Bruk av tekniske hjelpemidler i undervisning av elever med hørselstap.
Bruk av tekniske hjelpemidler i undervisning av elever med hørselstap. Bruk av tekniske hjelpemidler i undervisning av elever med hørselstap.
1. INNLEDNING Denne rapporten presenterer resultatene fra en undersøkelse: om bruk av hjelpemidler kan fremme faglig inkludering av elever med hørselstap. 41 elever med hørselstap, og deres kontaktlærere i Oslo og Akershus er intervjuet om erfaringer med hjelpemidler i undervisningen, og om formidling av hjelpemidler. Resultatene viser at det velges ulike hjelpemidler i de to fylkene. For disse elevene kan valg av type hjelpemiddelløsning innvirke på faglig inkludering. Elevene med hørselstap som disponerer flere elevmikrofoner har større utbytte i forhold til undervisningsmetoder, og de oppfatter seg selv som mer aktive i undervisningen enn de med færre elevmikrofoner eller ingen. De som har flere elevmikrofoner utnytter disse maksimalt, og har en mer stabil lyttesituasjon i forhold til å oppfatte både lærere og medelever. Ca. en tredjedel av informantene fortalte at de hadde sluttet å bruke hjelpemidlene. Få av elevene med hørselstap og kontaktlærerne er delaktige i valg av hjelpemidler. De får lite informasjon om type hjelpemidler som finnes. Opplæring i bruk av hjelpemidlene er ofte mangelfull ved skolestart. Opplæringen kommer senere på kurs arrangert av kompetansesentrene eller den kommunale audiopedagogtjenesten. 1. 1 Bakgrunnen for prosjektet Tekniske hjelpemidler kan sammen med høreapparat og andre tiltak ha stor betydning for habilitering og rehabilitering av hørselshemmede. SINTEFs rapport Helhetlig rehabiliteringstilbud til hørselshemmede (2000) beskriver imidlertid hjelpemidler som undervurdert i habiliteringen av hørselshemmede. Som rådgiver innen hørsel på NAV Hjelpemiddelsentral Oslo er dette en kjent situasjon. Mange hørselshemmede vet lite om mulighetene til å tilrettelegge arbeidsplass, utdanning, og bolig med hjelpemidler. For flere kan hjelpemidler være avgjørende for f.eks. å kunne fortsette i sitt arbeid. Når det gjelder forskning på effekt og nytteverdi av hjelpemidler generelt er lite gjort på området. Direktøren for Hjælpemiddelinstituttet i Danmark, Erland Winterberg beskriver hjelpemiddelområdet slik: - Uddannelsen foregår ved sidemandsoplæring, fordi der ikke findes nogen egentlig uddannelse på området. - Der er for det meste ikke nedskrevet faglige metoder for hvordan hjælpemidler formidles - Det bevirker, at det ikke er muligt at beskrive kvaliteten af hjælpemiddelformidlingen. - Det er ingen tradition for at dokumentere sine resultater. - Der finder kun meget begrænset forskning sted, og det betyder at væsentlige beslutninger og prioriteringer indenfor området baseres mer på fornemmelse enn på dokumenterede resultater. - Vi har ringe viden om nytte og effekt af den udførdte innsats, om de hjælpemidler vi tildeler i forhold til brugerens behov, og om de ressourcer vi anvender” (Nyhedsbrev 2/01, Hjælpemidler fra budgetpost til fagområde). 6
Winterberg karakteriserer hjelpemiddelområdet kun som en budsjettpost, hvor det årlig brukes mellom 1 og 2 milliarder kroner til hjelpemidler og enorme personalressurser. I Norge er situasjonen ikke særlig annerledes og i handlingsplanen Fra bruker til borger (2001) etterlyses behovet for nettopp mer dokumentert kunnskap om formidlingsmetodikk når det gjelder hjelpemidler, og at søkelyset bør settes på kvalitet i tjenesten i motsetning til de senere års fokus på forvaltning. Elever med hørselstap, både tunghørte og døve barn med cochlea implantat, gjennomfører i