Bruk av tekniske hjelpemidler i undervisning av elever med hørselstap.

More documents

Recommendations

Info

8. DRØFTING AV RESULTATENE Det har fremkommet flere problemområder i forhold til hvordan elever med hørselstap blir faglig inkludert i undervisningen. Flere av disse faktorene er tidligere pekt på i andre undersøkelser, som betydningen av kompetanse på hørselsproblematikk, klassestørrelse, akustikk, og opplæring i bruk av hjelpemidler. Denne undersøkelsen har i tillegg sett på formidling av hjelpemidler, betydningen den kan ha, på hvilken måte hjelpemidlene utnyttes i praksis, og om noen løsninger bedre fremmer faglig inkludering. Nedenfor vil jeg gå gjennom de sentrale funnene i undersøkelsen og peke på mulige tiltak eller behov for ytterligere kartlegging. Klassestørrelse En faktor som er trukket frem i andre undersøkelser er betydningen av å ha små klasser (Merkesvik 2006, Tveit 1996). I små klasser er det lettere for elever med hørselstap å få med seg kommunikasjonen i undervisningen. Denne undersøkelsen viser også at små klasser kan ha innvirkning på elevenes aktivitetsnivå. Flere lærere mener elevene med hørselstap deltar mer aktivt i små enn i store klasser/grupper. Skolene gir imidlertid liten mulighet for dette. Tvert imot blir det i økende grad lagt opp til større klasser/grupper og åpne landskap hvor elevene har sine arbeidsplasser, og der undervisningen foregår. I forhold til hva disse elevene med hørselstap sier om økt støyproblemer i store grupper, er dette en utfordring. Det eksisterer ikke lenger noe tak på hvor store elevgruppene kan være. Det er opptil den enkelte skole å bestemme hvordan de vil organisere gruppene. Elever med hørselstap blir derfor prisgitt den enkelte skoles økonomiske rammer. Det kan således være betimelig å stille spørsmål om reduserte klasser bør være et kriterium som inngår i tilpasset opplæring for elever med hørselstap. Akustikk/støy Et annet forhold som har betydning er god akustikk og støydempende tiltak. God akustikk bidrar til å dempe støy betraktelig, men dette blir ikke alltid fulgt når nye skoler bygges (Jonassen 2004) . Hvordan kan det sikres at universell utforming følges opp både i forhold til elever med hørselstap, svaksynte, bevegelseshemmede og andre type funksjonstap? Bør fagkompetente folk på området involveres når nye skoler bygges slik at man sikrer at det virkelig blir universell utforming. Kompetanse Hvilken kompetanse lærerne har på hørselsområdet, er en annen viktig og betydningsfull faktor som kan bidra til at elever inkluderes bedre i undervisningen. Der elevene ikke har oppfølging av audiopedagoger har læreren mindre forståelse for hørselsproblemene til eleven viser denne undersøkelsen. Men selv de som syntes de har fått en del informasjon, ga uttrykk for at å gå gjennom spørsmålene i 68
skjemaet, økte deres bevissthet på undervisningssituasjonen for eleven med hørselstap. Merkesvik (2006) påpeker også at selv om lærere har vært på kurs, har de vanskeligheter med å forstå hva et hørselstap egentlig innebærer Det er behov for at lærere får flere kurs, og at skolen legger forholdene til rette for at de kan delta. I tillegg til kompetanse på hørselsproblematikk er det nødvendig med kunnskap om hvordan hjelpemidlene fungerer. De fleste lærer informerte om at opplæring av hjelpemidlene kom etter at utstyret var installert. Under selve monteringen fikk man en kort gjennomgang som ikke kunne kalles opplæring. I større grad må hjelpemiddelsentralene som er ansvarlig for hjelpemidlene kurse lærerne før skolestart, eller avsette god tid til opplæring under montering av mikrofonsystemene. Hjelpemidlene bør i tillegg jevnlig kontrolleres av hjelpemiddelsentralene. Oppfølging I Akershus viser det seg at en del lærere ikke hadde noen kontakt med fylkesaudiopedagogtjenesten. Lærerne visste ingenting om tjenesten, at det er mulig å få assistanse eller informasjon fra denne. I Oslo ser det ut til at de fleste lærerne har hatt kontakt med den kommunale audiopedagogtjenesten, og nesten alle har deltatt på kurs. I ungdomsskolen er det noen elever som har lite