Bruk av tekniske hjelpemidler i undervisning av elever med hørselstap.

skjemaet, økte deres bevissthet på undervisningssituasjonen for eleven med
hørselstap. Merkesvik (2006) påpeker også at selv om lærere har vært på kurs, har
de vanskeligheter med å forstå hva et hørselstap egentlig innebærer Det er behov
for at lærere får flere kurs, og at skolen legger forholdene til rette for at de kan
delta.
I tillegg til kompetanse på hørselsproblematikk er det nødvendig med kunnskap om
hvordan hjelpemidlene fungerer. De fleste lærer informerte om at opplæring av
hjelpemidlene kom etter at utstyret var installert. Under selve monteringen fikk
man en kort gjennomgang som ikke kunne kalles opplæring. I større grad må
hjelpemiddelsentralene som er ansvarlig for hjelpemidlene kurse lærerne før
skolestart, eller avsette god tid til opplæring under montering av
mikrofonsystemene. Hjelpemidlene bør i tillegg jevnlig kontrolleres av
hjelpemiddelsentralene.
Oppfølging
I Akershus viser det seg at en del lærere ikke hadde noen kontakt med
fylkesaudiopedagogtjenesten. Lærerne visste ingenting om tjenesten, at det er
mulig å få assistanse eller informasjon fra denne. I Oslo ser det ut til at de fleste
lærerne har hatt kontakt med den kommunale audiopedagogtjenesten, og nesten
alle har deltatt på kurs. I ungdomsskolen er det noen elever som har lite oppfølging.
Det kan se ut som om den kommunale audiopedagogtjenesten er mer allment kjent
blant Oslo-skolene, og dermed følges mer eller mindre alle elevene med hørselstap
opp. I Akershus er det 36 % av lærerne som oppgir at de ikke har oppfølging av
audiopedagoger. Er en kommunal tjeneste lettere tilgjengelig for lærerne og
elevene? Eller kan det heller ha sammenheng med hvordan audiopedagogtjenestene
og hørselssentralene samarbeider i fylkene? Hva som er årsaken til at oppfølging
av elever med hørselstap faller skjevt ut i de to fylkene, og om dette er tilfelle i
andre kommuner og fylker også er det behov for å kartlegge.
Formidlingsprosessen og brukermedvirkning
Læreren er en sentral person med hensyn til hjelpemidlene. Det er han/hun som
skal administrere og er ansvarlig for bruk av mikrofonene. Lærerne må vite om
mulighetene og kjenne hjelpemidlene. Da kan de i større grad si fra dersom de ikke
mestrer hjelpemidlene, eller de trenger annet utstyr. Lærere bør i større grad
involveres i formidling av hjelpemidler. De bør få kjenne til ulike hjelpemidler.
Desto mer kunnskap lærerne har om hjelpemidlene desto lettere vil de kunne si fra
når noe ikke fungerer, eller når man tror andre løsninger ville være bedre.
At elevene er medvirkende i formidlingsprosessen er like nødvendig. Denne
undersøkelsen avdekker at mange av elevene ikke får opplæring, har liten
innflytelse på valg av hjelpemidler, og får ikke kunnskap om hva som finnes.
69