Bruk av tekniske hjelpemidler i undervisning av elever med hørselstap.

More documents

Recommendations

Info

hjelpemidler som kan benyttes, slik at de har forutsetninger for å medvirke aktivt i prosessen? Uten kjennskap til forskjellige løsninger har man mindre kompetanse til å foreta valg som passer den enkelte best. Dette gjelder både hjelpemidler og høreapparater. 2. 4 Hørselstekniske hjelpemidler Det har skjedd en hurtig utvikling av høreapparater og hjelpemidler de siste 10 årene. Utviklingen av digitale høreapparater har medførte at apparatene kan tilpasses den enkeltes hørselstap betydelig bedre enn tidligere. Likevel har høreapparat sin begrensning. Høreapparat kan ikke kurere hørselstap. Det kan ikke forsterke alle frekvenser i hele frekvensområdet og det kan ikke få lydene klarere hvis det indre øret, hørselsbanene og de sentrale hørselsområdene er skadet og forstyrrer lydene. Det kan heller ikke helt sortere tale fra bakgrunnsstøy. (Informasjonshefte, Møller kompetansesenter, St.Olavs Hospital 2006). Avstand til den som snakker og dårlig akustikk kan forverre lytteforholdene for personer med hørselstap. I spesialskolene begynte man allerede i 1950-60 årene å bruke trådbundet mikrofonsystem. Mikrofonene ble benyttet av både lærer og elever. Etter hvert kom mikrofoner som var trådløse, og som var mer praktiske. Systemet ble kombinert med teleslynge og kunne benyttes der slyngen var montert. (Gustafsson, Nordisk tidsskrift 2-05). For elever med hørselstap som gikk i normalskolen ble dette vanlig utstyr etter hvert. Blant de nordiske landene er det først og fremst Norge som bruker trådløse elevmikrofoner i utstrakt grad. Dette har sammenheng med at hjelpemidler er en lovfestet rettighet i Norge. Det eksisterer ingen økonomiske begrensninger så lenge det kan dokumenteres at en person har behov for et hjelpemiddel som kan kompensere for et funksjonstap, skade, sykdom eller lyte. Hva som defineres som hjelpemiddel er imidlertid noe som kan endres over tid. Trådløse elevmikrofoner gjør at elever med hørselstap bedre kan oppfatte hva medelevene kommuniserer. Mikrofonene betjenes ofte med av/på knapp som holdes inne når elevene snakker. En annen måte er takmikrofoner som eleven med hørselstap eller lærer kan styre. Et slikt system krever svært god akustikk og disiplin, fordi mikrofonen er rundoppfangende og tar inn all lyd/støy som eventuelt er i rommet. Dersom det er mye uro eller bråk vil det være svært vanskelig å oppfatte hva som blir sagt. Et annet system som er blitt utbredt, er høytaleranlegg. Dette brukes i kombinasjon med fastmonterte slynger eller bærbare anlegg, eller kun som ren høytalerforsterkning. Det er fire systemer som er benyttet av informantene i denne undersøkelsen; Access, Transett Pedagog, Audiolink, og Phonaks mikrolinksystemer. Hva som velges av høreapparater kan ha betydning for valg av hjelpemidler. Til 12
høreapparater uten telespole kan det ikke brukes hjelpemidler. Høreapparater som bare har enten MT eller T program kan også få konsekvenser for bruk av hjelpemidlene. Hva det innebærer vil bli forklart. 2.4.1 Høreapparat: Et høreapparat er et lite og kroppsnært elektronisk lydforsterker som kan tilpasses den enkeltes hørselstap. Det er to former for høreapparater som kan benyttes. Fra de som kalles ørehengere og som henger bak øret, til kanalapparater. Det kan enten være små kanalapparater som plasseres inne i selve øregangen, til apparater som dekker øregangen og er mer synlig enn de minste. Høreapparatets mikrofon fanger opp og forsterker lyden fra omgivelsene. Høreapparatet kan gi bedre orienteringsevne, stemme, artikulasjon og språkutvikling. Det vil også bli lettere for personer med hørselstap å oppfatte andres tale. (Jonassen 1998). Selv om høreapparatene utvikles og blir bedre tilpasset i forhold til signal /støyforhold har de begrensninger. Signal/støyforhold