Bruk av tekniske hjelpemidler i undervisning av elever med hørselstap.

hjelpemidler som kan benyttes, slik at de har forutsetninger for å medvirke aktivt i
prosessen? Uten kjennskap til forskjellige løsninger har man mindre kompetanse til
å foreta valg som passer den enkelte best. Dette gjelder både hjelpemidler og
høreapparater.
2. 4 Hørselstekniske hjelpemidler
Det har skjedd en hurtig utvikling av høreapparater og hjelpemidler de siste 10
årene. Utviklingen av digitale høreapparater har medførte at apparatene kan
tilpasses den enkeltes hørselstap betydelig bedre enn tidligere. Likevel har
høreapparat sin begrensning. Høreapparat kan ikke kurere hørselstap. Det kan ikke
forsterke alle frekvenser i hele frekvensområdet og det kan ikke få lydene klarere
hvis det indre øret, hørselsbanene og de sentrale hørselsområdene er skadet og
forstyrrer lydene. Det kan heller ikke helt sortere tale fra bakgrunnsstøy.
(Informasjonshefte, Møller kompetansesenter, St.Olavs Hospital 2006).
Avstand til den som snakker og dårlig akustikk kan forverre lytteforholdene for
personer med hørselstap. I spesialskolene begynte man allerede i 1950-60 årene å
bruke trådbundet mikrofonsystem. Mikrofonene ble benyttet av både lærer og
elever. Etter hvert kom mikrofoner som var trådløse, og som var mer praktiske.
Systemet ble kombinert med teleslynge og kunne benyttes der slyngen var montert.
(Gustafsson, Nordisk tidsskrift 2-05). For elever med hørselstap som gikk i
normalskolen ble dette vanlig utstyr etter hvert.
Blant de nordiske landene er det først og fremst Norge som bruker trådløse
elevmikrofoner i utstrakt grad. Dette har sammenheng med at hjelpemidler er en
lovfestet rettighet i Norge. Det eksisterer ingen økonomiske begrensninger så lenge
det kan dokumenteres at en person har behov for et hjelpemiddel som kan
kompensere for et funksjonstap, skade, sykdom eller lyte. Hva som defineres som
hjelpemiddel er imidlertid noe som kan endres over tid.
Trådløse elevmikrofoner gjør at elever med hørselstap bedre kan oppfatte hva
medelevene kommuniserer. Mikrofonene betjenes ofte med av/på knapp som
holdes inne når elevene snakker. En annen måte er takmikrofoner som eleven med
hørselstap eller lærer kan styre. Et slikt system krever svært god akustikk og
disiplin, fordi mikrofonen er rundoppfangende og tar inn all lyd/støy som eventuelt
er i rommet. Dersom det er mye uro eller bråk vil det være svært vanskelig å
oppfatte hva som blir sagt. Et annet system som er blitt utbredt, er høytaleranlegg.
Dette brukes i kombinasjon med fastmonterte slynger eller bærbare anlegg, eller
kun som ren høytalerforsterkning.
Det er fire systemer som er benyttet av informantene i denne undersøkelsen;
Access, Transett Pedagog, Audiolink, og Phonaks mikrolinksystemer. Hva som
velges av høreapparater kan ha betydning for valg av hjelpemidler. Til
12