Bruk av tekniske hjelpemidler i undervisning av elever med hørselstap.

More documents

Recommendations

Info

Hvor store klassene/gruppene er, ser ut til å ha innvirkning på hvor aktivt deltakende elevene med hørselstap er. I mindre klasser/grupper er elevene mer aktivt deltagende i undervisningen i følge lærerne. I forhold til støyproblematikk har også antall elever i klassen/gruppen innvirkning. Elevene som går i store klasser/grupper informerer om at de oftere blir plaget av støy fra medelever, og derfor ikke får med seg det som blir sagt. Mens det er færre elever som går i små klasser som rapporterer det. . Når det gjelder akustikk er det ingen lærere som nevnte at dette ikke var utført pga. manglende midler. Bygningsmessige forskrifter fastslår at det ikke skal være mer 0,6 sek i etterklang i rom hvor elever med hørselstap undervises. Det vil derfor være vanskelig for skolene å omgå forskriftene hvis etterklangen i undervisningsrommene er høyere enn det. Hvorvidt det alltid måles akustikk i rom der det er mistanke om dårlig akustikk er usikkert, og ikke kartlagt i denne undersøkelsen. Resultatene indikerer at dårlig akustikk har innvirkning på hvordan elevene får med seg kommunikasjonen i undervisningen. Der det er utført støydemping og akustikkregulering rapporteres det om mindre støy som påvirker dette forholdet. I forhold til å tilegne seg kompetanse på hørselsproblematikk var det noen få lærere som sa at skolen ikke hadde midler til å sende lærere på kurs. Det ser imidlertid ut som at de fleste skolene gir lærerne mulighet til å delta på kurs for å tilegne seg kompetanse på hørselsområdet når de får tilbud om det. En del lærere i Akershus har lite kompetanse på hørselshemming i forhold til lærere i Oslo. Elevene har ingen kontakt med audiopedagogtjenesten i fylket. En del av dem har fått hørselstapet sent konstatert. De har hatt kontakt med private øre- nese- hals-leger som ikke har informert om tjenesten til foreldrene. En har fått høreapparatene gjennom hørselssentralen, men heller ikke blitt informert. Noen av lærerne har ikke kjennskap til at det finnes fagfolk med kompetanse på hørsel som kan kontaktes. 28
6. HJELPEMIDDELFORMIDLING Hjelpemiddelformidling er en prosess som består av flere elementer, utredning, utprøving, opplæring, oppfølging og evaluering. Brukermedvirkning står sentralt i denne prosessen. I dette kapitlet belyses det i hvilken grad brukermedvirkning er ivaretatt når det gjelder formidling av hørselstekniske hjelpemidler og høreapparater, hvor mye informasjon og hvor mye opplæring gies til lærere og elever. Og i hvilken grad er lærere og elever fornøyde med å bruke hjelpemidlene? 6.1 Type hjelpemidler og høreapparater som benyttes Det er valgt forskjellige hjelpemidler i Oslo og Akershus. I Akershus brukes mest Transett Pedagog systemet og overføring via teleslynge. To har mikrofontypen Access med lydoverføring via teleslynge. Bruk av FM er ekstrautstyr som eventuelt brukes i gruppearbeid. I Akershus er det ingen elever som har høytalersystemet Audiolink. I Oslo bruker ingen Transett Pedagog systemet. Overføring av lyd skjer via FM, og de elevene som bruker dette har falle fastmonterte mikrolink-mottakere på høreapparatene. Fem elever har høytalersystem, der to får overføring til FM i tillegg til høytalerlyd. De andre mottar kun lyd fra høytalere. To er CI brukere, og tre er ungdomsskoleelever som ikke lenger benytter høreapparater. Når det gjelder høreapparatmerke kommer de fra hovedsaklige tre firmaer henholdsvis Phonak, Oticon og Medisan. Det finnes flere høreapparattyper fra ørehengere til kanalapparater. De minste kanalapparatene har ikke telespole, og kan ikke kombineres med andre hjelpemidler. To elever har dette og bruker derfor ingen hjelpemidler. Fire elever har større i-øret apparater med mulighet for telespole. Alle elevene går på ungdomsskolen. De andre elevene benytter bak-øret apparater. I Oslo er det flest som har Phonak høreapparater med fastmonterte FM-mottakere. I Akershus varierer det mellom Oticon og Medisan, og noen få har Phonak. 