handler om hvor godt man oppfatter signalet, det vil si den direkte lyden som skal høres i forhold til støy som etterklang og bakgrunnsstøy. De fleste høreapparatene i dag har flere lytteinnstillinger. Hovedinnstillingen på et digitalt høreapparat er som regel et automatisk program som regulerer lyden i forhold til omgivelsene. Ved kraftige lyder dempes lydnivået i høreapparatene og økes igjen automatisk. Ved vedvarende støyende omgivelser kan programmet for støy brukes. Da vil bakgrunnsstøyen dempes noe, og lydbildet kan oppleves som mer behagelig. Men lyden vil bli noe generelt dempet. Ett annet program er for stille omgivelser, ofte kalt musikkprogram. Da dempes ikke lydene automatisk noe som gjør at musikklyder som tromme ol. kommer frem. De fleste høreapparatene har program for telespole. Telespolen fanger opp lyd fra teleslynge. Dette vil bli forklart nærmere. De minste kanalapparatene har ikke telespole, og kun et mikrofonprogram. Apparatene som henger bak øret, og de større kanalapparatene har vanligvis telespole og mulighet for flere programmer. Om høreapparater til barn med hørselstap utstyres med alle programmene skjer eventuelt i samråd med foreldre. Det er mulig å sløyfe programmer som ikke er nødvendige. 13
Page 1 and 2: Bruk av tekniske hjelpemidler i und
Page 3 and 4: Kapitteloversikt 1. Innledning 6 1.
Page 5 and 6: 8.3.3. Aktivitet i fellesundervisni
Page 7 and 8: Winterberg karakteriserer hjelpemid
Page 9 and 10: ikke utvikles spontant uten optimal
Page 11: annen støy er andre tiltak. Reduse
Page 15 and 16: De tekniske spesifikasjonene på de
Page 17 and 18: Microlink For omtrent ti år siden
Page 19 and 20: To skjemaer med spørsmål og svara
Page 21 and 22: 3.5 Drøfting av metode Metoden som
Page 23 and 24: Videre i rapporten blir elevene med
Page 25 and 26: 5. RAMMEKRITERIER I dette kapitlet
Page 27 and 28: med seg det som blir sagt i undervi
Page 29 and 30: 6. HJELPEMIDDELFORMIDLING Hjelpemid
Page 31 and 32: Det er enda færre elever som sier
Page 33 and 34: 6.4.1 Liker lyden? De fleste av ele
Page 35 and 36: 5.4.2 Håndtering av hjelpemidlene
Page 37 and 38: 7. FAGLIG INKLUDERING I hvilken gra
Page 39 and 40: 7.2.1 Bruk av mikrofoner i lærerst
Page 41 and 42: 7.2.3 Aktivitet i lærerstyrt under
Page 43 and 44: egenaktivitet, selv om det etter l
Page 45 and 46: Tabell 12 Hvor godt hører du hva d
Page 47 and 48: 7.3.6 Liker klassesamtaler/diskusjo
Page 49 and 50: og til, og en svarer aldri. Noen av
Page 51 and 52: lærerne mener om elevenes aktivite
Page 53 and 54: Tabell 27 Hvor ofte bruker læreren
Page 55 and 56: 7.5.4 Utbytte av gruppearbeid Tabel
Page 57 and 58: 7.6.2 Hva oppfattes av kommunikasjo
Page 59 and 60: I gruppe 2 og 3 er det et betydelig
Page 61 and 62: apporterer at elevene har utbytte.
Page 63 and 64:
selv om de ikke bruker mikrofon. Ut
Page 65 and 66:
aktivitet er det et sprik mellom sv
Page 67 and 68:
7.9.4 Utbytte av støtteundervisnin
Page 69 and 70:
skjemaet, økte deres bevissthet p
Page 71 and 72:
Det å sikre medhør fra medelevene
Page 73 and 74:
Det brukes forskjellig utstyr i Ake
Page 75 and 76:
Litteraturliste Andersen Dines, Kj
Page 77 and 78:
Kjære foresatte. 17.11.05 Mitt nav
Page 79 and 80:
SPØRRESKJEMA ELEV Nr.__________ Fy
Page 81 and 82:
Lærermikrofon 17. Virket lærermik
Page 83 and 84:
37. Hvor godt liker du lyden fra bo
Page 85 and 86:
FM-mottakere 59. Har du fastmontert
Page 87 and 88:
75. Hvor godt klarer du å høre de
Page 89 and 90:
93. Hvor godt kjenner lærerne dine
Page 91 and 92:
13. Hvor ofte har eleven ulike unde
Page 93 and 94:
TYPE OG NYTTE AV HJELPEMIDLER Eleve
Page 95 and 96:
28. Dersom det er over to uker side
Page 97 and 98:
57. Hvor aktiv deltar eleven i de u
Page 99:
74. Hvis ofte, eller av og til, er
show all

Bruk av tekniske hjelpemidler i undervisning av elever med hørselstap.

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?