Bruk av tekniske hjelpemidler i undervisning av elever med hørselstap.

6. HJELPEMIDDELFORMIDLING
Hjelpemiddelformidling er en prosess som består av flere elementer, utredning,
utprøving, opplæring, oppfølging og evaluering. Brukermedvirkning står sentralt i
denne prosessen. I dette kapitlet belyses det i hvilken grad brukermedvirkning er
ivaretatt når det gjelder formidling av hørselstekniske hjelpemidler og
høreapparater, hvor mye informasjon og hvor mye opplæring gies til lærere og
elever. Og i hvilken grad er lærere og elever fornøyde med å bruke hjelpemidlene?
6.1 Type hjelpemidler og høreapparater som benyttes
Det er valgt forskjellige hjelpemidler i Oslo og Akershus. I Akershus brukes mest
Transett Pedagog systemet og overføring via teleslynge. To har mikrofontypen
Access med lydoverføring via teleslynge. Bruk av FM er ekstrautstyr som
eventuelt brukes i gruppearbeid. I Akershus er det ingen elever som har
høytalersystemet Audiolink.
I Oslo bruker ingen Transett Pedagog systemet. Overføring av lyd skjer via FM, og
de elevene som bruker dette har falle fastmonterte mikrolink-mottakere på
høreapparatene. Fem elever har høytalersystem, der to får overføring til FM i
tillegg til høytalerlyd. De andre mottar kun lyd fra høytalere. To er CI brukere, og
tre er ungdomsskoleelever som ikke lenger benytter høreapparater.
Når det gjelder høreapparatmerke kommer de fra hovedsaklige tre firmaer
henholdsvis Phonak, Oticon og Medisan. Det finnes flere høreapparattyper fra
ørehengere til kanalapparater. De minste kanalapparatene har ikke telespole, og
kan ikke kombineres med andre hjelpemidler. To elever har dette og bruker derfor
ingen hjelpemidler. Fire elever har større i-øret apparater med mulighet for
telespole. Alle elevene går på ungdomsskolen.
De andre elevene benytter bak-øret apparater. I Oslo er det flest som har Phonak
høreapparater med fastmonterte FM-mottakere. I Akershus varierer det mellom
Oticon og Medisan, og noen få har Phonak.
6.1.1 Feil og mangler ved hjelpemidlene
Fire av elevene med hørselstap hadde utstyr som ikke fungerte. I det ene tilfelle ble
lærermikrofonen benyttet uten antenner og det hadde foregått i ca. 1,5 år, muligens
lenger. Lyden fra mikrofonen uten antenner kan medføre susing, og dårlig lyd fordi
antennene forsterker lydsignalene. Uten antennen blir lyden ustabil. Eleven har
betydelig hørselstap. Lyden fra mikrofonen skiftet mellom sterk og svak, i følge
eleven. Etter telefonintervju med lærer kom det tilslutt frem hva som var galt. Uten
å ha vært i direkte kontakt med elev og lærere vil ikke dette blitt oppdaget. I dette
tilfellet hadde kontakten med audiopedagogtjenesten opphørt.
29