Bruk av tekniske hjelpemidler i undervisning av elever med hørselstap.

More documents

Recommendations

Info

4. INFORMANTENE I dette kapitlet vil det blir redegjort for bakgrunnen til elev og lærere. I forhold til elevene vil grad av hørselstap, når de begynte med høreapparater, antall barn og ungdom bli beskrevet. Når det gjelder lærere vil det gjennomgåes hvilke erfaringer lærerne har med hørselshemmede, og hva slags kompetanse de har på området. 4.1 Elevene Til sammen har 41 elever deltatt i undersøkelsen. Fra Oslo valgte 16 av 30 å være med. Flere foresatte i Oslo var negative til å sette fokus på hørselstapet til sitt barn og valgte å si nei Det var også noen foreldre som informerte om at barnet hørte bedre, og at han/hun ikke brukte hjelpemidler eller høreapparater lenger. Fordeling av Akershus Oslo N elevene Barneskole Ungdomsskole 13 12 8 8 21 20 Fra Akershus har 25 av 28 deltatt. I Akershus var det flere som tok kontakt umiddelbart fordi de ville bidra med informasjon, og fordi enkelte opplevde n 25 16 41 skolesituasjonen for elevene som dårlig tilrettelagt. Kun en forelder sa nei pga. negativ fokus på hørselstapet. Fordelingen av elevene i begge fylkene er ca. halvparten fra ungdomsskolen og fra barneskolen. Det også omtrent like mange gutter som jenter. Bortsett fra en har alle elevene medfødt hørselstap. Noen elever har i tillegg andre Når begynte du med høreapparat fysiske handikap, men ingen av spesiell kognitiv art. De fleste, 41 %, startet med høreapparater ved 3 års alderen, mens ca 34 % begynte først etter skolealder. To ved 9 år og to ved 11 år. De to som ble oppdaget ved 9 år har begge betydelig hørselstap. De på 11, har en lett og en moderat tap. To par foreldre mente de hadde Hørselstap Alvorlig 8 Betydelig 7 Moderat 23 Lett 2 Ukjent 1 n 41 1 år 2 år 3 år 4 år 5 år 6 år 7 år 8 år 9 år 11år ukjent n 1 3 17 4 2 2 5 2 2 2 1 41 fått lite gehør av helsepersonell for at barnet deres hørte dårlig, og derfor ble oppdaget sent. Elevene i denne undersøkelsen har fra lett til alvorlig hørselstap. Kun to har lette hørselstap, de andre har moderat til alvorlig. Hovedsakelig er tapene av nevrogen art, det vil si skader i det indre øret. Noen har mekaniske tap med skader i det ytre øret eller i mellomøret. Noen foreldre hadde ikke audiogram tilgjengelig, og ble da spurt om tapet var av lett, moderat eller alvorlig art. Det var få elever som kjente til sitt eget hørselstap, derfor ble foreldrene hovedsaklig spurt. 22
Videre i rapporten blir elevene med hørselstap gruppert etter om de bruker mikrofoner, og etter hvor mange elevmikrofoner de eventuelt disponerer. Elever som disponerer en elevmikrofon pr. 2-3 medelever kalles gruppe 1. Elever som har en elevmikrofon pr 5-6 medelever benevnes som gruppe 2. De elevene som ikke lenger benytter mikrofoner tilhører gruppe 3. I gruppe 1 befinner det seg 17 elever. Fire kommer fra Oslo og tretten fra Akershus. I Akershus er flere elevmikrofoner pr medelev mer utbredt. De Fordeling elevene gruppevis av Oslo Akershus n fleste elevene går i barnskolen, fem går på ungdomsskolen. De fem ungdomskoleelevene kommer alle fra Gruppe 1 4 13 17 Akershus. De har hatt det samme utstyret Gruppe 2 7 4 11 under hele skolegangen. Fire elever har alvorlig tap, Tre av elevene har betydelig Gruppe 3 5 8 13 hørselstap. Ni elever har moderat. En elev bruker CI. De fleste startet med høreapparater før fem år. Men fem fikk høreapparater etter skolealder, og to så sent som henholdsvis 8 og 9 år. I gruppe 2, som disponerer en elevmikrofon pr 5-6 medelever, kommer syv fra Oslo, og fire fra Akershus. Til sammen er det 11 i denne gruppen. Fire elever går på ungdomsskolen, og syv på barneskolen. Fire av ungdomsskoleelevene kommer fra Oslo og en fra Akershus. De tre som kommer fra Oslo har heller ikke tidligere hatt mange elevmikrofoner. Ungdomskoleeleven