økende grad skolegangen på hjemstedet fremfor skoler/klasser spesialtilpasset hørselshemmede. Flere tiltak iverksettes for å bedre undervisningsforholdene; hjelpemidler er ett. I løpet av de siste årene har det skjedd en enorm utvikling på hjelpemiddelområdet for personer med hørselstap. Ny teknologi fører til nye løsninger og til flere type hjelpemidler. Om hjelpemidlene bidrar til inkludering finnes det lite dokumentasjon på. I offentlige rapporter og innstillinger informeres det om store variasjoner mellom fylkene når det gjelder hvilke hjelpemidler elevene får tilgang på. Det fortelles om situasjoner der kostbart utstyr er blitt levert skolene uten at faglig og pedagogisk oppfølging har blitt ivaretatt og koordinert (KUF 2001). I SINTEFs rapport påpekes behovet for større koordinering mellom hjelpemiddelsentralene og pedagogisk personale når det gjelder hjelpemidler som tildeles, og det etterlyses oppdatert dokumentasjon på tilbudet, tilretteleggingen og bistanden som gis til hørselshemmede i grunnskolen. 1. 2 Problemstilling Hovedproblemstillingen er å belyse i hvilken grad bruk av hjelpemidler kan fremme faglig inkludering av elever med hørselstap. Hvilke muligheter har elever med hørselstap til å delta i det faglige fellesskapet på skolen med hjelpemidler? Å skille mellom sosialt, faglig og kulturell inkludering kan være problematisk, fordi de gjensidig påvirker hverandre. Denne avgrensingen er likevel gjort. Sentralt i undersøkelsen er erfaringene elevene med hørselstap og deres lærere har med hjelpemidlene, og deres oppfatninger om hvordan hjelpemidler kan bidra til at elever med hørselstap er deltagende i undervisningen? Det er dessuten sett på andre tiltak som kan ha betydning for faglig inkludering og for bruk av hjelpemidler, som elevantall, støydempende tiltak, lærernes kompetanse på hørselshemming, oppfølging av elever med hørselstap, og formidling av hjelpemidler. 7
- Page 1 and 2: Bruk av tekniske hjelpemidler i und
- Page 3 and 4: Kapitteloversikt 1. Innledning 6 1.
- Page 5: 8.3.3. Aktivitet i fellesundervisni
- Page 9 and 10: ikke utvikles spontant uten optimal
- Page 11 and 12: annen støy er andre tiltak. Reduse
- Page 13 and 14: høreapparater uten telespole kan d
- Page 15 and 16: De tekniske spesifikasjonene på de
- Page 17 and 18: Microlink For omtrent ti år siden
- Page 19 and 20: To skjemaer med spørsmål og svara
- Page 21 and 22: 3.5 Drøfting av metode Metoden som
- Page 23 and 24: Videre i rapporten blir elevene med
- Page 25 and 26: 5. RAMMEKRITERIER I dette kapitlet
- Page 27 and 28: med seg det som blir sagt i undervi
- Page 29 and 30: 6. HJELPEMIDDELFORMIDLING Hjelpemid
- Page 31 and 32: Det er enda færre elever som sier
- Page 33 and 34: 6.4.1 Liker lyden? De fleste av ele
- Page 35 and 36: 5.4.2 Håndtering av hjelpemidlene
- Page 37 and 38: 7. FAGLIG INKLUDERING I hvilken gra
- Page 39 and 40: 7.2.1 Bruk av mikrofoner i lærerst
- Page 41 and 42: 7.2.3 Aktivitet i lærerstyrt under
- Page 43 and 44: egenaktivitet, selv om det etter l
- Page 45 and 46: Tabell 12 Hvor godt hører du hva d
- Page 47 and 48: 7.3.6 Liker klassesamtaler/diskusjo
- Page 49 and 50: og til, og en svarer aldri. Noen av
- Page 51 and 52: lærerne mener om elevenes aktivite
- Page 53 and 54: Tabell 27 Hvor ofte bruker læreren
- Page 55 and 56: 7.5.4 Utbytte av gruppearbeid Tabel
1. INNLEDNING<br />
Denne rapporten presenterer resultatene fra en undersøkelse: om bruk <strong>av</strong><br />
<strong>hjelpemidler</strong> kan fremme faglig inkludering <strong>av</strong> <strong>elever</strong> <strong>med</strong> <strong>hørselstap</strong>. 41 <strong>elever</strong><br />
