Bruk av tekniske hjelpemidler i undervisning av elever med hørselstap.
Bruk av tekniske hjelpemidler i undervisning av elever med hørselstap. Bruk av tekniske hjelpemidler i undervisning av elever med hørselstap.
større andel av lærerne i Akershus og Oslo som har fått opplæring i bruk av hjelpemidler. Hennes undersøkelse viser at kun 35 % av lærerne i Finnmark som underviste elever eller førskolebarn med hørselstap fikk opplæring i bruk av hjelpemidler.(Seljesæther 1994) I denne undersøkelsen er tallet nitten, 54 %. Da er lærerne som ikke har svart utelatt. Et gjennomgående trekk er at mange lærere forteller at opplæringen kom etter at hjelpemidlene ble installert. I og med at opplæringen foregår senere, har noen fortalt at de også fikk informasjon fra elevene om hvordan hjelpemidlene fungerte. Ti lærere oppgir at det kun har vært andre lærere, elever, foresatte eller montør som har gitt opplæring. Opplæring i forbindelse med montering foregikk for raskt etter lærernes oppfatning. Flere etterlyser at opplæringen bør komme i forkant eller det bør gis en grundigere opplæring i forbindelse med montering. Til tross for at flere mener de har fått lite opplæring, mener lærerne at de kjenner godt til hvordan hjelpemidlene fungerer. Totalt er det 76 % som mener de gjør dette. Likeledes er det mange som synes det er enkelt å kontrollere om hjelpemidlene fungerer. Det viser seg at lærere som kjenner dårlig til hvordan hjelpemidlene fungerer bruker mikrofonene sjeldnere. Når det gjelder behov for mer opplæring er det kun ni som svarer ja til det. Av dem er det fire som har fått en del opplæring fra før. De fleste sier de ikke har behov for mer opplæring, og blant dem er det ni som mener de har fått lite opplæring. En del formidler behov for å kunne få ideer og forslag til hvordan man kan motivere medelevene til å bruke mikrofoner. De ønsker også å vite mer om utnyttelse av systemet. En lærer mente det var behov for viderekommende kurs hvor erfaringsutvekslinger bør inngå for dem som har hatt elever med hørselstap over en lengre periode. Når det gjelder lærernes kjennskap til høreapparatene svarer 51 % at de har god kjennskap til hvordan elevenes høreapparat fungerer. Mens 39 % svarer at de kjenner lite til hvordan apparatene fungerer. 6.4 Fornøyd med hjelpemidlene? Hvor fornøyde er elevene og lærerne med hjelpemidlene; er lyden god nok, er utstyret brukervennlig, og er det enkelt å administrere? Ettersom de fleste elevene bare har erfaringer med en type hjelpemiddel er det umulig å sammenligne mikrofontypene i forhold til lyd. 32
6.4.1 Liker lyden? De fleste av elevene som benytter mikrofoner mener lyden i elevmikrofoner og lærermikrofoner er svært god eller god. Til sammen er det 76 % som mener det. Noen som har hatt elevmikrofoner og lærermikrofoner tidligere er også blitt spurt. svært godt/ godt dårlig/ svært dårlig ikke svart/ bruker ikke n Liker lyden i godt dårlig Lærermikrofon 25 4 1 11 41 Elevmikrofon Høreapparatene/ 22 2 1 16 41 CI 32 4 3 2 41 Litt flere elever er mer misfornøyd med lyden i lærermikrofon enn fra elevmikrofonene. Dette er de elevene som ikke hadde utstyret i orden. To elever har erfaring med å bruke både Transett Pedagog og Access. En mener lyden er like gode i begge, og den andre at lyden er bedre i Access. Når