Bruk av tekniske hjelpemidler i undervisning av elever med hørselstap.

More documents

Recommendations

Info

I det andre tilfellet hadde lærer fått feil informasjon om hvilken mikrofon som var hovedmikrofon. Dermed virket lærermikrofonen bare innimellom. Dette hadde pågått i ca. tre, fire måneder. Eleven har et betydelig hørselstap og er i tillegg fremmedspråklig. Til den tredje eleven, en ungdomsskoleelev, manglet det FM-mottakere til anlegget. Elev og lærere trodde derfor at hodetelefonene som fulgte med for kontroll av anlegget skulle brukes. Utstyret ble derfor lagt til side. I det fjerde tilfellet fungerte ikke FM-mottakeren eleven benyttet i gruppeundervisning/støtteundervisning. Eleven ser ikke ut til å ha vært bevisst dette, og kunnet si ifra. Eleven går i fjerde klasse. Alle lærerne har vært i god tro om at utstyret fungerte eller at anleggene var komplette. I ettertid av intervjuene er anleggene blitt oppgradert. Eleven som ikke hadde FM-mottakere valgte å gå over til å bruke takmikrofoner som eleven kunne styre selv. Lydoverføring via teleslynge. En annen har fått utstyret utvidet med flere elevmikrofoner. I dette tilfellet vil ikke eleven benytte høreapparater. Eleven har derfor fått en kroppsbåren FM-mottaker med hodetelefon. Ved spørsmål om lærere og elever har hatt problemer med ustyret, er det få som har rapportert om dette. Det er også svært få som har gitt tilbakemelding om at mikrofonene ikke fungerte sist de ble brukt. De vanligste feilene som ble nevnt var at elevmikrofoner gikk i stykker, eller antenner ble blitt borte. Enkelte har fortalt om problemer med susing, som er blitt rettet opp i. Ellers har det vært lite klager på dette punkt. Enkelte lærere påpekte at det tok for lang tid å få utstyret i orden når det forekom feil eller mangler ved utstyret 6.2 Brukermedvirkning Få av elevene med hørselstap eller lærerne er med på å vurdere eller ha innflytelse Hvor mye informasjon har du fått om andre hjelpemidler Svært mye/en god Lite/ Ikke del ingenting svart lærer 8 28 5 41 på valg av hjelpemidler. Av lærere er det 14 % som mener de har hatt innflytelse. Flere sa at utstyret bare var der ved skolestart uten at de egentlig var klar over det på forhånd. Få kjente til at det kunne skaffes tilleggsutstyr av forskjellige mikrofontyper, som mygg, klave eller boom, eller ekstra elevmikrofoner. Ca. 19 % av lærerne har fått en del informasjon om hva som finnes av andre aktuelle hjelpemidler. Prosentvis har ca. 29 % vært med på forberedende møter før eleven startet skolen, for å drøfte og bli informert om hjelpemidler og hørselshemming. Men 51 % av lærerne har ikke deltatt på noe forberedende møte. Grunnen er at det ofte bestemmes sent hvem som skal ha ulike klasser/grupper, og derfor har det ikke vært tid til å ha et slikt møte. 30
Det er enda færre elever som sier de har vært med på å drøfte hvilke hjelpemidler Har du fått informasjon om andre type hjelpemidler som kunne brukes ja nei Ikke svart elev 7 28 6 41 de skulle ha. Kun 26 % bekrefter det, og bare 17 % av elevene svarer at de har fått informasjon om forskjellige hjelpemidler. Det ser heller ikke ut til at foreldrene er noe mer oppdatert på dette. Når det gjelder høreapparater svarer de fleste elevene nei på om de har fått prøve flere høreapparater før de skulle velge. Å få prøve flere høreapparater er en mulighet elevene med hørselstap har. Høreapparatene har forskjellige lydkvalitet og programmer som kan ha betydning for den enkeltes hørselstap, og bruksområde. 24 % av eleven har svart ja på at de har prøvd ulike apparater. En del elever mener det er viktig å få prøve flere høreapparater før valget tas, til sammen er 48 % som mener det er svært viktig, viktig eller litt viktig. Mens 39 % mener at det er ikke har noen betydning. De andre elevene er usikre på hva de mener om dette. Når det gjelder valg av høreapparater er det 58 % av elevene som sier de har vært med på å bestemme høreapparattype. Det har dreid seg både om farge, propp osv. ikke bare type eller merke. 