Bruk av tekniske hjelpemidler i undervisning av elever med hørselstap.

FORORD
Etter flere runder med å få i gang prosjektet har denne kartleggingen endelig
kunnet fullføres. I samarbeid med Hørselshemmedes Landsforbund ble det i 2005
søkt om midler fra Utdanningsdirektoratet. Både Utdanningsdirektoratet og NAV
Hjelpemiddelsentral Oslo har stått for finansiering av undersøkelsen. Jeg takker
begge instanser for dette. Fra NAV Hjelpemiddelsentral Oslo har avdelingsleder
Eva Bjerkhol Havro og direktør Olav Røger gitt mulighet til at jeg kunne få fullføre
prosjektet innenfor tidsrammene.
Jeg vil rette en stor og varm takk til Steinar Birkeland i Hørselshemmedes
Landsforbund som i de årene med å få i gang undersøkelsen har vært en positiv og
konstruktiv støttespiller. Uten den støtten ville det ha vært vanskelig å gå alle de
rundene med å få prosjektet iverksatt.
Referansegruppen som består av Bodil Fiksdal, rådgiver Nedre Gausen
Kompetansesenter, Anna Valborg Mikkelsen, førsteamanuensis UiO, Jon Solberg,
konsulent Hørselshemmedes Landsforbund Ungdom, Vigdis Jynge, og Kari Lene
Valestrand, rådgivere i NAV arbeids- og velferdsdirektoratet, har bistått med råd
og veiledning under hele prosjektet. Jeg vil takke dem for dette arbeidet. Jeg vil
også takke Kolbein Lyng, forsker NOVA, som har vært veileder i forhold til
kvantitative metoder, og viktig innspiller i utarbeidelse av spørreskjemaene.
Uten informantene som har bestått av elever med hørselstap og deres lærere kunne
ikke denne undersøkelsen vært gjennomført. De har gitt mye verdifull informasjon
om hvordan hørselstekniske hjelpemidler blir benyttet i skolen. De har brukt av sin
tid, ikke minst lærerne som ble intervjuet i sin fritid. Elevene har tålmodig svart på
svært mange spørsmål og det har gjort inntrykk. Så vil jeg takke de foreldre som
ga tillatelse der barna var positive til å delta.
Til sist vil jeg få takke familien som har tatt hensyn til at prosjektet i perioder har
tatt all oppmerksomhet.
2