6.1.1 Feil og mangler ved hjelpemidlene Fire av elevene med hørselstap hadde utstyr som ikke fungerte. I det ene tilfelle ble lærermikrofonen benyttet uten antenner og det hadde foregått i ca. 1,5 år, muligens lenger. Lyden fra mikrofonen uten antenner kan medføre susing, og dårlig lyd fordi antennene forsterker lydsignalene. Uten antennen blir lyden ustabil. Eleven har betydelig hørselstap. Lyden fra mikrofonen skiftet mellom sterk og svak, i følge eleven. Etter telefonintervju med lærer kom det tilslutt frem hva som var galt. Uten å ha vært i direkte kontakt med elev og lærere vil ikke dette blitt oppdaget. I dette tilfellet hadde kontakten med audiopedagogtjenesten opphørt. 29
Page 1 and 2: Bruk av tekniske hjelpemidler i und
Page 3 and 4: Kapitteloversikt 1. Innledning 6 1.
Page 5 and 6: 8.3.3. Aktivitet i fellesundervisni
Page 7 and 8: Winterberg karakteriserer hjelpemid
Page 9 and 10: ikke utvikles spontant uten optimal
Page 11 and 12: annen støy er andre tiltak. Reduse
Page 13 and 14: høreapparater uten telespole kan d
Page 15 and 16: De tekniske spesifikasjonene på de
Page 17 and 18: Microlink For omtrent ti år siden
Page 19 and 20: To skjemaer med spørsmål og svara
Page 21 and 22: 3.5 Drøfting av metode Metoden som
Page 23 and 24: Videre i rapporten blir elevene med
Page 25 and 26: 5. RAMMEKRITERIER I dette kapitlet
Page 27: med seg det som blir sagt i undervi
Page 31 and 32: Det er enda færre elever som sier
Page 33 and 34: 6.4.1 Liker lyden? De fleste av ele
Page 35 and 36: 5.4.2 Håndtering av hjelpemidlene
Page 37 and 38: 7. FAGLIG INKLUDERING I hvilken gra
Page 39 and 40: 7.2.1 Bruk av mikrofoner i lærerst
Page 41 and 42: 7.2.3 Aktivitet i lærerstyrt under
Page 43 and 44: egenaktivitet, selv om det etter l
Page 45 and 46: Tabell 12 Hvor godt hører du hva d
Page 47 and 48: 7.3.6 Liker klassesamtaler/diskusjo
Page 49 and 50: og til, og en svarer aldri. Noen av
Page 51 and 52: lærerne mener om elevenes aktivite
Page 53 and 54: Tabell 27 Hvor ofte bruker læreren
Page 55 and 56: 7.5.4 Utbytte av gruppearbeid Tabel
Page 57 and 58: 7.6.2 Hva oppfattes av kommunikasjo
Page 59 and 60: I gruppe 2 og 3 er det et betydelig
Page 61 and 62: apporterer at elevene har utbytte.
Page 63 and 64: selv om de ikke bruker mikrofon. Ut
Page 65 and 66: aktivitet er det et sprik mellom sv
Page 67 and 68: 7.9.4 Utbytte av støtteundervisnin
Page 69 and 70: skjemaet, økte deres bevissthet p
Page 71 and 72: Det å sikre medhør fra medelevene
Page 73 and 74: Det brukes forskjellig utstyr i Ake
Page 75 and 76: Litteraturliste Andersen Dines, Kj
Page 77 and 78: Kjære foresatte. 17.11.05 Mitt nav
Page 79 and 80:
SPØRRESKJEMA ELEV Nr.__________ Fy
Page 81 and 82:
Lærermikrofon 17. Virket lærermik
Page 83 and 84:
37. Hvor godt liker du lyden fra bo
Page 85 and 86:
FM-mottakere 59. Har du fastmontert
Page 87 and 88:
75. Hvor godt klarer du å høre de
Page 89 and 90:
93. Hvor godt kjenner lærerne dine
Page 91 and 92:
13. Hvor ofte har eleven ulike unde
Page 93 and 94:
TYPE OG NYTTE AV HJELPEMIDLER Eleve
Page 95 and 96:
28. Dersom det er over to uker side
Page 97 and 98:
57. Hvor aktiv deltar eleven i de u
Page 99:
74. Hvis ofte, eller av og til, er
show all

Bruk av tekniske hjelpemidler i undervisning av elever med hørselstap.

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?