Bruk av tekniske hjelpemidler i undervisning av elever med hørselstap.
Bruk av tekniske hjelpemidler i undervisning av elever med hørselstap. Bruk av tekniske hjelpemidler i undervisning av elever med hørselstap.
FORORD Etter flere runder med å få i gang prosjektet har denne kartleggingen endelig kunnet fullføres. I samarbeid med Hørselshemmedes Landsforbund ble det i 2005 søkt om midler fra Utdanningsdirektoratet. Både Utdanningsdirektoratet og NAV Hjelpemiddelsentral Oslo har stått for finansiering av undersøkelsen. Jeg takker begge instanser for dette. Fra NAV Hjelpemiddelsentral Oslo har avdelingsleder Eva Bjerkhol Havro og direktør Olav Røger gitt mulighet til at jeg kunne få fullføre prosjektet innenfor tidsrammene. Jeg vil rette en stor og varm takk til Steinar Birkeland i Hørselshemmedes Landsforbund som i de årene med å få i gang undersøkelsen har vært en positiv og konstruktiv støttespiller. Uten den støtten ville det ha vært vanskelig å gå alle de rundene med å få prosjektet iverksatt. Referansegruppen som består av Bodil Fiksdal, rådgiver Nedre Gausen Kompetansesenter, Anna Valborg Mikkelsen, førsteamanuensis UiO, Jon Solberg, konsulent Hørselshemmedes Landsforbund Ungdom, Vigdis Jynge, og Kari Lene Valestrand, rådgivere i NAV arbeids- og velferdsdirektoratet, har bistått med råd og veiledning under hele prosjektet. Jeg vil takke dem for dette arbeidet. Jeg vil også takke Kolbein Lyng, forsker NOVA, som har vært veileder i forhold til kvantitative metoder, og viktig innspiller i utarbeidelse av spørreskjemaene. Uten informantene som har bestått av elever med hørselstap og deres lærere kunne ikke denne undersøkelsen vært gjennomført. De har gitt mye verdifull informasjon om hvordan hørselstekniske hjelpemidler blir benyttet i skolen. De har brukt av sin tid, ikke minst lærerne som ble intervjuet i sin fritid. Elevene har tålmodig svart på svært mange spørsmål og det har gjort inntrykk. Så vil jeg takke de foreldre som ga tillatelse der barna var positive til å delta. Til sist vil jeg få takke familien som har tatt hensyn til at prosjektet i perioder har tatt all oppmerksomhet. 2
Kapitteloversikt 1. Innledning 6 1.1. Bakgrunn for prosjektet 6 1.2. Problemstilling 7 2. Begrepsavklaringer 8 2.1. Hørselshemming 8 2.2. Inkludering 9 2.3. Hjelpemiddelformidling 11 2.4. Hørselstekniske hjelpemidler 12 2.4.1. Høreapparater 13 2.4.2. Lydoverføring via teleslynge eller FM 14 2.4.3. Mikrofonsystemer 15 3. Spørreundersøkelsen 18 3.1. Utforming av spørreskjema 18 3.2. Respondentene 19 3.3. Gjennomføring av undersøkelsen 20 3.4. Drøfting av metode 21 4. Informantene 22 4.1. Elevene 22 4.2. Lærerne 23 5. Rammekriteriene 25 5.1. Klassestørrelse 25 5.2. Klassestørrelse og elevaktivitet 25 5.3. Klassestørrelse og støy 26 5.4. Akustikkregulering og støydempende tiltak 26 5.5. Oppsummering rammekriterier 27 6. Hjelpemiddelformidling 29 6.1. Høreapparater og hjelpemidler som benyttes 29 6.2. Feil og mangler ved hjelpemidlene 29 6.3. Brukermedvirkning 30 6.4. Opplæring 31 6.5. Fornøyd med hjelpemidlene 32 6.5.1. Liker lyden 33 6.5.2. Liker å bruke hjelpemidlene 33 6.5.3. Håndtering av hjelpemidlene 35 6.5.4. Oppsummering hjelpemiddelformidling 36 7. Faglig inkludering 37 7.1. Bruk av høreapparater i undervisningen 38 3
