Bruk av tekniske hjelpemidler i undervisning av elever med hørselstap.

More documents

Recommendations

Info

3. SPØRREUNDERSØKELSEN Å frembringe statistiske generaliserbare resultater har vært sentralt i prosjektet. Målet var å kunne bidra med dokumentasjon på; om hjelpemidler kan fremme faglig inkludering av elever med hørselstap, og belyse ulike faktorer som kan ha betydning for utnyttelse av hjelpemidlene. Et stort antall informanter fra flere fylker ble planlagt å inngå i undersøkelsen. På grunn av begrensede midler er kun to fylker med, og antall informanter ikke nok til å dra generelle slutninger annet enn tendenser som gjør seg gjeldende for disse respondentene. Informantene kommer fra fylkene Oslo og Akershus. Det ble nødvendig å velge fylker med korte reiseavstander. Innsamling av data er foregått ved surveys. En standardisert utspørring av informantene vil frembringe data som kan omgjøres til tallmateriale og dermed gi statistiske resultater. Spørreskjema vil gi et overblikk og en breddeundersøkelse som gir mulighet for evaluering av bruk og nytte av hjelpemidlene. Utfordringene med surveys er at tolkning av spørsmål og svar ikke nødvendigvis er entydig for alle. Spørsmålsstillinger og svaralternativer kan være mangelfulle, for dårlig formulert eller ikke avdekke problemet som undersøkes. I tillegg gir det lite rom for utdyping eller nyanser av problemstillingen. Informantene i denne undersøkelsen er mindreårige de yngste 10 år, og det ble derfor tidlig i prosessen bestemt at intervjuene skulle foregå ved personlig fremmøte. På den måten kunne jeg sikre meg at alle elevene med hørselstap oppfattet spørsmålene og svarene noenlunde likt, og det ville i tillegg gi mulighet for utdyping av svarene. Til lærerne ble det avgjort å sende skjemaene pr. e-post eller brev. Da det viste seg at en del ikke fylte ut skjemaene fullstendig ble lærerne etter hvert intervjuet personlig over telefon. Til sammen bidro dette til at jeg fikk mye informasjon og kunnskap om hva som lå bak svarene. I ettertid ser jeg at dette var en viktig beslutning. Uten det kunne jeg ikke avdekket forhold hvor hjelpemidlene ikke fungerte, eller få kjennskap til enkelte læreres holdninger til elever med hørselstap, eller hvorfor man mente hjelpemidlene ikke var praktiske. I forbindelse med rapportering om problemer med hjelpemidlene ble det også foretatt enkelte observasjoner av klasser der hjelpemidlene ble benyttet. 3.2. Utforming av spørreskjema Undersøkelsens mål er å avdekke om valg av hjelpemiddelløsning har innvirkning på muligheten elever med hørselstap har til å bli faglig inkludert. Spørsmålene i skjemaene er inndelt i områdene hjelpemiddelformidling, bruk av hjelpemidler, og faglig inkludering. 18
To skjemaer med spørsmål og svaralternativer ble utformet, ett for hver av informantgruppene, kontaktlærerne og elevene med hørselstap. Flere spørsmål var samsvarende, mens noen kun ble stilt til lærerne eller til elevene. Svaralternativene skulle krysses av ved firedelt kategorier, som eksempelvis svært godt, godt, litt godt og ikke så godt, eller ved svar ja og nei. «Vet ikke» er også et avkrysningsalternativ i noen spørsmål. Når det gjelder den konkrete utformingen i forhold til faglig inkludering bygger den på Læreplanen av 97 om retten til tilrettelagt undervising. Denne retten gjelder også i Kunnskapsløftet av 2006. Det er sett på muligheten for delaktighet, utbytte av undervisningsmetodene, hvor mye elevene oppfatter av kommunikasjonen og hvordan elevene trives med undervisningen. Undervisningsmetodene det er skilt mellom er følgende: prosjekt, gruppearbeid, selvstendig arbeid, lærerstyrt undervisning, fellesundervisning med andre klasser, klassesamtaler/diskusjoner, støtteundervisning og turer/ekskursjoner. Når det gjelder formidling av hjelpemidler, er det sett på i hvilken grad elevene med hørselstap og lærerne har fått informasjon, opplæring og oppfølging av hjelpemidlene. Det er også sett på tilfredshet med hjelpemidlene, hvor fokuset