det gjelder lyden i høreapparatene mener de fleste elevene, 78 %, at lyden er svært god eller god. Tre mener lyden er dårlig eller svært dårlig, og tre både godt og dårlig. Lyden beskrives som ubehagelig, skarp eller for høy. Fem av dem som er misfornøyd med lyden, startet med høreapparater etter skolestart. To har alvorlig hørselstap, en med stort diskanttap og to med basstap. Fire av elevene går sjeldent med høreapparatene. De har også prøvd flere høreapparater, men ikke vært fornøyd. Begge med CI har også problemer med tilvenning av lyden. Det skyldes at begge har fått dette nylig. Den ene har fått en nytt CI på det andre øret. Lyden i den nye og den gamle er forskjellig, og eleven liker best lyden i den nye. For den andre eleven er lyden vanskelig å samkjøre fordi eleven også har høreapparat. Det var vanskelig for eleven å tilvenne seg lyden fra både høreapparatet og CI. 5.4.2 Liker å bruke hjelpemidlene Elevene med hørselstap ser ut til å være fornøyd med at medelevene bruker Svært godt/ godt Svært dårlig/ dårlig Ikke svart/ bruker ikke n Liker å bruke Godt/ mikrofoner Hvor godt liker dårlig du at lærerne bruker mikrofon? 24 Hvor godt liker du at de andre 5 2 10 41 elevene bruker mikrofon? 24 2 15 41 elevmikrofoner. Ingen har svart at de liker dårlig at medelevene gjør det. Hva de mener de som ikke har eller ikke lenger benytter elevmikrofoner er ikke registrert. Fem derimot liker svært dårlig/ dårlig at lærerne bruker mikrofon. Flere lærere underviser spesielt i ungdomskolen, og ikke alle lærerne er like positive til å bruke mikrofon i følge noen elever. Andre vanskelig situasjoner er vikarer som må forklares fordi de ikke er blitt informert på forhånd. 33
- Page 1 and 2: Bruk av tekniske hjelpemidler i und
- Page 3 and 4: Kapitteloversikt 1. Innledning 6 1.
- Page 5 and 6: 8.3.3. Aktivitet i fellesundervisni
- Page 7 and 8: Winterberg karakteriserer hjelpemid
- Page 9 and 10: ikke utvikles spontant uten optimal
- Page 11 and 12: annen støy er andre tiltak. Reduse
- Page 13 and 14: høreapparater uten telespole kan d
- Page 15 and 16: De tekniske spesifikasjonene på de
- Page 17 and 18: Microlink For omtrent ti år siden
- Page 19 and 20: To skjemaer med spørsmål og svara
- Page 21 and 22: 3.5 Drøfting av metode Metoden som
- Page 23 and 24: Videre i rapporten blir elevene med
- Page 25 and 26: 5. RAMMEKRITERIER I dette kapitlet
- Page 27 and 28: med seg det som blir sagt i undervi
- Page 29 and 30: 6. HJELPEMIDDELFORMIDLING Hjelpemid
- Page 31: Det er enda færre elever som sier
- Page 35 and 36: 5.4.2 Håndtering av hjelpemidlene
- Page 37 and 38: 7. FAGLIG INKLUDERING I hvilken gra
- Page 39 and 40: 7.2.1 Bruk av mikrofoner i lærerst
- Page 41 and 42: 7.2.3 Aktivitet i lærerstyrt under
- Page 43 and 44: egenaktivitet, selv om det etter l
- Page 45 and 46: Tabell 12 Hvor godt hører du hva d
- Page 47 and 48: 7.3.6 Liker klassesamtaler/diskusjo
- Page 49 and 50: og til, og en svarer aldri. Noen av
- Page 51 and 52: lærerne mener om elevenes aktivite
- Page 53 and 54: Tabell 27 Hvor ofte bruker læreren
- Page 55 and 56: 7.5.4 Utbytte av gruppearbeid Tabel
- Page 57 and 58: 7.6.2 Hva oppfattes av kommunikasjo
- Page 59 and 60: I gruppe 2 og 3 er det et betydelig
- Page 61 and 62: apporterer at elevene har utbytte.