som kommer fra Akershus deler skolegangen mellom hjemstedsskolen og spesialskole for hørselshemmede. Opplegget startet på ungdomsskolen, så eleven har en noe annen bakgrunn enn de andre, og kan blant annet tegnspråk. Av elevene er det åtte som begynte med høreapparater før skolestart, og tre som startet etter, to ved 8 og 9 år. Hørselstapet til elevene fordeler seg med tre med alvorlig, to med betydelig, fem med moderat, og en elev med lett hørselstap. I gruppe 3 er det 13 elever som ikke benytter mikrofoner. Fem kommer fra Oslo og åtte fra Akershus. Fire har ikke lenger villet motta hjelpemidler. De andre har mikrofoner, men sluttet å bruke dem. Fem elever kommer fra Oslo og åtte fra Akershus. Kun to går i barneskolen. Begge kommer fra Akershus. De andre elevene går på ungdomsskolen. Hva elevene har benyttet før har variert. En elev har alvorlig tap, to elever betydelig tap, ni moderat, og en lett hørselstap. Fem begynte med høreapparater etter skolealder, og to så sent som 11 år. De andre åtte før skolestart. 4.2 Lærerne De fleste lærerne har lang fartstid som lærere, tretti av lærerne har mer enn 20 års erfaring. Elleve lærere har arbeidet i mindre enn 10 år. Totalt er det flest kvinner, 23
Page 1 and 2: Bruk av tekniske hjelpemidler i und
Page 3 and 4: Kapitteloversikt 1. Innledning 6 1.
Page 5 and 6: 8.3.3. Aktivitet i fellesundervisni
Page 7 and 8: Winterberg karakteriserer hjelpemid
Page 9 and 10: ikke utvikles spontant uten optimal
Page 11 and 12: annen støy er andre tiltak. Reduse
Page 13 and 14: høreapparater uten telespole kan d
Page 15 and 16: De tekniske spesifikasjonene på de
Page 17 and 18: Microlink For omtrent ti år siden
Page 19 and 20: To skjemaer med spørsmål og svara
Page 21: 3.5 Drøfting av metode Metoden som
Page 25 and 26: 5. RAMMEKRITERIER I dette kapitlet
Page 27 and 28: med seg det som blir sagt i undervi
Page 29 and 30: 6. HJELPEMIDDELFORMIDLING Hjelpemid
Page 31 and 32: Det er enda færre elever som sier
Page 33 and 34: 6.4.1 Liker lyden? De fleste av ele
Page 35 and 36: 5.4.2 Håndtering av hjelpemidlene
Page 37 and 38: 7. FAGLIG INKLUDERING I hvilken gra
Page 39 and 40: 7.2.1 Bruk av mikrofoner i lærerst
Page 41 and 42: 7.2.3 Aktivitet i lærerstyrt under
Page 43 and 44: egenaktivitet, selv om det etter l
Page 45 and 46: Tabell 12 Hvor godt hører du hva d
Page 47 and 48: 7.3.6 Liker klassesamtaler/diskusjo
Page 49 and 50: og til, og en svarer aldri. Noen av
Page 51 and 52: lærerne mener om elevenes aktivite
Page 53 and 54: Tabell 27 Hvor ofte bruker læreren
Page 55 and 56: 7.5.4 Utbytte av gruppearbeid Tabel
Page 57 and 58: 7.6.2 Hva oppfattes av kommunikasjo
Page 59 and 60: I gruppe 2 og 3 er det et betydelig
Page 61 and 62: apporterer at elevene har utbytte.
Page 63 and 64: selv om de ikke bruker mikrofon. Ut
Page 65 and 66: aktivitet er det et sprik mellom sv
Page 67 and 68: 7.9.4 Utbytte av støtteundervisnin
Page 69 and 70: skjemaet, økte deres bevissthet p
Page 71 and 72: Det å sikre medhør fra medelevene
Page 73 and 74:
Det brukes forskjellig utstyr i Ake
Page 75 and 76:
Litteraturliste Andersen Dines, Kj
Page 77 and 78:
Kjære foresatte. 17.11.05 Mitt nav
Page 79 and 80:
SPØRRESKJEMA ELEV Nr.__________ Fy
Page 81 and 82:
Lærermikrofon 17. Virket lærermik
Page 83 and 84:
37. Hvor godt liker du lyden fra bo
Page 85 and 86:
FM-mottakere 59. Har du fastmontert
Page 87 and 88:
75. Hvor godt klarer du å høre de
Page 89 and 90:
93. Hvor godt kjenner lærerne dine
Page 91 and 92:
13. Hvor ofte har eleven ulike unde
Page 93 and 94:
TYPE OG NYTTE AV HJELPEMIDLER Eleve
Page 95 and 96:
28. Dersom det er over to uker side
Page 97 and 98:
57. Hvor aktiv deltar eleven i de u
Page 99:
74. Hvis ofte, eller av og til, er
show all

Bruk av tekniske hjelpemidler i undervisning av elever med hørselstap.

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?