Bruk av tekniske hjelpemidler i undervisning av elever med hørselstap.

More documents

Recommendations

Info

Tidligere høreapparater hadde tydelig merking av programmene. I dag er det vanskeligere for andre enn den med hørselstap selv å vite hvilket program høreapparatene er på. Det finnes fjernkontroller til høreapparatene, men om apparatene er på riktig program vet man kun sikkert når man lytter på apparatene. Det finnes ingen ytre tegn på hvilket program høreapparatene er innstilt på. Dette er utfordring for voksne som skal håndtere høreapparatene til barna. 2.4.2 Lydoverføring via teleslynge eller FM Teleslynge er en måte å overføre lyd direkte på til høreapparatene fra en bestemt lydkilde. Det kan være lyd fra mikrofoner, fra TV, radio ol. En teleslynge består av en slyngeforsterker og en slyngekabel. Slyngeforsterkeren koples til aktuell lydkilde. Slyngekabelen festes på mest hensiktsmessig måte, slik at den inkluderer det arealet en ønsker å kunne lytte innenfor via høreapparatets telespole. Lydoverføringen foregår elektromagnetisk ved at det dannes et magnetfelt i slyngekabelen som tilsvarer signalet. Høreapparatets telespole danner en tilsvarende strøm som forsterkes i høreapparatet. Høreapparatbrukerne kan dermed bevege seg innenfor slyngens dekningsområde. Overføringen skjer trådløst. Høreapparatene kan ha ren T-telespoleinnstilling, eller/og MT- mikrofon og telespoleinnstilling. Med MT-program kommer det lyd både fra teleslyngen og fra mikrofonen på høreapparatene. Da høres lyder fra omgivelsene og egen stemme i tillegg til lyden fra teleslyngen. Med T-program stenges mikrofonen på høreapparatene og man får kun lyd fra teleslyngen. Andre lyder fra omgivelsene eller egen stemme kan ikke høres. FM er en annen måte å overføre lyd fra en lydkilde direkte til høreapparatene. Lyden fra en FM-sender, som kan være en mikrofon, overføres via radiobølger til en FM-mottaker. FM-mottakerne kan enten være en kroppsbåren FM-mottaker med teleslynge, dvs. en minislynge som legges rundt halsen til den som bruker høreapparat, og som overfører lyden videre til telespolen i apparatene. Eller det kan være miniatyr FM-mottakere som festes på høreapparatene, kalt mikrolinkmottakere. I likhet med teleslynge kan man med FM har et rent FM-program eller FM + Mprogram, eller begge deler. Utviklingen av mikrolink- mottaker har ført til at FMutstyr er blir svært utbredt. Fordelen med lydoverføring via FM er at det ikke er stasjonært på samme måte som teleslynge. Det kan brukes i flere undervisningsrom, på turer osv. Fastmonterte teleslynger kan kun brukes der det er installert. 14
De tekniske spesifikasjonene på de enkelte mikrofonsystemene innvirker på hvordan lyden oppleves. Tekniske spesifikasjoner gjelder blant annet hvilke frekvensområder mikrofonene forsterker, demping av mikrofonen, og forholdet signal/støynivå. Dette vil ikke bli spesifisert, men det har betydning for hvordan lyden fra mikrofonene kan oppleves. 2.4.3 Mikrofonsystemer Transett pedagog: Transett pedagog er det systemet som har dominert og som er blitt brukt de siste tyve år. Det er i hovedsak et stasjonært system. Anlegget kan også sende lyd til FM-mottakere via en omformer. Det er vanlig at læreren bruker mikrofon med en nakkebøyle eller myggmikrofon. Det finnes også boommikrofoner, en bøyle som festes rundt hodet, og mikrofonen plasseres dermed tett ved munnen. Det sikrer samme avstand til munnen uavhengig hodebevegelser. Dette tilleggsutstyret finnes til alle mikrofonene som presenteres. Elevmikrofonene er håndholdte med