Bruk av tekniske hjelpemidler i undervisning av elever med hørselstap.
Bruk av tekniske hjelpemidler i undervisning av elever med hørselstap. Bruk av tekniske hjelpemidler i undervisning av elever med hørselstap.
5.5 Oppsummering av hjelpemiddelformidling I svært liten grad kan det sies at brukermedvirking er ivaretatt ved formidling av hjelpemidler, og til dels høreapparater. Få av elevene prøver hjelpemidler på forhånd. Selv om det ikke er spurt direkte om dette. Elevene har fått lite informasjon om forskjellige hjelpemidler. Det samme forholdet gjelder for lærerne. Lærerne visste lite om muligheten for flere elevmikrofoner eller ulike tileggsutstyr. Det ser ut som om elevene er mer involvert når det gjelder formidling av høreapparater. Flere sier de har valgt sine apparater. Urovekkende mange elever mener likevel at de ikke kjenner til hvor mange programmer høreapparatene har, eller hvilken praktisk betydning de har. Når det gjelder hvor fornøyde lærere og elever er med å benytte hjelpemidlene, så viser det seg at elevene er svært fornøyd både med lyden og det å bruke elevmikrofoner. I forhold til lærermikrofonen er det noen flere elever som er misfornøyde med at lærerne bruker dem. Det er andre lærere som underviser klassen/gruppen som viser motvilje mot å benytte mikrofoner, eller det er vikarer som ikke har fått vite på forhånd at mikrofoner skal brukes. Dette oppleves som ubehaglig for elevene. Elevene er mer misfornøyde med å bruke høreapparater enn mikrofoner. Elever som har fått hørselstapet sent konstatert liker verken lyden eller det å bruke høreapparatene. De flest lærerne mener at det å administrere elevmikrofoner er upraktisk, men i gruppe 1 som bruker en elevmikrofon pr 2-3 medelever er det noen som synes det er praktisk. Ingen lærere i gruppe 2 har denne oppfatningen. Når det gjelder lærermikrofon mener de fleste lærerne at den er praktisk å håndtere og få til å fungere. 36
7. FAGLIG INKLUDERING I hvilken grad kan hjelpemidler fremme faglig inkludering av elever med hørselstap? I dette kapitlet vil det belyses hvordan elevene oppfatter kommunikasjonen i undervisningen, hvor aktive de er, og om de har utbytte av undervisningen. Det er undervisningsformene: lærerstyrt undervisning, klassesamtaler, selvstendig arbeid, gruppearbeid, prosjekt, fellesundervisning, turer/ekskursjoner, og støtteundervisning det er sett på i fagene norsk, matte, språkfag, natur og miljø, samfunnsfag, og KRL. Fokuset ligger på prosesskriterier og opplevelseskriterier. Hvordan organiseres undervisningen og hvordan opplever elevene med hørselstap og lærerne muligheten elevene med hørselstap har til å delta faglig i undervisningen. Det er tidligere sett på rammekriteriene, mulighetene til redusert elevantall, kompetanseheving av lærere på hørselsproblematikk samt akustikkregulering og støydemping av undervisningsrom. Resultatene av spørreundersøkelsen viser at det er tre undervisningsformer som dominerer skoledagen: Selvstendig arbeid, lærerstyrt undervisning og klassesamtaler/diskusjoner. Dette er daglige undervisningsmetoder. Gruppearbeid og prosjektarbeid er det mindre av. En undersøkelse av Christophersen, Lotsberg, Børhaug, Knutsen og Dolve (2003) om arbeidsmetoder i mellomtrinnet og ungdomsskolen viser i likhet med denne undersøkelsen at arbeidsmetodene som preger undervisningen er diskusjoner, samtaler, individuelt arbeid, gjennomgåelse av pensum og lærebok. Gruppearbeid og turer/ekskursjoner er en aktivitet som forekommer sjeldnere. Dialog mellom medelever i klassen/gruppen og med lærere er en sentral del av undervisningen. Kommunikasjon mellom medelever og lærere må tilrettelegges for at elever med hørselstap skal kunne delta. Elevmikrofoner, mindre grupper, god akustikk og støydempende tiltak er faktorer som kan bidra til gode lytteforhold. Hvis det unnlates å gjøre noen tiltak, går elevene glipp av en viktig kommunikativ aktivitet. I tilfeller hvor man ikke disponerer elevmikrofoner kan medelever benytte lærermikrofonen, eller læreren gjenta svar og kommentarer. Å gjenta svar eller spørsmål er imidlertid en annenhånds opplysning som ikke kan gi en nøyaktig gjengivelse. Bergqvist (2001) kartlegging av 74 hørselshemmede ungdomskoleelevers skolegang i Sverige viser at bare 29 % av elevene bekrefter at læreren alltid og ofte gjentar svarene, eller gir lærermikrofonen til elevene. Det er et lavt tall og gir elever med hørselstap liten mulighet til å være aktive deltagere i kommunikasjonen. De fleste elevene med hørselstap i denne undersøkelsen disponerer elevmikrofoner. Skillet går mellom å ha en elevmikrofon pr 2-3 medelever til en elevmikrofon pr 5- 6 medelever. I Akershus er hovedtyngden at elevene har en elevmikrofon pr 2-3 medelev, mens i Oslo har de fleste en mikrofon pr. 5-6. 37
- Page 1 and 2: Bruk av tekniske hjelpemidler i und
- Page 3 and 4: Kapitteloversikt 1. Innledning 6 1.