- Page 63 and 64: selv om de ikke bruker mikrofon. Ut
- Page 65 and 66: aktivitet er det et sprik mellom sv
- Page 67 and 68: 7.9.4 Utbytte av støtteundervisnin
- Page 69 and 70: skjemaet, økte deres bevissthet p
- Page 71 and 72: Det å sikre medhør fra medelevene
- Page 73 and 74: Det brukes forskjellig utstyr i Ake
- Page 75 and 76: Litteraturliste Andersen Dines, Kj
- Page 77 and 78: Kjære foresatte. 17.11.05 Mitt nav
- Page 79 and 80: SPØRRESKJEMA ELEV Nr.__________ Fy
- Page 81 and 82: Lærermikrofon 17. Virket lærermik
6.4.1 Liker lyden?<br />
De fleste <strong>av</strong> elevene som benytter mikrofoner mener lyden i elevmikrofoner og<br />
lærermikrofoner er svært god eller god. Til sammen er det 76 % som mener det.<br />
Noen som har hatt elevmikrofoner og lærermikrofoner tidligere er også blitt spurt.<br />
svært<br />
godt/<br />
godt<br />
dårlig/<br />
svært<br />
dårlig<br />
ikke<br />
svart/<br />
bruker<br />
ikke n<br />
Liker lyden i<br />
godt<br />
dårlig<br />
Lærermikrofon 25 4 1 11 41<br />
Elevmikrofon<br />
Høreapparatene/<br />
22 2 1 16 41<br />
CI 32 4 3 2 41<br />
Litt flere <strong>elever</strong> er mer misfornøyd<br />
<strong>med</strong> lyden i lærermikrofon enn fra<br />
elevmikrofonene. Dette er de<br />
elevene som ikke hadde utstyret i<br />
orden.<br />
To <strong>elever</strong> har erfaring <strong>med</strong> å bruke<br />
både Transett Pedagog og Access. En mener lyden er like gode i begge, og den<br />
andre at lyden er bedre i Access.<br />
Når det gjelder lyden i høreapparatene mener de fleste elevene, 78 %, at lyden er<br />
svært god eller god. Tre mener lyden er dårlig eller svært dårlig, og tre både godt<br />
og dårlig. Lyden beskrives som ubehagelig, skarp eller for høy.<br />
Fem <strong>av</strong> dem som er misfornøyd <strong>med</strong> lyden, startet <strong>med</strong> høreapparater etter<br />
skolestart. To har alvorlig <strong>hørselstap</strong>, en <strong>med</strong> stort diskanttap og to <strong>med</strong> basstap.<br />
Fire <strong>av</strong> elevene går sjeldent <strong>med</strong> høreapparatene. De har også prøvd flere<br />
høreapparater, men ikke vært fornøyd.<br />
Begge <strong>med</strong> CI har også problemer <strong>med</strong> tilvenning <strong>av</strong> lyden. Det skyldes at begge<br />
har fått dette nylig. Den ene har fått en nytt CI på det andre øret. Lyden i den nye<br />
og den gamle er forskjellig, og eleven liker best lyden i den nye. For den andre<br />
eleven er lyden vanskelig å samkjøre fordi eleven også har høreapparat. Det var<br />
vanskelig for eleven å tilvenne seg lyden fra både høreapparatet og CI.<br />
5.4.2 Liker å bruke hjelpemidlene<br />
Elevene <strong>med</strong> <strong>hørselstap</strong> ser ut til å være fornøyd <strong>med</strong> at <strong>med</strong>elevene bruker<br />
Svært<br />
godt/<br />
godt<br />
Svært<br />
dårlig/<br />
dårlig<br />
Ikke<br />
svart/<br />
bruker<br />
ikke n<br />
Liker å bruke<br />
Godt/<br />
mikrofoner<br />
Hvor godt liker<br />
dårlig<br />
du at lærerne<br />
bruker mikrofon? 24<br />
Hvor godt liker<br />
du at de andre<br />
5 2 10 41<br />
elevene bruker<br />
mikrofon? 24 2 15 41<br />
elevmikrofoner. Ingen har svart at de<br />
liker dårlig at <strong>med</strong>elevene gjør det.<br />
Hva de mener de som ikke har eller<br />
ikke lenger benytter elevmikrofoner<br />
er ikke registrert. Fem derimot liker<br />
svært dårlig/ dårlig at lærerne bruker<br />
mikrofon. Flere lærere underviser<br />
spesielt i ungdomskolen, og ikke alle<br />
lærerne er like positive til å bruke<br />
mikrofon i følge noen <strong>elever</strong>. Andre vanskelig situasjoner er vikarer som må<br />
forklares fordi de ikke er blitt informert på forhånd.<br />
33
Change language