er på hvor fornøyd elevene med hørselstap og lærerne er med hjelpemidlene i forhold til lyd, håndtering og bruken av dem. 3.3. Respondentene Både elevene med hørselstap og deres lærere er brukere av hjelpemidlene. Lærerne som administrator og anvender av utstyret. Elevene med hørselstap som de som skal ha nytte av hjelpemidlene. Det er derfor nødvendig av å ha med begge som informantgrupper. Det vil også være interessant å sammenligne svar fra lærer og elev med hensyn til bruk, oppfattelse og aktivitet i undervisningen. Foreldrene til elevene med hørselstap er også en informantgruppe med ofte sterke synspunkter, men siden de ikke er direkte involvert i undervisningen er de utelatt. Mange foreldre har likevel bidratt med kommentarer om undervisningssituasjonen under intervjuene eller i forkant, og flere foreldre overhørte intervjuene. Det kan ha vært uheldig i enkelte situasjoner, men jeg opplever at svarene fra elevene var deres egne. Det er grunnskolens elever som har vært målet for undersøkelsen. I grunnskolen starter opplæringen som er med på å forme elevene faglig og sosialt, og skape grunnlaget for videre utdanning. Det er store utfordringer med å benytte utstyr som elevene med hørselstap er alene om å ha nytte av. Elever fra 4. til og med 10. klasse er valgt som informanter. De yngste elevene vil det være for vanskelig å intervjue. 19
Page 1 and 2: Bruk av tekniske hjelpemidler i und
Page 3 and 4: Kapitteloversikt 1. Innledning 6 1.
Page 5 and 6: 8.3.3. Aktivitet i fellesundervisni
Page 7 and 8: Winterberg karakteriserer hjelpemid
Page 9 and 10: ikke utvikles spontant uten optimal
Page 11 and 12: annen støy er andre tiltak. Reduse
Page 13 and 14: høreapparater uten telespole kan d
Page 15 and 16: De tekniske spesifikasjonene på de
Page 17: Microlink For omtrent ti år siden
Page 21 and 22: 3.5 Drøfting av metode Metoden som
Page 23 and 24: Videre i rapporten blir elevene med
Page 25 and 26: 5. RAMMEKRITERIER I dette kapitlet
Page 27 and 28: med seg det som blir sagt i undervi
Page 29 and 30: 6. HJELPEMIDDELFORMIDLING Hjelpemid
Page 31 and 32: Det er enda færre elever som sier
Page 33 and 34: 6.4.1 Liker lyden? De fleste av ele
Page 35 and 36: 5.4.2 Håndtering av hjelpemidlene
Page 37 and 38: 7. FAGLIG INKLUDERING I hvilken gra
Page 39 and 40: 7.2.1 Bruk av mikrofoner i lærerst
Page 41 and 42: 7.2.3 Aktivitet i lærerstyrt under
Page 43 and 44: egenaktivitet, selv om det etter l
Page 45 and 46: Tabell 12 Hvor godt hører du hva d
Page 47 and 48: 7.3.6 Liker klassesamtaler/diskusjo
Page 49 and 50: og til, og en svarer aldri. Noen av
Page 51 and 52: lærerne mener om elevenes aktivite
Page 53 and 54: Tabell 27 Hvor ofte bruker læreren
Page 55 and 56: 7.5.4 Utbytte av gruppearbeid Tabel
Page 57 and 58: 7.6.2 Hva oppfattes av kommunikasjo
Page 59 and 60: I gruppe 2 og 3 er det et betydelig
Page 61 and 62: apporterer at elevene har utbytte.
Page 63 and 64: selv om de ikke bruker mikrofon. Ut
Page 65 and 66: aktivitet er det et sprik mellom sv
Page 67 and 68: 7.9.4 Utbytte av støtteundervisnin
Page 69 and 70:
skjemaet, økte deres bevissthet p
Page 71 and 72:
Det å sikre medhør fra medelevene
Page 73 and 74:
Det brukes forskjellig utstyr i Ake
Page 75 and 76:
Litteraturliste Andersen Dines, Kj
Page 77 and 78:
Kjære foresatte. 17.11.05 Mitt nav
Page 79 and 80:
SPØRRESKJEMA ELEV Nr.__________ Fy
Page 81 and 82:
Lærermikrofon 17. Virket lærermik
Page 83 and 84:
37. Hvor godt liker du lyden fra bo
Page 85 and 86:
FM-mottakere 59. Har du fastmontert
Page 87 and 88:
75. Hvor godt klarer du å høre de
Page 89 and 90:
93. Hvor godt kjenner lærerne dine
Page 91 and 92:
13. Hvor ofte har eleven ulike unde
Page 93 and 94:
TYPE OG NYTTE AV HJELPEMIDLER Eleve
Page 95 and 96:
28. Dersom det er over to uker side
Page 97 and 98:
57. Hvor aktiv deltar eleven i de u
Page 99:
74. Hvis ofte, eller av og til, er
show all

Bruk av tekniske hjelpemidler i undervisning av elever med hørselstap.

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?