- Page 1: Bruk av tekniske hjelpemidler i und
- Page 5 and 6: 8.3.3. Aktivitet i fellesundervisni
- Page 7 and 8: Winterberg karakteriserer hjelpemid
- Page 9 and 10: ikke utvikles spontant uten optimal
- Page 11 and 12: annen støy er andre tiltak. Reduse
- Page 13 and 14: høreapparater uten telespole kan d
- Page 15 and 16: De tekniske spesifikasjonene på de
- Page 17 and 18: Microlink For omtrent ti år siden
- Page 19 and 20: To skjemaer med spørsmål og svara
- Page 21 and 22: 3.5 Drøfting av metode Metoden som
- Page 23 and 24: Videre i rapporten blir elevene med
- Page 25 and 26: 5. RAMMEKRITERIER I dette kapitlet
- Page 27 and 28: med seg det som blir sagt i undervi
- Page 29 and 30: 6. HJELPEMIDDELFORMIDLING Hjelpemid
- Page 31 and 32: Det er enda færre elever som sier
- Page 33 and 34: 6.4.1 Liker lyden? De fleste av ele
- Page 35 and 36: 5.4.2 Håndtering av hjelpemidlene
- Page 37 and 38: 7. FAGLIG INKLUDERING I hvilken gra
- Page 39 and 40: 7.2.1 Bruk av mikrofoner i lærerst
- Page 41 and 42: 7.2.3 Aktivitet i lærerstyrt under
- Page 43 and 44: egenaktivitet, selv om det etter l
- Page 45 and 46: Tabell 12 Hvor godt hører du hva d
- Page 47 and 48: 7.3.6 Liker klassesamtaler/diskusjo
- Page 49 and 50: og til, og en svarer aldri. Noen av
- Page 51 and 52: lærerne mener om elevenes aktivite
Kapitteloversikt<br />
1. Innledning 6<br />
1.1. Bakgrunn for prosjektet 6<br />
1.2. Problemstilling 7<br />
2. Begreps<strong>av</strong>klaringer 8<br />
2.1. Hørselshemming 8<br />
2.2. Inkludering 9<br />
2.3. Hjelpemiddelformidling 11<br />
2.4. Hørsels<strong>tekniske</strong> <strong>hjelpemidler</strong> 12<br />
2.4.1. Høreapparater 13<br />
2.4.2. Lydoverføring via teleslynge eller FM 14<br />
2.4.3. Mikrofonsystemer 15<br />
3. Spørreundersøkelsen 18<br />
3.1. Utforming <strong>av</strong> spørreskjema 18<br />
3.2. Respondentene 19<br />
3.3. Gjennomføring <strong>av</strong> undersøkelsen 20<br />
3.4. Drøfting <strong>av</strong> metode 21<br />
4. Informantene 22<br />
4.1. Elevene 22<br />
4.2. Lærerne 23<br />
5. Rammekriteriene 25<br />
5.1. Klassestørrelse 25<br />
5.2. Klassestørrelse og elevaktivitet 25<br />
5.3. Klassestørrelse og støy 26<br />
5.4. Akustikkregulering og støydempende tiltak 26<br />
5.5. Oppsummering rammekriterier 27<br />
6. Hjelpemiddelformidling 29<br />
6.1. Høreapparater og <strong>hjelpemidler</strong> som benyttes 29<br />
6.2. Feil og mangler ved hjelpemidlene 29<br />
6.3. <strong>Bruk</strong>er<strong>med</strong>virkning 30<br />
6.4. Opplæring 31<br />
6.5. Fornøyd <strong>med</strong> hjelpemidlene 32<br />
6.5.1. Liker lyden 33<br />
6.5.2. Liker å bruke hjelpemidlene 33<br />
6.5.3. Håndtering <strong>av</strong> hjelpemidlene 35<br />
6.5.4. Oppsummering hjelpemiddelformidling 36<br />
7. Faglig inkludering 37<br />
7.1. <strong>Bruk</strong> <strong>av</strong> høreapparater i <strong>undervisning</strong>en 38<br />
3