Bruk av tekniske hjelpemidler i undervisning av elever med hørselstap.

More documents

Recommendations

Info

32, mens ni er menn. Få lærere dvs. åtte har hatt elevene med hørselstap i mer enn 3 år. De fleste lærerne har hatt elevene mellom 1,5 og 2,5 år. Når det gjelder kompetanse på hørselshemming er det flere lærere som mener at de har fått mye eller en god del informasjon om hørselshemming. Til sammen er det trettito, 78 %, som mener det. I Akershus oppgir seks, 24 %, at de har fått lite eller Hvor mye informasjon har du fått om Svært mye/ Lite/ hørselshemming? en god del ingenting n Oslo 13 3 16 Akershus 19 6 25 n 32 9 41 ingen informasjon. I Oslo sier tre lærer at de har fått lite informasjon, det tilsvarer 18 %. I Akershus informerer også 36 % av lærerne at de ikke har noe kontakt med audiopedagogtjenesten i fylket. De visste lite om kurstilbudet eller om kompetansesentrene på hørselsområdet. To av lærerne har elever som går i barneskolen. Elevene har store utfordringer, de både oppfatter og har lite utbytte av undervisning i klasse/gruppe. I Oslo er det kun en lærer som oppgir å ikke ha kontakt med audiopedagog. To av lærerne sa at skolene ikke hadde råd til å sende lærere på kurs. Vikarer måtte skaffes f.eks. Når det gjelder erfaring med hørselshemmede, uttrykker de fleste lærerne at dette er en ny erfaring som de ikke har vært borte i tidligere. Til sammen er det 36 % som mener de har noe erfaring med hørselshemmede eller kjenner til hørselsproblematikken på andre måter. Oppfølgingen av elever med hørselstap forgår forskjellig i Akershus og Oslo. Oslo har en kommunal audiopedagogtjeneste som etter henvisning fra PPT følger opp elevene. Når elevene først har kontakt med den kommunale tjenesten ser de ut til å bli de fulgt opp mer eller mindre gjennom hele skolegangen. Akershus har en fylkesaudiopedagogisk tjeneste som er underlagt Skådalen kompetansesenter. Etter henvisning fra PPT i kommunene avtales det oppfølging av elevene med hørselstap og av lærere. Noen av elevene i Akershus har ikke hatt kontakt med denne tjenesten, eller kontakten har opphørt. Hvorfor vites ikke. Dermed får heller ikke lærerne oppfølging. Det er elever både fra barne- og ungdomsskolen. 24
5. RAMMEKRITERIER I dette kapitlet vil det sees på rammekriterier som kan ha betydning for undervisning av elever med hørselstap. I hvilken grad blir klassene/gruppene redusert, og hva gjøres med støyproblematikken på den enkelte skole. I forrige kapittel ble det redegjort for et annet viktig rammekriterium, muligheten lærerne har til å få kompetanseheving på hørselsproblematikk. 5.1 Klassestørrelse Kompetansesentrene anbefaler etter erfaring et elevantall på under 20 i klasser/grupper der det går elever med moderate til alvorlig hørselstap. Få av elevene med hørselstap går i klasser/grupper med så få elever. Prosentvis er det ca. 65 % som har klasser/grupper med over 20, og halvparten av dem igjen går i klasser/grupper med elevantall fra 27 til 35 elever. Fire elever har fellesundervisning med andre klasser/grupper flere ganger i uken. Da kan antall elever være opptil 50-60. Kun syv lærere har rapportert at klassene er Klassestørrelse Akershus Oslo N blitt redusert pga. elevenes hørselstap. 10-19 10 4 14 Elevantallet i de reduserte klassene 20-35 15 12 27 N 25 16 41 varierer fra 15 til 20. Tre elever har tidligere hatt redusert klasse/gruppe, men på grunn av dårlig økonomi har klassene måttet slås sammen i følge lærerne. Et foreldrepar sendte klage til fylkesmannen, og fikk medhold. Eleven går fortsatt i en klasse/gruppe med redusert elevantall. I Oslo er det kun en elev som har fått redusert klasse. Noen går i utgangspunktet i liten klasse pga. lav tilstrømning av elever. Til sammen er det derfor 35 % av elevene som går i klasser/grupper med under 20 elever. 