fjærbelastet strømbryter som må holdes inne mens medelever løfter mikrofonen opp til munnen og prater. Kun en og en elevmikrofon kan benyttes ad gangen, ellers skapes det interferens og det vil ikke være mulig å oppfatte hva som blir sagt. Fra man trykker inn knappen til signalene når telespolen kan det ta to/tre sekunder. Det finnes bordstativer mikrofonen kan plasseres i når de ikke er i bruk. Ladere følger med til alle mikrofonene. Access/comfort Conferense: Comfort Conference/access er et anlegg som kan kombineres med flere typer mikrofoner. Det kan brukes med håndholdte elevmikrofoner, trådbundne bordmikrofoner eller takmikrofoner. De trådløse håndholdte elevmikrofonene har i likhet med Transett pedagog fjærbelastete brytere som må holdes inne mens elevene snakker. Det finnes i likhet med Transett Pedagog bordstativ som elevmikrofonene kan settes i når de ikke brukes. De må også lades på samme måte 15
Page 1 and 2: Bruk av tekniske hjelpemidler i und
Page 3 and 4: Kapitteloversikt 1. Innledning 6 1.
Page 5 and 6: 8.3.3. Aktivitet i fellesundervisni
Page 7 and 8: Winterberg karakteriserer hjelpemid
Page 9 and 10: ikke utvikles spontant uten optimal
Page 11 and 12: annen støy er andre tiltak. Reduse
Page 13: høreapparater uten telespole kan d
Page 17 and 18: Microlink For omtrent ti år siden
Page 19 and 20: To skjemaer med spørsmål og svara
Page 21 and 22: 3.5 Drøfting av metode Metoden som
Page 23 and 24: Videre i rapporten blir elevene med
Page 25 and 26: 5. RAMMEKRITERIER I dette kapitlet
Page 27 and 28: med seg det som blir sagt i undervi
Page 29 and 30: 6. HJELPEMIDDELFORMIDLING Hjelpemid
Page 31 and 32: Det er enda færre elever som sier
Page 33 and 34: 6.4.1 Liker lyden? De fleste av ele
Page 35 and 36: 5.4.2 Håndtering av hjelpemidlene
Page 37 and 38: 7. FAGLIG INKLUDERING I hvilken gra
Page 39 and 40: 7.2.1 Bruk av mikrofoner i lærerst
Page 41 and 42: 7.2.3 Aktivitet i lærerstyrt under
Page 43 and 44: egenaktivitet, selv om det etter l
Page 45 and 46: Tabell 12 Hvor godt hører du hva d
Page 47 and 48: 7.3.6 Liker klassesamtaler/diskusjo
Page 49 and 50: og til, og en svarer aldri. Noen av
Page 51 and 52: lærerne mener om elevenes aktivite
Page 53 and 54: Tabell 27 Hvor ofte bruker læreren
Page 55 and 56: 7.5.4 Utbytte av gruppearbeid Tabel
Page 57 and 58: 7.6.2 Hva oppfattes av kommunikasjo
Page 59 and 60: I gruppe 2 og 3 er det et betydelig
Page 61 and 62: apporterer at elevene har utbytte.
Page 63 and 64: selv om de ikke bruker mikrofon. Ut
Page 65 and 66:
aktivitet er det et sprik mellom sv
Page 67 and 68:
7.9.4 Utbytte av støtteundervisnin
Page 69 and 70:
skjemaet, økte deres bevissthet p
Page 71 and 72:
Det å sikre medhør fra medelevene
Page 73 and 74:
Det brukes forskjellig utstyr i Ake
Page 75 and 76:
Litteraturliste Andersen Dines, Kj
Page 77 and 78:
Kjære foresatte. 17.11.05 Mitt nav
Page 79 and 80:
SPØRRESKJEMA ELEV Nr.__________ Fy
Page 81 and 82:
Lærermikrofon 17. Virket lærermik
Page 83 and 84:
37. Hvor godt liker du lyden fra bo
Page 85 and 86:
FM-mottakere 59. Har du fastmontert
Page 87 and 88:
75. Hvor godt klarer du å høre de
Page 89 and 90:
93. Hvor godt kjenner lærerne dine
Page 91 and 92:
13. Hvor ofte har eleven ulike unde
Page 93 and 94:
TYPE OG NYTTE AV HJELPEMIDLER Eleve
Page 95 and 96:
28. Dersom det er over to uker side
Page 97 and 98:
57. Hvor aktiv deltar eleven i de u
Page 99:
74. Hvis ofte, eller av og til, er
show all

Bruk av tekniske hjelpemidler i undervisning av elever med hørselstap.

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?