<strong>med</strong> <strong>hørselstap</strong>, og deres kontaktlærere i Oslo og Akershus er intervjuet om<br />
erfaringer <strong>med</strong> <strong>hjelpemidler</strong> i <strong>undervisning</strong>en, og om formidling <strong>av</strong> <strong>hjelpemidler</strong>.<br />
Resultatene viser at det velges ulike <strong>hjelpemidler</strong> i de to fylkene. For disse elevene<br />
kan valg <strong>av</strong> type hjelpemiddelløsning innvirke på faglig inkludering. Elevene <strong>med</strong><br />
<strong>hørselstap</strong> som disponerer flere elevmikrofoner har større utbytte i forhold til<br />
<strong>undervisning</strong>smetoder, og de oppfatter seg selv som mer aktive i <strong>undervisning</strong>en<br />
enn de <strong>med</strong> færre elevmikrofoner eller ingen. De som har flere elevmikrofoner<br />
utnytter disse maksimalt, og har en mer stabil lyttesituasjon i forhold til å oppfatte<br />
både lærere og <strong>med</strong><strong>elever</strong>. Ca. en tredjedel <strong>av</strong> informantene fortalte at de hadde<br />
sluttet å bruke hjelpemidlene.<br />
Få <strong>av</strong> elevene <strong>med</strong> <strong>hørselstap</strong> og kontaktlærerne er delaktige i valg <strong>av</strong> <strong>hjelpemidler</strong>.<br />
De får lite informasjon om type <strong>hjelpemidler</strong> som finnes. Opplæring i bruk <strong>av</strong><br />
hjelpemidlene er ofte mangelfull ved skolestart. Opplæringen kommer senere på<br />
kurs arrangert <strong>av</strong> kompetansesentrene eller den kommunale audiopedagogtjenesten.<br />
1. 1 Bakgrunnen for prosjektet<br />
Tekniske <strong>hjelpemidler</strong> kan sammen <strong>med</strong> høreapparat og andre tiltak ha stor<br />
betydning for habilitering og rehabilitering <strong>av</strong> hørselshem<strong>med</strong>e. SINTEFs rapport<br />
Helhetlig rehabiliteringstilbud til hørselshem<strong>med</strong>e (2000) beskriver imidlertid<br />
<strong>hjelpemidler</strong> som undervurdert i habiliteringen <strong>av</strong> hørselshem<strong>med</strong>e. Som rådgiver<br />
innen hørsel på NAV Hjelpemiddelsentral Oslo er dette en kjent situasjon. Mange<br />
hørselshem<strong>med</strong>e vet lite om mulighetene til å tilrettelegge arbeidsplass, utdanning,<br />
og bolig <strong>med</strong> <strong>hjelpemidler</strong>. For flere kan <strong>hjelpemidler</strong> være <strong>av</strong>gjørende for f.eks. å<br />
kunne fortsette i sitt arbeid.<br />
Når det gjelder forskning på effekt og nytteverdi <strong>av</strong> <strong>hjelpemidler</strong> generelt er lite<br />
gjort på området. Direktøren for Hjælpemiddelinstituttet i Danmark, Erland<br />
Winterberg beskriver hjelpemiddelområdet slik: - Uddannelsen foregår ved<br />
sidemandsoplæring, fordi der ikke findes nogen egentlig uddannelse på området. -<br />
Der er for det meste ikke nedskrevet faglige metoder for hvordan hjælpemidler<br />
formidles - Det bevirker, at det ikke er muligt at beskrive kvaliteten af<br />
hjælpemiddelformidlingen. - Det er ingen tradition for at dokumentere sine<br />
resultater. - Der finder kun meget begrænset forskning sted, og det betyder at<br />
væsentlige beslutninger og prioriteringer indenfor området baseres mer på<br />
fornemmelse enn på dokumenterede resultater. - Vi har ringe viden om nytte og<br />
effekt af den udførdte innsats, om de hjælpemidler vi tildeler i forhold til brugerens<br />
behov, og om de ressourcer vi anvender” (Nyhedsbrev 2/01, Hjælpemidler fra<br />
budgetpost til fagområde).<br />
6
Change language