5.1.1 Klassestørrelse og aktivitet Hvilken innvirkning kan størrelsen av klassen/gruppen ha på undervisning av Klassestørrelse 20 10- Hvor aktivt deltar eleven i undervisningen? Lærerstyrt undervisning Svært aktivt/ aktivt Litt aktivt/ ikke så aktivt små klasser/grupper deltar aktivt i arbeidsformene; lærerstyrt undervisning og klassesamtaler. Henholdsvis, 64 %, ni elever, og 57 %, åtte elever, deltar aktivt i disse undervisningsformene. n 9 5 14 Klassesamtaler 8 6 14 elever med hørselstap. Når det gjelder utbytte av undervisningen er det liten forskjell på om elevene med hørselstap går i mindre eller større klasser/grupper. Men i forhold til å delta aktivt i undervisningen oppgir lærerne at flesteparten av elevene i Klassestørrelse 21-35 Hvor aktivt deltar eleven i undervisningen? Lærerstyrt undervisning Svært aktivt/ aktivt Litt aktivt/ ikke så aktivt Ikke svart 11 14 2 27 Klassesamtaler 10 15 2 27 n 25
Page 1 and 2: Bruk av tekniske hjelpemidler i und
Page 3 and 4: Kapitteloversikt 1. Innledning 6 1.
Page 5 and 6: 8.3.3. Aktivitet i fellesundervisni
Page 7 and 8: Winterberg karakteriserer hjelpemid
Page 9 and 10: ikke utvikles spontant uten optimal
Page 11 and 12: annen støy er andre tiltak. Reduse
Page 13 and 14: høreapparater uten telespole kan d
Page 15 and 16: De tekniske spesifikasjonene på de
Page 17 and 18: Microlink For omtrent ti år siden
Page 19 and 20: To skjemaer med spørsmål og svara
Page 21 and 22: 3.5 Drøfting av metode Metoden som
Page 23: Videre i rapporten blir elevene med
Page 27 and 28: med seg det som blir sagt i undervi
Page 29 and 30: 6. HJELPEMIDDELFORMIDLING Hjelpemid
Page 31 and 32: Det er enda færre elever som sier
Page 33 and 34: 6.4.1 Liker lyden? De fleste av ele
Page 35 and 36: 5.4.2 Håndtering av hjelpemidlene
Page 37 and 38: 7. FAGLIG INKLUDERING I hvilken gra
Page 39 and 40: 7.2.1 Bruk av mikrofoner i lærerst
Page 41 and 42: 7.2.3 Aktivitet i lærerstyrt under
Page 43 and 44: egenaktivitet, selv om det etter l
Page 45 and 46: Tabell 12 Hvor godt hører du hva d
Page 47 and 48: 7.3.6 Liker klassesamtaler/diskusjo
Page 49 and 50: og til, og en svarer aldri. Noen av
Page 51 and 52: lærerne mener om elevenes aktivite
Page 53 and 54: Tabell 27 Hvor ofte bruker læreren
Page 55 and 56: 7.5.4 Utbytte av gruppearbeid Tabel
Page 57 and 58: 7.6.2 Hva oppfattes av kommunikasjo
Page 59 and 60: I gruppe 2 og 3 er det et betydelig
Page 61 and 62: apporterer at elevene har utbytte.
Page 63 and 64: selv om de ikke bruker mikrofon. Ut
Page 65 and 66: aktivitet er det et sprik mellom sv
Page 67 and 68: 7.9.4 Utbytte av støtteundervisnin
Page 69 and 70: skjemaet, økte deres bevissthet p
Page 71 and 72: Det å sikre medhør fra medelevene
Page 73 and 74: Det brukes forskjellig utstyr i Ake
Page 75 and 76:
Litteraturliste Andersen Dines, Kj
Page 77 and 78:
Kjære foresatte. 17.11.05 Mitt nav
Page 79 and 80:
SPØRRESKJEMA ELEV Nr.__________ Fy
Page 81 and 82:
Lærermikrofon 17. Virket lærermik
Page 83 and 84:
37. Hvor godt liker du lyden fra bo
Page 85 and 86:
FM-mottakere 59. Har du fastmontert
Page 87 and 88:
75. Hvor godt klarer du å høre de
Page 89 and 90:
93. Hvor godt kjenner lærerne dine
Page 91 and 92:
13. Hvor ofte har eleven ulike unde
Page 93 and 94:
TYPE OG NYTTE AV HJELPEMIDLER Eleve
Page 95 and 96:
28. Dersom det er over to uker side
Page 97 and 98:
57. Hvor aktiv deltar eleven i de u
Page 99:
74. Hvis ofte, eller av og til, er
show all

Bruk av tekniske hjelpemidler i undervisning av elever med hørselstap.

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?