- Page 5 and 6: 8.3.3. Aktivitet i fellesundervisni
- Page 7 and 8: Winterberg karakteriserer hjelpemid
- Page 9 and 10: ikke utvikles spontant uten optimal
- Page 11 and 12: annen støy er andre tiltak. Reduse
- Page 13 and 14: høreapparater uten telespole kan d
- Page 15 and 16: De tekniske spesifikasjonene på de
- Page 17 and 18: Microlink For omtrent ti år siden
- Page 19 and 20: To skjemaer med spørsmål og svara
- Page 21 and 22: 3.5 Drøfting av metode Metoden som
- Page 23 and 24: Videre i rapporten blir elevene med
- Page 25 and 26: 5. RAMMEKRITERIER I dette kapitlet
- Page 27 and 28: med seg det som blir sagt i undervi
- Page 29 and 30: 6. HJELPEMIDDELFORMIDLING Hjelpemid
- Page 31 and 32: Det er enda færre elever som sier
- Page 33 and 34: 6.4.1 Liker lyden? De fleste av ele
- Page 35: 5.4.2 Håndtering av hjelpemidlene
- Page 39 and 40: 7.2.1 Bruk av mikrofoner i lærerst
- Page 41 and 42: 7.2.3 Aktivitet i lærerstyrt under
- Page 43 and 44: egenaktivitet, selv om det etter l
- Page 45 and 46: Tabell 12 Hvor godt hører du hva d
- Page 47 and 48: 7.3.6 Liker klassesamtaler/diskusjo
- Page 49 and 50: og til, og en svarer aldri. Noen av
- Page 51 and 52: lærerne mener om elevenes aktivite
- Page 53 and 54: Tabell 27 Hvor ofte bruker læreren
- Page 55 and 56: 7.5.4 Utbytte av gruppearbeid Tabel
- Page 57 and 58: 7.6.2 Hva oppfattes av kommunikasjo
- Page 59 and 60: I gruppe 2 og 3 er det et betydelig
- Page 61 and 62: apporterer at elevene har utbytte.
