen
foregår bør kartlegges for å se på hvordan formidling av høreapparater til elever
med hørselstap eventuelt kan forbedres.
Faglig inkludering
Målet med denne undersøkelsen er å se på hvordan hjelpemidler kan fremme faglig
inkludering av elever med hørselstap. Viktige faktorer for utnyttelse av
hjelpemidlene er at lærerne har kompetanse på hørselsproblematikk, følges opp av
audiopedagoger, får opplæring i bruk av hjelpemidlene og kjennskap til hva som
finnes av utstyr.
En annen viktig faktor som har stor betydning for utnyttelse av hjelpemidlene er
antall elevmikrofoner klassene/gruppene disponerer. Det viser seg at elevene med
hørselstap er svært fornøyd med at medelevene bruker mikrofoner. Ingen opplever
det som negativt. I følge elevene blir medelevenes tale tydeligere og lettere å
oppfatte. For elevene i gruppe 2 som kun benytter en elevmikrofon pr. 5-6
medelever og sjeldent bruker elevmikrofoner, blir dette en stor utfordring.
Grunnen til at elevmikrofonene blir mindre brukt i gruppe 2, er at lærerne synes det
er svært upraktisk å skulle sende mikrofoner rundt til medelevene. I de daglige
undervisningsformene klassesamtaler og lærerstyrt undervisning, blir derfor
elevmikrofonene sjeldent benyttet. Kun ved elevfremføringer brukes de
regelmessig. Elevene i gruppe 2 skårer dermed dårligere i forhold til oppfattelse,
egenaktivitet og utbytte av undervisningene enn elevene i gruppe 1. Gruppe 1 er
elever som disponerer en elevmikrofon pr 2-3 medelever.
Lærerne i gruppe 2 benytter derimot lærermikrofonen regelmessig. Å bruke kun
lærermikrofon ser ut til å skape et skjevt lyttebilde av den totale kommunikasjonen
for elevene med hørselstap. Lærerens tale blir klar og sterk, mens medelevenes tale
svak. Elevene med hørselstap må skifte mellom å høre lærerens klare tale gjennom
mikrofon til å høre medelevene uten. Elevene i gruppe 2 skårer derfor ikke noe
spesielt bedre på oppfattelse, egenaktivitet eller utbytte enn gruppe 3, som er de
elevene som ikke benytter mikrofoner.
70