oppfølging. Det kan se ut som om den kommunale audiopedagogtjenesten er mer allment kjent blant Oslo-skolene, og dermed følges mer eller mindre alle elevene med hørselstap opp. I Akershus er det 36 % av lærerne som oppgir at de ikke har oppfølging av audiopedagoger. Er en kommunal tjeneste lettere tilgjengelig for lærerne og elevene? Eller kan det heller ha sammenheng med hvordan audiopedagogtjenestene og hørselssentralene samarbeider i fylkene? Hva som er årsaken til at oppfølging av elever med hørselstap faller skjevt ut i de to fylkene, og om dette er tilfelle i andre kommuner og fylker også er det behov for å kartlegge. Formidlingsprosessen og brukermedvirkning Læreren er en sentral person med hensyn til hjelpemidlene. Det er han/hun som skal administrere og er ansvarlig for bruk av mikrofonene. Lærerne må vite om mulighetene og kjenne hjelpemidlene. Da kan de i større grad si fra dersom de ikke mestrer hjelpemidlene, eller de trenger annet utstyr. Lærere bør i større grad involveres i formidling av hjelpemidler. De bør få kjenne til ulike hjelpemidler. Desto mer kunnskap lærerne har om hjelpemidlene desto lettere vil de kunne si fra når noe ikke fungerer, eller når man tror andre løsninger ville være bedre. At elevene er medvirkende i formidlingsprosessen er like nødvendig. Denne undersøkelsen avdekker at mange av elevene ikke får opplæring, har liten innflytelse på valg av hjelpemidler, og får ikke kunnskap om hva som finnes. 69
Page 1 and 2:
Bruk av tekniske hjelpemidler i und
Page 3 and 4:
Kapitteloversikt 1. Innledning 6 1.
Page 5 and 6:
8.3.3. Aktivitet i fellesundervisni
Page 7 and 8:
Winterberg karakteriserer hjelpemid
Page 9 and 10:
ikke utvikles spontant uten optimal
Page 11 and 12:
annen støy er andre tiltak. Reduse
Page 13 and 14:
høreapparater uten telespole kan d
Page 15 and 16:
De tekniske spesifikasjonene på de
Page 17 and 18: Microlink For omtrent ti år siden
Page 19 and 20: To skjemaer med spørsmål og svara
Page 21 and 22: 3.5 Drøfting av metode Metoden som
Page 23 and 24: Videre i rapporten blir elevene med
Page 25 and 26: 5. RAMMEKRITERIER I dette kapitlet
Page 27 and 28: med seg det som blir sagt i undervi
Page 29 and 30: 6. HJELPEMIDDELFORMIDLING Hjelpemid
Page 31 and 32: Det er enda færre elever som sier
Page 33 and 34: 6.4.1 Liker lyden? De fleste av ele
Page 35 and 36: 5.4.2 Håndtering av hjelpemidlene
Page 37 and 38: 7. FAGLIG INKLUDERING I hvilken gra
Page 39 and 40: 7.2.1 Bruk av mikrofoner i lærerst
Page 41 and 42: 7.2.3 Aktivitet i lærerstyrt under
Page 43 and 44: egenaktivitet, selv om det etter l
Page 45 and 46: Tabell 12 Hvor godt hører du hva d
Page 47 and 48: 7.3.6 Liker klassesamtaler/diskusjo
Page 49 and 50: og til, og en svarer aldri. Noen av
Page 51 and 52: lærerne mener om elevenes aktivite
Page 53 and 54: Tabell 27 Hvor ofte bruker læreren
Page 55 and 56: 7.5.4 Utbytte av gruppearbeid Tabel
Page 57 and 58: 7.6.2 Hva oppfattes av kommunikasjo
Page 59 and 60: I gruppe 2 og 3 er det et betydelig
Page 61 and 62: apporterer at elevene har utbytte.
Page 63 and 64: selv om de ikke bruker mikrofon. Ut
Page 65 and 66: aktivitet er det et sprik mellom sv
Page 67: 7.9.4 Utbytte av støtteundervisnin
Page 71 and 72: Det å sikre medhør fra medelevene
Page 73 and 74: Det brukes forskjellig utstyr i Ake
Page 75 and 76: Litteraturliste Andersen Dines, Kj
Page 77 and 78: Kjære foresatte. 17.11.05 Mitt nav
Page 79 and 80: SPØRRESKJEMA ELEV Nr.__________ Fy
Page 81 and 82: Lærermikrofon 17. Virket lærermik
Page 83 and 84: 37. Hvor godt liker du lyden fra bo
Page 85 and 86: FM-mottakere 59. Har du fastmontert
Page 87 and 88: 75. Hvor godt klarer du å høre de
Page 89 and 90: 93. Hvor godt kjenner lærerne dine
Page 91 and 92: 13. Hvor ofte har eleven ulike unde
Page 93 and 94: TYPE OG NYTTE AV HJELPEMIDLER Eleve
Page 95 and 96: 28. Dersom det er over to uker side
Page 97 and 98: 57. Hvor aktiv deltar eleven i de u
Page 99: 74. Hvis ofte, eller av og til, er
show all

Bruk av tekniske hjelpemidler i undervisning av elever med hørselstap.

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?