6.3 Opplæring Når det gjelder opplæring svarer 17 elever, 39 %, at de har fått lite eller ingen opplæring i bruk av mikrofonene, mens tretten, 31 %, har fått svært mye eller en Hvor mye opplæring har du fått i bruk av hjelpemidlene svært mye/ en god lite/ Ikke del ingenting svart elev 13 17 11 41 lærere 19 16 6 41 god del. Da er både de som benytter hjelpemidlene og de som ikke benytter regnet med. Når det gjelder kjennskap til sitt eget høreapparats funksjon og muligheter svarer 43 % av elevene at de ikke aner hvor mange programmer høreapparatene deres har. Om de eventuelt har to eller tre programmer, eller flere eller hva de står for, vet de ikke. Høreapparater er et viktig hjelpemiddel som kompenserer for hørselstap, og at så få kjenner til sine høreapparaters muligheter er tankevekkende. Det kan være flere forklaringer til dette, noen elever er ikke interessert i å vite, eller elevene har ikke fått god nok opplæring. Svært få foreldre visste det heller ikke. Som rådgiver på hjelpemiddelsentralen er ikke dette overraskende, svært ofte opplever jeg å treffe personer med hørselstap som ikke vet hvor mange eller hvilken praktisk betydning programmene på høreapparatene har. De får derfor ikke utnyttet muligheten høreapparatene har fullt ut. Når det gjelder lærere er det seksten, 46 %, som mener de har fått lite opplæring i bruk av hjelpemidlene. I forhold til Seljesæthers kartlegging i Finnmark er det en 31
Page 1 and 2: Bruk av tekniske hjelpemidler i und
Page 3 and 4: Kapitteloversikt 1. Innledning 6 1.
Page 5 and 6: 8.3.3. Aktivitet i fellesundervisni
Page 7 and 8: Winterberg karakteriserer hjelpemid
Page 9 and 10: ikke utvikles spontant uten optimal
Page 11 and 12: annen støy er andre tiltak. Reduse
Page 13 and 14: høreapparater uten telespole kan d
Page 15 and 16: De tekniske spesifikasjonene på de
Page 17 and 18: Microlink For omtrent ti år siden
Page 19 and 20: To skjemaer med spørsmål og svara
Page 21 and 22: 3.5 Drøfting av metode Metoden som
Page 23 and 24: Videre i rapporten blir elevene med
Page 25 and 26: 5. RAMMEKRITERIER I dette kapitlet
Page 27 and 28: med seg det som blir sagt i undervi
Page 29: 6. HJELPEMIDDELFORMIDLING Hjelpemid
Page 33 and 34: 6.4.1 Liker lyden? De fleste av ele
Page 35 and 36: 5.4.2 Håndtering av hjelpemidlene
Page 37 and 38: 7. FAGLIG INKLUDERING I hvilken gra
Page 39 and 40: 7.2.1 Bruk av mikrofoner i lærerst
Page 41 and 42: 7.2.3 Aktivitet i lærerstyrt under
Page 43 and 44: egenaktivitet, selv om det etter l
Page 45 and 46: Tabell 12 Hvor godt hører du hva d
Page 47 and 48: 7.3.6 Liker klassesamtaler/diskusjo
Page 49 and 50: og til, og en svarer aldri. Noen av
Page 51 and 52: lærerne mener om elevenes aktivite
Page 53 and 54: Tabell 27 Hvor ofte bruker læreren
Page 55 and 56: 7.5.4 Utbytte av gruppearbeid Tabel
Page 57 and 58: 7.6.2 Hva oppfattes av kommunikasjo
Page 59 and 60: I gruppe 2 og 3 er det et betydelig
Page 61 and 62: apporterer at elevene har utbytte.
Page 63 and 64: selv om de ikke bruker mikrofon. Ut
Page 65 and 66: aktivitet er det et sprik mellom sv
Page 67 and 68: 7.9.4 Utbytte av støtteundervisnin
Page 69 and 70: skjemaet, økte deres bevissthet p
Page 71 and 72: Det å sikre medhør fra medelevene
Page 73 and 74: Det brukes forskjellig utstyr i Ake
Page 75 and 76: Litteraturliste Andersen Dines, Kj
Page 77 and 78: Kjære foresatte. 17.11.05 Mitt nav
Page 79 and 80: SPØRRESKJEMA ELEV Nr.__________ Fy
Page 81 and 82:
Lærermikrofon 17. Virket lærermik
Page 83 and 84:
37. Hvor godt liker du lyden fra bo
Page 85 and 86:
FM-mottakere 59. Har du fastmontert
Page 87 and 88:
75. Hvor godt klarer du å høre de
Page 89 and 90:
93. Hvor godt kjenner lærerne dine
Page 91 and 92:
13. Hvor ofte har eleven ulike unde
Page 93 and 94:
TYPE OG NYTTE AV HJELPEMIDLER Eleve
Page 95 and 96:
28. Dersom det er over to uker side
Page 97 and 98:
57. Hvor aktiv deltar eleven i de u
Page 99:
74. Hvis ofte, eller av og til, er
show all

Bruk av tekniske hjelpemidler i undervisning av elever med hørselstap.

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?