Bruk av tekniske hjelpemidler i undervisning av elever med hørselstap.

med seg det som blir sagt i undervisningen. Hvorvidt de 17 elevene i denne
gruppen som plages lite av støy likevel har god akustikk er ikke kjent. Slik tallene
fremkommer er det flere som plages av støy der det ikke er akustikkplater
installert.
Hvor ofte
hender det at
det er støy fra
bord, stoler osv
som gjør det
vanskelig å høre
hva lærere og
elever sier i
ofte /av sjeldent vet ikke
undervisningen og til /aldri
n
ingen 10 17 1 28
plater 1 8 1 10
Vet ikke 1 2 3
n 11 26 4 41
Elevene med hørselstap er spurt om
det var andre undervisningsrom de
hørte bedre i. Få har tenkt over det, og
bevisstheten om at det skulle være
bedre lyttforhold andre steder er liten.
Noen svarte etter å ha tenkt seg om at
de synes det var best lyd i grupperom,
der var det færre elever og derfor
lettere å oppfatte.
På spørsmål om andre støydempende tiltak kunne både lærere og elever svare.
Stort sett er tennisballer på stolbeina hyppig nevnt. Totalt er det 31 % som benytter
dette eller stoler som støyer mindre.
Åtte av de informantene som ofte blir plaget av støy og som gjør at det er vanskelig
å oppfatte det som blir sagt, har ingen støydempende tiltak. En av de som benytter
tennisballer blir ofte plaget av støy pga. av lydømfintlighet.
5.3 Oppsummering rammekriterier
Det er sett på rammekriteriene i forhold til muligheten for redusert klassestørrelse,
akustikkregulering, støydemping og i foregående kapittel lærernes mulighet for å
tilegne seg kompetanse på hørselsproblematikk.
I svært liten grad har skolene økonomisk rammer til å ha klasser/grupper med færre
elever. Det er flest elever i Akershus som har fått redusert klasser/grupper enn i
Oslo, der det bare er en. Noen lærere fortalte at klassen tidligere var mindre, men
ikke lenger pga. økonomiske innstramminger. Senere i rapportene fremkommer det
at en del elever mottar støtteundervisning spesielt i fagene norsk, matte og engelsk.
Fire elever har egne assistenter. Å tilpasse undervisningen med støttetimer for
elever med hørselstap ser det ut til å være økonomiske rammer til. Det er imidlertid
ikke spurt eller kartlagt om flere elever kan ha behov for det, og om det eventuelt
har vært økonomisk hindringer som har gjort at de ikke har fått det. Undersøkelsen
viser at 16 elever i Akershus får støttetimer i norsk ukentlig og to har egen
assistent. Totalt er det 72 % som får ekstra tiltak i norsk. I Oslo får fire elever
støttetimer i norsk, det tilsvarer 25 %. Det kan se ut som om Oslo har strammere
økonomiske rammer enn Akershus når det gjelder å tilrettelegge undervisningen
med redusert antall elever eller støttetimer.
27