- Page 63 and 64: selv om de ikke bruker mikrofon. Ut
- Page 65 and 66: aktivitet er det et sprik mellom sv
- Page 67 and 68: 7.9.4 Utbytte av støtteundervisnin
- Page 69 and 70: skjemaet, økte deres bevissthet p
- Page 71 and 72: Det å sikre medhør fra medelevene
- Page 73 and 74: Det brukes forskjellig utstyr i Ake
- Page 75 and 76: Litteraturliste Andersen Dines, Kj
- Page 77 and 78: Kjære foresatte. 17.11.05 Mitt nav
- Page 79 and 80: SPØRRESKJEMA ELEV Nr.__________ Fy
- Page 81 and 82: Lærermikrofon 17. Virket lærermik
- Page 83 and 84: 37. Hvor godt liker du lyden fra bo
- Page 85 and 86: FM-mottakere 59. Har du fastmontert
7. FAGLIG INKLUDERING<br />
I hvilken grad kan <strong>hjelpemidler</strong> fremme faglig inkludering <strong>av</strong> <strong>elever</strong> <strong>med</strong><br />
<strong>hørselstap</strong>? I dette kapitlet vil det belyses hvordan elevene oppfatter<br />
kommunikasjonen i <strong>undervisning</strong>en, hvor aktive de er, og om de har utbytte <strong>av</strong><br />
<strong>undervisning</strong>en. Det er <strong>undervisning</strong>sformene: lærerstyrt <strong>undervisning</strong>,<br />
klassesamtaler, selvstendig arbeid, gruppearbeid, prosjekt, felles<strong>undervisning</strong>,<br />
turer/ekskursjoner, og støtte<strong>undervisning</strong> det er sett på i fagene norsk, matte,<br />
språkfag, natur og miljø, samfunnsfag, og KRL.<br />
Fokuset ligger på prosesskriterier og opplevelseskriterier. Hvordan organiseres<br />
<strong>undervisning</strong>en og hvordan opplever elevene <strong>med</strong> <strong>hørselstap</strong> og lærerne<br />
muligheten elevene <strong>med</strong> <strong>hørselstap</strong> har til å delta faglig i <strong>undervisning</strong>en. Det er<br />
tidligere sett på rammekriteriene, mulighetene til redusert elevantall,<br />
kompetanseheving <strong>av</strong> lærere på hørselsproblematikk samt akustikkregulering og<br />
støydemping <strong>av</strong> <strong>undervisning</strong>srom.<br />
Resultatene <strong>av</strong> spørreundersøkelsen viser at det er tre <strong>undervisning</strong>sformer som<br />
dominerer skoledagen: Selvstendig arbeid, lærerstyrt <strong>undervisning</strong> og<br />
klassesamtaler/diskusjoner. Dette er daglige <strong>undervisning</strong>smetoder. Gruppearbeid<br />
og prosjektarbeid er det mindre <strong>av</strong>. En undersøkelse <strong>av</strong> Christophersen, Lotsberg,<br />
Børhaug, Knutsen og Dolve (2003) om arbeidsmetoder i mellomtrinnet og<br />
ungdomsskolen viser i likhet <strong>med</strong> denne undersøkelsen at arbeidsmetodene som<br />
preger <strong>undervisning</strong>en er diskusjoner, samtaler, individuelt arbeid, gjennomgåelse<br />
<strong>av</strong> pensum og lærebok. Gruppearbeid og turer/ekskursjoner er en aktivitet som<br />
forekommer sjeldnere.<br />
Dialog mellom <strong>med</strong><strong>elever</strong> i klassen/gruppen og <strong>med</strong> lærere er en sentral del <strong>av</strong><br />
<strong>undervisning</strong>en. Kommunikasjon mellom <strong>med</strong><strong>elever</strong> og lærere må tilrettelegges for<br />
at <strong>elever</strong> <strong>med</strong> <strong>hørselstap</strong> skal kunne delta. Elevmikrofoner, mindre grupper, god<br />
akustikk og støydempende tiltak er faktorer som kan bidra til gode lytteforhold.<br />
Hvis det unnlates å gjøre noen tiltak, går elevene glipp <strong>av</strong> en viktig kommunikativ<br />
aktivitet. I tilfeller hvor man ikke disponerer elevmikrofoner kan <strong>med</strong><strong>elever</strong><br />
benytte lærermikrofonen, eller læreren gjenta svar og kommentarer. Å gjenta svar<br />
eller spørsmål er imidlertid en annenhånds opplysning som ikke kan gi en nøyaktig<br />
gjengivelse. Bergqvist (2001) kartlegging <strong>av</strong> 74 hørselshem<strong>med</strong>e<br />
ungdomskole<strong>elever</strong>s skolegang i Sverige viser at bare 29 % <strong>av</strong> elevene bekrefter at<br />
læreren alltid og ofte gjentar svarene, eller gir lærermikrofonen til elevene. Det er<br />
et l<strong>av</strong>t tall og gir <strong>elever</strong> <strong>med</strong> <strong>hørselstap</strong> liten mulighet til å være aktive deltagere i<br />
kommunikasjonen.<br />
De fleste elevene <strong>med</strong> <strong>hørselstap</strong> i denne undersøkelsen disponerer elevmikrofoner.<br />
Skillet går mellom å ha en elevmikrofon pr 2-3 <strong>med</strong><strong>elever</strong> til en elevmikrofon pr 5-<br />
6 <strong>med</strong><strong>elever</strong>. I Akershus er hovedtyngden at elevene har en elevmikrofon pr 2-3<br />
<strong>med</strong>elev, mens i Oslo har de fleste en mikrofon pr. 5-6.<br />
37
Change language